Innkalling Formannskapet

Transkript

1 Austevoll kommune Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Innkalling Formannskapet Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. Sakliste Sak nr. Sakstittel 015/17 Godkjenning av møtebok /17 Politisk kvarter 017/17 Referatsaker 018/17 Rekneskapsrapportar 2017 Januar Vert sendt ut måndag /17 Finansforvaltning, status pr /17 Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens 021/17 Høyring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager 022/17 Uttale til ny ressurs- og miljøstrategi for SIM 023/17 Rapport for sjukefråvær 4. kvartal /17 Søknad om fritak som meddommar til Nordhordland tingrett/val av ny meddommar 025/17 Søknad om tilskot til prosjektstilling - psykolog for personar over 18 år 026/17 Disponering av midlar til investering i idrettsanlegg /17 Finansiering av førarkort til flyktningar Storebø, Morten Storebø Ordførar 1

2 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 015/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 17/109 Godkjenning av møtebok Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlegg: Møteprotokoll - Formannskapet Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument:

3 Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Sak nr: Austevoll kommune Møteprotokoll Formannskapet Følgjande medlemmar møtte Renate Møgster Klepsvik Grethe Drønen Ringdal Liv Bente Fagerbakke Storebø Morten Storebø Audun Instefjord Parti FrP H H H KrF Forfall meldt Parti Varamedlemmar møtte Parti Anja Heggholmen Ap Sigve Drønen H Håvard Endre Waage Ap Isabell Halstensen Heggen Ap Helge Andre Njåstad FrP Edvard J. Stangeland Sp Joon Raymond Haugland H Inga Margrethe Fagerbakke Ap Møteleiar Frå adm. møtte Utlevert i møtet Orientering Merknader Innkalling Ordførar Morten Storebø Rådmann Helge Skugstad, kommunalsjef Ruth Larsen og økonomisjef Thomas Martin Larsen. Astrid Norunn Fagerbakke møtte som sekretær. Orientering frå SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk) Ordførar informerte om at sak 009/17 vert trekt frå sakslista og sak 014/17, som var ført opp på sakslista, men ikkje sendt ut, vart ikkje lagt fram for handsaming. Oversendelsesframlegg: Austevoll ungdomsskule - utbygging brakker, fekk saksnr. 014/17. Ingen Morten Storebø Ordførar Grethe Drønen Ringdal Liv Bente Storebø Renate Møgster Klepsvik Audun Instefjord Sigve Drønen Inge Margrethe Fagerbakke Isabell Halstensen Heggen Edvard Johs. Stangeland

4 Sakliste Sak nr. Sakstittel 001/17 Godkjenning av møtebok 002/17 Politisk kvarter 003/17 Referatsaker 004/17 Høyring - forslag til plan for E39 Stord - Os. 005/17 Høyring - ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver 006/17 Bygdekino - søknad om kommunal konsesjon 007/17 Endring av SIM sin selskapsavtale 008/17 Troland Ocean Farm AS - søknad om løyve til akvakultur av makroalger på lokalitet Tovo 009/17 Austevoll Sea Organic AS - søknad om løyve til akvakultur av makroalger på lokalitet Brattavika 010/17 Handsaming av klage på offisiell adresse på gnr. 14 bnr. 20 Årland/Stangeland 011/17 Handsaming av klage på offisiell adresse på gnr. 6 bnr. 7 Noven/Veivågen 012/17 Handsaming av klage på offisiell adresse på gnr. 9 bnr. 16 Noven/Rabben 013/17 Handsaming av klage på tildelt offisiell adresse på gnr. 18 bnr. 26 Hammaren/Stangelandsvegen 014/17 Austevoll ungdomsskule - utbygging/brakker

5 001/17: Godkjenning av møtebok Formannskapet - 001/17 Handsaming: Vedtak: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. 002/17: Politisk kvarter Formannskapet - 002/17 Handsaming: Spørsmål frå Grethe Drønen Ringdal,H: Har det kome nye opplysninger i forhold til ferjesaka, materiell og rutetilbod. Svar frå ordføraren: Me har prøvd å få innsyn i dokumenta om ferjetilbodet utan å lykkast. Opplysningar om ferjemateriell er sladda i dokument frå fylkeskommunen. Medan fylkeskommunen sladder desse opplysningane sender Fjord1 ut pressemelding med opplysningar som fylkeskommunen sladder. Var oppe som nyheitssak i dag, der fylkesvaraordførar sa at rutetilbod nr. 2 vil ikkje bli aktuell, fordi det vil bety kutt i rutetilbod samanlikna med i dag. Tilleggsopplysninger frå Renate Møgster Klepsvik, Frp: Det føregår forhandinger framleis, rutetidene er ennå ikkje på plass. Det har føregått forhandlinger lenge, men det ser no ut som om det kan bli klart i løpet av dei neste dagane. Spørsmål frå Renate Møgster Klepsvik, Frp: Vedtak i budsjettsaka der kr. 4 mill vart avsett på investeringsfond for framtidig utbetring og utbygging av ungdomsskulen og av desse kr ,- til strakstiltak for betre universell framkomst ved skulen. Kan vi få ei orientering om dei resterande 3,5 mill avsett på fond kan nyttast til innkjøp av brakker. Desse kan seljast etter bruk. Kan administrasjonen undersøkje dette, sjekka med skulen kor preserande det er for fleire klasserom og vurdera om det er mogeleg å nytta midlane til brakker. Svar frå rådmannen: Kan ta kontakt med ungdomsskulen om dei kan nytte brakker i ein anleggsperiode. Kan lage sak på dette og det må bli ei politisk avgjerd om kva desse midlane skal nyttast til. Det er gjort eit godt stykke arbeid i forhold til behov for å utvida/modernisering av ungdomsskulen. Spørsmålet er om plassmangel er så prekært at det må kjøpast inn brakker no med det første. Oversendingsframlegg frå Renate Møgster Klepsvik, Frp: Oversending til rådmannen: Austevoll formannskap ber rådmannen leggja fram ei vurdering vedrørande behov og moglegheiter for ei eventuell investering i brakker til Austevoll ungdomsskule, fram til utbygging er ein realitet. Framlegget vert handsama som siste sak i møtet.

6 Spørsmål frå Liv Bente Storebø, H: Protokollføring til sak "Rekneskapsrapportar oktober" i møte i formannskapet , kan ikkje sjå at det ligger inne i statusrapport frå rådmannen januar Gjeld overskriding av budsjett v/selbjørn skule. Svar frå rådmannen; Rekneskapen er ikkje avslutta. Denne saka må vi ta i neste formannskapsmøte, då er rekneskapen klar. Spørsmål frå Edvard Johannes Stangeland, Sp: Det er framleis dårleg mobildekning på Stolmen. Det har ved fleire høve vore teke opp den elendige dekninga for mobiltelefonar på Stolmen. Saka har vore teke opp i politisk kvarter fleire ganger, men ingenting skjer. Har vore gjort tiltak før, det skulle vore på plass no. Svar frå rådmannen: Har ingen nyheter til dette utanom at det nylig er gjennomført ein dekningsundersøkelse. Svar frå ordføraren: Det skal vere arbeid som pågår som var sett i gong i haust og det er avdeling for forvaltning, drift og vedlikehald som arbeider med dette. Me kjem tilbake med status i denne saka. Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 003/17: Referatsaker Formannskapet - 003/17 Handsaming: Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 004/17: Høyring - forslag til plan for E39 Stord - Os. Formannskapet - 004/17 Handsaming: Framlegg frå Grethe Drønen Ringdal (H): Austevoll formannskap meiner det er svært positivt at det er god framgang i planlegginga av E39 Stord-Os (Hordfast). Kommunestyret meiner dette er det aller viktigaste prosjektet i ferjefri E39 og at Hordfast bør realiserast så raskt som mogleg. Austevoll formannskap tilrår at alternativ B blir valt som trasé.

7 Austevoll formannskap tilrår at vegen over Reksteren blir bygd med kryss, slik at det er sikra for samtidig påkopling til Austevoll. Austevoll formannskap meiner at bruløysing til Austevoll må inngå i E39-prosjektet, herunder også finansieringa, slik at viktige samfunn som grensar til vegprosjektet, blir budne saman med E39. Dette er særleg viktig med omsyn til Austevolls rolle som næringsklynge for alle dei tre nasjonalt viktige havbaserte næringane, fiskeri, havbruk og offshore. Framlegget vart samrøystes godkjent. Vedtak: Austevoll formannskap meiner det er svært positivt at det er god framgang i planlegginga av E39 Stord-Os (Hordfast). Kommunestyret meiner dette er det aller viktigaste prosjektet i ferjefri E39 og at Hordfast bør realiserast så raskt som mogleg. Austevoll formannskap tilrår at alternativ B blir valt som trasé. Austevoll formannskap tilrår at vegen over Reksteren blir bygd med kryss, slik at det er sikra for samtidig påkopling til Austevoll. Austevoll formannskap meiner at bruløysing til Austevoll må inngå i E39-prosjektet, herunder også finansieringa, slik at viktige samfunn som grensar til vegprosjektet, blir budne saman med E39. Dette er særleg viktig med omsyn til Austevolls rolle som næringsklynge for alle dei tre nasjonalt viktige havbaserte næringane, fiskeri, havbruk og offshore. 005/17: Høyring - ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgåver Formannskapet - 005/17 Handsaming: Framlegg frå Ap v/inga Margrethe Fagerbakke (tenesteutvalet sitt framlegg): I store trekk er den nye rammeplanen god, og gjev kommunen betre høve til å utføre sitt mandat som barnehagemynde. Sentrale punkt frå førre plan er vidareført, og byggjer på den nordiske barnehagetradisjonen der leik, læring og danning står i fokus. På eit par punkt kunne me ynskja oss at planen var meir tydeleg. Til dømes i Kap 6 der det står om ansvaret til pedagogisk leiar. Som barnehagemynde er det viktig at krava er tydelege. Det må koma meir tydeleg fram i planen at det er den pedagogiske leiaren, og ikkje berre styrar sitt ansvar, å sikra at aktivitetane i barnehagen har eit pedagogisk innhald og mål. I stortingsmelding 19 - Tid for lek og læring - seier regjeringa at den vil vera meir tydeleg på ansvaret til pedagogisk leiar og styrar. Ein måte å sikra dette på kan vera å talfesta kor stor del av personalet som skal ha godkjent pedagogisk utdanning.

8 Det bør koma inn ei pedagognorm som seier at minst 50 % av personalet skal ha godkjent pedagogisk utdanning, noko også foreldreutvalet for barnehagar støttar. Røysting: Det vart røysta over rådmannen si tilråding og framlegget frå Inga Margrethe Fagerbakke. Rådmannen si tilråding fekk 4 røyster (Morten Storebø, Live Bente Storebø og Sigve Drønen H, Audun Instefjord Krf) og falt. Framlegget frå Inga Margrethe Fagerbakke fekk 5 røyster (Inga Margrethe Fagerbakke og Isabell Heggen Ap, Grethe Drønen Ringdal H, Renate Møgster Klepsvik Frp og Edvard Johannes Stangeland Sp) og vart vedteke. Vedtak: I store trekk er den nye rammeplanen god, og gjev kommunen betre høve til å utføre sitt mandat som barnehagemynde. Sentrale punkt frå førre plan er vidareført, og byggjer på den nordiske barnehagetradisjonen der leik, læring og danning står i fokus. På eit par punkt kunne me ynskja oss at planen var meir tydeleg. Til dømes i Kap 6 der det står om ansvaret til pedagogisk leiar. Som barnehagemynde er det viktig at krava er tydelege. Det må koma meir tydeleg fram i planen at det er den pedagogiske leiaren, og ikkje berre styrar sitt ansvar, å sikra at aktivitetane i barnehagen har eit pedagogiskinnhaldogmål. I stortingsmelding 19 - Tid for lek og læring - seier regjeringa at den vil vera meir tydeleg på ansvaret til pedagogisk leiar og styrar. Ein måte å sikra dette på kan vera å talfesta kor stor del av personalet som skal ha godkjent pedagogisk utdanning. Det bør koma inn ei pedagognorm som seier at minst 50 % av personalet skal ha godkjent pedagogisk utdanning, noko også foreldreutvalet for barnehagar støttar. 006/17: Bygdekino - søknad om kommunal konsesjon Formannskapet - 006/17 Handsaming: Vedtak: 1. Austevoll formannskap vedtar å innvilge kommunal konsesjon for Bygdekinoen på spelestad nr /Storebø skule for Austevoll formannskap vedtar at framtidige søknadar om vidareføring av konsesjon for Bygdekinoen knytt til spelestad nr /Storebø skule kan handsamast administrativt i Austevoll kommune.

9 007/17: Endring av SIM sin selskapsavtale Formannskapet - 007/17 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommunestyre slutter seg til representantskapet i SIM si godkjenning om forslag om å endra 3 i selskapsavtalen. 3 omhandlar kvar selskapet sitt hovudkontor skal liggje og endra 3 blir: Selskapet sitt hovudkontor er i Stord kommune. 008/17: Troland Ocean Farm AS - søknad om løyve til akvakultur av makroalger på lokalitet Tovo Formannskapet - 008/17 Handsaming: Vedtak: Austevoll kommune har vurdert søknad om løyve til akvakultur av makroalger på lokalitet Tovo i Austevoll kommune frå Troland Ocean Farm AS. Austevoll kommune vil etter ei heilhetsvurdering tilrå at søknaden frå Troland Ocean Farm AS vert imøtekomen. Anlegget er lokalisert i område for akvakultur i kommuneplanen og kan nyttast til oppdrett. Dersom søknaden vert imøtekomen av departementet tilrår Austevoll kommune at det vert lagt til eit krav om at det vert rydda opp i området om eller når anlegget vert avslutta. 009/17: Austevoll Sea Organic AS - søknad om løyve til akvakultur av makroalger på lokalitet Brattavika Formannskapet - 009/17 Handsaming: Saka er trekt frå sakslista. Vedtak:

10 010/17: Handsaming av klage på offisiell adresse på gnr. 14 bnr. 20 Årland/Stangeland Formannskapet - 010/17 Handsaming: Vedtak: Austevoll formannskap vedtek å avvise klaga og visar til matrikkelforskrifta 50, 4 ledd. Klaga skal oversendast fylkesmannen for endeleg avvgjerd. 011/17: Handsaming av klage på offisiell adresse på gnr. 6 bnr. 7 Noven/Veivågen Formannskapet - 011/17 Handsaming: Vedtak: Austevoll formannskap vedtek å avvise klaga og visar til matrikkelforskrifta 50, 4 ledd. Klaga skal oversendast fylkesmannen for endeleg avvgjerd. 012/17: Handsaming av klage på offisiell adresse på gnr. 9 bnr. 16 Noven/Rabben Formannskapet - 012/17 Handsaming: Vedtak: Austevoll formannskap vedtek å avvise klaga og visar til matrikkelforskrifta 50, 4 ledd. Klaga skal oversendast fylkesmannen for endeleg avvgjerd. 013/17: Handsaming av klage på tildelt offisiell adresse på gnr. 18 bnr. 26 Hammaren/Stangelandsvegen Formannskapet - 013/17 Handsaming:

11 Vedtak: Austevoll formannskap vedtek å avvise klaga og visar til matrikkelforskrifta 50, 4 ledd. Klaga skal oversendast fylkesmannen for endeleg avvgjerd. 014/17: Austevoll ungdomsskule - utbygging/brakker Formannskapet - 014/17 Handsaming: Oversendelsesframlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Oversending til rådmannen: Austevoll formannskap ber rådmannen leggja fram ei vurdering vedrørande behov og moglegheiter for ei eventuell investering i brakker til Austevoll ungdomsskule, fram til utbygging er ein realitet. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap ber rådmannen leggja fram ei vurdering vedrørande behov og moglegheiter for ei eventuell investering i brakker til Austevoll ungdomsskule, fram til utbygging er ein realitet.

12 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 016/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 17/109 Politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena for å ta opp spørsmål i formannskaps-, utvals- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmannen. Medlemmane vert oppmoda til å senda inn spørsmål skriftleg på førehand. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i sakar som vert teken opp dersom 1/3 av medlemmane eller møteleiar set seg mot dette, jfr. kommunelova.

13 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 017/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 17/109 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: DokID Tittel Avsendar/mottakar 17/1709 Regionreform - vedtak på Hordaland Fylkeskommune fylkestinget i Hordaland 17/1331 Høyring endring i Kunnskapsdepartementet barnehageloven 17/1377 Høyringsbrev - Refusjon mellom kommunane Helse- og omsorgsdepartementet 17/2022 Økonomisk oversikt oversendt til revisjon Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

14 FYLKESORDFØRAREN Kommunal og moderniseringsdepartementet v/ Statsråd Jan Tore Sanner Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: thoaare Dykkar ref.: Regionreforma - vedtak i fylkestinget i Hordaland Som ein del av det vidare arbeidet med regionreforma vart fylkeskommunane, i brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert 2.juli 2015, oppfordra til å gjennomføre samtalar med nabofylke og fatte vedtak om strukturendringar på regionalt nivå. Det vert og vist til brev frå Kommunal og moderniseringsdepartementet, datert 22.august 2016, der det vert orientert om det vidare arbeidet med regionreforma. I brev frå departementet, datert 19.desember 2016, fekk Hordaland fylkeskommune utsett frist til 3.februar 2017, med å fatte vedtak om strukturendringar. Spørsmålet om strukturendringar på regionalt nivå innanfor ein løysing med samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, vart handsama på fylkestinget, 14.desember Det vart gjort følgjande vedtak: «1. Fylkestinget viser til inngått intensjonsavtale for etablering av Vestlandsregionen og går inn for at Hordaland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune går saman i ein ny folkevald region på Vestlandet. Det er ein viktig føresetnad at krava om oppgåver som er fremja i kapittel 10 i Intensjonsplanen vert følgt opp frå sentrale styresmakter både når det gjeld eksisterande og nye oppgåver. Fylkestinget søkjer med grunnlag i inndelingslova om slik samanslåing. 2. Fylkestinget vil understreke at folketal og geografisk utstrekning ikkje må vere til hinder for etablering av Vestlandsregionen i ein ny regionstruktur, og at generalistprinsippet for oppgåvedeling mellom statlege og regionale ansvarsområder må kunne fråvikast i ein regionstruktur med svært ulikt innbyggjartal i dei nye regionane. Fylkestinget ber om at oppgåvedifferensiering vert lagt inn i mandatet til ekspertutvalet som skal vurdere overføring av nye statlege oppgåver til regionalt folkevald nivå. 3. Fylkestinget går inn for at nynorsk vert administrasjonsspråket i den nye Vestlandsregionen. 4. Fylkestinget i Hordaland ønskjer primært ein Vestlandsregion som består av Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Fylkestinget i Rogaland har sagt nei til ei slik løysing. På denne bakgrunn gjev fylkestinget i Hordaland det oppnemnde forhandlingsutvalet for regionreforma fullmakt til å starta opp ny dialog og gjennomføra nye forhandlingar om ein intensjonsavtale for samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkestinget i Hordaland er positiv til at einskilde kommunar i Nord- Rogaland som ønskjer å bli ein del av den nye Vestlandsregionen søkjer om det.» Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf : e-post: hf k@hf k.no Org.nr. NO mv a. Kontonr

15 Side 2/3 Med grunnlag i dette vedtak er det gjennomført nabosamtale og forhandlingar med Sogn og Fjordane fylkeskommune om ein intensjonsavtale om samanslåing av desse to fylka. Denne intensjonsavtalen vart lagt fram for handsaming på ekstraordinært fylkesting, 3.februar 2017, der det vart gjort følgjande vedtak: «1. Fylkestinget viser til regionreforma og Stortinget sitt vedtak om ny regionstruktur frå med om lag 10 regionar. I den nye strukturen går fylkestinget primært inn for at det vert etablert ein Vestlandsregion som består av Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. 2. Om den nasjonale regionreforma får som utfall at tal fylke/regionar vert ført vidare på tilnærma dagens nivå, og Stortinget ikkje finn grunnlag for å overføre viktige samfunnsoppgåver frå statleg til regionalt folkevalt nivå, vil fylkestinget at Hordaland held fram og vert vidareutvikla som eige fylke/eigen region frå Fylkestinget viser til at Rogaland fylkeskommune har vedteke å bestå som eigen region inntil vidare på grunn av manglande avklaringar om overføring av nye statlege oppgåver og ansvarsområde i tilstrekkeleg omfang. Det er derfor framforhandla ein intensjonsplan for etablering av ein ny folkevald region på Vestlandet beståande av Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkestinget godkjenner denne intensjonsplanen som grunnlag for eventuell etablering av ei slik regionløysing på Vestlandet under føresetnad av at nye oppgåver/ansvarsområde vert tilført og tilsvarande vedtak gjort i fylkestinget i Sogn og Fjordane. 4. Fylkestinget vil understreke at folketal og geografisk utstrekning ikkje må vere til hinder for etablering av Vestlandsregionen i ein ny regionstruktur, og at generalistprinsippet for oppgåvedeling mellom statlege og regionale ansvarsområde må kunne fråvikast i ein regionstruktur med svært ulikt innbyggjartal i dei nye regionane. Fylkestinget ber om at oppgåvedifferensiering vert lagt inn i mandatet til ekspertutvalet som skal vurdere overføring av nye statlege oppgåver til regionalt folkevald nivå. 5. Hordaland fylkesting legg til grunn at fondsmidlane omtala i punkt 7 bør brukast til fylkeskommunale/regionale investerings- og driftsoppgåver innan dagens grenser for Sogn og Fjordane.» Eg ber om at vedtaket på fylkestinget, 3.februar 2017, vert lagt til grunn for Kommunal og moderniseringsdepartementet sitt vidare arbeid med regionreforma, og framlegg til Stortinget om endeleg vedtak om strukturendringar på regionalt nivå. Pål Kårbø fylkesordførar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf : e-post: hf k@hf k.no Foretaksnr. NO mv a. Kontonr

16 Side 3/3 Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordalandsbenken på Stortinget Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget Kommunane i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Vedlegg: Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane og Hordaland Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf : e-post: hf k@hf k.no Foretaksnr. NO mv a. Kontonr

17 Side 1 av 10 Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING AV SOGN OG FJORDANE OG HORDALAND INNHALD 1. Innleiing 2 2. Mål for samanslåing 2 3. Eit nytt regionalt folkevalt nivå på det sentrale Vestlandet Regionen sitt namn og merke 3.2 Representantar i regiontinget 3.3 Regionen si valordning 3.4 Politisk styreform 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing 3.6 Regiontinget, regionutvalet og hovudutvala sine samlingar og møte 3.7 Administrasjonsspråk og statleg tenestespråk 4. Leiing, organisering, arbeidsdeling Politisk organisering 4.2 Administrativ organisering 5. Framtidig tenesteyting 7 6. Tilsette 8 7. Økonomi 8 8. Samansetting av fellesnemnd for overgangsperioden Val av nytt regionting Vilkår for den nye regionen

18 Side 2 av INNLEIING Fylkeskommunane i Sogn og Fjordane og Hordaland vil slå saman dei to fylka frå Dagens to fylkeskommunar vert då erstatta av ein ny region som dekker ein stor del av det sentrale Vestlandet; Vestlandsregionen. Intensjonsplanen dannar grunnlaget for vedtak om samanslåing. Vedtaka vert gjort i dei respektive fylkestinga. Dei to fylkestinga søkjer så Stortinget om å bli slegne saman i ein ny folkevald region. Fylkestinga i Sogn og Fjordane og Hordaland set som vilkår for å etablere ein Vestlandsregion med til saman innbyggarar, at vi får overført ansvaret for fleire statlege samfunnsoppgåver, samt at vi får behalde dei viktigaste oppgåvene vi har i dag. Ein annan sentral føresetnad for samanslåing er at regionreforma fører til at tal folkevalde regionar vert om lag 10 (reell regionreform). 2. MÅL FOR SAMANSLÅING Overordna mål Vestlandsregionen skal vere ein sterk, attraktiv og kompetent samfunnsutviklar og tenesteytar under regional folkevald styring. Hovudmål 1 Sterkare demokrati gjennom ein ny folkevald region Regionen skal ha større demokratisk påverknad regionalt og nasjonalt, og skal sikre fleire statlege ressursar, etableringar og prioriteringar på Vestlandet enn fylkeskommunane kunne fått til kvar for seg. Delmål Viktige samfunnsoppgåver blir overførte frå statleg til regionalt folkevalt nivå, og desse vert sett i samanheng med fylkeskommunane sine noverande oppgåver og ansvarsområde. Politiske og administrative nettverk skal vidareutviklast og styrkast. Hovudmål 2 Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet Vestlandsregionen skal sikre og utvikle gode og vekstkraftige lokalsamfunn og sterke by- og senterområde. Delmål I samarbeid med kommunar og andre samfunnsaktørar skal Vestlandsregionen sikre busetjingsmønster, attraktivitet og eit allsidig næringsliv i heile regionen. Vestlandsregionen leier ein regional partnarskap som utviklar berekraftige og miljøvenlege by- og senterområde som sentra for næringsliv, kultur og høgare utdanning. Verkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon skal i større grad bygge opp under dei regionale partnarskapane sine satsingsområde. Bergensområdet skal utviklast som regionalt vekstsentrum og drivkraft for utvikling av heile regionen. Det skal vere ein god balanse mellom storbyen Bergen og distrikta elles i regionen. Hovudmål 3 Høg kvalitet i tenestene Vestlandsregionen skal vidareutvikle og sikre høg kvalitet i dei regionale tenestene til innbyggjarane, organisasjonar og næringslivet på Vestlandet.

19 Side 3 av 10 Delmål Vestlandsregionen skal tilby brukarnære og gode tenester innanfor ein effektiv og desentralisert tenestestruktur. Hovudmål 4 Strategisk infrastrukturbygging Vestlandsregionen skal sikre ein framtidsretta infrastruktur på Vestlandet, med mål om betra samband internt i regionen og gode kommunikasjonar mot resten av landet og ut i Europa. Delmål Vestlandsregionen skal gjennom ei kontinuerleg satsing på infrastruktur og kommunikasjonar nytte synergiar mellom vekstkraftige sentra og omlandet betre. Auka samhandling og utvida bu- og arbeidsmarknadsregionar skapar sjølvgenererande vekst- og utvikling. Realisering av opprusta og ferjefri E39 vil vere ein viktig faktor for å utvikle Vestlandet som nasjonal vekstregion. Vestlandet er samla om at det er vesentleg med gode sambindingsvegar aust-vest, og at dei hovudkorridorane som vert valde dekker regionen samla best muleg. Gjennom strategisk infrastrukturplanlegging skal vi i større grad få tilgang til, og nytte, tilgjengelege ressursar og all tilgjengeleg kompetanse i regionen. Eit sentralt element i satsinga er ein sterkare digital infrastruktur, noko som styrkar regionen sin attraktivitet for busetnad og næringsetableringar. Hovudmål 5 Kultur og identitetsbygging Vestlandsregionen skal bidra til å bygge ein sterkare felles kultur og identitet på tvers av dagens fylkesgrenser, utan at dette går ut over innbyggarane sin identitet til lokalsamfunna dei bur i. Vestlandsidentiteten har lange historiske tradisjonar. Nynorsk har vore, og er, ein viktig felles identitetsbyggar. Lokale skilnader i kultur vil, og skal framleis vere, viktig og eit felles mål å ta vare på. Delmål Vestlandsregionen skal utviklast som merkevare og symbol. Eit breitt og mangfaldig kulturtilbod skal sette Vestlandsregionen på kartet som ein sterk og inkluderande kulturformidlar. Hovudmål 6 Berekraftig forvaltning av samla ressursar Vestlandsregionen skal, innanfor strukturane som vert valde, sikre ei betre forvaltning av dei samla ressursane på Vestlandet enn dagens fylkeskommunar gjer kvar for seg. Kompetansen og ressursane i heile regionen vert nytta. Delmål Naturgjevne føresetnader og menneskelege ressursar på Vestlandet skal nyttast på ein heilskapleg og berekraftig måte. Faglege og administrative ressursar i regionen skal nyttast gjennom ei desentralisert organisering og effektiv samhandling.

20 Side 4 av EIT NYTT REGIONALT FOLKEVALT NIVÅ PÅ DET SENTRALE VESTLANDET 3.1 Regionen sitt namn og merke Fylkestinga går inn for at den nye regionen sitt namn blir Vestlandet/Vestlandsregionen. Fellesnemnda får i oppgåve å føreslå eit nytt fylkes-/regionvåpen som kan vere eit samlande symbol for dei to noverande vestlandsfylka. 3.2 Representantar i regiontinget Fylkestinga i Hordaland og Sogn og Fjordane går inn for at regiontinget får 65 representantar. Fellesnemnda får i oppgåve å avklare talet nærare, og skal vidare sjå dette i samanheng med kap. 3.3 i intensjonsplanen (regionen si valordning). 3.3 Regionen si valordning Ein Vestlandsregion vert etablert som éin samla valkrins. Ordninga trer i kraft for region-/fylkestingsvalet hausten Dersom Stortinget vedtek ein lovproposisjon i 2018 som opnar for ei valordning med utjamningsmandat, t.d. med tre representantar/mandat frå kvart av dagens fylke, vil Vestlandsregionen vurdere å nytte ei slik valordning frå og med hausten Politisk styringsform Fylkestinga i Hordaland og Sogn og Fjordane går inn for at formannskapsmodellen vert lagt til grunn som politisk styringsform for den nye regionen. 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing Bergen vert administrasjonssenter for Vestlandsregionen, med lokalisering av rådmannsfunksjon og politisk leiing. 3.6 Regiontinget, regionutvalet og hovudutvala sine samlingar og møte Regiontinget skal ha årlege samlingar i dagens Sogn og Fjordane. Samlingar utover dette vert i hovudsak lagt til administrasjonssenteret. Regionutvalet og hovudutvala sine møte vil i utgangspunktet vere lagt til administrasjonssenteret. Hovudutvala og regionutvalet skal likevel vere fleksible og kunne alternere i regionen for å ivareta lokalkunnskap og for å halde oppe kontakten med lokalsamfunna i heile regionen. Alle utvala skal ha årlege samlingar i dagens Sogn og Fjordane. 3.7 Administrasjonsspråk og statleg tenestespråk Nynorsk vert administrasjonsspråk og statleg tenestespråk for den nye regionen.

21 Side 5 av LEIING, ORGANISERING OG ARBEIDSDELING Vestlandet skal organiserast slik at regionen samla kjem sterkare ut i eit godt samspel mellom distrikta og byområda. 4.1 Politisk organisering Den politiske organiseringa inneber eit regionting, eit regionutval og fire hovudutval (grunnstruktur): Regiontinget Regionutvalet Samferdsle Opplæring og idrett Næring Kultur Fellesnemnda får i oppgåve å fremje forslag til den endelege politiske organiseringa innanfor desse rammene, herunder kontrollutval og administrasjonsutval. I denne vurderinga skal også tannhelsetenesta og alle nye oppgåver til det regionale folkevalde nivået vurderast/innplasserast. 4.2 Administrativ organisering Den nye regionen må utvikle ein samla organisasjonsplan. Organisasjonsplanen bør m.a. definere leiing og lineansvar, stabs- og støttefunksjonar og strategisk planleggingsansvar. Administrasjonssjefen vil ha ansvar for overordna strategisk samordning og styring av regionen. Stabs- og støttefunksjonar kan vere økonomistyring, HR, innkjøp, IKT, bygge- og eigedomsforvaltninga m.m. Strategisk planlegging kan omfatte m.a. regional planstrategi, klima og miljø og folkehelse. Administrasjonssjefen skal sikre ein kompetent og effektiv organisasjon. Oppgåver innanfor dei sentrale fagområda skal framleis kunne utførast i båe dagens fylke. Tilsette kan halde fram å arbeide innanfor ulike sektorar, sjølv om dei ikkje bur og arbeider der administrativ sektorleiing har hovudsete. Dette gjeld også for dei sentrale stabs-, drifts- og støttefunksjonane, som også kan organiserast desentralisert og gjennomgåande i organisasjonen. Sektorinterne funksjonar og fagleg oppgåveløysing av meir operativ karakter kan organiserast med leiing og fysisk plassering andre stader enn der den administrative sektorleiinga er lokalisert. Hovudutvalsstrukturen dannar utgangspunktet for den administrative organiseringa (leiingsdelinga): Hovudutval Næring Opplæring og idrett Samferdsle Kultur Administrativ sektorleiing (geografisk plassering av toppleiing) Delt fagleg-administrativt ansvar: Hordaland og Sogn og Fjordane Hordaland Kollektivtransport: Hordaland Veg: Sogn og Fjordane Kultur: Sogn og Fjordane

22 Side 6 av 10 Den administrative organiseringa (leiingsdelinga) er nærare illustrert under: Administrasjonssjef (Hordaland) Veg (Sogn og Fjordane) Kollektivtransport (Hordaland) Opplæring og idrett (Hordaland) Næring (Hordaland) Næring (Sogn og Fjordane) Kultur (Sogn og Fjordane) Hovudutval for samferdsle Hovudutval for opplæring og idrett Hovudutval for næring Hovudutval for kultur Administrative sektorleiarar i den nye regionen skal ha tilstrekkelege strategiske funksjonar til å kunne utøve ei profesjonell og effektiv administrativ leiing, med nødvendige ressursar og kompetanse. For å sikre ein regional balanse og tilstrekkeleg lokal tilknyting, vert oppgåvene innanfor dei ulike sektorane fordelte slik: Samferdsleområdet: Under hovudutval for samferdsle vert ansvaret for kollektivtransporttilbodet og veg delt mellom to sektorleiarar. Sektorleiar for kollektivtransport får ansvaret for tenestetilbodet i heile regionen, og denne får sitt hovudsete i Hordaland (Bergen). Sektorleiar for veg får sitt hovudsete i Sogn og Fjordane. Det vil under denne sektorleiaren bli etablert eit tredelt plan- og strategiansvar for dei geografiske områda Sogn og Fjordane, Bergensområdet og distrikta i Hordaland. Vidaregåande opplæring og idrett: Sektorleiar for vidaregåande opplæring og idrett skal ha sitt hovudsete i Hordaland (Bergen). Under denne leiaren vert plan- og strategiansvaret for den vidaregåande opplæringa i Bergensområdet lagt til Hordaland, medan tilsvarande plan- og strategiansvar for den vidaregåande opplæringa i distrikta utanom Bergensområdet vert lagt til Sogn og Fjordane. Næring: Under hovudutval for næring vert det etablert eit delt geografisk ansvar basert på dagens fylke, Hordaland og Sogn og Fjordane (to likestilte sektorleiarar). Hovudutvalet skal samordne den næringsretta innsatsen i Vestlandsregionen. Kultur: Sektorleiar for kultur skal ha sitt hovudsete i Sogn og Fjordane. Det vil under denne sektorleiaren bli etablert eit tredelt plan- og strategiansvar for dei geografiske områda Sogn og Fjordane, Bergensområdet og distrikta i Hordaland. Dette kan også illustrerast gjennom følgjande matrise (organisasjonsskisse):

23 Side 7 av 10 Politisk leiing Stab/støtte Administrativ leiing Strategisk planlegging Veg (SFJ) Kollektiv (H) Oppl./idr. (H) Næring (H) Næring (SFJ) Kultur (SFJ) Sogn og Fjordane Strat.distr. Strat.distr. opplæring Strat.distr. Strat.distr. Hordaland Bergen Strat.by Strat. Strat.by Strat.by Strat.by Hordaland Distrikt Strat.distr. Strat.distr. idrett Strat.distr. Strat.distr. Endeleg administrativ organisering vert lagt på plass innanfor desse rammene. 5. FRAMTIDIG TENESTEYTING Vestlandsregionen skal vidareutvikle og sikre høg kvalitet i dei regionale tenestene til innbyggjarane, organisasjonar og næringslivet på Vestlandet. Regionen skal tilby brukarnære og gode tenester innanfor ein effektiv og desentralisert tenestestruktur. Vestlandsregionen skal yte best muleg tenester og service overfor innbyggarane gjennom: o o o o Ein skulestruktur med eit breitt og likeverdig tilbod med fridom til å velje studieprogram Eit effektivt, miljøvenleg og framtidstidsretta kollektivtransportsystem Ein kvalitativt god standard på vegnett og ferjesamband Eit kulturtilbod med gode og tilgjengelege idrettsanlegg Samordning på tvers av sektorar skal vere eit prioritert og tydeleg kjenneteikn ved Vestlandsregionen si framtidige tenesteyting. Regionen si disponering av økonomiske ressursar er med på å legge rammene for tenestetilbodet og regionalt utviklingsarbeid. Det vil vere viktig å finne ein god balanse i bruken av ressursar retta mot Bergensområdet og distrikta i regionen.

24 Side 8 av TILSETTE Vestlandsregionen skal utøve ei styrkt regionalpolitisk rolle som samfunnsutviklar og tenesteleverandør. Dette vil innebere ein større organisasjon og langt fleire tilsette enn det dei to fylkeskommunane kvar for seg har erfaring med å handtere i dag. Eit viktig mål med samanslåinga er å skape betre føresetnader for ein kompetent og effektiv administrasjon og tenesteproduksjon, med attraktive og utviklande arbeidsplassar. Ingen som er tilsette i dei to fylkeskommunane på samanslåingstidspunktet skal kunne seiast opp som følgje av samanslåinga. Endringar i stilling og arbeidsoppgåver må likevel kunne reknast med. Medarbeidarar som eventuelt blir overtalige som følgje av «dublering» eller behov for ny organisering, vil få tilbod om annan høveleg stilling med utgangspunkt i kompetanse og arbeidserfaring etter på førehand haldne samtalar og drøftingar i samsvar med avtaleverk. Vernet mot oppseiing av medarbeidarar som eventuelt blir overtalige som følgje av samanslåinga, skal vare i 5 fem år frå samanslåingsdato. Ein skal i størst muleg grad nytte naturleg avgang som eit aktivt verkemiddel for å unngå oppseiing av tilsette i ein eventuell nedbemanningsprosess. Dersom lokalisering av arbeidsplassar medfører endra arbeidsstad for noverande tilsette, skal det leggjast til rette for fleksible overgangsordningar slik at den tilsette får ei moglegheit til å halde fram med å jobbe i den nye regionen. Perioden for slike overgangsordningar skal ha 5 fem års varigheit frå samanslåingsdato. Generelle og spesielle overgangsordningar av denne typen vert fastsette etter nærare drøftingar med dei som vert berørte og med tillitsvalde. Ingen tilsette skal få forringa sine løns- og arbeidsvilkår som følgje av samanslåinga. Det vert sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe som skal utvikle ein felles lønspolitikk og få til ei harmonisering av dei tilsette sine løns- og arbeidsvilkår der dette er rimeleg. Partane skal forhandle fram felles retningsliner for handsaming av overtalige, der ein m.a. tek omsyn til rimeleg reisetid ved tilbod om endra arbeidsstad. Samanslåinga skal ikkje svekke rolla til arbeidstakarorganisasjonane. Ein skal utøve samråding med representasjon frå dei eksisterande fylkeskommunane i den nye Vestlandsregionen. Dersom den nye regionen får fleire administrative nivå, må ein sikre ressursar til tillitsvalde også på desse nivåa, slik at samråding mellom tilsette og arbeidsgjevar kan gå føre seg her. Ressursane til tillitsvalde på alle nivå skal oppretthaldast (minst) som i dag. 7. ØKONOMI Disponibel formue mv. frå dei to fylkeskommunane skal frå disponerast av det nye regiontinget til beste for innbyggjarar, samfunn og næringsliv i heile den nye Vestlandsregionen. Då Sogn og Fjordane fylkeskommune har relativt høge netto formuesverdiar og høge lokale inntekter, blir fylket gitt høve til å la desse verdiane bli haldne utanfor regionetableringa i Dersom fylkeskommunen vel å gjere dette, vil fylket kunne leggje nemnde verdiar i eigne investerings- og disposisjonsfond. Det samla fondsbeløpet skal ikkje overstige 1,5 mrd.kr. I så fall kan heile beløpet frå salet av Fjord1 AS (1.064 mill.kr, inkl. sluttoppgjer i juni 2020) og det fylkeskommunen eventuelt måtte ha av bokførte aksjeverdiar i SFE AS/SF Holding AS ved regionetableringa i 2020 (356 mill.kr pr ) fondsplasserast. Fondsmidlane, og utbytte av aksjane, skal kunne nyttast til særskilde investerings- og utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane.

25 Side 9 av 10 Fellesnemnda får i oppgåve å bli samde om vedtekter for fondet. Regiontinget vil delegere forvaltninga fondet til eit fondsstyre, valt av og blant regiontingets medlemer. I fondsstyre skal representantar frå Sogn og Fjordane ha fleirtal. 8. SAMANSETTING AV FELLESNEMND FOR OVERGANGSPERIODEN Det vert oppnemnt ei fellesnemnd som går ut frå dei to noverande fylkestinga i samsvar med inndelingslova. Nemnda skal vere samansett av dei to fylkesutvala i Sogn og Fjordane og Hordaland, til saman 24 medlemer. Fellesnemnda skal ha leiar frå Hordaland og nestleiar frå Sogn og Fjordane. Det vil bli vurdert å etablere eit arbeidsutval ut frå fellesnemnda sine medlemer. Arbeidsoppgåver, rolle og fullmakter for fellesnemnda vert fastsett ved vedtak i dei respektive fylkestinga. 9. VAL AV NYTT REGIONTING Fylkestinga går inn for at representantar til det nye regiontinget vert valde gjennom valet hausten 2019, og at konstituering av det nye regiontinget vert gjort seinast VILKÅR FOR DEN NYE REGIONEN Fylkestinga i Hordaland og Sogn og Fjordane sluttar seg til intensjonsplanen, og stiller følgjande vilkår for å etablere ein ny folkevald region: a) Viktige samfunnsoppgåver blir overført frå statleg til regionalt folkevalt nivå, og desse vert sett i samanheng med sentrale oppgåver og ansvarsområde som fylkeskommunane no har. b) Det er ein føresetnad at ansvaret for kollektivtransport og vidaregåande opplæring framleis skal liggje til regionen/fylkeskommunane. c) Regionen skal ha ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta. d) Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar føreset at fylka i sin heilskap inngår i den nye Vestlandsregionen. e) Dei to fylkeskommunane legg til grunn at fylkesmannsembetet får ei organisering og ei regional inndeling som samsvarer med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur. f) Det vert lagt til grunn at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke, med leiing frå Sogn og Fjordane. g) Dei to fylkeskommunane legg til grunn at det nye regionkontoret for NAV vert lokalisert i Bergen. h) Eit eventuelt regionalt bestilleransvar for landsdekkande ferjeverksemd vert lagt til Vestlandet.

26 Side 10 av 10 Os, 17. januar 2017 Jenny Følling Fylkesordførar Sogn og Fjordane (sign.) Pål Kårbø Fylkesvaraordførar Hordaland (sign.) Intensjonsplanen er signert med atterhald om at denne vert godkjend i fylkestinga i Sogn og Fjordane og Hordaland.

27 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring om endringer i barnehageloven - Rett til barnehageplass for barn født i november Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å gi barn født i november rett til barnehageplass innen den måneden de fyller ett år. Høringsnotatet er tilgjengelig på ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsfristen er 27. februar Departementet beklager svært kort høringsfrist. Den korte fristen er nødvendig for at lovendringen skal kunne tre i kraft våren 2017 i tråd med vedtaket gjort av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser, er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Kristian Olav Mørch 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

28 Med hilsen Trude Wessel Eide (e.f.) avdelingsdirektør Kristian Olav Mørch seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

29 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/182- KTA KJSA Høringsbrev Refusjon mellom kommuner Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om å oppheve forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester (FOR ), å oppheve forskriftshjemmelen i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum, og å gjøre en lovteknisk endring i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd første punktum. Forslaget tar sikte på å gjennomføre oppholdsprinsippet fullt ut for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samtidig som en oppheving av forskriften vil medføre en forenkling av regelverket, og dermed gi en klarere ramme for kommunens økonomiske handlingsrom. Bakgrunn Som varslet i brev av 21. mars 2014 til landets kommuner og landets fylkesmenn, har departementet tatt refusjonsordningen opp til vurdering. Et spørsmål for departementet har vært om ordningen mer bidrar til unødvendig tidkrevende prosesser og saksbehandling fremfor en rettferdig utgiftsfordeling mellom kommunene. Etter en nærmere gjennomgang av bakgrunnen for ordningen og av gjeldende rett, har departementet kommet til at det vil være mest hensiktsmessig å oppheve hele forskriften. Departementet vil vise til at samfunnsutviklingen har ført til et tosporet system på dette området. Forskriften gir regler som økonomisk avviker fra oppholdsprinsippet når det gjelder utgifter knyttet til pasienter og brukere som mottar eller har mottatt tjenester i institusjon, mens oppholdsprinsippet gjelder fullt ut i forhold til pasienter og brukere som mottar tjenester av virksomheter som ikke kan defineres som institusjon. Disse institusjonslignende virksomhetene er ikke omfattet av forskriften, og vertskommunene blir således ikke "skjermet" tilsvarende som for institusjonskommuner. Oppheving av refusjonsordningen vil dermed bidra til et mer oversiktlig regelverk der like tilfeller behandles likt. Etter Postadresse Besøksadresse Telefon* Kommunetjenesteavdelinge Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt n Kjersti Sandem 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

30 departementets oppfatning er det vanskelig å rettferdiggjøre en ordning der noen kommuner økonomisk skjermes for tilflytting av tjenestebrukere, mens andre kommuner må bære ansvaret alene. Videre vil departementet vise til at forskriften både er administrativt og juridisk vanskelig å praktisere. En opphevelse av forskriften vil skape et enklere juridisk og administrativt system å forholde seg til. Det er med denne endringen et ønske om at kommuene kan bruke færre ressurser på mellomkommunale ordninger, og flere ressurser på forvaltningen av sine helseog omsorgstjenester. Departementet er klar over at enkelte kommuner kan oppleve økte utgifter ved oppheving av refusjonsadgangen, mens andre kommuner vil oppleve besparelser i form av avsluttede refusjonskrav. En opphevelse av forskriften og rendyrking av oppholdsprinsippet vil likevel på sikt vil være den beste løsningen for landets kommuner. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 25. april Med vennlig hilsen Petter Øgar (e.f.) ekspedisjonssjef Anne-Cathrine Haug Jørgensen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

31 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Refusjon mellom kommuner 1

32 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold Bakgrunn Gjeldende rett Oppholdsprinsippet Nærmere om refusjonsordningen Faktiske forhold knyttet til dagens rettsstilling Departementets vurderinger Bidrar refusjonsordningen til en rettferdig utgiftsfordeling? Behov for en rettslig overgangsordning? Klage- og domstolsadgang Departementets forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd Annet ledd første punktum Annet ledd annet punktum Departementets forslag

33 1 Høringsnotatets hovedinnhold Departementet foreslår i høringsnotatet å oppheve forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester (FOR ) gitt med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 11-1 annet ledd annet punktum. Forslaget om å oppheve forskriften begrunnes i et mål om å gjennomføre oppholdsprinsippet fullt ut for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samtidig som en oppheving av forskriften vil medføre en forenkling av regelverket, og dermed gi en klarere ramme for kommunens økonomiske handlingsrom. Departementet vil også foreslå å oppheve forskriftshjemmelen i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum, som lyder slik: "Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner der en pasient eller bruker får tjenester av en annen kommune enn der vedkommende har fast bosted eller fast opphold, og om behandling av tvister mellom kommuner om utgiftsfordeling i slike tilfeller." Dette begrunnes i at forskriftsregulering av refusjon mellom kommuner og tvist om refusjon ikke lenger vil være aktuelt når refusjonsadgangen er opphevet. Departementet foreslår også en lovteknisk endring i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd første punktum, idet ansvaret for finansieringen vil følge sørge for-ansvaret ved en oppheving av refusjonsadgangen. 2 Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd gir departementet adgang til å forskriftsfeste utgiftsfordelingen mellom kommuner der hvor tjenestemottaker får tjenester "av en annen kommune enn der vedkommende har fast bopel eller fast opphold". Bestemmelsen er gitt for å kunne regulere ansvarsforholdet for pasienter og brukere som mottar eller har mottatt tjenester i institusjon geografisk plassert i en annen kommune enn hjemkommunen. For tjenestemottakere som velger å bosette seg i vertskommunen etter utskrivning av institusjon har det vært reist spørsmål om bestemmelsens ordlyd hjemler refusjonsadgang for tidligere hjemkommune. Dette fordi vertskommunen i praksis konverterer til å bli tjenestemottakerens nye oppholdskommune ved bosettingen; det er her tjenestemottakeren har fast bopel eller fast opphold. Det har derfor blitt reist spørsmål om refusjonsordningen etter forskriften 2 kun har gyldighet for tjenestemottakere som oppholder seg i institusjon. Ved brev datert 21. mars 2014 til landets kommuner og fylkesmenn redegjorde departementet for denne mulige hjemmelsproblematikken. Under noe tvil kom departementet i samråd med Justisdepartementets lovavdeling til at lovens ordlyd 3

34 medførte et manglende hjemmelsgrunnlag for forskriften 2 fjerde ledd som hjemler refusjon for tjenester som ytes etter utskriving fra institusjon. Departementet vil imidlertid gjøre oppmerksom på at Hålogaland lagmannsrett har kommet til det motsatte resultat, jf. LH Avgjørelsen er anket til Høyesterett. Som varslet i brev av 21. mars 2014 til landets kommuner og landets fylkesmenn, har departementet tatt opp til vurdering hvorvidt det er behov for en refusjonsadgang i etterkant av et institusjonsopphold, eller om ordningen mer bidrar til unødvendig tidkrevende prosesser og saksbehandling fremfor en rettferdig utgiftsfordeling mellom kommunene. Etter en nærmere gjennomgang av bakgrunnen for ordningen og av gjeldende rett, har departementet kommet til at det vil være mest hensiktsmessig å oppheve hele forskriften. Dette for å forenkle regelverket, sørge for en rettferdig utgiftsfordeling og å gjennomføre oppholdsprinsippet fullt ut for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 3 Gjeldende rett 3.1 Oppholdsprinsippet Etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette betyr at kommunen ikke bare har ansvaret for sine egne innbyggere, men også for blant annet turister, pendlere og studenter. Det stilles ikke krav i loven om at den enkelte pasient eller bruker skal ha oppholdt seg en bestemt tid i kommunen, eller skal ha planer om å oppholde seg en bestemt tid i kommunen. Det avgjørende er hvor den enkelte til enhver tid faktisk oppholder seg. Oppholdsprinsippet vil tidvis kunne slå uheldig ut for enkelte kommuner. Prinsippet har derfor flere ganger vært drøftet, sist i forbindelse med utarbeidelsen av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop. 91 L ( )). Det ble her vist til at man i stedet for oppholdsprinsippet kunne legge bostedsprinsippet til grunn, eventuelt et kombinert oppholds- og bostedsprinsipp, (side ). Departementet fant imidlertid at dette ville være administrativt krevende og vanskelig å praktisere, samtidig som løsningen passet dårlig til de krav til mobilitet som i dag preger samfunnet. Brukere kan når som helst selv velge å melde flytting til en annen kommune. Hensynet til en lett tilgjengelig og fleksibel helse- og omsorgstjeneste tilsa derfor at lovverket fremdeles skulle legge oppholdsprinsippet til grunn. Selv om kommunen har et sørge for-ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, betyr ikke det at kommunen nødvendigvis selv må yte de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 siste ledd at tjenesten kan ytes av kommunen selv, eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. 4

35 Hovedregelen er at kostnader til helse- og omsorgstjenester skal dekkes av den kommunen som er ansvarlig for å yte tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, jf annet ledd første punktum: «Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnt i første ledd, skal dekkes av den kommunen som etter 3-1 og 10-8 er ansvarlig for å yte tjenesten eller sette i verk tiltaket.» Departementet er imidlertid gitt adgang til i bestemte situasjoner å gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum. Departementet kan «gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner der en pasient eller bruker får tjenester av en annen kommune enn der vedkommende har fast bosted eller fast opphold, og om behandling av tvister mellom kommuner om utgiftsfordeling i slike tilfeller.» I medhold av denne bestemmelsen har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt forskrift av 16. desember 2011 nr om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester (forskrift om utgifter til helse- og omsorgstjenester). Forskriften regulerer utgiftsfordeling mellom kommuner for nærmere angitte helse- og omsorgstjenester. 3.2 Nærmere om refusjonsordningen Refusjonsordningen som i dag er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 strekker seg tilbake til tiden før lov om sosial omsorg, og ble opprinnelig innført for å skjerme institusjonskommunene mot kostnader knyttet til økt tilflytning til kommunen av personer med omfattende behov for sosiale tjenester. Etter hvert som samfunnet har utviklet seg, og lovverket har blitt oppdatert/revidert, har lovgiver gradvis nærmet seg en rendyrking av oppholdsprinsippet. Etter lov om sosial omsorg av 5. juni 1964 nr. 2 hadde kommunen adgang til å kreve refusjon ved opphold i institusjon i annen kommune jf. loven 5 første ledd. Videre fulgte det av midlertidig lovgivning knyttet til avvikling av institusjoner under det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede at man også i tiden etter utskrivning fra institusjon forsøkte å verne institusjonskommunen ved tilflytting til denne. Det fulgte også av det ulovfestede medvirkningsansvaret at dersom en kommune hadde medvirket til at en person hadde flyttet til en annen kommune, ville den opprinnelige oppholdskommunen ha en økonomisk forpliktelse overfor ny kommune. I NOU 1985: 18 Lov om sosiale tjenester m.v. - tok sosiallovutvalget til orde for å fjerne adgangen til refusjon ved flytting mellom kommunene og å rendyrke oppholdsprinsippet, idet "Utvalget ikke finner det riktig å opprettholde en slik regel". Utvalget var også klare på at et eventuelt refusjonsgrunnlag uttrykkelig måtte hjemles i lovgivningen. I forarbeidene til lov om sosiale tjenester, Ot.prp. nr. 29 ( ), ble det presisert at departementets intensjon med det nye lovforslaget var å innføre og videreføre færrest mulig regler om mellomkommunale refusjoner i sosialtjenesteloven av 1991 (s. 142). 5

36 Refusjonsadgangen ble likevel videreført i proposisjonen til sosialtjenesteloven av 1991, men det ble gjort flere store begrensninger når det gjaldt adgangen til mellomkommunale refusjoner. I forarbeidene til sosialtjenesteloven ble det anført at en regel om at oppholdskommunen skal ha ansvaret for å gi hjelp, var den eneste ansvarsregelen som kunne avverge at en hjelpesøker ble kasteball mellom kommunene, jf. Ot.prp. nr. 29 ( ). Det ble også vist til at de refusjonsreglene som gjaldt etter sosialomsorgsloven, medførte mye administrativt arbeid, samtidig som de kunne virke tilfeldige. Et forslag om unntak for institusjonsopphold ble begrunnet med at det ville føre til en urimelig økonomisk belastning dersom oppholdskommunen skal ha ansvar for personer som oppholder seg i kommunen på grunn av institusjonen. På denne bakgrunn ble derfor oppholdsprinsippet etablert som hovedregelen for de sosiale tjenestene i sosialtjenesteloven av Lovgiver sluttet seg videre til utvalgets vurdering av at datidens regel med henvisningsadgang til bostedskommunen burde falle bort, og til at et ulovfestet refusjonsansvar ved medvirkning til flytting til annen kommune ikke skulle videreføres i lov om sosiale tjenester. Dette medførte en innsnevring av adgangen til å kreve mellomkommunal refusjon. Kun adgangen til mellomkommunale refusjoner ved opphold i institusjon, ved utskrivning og etter utskrivning fra institusjon ble videreført. I disse situasjonene ble den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjonen refusjonspliktig. Ved utarbeidelsen av helse- og omsorgstjenesteloven fastholdt departementet at hensynet til en lett tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste i kommunen tilsa at lovverket fortsatt burde ha oppholdsprinsippet som hovedregel. Departementet mente videre at det i fremtiden kunne være behov for et mer fleksibelt og nyansert regelverk tilpasset de til enhver tid foreliggende finansierings- og tilskuddsordningene. På denne bakgrunn foreslo departementet at kommunen skulle ha det finansielle ansvaret for alle som oppholder seg i kommunen, men at det ble gitt en fullmakt for departementet til å gi nærmere forskrifter om utgiftsfordeling mellom kommuner når en pasient eller bruker får tjenester fra en annen kommune enn den kommunen der vedkommende er fast bosatt eller har fast oppholdssted. Lovutkastet til helse- og omsorgstjenesteloven var dermed på dette området i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men med den endring at refusjonsadgangen ble senket fra lovhjemmel til forskriftshjemmel for å sikre fleksibilitet i relasjon til samfunnsutviklingen. 3.3 Faktiske forhold knyttet til dagens rettsstilling Forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester er fravikelig, jf. forskriften 5. Kommunen er et selvstendig rettssubjekt og står altså fritt til å avtale andre ordninger for regulering av de økonomiske ansvarsforholdene enn det som fremkommer av forskriften. 6

37 Departementet vil i denne sammenheng vise til at vi har en rekke eksempler tilsvarende den situasjon som forskriften omhandler, men som likevel faller utenfor forskriftens virkeområde fordi den tjenesteutøvende virksomheten ikke er å anse som institusjon. Ett eksempel på dette er Signo i Vestfold, der Andebu kommune som vertskommune må inngå særskilte avtaler med hjemkommunen til senterets elever og brukere. Siden Signo ikke er en institusjon, må ansvarsforholdet mellom vertskommunen og hjemkommunen reguleres gjennom særskilt avtale. Dette gir et dobbeltsporet system på relativt like tilfeller, der løsningen vil være avhengig av om den tjenesteytende virksomheten er institusjon eller ikke. Departementet vil også bemerke at forskriften 3 gir kommunene adgang til å kreve at fylkesmannen avgjør tvist mellom kommuner om tjenestetilbudet. I praksis innebærer dette ofte at fylkesmannen også vil ta stilling til hvilken kommune som anses for å være oppholdskommune i lovens forstand. 4 Departementets vurderinger 4.1 Bidrar refusjonsordningen til en rettferdig utgiftsfordeling? Den aktuelle refusjonsordningen ble relativt inngående drøftet i forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven Prop. 91 L ( ) kapittel 39. Tilbakemeldinger i høringsrunden om bekymringer knyttet til potensielt urimelige økonomiske belastninger for institusjonskommuner, medførte at departementet inntil videre fant det hensiktsmessig å videreføre adgangen til å kreve mellomkommunale refusjoner i forskrifts form. Den utviklingen av lovverket som det redegjøres for i kapittel 3.2 ovenfor, viser at man gradvis har nærmet seg en rendyrking av oppholdsprinsippet. Dette gjelder både for de sosiale tjenestene og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Etter departementets oppfatning bidrar denne utviklingen til et enklere regelverk. Allerede ved utarbeidelsen av sosialtjenesteloven av 1991 ble det understreket at det var et mål fra departementets side å innføre færrest mulig mellomkommunale refusjoner. For departementet har det avgjørende spørsmålet vært om refusjonsordningen i dag bør vike for en forenkling av regelverket gjennom en rendyrking av oppholdsprinsippet, eller om det fremdeles er behov for en slik mellomkommunal refusjonsadgang i tilknytning til institusjonsopphold. Refusjonsordningen kom inn i regelverket for å skjerme institusjonskommunene fra det som ble oppfattet som en urimelig økonomisk belastning, herunder at personer med stort behov for kommunale helse- og omsorgstjenester flyttet til kommunen som en følge av fullført institusjonsopphold initiert av en tredjepart. Refusjonsadgangen under opphold i institusjon ble ansett som en naturlig følge av at kommunen ikke kunne fraskrive seg sitt sørge-for-ansvar ved ytelse av tjenester i en annen kommune. Fra departementets side er det særlig refusjonsordningen ved flytting og etablering i ny kommune, slik den følger av forskriften 2 tredje og fjerde ledd, som utfordrer lovens system. Når regelverket som hovedregel legger oppholdsprinsippet til grunn for 7

38 kommunale helse- og omsorgstjenester, innebærer dette at etablering i ny kommune dekkes av den nye oppholdskommunen i sin helhet. Den enkelte borger står fritt til å flytte dit han selv ønsker. Det vises her til rundskriv I-43/99 som pålegger kommunen å behandle søknad om helse- og omsorgstjenester dersom det er en forutsetning for at pasient/bruker kan flytte til ny kommune. I dette ligger implisitt at et nytt tjenestetilbud må etableres av ny oppholdskommune og stå klart ved tilflytting. Som nevnt over er flere av landets kommuner tilholdssted for institusjonslignende virksomheter, og hvor tjenestemottakeren flytter til virksomheten i forbindelse med tjenesteytelsen. Mange vil, som ved opphold i institusjon, etablere sitt nettverk i og ønske å bosette seg i den aktuelle kommunen i etterkant av oppholdet. Disse institusjonslignende virksomhetene er ikke omfattet av forskriften, og vertskommunene blir således ikke "skjermet" tilsvarende som for institusjonskommuner. Som nevnt over skaper skillet mellom institusjoner og institusjonslignende virksomheter et to-sporet system. På det mest grunnleggende plan har disse virksomhetene det samme formålet: å yte helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med ulike tjenestebehov. Konsekvensene og utfordringene med tilflytting og etablering vil i prinsippet være de samme for virksomhetens vertskommune uavhengig av om virksomheten er en institusjon eller ikke. Etter nåværende lovgivning er det likevel kun dersom virksomheten er institusjon, og følgelig faller innunder forskriftens virkeområde, at den aktuelle kommunen kan søke refusjon fra tidligere oppholdskommune. Oppheving av refusjonsordningen vil bidra til et mer oversiktlig regelverk der like tilfeller behandles likt. Etter departementets oppfatning er det vanskelig å rettferdiggjøre en ordning der noen kommuner økonomisk skjermes for tilflytting av tjenestebrukere, mens andre kommuner må bære ansvaret alene. Siden innføringen av refusjonsordningen har det skjedd store endringer innenfor helse- og omsorgssektoren. Ansvaret for flere institusjoner har blitt overført fra fylkeskommunalt til kommunalt nivå, og det har generelt vært en klar tendens til deinstitusjonalisering. Refusjonsordningen ble etablert i en tid da mange og store institusjoner ble lagt ned, samtidig som beboerne valgte å bosette seg i institusjonens nærområder. Mange av de nye beboerne var kommet fra andre kommuner, og med refusjonsordningen unngikk man derfor en uforholdsmessig belastning både når det gjaldt omfanget av tjenestebehov, og for finansieringen av disse behovene. Etter departementets oppfatning skaper de gjenværende private og statlige institusjonene ikke lenger et tilsvarende press på kommunene og institusjonenes nærområder. I dag må kommunene være tilstrekkelig rustet til å håndtere tilflytting av personer med stort behov for tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. Dette gjelder uavhengig av om borgeren flytter ut fra institusjon, institusjonslignende virksomhet eller flytter til kommunen på eget initiativ. Mobilitet blant landets innbyggere er et stadig mer utpreget trekk i samfunnsutviklingen, og som et grunnleggende utgangspunkt står landets innbyggere fritt til å bosette seg der de ønsker. 8

39 Som følge av samfunnsutviklingen har forskriften fått et noe snevert virkeområde. Ved en eventuell oppheving av forskriften 2 tredje og fjerde ledd, gjenstår første og annet ledd som omhandler tjenestebehov under institusjonsoppholdet. Når tjenester ytes i institusjon innebærer dette som den store hovedregelen at det ytes et heldøgns tjenestetilbud til pasienten eller brukeren. Departementet kan vanskelig se at pasienter og brukere vil ha annet enn marginale behov for tilleggstjenester i institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven. Sosiale tjenester dekkes av annen lovgivning og omfattes således ikke av forskriften. I tillegg vil tilfeller der en kommune yter tjenester som en annen kommune har ansvaret for å sørge for (for eksempel kjøp av sykehjemsplass) ofte være forankret i en avtale mellom kommunene, slik at de ikke lener seg på forskriften alene. Departementet kan derfor vanskelig se at det vil være behov for forskriften 2 første og annet ledd. Forskriftens fravikelige karakter tilsier videre at tiden er moden for å gjøre en endring, idet denne innebærer at kommunen gjennom avtale uansett vil ha adgang til å fravike forskriftens innhold. En avtalebasert ordning vil kunne skape tydeligere rammer for kommunenes forventninger ved mellomkommunale ordninger, og kommunene vil kunne innta momenter de mener er av betydning for deres kommune i avtalen. Fremgangsmåte ved opphør og avvikling av avtalerettslige ordninger fremgår av rundskriv I-6/ Behov for en rettslig overgangsordning? En opphevelse av forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester vil få betydning for rettsvirkningen til refusjonsordninger som pågår med hjemmel i forskriften. Disse refusjonsordningene vil etter opphevelsen måtte avvikles på en måte som ivaretar pasienten og brukerens behov på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Kommunene som har slike ordninger bør derfor samarbeide om å finne gode løsninger både for pasienten og brukeren, men også for både verts- og oppholdskommune. Et slikt samarbeid kan for eksempel utgangspunkt i de grunnleggende elementene som er trukket frem i rundskriv I-6/2013 Om kommunenes ansvar ved opphør av avtale med en annen kommune om kjøp av helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon. For departementet har det likevel vært et spørsmål om det bør utarbeides en rettslig overgangsordning for å skape en avklart tidsrom for å legge til rette for godt samarbeid mellom kommunene. Departementet er likevel av den oppfatning av det er i kommunenes interesse å samarbeide om en avvikling av refusjonsordningene og at de står nærmest til å finne hensiktsmessige løsninger for sine samarbeid. Alternativet kan for enkelte kommuner bli en rettslig overgangsordning som skaper unødig administrativt arbeid. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at en rettslig overgang trolig vil kreve unødvendig og betydelig administrasjon, og at det derfor ikke er behov for en rettslig overgangsordning. Departementet ønsker synspunkter på dette. 9

40 4.3 Klage- og domstolsadgang Etter forskriften 3 tredje ledd kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvist mellom kommuner om tjenestetilbudet. Ved en oppheving av forskriften vil refusjonsadgangen bortfalle, og med dette følger at det ikke lenger vil oppstå tvister om refusjonsadgangen mellom kommuner. Departementet er imidlertid oppmerksom på at fylkesmannen i noen tilfeller har tatt stilling til, og fastslått, hvilken kommune som er å regne som tjenestemottakerens oppholdskommune. For departementet har det dermed vært et spørsmål om det i lys av forslaget om oppheving av ovennevnte forskrift og forskriftshjemmel fremdeles vil være et behov for en tvisteløsningsmekanisme mellom kommunene om utgifts- og ansvarsfordeling for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Som det vises til i forarbeidene til sosialtjenesteloven av 1991, Ot.prp. nr. 60 ( ) side 196, vil det kunne oppstå tvist om hva som i et konkret tilfelle skal anses som vedkommende brukers oppholdskommune. Departementet mener imidlertid at dette trolig vil løses gjennom de ordinære klageordningene. Den enkelte kan klage til fylkesmannen dersom vedkommende mener at han ikke mottar et forsvarlig helse- og omsorgstilbud fra kommunen. Fylkesmannen vil i slike saker indirekte måtte ta stilling til om kommunen er rett pliktsubjekt etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Dette innebærer etter departementets oppfatning at en oppheving av forskriften 3 ikke vil medføre noen realitetsendring. I tillegg nevnes at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring et forslag om endring i tvisteloven som klargjør at statlige klageinstansers vedtak vil kunne bringes inn for domstolene av den kommunen vedtaket gjelder. Helse- og omsorgsdepartementet har også vurdert hvorvidt en bør innføre tilsvarende lovbestemmelse som i sosialtjenesteloven 49, som gir kommunene rett til å kreve at fylkesmannen avgjør tvist om ansvar for de sosiale tjenestene, i helse- og omsorgstjenesteloven, men er usikker på hvorvidt dette er hensiktsmessig. Høringsinstansene inviteres til å komme med tilbakemeldinger vedrørende et eventuelt behov for en slik ordning. Tvist om økonomisk fordeling og tjenesteyting vil ved en oppheving av refusjonsordningen være avtalerettslige reguleringer. Avtalerettslig uenighet kan bringes inn for domstolene. Departementet mener derfor at det ikke er behov for noen lov- eller forskriftsregulert tvisteløsningsmekanisme for utgifts- og ansvarsfordeling for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 5 Departementets forslag Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum). Ved å oppheve forskriften gjennomføres oppholdsprinsippet fullt ut for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 10

41 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Det har ikke vært mulig for departementet å få en oversikt over hvor mange kommuner som i dag benytter seg av refusjonsadgangen, og hvor mange som anvender avtalerettslige reguleringer. Noen kommuner velger å avstå fra refusjonskrav fordi det oppfattes som et rettferdighetsprinsipp at den kommunen hvor bruker oppholder seg også skal dekke utgiftene til helse- og omsorgstjenester. Det er derfor noe usikkert i hvilket omfang endringer i regelverket vil påvirke landets kommuner. Enkelte kommuner kan oppleve økte utgifter ved oppheving av refusjonsadgangen, mens andre kommuner vil oppleve besparelser i form av avsluttede refusjonskrav. Så langt departementet kan se vil forslaget ikke medføre noen særskilte økonomiske konsekvenser for kommunesektoren samlet. Endringen medfører ikke nye oppgaver for kommunene. 7 Forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd 7.1 Annet ledd første punktum Hovedregelen følger av helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd første punktum, som bestemmer at "Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnt i første ledd, skal dekkes av den kommunen som etter 3-1 og 10-8 er ansvarlig for å yte tjenesten eller sette i verk tiltaket". Med ansvar for å yte tjenesten menes den kommunen som har sørgefor-ansvaret for den enkelte brukeren. Det er oppholdskommunen. I samsvar med drøftelsene og forslaget ovenfor vil oppholdskommunen etter forslaget måtte legges til grunn som hovedregel for kommunens ansvar. Oppholdskommunen vil ha ansvaret for å sørge for tjenestene, å yte tjenestene og å finansiere tjenestene, i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. For tjenesteyting er det gjort unntak for avtale mellom kommuner eller privat aktør i 3-1 siste ledd. Ved en oppheving av refusjonsadgangen vil ansvaret for finansiering av tjenesteytelsen ligge fast hos den kommunen som har sørge for-ansvaret. Dette samsvarer med uttalelser i forarbeidene om at hovedregelen er at kommunen skal ha det finansielle ansvaret for alle som oppholder seg i kommunen, jf. Prop. 91 L ( ) kapittel Kommunen kan imidlertid fremdeles gjøre avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere om ytelse av tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Det kan være grunn til å presisere i loven at det er den kommunen som har sørge-foransvaret som skal dekke kostnadene for tjenestene, og at det ikke er den kommunen som har ansvaret for selve tjenesteytelsen etter avtale. 7.2 Annet ledd annet punktum En naturlig følge av at oppholdsprinsippet rendyrkes og at refusjonsadgangen mellom kommuner oppheves, er at forskriftsregulering av refusjon mellom kommuner og tvist mellom kommuner ikke lenger vil være en aktuell problemstilling. Departementet foreslår 11

42 derfor å oppheve forskriftshjemmelen i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum. Departementet er av den oppfatning at denne endringen vil føre til en forenkling av lovverket, samt forhindre tvil og usikkerhet vedrørende oppholdsprinsippets forankring som den absolutte hovedregel i helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet mener videre det er uheldig å ha en forskriftshjemmel som åpner for en forankring i bostedsprinsippet, som ble inngående drøftet og fraveket til fordel for oppholdsprinsippet i Prop. 91 L ( ) kapittel Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum oppheves. 7.3 Departementets forslag I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m annet ledd første punktum foreslås følgende endringer: "Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnt i første ledd, skal dekkes av den kommunen som er ansvarlig for å sørge for tjenesten etter 3-1 første ledd eller har ansvaret for iverksetting av vedtaket etter 10-8." Helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 annet ledd annet punktum oppheves. 12

43 Økonomisk oversikt - drift 1 Austevoll kommune Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,38 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,65 Overføringer med krav til motytelse , , , ,96 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,18 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,93 Eiendomsskatt , , , ,00 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter , , , ,10 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,39 Sosiale utgifter , , , ,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,93 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,08 Overføringer , , , ,01 Avskrivninger , ,00 0, ,00 Fordelte utgifter , ,00 0, ,00 Sum driftsutgifter , , , ,41 Brutto driftsresultat , , , ,69 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,68 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,66 Sum eksterne finansinntekter , , , ,34 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,33 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,66 Sum eksterne finansutgifter , , , ,99 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,65 Motpost avskrivninger , ,00 0, ,00 Netto driftsresultat , , , ,04 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,02 Bruk av disposisjonsfond , , , ,00 Bruk av bundne fond , , , ,96 Sum bruk av avsetninger , , , ,98 Overført til investeringsregnskapet ,00 0,00 0, ,74 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , , , ,62 Avsatt til bundne fond , , , ,66 Sum avsetninger , , , ,02 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,24 0,00 0,00 0,00 2

44 Økonomisk oversikt - investering 1 Austevoll kommune Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 0,00 0,00 0, ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , ,20 0, ,50 Kompensasjon for merverdiavgift , ,95 0, ,63 Statlige overføringer , ,00 0, ,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte , ,00 0, ,09 Sum inntekter , ,15 0, ,22 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , ,25 0, ,54 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0, ,90 Overføringer , ,95 0, ,63 Renteutgifter og omkostninger , ,15 0, ,05 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0, ,00 Sum utgifter , ,35 0, ,12 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , ,00 0, ,00 Utlån , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond ,00 0,00 0, ,00 Avsatt til bundne investeringsfond , ,00 0, ,99 Sum finansieringstransaksjoner , ,00 0, ,99 Finansieringsbehov , ,20 0, ,89 Dekket slik: Bruk av lån , ,00 0, ,21 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , ,00 0, ,30 Overført fra driftsregnskapet , ,00 0, ,74 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond , ,20 0, ,30 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 0, ,34 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , ,20 0, ,89 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 3

45 Oversikt - balanse 1 Austevoll kommune Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler , ,25 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,54 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,01 Utlån , ,70 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,12 Herav: Kortsiktige fordringer , ,25 Konterninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , ,03 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,84 SUM EIENDELER , ,37 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,13 Herav: Disposisjonsfond , ,88 Bundne driftsfond , ,41 Ubundne investeringsfond , ,93 Bundne investeringsfond , ,46 Regnskapsmessig mindreforbruk ,24 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,45 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,99 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,99 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,25 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,85 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , ,60 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,37 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,71 Herav: Ubrukte lånemidler , ,71 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , ,00 Motkonto for memoriakontiene , ,71 4

46 Kommentarar til driftsrekneskap 2016 Driftsinntekter Driftsinntektene i 2016 har vore 15,8 millionar høgare enn budsjettert; 403,9 millionar mot eit budsjett på 388,1. Meirinntekta er i hovudsak knytt til auka brukarbetaling for kommunale tenester, refusjon frå staten, momskompensasjon i drift og skatt. Skatt Skatteinntekta ble 4,9 millionar betre en regulert budsjett i 2016; 200,5 millionar mot eit budsjett på 195,6 millionar. Samtidig ble inntektsutjamninga 1,5 millionar lågare enn budsjett, slik at netto skatt ble 6,4 millionar betre enn budsjettert. Driftsutgifter Driftsutgiftene i 2016 ble 5,7 millionar høgare enn budsjettert; 385,9 millionar mot eit budsjett på 380,2millionar. Avvika skuldast i hovudsak løn, sosiale kostnader og kjøp av varer og tenester i samband med eigen tenesteproduksjon. Auka kostnad i eigen tenesteproduksjon må sjåast i samanheng med auka refusjon frå staten. Løn Utgiftar til løner er ein av dei største kostnadene til kommunen, i 2016 ble lønskostnaden 1,2 millionar høgare enn budsjettert. Det er løn til vikarar som har det største avviket. Dei sosiale kostnadene er om lag 1,1 millionar høgare enn budsjettert. Dette skuldast i hovudsak at enkelte tilsette har endra pensjonskasse i løpet av året. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat ble 10,1 millionar betre enn budsjettert. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og avskrivingar. Kommunar med negativt brutto driftsresultat må ha netto finansinntekter for å klare seg. Finans Finansutgiftene ble 1 million lågare enn budsjettert i Dette skuldast i hovudsak lågare renteinntekt på bankinnskot og at avdraga på lån er lågare enn budsjettert. I 2016 ble driftsrekneskapen belasta med 12,6 millionar i avdrag mot eit budsjett på 13,3 millionar. Minimumsavdrag for 2016 er berekna til å være 8,5 millionar. I tillegg kjem avdrag i investeringsrekneskapet på 1,3 millionar. Langsiktig gjeld auka frå 339 millionar i 2015 til 437 millionar i Gjelda i 2016 utgjer 108% av inntekta.

47 Netto driftsresultat Netto driftsresultat for 2016 ble 11,2 millionar betre enn regulert budsjett. 11,8 millionar mot eit budsjett på 0,6 millionar. Netto driftsresultat er driftsinntektene minus driftsutgifter, renter og avdrag. Netto driftsresultat syner korleis kommunen har disponert årets inntekter. Overskudd kan nyttast til investeringar og reserver. Interne finanstransaksjonar Det største avviket i interne finanstransaksjonar er knytt til bundne driftsfond, dette gjeld hovudsakleg sjølvkostfond. Regnskapsmessig mindreforbruk I 2016 er foreløpig rekneskapsmessig mindreforbruk 7,3 millionar. I tillegg er det i budsjett satt av 1,3 millionar til disposisjonsfond. Inntekter Kommentarar til Investeringsrekneskapet 2016 Inntektene i investeringsrekneskapet ble 38,1 millionar mot eit budsjett på 40,5 millionar. Avviket skuldast i hovudsak progresjon i enkelte av prosjekta ikkje har vore som planlagt. Utgiftar Utgiftene i investeringsrekneskapet ble 151,8 millionar mot eit budsjett på 175,5. Avviket skuldast i hovudsak progresjon i enkelte av prosjekta ikkje har vore som planlagt. Finanstransaksjonar Finansieringa av investeringa ble 121,5 millionar mot eit budsjett på 142,8. Investeringane er i hovudsak finanisert med lån; 114,9 millionar. Avviket i finansieringa skuldast i hovudsak progresjon i enkelte av prosjekta ikkje har vore som planlagt. Premieavvik Kommentarar til Balansen 2016 Premieavviket ble redusert frå 27,7 millionar i 2015 til 25,10 millionar i Disposisjonsfond Disposisjonsfondet auka frå 24,3 millionar i 2015 til 25,6 millionar i Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld auka frå 339 millionar i 2015 til 437 millionar i 2016.

48 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 019/17 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Møtedato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Thomas Martin Larsen FE /247 Finansforvaltning, status pr Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre tek finansforvaltning, status pr til orientering Bakgrunn for saka: I følgje Austevoll kommune sitt økonomi- og finansrelement skal rådmannen fremje sak om finansforvaltning pr kvartal. Austevoll kommune har i dag innskot i to bankar; Nordea, som er hovudbankforbindelse, og i Sparebanken Vest. Totale innskot pr bank er: Sparebanken Vest: kr Nordea: kr Av dette er om lag 17,1 millionar bundne midlar knytt til skattetrekk, fondsmidlar og unytta lånemidlar. Låneportefølje:

49 Oppsummert Vurdering: Kommunen sin gjeld har i 2016 auka til over 100% av inntekta, det er venta at gjelda vil auke ytterligere i % av gjelda er sikra med fast rente, rådmannen vi vurdere ytterligere rentesikring i samband med nye låneopptak i Avdraga i 2016 er 13,8 millionar, dette gir 3,17% av gjelda. Dette er i tråd med fylkesmannen sin anbefaling på 3 4 % av gjelda. Frå har departementet vedteke ny finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner. Rådmannen vil jobbe med å få tilpassa dagens reglement til den nye forskriften og legge dette fram for kommunestyret.

50 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 020/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Jofrid Troland FA - G00 17/65 Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens Tilråding frå rådmannen: Austevoll formannskap godkjenner høyringsuttale som gjeld utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens som den ligg føre. Vedlegg: Tilbakemeldingsskjema - ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje om demens.doc Bakgrunn for saka: Ekstern høyring- utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens. Vurdering: Grunna kort tidsfrist for innsending av høyringsuttale når ein ikkje å ha saka opp til vurdering i Kommunestyret. Saka vert derfor lagt fram for Formannskapet. Saka vart lagt fram for leiargruppa for helse og omsorg. Det vart gitt tilbakemeldingar frå tverrfagleg gruppe at det var ønskje om å få koma med uttale. Grunngjeving er den aukande gruppa av demente blant innbyggjarar, og aukande utfordringar/problemstillingar knytt til dette. Det vart sett ned ei gruppe beståande av kommuneoverlege Inger Uglenes, leiar for Helseservicekontoret Anita Bjørkelund og fung.leiar for fysio/ergoterapitenesta Laila Taraldsen. Det vert vurdert som viktig at fagpersonale som set i utfordringane dagleg, får koma med uttale på dei punkta som dei vurderer som relevante.

51 Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367 Retningslinjen er tilgjengelig via Praktisk om å lese retningslinjen elektronisk: Retningslinjen heter «Eksternt høringsutkast - Nasjonal faglig retningslinje om demens, Helsedirektoratet, Kristin Mehre. Åpne retningslinjen ved å klikke på fanen «Les retningslinjen». Da vil du se følgende: o Innholdsfortegnelsen på venstre side og hele retningslinjen fortløpende på høyre side. o Kapitlene «Innledning», «Aktuelt lovverk» og «Om retningslinjen» inneholder ikke anbefalinger, men her finner du tekst under overskriftene ved å klikke på fanen «Vis Kapitteltekst». o Videre følger kapitler med anbefalinger og merknader. Ved å klikke på fanen «Vis Kapitteltekst» gis en introduksjon om tema og bakgrunn for den aktuelle anbefalingen. Under hver enkelt anbefaling kan du klikke på «Vis mer informasjon». Da åpenbarer det seg flere nye faner som inneholder informasjon om forskningsgrunnlag, begrunnelse for anbefalingen samt praktisk informasjon. Praktisk om å lese retningslinjen i pdf-format: o Fordi retningslinjen er utviklet og presenteres i et elektronisk, strukturert app-format vil ikke pdf-filen oppleves som optimal i oppbygning. For de som likevel velger å skrive ut pdf-filen heller enn å jobbe i MAGICapp anbefaler vi å skrive ut i farger. o I pdf-filen kommer alle anbefalingene samlet først, deretter kommer de om igjen, sammen med eventuell tekst fra fanene «Vis Kapitteltekst», «Begrunnelse», «Praktisk info», «Nøkkelinfo» med mer. o I pdf-versjonen er det slik at enkelte tekstavsnitt kommer dobbelt/om igjen. Dette oppleves annerledes i den digitale versjonen. 1

52 TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Austevoll kommune Organisasjon/avdeling: Kommune Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i parentes totalt: 49), underkapittel (nivå 1) i kursiv (og nummerert), underkapittel (nivå 2) gitt i kursiv/kulepunkter og nummerert. Kap 1 Innledning (0) 1.1 Leseveiledning 1.2 Om demens 1.3 Forekomst av demens 1.4 Åpenhet om demensdiagnose 1.5 Multisyke Kommentarer: Kap 2 Aktuelt lovverk Kap 3 Generelt om krav til kompetanse (1) Store oppgaver som krever etter og videreutdanning der ansvaret er lagt til kommunen. Distriktskommuner har allereie vanskar med rekruttering av kvalifisert personale, og må sannsynlegvis etterutdanne personale sjølv. Dette koster penger og ressurser som må tilføres kommunene, og det må føreligge desentraliserte vidareutdanningstilbod. Kap 4 Personsentrert omsorg og behandling (2) 2

53 4.1 Personsentrert omsorg og behandling: Organisatorisk nivå Krever godt tverrfagleg samarbeid og smidighet i organisasjonen. Samt høg kompetanse av personale som skal vurdere behov og tildele tenester. Krever god tilgang til medisinsk fagleg rådgjeving. 4.2 Personsentrert omsorg og behandling: Individnivå Utfordrande med pasienter som ikkje ynskjer å ta i mot hjelp. Samtykke kompetansen hos pasient kan variere frå område til område og i løpet av døgnet. Dermed blir det vanskeleg å bruke samtykke kompetanse i praktisk vurdering av pasienter som trenger tjenestetilbud men ikkje vil ta i mot. Pårørende sine behov er ikkje nevnt i dette kapittelet, ein kan ikkje sjå individet isolert. Kap 5 Etablering av hukommelsesteam/koordinator i kommunen (1) Kap 6 Utredning ved mistanke om demens og oppfølging etter diagnose (14) 6.1 Primærlege Første legetime Somatisk undersøkelse i demensutredningen Blodprøver i demensutredningen Vurdering av delirium Vurdering av eventuelle kognitive legemiddelbivirkninger Rekvirering av CT eller MR Andre legetime Intervju av pårørende Bruk av kognitive tester Vurdering av atferdsmessige og psykologiske symptomer Flott tiltak. Teamet kalles Demensteam grunna pasienter har denne diagnosen. Viktig med åpenhet og det kan vera andre ting enn hukommelse som er problemet. Det bør vera både koordinator og demensteam i kommunen. Men vi tenker at demensteamet kan opprettast rundt den enkelte pasient med de tverrfaglege tjenestene som er aktuelle for den. Utopisk å kunne sette ein demensdiagnose etter 2x20 minutter. Dette arbeidet krever lang tid og kjennskap til pasienten og familien, tidlegare sjukehistorie, utelukke differensial diagnoser. Og oppfylgjing krever meir enn kun 2x 20 minutter i året. Fastlegen bør delta i demensteamet. Dette medfører at fastlegen må ha kortere listelengder slik at de kan ivareta pasientane. 3

54 Vurdering av evnen til å kjøre bil Nye forskrifter har overført ansvaret for førerkortvurdering fra Fylkeslegen til fastlegene. Dette krever kortere legeliste. Bør vurdere registrering av helseattest på Altinn på samme måte som helseattest for sjømenn for å unngå at pasienten bytter fastlege hvis han blir fratatt førerkortet Videre oppfølging ved primærlege 6.2 Hukommelsesteam/koordinator 6.3 Sykehjem 6.4 Spesialisthelsetjenesten Mange av oppgåvene til spesialisthelsetenesta vert overført kommunane. Då må også ressursar fylgje med. Det kan også vere ei utfordring at kommunane ikkje har bygd opp den same kompetansen som spesialisthelsetenesta innehar. Det vil framleis vere behov for spesialkompetanse i kompetansesentre for å rettleia ved store utfordringar i høve til åtferd. 7. Grupper som kan ha særlige behov: Utredning og Støtter dette då dette vil vere for utfordrande og sjeldne oppgåver. oppfølging (4) 7.1 Personer med minoritetsbakgrunn 7.2 Samisk urbefolkning 7.3 Yngre personer 7.4 Personer med utviklingshemning Vår erfaring er at habiliteringstenesta i spesialisthelsetenesta treng styrking av kompetanse i demensutgreiing. Kap 8 Miljørettede aktiviteter og tiltak (5) 8.1 Fysisk aktivitet 8.2 Psykososiale aktiviteter og tiltak 8.3 Miljømessige/psykososiale tiltak ved atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens 8.4 Dagaktivitetstilbud 8.5 Psykologisk behandling ved depresjon/angst Kva legg ein i begrepet virksomhet, er det alle som mottek teneste hos kommunen, eller med diagnose? Eller er det pasienter på institusjon/ bufellesskap. 9. Velferdsteknologi (1) Omfattane arbeid å ta teknologien i praktisk bruk. Kostnadskrevjande og ressurskrevjene. Det krevjer ein teknisk kompetanse som ikkje alltid finns i kommunane. 4

55 10. Botilbud (1) Rammene til tilskot frå Husbanken ved tilrettelegging i heimen bør aukast. 11. Pårørende (1) Viktig å vere merksam at pårørandeskuler/kurs ofte tidlegare har vert arrangert av spesialisthelsetenesta. No vert desse oppgåvene overført kommunane, og det vil krevje meir ressursar. 12. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang (1) 13. Legemidler mot symptomer ved demens (11) 13.1 Mild kognitiv svikt 13.2 Alzheimers demens og blandet Alzheimers og vaskulær demens Mild sykdomsgrad Moderat sykdomsgrad Alvorlig sykdomsgrad 13.3 Vaskulær demens Kolinesterasehemmer og/eller memantin Sekundærprofylakse ved vaskulær demens 13.4 Demens med lewylegemer eller demens ved Parkinsons sykdom Kolinesterasehemmere Memantin monoterapi eller i kombinasjonsbehandling med kolinesterasehemmer 13.5 Frontotemporal demens 13.6 Sjeldne demenssykdommer 13.7 Demens ved Down syndrom 14. Legemidler mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) (5) 14.1 Legemidler mot psykotiske symptomer, aggresjon og/eller agitasjon ved demens 5

56 14.2 Legemidler mot depresjon 14.3, Elektrokonvulsiv terapi, lysterapi eller transkraniell magnetisk stimulering mot depresjon ved demens Elektrokonvulsiv terapi Lysterapi eller transkraniell magnetisk stimulering 14.4 Legemidler mot søvnvansker 15. Betennelsesdempende legemidler, statiner, kosttilskudd, naturpreparater eller akupunktur mot demens/apsd (2) 15.1 Betennelsesdempende legemidler, statiner, kosttilskudd eller naturpreparater mot kognitive, atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens 15.2 Akupunktur mot demens/apsd 16. Om retningslinjen 16.1 Arbeidsgrupper og andre bidragsytere 16.2 Metodisk tilnærming 16.3 Mandat, mål og målgruppe Generelle kommentarer (på formatet/publiseringsvisningen, brukervennlighet, språk med mer. Eventuelle forslag til temaer/områder som ønskes omtalt Annet (Kommentarer) (Kommentarer) 6

57 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 015/17 Tenesteutvalet PS Saksnr Utval Type Møtedato 021/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Wenche Gloppen FA - C83, TI - &13 16/343 Høyring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Tilråding frå rådmannen: Austevoll formannskap støttar dei foreslåtte endringane i Lov om barnehager i 9, 17 og 18 og sender inn høyringssvar med kommentarar i samsvar med rådmannen sine vurderingar. Vedlegg: Høyring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Bakgrunn for saka: Utdanningsdirektoratet legg fram forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager. Bakgrunnen for forslaga er oppdragsbrev frå Kunnskapsdepartementet og etterfølgjande kontakt med departementet. Utdanningsdirektoratet foreslår her at de to forskriftene Forskrift om pedagogisk bemanning og Forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder blir oppheva og at reglane blir samla i ei ny forskrift. Dette inneber strukturelle og språklege endringar frå dei tidligare forskrifta. I tillegg er det foreslått enkelte materielle endringar, der det viktigaste er forslag om at barn skal vera tre år frå august det året barnet fyller tre år i tilknytning til pedagognorma. Direktoratet foreslår også å fjerne det særlege unntaket frå utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Forskrift om pedagogisk bemanning og forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder har innhaldsmessig nær samanheng og direktoratet meinar at ei samanslåing av desse forskriftavil gjere regelverket meir tilgjengelig.

58 Det er foreslått endringar i ordlyd i forskriftene for å gjere dei meir forståelege. Vidare er det foreslått å forskriftsfeste kravet om at eit ekstra barn utover pedagognormen sitt minstekrav, utløser behov for ei ny heilstidsstilling som pedagogisk leiar. I dag følgjer dette bare av tolkningsbrev og rundskriv. Vurdering: 2. Tal barn per pedagogisk leiar: Frå høyringa: «I dag er pedagognormen gitt i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Det er her fastsatt at det minimum skal være én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. Formålet med regelen er å sikre at det finnes tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barns behov for omsorg, lek og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte, jf. barnehageloven 2 og 3. Videre bidrar regelen til å sikre et godt og nært samarbeid mellom foreldre og personale til barnas beste, jf. 1, 2 og 4. Småbarnsforeldre forventer et barnehagetilbud av god kvalitet, og barnehagens personale har plikt til å utforme barnehagetilbudet i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det framgår også klart av merknadene at normen gjelder for barnehagen som helhet og at det ikke er noe krav om gruppestørrelse. Dersom barnehagen har maksimalt tillatt antall barn per pedagogisk leder vil ett nytt barn utsløse krav om én ny heltidsstilling som pedagogisk leder.» Rådmannen si vurdering av 2.Tal barn per pedagogisk leiar: Svar: Ja Kommentar: Ei slik presisering tilseier at ein kan fjerne intervallet (14 til 18 og 7 til 9). Ei slik presisering må oppgi maksimalt antall barn per pedagogisk leder. Det er ikkje behov for ei nedre grense for tal barn per pedagogisk leiar. Vi støttar at dette vil klargjere barnehageeigar sitt ansvar. Vi ber departementet tydeleggjere begrepa pedagogisk leiar, barnehagelærar og pedagogisk bemanning. Det er ønskeleg å fjerne omgrep som "tilfredsstillende", "tilstrekkelig" utan å presisera kva det betyr i praksis. Ulik tolkning av kva slike omgrep inneber, kan føre til svært ulik kvalitet i barnehagane for det enkelte barn. 3. Støtter dere forslaget om å forskriftsfeste at barn regnes som tre år fra august det året de fyller tre år? Frå høyringa: «Forskriften 1 gjelder norm for pedagogisk bemanning. Det er her fastsatt at det minimum skal være én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I rundskriv F fremgår det at: Normen er ikke en norm for gruppestørrelser. Det kan organiseres både større og mindre grupper hele eller deler av dagen eller uken. Normen skal være oppfylt for barnehagen totalt. Det kan også være barn over og under tre år i samme gruppe. Et barn anses for å være tre år fra det året det fyller tre år.

59 I beregningen av om barnehagen oppfyller pedagognormen, skal det legges til grunn at barn er over tre år fra og med januar det året de fyller tre år. Det er likevel opp til barnehagene selv å avgjøre om de ønsker å definere barn som over tre år senere på året, for eksempel i august og på denne måten ha en bedre pedagogtetthet enn forskriftens krav. I finansieringen av private barnehager, regnes barn som tre år fra august det året de fyller, se forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 3.» Undersøking av kommunar sin aldersberekning: Frå høyringa: «For å få et bilde av hvordan kommuner i dag foretar aldersberegningen av treåringer, vil vi under kort presentere en spørreundersøkelse Utdanningsdirektoratet gjennomførte blant kommuner i Vi gjør oppmerksom på at det er et begrenset antall kommuner som svarte på undersøkelsen, og at det dermed er usikkerhet knyttet til andelen av kommunene som benytter de ulike modellene. Det var 278 kommuner som svarte på spørsmålet om når barn født i 2010 ble regnet som 3 år (store barn) i kommunale barnehager. Svarene fordelte seg som følger: Nesten halvparten av kommunene som svarte regner treåringene i samsvar med en augustmodell, der barn som fyller tre år i løpet av året regnes som tre år fra august. 13 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen regner alle barn i egne barnehager som tre år fra januar det året barnet fyller tre. Dersom barn skal regnes som over tre år fra 1. august det året barnet fyller tre år, kan det føre til at disse kommunene tilbyr færre barn plass i løpet av vårhalvåret. Dersom de vil opprettholde antall plasser kan det bety at de må ansatte flere barnehagelærere og at kommunens utgifter dermed vil øke.

60 Selv om denne undersøkelsen ikke gir noe fullstendig bilde av situasjonen, kan vi anta at det vil være en del færre barn som tilbys barnehageplass i løpet av våren hvis det forskriftsfestes at barn som fyller tre år i løpet av året skal regnes som tre år fra august.» Og vidare frå høyringa, kommentarer frå Utdanningsdirektoratet: «Hvordan barnehagene definerer når et barn regnes for over og under tre år i beregningen av pedagognormen, har stor betydning for hva slags pedagogisk tilbud barna får, og da særlig for de aller yngste barna. Barnehagene som definerer treåringene som store fra og med 1. januar, vil kunne ha en lavere bemannings- og pedagogtetthet per barn i vårhalvåret, enn barnehagene som definerer treåringene som store fra og med august.». «Foreløpige resultater fra forskningsprosjektet GoBaN (Bjørnestad 2016) viser at barnehagelæreres tilstedeværelse har positiv effekt for interaksjonskvaliteten og samspillet med og mellom barna, tilrettelgging av språkstimulering og at antall barn per voksne og per barnehagelærer slår ut for kvaliteten. Det er svært uheldig at forhold som geografi og valg av barnehage, er avgjørende for om de yngste barna får et tilbud preget av høy pedagogtetthet eller ikke.» «Private barnehager har gjennom dagens system anledning til å definere barna som store fra og med januar, selv om kommunen i sine egne barnehager bruker en augustmodell. Dette betyr at finansieringen legger til rette for at de private barnehagene bruker en augustmodell, men at de likevel velger å definere barnen som store fra januar av. Ved å låse beregningen av pedagognormen til en augustmodell vil driftsvilkårene bli mer like ved at barnehagene uavhengig av eier må forholde seg til det samme minstekravet når det gjelder pedagogisk bemanning. I de statlige overføringene til kommunerammen er det lagt til grunn at treåringene skal anses som store fra og med 1. august det året de fyller tre år. Det er således ikke samsvar mellom det tilbudet staten har finansiert og det tilbudet enkelte barn mottar hvis de går i en barnehage hvor de omdefineres til store barn allerede fra januar. Utdanningsdirektoratet mener at det er uheldig at regelverket opererer med forskjellige tidspunkt for når et barn skal ansees å være over tre år i finansieringssammenheng og i beregningen av pedagognormen. Dette har skapt usikkerhet rundt reglene for både bemanning og finansiering, og direktoratet mener det vil bidra til å fjerne usikkerheten at håndteringen av treåringene er lik. Hensynet til et enhetlig og klart regelverk og ikke minst hensynet til å ha god pedagogdekning i barnehagen veier tungt. På den andre siden vil forslaget kunne innebære at færre barn tilbys plass i løpet av vårhalvåret, eller økte kostnader i kommunene for å opprettholde plassene på vårhalvåret. Vi har ikke full oversikt over konsekvensene for kommunene, og vi ønsker derfor høringsinstansenes innspill på dette. Utdanningsdirektoratet forslår å forskriftsfeste at barn regnes som tre år fra august det året

61 de fyller tre år.» Rådmannen si vurdering av: 3. Støtter dere forslaget om å forskriftsfeste at barn regnes som tre år fra august det året de fyller tre år? Svar: Ja. Kommentar: I Austevoll kommune reknar dei private barnehagene 3- åringar som store barn frå 1. januar det året dei fyller tre år. Slik lovverket er utforma no, kan dei gjera det, sjølv om dei blir rekna som små barn fram til 1. august når det gjeld tilskot frå kommunen. Ved å regulera dette i forskrift, kan ein sikra meir likebehandling av små barn sitt behov for pedagogisk bemanning og høgare kvalitet på barnehagetilbodet til dei minste barna. Ved å rekna tre-åringar som store frå august vil det bli færre barn som får plass i barnehagane i Austevoll i januar. I dag får nye barn plass i januar når tre-åringar blir rekna som store barn arealmessig og pedagogmessig då dette løyser ut ledig kapasitet som fører til fleire barn på like stort areal og med same tal pedagogar. Som regel er dei barna som søkjer plass frå januar av barn som ikkje har rett til plass før 1. august. Kommunen oppfyller difor kravet i barnehageloven om rett til barnehageplass. Barnehagane får tilskot til treåringane som om dei er små barn inntil oppstart av nytt barnehageår i august. For Austevoll kommune vil kommunen gje same tilskot til tre-åringane som no ved endring av forskrift. Endringa elles vil bli at kommunen kan få lågare utgifter til nye barn vårhalvåret. For private barnehagar vil det bli lågare inntekter då dei ikkje kan ta opp nye barn. 4. Arealnorm Frå høyringa: «I oppdragsbrev ber departementet Utdanningsdirektoratet om å «[v]urdere forskriftsfesting av hvordan treåringer skal defineres i tilknytning til bemanning og arealnorm». Veiledende arealnorm er beskrevet i merknadene til barnehageloven 10 i Rundskriv F Normen skiller på barn over og under tre år, og det kunne være naturlig å fastsette at dette skal forstås på samme måte som for pedagogisk bemanning og ved finansiering. Imidlertid er ikke normen fastsatt i lov eller forskrift og er kun veiledende. Utdanningsdirektoratet mener at dersom normen skal være mer enn veiledende, bør den fastsettes i lov. Vi kan ikke se at det er hjemmel for å fastsette en arealnorm i ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager.»

62 Rådmannen si vurdering av: 4. Arealnorm Kommentar: Det er ønskeleg at også arealnorma er meir enn rettleiande, og blir fastsatt i lov om barnehager. 5. Styrer Frå høyringa: «Gjeldande rett: I forskrift om pedagogisk bemanning 2 er det slått fast at styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning.» Rådmannen si vurdering av: 5 Styrar Kommentar: Det er ønskeleg at styrarressurs blir fastsatt i lov om barnehager, gjerne sett i forhold til tal barn og tilsette. 6. Midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Frå høyringa: «Det har ikke vært en del av Utdanningsdirektoratets oppdrag å endre reglene om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Vi foreslår derfor å videreføre regelen i ny forskrift, men med noen språklige endringer. Vi foreslår blant annet å fjerne presiseringen av at kommunen kan stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen. Vi mener at adgangen til å stille vilkår vil gjelde uavhengig av om dette framgår i forskriftsteksten, og mener at det er bedre å påpeke dette i merknadene til bestemmelsen. Rådmannen si vurdering:av 6.Midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Kommentar: Regelen bør videreførast i forskrifta. Mens merknadene må presisera kva vilkår kommunen kan stilla. Kva er "relevante vilkår" og kva er ikke relevante vilkår? 7. Midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning.»

63 Frå høyringa: «Det har ikke vært en del av Utdanningsdirektoratets oppdrag å endre reglene om midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning. Vi foreslår derfor å videreføre regelen, men med enkelte språklige endringer. I forskrift om pedagogisk bemanning 3 er det ikke spesifisert at kommunen har adgang til å stille vilkår, i motsetning til forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder 1. Likevel mener vi at det også her er klart at det må være adgang til å stille vilkår. Dette mener vi kan presiseres i merknadene til bestemmelsen.» Rådmannen si vurdering av: 6 Midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning. Kommentar: Presiseringa bør komme, enten det er i forskrift eller i merknader. Men gjerne i forskrift, og med konkretisering av kva som er relevante vilkår og kvaa som ikkje er relevante vilkår i merknadene. 8. Støtter dere forslaget om å ikke videreføre bestemmelsen om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid? Frå høyringa: «Etter det Utdanningsdirektoratet kjenner til er det i dag få eller ingen barnehager som i særlig grad baserer seg på å ha nattåpent. Vi mener i utgangspunktet at det derfor ikke er behov for en særskilt regulering av utdanningskravet på nattid, men ønsker høringsinstansenes innspill på dette.» Kommentar frå rådmannen: I Austevoll kommune har ingen barnehagar nattope. Rådmannen har difor ikkje vurdert dette. 9. Støtter dere forslaget om ny bestemmelse i forskrift om familiebarnehager der adgangen til midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet synliggjøres? Frå høyringa: «Det har ikke vært en del av Utdanningsdirektoratets oppdrag å endre reglene om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Vi foreslår derfor å videreføre regelen i ny forskrift, men med noen språklige endringer. Vi foreslår blant annet å fjerne presiseringen av

64 at kommunen kan stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen. Vi mener at adgangen til å stille vilkår vil gjelde uavhengig av om dette framgår i forskriftsteksten, og mener at det er bedre å påpeke dette i merknadene til bestemmelsen.» Rådmannen si vurdering av: 9. Støtter dere forslaget om ny bestemmelse i forskrift om familiebarnehager der adgangen til midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet synliggjøres Svar: Ja. Kommentar frå rådmannen: I Austevoll kommune er det i dag ingen familiebarnehagar. Rådmannen vurderer det som nok at at regel blir vidareført i ny forskrift med språklege endringar. 10. Økonomiske og administrative konsekvenser Frå høyringa: «Forslaget om at barn skal ansees for å være tre år i tilknytning til pedagognormen fra august det året de fyller tre, kan medføre at færre barn får barnehageplass i løpet av vårhalvåret. I en spørreundersøkelse fra 2014 oppga 13 prosent av kommunene at de regner alle treåringene som tre år fra januar i egne barnehager (se punkt 3.2.2). Selv om undersøkelsen er fra 2014, har vi ikke grunn til å tro at det er skjedd noen store endringer siden da. Barnehager i kommunene som regner alle treåringene som tre år fra januar vil «miste» plasser på vårhalvåret dersom disse kommunene har fylt opp barnehagene med flere barn når treåringene har blitt regnet som store. For å opprettholde samme antall plasser på vårhalvåret, må disse barnehagene ansette flere barnehagelærere og eventuelt også utvide arealet og således få høyere utgifter. Spørreundersøkelsen fra 2014 gir ikke sikre tall på hvor mange kommuner og barnehager dette vil gjelde for, da det ikke ble gitt svar fra alle kommuner, og heller ikke hvor mange barn som tilbys plass som følge av at treåringene ble regnet som store allerede fra januar. Omfanget er derfor usikkert. Direktoratet vil likevel vise til at det i de statlige overføringene til kommuneramma er lagt til grunn at treåringene skal anses som store fra og med 1. august det året de fyller tre år. Selv om kostnadene for enkelte kommuner kan øke, er kommunene således finansiert for augustmodellen. Øvrige forslag har små eller ingen økonomiske og administrative konsekvenser.» Kommentar frå rådmannen: Som regel er dei barna som søkjer plass frå januar av barn som ikkje har rett til plass før 1. august. Kommunen oppfyller difor kravet i barnehageloven om

65 rett til barnehageplass. Barnehagane får tilskot til treåringane som om dei er små barn inntil oppstart av nytt barnehageår i august. For Austevoll kommune vil kommunen gje same tilskot til tre-åringane som no ved endring av forskrift. Endringa elles vil bli at kommunen kan få lågare utgifter til nye barn vårhalvåret. For private barnehagar vil det bli lågare inntekter då dei ikkje kan ta opp nye barn.

66 Fra: Utdanningsdirektoratet Sendt: mandag 12. desember Til: Postmottak Austevoll Emne: Høring - endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Austevoll kommune - Utdanningssektoren Høring - endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager For å gjøre regelverket mer oversiktlig, foreslår vi å slå sammen to forskrifter til én ny forskrift. Vi foreslår at forskrift om pedagogisk bemanning og forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder oppheves, og samles i en ny felles forskrift. Et av de viktigste endringsforslaget er at barn skal regnes som tre år fra august det året barnet fyller tre år. Les hele høringen og svar på høringen her: < Høringsfristen er 10. mars Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet < < < Denne meldingen er sendt til: høringsinstanser i sentrale organisasjoner kommuner ikke-kommunale barnehager departementene universiteter og høgskoler fylkeskommuner fylkesmenn via FM-nett Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om videresende høringen til dem.

67 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 022/17 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Møtedato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ruth Larsen FE /788 Uttale til ny ressurs- og miljøstrategi for SIM Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre gir si tilslutning til ny ny ressurs- og miljøstrategi for SIM. Vedlegg: Uttale ressurs og miljøstrategi Bakgrunn for saka: Eigarkommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes har delegert lovpålagte oppgåver med hushaldsrenovasjon til SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS). Førre avfallsplan vart utarbeida i 1999, og SIM-området og avfaldshandering har endra seg sidan den gong. Det er behov for ein ny plan. Førre avfallsplan var laga med bakgrunn i krav frå «forureiningslova», som ga retningsliner for utarbeiding av planen. Der er ikkje lenger krav for kommunane å ha ein avfallsplan. Denne nye plane vil vera utarbeidd med bakgrunn i SIM sine lovpålagte oppgåver, internasjonale og nasjonale klimamål, samt eigakommunane sine klima- og miljømål. Planen seier noko om selskapet sin strategi på eit overordna plan, og korleis ein kan nå overordna mål. I tillegg seier plane noko om kva tiltak som må setjast i verk for å oppnå mål og delmål. Planen sitt innhald: 1. Ditt avfall vårt samfunn: Omhandlar grønt skifte og sirkulær økonomi. 2. Norge og det grøne skiftet: Omhandlar temaene avfallsreduksjon, ombruk, material gjenvinning, energiutnytting og deponering. 3. Kommunen og det grøne skiftet: Omhandlar lokale klima og miljøplanar med mål om reduksjon av klimautslepp og klimavennlege løysingar i val av produkt og tenester. 4. SIM og det grøne skiftet som har utgangspunkt i SIM sin visjon: Miljørett avfallsordning til rett pris:

68 «SIM skal tilby avfallsløysingar som i heilskap er dei beste for miljøet, kundane og selskapet. SIM skal fylgja styresmaktene sine krav og halda høg etisk standard på arbeidet». Fokus, mål og tiltak 1. Kvalitet og effektivitet Mål: SIM skal vere over gjennomsnittet på landsbasis for mengder avfall sendt til materialgjenvinning, med fokus på kvalitet og ressurseffektivitet. 2. Miljørett handling og miljørett handling SIM skal ha miljørett haldning og handling som fokus i alt sitt arbeid. Det gjeld i like stor grad intern drift som ekstern drift. 3. Næringsavfall SIM skal leggja til rette for at næringsavfall vert handsama på ein miljørett og ansvarleg måte. Vurdering: Rådmannen vurderer at SIM sin ressurs og miljøstrategi gir felles mål og strategi for framtida og rår kommunestyret til å gi sin tilslutning overfor SIM sitt representantskap sitt møte i 2017.

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 004/17 Arbeidsmiljøutval PS Saksnr Utval Type Møtedato 023/17 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arve E. Sunde FE /411 Rapport for sjukefråvær 4. kvartal 2016 Tilråding frå rådmannen: Rapport for sjukefråvær 4. kvartal 2016 vert teke til orientering. Vedlegg: Sjukefråværstatistikk Bakgrunn for saka: Orientering om sjukefråværet for kommunalt tilsette skal leggjast fram kvartalvis etter gjeldande rutine. Vurdering: Sjukefråværet i 4. kvartal 2016 var på 3,9%. Dette er eit særs positivt lågt tal, og er ei nedgong frå tilsvarande periode i Då var fråværet 5,5%. Gjennomsnittleg sjukefråvær i 2016 er på 5,3%. Men tala varierar mykje. Frå 7,5% fråvær i 1. kvartal, til det lågaste 3,8% i 3. kvartal. Tala syner at ein held seg bra under måltalet i IAhandlingsplanen som er at ein i gjennomsnitt skal halda seg under 5,7%. Særleg positivt er den stabilt låge fråværsprosenten i 2. halvår 2016.

88 Austevoll kommune - kvartalsvis sjukefråvær. 1. kvartal 2.kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,3 % 7,9 % 5,6 % 5,7 % ,1 % 5,6 % 4,8 % 7,3 % ,5 % 6,6 % 5,3 % 6,3 % ,9 % 5,0 % 4,6 % 5,5 % (Justerte tal per ) 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % ,0 % 0,0 % 1. kvartal 2.kvartal 3. kvartal 4. kvartal

89 Austevoll kommune - kvartalsvis sjukefråvær. 1. kvartal 2.kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,1 % 5,6 % 4,8 % 7,3 % ,5 % 6,6 % 5,3 % 6,3 % ,9 % 5,0 % 4,6 % 5,5 % 2016* 7,5 % 5,4 % 3,8 % 3,9 % *Ajourførte tal per ,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % * 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1. kvartal 2.kvartal 3. kvartal 4. kvartal

90 Saksframlegg Saksnr Utval Type Møtedato 024/17 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Møtedato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke FE /1533 Søknad om fritak som meddommar til Nordhordland tingrett/val av ny meddommar Tilråding frå rådmannen: 1. Austevoll kommunestyre gjev Ingunn Anne Berge Vik fritak som meddommar til Nordhordland tingrett for resten av perioden Austevoll kommunestyre veljer som meddommar til Nordhordland tingrett for resten av perioden Vedlegg: Søknad om fritak som meddommar til Nordhordland tingrett Lov om domstolene. Utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere Bakgrunn for saka: Ingunn Anne Berge Vik søkjer om fritak som meddommar til Nordhordland tingrett, søknad datert Ho har vore meddommar i Midthordland tingrett for perioden I tillegg har ho vore meddommar i Nordhordland tingrett for perioden og frå I domstollova 4. kap. 74 Utval av lagrettemedlemmer og meddommere står det følgjande: En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.

91 I kommunestyremøte , sak 107/17, vart det gjort slikt vedtak: Austevoll kommunestyre veljer følgjande til meddomarar til Nordhordland tingrett for perioden Utval for kvinner: 1) Ann Rita Kolbeinsvik, 5394 Kolbeinsvik 2) Hanne Jorunn Njåstad Møgster, 5387 Møkster 3) June Inger Elise Drønen Møgster, 5392 Storebø 4) Margareth Reiso Østervold, 5397 Bekkjarvik 5) Eli Torgnes Sæle, 5384 Torangsvåg 6) Ingunn Anne Berge Vik, 5396 V. Vinnesvåg 7) Mette Storebø, 5392 Storebø 8) Bjørg Jorunn Stangeland Njåstad, 5398 Stolmen Ved fritak må det veljast ny meddommar for Ingunn Berge Vik til Nordhordland tingrett. Vurdering: Utifrå domstollova 74 kan Ingunn Anne Berge Vik krevje fritak. Rådmannen legg elles fram sak om val av ny meddommar utan tilråding, og bed kommunestyret velje ny meddomarar til Nordhordland tingrett, som går inn i staden for Ingunn Anne Berge Vik. Etter domstollova er det m.a. sett opp følgjande krav for å vera valbare: fylt 21 år øvre aldersgrense 70 år (valbare må vere født etter og før ) vera vederheftig valbare til kommunale val (må vera innført i folkeregisteret som busett i kommunen på valdagen) Ikkje valbare: "Utelukkelse pga stilling" En del personer er etter 71 helt utelukket fra valg på grunn av at de innehar spesielle stillinger eller funksjoner. Administrasjonssjef i kommunen Formannskapets medlemmar eller eige valutval Byrådsmedlemmar Kommunale tenestemenn som tek direkte del i førebuing og gjennomføring av valet Ordførarar Grunngiving: I domstolslova 71 nr 9 er følgjande unntatt frå val: "kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget."

92 I tillegg til dei nemnde kommunale tenestemennene har kommentarutgaven lagt til grunn at dette unntaket av valbarheit også gjeld medlemmane av formannskapet og for Bergen sin del medlemmane i byrådet. Dersom kommunestyret har tildelt oppgåva med å førebu valet, jfr. Kommunelova 10,er det desse medlemmane som er unntatt frå val. Dette under tilvisning til oppgåvene i domstolslova 68: "Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med 67." Derimot er det uttrykkeleg lagt til grunn i forarbeida at kommunestyret sine representantar eller andre kommunale ombudsmenn/tenestemenn ikkje er utelukka. Det har i rettspraksis vert lagt til grunn at ordførarar ikkje kan vera meddommarar, sjølv om dei blir vald som ordførarar i valperioden. I lovforarbeida er det lagt til grunn at: «Den [regelen i nr. 9] utelukker fra valg i den kommunen vedkommende er ansatt (eventuelt utnevnt) i, ikke fra tilsvarende valg i andre kommuner (forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der).» Det er strengare krav til vandel enn tidlegare, domstolloven 72. Idømt fengsel i meir enn 1 år medfører at vedk. vert vareg utelukka, det same gjeld for forvaring eller særreaksjon (tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern). Ubetinga fengsel i inntil 1 år, utelukka i 15 år, betinga fengsel utelukka i 10 år. Må ikkje vera under offentleg gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene. Kravet gjeld både på valtidspunktet og gjennom valperioden. Dersom ovannemnde er avslutta før valet, hindrer dette ikkje val. Ein del personar har etter domstollova 74 rett til å krevja seg friteken. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Formannskapet si tilråding skal leggjast ut til offentleg gjennomsyn i 2 veker, slik at det er høve til å koma med merknader til framlegget før det vert lagt fram for kommunestyret. Det er svært viktig at det vert valt innsiktsfulle, rettferdige og uavhengige personar til dette verv. Det ligg difor til kommunen å føreta ei vurdering av kvar einskild som skal veljast (eventuelt attveljast). Krava går ut på at dei som skal veljast skal vera vanlege heiderlege samfunnsmedlemer. Det gjeld ansvarsfulle verv, som krev at vedkomande er godt skikka. Dette fører mellom anna med seg at vedkomande må ha gode norskkunnskapar, sjå og høyra godt nok til å følgja forhandlingane, og ha evne til å konsentrera seg om og oppfatta det som vert sagt gjennom heile saka. Utvalet bør vera samansett slik at det representerer alle samfunnslag og ymse aldersgrupper. Det er viktig at det vert teke omsyn til at den nedre aldersgrensa er 21 år og øvre grense 70 år. Det vil føra til ei jamnare alderssamansetjing og ein lågare gjennomsnittsalder i utvalet. Departementet peikar på at det er viktig at utvalet gjenspeglar det norske folk. Det kan derfor vera naturleg at og personar med ulik etnisk

93 bakgrunn og kultur vert valde, dersom dei har gode nok norskkunnskapar og elles tilfredsstiller domstollova sine krav til å vera skikka. Det har vore lite utskifting av personar ved dei siste vala, så alderssamansetjinga i utvalet er høg, så det bør vurderast å få inn yngre folk. Personar kan velgast enten til lagmannsretten eller til tingretten, men ikkje til begge. Dei som vert valde til lagmannsretten eller til tingretten, kan velgast til jordskiftemeddommarar og kan føreslåast som skjønnsmedlem. Austevoll kommunestyre valde i møte følgjande til lagrettemedlemmar og meddommarar til Gulating lagmannsrett for perioden og kan såleis ikkje veljast til tingretten: Utval for kvinner: Jane K. Stangeland, 5392 Storebø Sissel Arnesen, 5392 Storebø Hilde-Kristin Møgster, 5394 Kolbeinsvik Anne Charlotte Østervold, 5384 Torangsvåg Rådmannen legg elles saka fram utan tilråding, og bed formannskapet tilrå ovanfor kommunestyret val på meddomar til Nordhordland tingrett. Lov om domstolene, 4. kap., Utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ligg som vedlegg til sak om val av lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett.

94

95

96

97

98

99