Bacheloroppgave. ADM650 Jus og administrasjon. Romfolkets sivile,politiske og sosiale rettigheter i Norge. Ann Elen Orvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bacheloroppgave. ADM650 Jus og administrasjon. Romfolkets sivile,politiske og sosiale rettigheter i Norge. Ann Elen Orvik"

Transkript

1 Bacheloroppgave ADM650 Jus og administrasjon Romfolkets sivile,politiske og sosiale rettigheter i Norge Ann Elen Orvik Totalt antall sider inkludert forsiden: 46 Molde,

2 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands. ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt. ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt. har alle referansene oppgitt i litteraturlisten. ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven 4-7 og 4-8 og Forskrift om eksamen 14 og Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoenggivende studentoppgaver 5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det forligger mistanke om fusk etter høgskolens retningslinjer for behandling av saker om fusk 6. Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og referanser på biblioteket sine nettsider

3 Publiseringsavtale Studiepoeng: 15 Veileder: Beinta í Jákupsstovu Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven. 2). Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiM med forfatter(ne)s godkjennelse. Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert. Jeg/vi gir herved Høgskolen i Molde en vederlagsfri rett til å gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ja nei Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ja nei (Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja: Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ja nei Er oppgaven unntatt offentlighet? ja nei (inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. 13/Fvl. 13) Dato:

4 Antall ord: 8394 Forord Denne oppgaven har vært krevende å jobbe med. Å berøre en verden full av fordommer og sterke meninger, med en sårbar menneskegruppe i midten har vært utfordrende. For å få oppgaven best mulig måtte jeg prøve å være objektiv. Dette er en bachelor oppgave i juss og administrasjon, og en annen utfordring har vært å kombinere de politiske aspektene med de juridiske. Hovedtanken min var å kontakte en tolk som kunne hjelpe meg med å få kontakt med romfolket i Molde. Etter søkning i tolkeportalen.no viste dette seg å bli vanskelig, da nærmeste tolk befant seg i Sogn og Fjordane. Av den grunn legger jeg vekt på annenhåndskildene mine, som er intervju/kontakt med organisasjonen Folk er folk, med Malcolm Langford ved Norsk senter for menneskerettigheter og med overbetjent Steinar Hjellnes ved Molde og Romsdal Politidistrikt. Jeg vil først takke min veileder Beinta ì Jákupsstovu for hennes veiledning og engasjement. Hennes uvurderlige hjelp og gode råd har fått meg langt på vei. Jeg vil også takke Georg Inge Panzer for at han tok seg tid til å hjelpe meg. Det betyr mye at han viste engasjement for oppgaven. Jeg vil deretter takke familien min, for deres støtte, oppmuntring og forståelse. En god diskusjonspartner under denne tiden har vært Ida Furset. Hun fortjener en stor takk. Alle de ovennevnte har alltid vært positive og støttende ovenfor meg. Det setter jeg stor pris på. Jeg håper at oppgaven kan være en tankevekker for andre. The law, in its majestic equality, forbids the rich and the poor alike to sleep under bridges, to beg in the streets, and to steal bread."(le Lys Rouge) Anatole France

5 Innhold 1.0 Tema og problemstilling Romfolket som nasjonal minoritet Bostedsløse romfolk Teori og juridisk grunnlag Thomas Humphrey Marshalls teori om statsborgerskap og medborgerskap Utlendingers juridiske forpliktelser under opphold i Norge Utlendingers muligheter til opphold i Norge og til norsk statsborgerskap EØS avtalen Tre måneders perioden Opphold utover tre måneder Varig oppholdsrett Bortvisning og utvisning Statsborgerskap Norske statsborgere og romfolkets sivile rettigheter Norske statsborgere og romfolkets politiske rettigheter Valgkanal Organisasjonskanal Mediekanal Aksjonskanal Norske statsborgere og romfolkets sosiale rettigheter Hvordan blir romfolkets rettigheter i tiden som kommer? Litteratur Vedlegg... 38

6 1.0 Tema og problemstilling Situasjonen rundt romfolket har blitt heftig debattert de siste årene. Europarådet har i sin General Observation in the Parliamentary Assemblys Recommendation no.1203 (1993) on Gypsis in Europe punkt 9 uttrykt at romfolket trenger spesiell beskyttelse på grunnlag av den massive diskrimineringen de har vært og fortsatt er utsatt for (Europarådet). Romfolket er i dag mye diskutert, både nasjonalt og internasjonalt. Debattene går hett for seg og meninger kastes ut i media. Til høsten 2013 er det Stortingsvalg i Norge, og tiltak vedrørende romfolket er en av sakene partiene tar for seg. Den grunnleggende kunnskapen om romfolkets rettigheter mangler i mange av disse diskusjonene, og jeg vil rette søkelyset mot nettopp dette. Romfolket er Europas største og mest diskriminerte minoritet. Den største andelen kommer fra Romania (Antirasistisk Senter 2012:4). Romfolket kaller seg selv Romanès og har vlach romanès som morsmål, og rumensk som andrespråk. Jeg har valgt å bruke begrepet romfolk som en samlebetegnelse på Romanès fra Romania som er i Norge på korttidsopphold, og som livnærer seg på gaten iform av tigging, panting av flasker, gatemusikk og salg av tidsskrifter. Det som skiller romfolket fra andre reisende folk, er at romfolket har beholdt sitt språk på tvers av landegrensene (Engebrigtsen 2012). Min problemstilling er som følger: Hva er romfolkets sivile, politiske og sosiale rettigheter sammenlignet med de rettigheter som landets statsborgere har, jf. T.H. Marshalls analyse Citizenship and Social Class fra 1949? 1.1 Romfolket som nasjonal minoritet Romfolk som har lang tilknytting til Norge, har status som nasjonal minoritet fordi de har opprettholdt sin egen kultur, identitet og språk til tross for den turbulente historien de har. Europarådets medlemmer ble ikke enige om hva definisjonen nasjonal minoritet skal inneholde. Hovedregelen er at en må ha norsk statsborgerskap for å bli regnet som nasjonal minoritet. Allikevel kan man uten statsborgerskap bli regnet som nasjonal minoritet når en har fått oppholdstillatelse i landet, men ikke har blitt norsk statsborger enda. Et eksempel her kan være dersom en person gifter seg med en som tilhører en nasjonal minoritet. Da vil personen regnes som å tilhøre den nasjonale minoriteten, selv om han/hun ikke har norsk 1

7 statsborgerskap enda. Juridisk metode sier derfor at romfolket som er i Norge på korttidsopphold ikke er en del av den nasjonale minoriteten. Av den grunn gjelder ikke rammekonvensjonen om nasjonale minoriteter for dem (St.meld. nr.15 ( )). Minoritetsvernet bygger på prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering. I Stortingsmelding nr. 15 ( ) går det klart fram at Norge vil følge retningslinjene i Europarådets rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Punkt tar for seg rasisme og diskrimineringsforbud. Det fremkommer her at staten har et ansvar for å sette i gang tiltak som skal motvirke diskriminering. For eksempel har staten som ett tiltak opprettet Senter mot etnisk diskriminering (Kommunal- og regionaldepartementet 2000). Senter mot etnisk diskriminering ligger under Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet yter rettshjelp til alle som føler seg diskriminert, ikke bare til nasjonale minoriteter. Å yte rettshjelp vil si å gi veiledning, henvende mennesker videre til de rette instanser og hjelpe til med forhandlinger og partsrepresentasjon (Arbeidsdepartementet 2002). 1.2 Bostedsløse romfolk Jeg vil fokusere på romfolket som kommer til Norge på korttidsopphold for å livnære seg på gaten, det vil si gjennom flaskepanting, gatemusikk, tigging og salg av gatemagasin. De har ikke norsk statsborgerskap og er ikke en del av de nasjonale minoritetene i Norge. De jeg vil fokusere på er bostedsløse. Det finnes mange ulike måter å definere bostedsløs på. Jeg har valgt å bruke den definisjonen som Evelyn Dyb og Katja Johannessen bruker i sin NIBR rapport Om bostedsløse i Norge 2008 en kartlegging. En person regnes som bostedsløs dersom han eller hun ikke disponerer egen eid eller leid bolig. Definisjonen er videre avgrenset og konkretisert til fem ulike situasjoner: - Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og/eller lignende løsninger som gir en form for ly. - Personen er henvist til akutt eller midlertidig boalternativ, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits/ døgnovernattingssted, krisesenter, pensjonat eller campingvogn/-hytte på campingplass. - Personer under Kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder 2

8 regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. - Personer i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. - Personer som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger (Dyp og Johannessen 2009:32) 3

9 2.0 Teori og juridisk grunnlag Dette er en tverrfaglig oppgave. Jeg har brukt Thomas Humphrey Marshalls teori om Citizenship for å belyse ulike aspekter ved individers rettigheter i samfunnet. Problemstillingen belyses også gjennom konvensjoner og lover, hvor jeg har brukt juridisk metode. Jeg vil supplere med å se på politiske prosesser, det vil si ulike innflytelseskanaler i vårt politiske system. Jeg har valgt å ta med disse innflytelseskanalene fordi de er viktige politiske hjelpemidler, også fra et juridisk ståsted. 2.1 Thomas Humphrey Marshalls teori om statsborgerskap og medborgerskap Thomas Humphrey Marshall var en britisk sosiolog som ville beskrive hvordan tilhørighet og lojalitet i befolkningen kunne etableres ved bruk av offentlige virkemidler. Han satte fokus på hvordan samfunnsklasser i Storbritannia ble involvert i et nasjonalt fellesskap, såkalt samfunnsborgerskap/citizenship. Begrepet Citizenship omfatter begrepene statsborgerskap og medborgerskap. Klassebaserte ulikheter kan motvirkes og motarbeides gjennom ny statuslikhet ved å institusjonalisere rettighetene. Følelsen av tilhørighet og samhold la grunnlaget til utviklingen av samfunnsborgerlig rettigheter. Disse rettighetene kan igjen øke tilhørighet og fellesskapsfølelsen som viderefører til integrasjon. Man er da inne i en god sirkel, men for at denne sirkelen skal bestå må klasseforskjellene minskes. Borgerne må oppfattes og oppfatte seg selv som personer med tilgang på ressurser som blir allment verdsatt i samfunnet. Samholdsfølelsen forutsetter en likeverdig behandling av medborgere (Brochmann og Hagelund 2010:20). Løsningen her er at rettighetene institusjonaliseres. Marshall forklarte at økonomiske og klassemessige ulikheter var aksepterbart, så lenge man anerkjente den likskapen som medborgerskap brakte med seg (Jæger 2002:222). Medborgerskap er ifølge Marshalls forklaring en særlig form for status, som blir tildelt gyldige medlemmer i et definert fellesskap (Brochmann og Hagelund 2010:20). Thomas Humphrey Marshall forklarte at Citizenship kan deles inn i tre dimensjoner. det første er individets status som legal samfunnsborger, altså sivile rettigheter. 4

10 det andre er individets identitet i et politisk ståsted, altså politiske rettigheter det siste er medlemskap i velferdsstaten, altså sosiale rettigheter (Brochmann, Borchgrevink og Rogstad 2002: 57). Disse dimensjonene var i begynnelsen blandet sammen. Marshall forklarte at disse dimensjonene måtte deles inn i forskjellige institusjoner og at staten måtte bruke sin makt til å hjelpe borgerne. Sivile rettigheter er ivaretatt av rettsvesenet. Politiske rettigheter er ivaretatt av Stortinget, styringsverkene og demokratiet. De sosiale rettighetene er ivaretatt av de mange velferdsordningene (Brochmann m.fl 2002:60 og Jæger 2000:223). Marshalls teori og modell ble utviklet for engelskmenn i en annen tidsperiode. Dagens samfunn blir påvirket av den økende globaliseringen og innvandringen. Det er diskusjoner om hvordan Marshalls teori skal bli sett på og hvordan den skal bli tolket i dag. Kvinnesynet og synet på etniske minoriteter er også annerledes i dag enn det var i Marshalls tid (Brochmann m.fl 2002:57). 2.2 Utlendingers juridiske forpliktelser under opphold i Norge Alle som oppholder seg i Norge må forholde seg til norsk rett, det vil si at man må rette seg etter det norske regelverket. Hvis noen av utenlandsk opprinnelse gjør noe ulovlig her i landet skal de altså dømmes etter norsk rett. Dette medfører også at de har rettigheter, plikter og beskyttelse etter norsk rett jf. utlendingsloven 4. Norge er blant annet medlem i FN og EØS. Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) med protokoller er gjort om til norsk lov, og befinner seg under lov av 21. Mai 1999 nr. 30 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). EMK er juridisk forpliktende og Norge kan bli dømt av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen om vi bryter noen av bestemmelsene. Gjennom medlemskapet til FN er vi forpliktet til flere konvensjoner, blant annet konvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1976, samt konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra Disse to konvensjonene er folkerettslige dokument. Det vil si at de er ikke gjort om til norsk lov. Om Norge bryter bestemmelser i disse, kan landet bli kritisert, men ikke bli dømt. Konvensjonene er altså ikke juridisk bindende. Det er norsk rett som gjelder, og oppstår det en konflikt mellom norsk regelverk og folkerett, må folkeretten vike jf. det dualistiske prinsipp. Det dualistiske 5

11 prinsipp har blitt modifisert på to måter. Det første er at folkeretten kan gjøres til norsk rett (slik som det har blitt gjort med EMK). Det andre er at den norske retten er i samsvar med folkeretten. Det vil si at man skal unngå tolkning som fører til uenighet mellom norsk rett og folkerett, dette kalles presumsjonsprinsippet (Ruud og Ulfstein 2011: 56). 6

12 3.0 Utlendingers muligheter til opphold i Norge og til norsk statsborgerskap Romania er medlem i EU og EØS, og av den grunn har romfolket flere og bedre rettigheter enn de som kommer utenfra EU/EØS (European Union udat). Før jeg presenterer de ulike rettighetene, vil jeg ta for meg EØS avtalen og utlendingslovens regelverk om oppholdstillatelse, oppholdsgrunnlag og søkning av statsborgerskap. En må ha oppholdt seg en viss tid i landet for å få tilgang til noen politiske rettigheter, og til dette er det visse vilkår. 3.1 EØS avtalen EØS avtalen er en avtale som er inngått mellom EFTA landene og EU. EØS avtalen vil styrke de økonomiske koblingene mellom landene samt styrke handelen. De fire friheter er sentralt i regelverket. De fire friheter betyr fri flyt av personer, kapital, tjenester og varer over landegrensene. EØS samarbeidet tar også for seg områder som blant annet utdanning, miljø og forskning. Denne avtalen gjør det lettere for borgere å oppholde seg i de ulike medlemslandene (Den Europæiske Union 2007). 3.2 Tre måneders perioden Bevegelsesfriheten utgjør en av de grunnleggende friheter i det indre markedet. Borgere av EØS og EU kan bevege seg fritt mellom medlemslandene og oppholde seg i et land i tre måneder uten en spesiell grunn, men de må ha pass eller ID- kort jf. utlendingsloven 111 første ledd. Dette har dog noen vilkår. De må ikke bli en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. De kan altså ikke komme til Norge for å leve av økonomisk stønad eller for å motta velferdstjenester, gjennom NAV og andre velferdsordninger (Hatland, Kuhnle og Romøren 2011: ). En EØS borger som har tre måneders oppholdstillatelse, kan også bli bortvist om det er nødvendig med tanke på folkehelsen. Dette er et sikkerhetstiltak myndighetene kan sette i 7

13 gang med tanke på egne borgere jf. utlendingsloven 123. Herunder tenker man på epidemier. 3.3 Opphold utover tre måneder Hvis en EØS borger vil arbeide i Norge utover 3 måneder, så må han/hun melde seg som arbeidssøkende hos politiet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere innen tre måneder fra innreisen til Norge jf. utlendingsforskriften Som arbeidssøker kan man få oppholdstillatelse for seks måneder. En EØS borger som vil være i landet mer enn 3 måneder må bruke registreringsordningen for EØS borgere i henhold til utlendingsloven 117. Denne registreringsordningen er organisert av Politiet. For å kunne oppholde seg i Norge utover 3 måneders perioden må man oppfylle ett av seks oppholdsgrunnlag jf. utlendingsloven 112 første ledd. Oppholdsgrunnlagene er følgende: 1. selvstendig næringsdrivende 2. arbeidstakere 3. tjenesteyter 4. student 5. personen har tilstrekkelig midler til å forsørge seg selv 6. Er EØS borger selv og er familiemedlem med en person som oppfyller et av de andre grunnlagene Jf. Utlendingsloven 112 første ledd. Man må bevise at man er innenfor en av de seks ovennevnte kategoriene. Alle kategoriene krever at man fremviser ID kort eller pass. Er man selvstendig næringsdrivende må man fremvise et dokument som beviser at en utfører selvstendig næringsvirksomhet jf. utlendingsloven 117 litera a. Er man arbeidstaker må man fremvise et dokument med en bekreftelse fra arbeidsgiver at en er ansatt. Et slikt dokument kan være en arbeidskontrakt som er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. utlendingsloven 117 litera a. 8

14 Tjenesteyter må kunne vise frem en bekreftelse på avtale om tjenesteytelelse jf. utlendingsloven 117 liter a. Gyldig arbeidskontrakt med arbeidsgiver i utlandet samt dokumentasjon på oppdraget og varigheten fra oppdragsgiveren i Norge eller en arbeidsgiver i et annet EØS land er et slikt bevis. Hvis man er student, må man vise frem en bekreftelse på opptak til studium ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Dokumentasjon på sykeforsikring og en egenerklæring på at man kan forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer må også legges frem jf. utlendingsloven 117 litera c og 112. Hvis man har tilstrekkelig midler så må man fremvise dokumentasjon på at man kan forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer. En må også ha dokumentasjon på at man har privat sykeforsikring eller europeisk helsetrygdekort jf. utlendingsloven 117 litera b. Familiemedlemmer må fremvise dokumentasjon på at de er i familie og oppholdsgrunnlaget til den EØS borgeren de er i familie med. Med familiemedlem menes: ektefelle samboer (som er over 18 år og har vært samboer i minimum to år) samboer som har eller venter barn barn og barnebarn under 21 år så lenge EØS borgeren i Norge kan forsørge de foreldre og besteforeldre under samme vilkår som nevnt ovenfor fosterbarn under 18 år helsøsken under 18 år (kan ikke ha omsorgspersoner i hjemlandet) forlovede som skal gifte seg i Norge får innvilget seks måneders periode pleietrengende så lenge de har dokumentasjon på alvorlige helseproblemer og kan kun få omsorg fra EØS borgeren som bor i Norge fordi han/hun har ingen hjemme. Personen må ha sykeforsikring. 9

15 Det er viktig å påpeke at familiemedlemmer ikke skal bli en urimelig byrde for økonomisk stønad. De skal enten forsørge seg selv eller så må EØS-borgeren i Norge forsørge de (Utlendingsdirektoratet 2012 a). Definisjonen av selvstendig næringsdrivende er uklar og vid. Er det nok å selge tidsskrift på gaten? Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har vedtatt en svært vid definisjon på akkurat dette. Medlemstatene har kommet med forslag om å begrense definisjonen på arbeidstaker til å gjelde de med arbeidskontrakt. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen står fast ved at det skal gjelde alle som er engasjert i økonomisk virksomhet, selv om dette kan være moralsk avvikende. For eksempel er prostitusjon «Godkjent» under definisjonen arbeidstaker, men begrenses i Norge på grunn av forbudet mot kjøp av prostitusjon (Langford udat). Vil romfolket være selvstendig næringsdrivende hvis de selger tidsskrifter, samler flasker, tigger eller er gatemusikanter? Det er jo en økonomisk aktivitet. Som nevnt tidligere må man dokumentere at man er selvstendig næringsdrivende. Hvilken dokumentasjon er bra nok? Ifølge Utlendingsdirektoratets rundskriv kan det ikke settes en nedre grense for hva som er tilstrekkelig å tjene, men hvis arbeidstakeren skal jobbe mindre enn ti timer i uken må utlendingsmyndighetene foreta en helhetsvurdering. I den vurderingen skal det legges vekt på antall timer pr uke, lønn, om personen har betalt ferie, lønn ved sykdom, og eventuell tariffavtaler jf. punkt i Utlendingsdirektoratets rundskriv Når man har bevist at man oppfyller en av de seks oppholdsgrunnlagene vil man få et registreringsbevis. Dette beviser at man har lagt frem dokumentasjon på at man oppfyller en av de seks oppholdsgrunnlagene som er nevnt ovenfor, og som gir de rett til å være her utover 3 måneders perioden jf. utlendingsforskriften EØS borgere som kommer til Norge må ha tilstrekkelig ressurser slik at de ikke blir en økonomisk byrde for de nasjonale velferdsordningene. Ifølge Official journal of the European union fra Europaparlamentet og Europarådet art 8 (4) kan ikke medlemsstatene sette et fast beløp som de mener er tilstrekkelige ressurser. Medlemstatene må ta hensyn til den enkeltes personlige forhold. Hvis de allikevel setter en grense skal ikke den være høyere enn nivået for sosialhjelp (European Parliament and the Council of the European Union 2004:96). 10

16 3.4 Varig oppholdsrett En EØS borger som har hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år, har rett på varig oppholdsrett. En må da levere inn en søknad på hjemmesiden til utlendingsdirektoratet jf. utlendingsloven 115. Ved en slik søknad må det legges ved dokumentasjon på at de har gyldig oppholdsgrunnlag og har hatt det de siste fem årene jf. punkt 2 i rundskriv om varig oppholdsrett (Utlendingsdirektoratet 2011). Når man søker må man ha: gyldig ID-kort/pass forhåndsregistrering (kvittering på søknaden) dokumentasjon på oppholdsgrunnlag (arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, har tilstrekkelig midler, student, familiemedlem) dokumentasjon på oppholdstillatelse de siste fem årene, og at oppholdsgrunnlaget har vært oppfylt i alle disse årene Hvis et familiemedlem også vil søke om varig oppholdsrett, må vedkommende i tillegg til ovennevnte ha dokumentasjon på at man er familie, og dokumentasjon på referansepersonens oppholdstillatelse. Et familiemedlem som ikke er EØS borger, må i tillegg ha oppholdskort og dokumentasjon på at de har bodd sammen i fem år. En må altså vise at en har benyttet seg av oppholdsretten i Norge. Det vil si at man oppfyller en av de seks kategoriene og har oppfylt dette i fem år. Det er noen unntak fra fem års sammenhengende regelen som beregnes som gyldige fraværsgrunner. Dette er opphold som skyldes: graviditet fødsel forskningsopphold sykdom studier og opplæring som ikke overstiger tolv måneder Sivil eller militærtjeneste opphold i utlandet i mindre enn seks måneder sammenhengende 11

17 Disse unntaksreglene må dokumenteres, jf. Punkt 2.2 i rundskriv om varig oppholdsrett (Utlendingsdirektoratet 2011). Blir søknaden innvilget, får man et varig oppholdsbevis som bekrefter at EØS borgeren har rett til å oppholde seg og arbeide i Norge. Det er politiet som har myndighet til å innvilge søknaden, men hvis de er i tvil sendes søknaden til Utlendingsdirektoratet. Oppholdsbeviset gir EØS borgeren bedre rettigheter enn et registreringsbevis: en kan oppholde seg i lengre tid utenfor Norge, uten å miste oppholdsretten en får et sterkere vern mot bortvisning og utvisning familiemedlemmer kan beholde sin oppholdsrett etter en skilsmisse eller død (Utlendingsdirektoratet 2010:3). 3.5 Bortvisning og utvisning Når romfolket kommer til Norge som EØS borgere er de pliktig til å forlate landet om de bryter vilkårene til opphold, eller oppholder seg i Norge utover de tidsperiodene de har fått tillatelse til. Hvis de nekter å forlate landet skal politiet åpne en sak om bortvisning. Bortvisning kan skje når romfolket ikke viser gyldig pass og når de oppholder seg her på ulovlig grunnlag jf. utlendingsloven 121. En EØS borger kan også bli utvist fra Norge hvis det foreligger: «personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorligtrussel mot grunnleggende samfunnshensyn» jf. utlendingsloven 122 første ledd. Han/hun kan ikke bli bortvist på dette grunnlaget om kravet om varig oppholdsrett er oppfylt, da må det foreligge tungtveiende hensyn til sikkerheten jf. utlendingsloven 122 andre ledd litera a. Alle EØS borgere skal ha et ID kort av hjemstaten. 3.6 Statsborgerskap For å søke om statsborgerskap må man ha gyldig oppholdstillatelse, men borgere av Romania trenger ikke lenger oppholdstillatelse siden de er medlem av EØS. De skal nå bruke registreringsordningen for EØS borgere. For å kunne søke om statsborgerskap må de altså ha lovlig opphold etter registreringsordningen for EØS borgere (Utlendingsdirektoratet 2013). 12

18 I FNs verdenserklæringen om menneskerettighetene artikkel 15 opplyses det at «Enhver har rett til et statsborgerskap» (FN- sambandet 1948). Statsborgerskap omhandler den juridiske tilknytningen som er mellom borger og staten. Vi kan se på det som et medlemskap i staten, som inneholder rettigheter og plikter samt beskyttelse. Pliktsiden består i at man er pliktig til å følge de regler som Norge har ratifisert og vedtatt. Rettighetssiden består i at man har rett på de rettigheter og beskyttelse Norge gir etter loven. Ved statsborgerskap får man rettigheter som stemmerett, mulighet til å stille selv som kandidat til valg, rett til trygd og sosialytelser og tilgang til stillinger som er forbeholdt statsborgere, et eksempel her er høyere stillinger innen forsvaret. Passet er en bekreftelse på statsborgerskapet (Brochman m.fl 2002:69). I Norge kan man få statsborgerskap ved fødsel eller ved å søke om det. Hvis en EØS borger vil søke om statsborgerskap må visse vilkår være oppfylt, i tillegg til gyldig oppholdsgrunnlag: søkeren må være over tolv år ha gyldig pass eller ID kort være bosatt i Norge og har tenkt å bo her har oppholdt seg i Norge de tre siste årene gjennomført 300 timer norskopplæring gjennom kommunen, eller ha dokumentasjon på at man har tilstrekkelige norskkunnskaper kan ikke være straffedømt eller dømt til tvungen psykisk helsevern eller omsorgsvern. Skal være løst fra tidligere statsborgerskap. Under dette vilkåret finnes det noen unntak: - hvis det å løse seg fra tidligere statsborgerskap er praktisk umulig for eksempel på grunn av borgerkrig - myndighetene har avslått søknaden - det er farlig å ta kontakt med myndighetene i hjemlandet - det tar mer enn ett år å bli løst fra det tidligere statsborgerskapet - myndigheten setter urimelig vilkår for at du skal få løse statsborgerskapet. Hvis man ikke får løst sitt tidligere statsborgerskap på grunnlag av de overnevnte unntakene, så får man dobbelt statsborgerskap (Utlendingsdirektoratet 2012 b). 13

19 Hvis et barn med utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om permanent oppholdstillatelse for barnet. De må søke om dette innen barnets første leveår. Et vilkår for å søke er at foreldrene har permanent oppholdstillatelse/norsk statsborgerskap eller at de har søkt og oppfyller vilkårene (skatteetaten). 14

20 4.0 Norske statsborgere og romfolkets sivile rettigheter I det 18. århundret ble sivile rettigheter satt i fokus i mange vestlige land. Eksempler på sivile rettigheter kan være tanke, tros- og bevegelsesfrihet, likhet for loven, rett til å inngå juridiske avtaler, privat eiendomsrett, rett til å utøve sivil ulydighet om staten tar for mye makt, retten til liv, frihet fra tortur, rett til privatliv, ytringsfrihet og diskrimineringsforbud. Det er viktig å ha rettsikkerhet og et samfunn der alle er like for loven (Jæger 2000:223 og Marshall 1949/1977:79). Vi kan altså si at sivile rettigheter gjelder rettigheter som er nødvendige for den individuelle friheten (Brochmann m.fl 2002:60). Norge er forpliktet til å fremme respekt og overholdelse av menneskerettighetene jf. forord i Konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Alle mennesker har samme menneskeverd og menneskerettigheter jf. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art 1 (FNsambandet 1948). I rettsstaten Norge er det mange rettsprinsipper som må holdes for å beskytte en utsatt og sårbar gruppe i samfunnet. Jeg har tatt for meg et utdrag av sivile rettigheter og vil i følgende tabell vise forskjeller mellom norske statsborgere og romfolket. De juridiske grunnlagene jeg har brukt under punktet sivile rettigheter er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (FN-sambandet 1966 a), FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (FN-sambandet 1966 b), Den Europeiske menneskerettighets konvensjon, heretter EMK (EMK 1958), tilleggsprotokoll nr. 4 til EMK (EMK tilleggsprotokoll nr ) og lov av 17. mai 1814 om Kongerigets Norges Grundlov, given i Rigsforsamligen paa Eidsvold den 18de mai 1814 (grunnlov 1814). Tabell 1: Hvilke sivile rettigheter har romfolket, sammenlignet med norske statsborgere, under deres opphold i Norge. Hvilken rett? Har Norske statsborgere rett til dette? Har Romfolket rett til dette? På hvilket grunnlag? Tankefrihet Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 18 (1) og EMK art 9 (1). Samvittighetsfrihet Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 18 (1) og EMK art 9 (1). Religionsfrihet Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske 15

21 rettigheter art 18 (1) og EMK art 9 (1). Bevegelsesfrihet Ja Tja. De har rett på FNs verdenserklæring om dette, men det blir menneskerettigheter art 13 (1) og art 2 i ikke oppfylt. tilleggsprotokoll nr. 4 til EMK. Romfolket blir jaget fra sted til sted. Likhet for loven Ja Ja Konvensjon om-sivile og politiskerettigheter art 26 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art 7. Lik beskyttelse av loven Ja Ja Konvensjon om-sivile og politiskerettigheter art 26 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art 7 og 12. Meningsfrihet uten inngrep Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 19 (1) Ytringsfrihet Ja Tja. Staten skal tilrettelegge for ytringsfriheten. Dette blir i liten grad gjort i dag. Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 19 (2), grunnloven 100 og art 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, EMK. art 10 og grunnloven 100. Rett til liv Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 6 (1), FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art 3 og EMK art 2. Rett til å ikke bli utsatt for tortur Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 7. privatliv Ja Tja. Privatlivet blir FNs verdenserklæring om lite akseptert i dagens situasjon. menneskerettigheter art 12, EMK art 8 og Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 17. Ikke bli diskriminert Ja Tja. De har rett på EMK art 14 og grunnloven 110 litera c. dette og staten skal legge tilrette for dette. Dette blir i liten grad gjort i dag. Frihet og personlig sikkerhet Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 9 og 10, EMK art 5 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art 9. Likhet for domstolene Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske 16

22 rettigheter art 14. Rettferdig rettergang Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 6 og 7. Når det gjelder de sivile rettighetene kan vi se at norske statsborgere og romfolket har like rettigheter i de eksemplene som jeg har sett på i tabell 1. Menneskerettighetene gjelder for alle og enhver. De har altså juridisk rett på sine sivile rettigheter, men blir de oppfylt? Antirasistisk Senter har i sin rapport om tilreisende rom i Oslo opplyst om den manglende respekten for privatliv (Antirasistisk Senter 2012). Som vi ser i tabellen har romfolket rett på privatliv etter FNs verdenserklæring art 12 og EMK art 8. Medier filmer og tar bilder av romfolket uten å be om tillatelse, mens politi og Rusken (som er en dugnadsaksjon i Oslo) leter gjennom sakene deres uten at det blir tatt hensyn til menneskene som står midt oppi dette. Dette er å bryte retten til privatliv (Antirasistisk Senter 2012:29). Tabell 1 viser at romfolket har rett til ytringsfrihet. Det står spesifikk i grunnloven 100 at staten skal tilrettelegge for ytringsfrihet. Medlemsorganisasjonen Folk er folk ble etablert i De jobber mot urettferdig behandling av romfolket. De vil spre informasjon om hvordan situasjonen egentlig er, fra romfolkets synspunkt. De ønsker å endre holdningene til romfolket gjennom å videreformidle informasjon gjennom nettstedet oslo.folkerfolk.no og bladet Folk er folk som romfolket selger på gaten. Denne organisasjonen får pr dags dato ( ) ingen støtte fra staten. Etter mitt skjønn legger ikke staten til rette for at ytringsfriheten til romfolket skal bli ivaretatt (intervju med Folk er folk ). En del ressurser brukes til å jage romfolket fra sted til sted. Rapporten viser at romfolket sjeldent får sove en hel natt sammenhengende. De blir vekket av politiet på uverdige måter og ofte blir deres eiendeler kastet, uten at de får mulighet til å ta de med seg. Romfolket har rett på bevegelsesfrihet, men dette blir ikke gjennomført i praksis. Det må nevnes at det ikke er slik alle steder, og at det ikke gjelder alle som er politi eller medlem i Rusken. Det er også blitt avdekket situasjoner med politiet som har vært positive. Et eksempel er under terrorangrepet i Oslo 22. Juli 2011, da en romkvinne ble behandlet og kjørt til sykehus uten noen form for diskriminering (Antirasistisk Senter 2012:17). Antirasistisk Senter har også avdekket forhold som bryter Diskrimineringsforbudet, herunder et forhold der en rom med navnet Tudor som samlet flasker på Oslo S, ble 17

23 behandlet uverdig av vektere og pålagt et forbud mot å komme til området på 30 dager. Om han dukket opp innen 30 dager ville han bli arrestert og sendt tilbake til Romania. Antirasistisk Senter kom på banen og tok kontakt med vekterne på Oslo S. De fikk opplyst at det ikke finnes noe forbud mot å samle flasker på Oslo S og at et 30 dagers bortvisningsforbud på det grunnlaget ikke var gyldig. Da Tudor var på Oslo S alene noen dager senere for å pante flasker, møtte han på de samme vekterne og fikk igjen en uverdig behandling. Han kontaktet derfor igjen Antirasistisk Senter for å be om hjelp. De prøvde iherdig å få tak i advokatbistand, men alle gratistilbudene var tilrettelagt rusmisbrukere, ikke for romfolket. De kontaktet igjen Likestillings- og diskrimineringsombudet, men der fikk de beskjed om å kontakte pressen. Pressen er i dag ikke den innflytelseskanalen romfolket stoler mest på. Skal ikke alle være like for loven og igjen ha lik beskyttelse? Er det lik beskyttelse av loven når gratistilbudene bare er tilrettelagt for rusmisbrukere? (Antirasistisk Senter 2012:15). Et annet tilfelle er når organisasjonen Folk er folk kjøpte telt til romfolket som de slo opp i utmarka. Teltene Folk er folk kjøpte ble satt opp på steder som var lovlig i henhold til allemannsretten, som gir rett til å ha telt oppe i noen dager. Teltene fikk likevel ikke stå. Rusken og politiet tok ned teltene og jaget vekk romfolket, uten å gi organisasjonen beskjed, på tross av at de hadde skrevet telefonnummeret og organisasjonens logo på teltet. Noen uker senere fikk de teltene tilbake av politiet, men med en beskjed om at «fortsatt oppsetting av telt til boligformål for romfolk ikke er tillatt etter friluftsloven» (Antirasistisk Senter 2012:19). Slik tolket politiet bestemmelsen i friluftslivloven, og med dette utsagnet ekskluderte de romfolket fra allemannsretten. Jurist Marianne Reusch som har en doktorgrad i allemannsretten, hevdet at dette ikke var riktig. Politiet stod på sitt. I beskjeden fra politiet skrev de spesifikk romfolk, ikke rusmisbrukere eller andre grupper. Hvor er likhet for loven i dette tilfellet? Denne rapporten har avdekket forhold i Oslo. Jeg har valgt å bruke den i min oppgave fordi jeg tror at det er mange likhetstrekk i hvordan romfolket blir behandlet også andre steder i Norge (Antirasistisk Senter 2012:19). I dag er det mange fordommer som skaper grobunn i rasisme, diskriminering og trakassering. Tekster uten sikre kilder blir hyppig delt på sosiale medier. Dette skaper holdninger uten nok bakgrunnskunnskap. Dette igjen skaper fordommer som er vanskelig 18

24 å bli kvitt. Mennesker som vi anser har litt makt, går ut med utsagn som ikke hører hjemme i det demokratiske Norge. Rusken general Jan Hauger uttalte til media «de stjeler, nasker, driver med lommetyveri og tigger. Dette er multikriminelle.» Likestillings- og diskrimineringsombudet påpekte at slike utsagn kan skape trakassering, diskriminering og krenkelser og viste til det ansvaret representanter for det offentlige har (Antirasistisk Senter 2012:18). Etter grunnlovens 110 litera c skal staten tilrettelegge for at menneskerettighetene blir respektert. Etter mitt skjønn virker det ikke som staten tilrettelegger så mye som den burde. Inntrykket Politioverbetjent Steinar Hjellnes ved Molde Politidistrikt har av romfolket i Molde er at de er organisert av bakmenn (intervju med Politioverbetjent Steinar Hjellnes ved Nordmøre og Romsdal Politidistrikt ). Både de som tigger, gatemusikanter og de som selger tidsskrift for organisasjonen Folk er folk. Dette utsagnet fra en representant fra det offentlige Norge baseres ikke på påvist organisert virksomhet i Møre og Romsdal Politidistrikt, jf. Skriv om forslag til endring i politivedtektene for Molde kommune- tiltak i forbindelse med tigging ved Per Karstein Røv (Politistasjonssjef) til Molde kommune (se vedlegg 1). Mange i Molde frykter at det vil komme en «strøm av romfolk» til sommeren. Hjellnes tror at dette vil medfører mer kriminalitet, selv om de ikke har påvist kriminalitet blant romfolket i Molde til nå (intervju med Politioverbetjent Steinar Hjellnes ved Nordmøre og Romsdal Politidistrikt ). 19

25 5.0 Norske statsborgere og romfolkets politiske rettigheter I det 19. århundret var det fremvekst i de politiske rettighetene i Norge så vel som andre land i Vest Europa. De politiske rettighetene gir borgere rett til å kunne delta i politiske sammenhenger. Det omhandler altså retten til å være en politisk person og delta politisk i samfunnet. Politiske deltakelse kan omfatte retten til å velge sine representanter og likhet i forhold til å utøve politisk makt (Jæger 2000:223). Man kan påvirke politiske prosesser gjennom å bruke de ulike innflytelseskanalene i vårt politiske system. Innflytelseskanalene er valgkanalen, organisasjonskanalen, mediekanalen og gjennom supplerende deltakelsesformer som eksempel aksjon og digital deltakelse (Hanssen, Helgesen og Vabo 2008:287). Når det gjelder politiske forpliktelser, så er det borgerens plikt å godta statens autoritet og følge statens lover, samt være en god medborger for fellesskapet (Marshall 1949/1977:117). Statsborgerskap er en legal status der norsk pass er et bevis på at man «er norsk», men for å delta likt med andre politisk krever det en viss sosial status. Det er her begrepet medborgerskap kommer inn. Medborgerskap omhandler den sosiale tilhørigheten en borger føler eller kanskje ikke føler i et samfunn. Man kan på papiret «være norsk» gjennom et statsborgerskap, men det er trolig mange som ikke føler seg «norsk nok» i sosiale sammenhenger og i tilpasningen til det norske samfunnet. Medborgerskap tar for seg de aspekter som inneholder identitet, medlemskap, tillit, deltakelse og ikke minst tilhørighet i samfunnet (Brochmann m.fl 2002:57). De juridiske grunnlagene jeg har brukt under punktet politiske rettigheter er lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer (valgloven 2002), FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (FN-sambandet 1966 a) og Den Europeiske menneskerettighets Konvensjonen (EMK 1958). 20

26 Tabell 2: Hvilke politiske rettigheter har romfolket, sammenlignet med norske statsborgere, under deres opphold i Norge? Hvilken rettighet? Har norske statsborgere Har Romfolket rett til På hvilket grunnlag? rett til dette? dette? Stemmerett ved Ja, men de må oppfylle Nei. Valgloven 2-1 (1) Stortingsvalg visse vilkår i tillegg til å være norske statsborgere: - Være over 18 år/bli 18 år innen valgåret, - være eller har vært i folkeregisteret i Norge - ikke mistet stemmeretten etter grunnloven 53. Stemmerett ved Ja, under samme vilkår Ja, men under visse vilkår: Valgloven 2-2 (1) (2) fylkestingsvalg og kommunestyrevalg som i punkt ovenfor. -være over 18 år -ikke mistet stemmerett etter grl 53 -vært bosatt og innført i folkeregisteret i Norge de siste tre årene før valgdagen. Organisasjonsfrihet Ja Ja EMK art 11 og konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 22. Trykkfrihet Ja Ja Konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 19 (2) Aksjonsfrihet Ja Ja EMK art Valgkanal Gjennom valgkanalen kan man påvirke blant annet ved å stemme. Som vi ser ut av tabellen har romfolket ikke stemmerett ved Stortingsvalg. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan de stemme om de har bodd i Norge i minst tre år før valgåret samt at de har vært folkeregistrert disse tre årene (Kommunal og regionaldepartementet 2009). Som nevnt ovenfor må man ha tatt 300 timer norskopplæring når man skal søke om statsborgerskap. Det blir da enklere å delta politisk og sosialt i samfunnet. Romfolket som ikke er her lengre enn 3 måneder og som livnærer seg på gaten, har altså ikke rettigheter gjennom valgkanalen. 21

27 5.2 Organisasjonskanal Gjennom organisasjonskanalen kan man påvirke ved å være medlem i en organisasjon. Om det så er en interesseorganisasjon, frivillige organisasjon, landsomfattende organisasjon, samfunnslivsorganisasjon eller arbeiderorganisasjon (Hanssen m.fl 2008: ). En organisasjon kan hjelpe til med å spre informasjon, meninger og synspunkt. Folk er folk hjelper romfolket til å spre sine synspunkt, meninger og hvordan de opplever å bli diskriminert (Folk er folk udat). Det har heldigvis blitt lettere for romfolket å komme seg i arbeid. Frem til juni 2012 ble borgere av Romania og Bulgaria nødt til å fremvise tilbud om fulltidsstilling til tarifflønn før de kunne søke om oppholds- og arbeidstillatelse. Disse reglene ble kalt overgangsreglene. Det var vanskelig for romfolket som manglet språkkunnskaper i norsk og engelsk å få seg en fulltidsjobb. Disse reglene ble avviklet i juni 2012, så nå kan romfolket ta på seg både store og små jobber. Folk er folk lanserte samtidig med avviklingen av overgangsreglene et gatemagasin. Dette fikk tretti romfolk i arbeid (Antirasistisk Senter 2012:12). Folk er folk har opprettet en arbeidsformidling der de hjelper rumenerne til å komme ut i arbeid. Her kan altså private oppdragsgivere og bedrifter ta kontakt om de trenger arbeidskraft. Folk er folk stiller med tolk og kvalitetssikrer prosessen. Denne organisasjonen gir stor hjelp til romfolket. Romfolket har tillit til Folk er folk, og organisasjonen er med på å bryte ned fordommer og skape økt tillit til romfolket blant den norske befolkningen. Folk er folk har tolker som snakker både norsk og rumensk som kan forklare romfolket hva som blir sagt og skrevet. Dette hindrer språkbarrier som ofte oppstår i andre tilfeller (Antirasistisk Senter 2012:12). 5.3 Mediekanal Media blir ofte omtalt som den fjerde statsmakt, men ifølge Hanssen m.fl (2008:258) er det mer riktig å kalle media samfunnsmakt. Media har to hovedfunksjoner. Det ene er å være en del av en fungerende demokratisk offentlighet. Media benytter seg av ytringsfrihet og trykkefriheten og gir oss en bakgrunn for våre valg og meninger. Den andre funksjonen 22

28 er at media skal være en «vaktbikkje» for samfunnet. De skal sette fokus på kritikkverdige forhold (Hanssen m.fl 2008:259). Media har stor makt, da de har stor påvirkningskraft på leserne. Det er fort gjort å glemme at de ikke bare kan sette søkelys på kritikkverdige forhold, men også unngå å ta saker opp på dagsorden. Bakgrunnsfakta om hvordan regelverket fungerer mangler ofte i medier. Gjennom mediekanalen kan man påvirke det politiske system ved blant annet å sende inn leserinnlegg og lage intervju. Medier kan påvirke leserens synspunkter, meninger og holdninger ved at de vinkler en sak i deres favør. Romfolket har vært mye i media, spesielt sommeren 2012 med de såkalte romleirene på Sofienberg, Årvoll og Sognsvann. De fleste av romfolket snakker ikke norsk og kan heller ikke lese og skrive. En rom som Antirasistisk Senter har vært i kontakt med, fortalte at han ble tilbud 20 kr av en journalist for å bli fotografert. Senere dukket bildet opp i store oppslag i aviser. Andre ganger har journalistene bare tatt bilder og film uten og spøre om tillatelse (Antirasistisk Senter 2012:29). Romfolket forstår ikke hva som blir skrevet og sagt. De har dermed ingen mulighet til å forsvare seg mot all kritikken. Ytringsfrihet blir her etter mitt skjønn begrenset siden de ikke kan forsvare seg på grunn av språkbarrierer. Media kan være mer opptatt av å selge, enn å videreformidle budskapet. Fete overskrifter som ikke er riktige i forhold til resten av artikkelen blir ofte benyttet. Når man da bare leser overskriften i det man går forbi en avis, oppfatter man gjerne feil. Særlig riksaviser, som VG og Dagbladet gjør dette. I tillegg blir stoffet vinklet slik at det blir interessant for leseren. I det siste har vi sett mange oppslag som er negative om romfolket. Tekster som omhandler romfolkets situasjon som en negativ byrde for Norge, istedenfor å forklare hvilke rettigheter de har og hvordan vi kan få ned diskrimineringen. Media kontrollerer hvilke informasjon som skal komme ut til befolkningen og ikke minst hvordan det skal formidles. Når de fleste medier har en negativ vinkling på romfolkets situasjon er det ikke rart det blir negative holdninger i samfunnet. Som nevnt tidligere skal staten tilrettelegge for at ytringsfriheten skal bli ivaretatt jf. grunnloven 100. Dette blir etter mitt skjønn ikke ivaretatt i medier, da staten ikke gir støtte til den frivillige organisasjonen Folk er folk som er pådriver for å fremme romfolkets situasjon og meninger. 23

29 5.4 Aksjonskanal Aksjonskanalen kan deles inn i direkte aksjoner og politisk forbruk. Direkte aksjoner omhandler demonstrasjoner, underskriftskampanjer, sivil ulydighet og streik. Mens politisk forbruk omhandler forsøk på å påvirke samfunnet gjennom eget privat forbruk, eksempel å handle økologisk varer (Hanssen m.fl 2008:278). Organisasjonen Folk er folk er et eksempel på en organisasjon som bruker aksjoner og demonstrasjoner som politisk virkemiddel og som hjelper romfolket hvis de vil demonstrere. Oslo Bystyre vedtok et forbud mot å sove ute på gaten i Oslo. Folk er folk arrangerte en demonstrasjon utenfor Oslo rådhus i forkant av Oslo bystyre sitt møte. De klarte å få kontakt med FrPs gruppeleder Carl I. Hagen. Demonstrasjon gjorde at de fikk mediedekning og tekster om dette ble trykt i blant annet Dagbladet og NRK (Dagbladet.no og NRK.no a). Tabell 2 viser at romfolket har noen politiske rettigheter, men disse rettighetene er det vanskelig å benytte seg av. Dette på grunn av manglende språkkunnskaper. Når de har vært her i 3 år og har fått varig oppholdstillatelse med 300 timer norskopplæring, blir det lettere å ta i bruk deres politiske rettigheter. Derfor er det bra at de som er her på korttidsopphold kan benytte seg av Frelsesarmeen, Bymisjonen, Antirasistisk Senter og organisasjonen Folk er folk for å belyse sin situasjon. 24

30 6.0 Norske statsborgere og romfolkets sosiale rettigheter I det 20. århundret vokste de sosiale rettighetene frem, også kalt velferdsrettighetene. De sosiale rettighetene omfatter rettigheter som gir en viss levestandard. Disse rettighetene kom ifølge Marshall (Marshall 1977/1949) som et resultat av de sivile og politiske rettighetene. Vi fikk velferdsstaten med velferdsordninger som hjalp borgerne ved blant annet sykdom, arbeidsledighet, pensjon og utdanning. Han forklarte at utdannelse var viktig og kanskje nøkkelen til et godt medborgerskap (Marshall 1977/1949:75). Lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeid og velferdsforvaltning, regulerer retten til sosiale tjenester. Bestemmelsene i loven gjelder for alle som oppholder seg i riket, men Kongen kan gi forskrifter som begrenser bestemmelsene til de som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i Norge jf. 2 (Lov om sosiale tjenester i NAV). Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge kom i 2012 (Arbeid- og velferdsdirektoratet 2012). Som sagt tidligere er et vilkår for at en EØS borger kan oppholde seg i Norge, at han/hun kan forsørge seg selv. Når han/hun er her i tre eller seks måneder har personen ikke rett på tjenester etter loven. Man har bare rett på opplysning, råd og veiledning og kortvarig hjelp i en nødsituasjon jf. 17 i Lov om sosiale tjenester i NAV og punkt om EØS borgere i Forskrift om sosiale tjenester til personer uten bopel i Norge (Arbeids- og velferdsdirektoratet). Hvis man vil oppholde seg utover seks måneder må de som nevnt tidligere registrere seg og få utdelt et registreringsbevis. Dette beviset og fast bopel gir rettigheter etter loven, på samme linje som statsborgerne. Hvis man har registreringsbeviset, men ikke fast bopel, har man ikke rettigheter på andre tjenester enn opplysning, råd og veiledning, og under nødssituasjon har de rett på kortvarig hjelp slik som alle turister har jf. 17 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Under intervju med politioverbetjent Steinar Hjellnes ved Nordmøre og romsdal Politidistrikt kom det frem at det ikke finnes noen ordning som påser at romfolket forlater landet etter tre måneder. Romfolket kan altså i praksis være her «så lenge de vil», selv om det formelt sett er ulovlig. Romfolket som ikke har lovlig opphold i Norge har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, unntak er opplysning, råd og veiledning jf. 17 i Lov om sosiale tjenester i NAV. 25

Besl. O. nr. 46. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008)

Besl. O. nr. 46. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008) Besl. O. nr. 46 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46 Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008) År 2008 den 15. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder Rammer for innvandring til Norge Eirik Trengereid, enhetsleder Innvandring til Norge Arbeid Familieinnvandring studier, utveksling, vitenskap, kultur Beskyttelse Sterke menneskelige hensyn eller særlig

Detaljer

Arbeidstillatelse sesongarbeid/ferieavvikling. rådgiver Kristine Vierli, UDI

Arbeidstillatelse sesongarbeid/ferieavvikling. rådgiver Kristine Vierli, UDI Arbeidstillatelse sesongarbeid/ferieavvikling rådgiver Kristine Vierli, UDI 19. mai 2008 Ny utlendingslov og forskrift Fra 1. januar 2010 - Oppdatere regelverket - Nytt dataverktøy 2 Tredjelandsreglene

Detaljer

Oppholdstillatelse for studenter. 17. mars 2010 v/kristine Vierli, Oppholdsavdelingen UDI

Oppholdstillatelse for studenter. 17. mars 2010 v/kristine Vierli, Oppholdsavdelingen UDI Oppholdstillatelse for studenter 17. mars 2010 v/kristine Vierli, Oppholdsavdelingen UDI Ny utlendingslov og forskrift Fra 1. januar 2010 - Oppdatere regelverket - Nytt dataverktøy 2 Studenter Internasjonalisering

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Lovens virkeområde Utlendingers rett Lovens virkeområde Utlendingers rett Dette skal vi snakke Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene NAV, 15.05.2013 Side 2 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser

Detaljer

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,

Detaljer

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene Lovens virkeområde Tema Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene 2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i

Detaljer

VEILEDNING FOR EU-BORGERE OG DERES FAMILIEMEDLEMMER. Generelle bestemmelser for oppholdet av EU-borgere i Den Polske Republikken

VEILEDNING FOR EU-BORGERE OG DERES FAMILIEMEDLEMMER. Generelle bestemmelser for oppholdet av EU-borgere i Den Polske Republikken VEILEDNING FOR EU-BORGERE OG DERES FAMILIEMEDLEMMER Generelle bestemmelser for oppholdet av EU-borgere i Den Polske Republikken Oppholdssaken for EU-borgere behandles umiddelbart. Oppholdssaken for deres

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FORORD. Oslo, desember 2011. Kari Majorseter Tangen og Eva Kristine Sogn

FORORD. Oslo, desember 2011. Kari Majorseter Tangen og Eva Kristine Sogn Utlendingsrett FORORD Brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK drives av kvinnelige jusstudenter som gir gratis rettshjelp til kvinner i Norge. Denne brosjyren er skrevet med

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll fra 01.februar 2012 Id-kontroll av utenlandske arbeidstakere ble innført 01.

Detaljer

Thai-norske barn, bosatt i Thailand

Thai-norske barn, bosatt i Thailand Thai-norske barn Thai-norske barn, bosatt i Thailand Stadig flere barn med norsk far eller norsk mor bor i Thailand. Norske borgere i utlandet har ikke alltid de samme rettigheter som personer bosatt i

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF IM 2010-026V4 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V3 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V4 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Seniorrådgiver Norunn Breivik og seniorrådgiver Cecilie Uteng, Utlendingsdirektoratet 9. februar

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Bacheloroppgave ADM650 Jus og administrasjon Prøvetidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven

Bacheloroppgave ADM650 Jus og administrasjon Prøvetidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven Bacheloroppgave ADM650 Jus og administrasjon Prøvetidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven Andrea Sortehaug Totalt antall sider inkludert forsiden: 21 Molde, 21.05.14 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN, UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: En utlending som omfattes

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V8 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse permanent oppholdstillatelse - utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i DUF

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/38/EF. av 29. april 2004

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/38/EF. av 29. april 2004 26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 5/243 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/38/EF 2012/EØS/5/39 av 29. april 2004 om unionsborgeres og deres familiemedlemmers rett til å

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Bacheloroppgave. ADM650 Jus og administrasjon. "Skal vi leke at du betyr noe? - En studie av eledemokrati i praksis" Monica Molvær

Bacheloroppgave. ADM650 Jus og administrasjon. Skal vi leke at du betyr noe? - En studie av eledemokrati i praksis Monica Molvær Bacheloroppgave ADM650 Jus og administrasjon "Skal vi leke at du betyr noe? - En studie av eledemokrati i praksis" Monica Molvær Totalt antall sider inkludert forsiden: 64 Molde, 21.05.2013 Obligatorisk

Detaljer

Respons Hviterussland: Statsborgerskap

Respons Hviterussland: Statsborgerskap Respons Hviterussland: Statsborgerskap Problemstilling/spørsmål: Erverv av statsborgerskap Dobbelt statsborgerskap Opphør av statsborgerskap for voksne Opphør av statsborgerskap for barn Overgangen fra

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen v/ ekspedisjonssjefen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Det vises til mine spørsmål datert 31/7-2012 rettet til ordfører og rådmannn angående beslutningen om å vise bort

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Innledning 2. 2. Hva er familieinnvandring? 2. 3. Ordforklaringer 3. 4. Kravet til personkrets 4. 5.

INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Innledning 2. 2. Hva er familieinnvandring? 2. 3. Ordforklaringer 3. 4. Kravet til personkrets 4. 5. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Comment [D1]: Navn: Familieinnvandring En brosjyre i utlendingsrett 1. Innledning 2 Farge: lys blå 2. Hva er familieinnvandring? 2 3. Ordforklaringer 3 4. Kravet til personkrets 4

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 Intern melding 2012-004 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn

Detaljer

1. RETTEN TIL Å STARTE ARBEIDET FØR OPPHOLDSTILLATELSE FORELIGGER

1. RETTEN TIL Å STARTE ARBEIDET FØR OPPHOLDSTILLATELSE FORELIGGER Vedlegg 1 Høringsnotat 1. RETTEN TIL Å STARTE ARBEIDET FØR OPPHOLDSTILLATELSE FORELIGGER 1.1 Gjeldende rett Muligheten til å kunne starte arbeidet før tillatelse foreligger gjelder for faglærte som søker

Detaljer

Innvilgelse Schengen-visum - utl 10, jf. utf 3-4 første ledd

Innvilgelse Schengen-visum - utl 10, jf. utf 3-4 første ledd IM 2010-046V1 Saksnummer: 07/4335-2 Innvilgelse Schengen-visum - utl 10, jf. utf 3-4 første ledd 1 Registrering i NORVIS/ DUF Personopplysninger / søknadsopplysninger Etternavn, fornavn, mellomnavn Kjønn

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Respons Moldova: Familiegjenforening

Respons Moldova: Familiegjenforening Respons Moldova: Familiegjenforening Problemstilling/spørsmål: Hvilke grupper kan få familiegjenforening i Moldova? Hva er forskjellen på visum etter 18 og 19? Hva er et immigrasjonssertifikat? Hvilken

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Søknadssted (politidistriktets eller utenriksstasjonens stempel) Dato Betalt gebyr norske kroner Bilde DUF-nummer Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Hver søker skal fylle ut ett skjema, også de

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl. 46

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl. 46 Im 2010-026V6 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl. 46 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI. Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 13/11294-1 Dato: 26.09.13

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 13/11294-1 Dato: 26.09.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/11294-1 Dato: 26.09.13 HØRING - UTKAST TIL ENDRING I FORSKRIFT OM SOSIALE TJENESTER TIL PERSONER UTEN FAST BOPEL I NORGE â INNSTILLING

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer