IFIKKs studiekvalitetsrapport for 2013

Transkript

1 IFIKKs studiekvalitetsrapport for 2013 Instituttet tilbyr følgende studieprogrammer: årsenhet, bachelor- og masterprogram i kunsthistorie, bachelorprogram i filosofi og idéhistorie, masterprogrammer i henholdsvis filosofi og idéhistorie samt bachelor- og masterprogram i antikk kultur og klassiske språk. Emneporteføljen utgjøres av rundt 300 emner innenfor disse fagene. IFIKK har også ansvaret for Universitetet i Oslos største emne, Examen philosophicum. Selv om malen for denne rapporten først og fremst etterspør opplysninger om studieprogrammer, vil vi også etter beste evne flette inn opplysninger om Examen philosophicum der det er mulig og relevant. Rapporten er basert på administrativ statistikk, evalueringer av emner, rapporter fra tilsynssensorer og innspill fra programmene og faglederne. 0 Hvilken behandling får rapporten i instituttets organer? Rapporten er behandlet i IFIKKs styre den 27. mars. Det vil bli orientert om rapporten i samtlige program- og emneråd i løpet av våren Instituttledelsens strategiske vurderinger IFIKK opplever fortsatt god tilstrømning til våre studieprogrammer, både på bachelor- og masternivå (og ikke minst til årsenheten i kunsthistorie). Vi er altså i en god posisjon til å gjøre en bedre jobb med de områdene som berøres i denne rapporten: studiekvalitet, praksis, internasjonalisering og læringsmiljø. Tilbakemeldinger fra studentene viser også at de trives på IFIKK. Allikevel står instituttet overfor mange utfordringer. Studiepoengproduksjonen i 2013 viser en kraftig nedgang sammenlignet med tidligere år. Instituttet har kommet for kort i arbeidet med å integrere praksis i studieløpene og i å gjøre studiene mer relevante for arbeidslivet. Altfor få benytter seg av tilbud om studier i utlandet enten via instituttets egne avtaler med internasjonale samarbeidspartnere eller via UiOs avtaler. Samtidig var 2013 året da to av fagmiljøene på IFIKK kom godt ut av prosessen rundt Faglige prioriteringer, og dette vil forhåpentlig gjøre arbeidet med utfordingene vi har nevnt ovenfor lettere. Idéhistorie deltok i 2013 sammen med IKOS i arbeidet med å utvikle et masterstudium i europeisk kultur (EKUL). Dette prosjektet gir rom for å videreutvikle fagets særtrekk samtidig som det vender seg mot nye studentgrupper og inkorporerer nye forskningsfelt (særlig Digital Humanties). Kunsthistorie markerte seg i 2013 gjennom Munch-jubileet som medførte et tettere samarbeid med museumssektoren og var også involvert i samarbeid rundt et nytt masterstudium (arbeidstittel: "Masterprogram for museologi og kulturarvstudier"). Vi er stolte av våre aktive studentmiljøer og tror at disse også er en viktig ressurs i arbeidet med de utfordringene vi har.

2 Kommentarer til tallene 1 Tabell 1: ramme/ førsteprioritetssøkere til IFIKKs programmer, bachelor og årsenhet 2 Program HF1-KUN 35/133 25/129 25/131 25/155 25/141 HFB-ANT 25/57 25/24 25/43 25/35 25/41 HFB-FIDE 110/ / / / /225 HFB-KUN 75/123 75/114 75/122 75/119 75/138 Vi opplever stadig god søkning til årsenheten i kunsthistorie og til BA-programmene. Antikkprogrammet hadde et betydig bedre år enn i For øvrig er hovedbildet stabilt. Tabell 2: ramme/ førsteprioritetssøkere til IFIKKs masterprogrammer 3 Program HFM2-ANT 5/5 5/7 5/4 5/5 5/3 HFM2-FIL 30/92 30/39 30/48 35/51 35/52 HFM2-IDE 25/19 25/25 25/31 30/23 - HFM2-KUN 36/44 36/63 36/54 36/39 36/37 Søkning til MA-programmet i idéhistorie var dårligere enn tidligere. Som en følge av dette har instituttet bedt om å få rammen redusert til 15 plasser. Filosofi hadde en kraftig økning i antall søkere: dette skyldes særlig tilbudet om engelsk master. For kunsthistorie var 2013 et middels år etter to gode i 2012 og Antikkprogrammet hadde også et gjennomsnittlig år etter spesielt gode søkertall i Tabell 3: Studiepoengsproduksjon (SP) per heltidsekvivalent 4 Program Stud SP per stud Stud SP per stud Stud SP per stud HFB-ANT 55 28, , ,0 HFM2-ANT 10 30,0 9 46,7 4 37,5 1 Forklaring av kodene for studieprogrammer: B = bachelor (treårig), M = master, 1 = ettårig, 2 = toårig, KUN = kunsthistorie, ANT = Antikkens kultur og klassiske språk, FIDE = Filosofi og idéhistorie, IDE = idéhistorie, FIL = filosofi. 2 ( ). 3 ( ). 4 Tall fra Dbh (studiepoeng per student) og bokkula (antall studenter).

3 HFB-FIDE 184,5 38, ,3 HFM2-FIL 72,5 30, ,5 85,5 37,0 HFM2-IDE 36 22,2 39,5 30,1 33,5 23,9 HF1-KUN 25,5 35,3 22,5 37, ,3 HFB-KUN , , ,5 HFM2-KUN 66,5 34, ,4 67,5 29,2 Kommentarer til studiepoengsproduksjon: Tallene fra 2013 viser en kraftig nedgang i antallet studiepoeng som ble produsert av IFIKKs programstudenter. Nedgang er særlig slående på masterprogrammet i idéhistorie, men også BA- og MA-programmene i Antikk kultur og klassiske språk viser sterk nedgang. BAprogrammet i filosofi og idéhistorie har best studiepoengsproduksjon av alle studieprogrammene på IFIKK (men også her ser vi en viss nedgang). Det er alvorlig at nedgangen også er tydelig på årsenheten i kunsthistorie, der opptakskravene er høyest. Masterprogrammet i filosofi viser liten nedgang, men har til gjengjeld et dårligere utgangspunkt enn masterprogrammet i kunsthistorie. Her ser vi også en klar nedgang, men programmet ligger allikevel høyest av masterprogrammene. Det er naturlig å kommentere studiepoengsproduksjonen på Exphil her selv om Exphil er et enkelt emne med studenter fra hele Universitetet i Oslo. I 2013 ble det produsert til sammen studiepoeng på Exphil. Dette er en viss nedgang fra det gode året 2012 og også litt i underkant av produksjonen fra Dbh-tallene for selvstudiumsvarianten viser imidlertid en solid økning som fortsetter den gode trenden fra 2011 og Som en generell kommentar kan vi si at det er bekymringsverdig at alle tendensen til nedgang viser seg på alle studieprogrammene våre og på alle nivåer. Dette antyder at nedgangen kan skyldes svakheter ved måten vi legger opp og driver studietilbudet på. At denne nedgangen kommer samtidig med at søkningen til studiene på IFIKK stort sett er stabilt god, er et sterkt signal som instituttet vil ta meget alvorlig. 2 Tiltak for 2014 og videre med mål og tidshorisont Forslag til tiltak i 2014: 1) Internasjonalisering: IFIKK vil fortsette arbeidet med å utvikle en mer spisset avtaleportefølje med utgangspunkt i lærerinteresser og kontakter, som kan stimulere til økt mobilitet på alle nivåer fra BA-MA-PhD og undervisning. Det bør derfor også være et mål å jobbe for å knytte studentmobiliteten tettere sammen med pågående forskningsaktivitet. Studentmobiliteten på IFIKK er fortsatt svært lav. I løpet av året bør det arbeides videre med flere konkrete tiltak for å løfte fram utvekslingopphold som en naturlig og forventet integrert del av studieløpet. 2) Evaluering: IFIKK vil fortsette arbeidet med å utvikle rutiner for å bruke informasjonen fra evalueringer på ulike nivåer til å styrke kvaliteten på studiene instituttet tilbyr.

4 3) Frafall: IFIKK vil arbeide for å skaffe bedre informasjon om årsakene til frafall fra studiene instituttet tilbyr og sette inn målrettede tiltak der denne informasjonen tilsier at instituttet har størst mulighet til å forbedre situasjonen. Mulige tiltak vil være tettere oppfølging av studentene, mer varierte undervisnings- og vurderingsformer samt skrivetrening. Instituttet har allerede søkt fakultetet om midler til pilotprosjekter for å hindre frall innenfor disse områdene, og disse vil følges opp og evalueres. I tillegg til disse tre tiltaksområdene vil IFIKK i 2014 fortsette arbeidet med planleggingen av det nye masterprogrammet for idéhistorikere, EKUL (med oppstart høsten 2015). Planene for dette masterprogrammet inneholder konkrete virkemidler for større søkning, bedre gjennomføring, internasjonalisering og arbeidsrelevans og vil kunne styrke arbeidet med de øvrige tiltakene for hele instituttet. 3 Hvordan er det gått med tiltakene i 2012-rapporten? 2012-rapporten stilte opp følgende områder der tiltak skulle settes inn: Internasjonalisering: satse målrettet på å markedsføre utvalgte utreiseavtaler (i løpet av 2013) Praksis: se på mulighetene for å lage et felles praksisemne for instituttet ( ) Evaluering: utvikle rutiner for å bruke informasjonen fra evalueringer på ulike nivåer for å styrke studiekvaliteten (i løpet av 2013) Til tross for positive signaler på noen områder, må vi allikevel konkludere med at vi er kommet for kort. Hva praksiselementet i studietilbudet angår, har aktiviteten vært for liten (se punkt 5 nedenfor). På internasjonaliseringsområdet har vi hatt stor aktivitet sammenlignet med tidligere år, men resultatene kan allikevel ikke sies å stå i forhold til innsatsen (se punkt 6 nedenfor). En innstramming av rutinene rundt periodiske emneevalueringer har gitt positive resultater, og innføringen av skriftlige midtveisevalueringer på alle emner har gått greit. Et bedre informasjonsgrunnlag er en forutsetning for å kunne utnytte denne informasjonen bedre. Vi håper at tiltakene knyttet til evaluering vil gi en langsiktig effekt, men har ikke kommet langt nok med å utarbeide bedre rutiner i Studiekvalitet IFIKKs masterprogrammer ble i 2013 evaluert av NOKUT. Evalueringen ga anledning til en grundig gjennomgang av oppbygning og læringsmål for alle MA-programmene på instituttet. Humanistisk fakultets egen prosess for Faglige prioriteringer, som gikk gjennom store deler av fjoråret, inneholdt også en vurdering av studiekvaliteten hos de miljøene som kunne bli faglig prioriterte. I tillegg fullførte instituttet implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket, del 2. Disse tre store prosessene har til sammen bidratt til å sette et sterkt søkelys på kvaliteten i studietilbudene våre. I løpet av 2013 har IFIKK aktivt fulgt opp ulike utfordringer knyttet til studiekvalitet. Vi har særlig brukt kreftene på følgende områder:

5 skrivetrening og akademisk tekstforståelse i starten av BA-studiene varierte undervisningsformer sammenheng i studieopplegget på MA nye undervisningsformer Skrivetrening IFIKK har i 2013 arbeidet målrettet med å bedre studentenes skriveferdigheter. Dette arbeidet har særlig rettet seg mot Exfac. Strykprosenten på EXFAC03-KUN har gått fra 40 % i 2012 til 14% i 2013, men snittet har til gjengjeld gått fra C til D, og tilbakemeldingen er at det fortsatt må arbeides med forståelsen av koblingen mellom det felles-humaniora delen og den fagspesifikke delen, samt tekstforståelse og akademisk skrivetrening. Strykprosenten på EXFAC03-FIL er også betydelig lavere enn tidligere og den positive trenden fra 2012 (12% stryk) har fortsatt i 2013 (7% stryk). Tiltak for å bedre skriveferdighetene har også blitt satt inn på innføringsemnet på kunsthistorie (KUN1000). Arbeidet med skrivetrening har gitt positive resultater, og vi ønsker å fortsette med dette i året som kommer. Skrivetreningen følges opp på høyere nivåer med innføring av bacheloroppgave også på kunsthistorie (KUN3090) fra våren Filosofi vedtok også å opprette et eget 20 poengs bacheloroppgaveemne i filosofi (FIL3090), noe studentene lenge har etterlyst. Emnet blir tilbudt for første gang nå våren 2014 og vil gi studentene økt grad av skrivetrening samt muligheten til å fordype seg ytterligere i områder de interesserer seg spesielt for. Exphil fortsetter med en totimers forelesning om oppgaveløsning, og økt gjennomføring tyder på at dette har gitt resultater. Varierte undervisningsformer Som en følge av implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket, del 2, har IFIKK arbeidet med å tilby studentene mer varierte undervisningsformer. Alle studieprogrammene på instituttet gir nå sine studenter erfaring med samarbeid og arbeid i grupper. Filosofi har styrket innslaget av gruppeundervisning på innføringsemnet i logikk (9 dobbelttimer i tillegg til 14 dobbelttimer forelesning). Omfanget av gruppeundervisning på emnet FIL1003 Innføring i etikk ble også styrket i Dette henger sammen med at muntlige gruppefremlegg blir innført som en obligatorisk aktivitet på emnet fra våren Slik vil studentene alt på innføringsnivå møte et variert opplegg med alt fra skriftlige obligatoriske innleveringer av varierende lengde til muntlige fremlegg. Det har vært satset på gruppeundervisning med stort hell også på idéhistorie: antallet avlagte studiepoeng på emnene på 1000-nivå har steget merkbart (IDE1101/1102/1103). Gruppeundervisningen på disse emnene inkluderer både skriftlige og muntlige øvelser. Oppbygning av MA-studiene Sammenheng og god struktur i oppbygningen av masterstudiene har også vært et prioritert felt i Dette var også et område som stod sentralt i NOKUTs tilsyn med MA-studiene på IFIKK.

6 En arbeidsgruppe på kunsthistorie skal gjennomgå masterløpet og se særlig på de obligatoriske emnene og på masterveiledningen. Tilsynssensor på idéhistorie har bemerket behovet for klarere progresjon mellom emner på ulike nivåer (1000, 2000, 4000). Planleggingen av det nye masterstudiet EKUL (i samarbeid med IKOS) har i stor grad tatt hensyn til mange av disse bekymringene. For filosofi, viste vurderingen av studiekvaliteten på MA-studiene i forbindelse med Faglige prioriteringer nedslående tall for flere av de nyeste masterkullene. Programrådet for filosofi har derfor gått inn for følgende tiltak som kan bedre gjennomføringen blir innført fra 2014: at masterstudentene får veiledning i å formulere et godt prosjekt for masteroppgaven i første semester ved personlig kontakt med en vitenskapelig ansatt mulighet til å skrive masteroppgave i oppgitt tema eller tema utarbeidet i samråd med foreløpig veileder. Dette kan bidra til å bygge en bro mellom studentene og forskningsmiljøet. et obligatorisk fremleggingsseminar over to hele dager i tredje semester, hvor man legger frem et kapittel av masteroppgaven som en del av masteroppgaveemnet. Digital undervisning Digitalisering av undervisningen på Exphil har vært vellykket: podkastene av exphilforlesninger har hatt rundt besøk i Exphil har også et ambisiøst prosjekt for selvstudium på nettet: Flexphil. Arbeidet med utviklingen av dette 100% nettbaserte kurset har pågått i store deler av 2013 og er i rute. Podkasting av forelesninger er normen på alle innføringsemnene på filosofi, også på det nye logikkemnet FIL1006. Også på idéhistorie podkastes forelesningene på innføringsemnene på 1000-nivå (IDE1101/1102/1103). Kunsthistorie har tatt i bruk blogg som del av undervisningen: bloggen "Designkultur: Ti ting" supplerer emnet KUN2201/4201. Eksamen og sensur Exphil har, i tråd med forskriftene, fra og med høsten 2013 ikke tilbudt utsatt eksamen. Dette kan ha virket positivt, i og med at oppmøteprosenten i høst steg med ca 5% i forhold til oppmøtet i vårsemesteret. Tiltaket er arbeidsbesparende administrativt i forbindelse med arrangementet av skoleeksamen. Det er også fire eksamensoppgaver færre å utarbeide pr. semester. Tilsynssensor på klassiske språk har uttrykt bekymring rundt innføringsemnene i gresk (GRE1102) og latin (LAT1100). Strykprosenten er høy, og resultatene viser en tendens til polarisering (enten veldig gode eller veldig dårlige). Tilsynssensor etterlyser sensurveiledning og fagspesifikke karakterbeskrivelser for disse to emnene slik at det blir klarere for studentene hvordan de skal jobbe med emnet for å lykkes bedre. Idéhistorie har arbeidet målrettet med å variere vurderingsformene på både BA- og MA-nivå slik at studentene får erfaring med semesteroppgaver, hjemmeeksamen og skoleeksamen i løpet av studiene.

7 5 Arbeidslivsrelevans 5.1 Praksis og samarbeid med eksterne oppdragsgivere I følge fakultetets årsplan skal fakultetet...jobbe for at flere studenter velger praksis i løpet av studietiden, og at flere skriver en masteroppgave i samarbeid med eksterne oppdragsgivere. IFIKK har ikke kommet særlig langt på dette området, men vi ser noen positive tendenser (se punkt under om kunsthistories planer). Idéhistorie har hatt praksisemnet IDE4900. Vi ønsker å bygge videre på positive erfaringer fra de forsøkene som har blitt gjort og vil også prøve å knytte praksis til internasjonalisering (se punkt 6 under). Programrådet for filosofi har diskutert mulighet for å innføre et praksisemne i filosofi, men har funnet det vanskelig å se hvordan et slikt emne vil fungere, og derfor ikke gått inn for opprettelse av dette. Når det gjelder samarbeid med eksterne oppdragsgivere, informeres alle nye studenter på MA-programmet i filosofi om Vitenskapsbutikken og oppfordres til å lete der etter relevante prosjekter (på informasjonsmøte for nye studenter og via e-post). Likevel har ingen masteroppgave i filosofi hittil blitt skrevet på et prosjekt formidlet av Vitenskapsbutikken. Grunnen til dette er trolig at det ikke har vært noen prosjekter i Vitenskapsbutikken hvor filosofistudenter har blitt etterpurt, og at ingen av prosjektene så langt har hatt en klar filosofisk vinkling. Vi oppfatter imidlertid Vitenskapbutikken som en god mulighet til å knytte kontakter med arbeidslivet før avslutning av studiet og til å vise nytten av IFIKKs fag utenfor akademia, og instituttet vil derfor fortsatt oppfordre studentene til å lete etter prosjekter der. 5.2 IFIKKs aktiviteter i Innovasjonsåret 2013 IFIKKs mest innovative prosjekt i 2013 var arbeidet med Flexphil. Dette er et et 100% nettbasert kurs beregnet først og fremst for selvstudium med skoleeksamen, men kurset vil også bli lagt ut som MOOC. IFIKKs Flexphil-prosjekt er innovativt både pedagogisk og teknisk. Flexphil utfordrer den vanlige oppfatningen om at nettkurs ikke er spesielt egnet i fag som har som læringsmål å oppøve kritisk tenkning. I tillegg til undervisningsvideoer der fagstoffet diskuteres i dialogform inngår muligheter for nettsamarbeid om skriveøvelser med peer review, skriveoppgaver med fasitsvar og en quiz-app for selvtesting og konkurranse i det digitale studieopplegget. Nettplattformen Canvas gir statistisk informasjon og vil også vise i hvilken grad gratis nettverktøy kan anvendes til kreativ bruk av tilgjengelige tekniske funksjoner som svar på pedagogiske utfordringer. Utviklingen av kurset har pågått i hele 2013 og er i rute (de siste videoene blir spilt inn i mars 2014).En pilot er i gang, og opplegget vil bli allment tilgjengelig fra høsten Programmer/studieretninger med nye (i forhold til 2012-rapporten) muligheter for praksis som integrert del av graden Praksisemnet på idéhistorie (IDE4900) ble opprettet i 2013, men har fått studenter først våren Den aktuelle studenten har praksisopphold og skriver semesteroppgave ved

8 Filmarkivet på Nasjonalbiblioteket, og er foreløpig svært fornøyd. Vi antar at praksisemnet vil tiltrekke seg flere studenter hvis erfaringene blir gode Planlagte opprettelser av praksisemner Kunsthistorie planlegger et praksisemne (20 studiepoeng) på masternivå. Emnet skal være knyttet til kunstformidling/kunstforvaltning/kunstpedagogikk (kurator). Studentene velger en av retningene. Arbeidet med å opprette avtaler med institusjoner vil foregå i 2014, med oppstart i Internasjonalisering 6.1 Kommentarer til tallene for internasjonalisering IFIKK har fortsatt store utfordringer knyttet til internasjonalisering, og særlig studentmobiliteten. Vi merker en økende nysgjerrighet og interesse for studier i utlandet, men dette har ikke ført til at flere studenter faktisk benytter seg av tilbudet om utenlandsopphold. Vi forsøkte en rekke tiltak for å vekke større interesse for internasjonalisering i 2013: bedre nettsider (mer programspesifikk informasjon på "Studier i utlandet"-sidene og mer utfyllende informasjon på avtalesidene) presentasjoner ved faglærere informasjonsmøter med internasjonale samarbeidspartnere arbeidslivsseminar med internasjonal vinkling for kunst- og kulturstudenter (over 70 påmeldte) informasjon om valg av 40-grupper og integrering av utenlandsopphold IFIKKs mobilitetstall svinger kraftig, og fra 2012 til 2013 var det igjen nedgang (fra 21 til 15 studenter ifølge DBH), og tallene våre var de nest dårligste på HF. Av disse 15 var det kun fire utreisende studenter på IFIKKs egne utvekslingsavtaler, det vil si én mer enn i fjor. 6.2 Instituttets strategiske overveielser i arbeidet med gjennomgang av avtaleporteføljen Det nye Erasmus+-programmet åpner opp for tettere og mer aktiv kobling av undervisning og forskning. Det åpner også for samarbeid på tvers av sektorer og avtalepartnere = en videreføring av den tidligere programperioden: Hvordan eksponeres studentene for god internasjonal forskning på sitt felt? Hvor ønsker lærere å etablere (tettere) kontakter? Utvekslingsavtaler bør generelt være: Mer av det du får hjemme (videreføring av egen emneportefølje) Bedre enn det du får hjemme Nedgangen i 2013 skyldes færre innreisende studenter. Det kan være en naturlig svingning, men allikevel viktig å merke seg. De fleste innreisende studentene kommer fra Tyskland. I arbeidet for å øke mobiliteten vil vi derfor prioritere oppfølging av tyske partneruniversiteter, og vi planlegger en kontaktreise til Heidelberg, Mannheim og Frankfurt.

9 Fagvise tiltak 2013 På kunsthistorie fortsetter arbeidet med å etablere utvekslingsavtaler innenfor fagretningene, og instituttet har lyktes i å få i stand en utvekslingsavtale i designhistorie med universitetet i Brighton. På filosofi er ambisjonen en mer utviklet og strategisk opparbeidet avtaleportefølje som tydelig skal dekke fagretningene og land. Engelskspråklige land prioriteres i En avtale med Western Ontario er blitt signert. Tilbudet om engelskspråklig masterstudium i filosofi fra 2013 har allerede gitt økt søkning til programmet og bidrar positivt til økt internasjonalisering. Ved opptaket høsten 2013 var det 32 internasjonale førsteprioritetssøkere hvorav fem kvalifiserte. I tillegg var det 10 føresteprioritetssøkere fra EU-land hvorav tre var kvalifiserte Idehistorie har utpekt en egen faglig internasjonaliseringskontakt. Faget har også opprettet et praksisemne som kan tas i utlandet fra våren Exphil utvider sitt engelskspråklige tilbud med minst én seminargruppe. Tilbudet går til alle studenter som skal ta Examen Philosophicum og som ønsker undervisning og veiledning på engelsk i forbindelse med seminaroppgaven som da også skrives på engelsk. Dette blir en trening og forberedelse i English for academics for de av UiOs studenter som senere ønsker å reise utenlands i forbindelse med sine studier. 7 Læringsmiljø Mottaksuke og tiltak for studenter i første semester I mottaksuken fikk de nye bachelorstudentene på filosofi og idéhistorie smakebitsforelesninger og pizza. Fagutvalgene for filosofi, idéhistorie og kunsthistorie inviterte de nye bachelorstudentene på hyttetur. Rekrutteringen av faddere har vært vellykket: alle studentene på programmet har blitt spurt om å være fadder via epost. I tillegg stilte filosofistudenter opp som faddere for nye studenter på kunsthistorie. Alle førstesemesterstudenter på BA-programmet i kunsthistorie ble invitert til et informasjonsmøte om valg av 40-grupper og utreise. Tidligere erfaring tilsier at studentene sliter med å forstå hva en 40-gruppe er, og at de må være tidlig ute med å planlegge for å ikke bli forsinket i studieløpet, både med hensyn til 40-gruppe og utreise. Møtet ble avholdt 29. oktober av programkonsulent og internasjonaliseringskonsulent, med påfølgende individuell veiledning etter møtet. Erfaringene fra dette møtet var gode, og instituttet ønsker å gi dette tilbudet til førstesemesterstudentene også i fremtiden. Læringsmiljøarbeidet generelt Både filosofi og idéhistorie har aktive fagutvalg som bidrar med viktig læringsmiljøarbeid. Hver vår arrangeres en studietur for alle studenter på filosofi og idéhistorie. I 2013 gikk turen til Praha. Begge fagutvalgene lager ellers både faglige arrangementer og fester. Fagutvalget for filosofi arrangerer Sokratisk aften og hjelper til ved filosofisk fredagsseminar, mens fagutvalget for idéhistorie arrangerer Idéhistorisk lunsjseminar og Idéhistorisk påfyll. Alle fagutvalgene ved IFIKK arrangerer julebord i fellesskap med utdeling av studentenes pris til den beste foreleseren på de ulike fagene. Fagutvalget på kunsthistorie har et aktivt miljø med sosiale tiltak som quizkvelder og mer faglige tiltak som omvisninger. I 2013 laget masterstudenter/fagutvalget en egen

10 undervisningshistorisk utstilling i Galleri Sverdrup, og det finnes et aktivt miljø som driver studenttidsskriftet Paragone. En viktig jobb for det aktive miljøet er å rekruttere nye studenter etter hvert som medlemmene blir ferdigutdannet og å hjelpe dem i dette arbeidet. For tiltak på program- og emnenivå som skal bedre gjennomføringen viser vi til diskusjonen under punkt 4 (Studiekvalitet).