Miljøplan i jordbruket

Transkript

1 SLF-462 B Veiledningshefte Miljøplan i jordbruket

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Miljøplan bakgrunn og innhold Hvorfor en miljøplan? Hva er en miljøplan? En brikke i foretakets kvalitetssystem Det er mulig å få hjelp Reaksjoner når det blir avdekket mangler ved en miljøplan 5 2 For alle som mottar produksjonstilskudd i jordbruket Trinn Kart et godt hjelpemiddel for registrering og dokumentasjon Omfang og type kart Registrering og omtale av elementer og områder Gjødslingsplan inngår som en del av miljøplanen for foretaket Sprøytejournal inngår som en del av miljøplanen for foretaket Sjekklista kvalitetssikring av miljøarbeidet på foretaket Viktige lover og forskrifter Tiltaksplan for oppfølging av mangler Dokumentasjon oppfølging av tiltak 15 3 For alle som søker tilskudd til særskilte miljøtiltak i jordbruket Trinn Miljøtiltak i trinn 2 i miljøplane Økonomisk støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak Målsettinger Tiltaksplan Dokumentasjon oppfølging av tiltak 20 Vedlegg: Om spørmålene i sjekklista 21 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 1

4 1 Miljøplan bakgrunn og innhold Innen utgangen av 2003 skal alle foretak som mottar offentlige tilskudd til jordbruksproduksjon, ha en miljøplan. Kravet om en miljøplan er fastsatt i forskrift. Miljøplanen er et verktøy for en helhetlig og systematisk gjennomgang og dokumentasjon av miljøarbeid og miljøstatus på foretaket. Dette vil igjen være utgangspunkt for å planlegge og gjennomføre miljøtiltak.

5 Miljøplanen skal være et verktøy for en helhetlig og systematisk gjennomgang av miljøarbeid og miljøstatus på gården. Sigdal i Buskerud. (Foto: Oskar Puschmann) 1.1 Hvorfor en miljøplan? I tillegg til å produsere mat, energi og fiber, produserer og ivaretar landbruket store miljøverdier som er viktige både nasjonalt og lokalt. Folk flest setter pris på et åpent og variert landskap, mangfoldig plante- og dyreliv og spor fra tidligere tiders liv og levnet som er knyttet til jordbruksarealene. I internasjonal sammenheng legger en også økende vekt på verdien av at landbruket produserer miljøgoder for samfunnet for øvrig. Dagens landbruksdrift representerer også miljømessige utfordringer som vi har et felles ansvar for å løse. Eksempler på slike utfordringer er erosjon og tap av næringsstoffer til vann og vassdrag, gjengroing av kulturlandskapet og tap av biologisk mangfold, mest på grunn av mindre beiting, men også som følge av gjødsling og sprøyting. Forbrukerne stiller stadig økte krav til dokumentasjon av hvordan matvarene de kjøper, er framstilt. Mange er også opptatt av det landbruket produserer og ivaretar av fellesgoder, som kulturhistorie og kulturlandskap. Norske landbruksvarer kommer i økende grad til å møte konkurranse fra importerte matvarer. En godt dokumentert og miljøvennlig produksjon er en måte norske bønder kan møte denne utviklingen på. Miljøplanen skal bidra til en mer miljøvennlig landbruksproduksjon, og til at de positive miljøvirkningene blir opprettholdt eller øker. Det er viktig at tiltakene blir satt inn der utfordringene er størst. Tiltak for å ta vare på og utvikle kulturlandskapsverdier og opplevelseskvaliteter i landbruket kan også være utgangspunkt for ulike næringsutviklingstiltak. Miljøplanen skal være et hjelpemiddel til å oppnå dette. Et eksempel på næringsutvikling med utgangspunkt i kulturlandskapsverdier er dette sommerfjøset i Kåfjord i Troms. I dag blir bygningen bevart ved at det er restaurert og pusset opp til serveringslokale med både oppholdsrom og anretningsrom for tobeinte. (Foto: Tone Hammer) Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 3

6 En del av dokumentasjonen i miljøplanen utfører mange allerede, slik som føring av sprøytejournal. (Foto: Karine Bogsti) 1.2 Hva er en miljøplan? En miljøplan består av to trinn. Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd og vil være en forutsetning for å få utbetalt fullt produksjonstilskudd. Gjennomføring av trinn 1 skal gi et overblikk over miljøstatusen på foretaket. Trinn 1 skal også være et verktøy for å planlegge og dokumentere nødvendige tiltak, slik at viktige miljøkrav i offentlige bestemmelser som gjelder jordbruksdrifta, blir overholdt. Trinn 2 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd, og som i tillegg ønsker å gjøre en ekstra miljøinnsats. Trinn 2 bygger på trinn 1, og vil være et vilkår for å få utbetalt tilskudd til tiltak som fremmer særskilte miljøformål. Gjennomføring av trinn 2 skal legge grunnlaget for en mer målrettet og planlagt gjennomføring av særskilte miljøtiltak som kan være av betydning lokalt, regionalt og nasjonalt. Trinn 1 skal bestå av: Kart over jordbruksarealene foretaket til enhver tid disponerer, og dessuten andre arealer som er av betydning for eller er påvirket av jordbruksdrifta. Kulturminner, områder som har særlig betydning for biologisk mangfold, arealer med stor risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning, skal registreres på kartet/kartene og omtales. Skal oppdateres ved behov. Gjødslingsplan for de foretakene som er underlagt dette kravet i Forskrift om gjødslingsplanlegging. Sprøytejournal for de foretakene som er underlagt dette kravet i Forskrift om plantevernmidler. Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift, heretter kalt Sjekklista. Sjekklista er et egenrevisjonsskjema for hvordan foretaket etterkommer viktige miljøkrav i offentlige bestemmelser knyttet til jordbruksdrifta. Skal gjennomgås hvert år. Plan med frist for gjennomføring av nødvendige tiltak dersom utfyllingen av Sjekklista viser at det er mangler (jamfør punktet ovenfor). Skal utarbeides ved behov. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Trinn 1 skal omfatte alle arealer som foretaket til enhver tid disponerer, både eid og leid areal, og uavhengig av om leieavtalene er kortsiktige eller langsiktige, skriftlige eller muntlige. Dette gjelder også kartkravet. Dersom hele eller deler av kartkravet i Forskrift om miljøplan allerede er ivaretatt i andre plandokumenter, for eksempel skogbruksplan eller miljø- og ressursplan, er det ikke nødvendig å registrere på nytt. Bortsett fra Sjekklista står en fritt til å velge dokumentasjonsverktøy. Det betyr at for eksempel KSLs noteringshefte kan brukes. Andre former for dokumentasjon som tilfredsstiller forskriftskravene kan også benyttes. 1.3 En brikke i foretakets kvalitetssystem Kravene til miljøplanen som gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd, faller sammen med KSLs (Kvalitetssystem i landbruket) krav til planteproduksjon og miljø. Miljøplanen kan fra 2003 erstatte «Miljø- og ressursplan» i KSL 1. Det er nødvendig med skriftlig dokumentasjon på noen områder. En del av denne dokumentasjonen, for eksempel gjødslingsplan og sprøytejournal, er det mange som allerede har. Arbeidet med miljøplanen er lagt opp som et system for internkontroll som skal følges opp og oppdateres årlig. Deler av miljøplanen vil imidlertid være flerårig og trenger bare å oppdateres dersom det har skjedd endringer. Trinn 2 skal bestå av: Målsetting for foretakets miljøinnsats. Skal utarbeides før søknad om tilskudd til særskilte miljøtiltak og oppdateres ved behov. Planer for tiltak som skal fremme særskilte miljøformål. Skal utarbeides før søknad om tilskudd og oppdateres ved behov. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. 1 Miljøplan omfatter ikke krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). 4 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

7 1.4 Det er mulig å få hjelp Landbruksforvaltningen i hver kommune kan hjelpe til med å skaffe kart og gi mer informasjon om miljøplan, miljøverdier og utfordringer, regelverk, aktuelle miljøtiltak og de ulike tilskuddsordningene i landbruket. Landbrukets Forsøksringer organiserer et tilbud om «Miljøplanråd» til gårdbrukere over hele landet i form av rådgivningsgrupper 2. Forsøksringen eller kommunen kan gi mer informasjon. Bygdefolkets Studieforbund har laget et studieopplegg om miljøplanen for studieringer med og uten lærer eller for fjernundervisning (Natur og Næring Fjernundervisning). Studieopplegget er også godkjent for bruk i Studieforbundet Natur og Miljø. Mer informasjon og aktuelle kontaktpersoner får en blant annet på studieforbundenes hjemmesider: og Reaksjoner når det blir avdekket mangler ved en miljøplan Et system for reaksjon mot en manglende eller mangelfull miljøplan kommer først til å bli innført fra Nærmere informasjon blir gitt senere. Dokumentene som følger av miljøplanen, skal oppbevares på foretaket og være tilgjengelig i ti år etter at planåret er slutt. De vil være grunnlag for kontroll fra det offentliges side. Miljøplanen (Sjekklista) bygger på krav i ulike lover og forskrifter som er særlig relevant ved alminnelig jordbruksdrift (se avsnitt 2.4.1). Uavhengig av kravet om miljøplan, er foretaket pliktig til å sette seg inn i og overholde det regelverket som gjelder for virksomheten. Myndighetene vil i tillegg til kontroll av miljøplan, gjennomføre kontroll med særregelverket etter de bestemmelsene som gjelder. Sanksjonering ved manglende oppfyllelse av kravene i særregelverket vil skje etter bestemmelsene i dette regelverket. Miljøplanverktøy En KSL-revisjon kan også omfatte miljøplanen. 2 Tilbudet gjelder i første omgang for Mulig forlengelse er avhengig av etterspørselen etter tilbudet. Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 5

8 2 For alle som mottar produksjonstilskudd i jordbruket Trinn 1 Trinn 1 i miljøplanen innebærer at miljøtiltak skal gjennomføres på en systematisk og planmessig måte. Gjødslingsplan og sprøytejournal hører naturlig med i en miljøplan for de foretak der det er aktuelt. Alle foretak skal lage en tiltaksplan dersom det blir avdekket mangler ved gjennomgang av Sjekklista. Når tiltakene er gjennomført, skal dette dokumenteres. Nedenfor følger veiledning i hvordan foretaket kan gjennomføre trinn 1 i miljøplanen.

9 2.1 Kart et godt hjelpemiddel for registrering og dokumentasjon Kart er et godt verktøy til å registrere miljøverdier og miljøutfordringer på foretaket. Ved hjelp av enkel symbolbruk og fargekoder (se avsnitt 2.1.2) registrerer en de forskjellige områdene og elementene på kart. Eksempler på dette kan være kulturminner, områder med stor fare for erosjon og næringsavrenning og kontrollpunkt for mulige punktutslipp som kan føre til forurensning. Trinn 1 i miljøplanen omfatter en registrering av miljøverdier og miljøutfordringer på gården. Det kan gjøres på kart. (Foto: Karine Bogsti) Et godt kart er et nyttig hjelpemiddel i planleggingen og dokumentasjonen av drifta på foretaket. Kombinert med litt tekst kan det også være et viktig historisk dokument, noe framtidige generasjoner kan sette pris på Omfang og type kart Miljøplankartet skal omfatte innmarksarealene med tilhørende tun, kantvegetasjon, restarealer og vann som er av betydning for eller er påvirket av jordbruksdrifta. I mange tilfeller er det å anbefale at utmarksarealene eller deler av dem blir tatt med, ettersom utmarka ofte er en viktig del av jordbruksdrifta. For utmarksareal er det særlig tenkt på kartlegging av områder og elementer som er aktuelle i forbindelse med tiltak i trinn 2 i miljøplanen. I utmarka finnes det både kulturminner og viktige biologiske kvaliteter. I miljøplanen bør en registrere og ta stilling til hvordan slike områder eller enkeltelementer skal skjøttes i framtiden. Minstekravet til kart i miljøplanen er en papirkopi av økonomisk kartverk (ØK) i målestokk 1: For større beiteområder kan målestokk 1 : eller 1 : være bedre egnet. Kommunen, landbrukskontoret eller teknisk kontor, har økonomisk kartverk for hele kommunen, og kopier av aktuelle kartblad kan skaffes der. I deler av landet er det mulig å få økonomisk kartverk i digital form. Her kan kommunen ta utskrift av ønsket område. Dersom en har tilgang til egnet programvare, kan en selvsagt lage miljøplankartet selv ved hjelp av digitale kart Registrering og omtale av elementer og områder Hvor detaljert registreringen på kartet skal være, og hvor mye som skal registreres, vil variere fra foretak til foretak. Vanligvis vil det være slik at jo mer som er registrert, jo bedre er det. Det er viktig å understreke at det som blir registrert, ikke trenger å være spesielt eller sjeldent. Det kan likevel være viktig for det aktuelle foretaket. For at kartet skal bli så oversiktlig som mulig, bør det ikke overlesses med tekst. En bør heller bruke fargekoder og enkle symboler for de forskjellige elementene. Dersom det er elementer som trenger litt tekst, skriver en nummer på kartet og teksten på et ark for seg, for eksempel i KSL-noteringsheftet. Stedsnavn (skiftenavn) kan gjerne skrives på selve kartet. De forskjellige elementene som skal merkes av på miljøplankartet, kan ha ulik størrelse og utstrekning (arealmessig). Noen elementer er bare et punkt, for eksempel en røys eller et stort enkeltstående tre, andre strekker seg over et større område, som et gravfelt eller setervoller. Enkeltelementer kan merkes av med kryss, mens områder kan tegnes inn og fargelegges eller skraveres. En gir hvert kryss eller område et nummer. Dette nummeret bruker en så i notatene til kartet (eventuelt i KSL-noteringsheftet), hvor en kan skrive kort hva elementet eller området er, hvilken tilstand det har, og eventuelle skjøtselstiltak. Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 7

10 Elementer som skal tegnes inn på miljøplankartet, og forslag til fargekoder Elementer Farge A Innmarksarealer i drift (som det blir søkt produksjonstilskudd for) Gult B Veier Rødt C Elver, bekker, åpne grøfter, dammer og vann Blått D Kantsoner og restarealer Grønt E Kulturminner og kulturmiljøer Oransje F Gammel kulturmark, gårdshager, alléer ol. Turkis G Erosjon og næringsstofftap (områder), punktutslipp, avfallsplasser osv. Brun A Innmarksarealer i drift Med dette mener en innmarksareal som blir brukt til produksjon av gras (slåtte- og beitemark), korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær. Dersom det er spesielle verdier i innmarka, for eksempel kulturminner eller områder med spesiell biologisk verdi, merkes disse av med et punkt eller som et større avgrenset område, alt etter hvor stort areal elementet dekker. B Veier Veier i kulturlandskapet er viktige for tilgjengeligheten, også for allmennheten. En markerer veier med rødt på kartet, og spesielt driftsveier som ikke er avmerket på kartet fra før. Gamle ferdselsveier som ikke blir brukt i dag, blir regnet som kulturminner og bør også tegnes inn. Bilveier og skogsveier er vanligvis tegnet inn på økonomisk kartverk, men kartene er ofte ikke oppdatert. For at kartet skal bli mer oversiktlig, bør nye veier markeres. Det kan også være at det tidligere har gått veier over eiendommen, men at de nå er fjernet, slik at en derfor ofte bare finner igjen rester i kanten av dyrka mark og i utmarka. Disse veiene (kulturminner) bør merkes av på kartet, gjerne med stiplet linje. Veier i kulturlandskapet kan markeres med rødt på kartet. Her ser vi en gammel ferdselsvei i Askim i Østfold. (Foto: Oskar Puschmann) 8 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

11 Kantsoner mellom arealer i drift er viktige småbiotoper som gir et rikt biologisk mangfold. Stange i Hedmark. (Foto: Oskar Puschmann) C Elver, bekker, åpne grøfter, dammer og vann Arealer i tilknytning til åpent vann er ofte varierte og artsrike. De er derfor viktige leveområder og korridorer for mange dyr. I tillegg vil slike arealer ofte holde tilbake næringsstoffer som kommer med overflatevann og sigevann fra dyrka mark. Et gårdstun består ofte av elementer fra ulike tider. Øystre Slidre i Oppland. (Foto: Oskar Puschmann) D Kantsoner og restarealer De intensivt drevne jordbruksarealene er oftest artsfattige, mens de mindre intensivt drevne arealene og areal som grenser inn til disse, er mer artsrike. Det gjør at ulike kantsoner, skogbryn, åkerholmer og våtmarksområder utgjør viktige småbiotoper som gir et rikt biologisk mangfold. Store, gamle trær og alléer kan også farges grønt. Det er særlig viktig å ta hensyn til disse arealene og elementene der de intensivt drevne arealene er store og sammenhengende. Les mer om kantsoner og restarealer (småbiotoper og restbiotoper) i Temahefte: Miljøtiltak i jordbruket, kapittel 2. E Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner er alle spor etter våre fjerne og nære forfedre og er derfor viktige for oss og en vesentlig del av miljøet vi lever i. Alle kjente kulturminner skal merkes av på kartet. Dette gjelder: Eldre og nyere tids kulturminner som er freda: kulturminner fra før 1537 (ofte kalt fornminner), bygninger fra før 1650 og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, er automatisk freda. Automatisk freda kulturminner er i mange tilfeller markert på ØK med rune-r ( ). vedtaksfreda kulturminner og kulturmiljøer Nyere tids kulturminner som ikke er freda Når kulturminner inngår i en større helhet eller sammenheng, kaller vi det kulturmiljøer. Gårdstunet er et eksempel på et kulturmiljø. Kulturmiljøer merkes av som områder, kulturminner som punkter eller linjer. En enkel regel er å kartlegge alle spor som forteller brukets historie opp til siste generasjon eller til omkring Selve tunet er en så sentral enhet i jordbrukslandskapet at her kan det være nyttig for helhetens del å ta med alle elementer fram til i dag. I omtalen av registreringene på kartet anbefaler vi at en skriver ned de opplysningene en har om kulturminnene på foretaket, for eksempel: Alder eller opprinnelsesår Stedfesting (på kart) Type (oppgi lokale benevnelser om dette finnes) Funksjon (nåværende og eventuelt tidligere) Tilstand (god stand, begynnende forfall, framskredet forfall) Eventuell bakgrunn for navnet som brukes Les mer om kulturminner og kulturmiljøer i Temahefte: Miljøtiltak i jordbruket, kapittel 3. Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 9

12 Kulturminner i landbruksområder Kulturminnene i landbruksområdene er mange og varierte. For oversiktens skyld skal vi her nevne en del av dem, grovt gruppert etter funksjon og lokalisering. Det kan finnes automatisk freda kulturminner i alle grupper. Mange av dem finnes under markoverflaten og er derfor ikke synlige. Bygninger i og nær tun og innmark Bolighus, stabbur og andre mindre bygninger i gårdstun, gamme, potetkjeller, badstue/kjone, smie, kvernhus, mølle, sommerfjøs og sag. Bygninger i skog, fjell og utmark og ved sjø Naust, sjøbu, kai/brygge, utløe, slåttebu, skogskoie, setersel, seterfjøs, seterløe, gamme, bu/hytte knyttet til jakt, fangst og fiske. Bosetningsspor Boplass, hule, heller, kokegrop, koksteinsrøys, hustuft, husruin, gårdshaug, gammetuft, teltboplass, forrådsgrop (kjøtt- eller melkegjemme) og hus. Religion, tro og tradisjon Gravhaug og gravrøys, helleristning, hellemaling, runeinnskrift, kultplass, offersted, labyrint, kirkested, kirketuft, kirkeruin, ødekirkegård, varp, kilde, trær og steiner med tradisjon knyttet til seg. Dyrkingsspor og spor etter jordbruksdrift Åkerrein, åkerterrasse, åkerhakk, pløyespor, rydningsrøys, veiter og vanningsanlegg, drensgrøft, tre- og steingjerde, steinstrenger/gardfar, geil/fegate, bakkemur, terrassering, elve- og bekkeforbygning. Ferdsel Vei, sti, veimerke, stabbestein, hvilestein, melkerampe, kavlebru, klopp, vad, tre- og steinbru, båtstø, båtopptrekk, båtdrag. Spor etter reindrift Ledegjerde av stein og torv, ildsted, teltring, vadested, gieddi (melke- og gjerdeplass for rein i samisk reindrift). Spor etter (annen) bruk av utmarksressurser Stakktuft, jernvinneplass, kullgrop, kull- og tjæremile, kalk- og teglovn, steinbrudd, fangstgrop, jakt-, fangst- og fiskeinnretning, tømmerfløtningsinnretning, isdam, torvtak. Forsvar Bygdeborg, varde, vete. Stedsnavn Lokale navn i inn- og utmark, knyttes til f.eks. bruket, åker og eng, slåtteteiger, seter, gamle tufter, osv. F Gammel kulturmark, gårdshager, alléer ol. De gamle kulturmarkene, for eksempel slåttemarker og beitemarker, er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Dette gjelder særlig dem som ikke er gjødslet, og som har vært i kontinuerlig drift fram til i dag. Disse er ofte artsrike og kan på grunn av sin driftsform også være kulturminner i seg selv. Alle kjente kulturmarker og landskapsinnslag som alléer, tuntær, styvingstrær (lauvingstrær) osv. merkes av på kartet. I tillegg kan de gamle kulturmarkene inneholde andre kulturminner, for eksempel hus, hustufter, murer, gjerder, og røyser. Les mer om gamle kulturmarker mv. i Temahefte: Miljøtiltak i jordbruket, kapittel 2. G Erosjon og tap av næringsstoff, punktutslipp, avfallsplasser osv. På mange jordbruksarealer er det problemer med erosjon som gir tap av verdifull jord og næring og forårsa- 10 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

13 ker forurensninger. Problemet kan variere med naturgitte forhold, slik som jordart og topografi, men blir i stor grad påvirket av driftsformen. Driftsmåter med redusert jordarbeiding, bruk av grasdekte vannveier, fangvekster og permanent grasdekke mot vann og vassdrag, vil være effektive. På kartet kan en merke av områder som er særlig utsatt for erosjon og næringsstofftap, og hvor det er satt i gang tiltak for å hindre dette. Finnes det kart over erosjonsrisiko, bør det inngå i miljøplanen som grunnlag for å planlegge nødvendige eller ønskelige tiltak. Marinøkkel er en typisk plante som finnes over store deler av landet i jordbrukslandskapet. Finner en denne planten, kan en gå ut fra at det verken er gjødslet eller pløyd der den vokser. (Foto: Anders Bryn) Det bør føres tilsyn med hydrotekniske anlegg, så som grøfteanlegg og lukkingsanlegg. For større anlegg bør inntak, nedløpskummen og utløp merkes av på kartet. I avløp fra driftsbygninger skal det ikke komme forurensninger som kan skade livet i bekker og elver. Selv om avløpet er i orden, kan det likevel hende at uønskede stoffer kommer i avløpsvannet på grunn av lekkasje fra siloanlegg, gjødselkjeller eller drivstofftanker. På kartet kan en merke av hvor avløp og andre punktutslipp kan sjekkes. Alt avfall som ikke kan gjenbrukes, komposteres eller lagres på bruket, skal leveres til godkjent mottak. Organisk avfall, for eksempel fôrrester, som ikke inneholder farlig smitte, kan en selv ta hånd om med kompostering på en egnet plass. Mur, betong, stein, jord og grus er det lov til å lagre i fylling på foretaket så lenge det ikke er skjemmende eller omfanget ikke er så stort at det må regnes som planering eller gjenfylling. Det kan ikke fylles mer enn 3 m høyt, i spredt bygde strøk, jf. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. På kartet kan dette merkes av som kompostplass og eventuell avfallsplass. Les mer om erosjon, punktutslipp, avfallshåndtering mv. i Temahefte: Miljøtiltak i jordbruket, kapittel 4. Verdifull jord og næring forsvinner fra områder som er utsatt for erosjon og avrenning, og det kan i neste omgang føre til forurensning i vann og vassdrag. Her har en tett avløpskum i et erosjonsutsatt område fått konsekvenser. (Foto: Oskar Puschmann) Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 11

14 Eksempler på kart Noen kommuner har dataprogrammer som gjør det mulig å lage avanserte, digitale kart i miljøplanen, slik som dette. Eksempel på registreringer til det digitaliserte kartet. 12 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

15 Minstekravet til bruk av kart i miljøplanen er papirkopi av økonomisk kartverk (ØK) i målestokk 1 : 5000, som her. 2.2 Gjødslingsplan inngår som en del av miljøplanen for foretaket Det skal utarbeides en gjødslingsplan før hver vekstsesong. Kravene til gjødslingsplanen står i en egen forskrift (Forskrift om gjødslingsplanlegging). Kravet til dokumentasjon i miljøplanen er at det skal foreligge en gjødslingsplan for inneværende år. 2.3 Sprøytejournal inngår som en del av miljøplanen for foretaket Det skal føres sprøytejournal for all yrkesmessig bruk av plantevernmidler. Kravene til sprøytejournalen står i en egen forskrift (Forskrift om plantevernmidler). Kravet til dokumentasjon i miljøplanen er at det skal foreligge en sprøytejournal for inneværende år. egenrevisjon av hvordan foretaket overholder viktige miljøkrav i offentlige bestemmelser. Dette skal dokumenteres ved gjennomgang av Sjekklista. Sjekklista skal gjennomgås innen 15. november hvert år. Det svares for inneværende kalenderår. Dette gjelder også for foretak som driver økologisk produksjon i henhold til Debio-reglene. Dersom det ved gjennomgang av Sjekklista blir avdekket at enkelte deler av drifta ikke er i samsvar med offentlige krav, skal en også lage en tiltaksplan. Tiltaksplanen blir omtalt nærmere i avsnitt 2.5. Sjekklista kan en hente på Statens landbruksforvaltnings hjemmesider ( I vedlegg bak i heftet finnes et utdrag av innholdet i de ulike miljøkravene i lover og forskrifter som spørsmålene i Sjekklista er knyttet til. Det er her knyttet kommentarer til enkelte av spørsmålene i sjekklista. 2.4 Sjekklista kvalitetssikring av miljøarbeidet på foretaket Alle jordbruksforetak er pålagt å følge lover og forskrifter som gjelder jordbruksdrifta. En del av miljøplanen er Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 13

16 2.4.1 Viktige lover og forskrifter Tabellen nedenfor gir en oversikt over lover og forskrifter som inneholder miljøkrav, og som er særlig aktuelle ved vanlig jordbruksdrift. Oversikten har den samme temainndeling og rekkefølge som Sjekklista i miljøplanen. Det blir anbefalt at en gjør seg kjent med lovverket, og at en gjerne har de aktuelle lovene og forskriftene tilgjengelig. Oppdaterte utgaver av lover og forskrifter finner en på internettadressen eller en kan få dem ved å kontakte kommunen. Oversikt over viktige lover og forskrifter trinn 1 i miljøplanen Gjødsling og jordforbedring Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om husdyrgjødsel Forskrift om handel med gjødsel- og jordforbedringsmidler m.v. Forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier m.v. Forskrift om avløpsslam Lagring av driftsmidler, punktutslipp Forskrift om husdyrgjødsel Forskrift om silopressaft Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Håndtering og bruk av plantevernmidler Forskrift om plantevernmidler Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold Lov om kulturminner Forskrift om produksjonstilskudd Forskrift om nydyrking Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål Grøfter, kummer, utløp hydrotekniske anlegg. Erosjon Forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt Avfallshåndtering Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forskrift om spesialavfall Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall 2.5 Tiltaksplan for oppfølging av mangler En tiltaksplan kan være til god hjelp når en skal planlegge og prioritere ulike miljøtiltak på foretaket. Tiltaksplanen trenger ikke å være så omfattende, men skal være en enkel prioritering av tiltak og hva tiltakene skal innebære. En del oppgaver på foretaket gjør en rutinemessig, og dette kan en notere, for eksempel at veikanter er slått, at plast er levert inn til returordningen, og at syrekanner og spillolje er levert til godkjent mottak. For mer spesielle eller omfattende tiltak, bør en lage en tiltaksplan og sette seg tidsfrister for gjennomføringen. Tiltaksplanen for trinn 1 skal omfatte behov for tiltak som en har funnet fram til ved gjennomgang av Sjekklista. Det kan være lekkasje fra gjødselkjelleren, mangelfull avfallshåndtering eller for liten sikringssone rundt et automatisk freda kulturminne. En må utarbeide en tiltaksplan for trinn 1 før en går over på de mer spesielle tiltakene på trinn 2. Alle mangler trenger ikke å rettes opp med en gang, men en gjennomarbeidet og prioritert tiltaksplan vil gi god oversikt over hva som bør og må gjøres på foretaket framover. 14 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

17 Eksempel på tiltaksplan for trinn 1 Reg. nr. kart Navn på stedet type element Tilstand og aktuelle tiltak (restaurering, skjøtsel og vedlikehold) Tiltak Når 5 Stordalen, gårdstipp (gårdens fyllplass) Fylling med skrot, åkerstein, fôrrester, ufarlig avfall. Det gamle kjøleskapet tas bort og kjøres til kommunens anlegg for kildesortering. Lage kompostplass i Dalen. Åkerstein kjøres heretter i skogsvei. PLANLAGT Høst 2003 UTFØRT 8 Ødegården ( alle jordene) Leiejord fra i år. Ta jordprøver for gjødslingsplan. Høst Steinhaugen (gravhaug) Tegne inn kulturminnene på gårdskartet. Sørge for 5 m sikringssone rundt gravhaugen. Høst Planeringsfeltet "Bratta" Utbedre nedløpskum. Terrengforming for å få vannet inn i kummen. Ny inntaksrist. Vår Bekkejordet Utvide vegetasjonssonen mot bekken (minstekrav 2 m) som ikke jordbearbeides. Vår Gjødselport Liten lekkasje øverste seksjon. Ny pakning må settes inn etter våronna. Juni 2003 Vaskeplass åkersprøyte Vaskevann går direkte til avløp. Kjøpe lengre vannslange slik at fylling og vasking av sprøyta kan gjøres på jordet nedenfor verkstedet. Vår Dokumentasjon oppfølging av tiltak En kan dokumentere oppfølgingen av tiltak på flere måter. I noen tilfeller kan dokumentasjonen skje ved at en bekrefter at tiltaket er gjennomført, for eksempel ved at datoen for dette blir ført inn i rubrikken «utført» i tiltaksplanen (jamfør eksempelet ovenfor). Dette er særlig aktuelt for den typen tiltak som det i ettertid er lett å se er gjennomført. I andre tilfeller kan det være naturlig eller nødvendig at det er skriftlig dokumentasjon, for eksempel i form av (kopier av) brev. Dette kan være aktuelt i tilfeller der det ikke er så synlig at tiltaket er gjennomført. Et eksempel på dette kan være en bekreftelse på kontroll av en nedgravd drivstofftank, dersom dette har vært et punkt i tiltaksplanen. (I de tilfellene der tanken har et volum på mer enn 3200 liter, skal anlegget godkjennes av kommunalt godkjent kontrollør.) Et annet eksempel kan være en bekreftelse på funksjonstest av åkersprøyte. Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 15

18 3 For alle som søker tilskudd til særskilte miljøtiltak i jordbruket Trinn 2 Trinn 2 gir muligheter for egne prioriteringer og ønsker og for å arbeide med et stort spekter av tiltak med utgangspunkt i lokale miljøverdier og miljøutfordringer. Dette er frivillige tiltak for et bedre miljø som det også kan være lønnsomt å gjennomføre. Kartregistreringene og notatene som er laget på trinn 1, viser hva foretaket har av utfordringer som en må gjøre noe med, og hvilke kvaliteter en bør ta vare på og eventuelt utvikle.

19 3.1 Miljøtiltak i trinn 2 i miljøplanen Tiltak i trinn 2 i miljøplanen skal bidra til å fremme særskilte miljøformål. Aktuelle tiltak kan være: Tiltak for å prøve ut og legge om til miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på erosjonsutsatte arealer som i dag brukes til korndyrking eller annen produksjon med åpen åker Tekniske miljøtiltak, for eksempel etablering og vedlikehold av hydrotekniske anlegg Miljøplantinger og økologiske rensetiltak: Klimaplanting, leplanting, landskapsplanting, vegetasjonssoner, fangdammer og våtmarker Etablering av fangvekster og grasdekte vannveier Tiltak som bevarer og fremmer biologisk mangfold i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet, og som kan være med på å holde gammel kulturmark i innmark eller utmark i hevd Tiltak som fremmer tilgjengelighet, opplevelseskvalitet og landskapsbilde i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet: Legge til rette for turveier, lage bruer og klopper, skilte og rydde gjengrodde og gamle ferdselsårer Tiltak for å ta hensyn til og bevare kulturminner og kulturmiljøer i innmark eller utmark, blant annet ved skjøtsel og vedlikehold Tiltak for å sette i stand freda eller verneverdige bygninger som kan brukes i landbruksdrifta eller i annen næring Før en utarbeider miljømål og lager en tiltaksplan i trinn 2, anbefaler vi at en setter opp en oversikt over hvilke miljøhensyn som allerede blir tatt på foretaket. På mange foretak er det allerede gjennomført en rekke tiltak, eller det er tatt hensyn, som fremmer særskilte miljøformål. En slik oversikt kan være nyttig å vise til og bygge videre på, dersom en ønsker å søke om støtte til særskilte miljøtiltak i trinn 2. Eksempel på miljøhensyn og allerede igangsatte eller utførte tiltak Hvor (reg. nr. kart) Sjøjordet (3) Havly (7) Sjølisetra (11) Storekra (5) Kanter inntil veier og steingjerder Hva Miljøhensyn, tiltak Verdifullt område. Funnet 30 strandengarter. Vær oppmerksom på beitetrykket, ingen gjødsling. Leplanting med selje, bjørk og osp kan gi bedre bæravlinger. Forfallent seterhus restaurert og vedlikeholdt av snekker. Grøftet for å bedre vekstforholdene for graset og redusere faren for isbrann. Ingen gjødsling, slår med ljå i juli/august. Når Fra Beg Fra 1999 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 17

20 Ullensvang i Hardanger. (Foto: Oskar Puschmann) 3.2 Økonomisk støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak Tiltak det er aktuelt å gjennomføre i trinn 2, kan være svært forskjellige, alt etter hvilke utfordringer som finnes, og hvilke interesser den enkelte har. For at miljøinnsatsen skal bli best mulig, bør det gjøres en vurdering og prioritering av de aktuelle tiltakene. Det er mulig å søke økonomisk støtte til mange av disse tiltakene. For en del av tiltakene vil det være en forutsetning for tilskudd at det foreligger trinn 2 i miljøplanen. Dersom det kreves trinn 2 for å få tilskudd, er det også en forutsetning at trinn 1 foreligger. Kommunen kan gi opplysninger om hvilke tilskuddsordninger der det kreves miljøplan trinn 2. For tiltak en søker støtte til, må det sammen med søknaden foreligge nødvendige planer med kostnadsoverslag. En bør kjenne til regelverket for de tilskuddsordninger det er aktuelt å fremme søknad etter. Dersom en planlegger tiltak for områder eller objekter som er vernet etter kulturminneloven, skal tiltakene godkjennes av den regionale kulturminnemyndigheten (kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, eventuelt Sametingets miljø- og kulturvernavdeling). Likeledes må Fylkesmannens miljøvernavdeling godkjenne planer for områder som er vernet etter naturvernloven. Forskrifter for de ulike tilskuddsordningene finner en på 18 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

21 3.3 Målsettinger For arbeidet på trinn 2 skal det settes mål. Målene som blir satt, skal være konkrete og gjennomførbare både praktisk og økonomisk. En kan endre målene dersom forutsetningene endrer seg. Vi anbefaler at en utformer noen hovedmål og at en under hovedmålet konkretiserer noen delmål som kan gi grunnlag for å sette i verk særskilte tiltak. Nedenfor følger noen eksempler på slike målformuleringer: Redusere erosjon og avrenning fra åkerarealene Redusere erosjonen på et bestemt jorde som har svært stor erosjonsrisiko (aktuelle tiltak kan da være å ikke pløye om høsten eller legge om til dyrking av gras) Ta hensyn til biologisk mangfold Legge forholdene bedre til rette for sjeldne fugleslag eller dyreslag på eiendommen (aktuelle tiltak kan være å restaurere en gårdsdam, lage nye dammer, opprette våtmarker og etablere viltkorridorer) Ta vare på kulturen med seterliv Ta vare på setra på gården (aktuelle tiltak kan være å restaurere seterbuene og hindre gjengroing av setervollen) Legge forholdene bedre til rette for allmennheten og turister Ta vare på de gamle gårdsbygningene (et aktuelt tiltak kan være å restaurere gamle hus slik at de kan benyttes til utleie) Bedre tilgjengeligheten til elva (aktuelle tiltak kan være å lage en sti fra gården ned til elva og å lage benker og bålplass nær et godt fiskested) Målformuleringer kan en kanskje også finne i informasjon om lokale eller regionale miljøutfordringer og miljøverdier som kommunen eller Fylkesmannen gir ut. En behøver ikke sette opp mange mål til å begynne med, men heller legge til nye mål når det er tid og rom for det. 3.4 Tiltaksplan På grunnlag av registreringer på kart, opplysninger som er hentet inn, og miljøhensyn som allerede er tatt på foretaket, kan en lage en tiltaksplan som beskriver mulige tiltak og i hvilken rekkefølge de skal gjennomføres. Tiltakene bygger på de miljømålene som er satt for foretaket. Eksempler på en enkel tiltaksplan er vist nedenfor. Eksempel på tiltaksplan for trinn 2: Reg. nr. kart Navn på stedet Type element Tilstand, problem og aktuelle tiltak Tiltak Når 2, 3 og 4 Iledalen. Bratt jorde Jorda forsvinner i bekken. Endre jordarbeidingsmåten, starte skjøtsel av eksisterende kantvegetasjon. PLANLAGT 2003 UTFØRT 2, 3 og 4 Nybrottet Bekkekanten eroderer jordet. Plante til med trær og busker der jordet går helt ut til bekken (finne ut hvilke slag som passer). Etablere bredere vegetasjonssone enn 2 m. Vår 2004 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 19

22 Eksempel på tiltaksplan for trinn 2: Forsetter Reg. nr. kart 9 Navn på stedet Type element Steinhaugen, rydningsrøys Tilstand og aktuelle tiltak (restaurering, skjøtsel og vedlikehold). Overgrodd, skal ryddes for busker. Storbjørka skal stå. Tiltak Når PLANLAGT Sommeren 2003 UTFØRT Sommeren Setra Husene trenger vedlikehold. Vollen gror igjen. Skal ordne sørveggen og vinduet på seterhuset og vestveggen på fjøset. Skal slå setervollen. Skal søke STILK vår Sommeren Storvika, strandeng, naust Rotete. Rydde busker, sette opp elgjerde for ungdyrbeite. Skal søke STILK vår Rydde rundt naustet og i gammelnausttomta. Vår 2004 En kan også lage mer detaljerte planer. Dersom det for eksempel skal gjennomføres flerårig skjøtsel av et større område med gammel beitemark, bør en lage en mer omfattende skjøtselsplan. 3.5 Dokumentasjon oppfølging av tiltak Dokumentasjon av tiltak på trinn 2 kan gjøres på forskjellige måter. For tiltak som det er innvilget økonomisk støtte til, vil det foreligge skriftlige dokumenter som kan brukes som dokumentasjon. Dette kan være sluttrapport for tiltak som er gjennomført, og kopi av brev der tiltaket blir godkjent. For andre tiltak der en ikke har mottatt økonomisk støtte fra det offentlige, kan dokumentasjonen bestå i å notere dato for når arbeidet er gjort. 20 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

23 Vedlegg: Om spørsmålene i sjekklista

24 Gjødsling og jordforbedring 1.1 Har foretaket gjødslingsplan? Alle driftsenheter som mottar produksjonstilskudd, skal ha en gjødslingsplan foran hver vekstsesong. Dette gjelder også Debio-godkjente bruk. Gjødslingsplanlegging skal sikre en god ressursutnyttelse, begrense tap av næringsstoffer og legge grunnlag for en kvalitetsmessig god avling. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som brukeren disponerer i vekstsesongen. Hvis drifta er enkel eller ekstensiv og gjødslingsbehovet for de enkelte skiftene varierer lite fra år til år, kan kommunen godkjenne at det blir laget gjødslingsplan som varer inntil fem år. Gjødslingsplanen skal inneholde en kartskisse med oppgitt målestokk som tydelig viser skifteinndelingen. Planen skal settes opp skiftevis, basert på blant annet resultater av jordprøver. Dersom det blir brukt husdyrgjødsel på foretaket 1.2 Er husdyrgjødsel spredt på fulldyrket mark eller annet spredeareal godkjent av kommunen? Husdyrgjødsel skal bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, normalt minst fire dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord per gjødseldyrenhet (GDE). Utmark kan ikke godkjennes som spredeareal. Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen og skal være tilpasset gjødslingsbehovet på arealet. Dersom det er underskudd av tilførte næringsstoffer på bruket, kan en søke kommunen om å få godkjent lavere krav til areal for spredning av husdyrgjødsel. I områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kan kommunen stille krav til større spredeareal. For leid areal, ved avtale om spredning på bruk i nærheten og ved salg av husdyrgjødsel, må det normalt foreligge avtale av minst fem års varighet. 1.3 Er all husdyrgjødsel som er spredt på eng uten nedmolding eller nedfelling, spredt før 1. september? 1.4 Er all husdyrgjødsel som er spredt på åpen åker, moldet ned snarest mulig eller innen 18 timer? 1.5 Er det spredt husdyrgjødsel på frossen eller snødekt mark, eller i perioden 1. november 15. februar? Vårspredning, rask nedmolding og overskyet vær gir minst tap av næringsstoffer og forurensning (også luktplager) ved bruk av husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel skal derfor så langt det er mulig spres i vekstsesongen, i perioden fra våronnstart til 1. september. Etter 1. september er det ikke tillatt å spre husdyrgjødsel uten nedmolding eller nedfelling i jorda. Med nedmolding eller nedfelling er det tillatt å spre husdyrgjødsel fram til og med 31. oktober. Rask nedmolding reduserer ammoniakktapet. Husdyrgjødsel som spres på åpen åker, skal nedmoldes straks og senest innen 18 timer etter spredning. Dersom husdyrgjødsla spres utenom vekstsesongen, øker tapet av næringsstoffer til både vann og luft. I perioden fra og med 1. november til og med 15. februar er det ikke tillatt å spre husdyrgjødsel. På snødekt eller frossen mark er det ikke tillatt å spre husdyrgjødsel, uansett dato. For områder som er definert som sårbart område etter EU s nitratderiktiv, i forskrift om husdyrgjødsel, skal tilførsel av husdyrgjødsel ikke overstige 17 kg nitrogen pr daa. Dersom det er mottatt (utenfra) og brukt kompost eller andre gjødselvarer basert på organisk avfall 1.6 Er bruksbegrensningene fulgt? For gjødselvarer som er basert på organisk avfall, er det visse bruksbegrensninger, blant annet når det gjelder arealer varen kan brukes på og i hvilke mengder. Dette skal bidra til å redusere smittefare for planter, dyr og mennesker. Begrensningene er avhengig av hvilket avfall produktet er basert på, og av kvaliteten på den ferdige varen. Spesielle opplysninger om bruk, lagring og behandling av slike produkter skal gå fram av etiketten eller følgedokumentene til varen. Dette kan gjelde gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsme- 22 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

25 dier, komposteringspreparater og vekststoffer som inneholder råmaterialer, som for eksempel planterester, slakteriavfall, kjøttbeinmel, fiskeavfall og husholdnings- eller storkjøkkenavfall. Dersom det er brukt avløpsslam 1.7 Har kommunen gitt tillatelse til å bruke slam? 1.8 Er bruksbegrensningene fulgt? Avløpsslam som blir brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel, er en verdifull ressurs for jordbruket. Men avløpsslam må behandles og brukes med aktsomhet for at det ikke skal føre til forurensning og helsemessige eller hygieniske ulemper. Den som skal bruke slam, må ha tillatelse fra kommunen. En kan bruke inntil to tonn slamtørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode. Kommunen kan gjøre unntak fra denne mengdebegrensningen for moldfattig leirjord og i bakkeplanerte områder, der det kan brukes inntil tre tonn slamtørrstoff per dekar og tiårsperiode. Slam må ikke spres der det blir dyrket grønnsaker, poteter, bær eller frukt, og heller ikke på eng eller i gartnerier. Slam må ikke spres på snødekt eller frossen mark og uansett ikke i perioden 1. november til 15. februar. Etter spredning må slammet moldes ned innen to dager. Som ved bruk av husdyrgjødsel skal en prøve å begrense luktulemper. Brukeren må føre oversikt over i hvilke mengder og på hvilke arealer slammet faktisk er spredt. Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 23

26 Lagring av driftsmidler, punktutslipp Dersom det blir lagret husdyrgjødsel på foretaket 2.1 Er det foretatt egenkontroll av gjødsellageret? Dersom det blir lagret husdyrgjødsel på bakken 2.3 Er gjødsel skjermet mot overflatevann og eventuelt mot nedbør? 2.2 Er husdyrgjødsellageret fritt for synlige lekkasjer? Husdyrgjødsellageret skal ha så stor kapasitet at all gjødsel kan lagres fram til spredning i den tillatte perioden, som er mellom start av våronn og fram til 1. september for eng og fram til 31. oktober for åpen åker. Lagringskapasiteten skal være minst åtte måneder. Lager for flytende gjødsel skal ha tette konstruksjoner i gulv, vegger, porter osv. slik at gjødsel eller urin ikke lekker ut og kan forårsake forurensning. Landkummer skal i tillegg ha tak eller flytende dekke. I gjødselgrop for sau og gjødselrenne for pelsdyr skal bunn, sider og port være tette. Rundt alle faste lageranlegg for husdyrgjødsel skal det legges drenering som blir ført til inspeksjonskum før videre avløp. Inspeksjonskummen må være slik at det lett kan tas ut prøver av drensvannet, og utløpet skal kunne stenges for å hindre forurensende utslipp. Fast strøblandet gjødsel som har flytende overskudd, det vil si mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Det skal være tett oppsamlingskum for urinsig fra gjødsla. For større anlegg for svine- og fjørfehold er det fra februar 2002 innført krav om å bruke lagersystem, lagringsteknikker og innredningssystemer i nye anlegg, som reduserer ammoniakkutslippet. Den som driver jordbruksvirksomheten, skal jevnlig kontrollere at husdyrgjødselanlegget fungerer slik det skal, og at det er fritt for lekkasjer. 2.4 Er gjødsel fra utegårder, utendørs talle eller pelsdyrhold fjernet? Gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff og som blir omdannet under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. For å unngå avrenning, skal slike hauger skjermes for overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. Utendørs drift på talle eller utegårder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra fôringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan være fare for forurensning. Gjødsel fra utegårder eller utendørs talle og gjødsel fra pelsdyrhold skal fjernes regelmessig og minst én gang i året. Med å fjerne menes at gjødsla spres eller lagres på en tilfredsstillende måte.) Dersom siloanlegg for surfôr er i bruk på foretaket 2.5 Er siloanlegget fritt for synlige lekkasjer? Dersom det blir lagret rundballer eller er bruk av utesilo på foretaket 2.6 Er rundballer lagret eller utesilo plassert slik at det ikke er fare for forurensning av vann og vassdrag? Bestemmelsene i forskriften om silopressaft omfatter både lagring og bruk av silopressaft. Bestemmelsene gjelder for alle former for ensilering, både i siloanlegg, rundballer og annet. Silopressaft inneholder store mengder av lettløselige næringsstoffer og skal samles opp, lagres og brukes slik at den ikke forurenser. 24 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte

27 Det er utarbeidet tekniske retningslinjer for oppsamling og disponering av pressaft. Ved nybygg, utvidelse og utbedring av siloanlegg skal en følge retningslinjene. Planene må være godkjent av kommunen før arbeidet kan gjennomføres. I særlige tilfeller kan kommunen gjøre unntak fra de tekniske retningslinjene. Før anlegget blir tatt i bruk, skal det være kontrollert og godkjent av kommunen. Forskriften gjelder også for bruk av rundballer, men det er ikke utarbeidet egne tekniske retningslinjer for håndtering av rundballer. For å unngå forurensning er det imidlertid viktig å vurdere lagerplassen for rundballene og stedet der rundballene blir åpnet. Rundballer bør fortrinnsvis lagres på ugrøftet mark med god naturlig drenering. Terrenget bør være mest mulig flatt, og det bør være god avstand fra bekk, kanal, grøft, kummer og bygninger. En egen lagerplass med tett dekke og oppsamling av pressaft kan være nødvendig dersom lagring direkte på bakken fører til forurensning. Rundballer må ikke lagres på flomutsatte arealer. En bør også ta hensyn til landskapsbildet når en plasserer rundballene. Dersom det er melkerom i bruk på foretaket 2.8 Er utslipp fra melkerom håndtert slik at det ikke er fare for forurensning av vann og vassdrag? På bruk med melkeproduksjon er melkerommet en betydelig avløpskilde. Vannforbruket er opptil 6000 liter per ku årlig, og avløpsvannet inneholder melkerester, vaskemidler og rester av fôr og gjødsel. Vannet kan samles i gjødselkjeller eller gå til godkjent avløp. Dersom det er olje- eller dieseltanker i bruk på foretaket 2.7 Er olje- eller dieseltanker fri for lekkasjer? Alle som har tanker som inneholder olje eller diesel, er ansvarlig for å hindre lekkasje fra slike tanker. Brukeren er ansvarlig for at det blir tatt jevnlig tilstandskontroll av nedgravde oljetanker med kapasitet på mer enn 3200 liter. Kontrollen skal gjennomføres av en kommunalt godkjent kontrollør, og den skal være dokumentert skriftlig. Hyppigheten er avhengig av hvilken type tank det er snakk om. Nedgravde oljetanker som blir tatt permanent ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Kommunen skal ha skriftlig melding om tanker som blir tatt ut av bruk. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som blir tatt permanent ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus og liknende i stedet for å graves opp. Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte 25

28 Håndtering og bruk av plantervernmidler Dersom det blir brukt plantevernmidler på foretaket 3.1 Er plantevernmidler brukt i samsvar med godkjent etikett? 3.2 Er sprøyting og rengjøring av sprøyteutstyr utført slik at det ikke er fare for forurensning av vann og vassdrag? 3.3 Er det ført sprøytejournal for all bruk av plantevernmidler? Dersom en utfører sprøyting selv 3.4 Er sprøyteutstyret i tilfredsstillende teknisk stand? Det er et mål å bruke mindre kjemiske plantevernmidler i jordbruket. Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler er viktig fordi det gir mindre fare for helse- og miljøskader. Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Det er unntak for preparater som er godkjent for bruk i hobbyhager og på stueplanter. Plantevernmidler skal bare brukes i samsvar med den brukerrettledningen som er oppgitt på godkjent etikett. Brukeren skal følge avviklingsregler for bruk av plantevernmidler som ikke lenger er godkjent, og avviklingsregler for preparater med gammel etikett (se produktkataloger og Landbrukstilsynets internettside: Et preparat skal ikke under noen omstendighet brukes på en måte som avviker fra etiketten når det gjelder dosering, kultur osv En skal føre sprøytejournal for all bruk av plantevernmidler. Det er viktig for å kunne dokumentere hvilke midler som er brukt, og hvordan de er brukt. En utfylt sprøytejournal kan dessuten gi bonden viktig kunnskap og erfaring om midler og effekten av dem. Dette kan komme til nytte senere. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om hvilket skifte og hvilken kultur som er behandlet, om skadegjørere, preparat og dosering og om tidspunkt for behandling. Kravet om å føre sprøytejournal gjelder også når en bruker nyttedyr og mikroorganismer. Det skal også føres journal for planteekstrakter og andre plantevernmidler som blir benyttet i økologisk landbruk. Kravet gjelder uavhengig av om preparatet er i handel, eller om en har laget det selv. En skal også føre sprøytejournal dersom det er andre som sprøyter for en. Kantsoner og åkerholmer skal ikke behandles med plantevernmidler, med mindre det er et planlagt skjøtselstiltak i kulturlandskapet. Tillatelse må innhentes fra kommunen. Bruk og håndtering av plantevernmidler må foregå slik at plantevernmidler ikke kommer til grunnvann og vassdrag (bekker, elver og vann). Plantevernmidler skal oppbevares i særskilt avlåst skap eller lagerrom. Utstyr som brukes til å spre plantevernmidler, skal være i tilfredsstillende teknisk stand. Alle deler og komponenter skal være fri for lekkasjer. Sprøyteutstyr skal være funksjonstestet av godkjent tester innen 1. januar Utstyret skal deretter testes minst hvert femte år. Dersom noen blir leid inn for å sprøyte, er den som eier sprøyteutstyret, ansvarlig for at det er i orden. Rester av plantevernmidler som det ikke er aktuelt å bruke, og ikke rengjort tomemballasje er spesialavfall og skal leveres til den etablerte mottaksordningen for spesialavfall i kommunen. Det er årlig leveringsplikt hvis den totale mengden spesialavfall (av alle slag) utgjør mer enn 1 kg. Rester av biologiske preparater skal destrueres slik det står beskrevet på etiketten. Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, skal kunne leveres sammen med annet avfall. I praksis krever mange avfallsmottak at emballasjen blir levert som spesialavfall, fordi de er usikre på om den virkelig er ren. Rester i sprøytetanken skal fortynnes (helst minst fem ganger) og sprøytes ut på den sprøytede kulturen. For å lette arbeidet er det praktisk å ha tankskylleutstyr. Alle nye sprøyter som er solgt etter med en tank større enn 600 liter, skal ha skylletank og skylledyse påmontert. Det er en enkel operasjon å ettermontere dette utstyret på gamle sprøyter også. Det er svært ønskelig at dette blir gjort. Fyll og vask sprøyteutstyret et sted hvor vaskevannet ikke forurenser jord eller vann. Velg et molddekt område framfor en gruslagt gårdsplass. Hold god avstand til brønner. 26 Statens landbruksforvaltning Miljøplan i jordbruket Veiledningshefte