Arkivkode: Styresak: 17 Sak nr.: 06/2281 Møte:

Transkript

1 UNIVERSITETETSSTYRET Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 17 Sak nr.: 06/2281 Møte: OPPSUMMERING STRATEGISKE FORSKNINGSSATSINGER UiBs satsinger er nedfelt i universitetets strategiske plan for perioden Hovedsatsingene er marin forskning og utviklingsforskning. Fakultetene fremmet forslag om nye satsinger, og følgende ble tatt inn i planen: Translasjonell medisinsk forskning Nanovitenskap Region og regionalisering På disse områdene forelå konkrete fagplaner, eller de var under utarbeidelse. Flere områder ble tatt inn i planen, under forutsetning av at det ble utarbeidet fagplaner med sikte på faglig avgrensing, tematisk konkretisering og plan for faste samarbeidsordninger. De nye områdene var: De store folkesykdommene Demokrati og rettsstat Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon er senere innarbeidet i demokrati og rettsstat under benevnelsen europastudier. Ved behandlingen av innstillingen om Demokrati og rettsstat i møte , sak 94/07, drøftet Universitetsstyret flere spørsmål med tilknytning til UiBs forskningsstrategiske satsingsområder. Universitetsledelsen la opp til en gjennomgang av satsingene i løpet av våren For å legge til rette for styrebehandling ble det satt i gang et arbeid ved Forskningsavdelingen for å oppsummere status. Vedlagte notat ble forelagt Forskningsutvalget i møte som en foreløpig oppsummering av de nye satsingene. Denne første del av dette arbeidet er en fremstilling av status og enkelte utviklingstrekk. Det er lagt særlig vekt på organisatoriske forhold mens det gjenstår en del arbeid i forhold til å dokumentere aktivitet og resultater. Forskningsutvalget drøftet organisering og styring av de nye satsingsområdene og understreket behovet for åpne prosesser både ved etablering og avslutning av satsinger. Det ble vektlagt at nye initiativ bør være tverrfaglige og at det stilles krav til nasjonalt og internasjonalt samarbeid. FU understreker at UiB sentralt bør stille

2 - 2 - såkornmidler til disposisjon, men det forutsettes at fagmiljøene aktivt arbeider med å etablere eksternt finansierte prosjekter. En rådgivende vitenskapelig komité bør rapportere årlig om resultater og gi innspill til videre utvikling av feltet. Forskningsutvalget anbefalte at denne typen satsinger normalt bør ha en levetid på 5 år. FU fremhever også at en forutsetning for en eventuell oppgradering til større satsinger er at feltet er befestet som store og tverrfaglige miljø og at naturgitte forhold ligger til rette for det. Forskingsutvalget gjorde følgende vedtak: 1. Hver av de nye satsingene gis en enhetlig organisering med programstyre og en Rådgivende vitenskapskomité (RVK) 2. Den rådgivende vitenskapskomité rapporterer årlig om faglig kvalitet og fremdrift 3. Evalueringer av de nye satsingen bør foreligge og inngå som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av en ny institusjonell forskningsstrategi for perioden Universitetsdirektørens merknader Universitetsdirektøren vurderer notatet og fakultetenes forskningsmeldinger som et godt utgangspunkt for å klargjøre fremdrift og status for de nye satsingsområdene. Det er viktig å styrke de organisatoriske rammene rundt hver av satsingene. Universitetsdirektøren vil spesifikt komme tilbake til en nærmere behandling av De store folkesykdommene. Det bør dessuten arbeides videre med å dokumentere aktivitet og resultater innenfor de ulike feltene med hensyn til publikasjoner, doktorgrader og eksternt finansierte prosjekter. Et slikt arbeid må ferdigstilles slik at en samlet evaluering og eventuell anbefaling i forhold til prioritering av satsinger kan forelegges styret i 2009 og inngå som en del av grunnlaget for å utarbeide en ny strategisk plan for universitetet. Det bør tilsvarende utarbeides en samlet oppsummering av status for universitetets hovedsatsingsområder. Forslag til vedtak Styret tar notatet om strategiske forskningssatsinger til etterretning og slutter seg til Forskningsutvalgets vedtak i saken av bjaa/tt Vedlegg Saksforelegg fra FU, sak 01/08

3 STRATEGISKE FORSKNINGSSATSINGER STATUS OG UTVIKLINGSTREKK NYE STRATEGISKE FORSKNINGSSATSINGER Nanovitenskap Translasjonell medisin og FUGE Region og regionalisering Store folkesykdommer Demokrati og rettsstat FORSKNINGSUTVALGETS MØTE 7. FEBRUAR 2008

4 2 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 NANOVITENSKAP FAGLIG GRUNNLAG OG MÅLSETTING FAGLIG PROFIL OG PRIORITERING ORGANISERING OG STYRING FORSKERUTDANNING FINANSIERING OPPSUMMERING. 5 3 FUGE BAKGRUNN PROSESS FOR ETABLERING AV PROGRAMMET OG ORGANISERING FUGE-ETIKK - FØLGE FORSKNING VED UIB I FUGE -II 7 4 TRANSLASJONELL MEDISIN (TM) BAKGRUNN OG ORGANISERING STATUS OG VEIEN VIDERE - OPPFØLGING OG UTFORDRINGER 9 5 REGION OG REGIONALISERING FAGLIG GRUNNLAG OG MÅLSETTING FAGLIG PROFIL OG PRIORITERING ORGANISERING STYRING - FINANSIERING SAMARBEID MED RANDSONE OPPSUMMERING DE STORE FOLKESYKDOMMENE FAGLIG GRUNNLAG OG MÅLSETTING FAGLIG PROFIL OG PRIORITERING OPPFØLGING ERNÆRING 12

5 3 6.5 OPPSUMMERING DEMOKRATI OG RETTSSTAT FAGLIG GRUNNLAG OG MÅLSETTING ORGANISERING OPPSUMMERING FORSKNINGSDIREKTØRENS MERKNADER. 14

6 4 1 INNLEDNING Ved behandlingen av innstillingen om Demokrati og rettsstat i møte 25. oktober 2007 (sak 94), drøftet Universitetsstyret flere spørsmål med tilknytning til UiBs forskningsstrategiske satsingsområder. Universitetsledelsen la opp til en gjennomgang av satsingene i løpet av våren For å legge til rette for styrebehandlingen er det satt i gang et arbeid ved Forskningsavdelingen for å oppsummere status. UiBs satsinger er nedfelt i universitetets strategiske plan for perioden Hovedsatsingene er marin forskning og utviklingsforskning. Fakultetene fremmet forslag om nye satsinger, og følgende ble tatt inn i planen: Translasjonell medisinsk forskning Nanovitenskap Region og regionalisering På disse områdene forelå konkrete fagplaner, eller de var under utarbeidelse. Flere områder tatt inn i planen, under forutsetning av at det ble utarbeidet fagplaner med sikte på faglig avgrensing, tematisk konkretisering og plan for faste samarbeidsordninger. De nye områdene var: De store folkesykdommene Demokrati og rettsstat Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon er senere innarbeidet i demokrati og rettsstat under benevnelsen europastudier. Denne første del av dette arbeidet er en fremstilling av status og enkelte utviklingstrekk ved de nye satsingene. Det er lagt særlig vekt på organisatoriske forhold. Dette legges frem for Forskningsutvalget til drøfting. Forskningsavdelingen vil analysere resultatene fra ekstern finansiering og doktorgradsproduksjon på satsingområdene. Resultatene vil bli lagt frem for utvalget, når de foreligger i løpet av våren NANOVITENSKAP 2.1 Faglig grunnlag og målsetting I 2004 nedsatte Rektor og Universitetsdirektøren et internt tverrfakultært utvalg som utarbeidet et forslag til strategisk plan for nanovitenskap. Rapporten Towards nanotechnology A Strategy for nanoscience at the University of Bergen ble utarbeidet og positivt evaluert av et internasjonalt panel. Rapporten ble sendt til høring hos de relevante fakulteter og institutter, som alle ga positive tilbakemeldinger. Planene har vært presentert for universitetsstyret i desember 2004 og i februar 2005 og nanovitenskap er blant de nye strategiske satsingene i universitetets Forskingsstrategi for Det ble påpekt at UiB

7 5 skal være konkurransedyktig i søknadene til Forskningsrådets om midler innenfor Nano, og være en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt innenfor feltet. 2.2 Faglig profil og prioritering NanoBergen ble lansert i 2006 med 4 programdeler: NANOBIO: Nanotechnology applications in biology and medicine NANOPROCESS: Nanotechnology for energy and process technology NANOBASIC: Fundamental experiments/metrology, measurement principles, theory & modelling NANOETHICS : Ethical and social implications of nanotechnology Se vedlegg 1 for eksempelprosjekter og prosjektlederne. 2.3 Organisering og styring Programmet blir ledet av en programleder, nestleder og en styringskomité (Nanoscience Advisory Committee, NAC). Programleder skal på universitetets vegne lede arbeidet med å videreutvikle nanovitenskap og teknologi som et tverrfaglig strategisk satsingsområde ved Universitetet i Bergen. Programleder skal fungere som sekretær for styringskomiteen, legge fram saker/prosjekter for evaluering av denne komitéen og rapportere utfall av NACs anbefalinger til universitetsledelsen sammen med egne anbefalinger for årlig handlingsplan og ressurstildeling. Styringskomitéen skal evaluere prosjekter innenfor NanoBergen og gi anbefalinger til langsiktig strategi for programmet. NanoBergen blir årlig evaluert fra styringskomiteen. Siste evaluering var i høst 2007, der de 4 hovedprosjekter ble evaluert, samtidig med undervisningsdelen og framtidige planer. 2.4 Forskerutdanning finansiering To forskere har fått startpakker i tilknytningen til denne satsingen. Den daglige lederen er rekruttert gjennom et samarbeid med Bergens forskningsstiftelse. Utdanningsprogrammet for nanovitenskap skal støtte opp under rekrutteringen til forskningsprogrammet. I første runden var det 60 søkere til 20 studieplasser. I alt 13 stipendiatstillinger er knyttet til satsningen; 6 ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, 6 ved Det medisinsk-odontologiske og 1 fra Det humanistiske fakultet. Satsingen er finansiert ved interne midler fra UiB sentralt og fra involverte institutter og fakulteter. Nanovitenskap støttes med 1,5 millioner kroner fra de sentrale avsetninger i Dette må ses i sammenheng med universitetets generelle MNT- satsing. Siden 2005 har 20 prosjekter knyttet til forskerne involvert i NanoBergen mottatt støtte fra NFR. Til EUs 7 FP som startet i 2007 ble det sendt inn to prosjekter til Nanoprogrammet som begge kom til steg 2, men fikk ikke bevilgning. 2.5 Oppsummering. Nanovitenskap er etablert ved to fakulteter og i flere fagmiljøer. Nanoscience Advisory Committee (NAC) foretar årlige evalueringer av virksomhet og kommer med anbefalinger

8 6 som følges opp. Evalueringen fra 2007 peker bl.a. på at de ulike prosjektene har gjort fagmiljøene sterkere i konkurransen om eksterne midler. Det anbefales å åpne opp for flere forskningsgrupper innen de fire programområdene. Faglig fremdrift har skapt grunnlag for ytterligere utvikling. Etter evalueringskomiteens oppfatning kan tiden nå være inne for en utvidelse av forskningsporteføljene i de fire programmene, bl.a. som en følge av at programmet har fått ny faglig leder. Programmet ledes av en internasjonalt rekruttert og anerkjent forsker. Det kan det være grunnlag for å styrke den faglige ledelse av satsingen ved at styringen deles mellom et lokalt programstyre med overveiende intern representasjon, og en Scientific Advisory Committee (NAC) med overveiende eksterne/internasjonale fageksperter. Sekretariatsansvaret for NAC har vært ved Forskningsavdelingen men bør overføres til et programstyret eller ett av de involverte fakultetene. Nanovitenskap støttes med 1,5 millioner kroner fra de sentrale avsetningene i FUGE 3.1 Bakgrunn prosess for etablering av programmet og organisering FUGE-programmet omtales i denne saken fordi programmet er sentralt for de tre satsingsområdene translasjonell medisin, nanovitenskap og de store folkesykdommene, foruten hovedsatsingsområdene marin forskning og utviklingsforskning. FUGE-programmet ble utviklet i samarbeid mellom universitetene og Norges forskningsråd. FUGE-programmet har en samlet ramme på 1,6 milliarder kr for perioden FUGE-programmet ledes av et nasjonalt FUGE-styre. Programmet har i tillegg fire regionale styringsgrupper som disponerer regionale støttemidler og gir råd til sine respektive universitetsstyrer om prioriteringer knyttet til universitetenes egenandeler til programmet. FUGE har to hovedinnsatsområder: teknologiplattformer og forskningsprosjekter. FUGE skal dekke marin forskning, grunnforskning og medisinsk forskning. I tillegg er det satt av midler til juridiske og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse av forskningsresultatene (FUGE-etikk og samfunn). Et viktig satsingsområde i FUGE-programmet er teknologioverføring i samarbeid akademi-næringsliv. Universitetet i Bergen sin satsing på FUGE ble vedtatt i en samlet strategisk avsetning til FUGE og sentre for fremragende forskning i UiBs deltakelse i FUGE Universitetet i Bergen hadde i FUGE I ( ) ansvaret for 3 teknologiplattformer, (Bioinformatikk, Proteomikk, Molecular imaging) og deltok gjennom konsortieavtaler i 2 andre (Norwegian Micro Array Consortium, og biobankplattformen - Biohealth Norway). Alle plattformene UIB deltar i, er videreført i FUGE II ( ). Forskningsrådet har i FUGE II prioritert en sterkere satsing på forskningsprosjekter i forhold til plattformer. Dette innebærer en økning i bevilgninger til prosjekter og en reduksjon i rammen for teknologiplattformer sammen med en overføring av driftskostnadene for plattformene til vertsinstitusjonene.

9 7 UIB har kommet meget godt ut av søknadsrunden til FUGE, og har så langt opprettholdt og til og fått en liten økning i sin andel av tildelte midler. Bevilgninger til UIB utgjør så langt ca. 98 mill kr eller ca. 22 %. Dette en økning av UiBs andel fra FUGE I. Samlet netto tildeling til Universitetet i Bergen utgjør fra FUGE-programmet utgjør så langt, kr. fordelt på støtte til 4 teknologiplattformer og 28 prosjekter. Den regionale støtten på samlet 11.8 millioner kr er så langt fordelt på 25 prosjekter. UiBs andel av FUGE utgjør så langt ca. 20 % av fordelte midler. Det er brukt betydelige ressurser på å implementere ny metodikk og bruk av avansert utstyr i forskningsprosjekter i basal biologi og biomedisin. I tillegg kommer allokerte ressurser fra UiBs eget budsjett (stip/post.doc og vitenskapelig utstyr, samordnet med prioriteringer til AVIT), som samlet er ca. 87 mill kr fram til Det er verd å peke på at de instituttene/forskningsgruppene som har ansvaret for teknologiplattformene kan vise til en meget god tilgang på eksterne prosjektmidler. Tilfanget av ekstern prosjektfinansiering gjør at behovet for økte budsjettrammer til Det medisinskodontologiske og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet for å ta over driftsansvaret for teknologiplattformene som forutsatt i drøftinger med Forskningsrådet, er mindre enn tidligere antatt. En gjennomgang av UiBs forpliktelser knyttet til videreføring av teknologiplattformene i FUGE-programmet krever en økning i rammen på 3,05 millioner kr/år fra og med Utstyrbehovet til teknologiplattformene foreslås delvis dekket inn ved prioriteringer til AVIT i 2008 og Ressurser til videreføring av UiBs deltakelse i FUGE for perioden er lagt inn i fakultetenes budsjettrammer fra og med FUGE-ETIKK - FØLGE FORSKNING VED UIB I FUGE -II For Universitetet i Bergen er FUGE- Etikk og samfunn et viktig forskningsfelt hvor vi hevder oss godt. UiB har forskningsaktivitet på fagområdet ved flere fakulteter og Rokkan-senteret. Flere grupper deltar i internasjonalt samarbeid. Første delprogram FUGE-følgeforskning ble utlyst i Universitetet i Bergen hevdet seg meget godt i første runde med å hente 10.3 mill kr fra en pott på 34 mill kr som ble tildelt til formålet i FUGE I. I tillegg kommer bevilgning på 2.4 mill kr fra FUGE-nano til relatert problematikk. Innsatsen er fulgt opp med støttemidler på kr til nettverksbygging fra bevilgningen til regional FUGE-støtte som disponeres av Planutvalg FUGE Region Vest. Rammen for bevilgning til temaet FUGE-Etikk og samfunn er foreløpig satt til 25 mill kr for perioden Det vises i Handlingsplan for FUGE også til FUGEs deltakelse i ERA-Sage og mulig synergi mellom dette ERA-nettverket og FUGE. Fagfeltet som dekkes av programmet FUGE-samfunn vil få økt betydning spesielt med bakgrunn i raske fremskritt i biomedisinsk forskning og nanoteknologi. Det er viktig at UiBs innsats nå synliggjøres i fakultetenes strategiprogrammer, og at det settes av ressurser for å følge opp den gode innsatsen som er gjort så langt for å bygge opp gode fagmiljøer.

10 8 Det sendt 7 skisser til prosjekter til FUGE-samfunn til fristen Forskningsutvalget drøftet fagområdet i møte , og åpnet for å anbefale støtte til forskergrupper som blir valgt ut til å sende fulle prosjektsøknader til FUGE II. 4 TRANSLASJONELL MEDISIN (TM) 4.1 Bakgrunn og organisering Universitetet i Bergen og Helse Bergen startet i 2004 drøftinger om et samarbeid for å styrke klinisk- basalmedisinsk forskning. Utgangspunktet for drøftingene var Forskningsrådets evaluering av basalmedisinsk og klinisk forskning i Norge som forelå i januar UIB og Helse Bergen ba Avdeling for basalmedisin (Unifob) lede planarbeidet for en satsing på translasjonell medisin i Bergensregionen spesielt pekt på behovet for å styrke samarbeidet mellom grunnforskningsmiljøene ved universitetene og de kliniske forskningsmiljøene. Et viktig grunnlag for UiBs satsing innen translasjonell medisin og tilgrensende fagområder, er knyttet til Program for funksjonell genomforskning (FUGE). Et planutvalg la frem sitt endelige forslag til organisering av samarbeidet for å styrke translasjonell medisin ved UIB og Helse Bergen i juni Basert på utvalgets innstilling etablerte UiB, Helse Bergen og Unifob AS, Translational Medical Research Consortium (TMRC). Konsortiet ledes av en styringsgruppe med to medlemmer oppnevnt av Universitetet i Bergen og to medlemmer oppnevnt av Helse Bergen. Styreleder i Bergen medisinske forskningsstiftelse møter som observatør. Translasjonell medisin har en rådgivende vitenskapelig komité med internasjonal representasjon (RVK). Avdeling for basalmedisin er sekretariatet for virksomheten. Forskningsprosjektene er organisert ved de involverte institutter. Styringsgruppen vedtar forslag om prosjektstøtte basert på evalueringen fra RVK og legger frem finansieringsforlag til partene i konsortiet. Innvilgete prosjektsøknader finansieres ved årlige rammebevilgninger fra Universitetet i Bergen og Helse Bergen, og ved søknad til Bergens medisinske forskningsstiftelse. I tillegg kommer støtte til infrastruktur ved egenandeler til FUGE-teknologiplattformer og etablering av fase 1 forsøksenhet for fase- 1/fase 2 studier ved Helse-Bergen. For perioden er det innvilget støtte til 8 prosjekter med en samlet ramme på 25.2 millioner kr. Prosjektene fordeler seg på temaene diabetes, psykiatri, kreft og hjerte-kar. RVK følger opp prosjektene med en årlig prosjektevalueringer og gjennomgang av fremdrift i forhold til prosjektplan. Ved siste evaluering bemerket den rådgivende komiteen det gjennom de siste tre årene var blitt betydelige bedre kvalitet både på prosjektsøknader og prosjektgjennomføring. Komiteen peker også på at organiseringen i Bergen er unik og at den kan står som modell for andre nordiske forskningsinstitusjoner. Deltakere i TMRC mottar betydelig støtte fra FUGE I og FUGE II som starter i Samlet mottar TM-clusteret ved UIB 30.6 mill kr fra FUGE II. Dette kommer i tillegg til tidligere bevilgning på 40.8 mill kr fra FUGE I. Translasjonell medisin støttes med 1,2 millioner kroner fra de sentrale UiB avsetninger i Programmet har en tjenlig organisering med et programstyre og en vitenskapelig rådgivende komité. Translasjonell medisin er videre organisert innenfor rammene av et veletablert samarbeid med Helse Bergen og Helse Vest. En summarisk oversikt er gitt i tabell I, prosjektitler er gitt i tabell II i vedlegg 2

11 9 4.2 Status og veien videre - Oppfølging og utfordringer Satsingen på translasjonell medisin bygger i vesentlig grad på oppgraderingen av infrastruktur for funksjonell genomforskning som gjennomføres i FUGE-programmet i et samarbeid mellom NFR og universitetene. Universitetet i Bergens satsing på FUGE-programmet for å styrke felles infrastruktur/molekylærbiologi som verktøy for biologisk forskning, gir derfor allerede vesentlige synergieffekter til nytte for de medisinske forskningsmiljøene. Det vil bli foretatt en samlet evaluering av programmet for translasjonell medisin i løpet av Ved Universitetet i Oslo etableres nå en node i en partnerskapsavtale i molekylærmedisin mellom skandinaviske forskningsmiljøer (Finland/Norge/Sverige) og EMBL etter mønster fra UiB/Sars-senterets partnerskapsavtale. Det er rimelig å anta at EMBL-avtalen vil styrke det medisinske forskningsnettverket i Osloregionen og føre til økt konkurranse både om nasjonale forskingsmidler og i konkurransen om EU- midler til norske medisinske forskningsmiljøer. Det vil derfor være viktig å etablere et samarbeid mellom de andre universitetene og EMBLnoden, og sette UiBs satsinger inn i en slik sammenheng med sikte på en nasjonal tematisk arbeidsdeling. UiB har nå fått et styremedlem i den nasjonale noden. UiBs videre strategiske planlegging for medisinsk forskning må ses i en slik nasjonal sammenheng. EU-kommisjonen har lagt frem utkast samarbeidsprogram i tema 1, Helse, innen FP7 (.7 rammeprogram). Her legges stor vekt på utvikling av felles teknologi, biobanker og teknologioverføring fra grunnforskning til klinikk. Universitetet i Bergen har med sin satsing på FUGE og translasjonell medisin lagt et godt grunnlag for å delta i et europisk samarbeid i FP7. 5 REGION OG REGIONALISERING 5.1 Faglig grunnlag og målsetting På grunnlag av UiBs forskningsstrategi for perioden , foreslo HF-fakultetet i 2004 Region og regionalisering som ny forskningssatsning. En tverrfakultær arbeidsgruppe ble nedsatt for å vurdere det faglige grunnlaget for en slik satsing og å utarbeide planer for et forskningsprogram ved UiB. Gjennom sitt utredningsarbeid kom gruppen til at Region og regionalisering ville utgjøre et dynamisk satsningsområde med stort potensial for flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og at satsingen ville ha et bredt nedslagsfelt ved en rekke forskningsmiljøer både ved UiB og samarbeidende institusjoner. Rapporten ble ferdigstilt i mai Faglig profil og prioritering De faglige prioriteringene som ble foreslått for Region og regionalisering ble utarbeidet på grunnlag av tidligere interne og eksterne fagevalueringer, lokale, nasjonale og internasjonale strategiske prioriteringer, samt over 100 innspill fra forskningsmiljøene. Det var en målsetning at satsningen både skulle gi større handlekraft i forhold til nasjonale programmer og grobunn for søknader om ekstern finansiering av høy faglig kvalitet. Man ønsket med satsningen å bidra til å nå målene i universitetets forskningsstrategi om å utvikle tverr- og flerfaglige forskningsprosjekter samt til en profilering av Universitetet i Bergen gjennom kombinasjonen av faglig tyngde, tverrfaglighet og samfunnsrelevans.

12 10 Satsningen på region og regionalisering er konsentrert rundt tre hovedområder: Landskap, Samfunn/politikk og Kulturarv/historie Man har i første omgang fokusert på etablering av et konkret samarbeid mellom de involverte fakultetene gjennom utarbeidelse av et eget masterprogram for satsningen. Programmet tilbyr en forskningsrettet og en arbeidslivsrettet mastergrad innenfor region og regionalisering og hadde oppstart høsten Programmet gir en tverrfaglig innføring i Region og regionalisering med påfølgende spesialisering / fordypning innen ett av de tre hovedområdene: Organisatorisk er programmet er lagt til det nye Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet. I 2007 ble det tilsatt faglig leder av satsningen. I tillegg ble tre stipendiater knyttet direkte til Region og regionalisering og en post-doc-stilling opprettet. Andre stipendiater og forskere ved de samarbeidende fakultetene vil også bidra faglig til satsningen. Forskerseminar med bidrag fra både seniorforskere og yngre forskere fra alle de samarbeidende fakulteter samt eksterne fagfolk, inngår i satsningens seminarrekke. En egen nettside for Region og regionalisering er etablert. 5.3 Organisering styring - finansiering Det humanistisk fakultet er vertsfakultet for satsningen. En styringsgruppe sammensatt av representanter for de ulike fagmiljøene samt to eksterne medlemmer er nedsatt. Satsingen er tildelt 3 stipendiater fra 2006, fordelt på involverte fagområder. En er tilsatt på Det humanistiske fakultet, en på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og en på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Satsingen er tildelt en post-doc fra I budsjettmøtet i desember 2007 vedtok fakultetsstyret ved HF å bevilge midler til en mellomstilling innenfor satsingsområdet, med særlig ansvar for masterprogrammet (koordinator). 5.4 Samarbeid med randsone Det er faglig kontakt med forskere på Rokkansenteret og Unifob Global, bl.a. ved deltakelse på forskerseminarer i regi av satsningen. Seminarrekken for satsningen, med deltakelse fra masterstudenter, stipendiater, forskere fra ulike miljøer og offentlig administrasjon bør kunne danne grobunn for gode tverrfaglige prosjekter. 5.5 Oppsummering. Region- og regionalisering er sammen med nanovitenskap og translasjonell medisin en av de tre satsingen som kom forut fort for UiBs strategiske plan. Foreløpig er finansieringen interne midler fra UiB sentralt og fra det Humanistiske fakultet, men omfatter samarbeid med Det samfunnsvitenskapelige og Det matematisk naturvitenskapelige fakultet. Tre stipendiatstillinger er knyttet direkte til satsningen. Disse ble besatt i løpet av Potensialet for å søke ekstern finansiering av prosjekter innenfor satsningen er til stede, både fra lokale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Det er søkt EU- midler til et større europeisk samarbeidsprosjekt som faller inn under region og regionaliserings faglige profil. Lokalt næringsliv har vist interesse bl.a. gjennom en bevilgning på kr fra

13 11 Sparebanken Vests fond Visjon Vest i november 2007, som ble øremerket støtte til masterprogrammet. I likhet med områdene nanovitenskap og translasjonell medisin bør det vurderes å gi region og regionalisering en organisering gjennom om et lokalt programstyre og en vitenskapelig rådgivende komité med eksterne og internasjonale fageksperter. 6 DE STORE FOLKESYKDOMMENE 6.1 Faglig grunnlag og målsetting De store folkesykdommene ble lansert som et mulig nytt faglig satsingsområdet på bakgrunn av forslag fra Det medisinsk-odontologiske, Det psykologiske og Det odontologiske fakultet (sak 05/2645), der det vises til ønske om å få en faglig avgrensing og tematisk konkretisering av satsingsområdet med forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom som grunnleggende elementer. I tillegg ble planutvalget bedt om å drøfte rammer for struktur, organisering og samarbeid for satsingen. Planutvalget som ble nedfelt bestod av representanter fra de tre fakultetene samt fra Helse Bergen. Rapporten ble ferdigstilt i januar Faglig profil og prioritering Planutvalget foreslo fire medisinske tematiske fagområder der det er særlig viktig å fremme tverrfaglig samarbeid omkring Store folkesykdommer og intensivere forskningsinnsatsen ved Universitetet i Bergen. Dette gjelder fagområdene: Kreftsykdommer Nevrovitenskap/psykiske lidelser Hjertesykdommer Infeksjonssykdommer 6.3 Oppfølging Utredningen om De store folkesykdommene er den eneste som ikke er behandlet av UIBs styre, og heller ikke fulgt opp spesifikt av de involverte fakultet Utredningen var tema for et bredt sammensatt møte med de tre fakultetene og helseforetaket i august På møtet redegjorde utvalgsleder for innstillingen, og det budsjettforslag som ble presentert av utvalget. Planutvalget pekte selv på at et særtrekk ved den medisinsk forskningen ved Universitetet i Bergen er dens translasjonelle karakter basert på et nært samarbeid mellom basal biomedisin og klinikk. I et oppfølgingsmøte mellom UiB og Helse Bergen i forbindelse med planutvalgets rapport, ble dette pekt på som et grunnlag for videre felles satsing og samarbeid mellom UiB og Helse Bergen. Utfordringen var å se utredningen i sammenheng med den etablerte satsingen i translasjonell medisin, som bla. hadde etablert prosjekter innen nevro, diabetes og kreftforskning. På prosjektnivå er det stor grad av overlapping mellom disse to områdene. Planutvalget for store folkesykdommer hadde lagt til grunn en ressurstilførsel med en kostnadsramme på NOK 56 millioner over 6 år. For Helse Bergen var det var det ikke

14 12 ressursgrunnlag for en ny og separat tematisk satsting, i tillegg til helseforetakets prioritering av translasjonell medisin. 6.4 Ernæring Samtidig med utredningen om De store folkesykdommer ble det fremmet forslag om et forskningsprogram innen ernæring, knyttet til satsing på oppbygging av ernæringsstudier. Universitetsstyret etablerte et eget programstyre med ansvar for forskning på området. På dette området var det et tett samarbeid mellom Det matematisk-naturvitenskapelig og Det medisinsk-odontologiske fakultet. Ernæringsprogrammet har relevans for De store folkesykdommer, og har finansiert prosjekter innen en årlig ramme på ca. 3-4 mill kr. med støtte fra sentrale strategiske midler og Samarbeidsorganet for UiB og Helse Vest. Helseforetaket, NOFIMA Bergen (tidligere Fiskeriforskning), Havforskningsinstituttet og NIFES har deltatt i finansieringen av programmet. 6.5 Oppsummering. Store folkesykdommer er ikke etablert som et tematisk satsingsområde ved UiB. Temaet er imidlertid ikke uaktuelt for UiB og det er fortsatt en utfordring å se folkesykdommer i sammenheng med den etablerte satsingen i translasjonell medisin og andre forskningsområder innen helsefagene. Det er derfor gode grunner for å få en ny vurdering av innstillingen om De store folkesykdommene, hvor en utvidet faglig ramme for satsingen kan vurderes. Det tenkes her på samfunnsmedisinske og samfunnsvitenskapelige fagområder, og sammenhengen med de øvrige satsingene innen ernæring og translasjonell medisin. Det foreslås at universitetsledelsen, i samråd med Unifob og helseforetaket, setter ned et utvalg som foretar en fornyet vurdering av utredningen av UiBs forskning innen store folkesykdommer, med sikte på å foreslå et samlende satsingsområde innen medisin og helse, som kan etableres i løpet av få år. 7 DEMOKRATI OG RETTSSTAT Rektor nedsatte et planutvalg som fikk i oppgave å vurdere grunnlaget for ny faglig satsing innenfor Demokrati og rettsstat og å vurdere hvilke tematisk beslektede områder innenfor europeisk integrasjon det ville være mest nærliggende å trekke inn i en slik satsing. Utvalget, som hadde dekanus Ernst Nordtveit som leder, leverte sin innstilling I innstillingen pekes det på at demokrati- og rettsstatsforskningen først og fremst er knyttet til Det juridiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultet, men at det også er relevant forskning ved Det psykologiske fakultet, Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Senter for vitenskapsteori (SVT), Senter for utviklingsstudier (SFU), Senter for miljø- og ressursstudier (SMR) og Institutt for samfunnsmedisin. (SFU og SMR har senere endret organisasjonsmessig status.) 7.1 Faglig grunnlag og målsetting Det er identifisert følgende syv fagklynger: Utvikling av demokratiske og rettslige institusjoner

15 13 Globalisering og europeisk integrasjon Rettsliggjøring Privatisering og marked Kultur og offentlighet Trusler mot demokrati og rettsstat Ulikhet og deltakelse Utvalget peker på at og det er grunnlag for videreutvikling av tverrvitenskapelige prosjekter med utgangspunkt i eksisterende miljøer og for etablering av internasjonale nettverk innenfor viktige fagområder. Det vil også være et bindeledd til andre strategiske satsingsområder som regionalisering og utviklingsforskning. Utvalget understreker at videre satsing må kunne skje innenfor den etablerte institutt- og fakultetsstrukturen, samtidig som det legges til rette for samordning av aktiviteten og tas nye initiativ på tvers av fakultets- og instituttgrenser. Rokkansenteret og andre deler av randsonen og eksterne institusjoner kan være aktuelle samarbeidspartnere. Det pekes også på at nye fellestiltak kan inkludere gjesteforskere fra utviklingsland, samtidig som et viktig delmål for organiseringen vil være å etablere møteplasser gjennom nettverksbygging, felles seminar/workshops, gjesteforskere/gjesteforelesere og en årlig fagkonferanse/fagdag. 7.2 Organisering I styrets behandling av innstillingen i oktober 2007 ble det pekt på at utfordringen fremover er å bygge videre på det eksisterende nettverket i form av fellestiltak og ved en organisering som drar nytte av de ressursene som allerede finnes i involverte fakultet og fagmiljø og samarbeid med forskningsmiljøer som Rokkansenteret og Chr. Michelsens Institutt. Det juridiske fakultet har en koordinerende rolle for organiseringen av satsingsområdet og det forutsettes at fakultetet tar ansvar for oppnevning av en tverrfakultetlig programkomité og en fagkoordinator, finansiert av de berørte fakultet i fellesskap. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har sagt seg villig til å påta seg en administrativ støttefunksjon for satsingen. Arbeidet med oppnevning av en programkomité har startet. Forskningsmeldingene fra de involverte fakultetet bekrefter at dette er en faglig prioritering som følges opp. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en øremerket stipendiatstilling knyttet til området, samt en post-doc stilling. Ytterligere 10 stipendiater arbeider med problemstillinger knyttet til demokrati og rettsstat. Det juridiske fakultet har en øremerket stipendiat på område i sitt budsjett og ble styrket med en postdoktorstilling som lyses ut i samarbeid mellom Det juridiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. 7.3 Oppsummering. Demokrati og rettstat er et etablert fagfelt ved flere fakultet. Utfordringene fremover knytter seg derfor i særlig grad til hvordan forskningene organiseres som et samarbeid mellom ulike miljøer og fakulteter, samt eksterne institusjoner. En tverrfaglig programkomité skal etableres og det er avsatt administrative ressurser til satsingen. Erfaringene fra andre satsinger, bla. innen nanovitenskap, og translasjonell medisin, tilsier imidlertid at det i tillegg bør etableres en internasjonal rådgivende faglig instans med et mandat som særlig knytter seg til kvalitetssikringen i UiBs faglige utvikling på feltet.

16 14 8 FORSKNINGSDIREKTØRENS MERKNADER. UiBs strategiplan legger vekt på at grunnlaget for faglig fremgang ved UiB er grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og videreutvikling av fagdisiplinene. Dette ligger til grunn for opprettelse av de nye satsingene som er omtalt i dette notatet. Strategiplanen påpeker imidlertid at UiB må ha gode og dynamiske prosesser for å sikre at nye satsingsområder kan etableres. Etter forskningsdirektørens oppfatning ligger det godt til et rette for en konstruktiv drøfting av disse spørsmålene, nå som UiB er kommet til andre halvdel av gjeldende strategiperiode. De nye faglige satsingene har utviklet seg forskjellig, i samsvar med sine ulike faglige utgangpunkt og ulike startpunkt for intern organisering og målrettet og koordinerte søknader om ekstern finansiering. I denne sammenheng blir organiseringen særlig viktig for de nye satsingene. Satsingene bør ha et programstyre og en vitenskapelig rådgivende komité (RVK). Rutiner må legges opp slik at UiBs styrende organer årlig er sikret en særskilt rapport om faglige/vitenskapelige resultater som er oppnådd. Ved opprettelse av nye institusjonelle satsingsområder er det dessuten viktig å sikre og opprettholde faglig legitimitet gjennom åpne prosesser, etablere faglig kvalitet på et internasjonalt nivå gjennom internasjonale rådgivingskomiteer (RVK), og arbeide for et rimelig ressursgrunnlag for de respektive forskningsområdene. UiB strategiske satsinger omfatter virksomhet som ikke spesifikt er nedfelt i strategiplanen, men som har et langsiktig perspektiv og er av stor strategisk betydning for UiB, slik som klimaforskning, middelalderforskning, energi og petroleum, nevrovitenskap, bioinformatikk, global helse og initiativet for et nasjonalt klimasenter til Bergen. Etter forskningsdirektørens oppfatning bør slike og lignende initiativ være sikret en klarere forankring i UiBs forskningsstrategi Nye faglige satsinger bør ha en viss levetid for å inngå i universitetets strategi, og det er naturlig å koble til strategisk plans virketid, minimum 5 år. Videreføring eller avslutting av satsingene vil dessuten være avhengig av de faglige prioriteringer som fremkommer i budsjettforslag og forskningsmeldinger fra institutter, fakulteter og fra samarbeidspartene i randsonen. Mot slutten av inneværende strategiperiode bør det foreligge fagevalueringer som angir status, og som kan gi innspill til videre utviklingsplaner og fremtidig organisering for de nye satsingene. Evalueringer bør foreligge og inngå som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av en ny institusjonell forskningsstrategi for perioden Forskningsdirektøren vil i denne sammenheng minne om at Forskningsutvalget tidligere har tatt til orde for at arbeidet med en strategiplan for UiB bør få oppstart i inneværende akademiske år. Planleggingen og eventuell oppstart av et nytt strategiarbeid må imidlertid koordineres med den viktige utredningen som gjøres av Handlingsplanutvalget for doktorgradsutdanning. Utvalget skal levere sin innstilling i mai Forskningsdirektøren vil komme tilbake med en sak til utvalget når det foreligger en mer detaljert beskrivelse av virksomheten på de enkelte satsingsområdene.

17 15 Forskningsdirektøren anbefaler utvalget å gjøre følgende vedtak: 1. Hver av de nye satsingene gis en enhetlig organisering med programstyre og en Rådgivende vitenskapskomité (RVK) 2. Den rådgivende vitenskapskomité rapporterer årlig om faglig kvalitet og fremdrift 3. Evalueringer av de nye satsingen bør foreligge og inngå som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av en ny institusjonell forskningsstrategi for perioden