FSU konferansen i Stavanger 27. og 28.mai Konsekvenser etter urologisk kreft - en utfordring for selvbilde og samliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FSU konferansen i Stavanger 27. og 28.mai Konsekvenser etter urologisk kreft - en utfordring for selvbilde og samliv"

Transkript

1 Nr. 1 - mars årg. ISSN SIDE 1 Nyrecancer Descens og vannlatingsproblemer FSU konferansen i Stavanger 27. og 28.mai Konsekvenser etter urologisk kreft - en utfordring for selvbilde og samliv Urininkontinens og innvirkning på kvinners seksuelle helse NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

2 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Kjersti Lund Olsen, Mob: Marianne Nicolaisen, Mob: Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / , Jobb: , Medansvarlig redaktør og nettredaktør: Lisbeth Pedersen, Tlf. mob: , Priv: , Annonsesalg og ansvarlig for Hva skjer siden : Tone Aasen, Tlf. priv: , Jobb: Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / Jobb: , LEDER KJÆRE LESERE I skrivende stund er det et gnistrende flott vinterlandskap ute. Jeg synes det er flott at det er snø og vinter. Har ikke fått gått noe særlig på ski, men er mye ute allikevel. Til tider har det vært litt for kaldt men jeg skal ikke klage. Er inne i mitt siste semester i videreutdanningen og eksamen nærmer seg. Det er ikke fritt at jeg synes jeg har litt mye å gjøre til tider med barn, skole, jobb, leder i FSU og klassekontakt. Burde ha satt meg som nyttårsforsett å si nei litt oftere. Sannheten er vel at jeg trives altfor godt med å ha litt å gjøre. Leder FSU Margrete Ronge FSU har gått inn i et nytt, men krevende år. Styret må få økonomien i balanse og det er ikke gjort over natten. FSUs budsjett er presentert i dette URO INFO. I Mai er det generalforsamling og der vil styret legge frem flere saker som gjelder økonomien. Dette for å få kontroll på utgiftene. Styret har allerede tatt noen grep og er veldig bevisst hva vi bruker penger på. Dere medlemmer vil først og fremst merke det ved at vi må være litt mer restriktive med stipend fremover. Nå har vi tenkt å legge handlingsplan for FSU over to år slik at den kan gjelde fra generalforsamling til generalforsamling. Derfor er det kun årsoppgaven fra ifjor som er med i dette bladet. I dette bladet er det innkalling til generalforsamling. Frist for innsendelse av saker er 26. mars. Jeg vil også minne om at det er mulighet for å stille til valg som medlem av styret. I sentralt fagforum vil det bli endringer. Maria Tjønnfjord går av som leder og nestleder overtar ut valgperioden. Dette er Frank Oterholt som kommer fra veiledningsgruppen. Sentralt fagforum har ikke samling før i mars så derfor er det ikke noe annet derfra nå. Jeg håper jeg treffer mange av dere i Stavanger i Mai. Tror det blir et meget bra kurs i flotte omgivelser. Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god påske. Har dessverre ingen boktips til dere siden jeg bare leser faglitteratur for tiden. Gleder meg til jeg kan lete frem krimbøkene igjen. Vennlig hilsen Margrete Ronge Leder FSU

3 Layout og trykk: ZignMedia - Omslagsfoto: Skibyen - Marit Øien Eiksund/mia-moro-foto Nr Årgang 21 - Utgivelse nr. 81 Opplag 500 eks. ISSN Neste nr: Juni Frist for manus 1. mai Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD Redaksjonen... 4 Hva skjer... 5 Hormoner gjennom livet... 6 Nyrecancer... 8 Påbygging av videreutdanning i uroterapi... 8 Descens og vannlatingsproblemer Kan manglende kunnskap hos personale fremme inkontinens hos beboere på sykehjem Cancer penis FSU konferansen i Stavanger Konsekvenser etter urologisk kreft - utfordring for selvbilde og samliv Urininkontinens og innvirkning på kvinners seksuelle helse Merethe Ravlos MALAWI Oss medlemmer imellom Faktahjørnet Årsberetning Budsjett Lokale gruppeledere Styret i FSU... 31

4 REDAKSJONEN Velkommen til et nytt nummer av URO INFO! Jeg håper dere kan finne stoff som kan være interessant og fint å lese. I denne utgaven av URO INFO blir det mye stoff fra FSU i Trondheim. Flere medlemmer som har mottatt reisestipend, har bidratt med referat fra kurset. Det har de gjort på en utmerket måte. Tusen takk for flotte innlegg! Lisbeth Pedersen har skrevet en nyttig faktaside om suprapubis kateter. Det kan være greit å ha en gjennomgang på slike prosedyrer. Hvis det er ønske om spesielle tema for denne siden, er det bare å ta kontakt. Jeg vil nok en gang oppfordre leserne om å sende inn stoff til URO INFO. Det kan for eksempel være nyttige tips eller erfaringer fra praksis. Jeg vil benytte anledningen å ønske folk en riktig god påske. Håper mange får tid og anledning til å komme på vårens FSU i Stavanger! Kjersti og Marianne Kjersti SIDE 4 Takk for meg! Som Margrete skrev i desemberutgaven av URO INFO er Kjersti Lund Olsen redaktør, og vi delte en periode på ansvaret for bladet vårt. Hun har etter hvert tatt helt over, og har til denne utgaven ikke hatt behov for noe support fra meg. Jeg ser at hun er den fødte redaktør, og jeg er glad for at en så dyktig og engasjert person tar på seg dette ansvaret! Å være redaktør er ingen liten oppgave. Medlemmene av FSU er ikke en homogen gruppe fordi vi har så forskjellige arbeidsoppgaver- og arbeidssteder. For at bladet skal inneholde stoff som er både relevant og interessant for de fleste, er vi også avhengige av at medlemmene er flinke til å levere bidrag med ulik vinkling. Så når jeg nå takker for meg benytter jeg samtidig anledningen til å oppfordre dere til å fortsette å sende inn stort og smått fra vår urologiske hverdag! Så gjenstår det bare å takke for nesten to år med utfordrende, morsomme, spennende og lærerike oppgaver, og ønske Kjersti lykke til videre! Hilsen Marianne TAKK TIL LENE STRØM OG DAGFRID SLÅEN I desemberutgaven av URO INFO fikk vi presentert en kartleggingsstudie om diaré og vekttap hos pasienter som får anlagt brickerblære eller ortotopt blæresubstitutt. Forfatterne Lene Strøm og Dagfrid Slåen ønsker at honoraret for artikkelen skal overføres til Leger uten grenser. FSU vil sørge for at bidraget kommer frem dit det!skal. Tusen takk! ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet.!bidrag sendes til Kjersti Lund Olsen:

5 HVA SKJER? FSU KALENDER 2010 Husk å søke stipend! - skjema og betingelser på FSU nettside under Tone Aasen 11th International EAUN Meeting Barcelona april 2010 (European Association Of Urological Nurses) kontaktinfo: NYTTIG PÅ NETT: kontakt: UTF konferansen 2010 i Malmö 5-7 mai 2010 mailto: mailto: FSU vårkonferanse 2010 i Stavanger mai 2010 Følg med: se program i dette nr og på faggruppens side på sykepleierforbundet.no EAU s kongresskalender (eau og eaun) DUS kalender

6 Hormoner gjennom livet Av Kjersti Lund Olsen SIDE 6 På FSU kursets første dag fi kk vi gleden av å høre Mette Haase Moen snakke om de hormonelle forandringer som skjer gjennom kvinnens livssyklus. Mette Haase Moen er spesialist i gynekologi og overlege på kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital. Hun er en kjent og populær foreleser som fl ere kanskje kjenner gjennom ulike nettsider hvor hun svarer på medisinske spørsmål. Tema på foredraget var hormoner gjennom livet - fra vugge til grav; nyfødt, barn, pubertet, fertil periode, graviditet, ammeperioden og etter menopausen. Her er et utdrag av hennes spennende forelesning! I hypothalamus produseres gonatropin som styrer det hele. I hypofysen produseres det follikkelstimulerende hormon (FSH) som stimulerer veksten av eggfollikler i ovariene. Her skilles også ut det luteiniserende hormon (LH) som fremmer ovulasjonen, utvikling av corpus luteum og produksjon av progesteron. De kvinnelige kjønnshormoner omfatter østrogen og progesteron. HCG er gravdiditetshormonet. I nyfødtperioden er det hormoner fra både mor og placenta. En overordnet blokkering gjør at østrogennivået er lavt. Genitalorganene er i hvile etter fødselen. I puberteten vil den overordnede blokkeringen svekkes; FSH og LH øker og setter hormonene i gang. Det skjer endringer i kroppen som vekst av bryst, pubesbehåring og økt lengdevekst. Det vil være en vekst av endometrium og den første blødningen kommer. I den fertile perioden er det regelmessige menstruasjoner og ovulasjoner. Kvinnen kan oppleve sykliske plager som dysmenore, PMS og ovulasjonssmerter. Menstruasjonssyklus I hypothalamus produseres GnRH, i hypofysen FSH og LH. I ovariene dannes østrogener og progesteron. Det er østrogen som virker på livmorslimhinnen og får den til å vokse. Fertilitet Hos kvinner i års alderen som har samleie 3 ganger i uka, vil 30 prosent bli gravid etter 1 mnd. Dette tallet øker for hver måned, slik at etter 1 år vil 80 prosent bli gravid. Graviditet Corpus luteum produserer østradiol og progesteron i 1.trimester. Fra uke fire tar placenta over og det produseres nå HCG, østriol og progesteron. Når mens uteblir kan HCG måles. Det vil legge seg på et stabilt nivå etter noen uker. Prolaktin er viktig ved laktasjon da det stimulerer melkesekresjonen. Amming stimulerer prolaktin, Mette Haase Moen men prolaktin hemmer FSH og LH. Det som skjer er at ovariene ikke blir stimulert til østrogenproduksjon og eggløsningen vil også hemmes. Moen fortalte om en undersøkelse som så på barselkvinnens hormonelle forhold. Denne undersøkelsen konkluderte med at de fleste barselkvinner opplever lette hete - og svettetokter. Symptomene går tilbake i løpet av de første ni ukene etter fødsel selv om østrogennivået er lavt. Undersøkelsen viste at urogenitale plager som er relatert til østrogenmangel er lite utbredt. Klimakteriet Når begynner overgangsalderen? Menopause - den siste menstruasjon. 37 år er et nøkkeltall - antall follikler reduseres. Sjansen daler for fertilitet. Hver måned tusenvis av egg, for å bli den utvalgte til eggløsning. De fleste gir tapt. Noen får vokse til eggløsning. 80 prosent av Østradiol fra den dominante follikel. Førmenopause Fruktbarheten reduseres sterkt og det vil være uregelmessige menstruasjoner. Ovarie reserve Den biologiske klokke tikker

7 fort når man er i slutten av 30 åra og begynnelsen av 40 åra. Alder - Biologisk bedre enn kronologisk. Kliniske symptomer Endokrine tester - Basal FSH/Østradiol/LH - Inhibin B - AMH - Anti Müllersk hormon Ultralyd - Ovarier volum, antall follikler, blodstrøm i stroma. Risikoen for abort øker i forhold til alder. Forekomst av Downs syndrom øker. Perimenopause FSH øker, det er det første tegnet på klimakteriet. I den premenopausale syklusen avkortes follikelfasen og syklusen blir kortere. Forklaringen på det er at Inhibin reduseres. Østrogennivået faller og blir lavt etter overgangsalderen. Hormonene svinger, og man kan få klimakteriesymptomer som hetetokter, svettetokter, irritabilitet, søvnløshet, svimmelhet, depresjon, trøtthet, ledd- og muskelsmerter, hodepine og hjertebank. Moen nevnte også plager fra urogenitalapparatet som brenning, svie, kløe, utflod, dyspareuni, inkontinens, dysuri og urgency. ØSTROGENMANGEL fører til mange forandringer i kroppen. CNS: temperaturregulering, søvn, humør og hukommelse SKJELETTET: økt nedbryting og redusert nydanning UROGENITALAPPARAT: atrofi av vagina og urinveier HUD: redusert elastisitet HJERTE -KAR KROPP: vekten øker, mer bukfett Skal vi erstatte hormontapet med østrogen? Hva er gevinsten? Effektivt på symptomene. Når man stopper, kommer symptomene tilbake. Styrker skjelettet. Forebygger tykktarmskreft og rectumkreft. Sannsynligvis godt for hjertet hos de yngre. Risiko Øker risikoen for brystkreft, trombose og slag. Hvem skal ha østrogen? Ved symptomer. Hvis kvinnen ønsker det. Kvinnens valg. Salg av HT i Norge falt i år Forklaringen er at en amerikansk studie viste at antall tilfeller med brystkreft økte. Studien viste også mer hjertesykdom. De som deltok i studien var kvinner som var 65 år. Kan alle få lokal østrogen ved urogenitale plager? Ikke ved brystkreft hvis de er under behandling. Peroral østriol bør man unngå. Det kan stimulere slimhinnen slik at det kan oppstå en vaginalblødning. Av lokalbehandling finnes vagitorier, krem og vaginaltabletter. SIDE 7 Gla` historie fra uroterapeut Siri Harket Det å jobbe med barn og unge som sliter med enurese og daginkontinens, kan ofte være en utfordring. Det er alltid noen barn som ikke blir bra tross at alt er prøvd Gjennom flere år fulgte jeg ei flott jente og hennes mor. De møtte alltid med flotte utfylte miksjonslister og gjorde som de ble bedt om. Jenta ble etter hvert bra på dagtid, men sengevætingen fortsatte. Det ble prøvd alt fra medisiner, alarmer etc uten bedring. Situasjonen var tøff da denne jenta som ønsket å være med på diverse aktiviteter. Hun følte seg svært hemmet. Hypnose ble løsningen for henne. Les både hennes egen og morens opplevelse av denne behandlingen. Sitat i disse sykefraværstider...(1) Av alle gleder i livet er arbeidsgleden den varigste. Heerup Henry

8 Nyrecancer Referat ved sykepleier Mally Nygård, SSHF Arendal REFERAT Nyrecancer ved Andrea Egey, Urologisk seksjon St. Olavs Hospital, Trondheim. Mally Nygård Vi møtte en meget engasjert urolog Andrea Egey. Hun gav oss en god oversikt over behandling av nyresvulster som utgår fra nyreparenkym. Nyrecanser er den 3. hyppigste canceren i urinveiene etter prostatacancer og blærecancer, men den mest dødelige. Overlevelsen avhenger av stadium ved diagnostisering, rammer alle aldere og kvinner like ofte som menn. Vi har ingen risikogrupper som vi vet med sikkerhet. HISTORIKK Fra 1960: Radikal nefrectomi. Fra 1980 tallet: Ultralyd og CT førte til bedre utredning og behandling og derfor økende overlevelse. Nå: Forbedret kirurgisk teknikk med mål om å bevare mest mulig nyrevev og bare fjerne svulsten. Laparaskopisk fjerning av nyretumor er nå nede i 2 timers inngrep og krever kun 2 dager i sykehus. Percutan punksjon er det siste nye. Det gjøres nå også tumorbehandling med koking og frysing. Dette gjøres bare på små svulster og er ennå på utprøvingsstadiet. En ting er sikkert at disse metodene gir lav liggetid, kort rekonvalesens og Andrea Egey gir bedre kosmetisk resultat. Det er ikke ennå avklart om dette vil erstatte kirurgi. MEDIKAMENTELL BEHANDLING Nyrecanceren er resistens mot cellegift. I kom angiogenesehemmere som gav god respons. Dette er dyre medikamenter. Spørsmålene ble mange og forsamlingen ble tydelig nysgjerrig på å få vite mer. Godt gjort å engasjere så bra som siste foredragsholder etter mange tunge innlegg og en sliten forsamling. Takk skal du ha Andrea Egey. SIDE 8 Første rekke f.v: Oddrun Stenberg, Magnhild Hjelmeland, Vera H Jensen, Siri Harket, Marit L.Bekken. Andre rekke f.v.: Judy Lima, Anne Kristin Tangen, Inger Stokkan, Judith Jensen, Jannike Mohn. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Kirsti G Lund Videreutdanning i Uroterapi startet ved Høgskolen i Bergen i -99 som en 30 studiepoengs utdanning. Den har gradvis økt i omfang, først til 45 og senere 60 poeng. De to første kull gjennomførte utdanning med 30 poeng, kull tre fikk påbygging til 45 poeng i Statistikk og metode. Siste kull gikk ut i november 2008 med en utdanning som ga uttelling på 60 studiepoeng, tilsvarende 1 års fulltids studium. Påbygging av Videreutdanning i Uroterapi Høsten 2009 ble det etablert et éngangstilbud om påbygging for de uroterapeutene som har kommet ut med henholdsvis 30 og 45 studiepoeng, slik at alle uroterapeuter som ønsket det kunne øke opp sine studiepoeng til 60 og slik komme ut med lik formell kompetanse. Økte studiepoeng medfører forhåpentligvis at man senere kan bygge videre til et masterstudium. 10 studenter fra hele landet søkte, alle med gjennomførte 45 poeng. To studenter med 30 poeng søkte, men trakk søknad tilbake. Hovedfokus på denne påbyggingsmodulen var Helsepedagogikk og faglig fordypning. Modulen er sammenlignbar med de andre etter- og videreutdanninger ved Høgskolen i Bergen, f.ex stomi-, nevrologi-, lunge- og diabetes sykepleie. Som arbeidskrav gjennomførte studentene et undervisningsopplegg for implementering av brukermedvirkning/empowerment på egen arbeidsplass. Som eksamen presenterte de et skriftlig kvalitetsforbedringsforbedringsprosjekt. Det ble gjennomført gruppeeksamen med opposisjon i plenum De avsluttet sitt studium Gratulasjoner til de 10 studentene som gjennomførte et krevende semester med store arbeidskrav og svært mye fordypningslitteratur! Jannike Mohn

9

10 REFERAT Fredag 27. nov 09 - Foredrag v/gynekolog Ingrid Volløyhaug Gyn.avd. St.Olavs Hospital Trondheim Descens og vannlatingsproblemer Av Liv Inger Saua Olsen SIDE 10 Det ble orientert om de forskjellige formene for descens. En kan ha fremfall av livmor m/livmorhals, urinblære, endetarm og urinrør. Årsaker til descens og inkontinens er: arv, svangerskap og fødsler, overvekt, menopause, tungt fysisk arbeid, kronisk hoste, kronisk obstipasjon. Det er også økt risiko for å få problemer med inkontinens hvis en fjerner livmoren. Fremfall påvirker funksjonen i nedre urinveier. Det kan gi overaktiv blære, stressinkontinens, også latent stressinkontinens. Ved tømming av blæren kan det gi dårlig flow, resturin og residiverende urinveisinfeksjoner. Flere typer inkontinens: Urgeinkontinens - lekkasje ved sterk trang Overaktiv blære - ufrivillige blærekontraksjoner Stressinkontinens Lekkasje ved økt intraabdominalt trykk Lekkasje ved hoste, nys og latter. Trykket i blæra overstiger urethras lukketrykk. Behandling: Konservativ ved å motvirke til røykestopp, som forårsaker økt hoste. Unngå forstoppelse. Lokale østrogener. Fysioterapi Enkelt ringpessar mot fremfallet En graderer descens fra 1-4 der 4 er totalprolaps. Operativ behandling hvis ikke ring fungerer. Ingrid Volløyhaug For operasjon mot stressinkontinens tas urodynamikk før en foretar en TVT operasjon(et polypropylenbånd legges under urinrøret) Operasjonen er i lokal anestesi. Det er foretatt studier der en har sett på resultatet av å operere mot descens og stressinkontinens samtidig. Resultatet viser at det er vanskelig å forutsi selv om en tester på forhånd. Det er en mulighet at vannlatingfunksjonen påvirkes av descensoperasjonen. Som regel behandles descens først og utredning av inkontinens etterpå. Yngre kvinner bør vente med operasjon til de er ferdige med barnefødsler. Lykkelig jente!!! Jeg er en jente som nå er 15 år. Jeg har en historie å fortelle som jeg håper hjelper andre barn/ungdommer å vite at det går å bli bra av tisseproblemer. En kontroll hos lege i desember ble jeg forespilt å prøve hypnose mot nattevæting. I januar var jeg hos lege og fikk hypnose, jeg var veldig spent og litt nervøs for hva dette var. Men det var ikke farlig i det hele tatt. Jeg var litt skeptisk når jeg allerede den første natten skulle hjem å sove uten bleie eller beskyttelse. Da jeg våknet på natten å kjente at jeg måtte på do, var jeg overlykkelig. Sånn fortsatte nettene, jeg forble tørr og våknet når jeg måtte tisse. Nå er det 6 mnd siden jeg prøvde hypnose og jeg er tørr hver natt. Jeg er kjempe glad for at hypnose funket på meg. Jeg var ganske lei av å holde det skjult, men nå trenger jeg ikke bli redd for å sove over hos venner. Det er så deilig å kunne slippe bleier og måtte huske å kaste den i søpla i skjul med en gang. Gå å være redd for at andre skulle kjenne lukta, det er ganske slitsomt. Hilsen en tørr lykkelig jente

11

12 Frå FSU-kurset i Trondheim november 2009 Kan manglende kunnskap hos personale fremme inkontinens hos beboere på sykehjem? Ved Anne Alvseike Susort REFERAT SIDE 12 Dette var temaet då sjukepleiar Liv Heidi Skotnes, som arbeider ved geriatrisk poliklinikk Namsos sykehus, gjorde greie for forskningsarbeidet dei har gjort på vannlatingsproblem hjå eldre bebuarar ved sjukeheimar. Ho arbeider med klinisk forskning i 50 % stilling, og er nå om lag halvvegs i doktorgradsarbeidet. Arbeidet starta i 1998, då ho saman med kollega Ragnhild Omli, gjorde ei undersøkjing : Hva er årsaken(e) til høy forekomst av infeksjoner i de nedre urinveier hos beboere på sykehjem? Resturin, inkontinens, hygiene, væskeinntak og kunnskapsmangel var mogelege problemstillingar. BAKGRUNN Det er gjort lite forskning på urinvegsplager hjå eldre. Generelt har eldre vore lite inkludert i klinisk forskning. I 1997 hadde 1/3 av alle publikasjonar ekskludert eldre. I 2004 var færre enn 5 % av alle publiserte artiklar spesifisert på eldre. Dette er skremmande, når ein tenkjer på kor mange eldre me har. Mange eldre på sjukeheimar har dysfunksjonar i urinvegane. Ein reknar at minst 50 % av eldre på institusjon er inkontinente for urin. Forekomsten er høgast hjå kvinner, men etter 80 år aukar forekomst av urininkontinens meir hjå menn enn kvinner. Forekomst av urinvegsinfeksjonar (UVI), er også høg. Ulike studiar viser at forekomst av bakteriuri er ca 50 % (asymptomatisk bakteriuri er inkludert). Prevalensundersøkjingar som er gjort ved norske sjukeheimar viser omtrent det same. Av alle infeksjonar ved sjukeheimar, er urinvegsinfeksjonar hyppigast. UVI kan gi svekka helsetilstand og dårleg livskvalitet. ÅRSAKER Årsakene til at dysfunksjonar opptrer hyppigare hjå eldre er fleire. Aldersforandringar, sjukdommar, medikament og andre tilstandar som er vanlege hjå eldre, kan på ulike måtar forstyrre normal vannlating. Svekka kognitiv funksjon (som mange bebuarar ved sjukeheimar har), kan bidra til at dei ikkje forstår/ oppfattar signala for vannlating. Fysisk funksjonssvikt kan hindra eldre å nå toalettet i tide. At bebuarar b ikkje får hjelp til å komma på toalettet i rett tid, kan gjera dei inkontinente. STUDIE Dei gjennomførte studie ved seks sjukeheimar i Nord-Trøndelag, En studie om forstyrrelser i de nedre urinveier hos gamle på sykehjem Tilsaman 183 bebuarar >65 år deltok, 104 kvinner og 56 menn. Studien (tre delstudiar) gjekk ut på: 1. Studere samanheng mellom UVI og residualurin 2a. Finna ut om talet på bleiebruk pr dag er eit sikkert og truverdig mål for urinlekkasje. 2b. Studere samanheng mellom UVI, bleiebruk pr dag og væskeinntak 3a. Studere om pleiarane vurderer bebuarane sitt vannlatingsbehov som nødvendig. 3b. Studere kor mange bebuarar som brukar bleier for sikkerhets skyld. METODE Anne Alvseike Susort Registreringsskjema over 2 døger. Barthel ADL-index (registrering

13 Ragnhild Omli og Liv Heidi Skotnes av fysisk funksjon) Urinprøve Måling av residualurin (bladderscan) Registrere væskeinntak Registrere urinmengde Bleieveging etter kvart skift Det blei også registrert sjukdom/ tilstand som kunne påverka. Demens? Ja /nei RESULTAT 1: 34 % utvikla ein eller fleire urinvegsinfeksjonar. Ingen signifikant forskjell i gjennomsnitt residualurin hjå dei som utvikla versus dei som ikkje utvikla UVI. Residualurin > 100 ml var ikkje assosiert med større risiko for å utvikle UVI. (MEN det er ikkje sagt at det ikkje er ein samanheng! Dersom ein har recidiverande UVI + resturin, vil det vera rett å gjera tiltak retta mot resturin t.d. RIK.) RESULTAT 2: Av 153 bebuarar brukte 118 (77 %) bleier Talet på bleiebruk pr dag var ikkje god test for å måle lekkasje hjå eldre Bleiebrukarar hadde auka risiko for å utvikla UVI Talet på bleieskift hadde ikkje samanheng med risiko for å utvikla UVI Væskeinntak var ikkje assosiert med UVI. (MEN det seier ikkje at rikeleg væskeinntak ikkje er viktig ved UVI!) RESULTAT 3: Av 173 bebuarar var 120 inkontinente (69 %) 49 bebuarar (28 %) var vurdert av pleiarane til ikkje å ha behov for å komme til toalettet. 14 % av bebuarane brukte bleier for sikkerhets skyld (mange brukte diuretika) KONKLUSJONAR Resturin er vanleg hå eldre ved sjukeheim Ingen direkte samanheng mellom resturin og UVI Bleiebruk aukar risiko for UVI (altså bruken, og ikkje talet på bleieskift) Talet på bleier pr dag og væskeinntak var ikkje assosiert med risiko for UVI Talet på bleiebruk pr dag er ikkje eit påliteleg mål for kvantifisering av urinlekkasje hjå eldre på sjukeheim Pleiarar vurderte nokre gonger behovet for å komme på toalettet som ikkje nødvendig Nokre bebuarar brukte bleier for sikkerhets skyld Det ho kommenterte til slutt, var at det ikkje alltid er nødvendig å kateterisere bebuarane for resturin. Det er viktig at dei gamle kjem seg til toalettet, og at dei får nok tid til å tømme fullstendig. Dette kan vera eit problem om pleiarane har det travelt. Liv Heidi Skotnes fortalde at ho har sett når ho gjer urodynamisk undersøkjing på eldre, at blæra slutter å trekkja seg saman før blæra er tom, men at blæra ofte startar å trekke seg saman igjen etter ei stund. SIDE 13

14 Cancer penis Ved Spl. Karina Egge, urologisk sengepost, Ahus REFERAT Referat fra innlegget til Jan Mjønes på FSU konferanse i Trondheim November 2009 Det var en stor fornøyelse å være tilhører til urolog Jan Mjønes sitt innlegg om cancer penis. Dette er en kreftform jeg ser lite av på min urologiske sengepost, da det er Rikshospitalet som har ansvaret for denne diagnosen i Helse SørØst. former) i Afrika, Sør-Amerika og Asia, fortrinnsvis på steder med dårlig tilgang til rent vann og dårlige levevilkår. Derimot i Israel er det færre enn 0,1 nye tilfeller pr /år- dette er relatert til at de fleste menn er omskjært. ÅRSAKER/RISIKOFAKTORER Dr. Mjønes kunne berette om mange årsaker og riskiofaktorer. De viktigste var: Fimose, Levoplaki, dårlig hygiene, Smegma, Infeksjoner, HPV( Conylomer), mange seksualpartnere, ultrafiolett stråling (Solstråler- nudistene mer utsatt?)og røyking. I mange tilfeller kan årsaken også være ukjent. T2: Tumor infiltrerer corpus spongiosum og cavernosum T3: Tumor infiltrerer urethra eller prostata T2 Karina Egge T4: Tumor infiltrerer andre tilgrensende strukturer T4 T3 SIDE 14 FOREKOMST Jan Mjønes Dr. Mjønes kunne fortelle at det er en sjelden tilstand. Ca nye tilfeller pr. år i Norge, men tallene er økende siste 5 år. Oppstår ofte hos eldre menn år., men man ser pasienter helt ned i 30 års alderen som har fått diagnosen. Det kan opptre hvor som helst på penis, men 48% opptrer på glanspenis og 21% på preputiet. Det starter som oftest under et ikke- retrahert preputium, og er vanskelig å diagnostisere da de ligner på benigne lesjoner. I tillegg er det et tabu område å snakke om, og menn går sent til lege og kreften oppdages derfor ofte sent. På verdensbasis er det hyppigst forekomst (10-20 % av alle kreft- GRADERING OG KLASSIFIKASJON Alle cansertyper blir gradert d.v.s sagt noe om hissighetsgraden og klassifisert. Dette blir beskrevet som GX- G4, hvor GX ikke kan bestemme graden, G1 er høyt differensiert d.v.s snill type og G4 er lite differensiert/udifferensiert d.v.s( aggresiv type). TNM-klassifisering av primærcancer TX: Primærtumor kan ikke vurderes T0: Ingen primærtumor påvist Tis: Carcinoma in situ Ta: Ikke-invasiv verrukøst karsinom T1: Tumor infiltrerer subepitelialtbindevev Ta T1 For å klassifisere er det viktig å få tatt dypnålsbiopsier for å finne ut hvor dypt canseren går, da det går et skille i veivalg for behandling mellom T1 og T2. HISTOLOGI 95% av peniscanser typene er plateepitelcarcinom. Andre svulsttyper er sjelden; som malignt melanom og basalcellekarsinom på penishuden. Primærtumor i prostata og blære, rectum kan en sjelden gang metastasere til penis. SYMPTOMER Enhver kombinasjon av fimose og balanitt hos voksne menn er cancersuspekt. Disse bør få korrigert preputiet kirurgisk slik at rengjøring og inspeksjon blir mulig.

15 De tidligste symptomer hos menn med normalt romslig preputium er endring på glans og innsiden av preputiet som sår, vorter, rubor, kløe, svie, skorpedannelse eller ubehag av noe slag. Senere tilkommer ulcerasjon av glans eller preputiet. Etter hvert som tumor vokser blir overflaten nekrotisk. Den blir infisert med anerobe bakterier og det oppstår vond lukt, spesielt når det foreligger fimose. Smertene er ikke dominerende ved peniscancer, men hos yngre menn kan meget sterke berøringssmerter være uttalt. Ikke sjelden overser pasientene primærtumor på grunn av fimose, eller at tumor ikke er synlig som tumor (cis). De søker lege først etter at metastasesvulstene i lyskene kjennes/ses. KLINISKE FUNN OG UNDERSØKELSER Vorte- lignende utvekster på glanspenis som kan minne om kjønnsvorte og ulcerasjoner forekommer. Ved påvist peniskreft må man ved klinisk undersøkelse vurdere: Størrelsen, lokalisasjon, fiksasjon av tumor og om den affiserer corpora cavernosa. Man må også sjekke om det finnes patologiske glandler i lyskene. Det må taes labratorieprøver med henblikk på infeksjon, anemi og nyrefunksjon. Andre undersøkelser som skal taes er biopsi og CT og MR for å vurdere lyske/bekkenbunn forhold. organsparende kirurgi kan man forsøke partiell amputasjon med fjerning av glans. Laser kan også være et alternativ. Det betyr selvsagt svært mye for mannen om man greier å bevare organ eller ikke, og pasienten er da selvsagt kjempemotiverte for å gå til kontroller og etterbehandling. Dersom canser har spredt seg til lymfeglandler i lyskene og bekken har man også kurativ behandling som målsetning. Da vil det bli gjort glandelstaging i lyskene og ved positivt frysesnitt utføres radikalt lyskeglandeltoalett på den siden metastasen er påvist. Det kan også utføres glandeltoalett intrapelvint v/ positivt frysesnitt. Det er viktig at pas. er informert om dette pre operativt da det er stor grad av komplikasjoner relatert til ødemer i beina (Tømmerstokk), og sår nekrose p.g. a store sårflater. Cellegift blir lite brukt p.g a dårlig effekt og og mye bivirkninger. Ettersom mange med diagnosen har høy alder, begrenser også dette gjennomførbarheten av intensiv kjemoterapi. På små tumorer kan strålebehandling være et alternativ, men dersom det oppstår residiv ender det vanligvis med amputasjon. Stråleterapi kan være aktuelt ved store tumorer der kirurgi er uegnet, pas.nekter amputasjon og residiv lokalt er inoperabelt. Strålebehandling kan også være aktuelt som palliativ behandling, kombinert med kirurgi og eller kjemoterapi. SIDE 15 BEHANDLING Man tilstreber kurativ organbevarende behandling, men dette er en utfordring i forhold til å spare organ kontra det å sikre å ta nok. Disse pasientene blir fulgt tett med kontroller annenhver mnd. I mange år. Dersom det ikke er mulig med Vil avslutte med en oppfordring fra en god kollega: GUTTER VASK DERE!!!! Takk for et hyggelig FSU seminar i Trondheim. Illustrasjon penis reseksjon (fra oncolex.no)

16 FSU KONFERANSEN I STAVANGER mai 2010 Sted: Sola Strand Hotel PROGRAM TORSDAG 27. MAI : Registrering : Velkommen Anne Ree Jensen, klinikkoversykepleier kir-ort, SUS Margrethe Ronge, FSU leder SIDE : Utredning av stressinkontinens og TVT opr. v/ gynekolog Inger Malene Hære, kvinneklinikken, SUS og sykepleier Liv Inger Olsen, gynekologisk poliklinikk, SUS : Kaffe med besøk hos utstillere : Bekkenbunnstrening v/ fysioterapeut : Besøk hos utstillere : LUNSJ : Fra utredning av ca. prostata til radikal behandling Kriterier for hvilken behandling som blir gitt den enkelte pasient v/ overlege Tore Bru, urologisk seksjon, SUS : Kaffe med besøk hos utstillere : Kreftpoliklinikken v/ kreftsykepleier Torunn Høivik, klinikk for blod og kreftsykdommer, SUS : Generalforsamling : med sand mellom tærne Festmiddag

17 FREDAG 28. MAI : Strålebehandling ved ca. Prostata Gullmarkører v/ overlege Bjørnar Gilje, klinikk for blod og kreftsykdommer, SUS : Sykepleie til strålepasienten v/ sykepleier, klinikk for blod og kreftsykdommer, SUS : Kaffe med besøk hos utstillere : Radikal opr. av ca.prostata v/ overlege Hans Espeland, urologisk seksjon, SUS : Sykepleie til pasienter som blir opr. for ca. prostata v/ sykepleier Anita Hatlelid og Hedvig Einarsen, urologisk avdeling, SUS SIDE : Poliklinisk oppfølging av pasienter som er behandlet for ca. prostata v/ uroterapeut Anne Susort, urologisk poliklinikk, Haugesund sykehus : Besøk hos utstillere : LUNSJ : Kan vi lære noe av menn i korte bukser? v/ Erik Thorstvedt : Avslutning Presentasjon av neste FSU kurs (Forbehold om endring i programmet) PRIS 1900 kroner for medlemmer 2300 kroner for ikke-medlemmer Prisen øker med 300 kroner ved påmelding etter 26. mars

18 REFERAT Torsdag 26. november. Sykepleier/uroterapeut Inger Stokkan, St. Olavs Hospital HF Konsekvenser etter urologisk kreft - utfordring for selvbilde og samliv Referat av Marianne Nicolaisen SIDE 18 Inger arbeider mye med menn som behandles for prostatakreft. Hun opplever at når man får urologisk kreft blir det en del utfordringer blant annet for seksualitet og selvbilde. Dette kan skape sorg blant den kreftrammede. I første omgang er pasienten opptatt av å få bukt med sykdommen, å overleve. Etter hvert er det andre ting som kommer i fokus. KONSEKVENSER ETTER UROLOGISK KREFT Mye av dette er fortsatt tabubelagt for mange, og kan være et stort problem for den enkelte. Urininkontinens Tarmproblemer Ereksjonsproblemer Manglende lubrikasjon hos kvinner Smerter ved samleie Stråleskader Nedsatt/manglende seksuell lyst Mindre muskelmasse Mindre overskudd til dagliglivets gjøremål Fatique FØLELSESMESSIGE KON- SEKVENSER: All kreft griper så dypt inn i vår bevissthet og personlighet at det vil få konsekvenser for vår seksuelle helse. (B. Grunfeldt). SELVBILDE Selvbildet er en personlig oppfatning, eller en ide et menneske har av seg selv; sin væremåte, sitt utseende og sin verdi som menneske. (B. Ellingsrud). Selvbildet kan styrkes eller svekkes og det er avgjørende hvilken støtte en har fra omgivelsene. Generelt har vi i samfunnet, blant annet ved hjelp av media, skapt relativt urealistiske bilder av hvordan vi skal være. Spesielt når en får kroppen endret etter sykdom og behandling kan dette bli utfordrende og vanskelig for den syke. UTFORDRET KJØNNSIDENTITET Det kan være vanskelig å snakke med sin partner om at man ikke lenger føler seg som en skikkelig mann/kvinne. Redsel for at partner ikke skal stå en bi. Ofte er dette helt ubegrunnet. Blant annet mener partnerne til mange menn som er behandlet for prostatakreft, at mannen er for opptatt av at han ikke klarer å gjennomføre samleie, mens kvinnen er mer opptatt av å bevare nærheten. Noen trekker seg også unna aktiviteter de gjorde før sammen med venner. Kroppsbilde henger sammen med selvbilde og kjønnsidentitet. Kroppsrealitet; kroppen som den virkelig er. Kroppsideal; kroppen slik vi skulle ønske den var. Kroppspresentasjon; kroppen slik vi framviser den, kroppsspråk. Dersom spriket mellom hvordan en ønsker at kroppen skal være og slik den virkelig er, blir for stor, kan dette føre til sorg. SAMLIV Uroterapeut Inger Stokkan Endring i roller. Det kan være tøft hvis andre må ta over og utføre oppgaver og gjøremål en tidligere gjorde selv.

19 Dette kan skape ubalanse i forholdet for en kortere eller lengre periode. Intimitet, nærhet/avstand. Mange trekker seg unna situasjoner som medfører nærhet. Intime situasjoner kan gi en følelse av udugelighet dersom en ikke opplever seg selv som en fullverdig seksualpartner. Viktig å huske at pasienter har ulike opplevelser av- og er i ulike faser i krise. Selv om partner ofte vil skåne den syke for ekstra belastning, kan det føre til konflikter dersom en ikke kan snakke om hvilke forventninger en har og ikke har til hverandre. KOMMUNIKASJON/ INFORMASJON God informasjon til pasient og eventuell partner før behandlingen starter. Gir ballast i videre bearbeiding av problemene. Viktig at helsepersonell snakker med pasientene om disse temaene. Dersom en synes det er vanskelig å snakke om dette selv bør en henvise pasienten til andre. Kunnskap skaper trygghet. Man ser i ettertid at de som ikke har fått god nok informasjon på forhånd er mer engstelig og frustrert enn de som fikk god både muntlig og skriftlig informasjon. Intensive Therapy Specific Suggestions Bruk åpne spørsmål som; hva hvordan? Viktig å gi aksept på følelser og hjelp til å finne gode løsninger. Både i forhold til parforhold og hjelpemidler. Dette kan for eksempel hjelpe pasienten slik at hjelpemidler ikke oppfattes som en trussel, men som en reel hjelp. Ved aktiv lytting får også pasienten en tilbakemelding på at du lytter, samt at de får høre det de sier, bare med andre ord enn de selv brukte. Det å generalisere kan ufarliggjøre mye for pasientene. Det er mindre skummelt hvis en vet at andre også har det på samme måte. PLISSIT- modellen Det aller viktigste er at du gir tillatelse til å snakke om vanskelige tema. Marianne Nicolaisen Limited Information Permission SIDE 19 MELD DEG INN I FSU FSU ble dannet i Faggruppen har medlemmer og lokalgrupper/ kontaktpersoner i de fleste fylker. FSU GIR FLERE MEDLEMSFORDELER: Medlemsbladet URO INFO x 4 per år Gode stipendordninger Aktivt styre Årlige kurs (hver høst og hver 2. vår) Redusert kursavgift for medlemmer Fagutvikling Lokalgrupper Nordisk og europeisk samarbeid Som fagbevisst urologisk sykepleier er FSU din samarbeidspartner. FOKUS: Styrke anseelsen til urologiske sykepleiere Påvirke utviklingen av urologisk sykepleie Tilbud om undervisning om forebyggende tiltak, pleie og behandling Påvirke utvikling av produkter til det beste for den urologiske pasient FOR MER INFO OG INNMELDING:

20 Urininkontinens og innvirkning på kvinners seksuelle helse Referat av Marianne Nicolaisen REFERAT Fredag 27. november. Olaug Gimse Storrø, spesialist i sexologisk veiledning/nacs, St. Olavs Hospital, Trondheim. Jobber også som sykepleier ved uro-gynekologisk poliklinikk 50%. Olaug er den eneste offentlig ansatte sexologen i Trondheim. Kapasitet til å nyte og kontrollere seksuell og reproduktiv atferd i samsvar med sosiale, personlige og etiske standarder. Frihet fra frykt, skam og skyldfølelse, falske forestillinger og andre psyko-logiske faktorer som hemmer seksuell respons og forringer seksuelle relasjoner. Olaug Gimse Storrø urodynamisk utredning ved urogynekologisk poliklinikk, St. Olavs Hospital i Trondheim i perioden til Hun presenterte en undersøkelse hun selv hadde gjennomført. Svarprosenten var 84, noe som er veldig bra. SIDE 20 Hun fi kk interesse for dette temaet fordi hun reagerte på svarene kvinnene ga på NUGG-skjema; har du lekkasje under samleie; ja, nei, ikke aktuelt. Mange krysser ikke aktuelt, og hva betyr det? Vi fødes som seksuelle vesener og har en seksuell identitet. Det er samspill mellom kropp, følelser, nettverk, oppvekst, forventninger og kulturelle normer. Alle mennesker er seksuelle Betydningen varierer fra person til person fra en fase i livet til en annen fase -fra person til person til person fra kultur til kultur Noen definisjoner av seksuell helse: Seksuell helse er integrering av somatiske, emosjonelle, intellektuelle og sosiale aspekter av seksuelt liv på en måte som er positivt berikende, og som fremmer personlig utvikling kommunikasjon og kjærlighet. WHO Frihet fra organiske forstyrrelser, sykdommer og mangler som kan forstyrre seksuelle og reproduktive funksjoner. Mace, Bannermann og Burton. WHO Seksualitet er en integrert del av personligheten hos ethvert menneske mann, kvinne og barn. Den er et grunnbehov og et aspekt ved det å være menneske som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke synonymt med samleie, den handler ikke om hvorvidt man kan få orgasme eller ikke og er heller ikke lik summen av vårt erotiske liv. Seksualitet er mye mer: den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet, den uttrykkes i hva vi føler, vår atferd, hvordan vi rører ved andre og selv tar i mot berøring. Seksualiteten påvirker tanker, følelser, handlinger og tilbakemelding og gjennom dette fysisk og psykisk helse. WHO En undersøkelse av seksuelle plager hos 84 kvinner henvist til Definisjon av urininkontinens (UI): ufrivillig urinlekkasje som kan verifiseres objektivt og som medfører et sosialt og/eller hygjenisk problem for den enkelte. International Continence Society (ICS). Stressinkontinens Utløses av lekkasje ved host, nys, trening, tunge løft med mer hvor blæretrykket overstiger trykket i urinrøret uten at det skjer en blærekontraksjon. Urgeinkontinens (hastverkslekkasje) Utløses ved en motorisk uhemmet kontraksjon av urinblæra og hvor blæretrykket overstiger urinrørstrykket. 50 millioner mennesker i verden har urininkontinens kvinner i Norge har urininkontinens. HYPOTESE Kvinner med urininkontinens opplever en forverring av livskvalitet og seksuell helse: De opplever: Lekkasje under samleie og angst for vond lukt.

21 Hun trodde også at de kunne oppleve svie og kløe. UTVALG OG METODE Spørreskjema Anonymt 100 kvinner Aldersgruppe år Gjennomsnittsalder 54,2 år Besvarelse på 84% ALDERSFORDELING Økt forekomst mellom 30 og 40 år og mellom 50 og 60 år. Den første gruppen mest sannsynlig på grunn av fødsler og den andre mest sannsynligvis på grunn av menopause. GRAD AV SEKSUELLE PLAGER FØR INKONTINENS 78,6% anga at de ikke hadde problem og 10,7% var en del plaget. GRAD AV SEKSUELLE PLAGER ETTER INKONTINENS 45,2% anga at de ikke hadde problem, 27,4% var en del plaget, 6% var mye plaget, 1,2% anga et svært stort problem. Mange kvinner har seksuelle plager uavhengig av urininkontinens. De fleste på grunn av mangel på seksuell lyst. Når de har lekkasje er det gjerne lekkasje under samleie og vond lukt i tillegg. VAS i forhold til livskvalitet: Mange synes seksualitet er viktig, men ikke SÅ viktig, mange synes de har bedre kontakt med sin partner kommer nærmere når de har seksuelt samvær. LIVSKVALITET OG SEKSUALITET De fleste synes seksualitet er viktig for sin livskvalitet. RESULTATER Lekkasje under samleie 24,6%, engstelse for vond lukt 21,7%. Svie og manglende lyst forholdsvis uforandret. SEKSULALLIV FØR OG ETTER LEKKASJE Seksualliv etter lekkasje: 35 hadde ikke noe problem, 22 var plaget. 39% av kvinnene har fått plager med sitt seksualliv grunnet urininkontinens. Etter dette presenterte hun en kasuistikk av en pasient som hadde kjempestor lekkasje. Hun arbeidet mye, var renholder. Hun hadde stor lekkasje under samleie og mannen synes dette var ekkelt. Men han hadde behov som skulle dekkes. Hun var sår og rød i underlivet og vasket seg flere ganger per dag. Hun hadde dårlig funksjon av bekkenbunnsmusklene. Fikk tilpasset bekkenbunnstrening, lokale østrogener og informasjon om at det var viktig at hun ikke vasket seg så ofte. Etter fire måneder hadde hun ingen sårhetsfølelse i underlivet, hun hadde bra kontroll på bekkenbunnen. Hadde fortsatt stor lekkasje ved samleie, men hadde sammen med mannen funn-et nye måter å ha seksuelt samvær på (wet-sex). Til tross for dette fikk hun TVToperasjon (slyngeoperasjon med tensjonfritt band).

22 Merethe Ravlos Malawi FSU På FSU kursets andre dag var vi så heldige å få høre om erfaringer fra Malawi - ved gynekolog Merethe Ravlo Av Kjersti Lund Olsen SIDE 22 Merethe Ravlo er gynekolog og jobber ved St.Olavs Hospital i Trondheim. For en tid tilbake tok hun med mann og tre barn til landet Malawi og arbeidet der i et halvt år. Malawi er et av Afrikas fattigste land. Malawi ble oppdaget av Livingstone i Landet var en britisk koloni fra 1891 og frem til det ble uavhengig i Malawi er et av Afrikas tettest befolkede land. Det er mange fl yktningleire der med tusenvis av mennesker som strømmer til fra krigsområder. Malawi er en innlandsstat i det østlige Sentral-Afrika, og ligger omkring vest- og sørbredden av Malawisjøen. Malawi ligger i den tropiske klimasonen, men variasjonene i høyde og beliggenhet kan føre til store forskjeller i temperatur og nedbør over korte avstander. Fødselshyppigheten (og dødeligheten) i Malawi er høy, og nær halvparten av innbyggerne er under 15 år Kilde: Store Norske Leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 1997 Foto: Malawisjøen, Wikipedia Under foredraget til Merethe Ravlo fikk vi se en god del bilder fra Malawi. Det var lett å se de store kontrastene mellom de rike innbyggerne og de som ikke eide en verdens ting. Vi fikk også se bilder fra der familien bodde mens de var i landet. Det var nok mye som var annerledes enn hjemme i Norge; de hadde blant annet en vakt som passet på dem hver dag i 12 timer, og om natta kom det to nye vakter for å passe på. Det var uvant for familien å leve i et hus bak gitter og murgjerder. De måtte også hele tiden passe på å ta på seg nok klær, samt bruke nett om natta, ellers fikk de fort merke malariamyggen. Familien syntes også det var veldig rart at det ble så mørkt, hvilket kom av at folk flest ikke hadde elektrisitet. Hovedstaden Lilongwe var en liten landsby, og bildene derfra viste at folk hadde ikke så mye. Som Ravlo kalte det, så var det for mange et hånd til munn- levesett. Selv om innbyggerne hadde lite materielle goder, så var det faktisk mange som hadde mobiltelefoner. Når pasientene skulle ha tak i lege, ringte de og la på, slik at legen måtte ringe opp igjen. Det var visst noe som fungerte greit. En ressurs i Malawi er vann. Når regnet kom, var det rart å se hvor frodig det kunne bli på noen dager. Det var også utrolig å se hvor fort vannet steg i gatene på kort tid. Det var ingen som hadde bil i landsbyen. Sykkel var et vanlig fremkomstmiddel, og det var vanlig å se folk sykle i vei med for eksempel store vedberg. Merethe Ravlo Vi fikk også se et bilde fra en kinesisk butikk. Ravlo fortalte at kineserne gjør mye som virker i landet, og at det er kvalitet på det de gjør. Nå bygger de blant annet en jernbane. Det er mange vakre mennesker i Malawi. Folk kler seg i masse flotte farger, og det finnes skreddere overalt som syr fantastiske ting. De bærer mye på hodet, noe som er fascinerende å se på. Barna derimot blir båret på ryggen. Ravlo erfarte selv at det er en fantastisk måte å bære barna på. I Malawi er det mange mennesker med funksjonshemninger, for eksempel med polio. En akutt, smittsom sykdom, fremkalles av et virus (poliovirus) som angriper de motoriske nervecellene i ryggmargens forhorn og kan derfor fremkalle lammelser. Kilde: Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Kunnskapsforlaget, Det var få kvinner som hadde lønnet arbeid. En jobb kunne for eksempel være å selge telefonkort for å fø seg selv og barna. Ellers i byen var det få butikkskilt, de fikk

23 nemlig ikke henge lenge før de ble tatt ned for å brukes til for eksempel kokeplate. Det var svært lite søppel i byen, og grunnen til det var at folk ikke eide noe, og de hadde derfor ikke har noe å kaste. Folk flest hadde ikke innlagt vann, og det var derfor vanlig å bade under brua i landsbyen. Her ble også alt annet vasket. Malawi er et demokratisk land, med flere ulike religioner. For det meste var det kristne eller muslimer. De har gratis skole, men ikke gratis bøker og uniform. I hovedstaden Lilongwe ligger Bwaila, sykehuset som Ravlo jobbet på. Merethe Ravlo var den eneste legen som var på fødeavdelingen, mens det var flere turnusleger. Det var to jordmødre som var utdannet, mens de andre hadde bare kurs. Sykehuset hadde fødsler i året, 1564 sectio, 216 vakuum og 64 hysterectomier. Det var 6-8 rupturer pr mnd og 2-3 eclamptiske anfall barn blir HIV infisert i Malawi hvert år, enten intrauterint eller gjennom amming. Nesten alle kvinnene ammer, og amming blir sett på som viktig. Kvinnene som kom til sykehuset hadde med seg en veileder som hjalp dem, men ofte var det krevende for dem å være der, da de også hadde en familie å ta seg av. Det var stor mangel på utstyr. Blant annet var det kun én rullestol ved sykehuset, og den ble brukt til alt mulig. Pasientene hadde ett helsekort hvor det fantes opplysninger om antall fødsler, HIV etc. Det at disse kortene var håndskrevet kunne være et kjempeproblem. Det var bare en ambulanse tilknyttet til sykehuset, og det var ikke alltid vei frem til dit hvor pasientene skulle hentes. At ambulansen ofte var opptatt skapte også frustrasjon. Kvinnene var flinke med amming. Premature barn ble lagt inn til mammas bryst, noe som ble kalt Kengumetoden, og det fungerte godt. På sykehuset var det alltid stappfullt. Det var masse kvinner bestandig, og de fleste sov på gulvet, da det var uvant for dem med senger. På operasjonsstua kom ingen inn uten tillatelse. Det var kun én operasjonsstue, så ting måtte skje raskt og effektivt. Det var forholdsvis rent der, og under rengjøring ble det vaska med klor. De som jobbet på operasjonsstua var enten leger eller jordmødre, og Ravlo fortalte at de var flinke til å improvisere. Ravlo viste oss flere bilder fra sykehuset. Her var det mange sterke bilder og triste historier. Midt oppi all elendigheten, var det fint å se kvinnene som satt sammen, enten det var i en korridor eller på golvet inne på pasientrommet. De hadde et samhold som var spesielt og som kanskje hjalp dem i vanskelige situasjoner. Det var interessant å se og høre på Merethe Ravlos opplevelser fra Malawi. Kanskje burde flere av oss tatt en slik tur, og fått satt ting litt i perspektiv nå i disse nedskjæringstider. SIDE 23 Et lite under! En fortelling fra en takknemlig mor. Har en datter som har slitt med tisseproblemer hele sitt liv. Hun ble bedre på dagtid rundt 8 års alder. Men på natten har hun alltid vært våt. Hun har vært hos leger og uroteraut Siri Harket på Ullevål sykehus. Hun har prøvd alt som er av tab. Og behandlinger og har vært så tålmodig og grei. Siri har samarbeidet med Dr. Hagelsteen som også er hennes lege. De fant fram til en lege som drev med Hypnose. Vi var veldig spente, men tenkte at det var vært å prøve. I januar 2009 var hun der for første gang, og som et mirakel, hun ble helt tørr fra første dag. Nå er vi i Juni 2009 og hun har ikke vært våt en eneste natt Som mor å se barnet ditt pines med å bruke bleier og ikke ville bli med til venner og overnattinger er helt forferdelig. Sitat i disse sykefraværstider...(2) De trenger nødvendigvis ikke tro at De er syk, selv om De er sengeliggende når De våkner om morgenen. Arne Hestenes Nå er hun og jeg utrolig glade og takknemlig for den jobben som er gjort for å finne en løsning for min nå 15 år gamle datter. Nå sover hun hos venner og drar på ferier med letthet

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Masteroppgave i helse- og sosialfag med fokus på brukermedvirkning Universitetet i Stavanger Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Pakkeforløp - definerte utredningsforløp til start behandling - unngå ikke-medisinsk forsinkelse -

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Innledning om seksualitet?

Innledning om seksualitet? Innledning om seksualitet? Vanskelig tema Ingen spørsmål Tabu Vekker interesse og nysgjerrighet Språk? Støte andre Historikk? Undertrykket del av menneskets eksistens Kontroll Hva er seksualitet? Kåt Lek

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

State of the Union adress. Styremøte 26/3

State of the Union adress. Styremøte 26/3 State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at Kvinnens kjønnsorgan Menstruasjonssyklusen. Lær deg dette. Hva er menstruasjonen egentlig? Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer