Landbruksplan

Transkript

1 Landbruksplan Foto: Lisbet Vatten Behandlet i: Kultur- nærings- og miljøutvalget Kommunestyret Tingvoll kommune

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Arbeid med landbruksplan A. Bakgrunn 3 1.B. Organisering av arbeidet 3 2 Status for landbruket i Tingvoll A. Jordbruk 4 2.A.1. Arealressurser og produksjoner 4 2.A.2. Dyreslag 5 2.A.3. Melkeproduksjon 6 2.A.4. Økologisk landbruk 7 2.A.5. Tap av sau på beite 8 2.A.6. Kulturlandskapet 9 2.A.7. Tilleggsnæringer 9 2.A.8. Leiejord 10 2.A.9. Kommunalt landbruksfond 10 2.A.10. Landbruk og miljø 11 2.A.11. Landbruksvikar 11 2.B. Skogbruk 12 2.B.1. Utvikling i planperioden 12 2.B.2. Vilt 13 2.B.3. Skogbruk og miljø 15 3 Muligheter og utfordringer for landbruket i Tingvoll Mål A. Delmål 1: Gode og robuste arbeidsplasser: 20 4.B. Delmål 2: Levende lokalsamfunn 22 4.C. Delmål 3: Rikt kulturlandskap 23 4.D. Delmål 4: Bærekraftig forvaltning av naturressursene 24

3 Side 3 1 Arbeid med landbruksplan 1.A. Samfunnsmessig betydning Bakgrunn Politisk styrt næring Kommunal planlegging Landbruket er en bærebjelke i næringslivet i Tingvoll kommune. Næringa gir sysselsetting og bosetting, og bidrar i tillegg til fellesgoder som kulturlandskap, miljø og levende bygder. I tillegg til tradisjonell husdyrdrift og planteproduksjon, bidrar landbruket med flere tilleggsnæringer. Landbruket er ei politisk styrt næring. Sentral politisk sammensetning, lover, forskrifter, tilskuddsordninger, satsingsområder m.m. har stor innvirkning på hvordan landbruket utvikler seg. Kommunen er nærmeste forvaltningsorgan for landbruksnæringa, og har ansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken på lokalt nivå. Kommunen har vedtaktsmyndighet i en rekke saker, har informasjons- og veilederrolle og er en viktig kontrollfunksjon i forvaltningen av overføringer fra staten til næringa. I St.prp.nr.8 ( ), Landbruk i utvikling, anbefalte Landbruksdepartementet at det burde utarbeides tiltaksretta miljø- og ressursplaner for landbruket i den enkelte kommune. Tanken er at en landbruksplan skal utgjøre landbrukets bidrag til den kommunale areal-, miljø- og næringsplanlegging, og inngå som en del av kommuneplanen. En landbruksplan er ikke juridisk bindende. 1.B. Landbruksrådet Organisering av arbeidet Helt siden arbeidet med landbruksplan starta opp i Tingvoll den 15.april 1998, har Tingvoll Landbruksråd hatt en sentral rolle. Arbeidsutvalget i landbruksrådet har sammen med landbruksforvaltninga (sekretær) laga forslag til plan som medlemslaga har kommet med innspill til før den endelige politiske behandling. Plana ble første gang vedtatt 16. mars 2000 i Tingvoll kommunestyre. I ettertid har den vært revidert/rullert i 2002 og Eierskap Rullering I desember 2008 sendte kommunen og landbruksrådet ut brev til alle søkere av produksjonstilskudd og alle lag/foreninger tilknyttet landbruket med invitasjon til å komme med innspill og ideer til revidering av landbruksplana. Arbeidsutvalget i landbruksrådet har gått gjennom innkomne svarbrev, og på bakgrunn av det laget forslag til ny plan. Planen rulleres ved behov og minst en gang hvert 4.år

4 Side 4 2 Status for landbruket i Tingvoll 2.A. Jordbruk 2.A.1. Store strukturendringer Nydyrking Arealressurser og produksjoner Siden den første plana ble vedtatt i 2000 har det skjedd store strukturelle forandringer i Tingvoll-landbruket. Det blir stadig færre produsenter som driver stadig større enheter. Til tross for at antallet foretak som søker om produksjonstilskudd er redusert med 20 % siden 2000, har arealet dyrkamark økt. I tillegg til at det meste av dyrkamarka blir brukt, er det betydelig nydyrking i kommunen. Dette må sies å være spesielt positivt i ei tid da mange kommuner sliter med overskudd av landbruksarealer som ingen vil drive. I perioden har Tingvoll hatt en økning i jordbruksareal i drift på 801 daa, fra til daa. Tabell 1: Bruk av jordbruksarealene Jordbruksareal Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Korn Økologisk drevet Sum jordbruks areal i drift Tabell 2: Antall foretak med ulike produksjoner Foretak, produksjoner (antall) Søkere om produksjonstilskudd Foretak med 79 44* melkeproduksjon Foretak med ammekyr Antall foretak med 1 2 gris (avlspurker) Antall foretak med sau Antall foretak med 4 1 pelsdyr Antall foretak med 1 10 økologisk drift *Ei samdrift regnes som ett foretak uavhengig av hvor mange deltakere som er med i samdrifta.

5 2.A.2. Side 5 Dyreslag Antallet melkekyr og sau har gått noe ned siden Størst nedgang er det i antall vinterfôra sau hvor det har vært en nedgang på 36 %. Sammen med reduksjonen i antall foretak med sau, betyr det at gjennomsnittsstørrelsen per besetning er redusert fra 48 til 43 dyr. (Se for øvrig 2.A.5, Tap av sau på beite.) Gris, hest og ammeku har hatt en økning i samme periode. Antallet hester har blitt tredoblet. Tabell 3: Antall husdyr fordelt på husdyrslag Dyreslag Melkekyr Hester Ammekyr Gris (avlspurker, smågris, slaktegris) Økologisk godkjent storfe Sau (vinterfôra sau over 1 år) Alle dyr på utmarksbeite Beboere i moderne grisefjøs på Meisingset

6 2.A.3. Økt melkeproduksjon 38 % færre produsenter Side 6 Melkeproduksjon I 2009 var det 56 melkeprodusenter/eiere med leveranse fra 42 steder i Tingvoll. Da det ble åpnet for å leie ut kvoten gikk antallet samdrifter ned. Per september 2009 var det 5 samdrifter i Tingvoll. Til tross for en reduksjon på rundt 38 % i antallet produsenter, har den totale kvoten i kommunen økt. Dette skyldes stort oppkjøp av både privat og statlig kvote. I perioden hadde Tingvoll en netto økning på liter melk. Som det kommer fram i figur 1, er Tingvoll en av de kommunene i fylket hvor det er blitt kjøpt mest kvote. Sammenligner man kjøp av kvote i forhold til antall produsenter i kommunen, ligger Tingvoll enda høyere. Tallene for 2007 viser en trend som har vart over flere år. Figur 1: Kvotekjøp i MR-fylke 2007 RINDAL SURNADAL FRÆNA ØRSTA EIDE TINGVOLL GJEMNES RAUMA NESSET HARAM SUNNDAL MOLDE HALSA VOLDA VESTNES AVERØY STRANDA AURE GISKE VANYLVEN NORDDAL SKODJE ØRSKOG HAREID MIDSUND SMØLA SANDØY SANDE ULSTEIN SYKKYLVEN STORDAL ÅLESUND HERØY FREI AUKRA SULA Kvotekjøp kommunevis Grimstadku Gammel gjødselport Ulset Nybygg Meisingset

7 2.A.4. Side 7 Økologisk landbruk 20 % økologisk innen 2020 Økoløft i kommuner Det er et nasjonalt mål at 15 % av dyrkajorda skal være økologisk innen 2020 (forlenga fra 2015 i Soria Moria II). I det kommunale handlingsprogrammet er målet å øke andelen økologisk dyrket areal i kommunen til 20 % innen I 2000 hadde Tingvoll 294 daa økologisk areal. I 2008 var arealet økt til 1285 daa fordelt på 10 produsenter. Per august 2009 var antall økologisk drevet areal økt til daa omtrent 9 % av det totale jordbruksarealet i kommunen. I perioden er Tingvoll sammen med Gjemnes og Vestnes kommune med i prosjektet Økoløft i kommuner. Målet er å utvikle produksjon av, bevissthet om og forbruk av økologiske matvarer. Prosjektet retter seg mot offentlig og private aktører i kommunene, og mot befolkningen generelt. Prosjektet har konkrete tiltak retta mot produsenter som vurderer omlegging. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

8 2.A.5. Flått og flåttrelaterte sykdommer Side 8 Tap av sau på beite I Tingvoll har det vært store tap av sau på beite. Dette er noe av bakgrunnen for at Ytre Tingvoll beitelag i 2007 og 2008 var med i prosjektet Forsterka tilsyn på utmarksbeite. Dette var i samarbeid med MR-fylke og Statens Landbruksforvaltning. Formålet var å stimulere til bedre tilsyn med dyr i utmarka utover det pålagte basistilsynet for å tidligere finne sjuke, skadde eller døde dyr. For Ytre Tingvoll beitelag var tapsprosenten 12,89 i 2007 og 7,77 i Prosjektet fortsatte i 2009 som en del av et større forskningsprosjekt på Bioforsk Økologisk. Flått og flåttrelaterte sykdommer er et stort problem for sauedrifta i Tingvoll. Dette kan trolig delvis forklares med økt antall hjortedyr og gjengroing. Vårdag på Kanestrøm

9 2.A.6. Folk på tur! Dyr på beite Side 9 Kulturlandskapet I alle deler av kommunen finner man flott kulturlandskap, som mange av kommunens innbyggere har glede av. Både innmark og utmark er flittig i bruk til turer og andre friluftsaktiviteter året rundt. Enkeltpersoner, grendalag og andre former for samarbeid, har lagt ned store ressurser for å gjøre opplevelser i kulturlandskapet enda bedre tilgjengelig. Våre flotte omgivelser og det at folk er flinke til å ta dem i bruk, er svært viktig for helse og trivsel blant innbyggere i Tingvoll. Strukturrasjonaliseringa påvirker kulturlandskapet, og ofte i ei negativ retning. Beitemark gror igjen og tomme bygninger forfaller. Større konsentrasjoner av dyr og løsdriftsfjøs kan gi færre dyr på beite, da det ikke er krav om beiting i løsdrift. De dramatiske og negative forandringene i kulturlandskapet er likevel ikke veldig tydelige i Tingvoll enda. De fleste beiter holdes i god hevd, og årlig er det flere som går i gang med å restaurere og ta i bruk gamle, tilgrodde beiter. Økt antall hester har også positiv effekt, da hesten er en meget god beitepusser. Ny aktivitet på gårder Tomme driftsbygninger og kulturlandskapet Et annet positivt utviklingstrekk i Tingvoll er at det stadig blir ny aktivitet på gårder som i en periode har vært ute av selvstendig drift. Salg eller generasjonsskifte har gitt flere nyetableringer enten med tradisjonell landbruksdrift eller nye næringer som for eksempel Inn på tunet tilbud for barn og unge. Av de som har slutta med melkeproduksjon, har de fleste fortsatt med andre produksjoner i driftsbygningene. I ca 30 % av tilfellene står driftsbygningene tomme (av de som har slutta siden 2000). Dette kan på sikt by på utfordringer siden det dreier seg om store bygninger som er kostbare å holde vedlike samtidig som de er en viktig del av tunet og landskapsbildet i bygdene. 2.A.7. Tilleggsnæringer I Tingvoll har det vært mange nyetableringer og kreative og dyktige personer som har gått i gang med nye produksjoner. Flere av etablererne har fått mye bra omtale og vunnet priser. I 2005 ble Ting fra tunet etablert, en samling virksomheter innenfor mat, kunst og håndverk som samarbeider om bl.a. markedsføring, kursvirksomhet o.l.

10 2.A.8. Gode leieavtaler Side 10 Leiejord I Tingvoll er det 459 registrerte landbrukseiendommer og 104 aktive foretak per Siden det meste av jorda i Tingvoll blir drevet, betyr det at 3 av 4 eiendommer blir drevet som leiejord. Gode og langsiktige leieavtaler er viktig for viljen til å holde jorda i god hevd og investere i nødvendig drenering og jordbearbeiding. I juli 2009 ble det vedtatt ny jordlov. Den innebærer at driveplikten er blitt varig, og dersom den skal oppfylles av andre enn eier må det inngås 10-års leiekontrakt med en driver. De nye reglene vil være med å gjøre tilgangen til jord mer forutsigbar for de som satser innen landbruket. 2.A kr i landbruksfondet Kommunalt landbruksfond Det kommunale landbruksfondet ble oppretta i 2002 med kr disponibelt hvert år. I 2009 ble beløpet redusert til kr Tingvoll kommune var en av de første kommunene i fylket som fikk etablert kommunalt landbruksfond. Fondet er en lønnsom investering for kommunen Nydyrking Siden 2002 er det behandlet i overkant av 300 saker og fordelt nesten 2 millioner kroner. Totalt kostnadsoverslag for alle disse sakene er ca 14 millioner kroner. Det betyr at hver tilskuddskrone har utløst 6 kr i investeringer. Typiske saker det er gitt tilskudd til er: Kjøp av melkekvote, nydyrking, mindre ombygginger i driftsbygninger, grøfting, rydding av skogsveier og bærdyrking. Spesielt for Tingvoll er interessen for nydyrking, med totalt 24 innvilga søknader. Nydyrking av myr er problematisk i forhold til kommunens klimamålsetninger, og må i framtida tas hensyn til. Se pkt 2.A.10

11 2.A.10. Prosjekt husdyrgjødsel og vannkvalitet Side 11 Landbruk og miljø Utslippene av metan og lystgass fra landbruket stammer i hovedsak fra husdyras fordøyelse, lagring av husdyrgjødsel, framstilling av kunstgjødsel, nydyrking på enkelte jordtyper og uheldige forhold ved spredning av kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Våren 2008 gikk Gjemnes og Tingvoll kommune sammen og søkte midler til et toårig prosjekt med fokus på vannkvalitet og avrenning fra husdyrgjødsel. Prosjektet var et samarbeid mellom næringa, Naturvernforbundet og kommunene. Mange interessante problemstillinger kom fram i løpet av prosjektperioden, og det skal søkes om midler til et nytt prosjekt som skal følge opp de problemstillingene som kom fram. Landbruk Nordvest skal være prosjektleder. Klimaplan og landbruksplan I april 2009 vedtok Tingvoll kommunestyre energi- og klimaplan for Foreslåtte tiltak fra denne er tatt inn i tiltaksdelen i landbruksplana under delmål bærekraftig forvaltning av naturressursene. Da lag og organisasjoner i tilknytning til landbruket ble bedt om å komme med innspill i forbindelse med revideringa kom det blant annet et innspill om det bør kartlegges hvilke vassdrag som er negativt påvirka av overgjødsling. I forbindelse med budsjettarbeidet ble prøvetaking meldt inn som et tiltak. Prøvetaking ble ikke politisk prioritert. 2.A.11. Landbruksvikar Landbruksvikar Som selvstendig næringsdrivende i landbruket er man spesielt utsatt ved sykdom. Dyra må ha stell flere ganger om dagen uansett dagsformen til gårdbrukeren. Det er mange år siden vi har hatt en ordning med landbruksvikar i Tingvoll. Ved jordbruksoppgjøret i 2007 ble det vedtatt å etablere en ny landsdekkende landbruksvikarordning med virkning fra Ansvaret for den nye ordningen ble overført fra kommunene til avløserlaget. Fra 1. januar ble avløserlaget slått sammen med Landbruk Nordvest. For en husdyrkommune som Tingvoll er det meget viktig å få denne ordningen på plass. Det er derfor svært gledelig at vi har fått ansatt landbruksvikar i 100 % stilling fra 19. juli 2010.

12 2.B. Side 12 Skogbruk 2.B.1. Utvikling i planperioden Hogst Mekanisering Foryngelse Gransnutebille Eksisterende skogsveier Utvikling i planperioden På det takserte produktive skogarealet på ca dekar i Tingvoll, står det ca: kbm furu kbm gran kbm lauvtrær Hogstkvantumet i kommunen falt sterkt etter orkanen i I Perioden fra 1995 og 2004 sank avvirkningen betydelig. Økt innsats med fokus på avvirkning av furu og behovet for furutømmer til lokal skogindustri, gjorde at avvirkningen tok seg opp igjen i fra 2005, spesielt i 2006 og For 2009 ble det lite hogst, i og med at driftsapparatet ikke var i Tingvoll. Tilbud om maskinell avvirkning fra skogeierforeninga har vært positivt mottatt fra skogeierne. I Tingvoll har det gått i fra bortimot 100 % manuell hogst til over 90 % maskinell hogst i Tingvoll bare på noen få år. Utfordringen for skogeierne kan bli å få etablert tilfredsstillende tetthet på ny skog og pleie av denne framover. Som foryngelsesmetode etter furuhogst dominerer nå markberedningen. Det plantes lite furu. På arealer hvor det har stått gran blir det gjerne forynget på nytt med gran. Ei utfordring med planting av gran rett etter hogst er gransnutebilla. Får den gode vilkår dreper den nesten alle plantene ved å ringbarke rothalsen. Det ser ut til at planting i grønt bar fungerer dårlig, og at man bør vente 2-3 somre før en planter. Gjengroing kan være et problem da, som kan motvirkes med markberedning der det er mulig. Til å være i Møre og Romsdal har Tingvoll et brukbart utbygd veinett. Orkanen i 1992 medførte enorm byggeaktivitet på skogsveier i Dette var gjerne solide veier bygd på sprengt fjell. Utfordringene fremover blir likevel å holde disse veiene i hevd, gjennom godt vedlikeholdsarbeid. De senere årene har det blitt bygd 3-5 større veianlegg årlig som har fått tilskudd.

13 Side 13 Nye skogsveier Traktorveier Behovet for nye skogsbilveier knytter seg spesielt til grana i Tingvoll når den blir hogstmoden. Flere steder er det aktuelt å bygge relativt korte veistubber inn mot lifot, eller vei over dyrkamark. Dette vil gjøre tømmerdrifta lettere og gi lavere driftskostnader. I andre tilfeller kan det være snakk om større prosjekt som går på tvers av lia og løser ut tømmer for mange skogeiere. Et slik prosjekt arbeides det med bl.a. på Meisingset. Tingvoll har et brukbart utbygd traktorveinett. Vedlikehold og opprusting av dette veinettet er viktig. Noe nybygging av traktorveier vil sikkert komme fremover. Lokal foredling Fortsatt sages det noe virke på småsagbruk i Tingvoll, men det er ubetydelig mengde sammenlignet med det som går til Møre Tre og annen treindustri. 2.B.2. Vilt Fellingsrekord på hjort Økende elgstamme Tingvoll har hatt fellingsrekord for hjort hvert år siden 2004 (337 felte hjort). Jaktåret 2009 ble det felt 554 hjort som er en økning på godt over 200 dyr i fra forrige landbruksplanperiode. Stammen har økt betraktelig i perioden og det er grunn til å tro at det er rundt 2000 hjort i Tingvoll på vårparten. Elgstammen har også økt siden begrunnelsen av årtusenskiftet, og vi har gått fra å felle elg i året til stabilt rundt 40. Siste året gikk det litt ned igjen til 26 og det ser ut til å være mindre elg bl.a. i Straumsnes enn det var tidligere. Rådyrbestanden varierer veldig, og det har i siste planperiode vært felt mellom 52 til 160 årlig. Gjennomsnittet ligger rundt 100 pr. år endte på 86 skutte dyr. Rådyra er utsatt i trafikken og har nokså stor dødelighet vinterstid. Jakta er bare en medvirkende årsak til bestandsutviklingen. 8 driftsplanområder Grunneierorganiseringa av hjorteviltforvaltninga er så godt som fullført. Pr. nå blir det gitt kvoter til 8 store driftsplanområder og to enkeltgrunneiere som enda ikke har organisert seg. Disse to får tildelt spesifiserte kvoter fra kommunen som tidligere.

14 Side 14 Avlingsskade på eng og skogskader Tilleggsnæring Viltslakteri Det er liten tvil om at en stor stamme av store hjortedyr (hjort og elg) medfører større risiko for avlingsskade på eng i vekstsesongen. I tillegg vil en risikere skogskader, spesielt om vinteren. I områder hvor man av ulike årsaker har tatt ut for lite dyr gjennom jakta, vil det automatisk bli mer skader. Her bør det bli enda mer samjakt og samarbeid etablere mellom rettighetshaverne, for å fylle kvotene og få en ønsket bestandsstørrelse. Flere steder i kommunen har de utviklet et god samarbeid og arrangerer fellesjakt/samjakt. Dette er viktig for å få felt nok dyr totalt. Jakta har blitt en viktig tilleggsnæring for mange og det eksisterer en god del jaktsalg i Tingvoll, spesielt gjennom skogeierorganisasjonen Allskog og deres datterselskap Din Tur. Siden forrige plan er det blitt etablert viltslakteri i kommunen. Tingvoll Vilt AS ble etablert i Torjulvågen 2007 og har tatt i mot slakt i tre jaktsesonger. Dette har blitt godt mottatt og felte hjort leveres til anlegget både fra Tingvoll og Sunndal. For rettighetshaverne har økte hjortestammer og bedre kjønnsfordeling blant hjorten, resultert i mer attraktiv jakt og dermed lettere salg. Tilleggsinntekter fra utleie av husvære og jaktguiding er andre måter å skaffe inntekter på. Hjortejakta kaster derfor mere av seg i form av penger nå enn tidligere. Liten stamme med skogsfugl Småviltet (jaktbart) er ikke spesielt tallrikt. For eksempel kan nevnes at Tingvoll Grunneierlag har de senere årene ikke åpnet for jakt. Det arbeides med å få stammene av orrfugl, storfugl og rype opp igjen gjennom jakt og fangst av predatorer. Det gis skuddpremie på bl.a. rødrev, mår, mink, grevling, kråke, m.m. fra grunneierlagsområdene. Det er grunn til å håpe at stammen av skogsfugl og rype kan ta seg opp igjen om noen år. Andre viltrelaterte saker blir håndtert fortløpende fra kommunens side, som bl.a. dyr som gjør skade, fallvilt/skadet vilt, rovviltsaker, m.m..

15 2.B.3. Side 15 Skogbruk og miljø Utslipp av CO 2 Fotosyntesen I dag skyldes over 20 % av de norske utslippene av karbondioksid (CO 2 ) fyring med fossile brensel. For hver TWh oljefyring som blir erstattet med bioenergi reduseres de norske CO 2 utslippene med 1 %. Overgang til bioenergi vil også frigjøre store elektrisitetsmengder som i dag brukes til oppvarming. Skog er kanskje en av de viktigste kildene til bioenergi. Karbondioksidet (CO 2 ) finnes i atmosfæren. Dyr, mennesker og nesten alle former for liv puster ut CO 2. Gasen blir tatt opp i grønne planter gjennom fotosyntesen. For trær virker fotosyntesen slik at trea tar opp CO 2 fra lufta når de vokser. Trærne bruker karbonet (C) som byggestoff, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta. Når trær har bundet 1 kg karbon har de tatt opp 3,7 kg CO 2 fra lufta. Gjennom denne fotosyntesen blir solenergi lagra i trevirke, en energi som senere kan benyttes som brensel. Det naturlige karbonkretsløpet er grunnlaget for livet på jorden. Denne biomassen som planter og trær representerer er fornybar og ikke en begrenset lagerressurs som f.eks. fossile brensel. Derfor er bruk av biomasse og dermed bioenergi så viktig med tanke på bærekraften på jorda. For bioenergi har mye av fokuset vært rettet mot næringsbalansen i skog og mot resirkulering av avgasser ved forbrenning av faste brensel. Planting av skog er et godt tiltak for binding av CO 2. Et tre vil gjennom år før høsting binde betydelig med CO2. Materialene kan brukes til å bygge hus som står i år og materialene igjen råtner eller brukes til brensel. Restene kommer til bake til jord igjen etter omlag 200 år. Globalt så foregår ca. 45 % av karbonbindingen på land i skogøkosystemer. Jo større skogproduksjonen er, jo større er opptaket av CO 2. Stor produksjon pr. arealenhet i skogene våre er derfor viktig. I tillegg er det viktig å utnytte arealer som står uproduktive, ved å etablere ny skog der.

16 Side 16 Trevirke er sammensatt av karbon, oksygen og vann. Omtrent 50 % av tørrstoffinnholdet i trevirke er karbon (C). For å lage 1 kg tørt trevirke trengs det 1,85 kg CO 2 som hentes fra lufta. De ulike treslaga har ulik mengde tørrstoffinnhold. Gran har for eksempel lavere tørrstoffinnhold enn furu og bjørk, men på grunn av større del biomasse (greiner og rot) blir CO 2 bindingen nokså lik pr. produsert kubikkmeter tømmer. Gran på god mark gir klart størst CO 2 -opptak per dekar. Tar vi med greiner, stubber og røtter blir det ved produksjon av 1 fm³ tømmer, tatt opp og bundet ca kg CO 2. Omtrent halvparten av dette i tømmerstokken. Betydning av skogen Tilvekst på m 3 Et eksempel på betydningen av skogen i Tingvoll, er at hvis en planter 3 daa med skog, vil denne skogen i løpet av en 100 årsperiode ha bundet en CO 2 mengde tilsvarende klimautslipp fra omtrent liter bensin. Skogen i Tingvoll i dag har en tilvekst på i overkant av m³. Det betyr at det bindes ca. 45 mill kg CO 2 årlig i skog i Tingvoll. Noe CO 2 frigjøres gjennom at skog og greiner råtner og ved brennes, men det er en betydelig mengde CO 2 som fanges av skogen i Tingvoll og blir lagret i lang tid. I tillegg vil denne andelen kunne økes ved at større arealer tas i bruk til skogproduksjon og at vi utnytter de arealene som er trebevokst enda bedre. Merkeprosjekt - hjort

17 Side 17 3 Muligheter og utfordringer for landbruket i Tingvoll Landbruket i Norge er ei sterkt regulert næring. Mange ytre faktorer og rammebetingelser kan vi i Tingvoll gjøre lite med, slik som kvote- og konsesjonsordninger, grensevern, rentenivå, kostnadsutvikling på innsatsfaktorer, krav, forskrifter og teknologisk utvikling. Den politiske viljen til å opprettholde og utvikle landbruket er samtidig den enkeltfaktoren med aller størst betydning. Det er imidlertid mye som både næringa og samfunnet på lokalt plan rår over. For å utnytte potensialet i tingvollandbruket, er det nyttig å være klar over hvilke muligheter og utfrodringer vi står overfor. Og hvilke av disse vi kan gjøre noe med, og hvilke vi har mindre påvirkningskraft på. Siden siste gjennomgang av landbruksplana har landbruksavdelinga spurt gardbrukere og andre om hvordan de vurderer stoda i tingvollandbruket. Hva er truslene og hva er svakhetene? Hvor ligger mulighetene og hva er våre styrker? Svara på disse spørsmåla står stikkordsmessig i venstremargen på de følgende sidene, mens enkelte punkter blir grundigere diskutert i teksten. Styrker i tingvollandbruket - Optimisme - Kompetanse - Veileding - Unge gardbrukere - Nydyrking - Større og mer konkurransekraftige enheter - Nye driftsbygninger - Tilleggsnæringer og nye næringer - Aktive faglag - Bioforsk Økologisk - Utenlandsk arbeidskraft - Teknisk utstyr - Restart av gardsdrift - Profesjonalisering innen melkeproduksjon Økonomi I Tingvoll har mange investert i nye og moderne driftsbygninger for å møte krav til effektivitet og dyrevelferd. Mange driftsbygninger ble bygd i forbindelse med etablering av samdrift, men etter at det ble tillatt å leie ut kvote har antallet samdrifter gått ned. Per januar 2010 har omtrent halvparten av kommunens melkeprodusenter nye driftsbygninger. De med nye driftsbygninger har større kvote og flere kyr enn de som ikke har bygd. En kan derfor slå fast at godt over halvparten av kyrne i Tingvoll er i lausdrift. Nybygg illustrer optimisme og investeringslyst, samtidig som altså halvparten av melkeprodusentene i kommunen fortsatt driver i eldre bygninger. Mange av disse eldre bygningene er funksjonelle og godt brukbare i mange år. Samtidig er det for flere ikke økonomisk forsvarlig å oppgradere driftsbygningene til et nivå som innfrir alle krav og forskrifter. Det er derfor realistisk å tro at antallet aktive melkeprodusenter vil fortsette å synke i åra som kommer. Undersøkelser fra nye samdrifter i Trøndelag viser at spesielt maskinkostnadene har en tendens til å bli større en budsjettert. Desto større investeringer og gjeldsbelastning, desto større er den økonomisk sårbarhet ved økt rentenivå. Økt produksjonsomfang øker kravet til kompetanse innen optimal drift og økonomisk styring.

18 Side 18 Trusler for tingvollandbruket - Nasjonal politikk - Dårlig lønnsomhet - Prisstigning på innsatsfaktorer - Regelverk og krav - Arbeidsmarkedet - Ensomhet - Manglende rekruttering - Stor arbeidsbyrde - Negative endringer i kulturlandskapet Miljø, arrondering og leiejord Større enheter må ha større areal. I Tingvoll løses dette i stor grad av leiejord, og nesten 80 % av landbrukseiendommene leies ut. Det er mye bratt og dårlig arrondert jord i arealet som leies ut. For de aktive gardbrukerne betyr det større kostnader til arbeidstid og transport av gjødsel og fôr. I mange tilfeller fører knappet med tid og store gjødselmengder til at en stor andel av gjødsla spres på de skiftene som er nærmest gjødsellageret, og lite/ingenting spres på de skiftene som ligger lengst vekke. Dette er ikke optimalt hverken for jorda eller miljøet. Ideelt sett burde driftsenhetene drive den jorda som ligger geografisk nærmest, men av mange årsaker lar ikke det seg gjøre. På sikt vil trolig nye måter å samarbeide på tvinge seg fram, både for å redusere kostnader og øke effektiviteten. Dessverre er ofte areal leid ut med dårlige eller manglende kontrakter. Det er til hinder for at jorda holdes i god hevd, noe som igjen medfører lavere avlinger, miljøproblemer og dårlig lønnsomhet. Den nye jordloven av juli 2009 gir muligheter for forbedringer på dette feltet. Den krever blant annet at jordeier som ikke selv skal drive jorda leien den bort i minimum 10 år. Rift om jord har ført til mye nydyrking i Tingvoll. Muligheter for tingvollandbruket - Tilleggsnæringer - Nye samarbeidsløsninger - Kostnadseffektive og forbedra løsninger for driftsbygninger - Bedre utnytting av husdyrgjødsla - Landbruksvikarordning - Ny jordlov (bedre leievilkår) Økologisk landbruk: Det nasjonale målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 er oppjuster til 20 % i Tingvoll. Økologisk landbruk kan være en fin mulighet for mange gårdbrukere i øko-kommunen Tingvoll. Det finnes gode tilskuddsordninger og et godt, lokalt veiledningsapparat. Med forskningsinstituttet Bioforsk Økologisk og Tingvoll gard som en mangeårig forsøksgard, er det mye kunnskap og andre ressurser å hente for nye og gamle øko-bønder. Tingvoll kommune er sammen med Vestnes og Gjemnes med i prosjektet Økoløftet. Dette retter seg mest mot forbrukssida, men har også tiltak retta mot produsenter. Det er negativt for økologisk melkeproduksjon i Tingvoll at volumet er for lite for henting. Per i dag blir den økologiske melka blanda med den konvensjonelle melka. Dette er under fortløpende vurdering, og dersom flere melkeprodusenter legger om kan det bli økonomisk forsvarlig å hente økologisk melk fra Tingvoll.

19 Side 19 Svakheter i tingvollandbruket - Arrondering Store avstander mellom relativt små jordstykker medfører store transport- og arbeidskostnader - Få økobønder Ingen mottaksordning for økomelk - Ensretting i melkeproduksjonen - Mye leiejord - Dårlige driftsbygninger Tilleggsnæring og ny næring Nye næringer tilknytta landbrukseiendommer har gitt mange arbeidsplasser i Tingvoll. Mat, håndverkt og omsorg er noen av områdene det satses på. I januar 2010 deltok tre produsenter fra Tingvoll på Grüne Woche i Berlin. Det er en anerkjennelse for både produktene og produsentene. Til tross for internasjonal markedsføring, er det lokale og regionale marked viktigst for disse produsentene. Her ser vi et voksende marked for kunder som etterspør særpreg og kvalitet framfor alltid lave priser. Inn på tunet er ulike typer omsorgstjenester og aktiviteter som landbruket kan tilby mennesker som på ulike måter har særlige behov. Det er flere gardbrukere i Tingvoll som selger Inn på tunet -opplegg til kommunen. Det er mange sektorer som har behov for Inn på tunet tjenester, men kommunens økonomi er en utfordring på dette området. Kommunen har etablert et hoppid - kontor som møter nyetablerere og tilbyr hjelp i en oppstartsfase. Ungdom og rekruttering Gjennomsnittsalderen på gardbrukere i Tingvoll er lav. Spesielt innen melkeproduksjonen er det mange i aldersgruppa år. Det er også positivt at mange unge har returnert til bygda og tatt opp drifta på gårder som lenge har vært uten selvstendig drift. For alle som vurderer bondeyrket er økonomi og muligheten for fritid avgjørende. Gode avløserordninger og sykdomsavløser er viktig. Ensomhet i arbeidet er en annen utfordring. Mekanisering og effektivisering gjør at mange er alene om alt gårdsarbeidet. Faglige og sosiale nettverk, samarbeidsløsninger og alternative næringer kan gjøre hverdagen bedre for mange. Kulturlandskap og biologisk mangfold Endringer i landbruket påvirker kulturlandskapet. Store driftsbygninger med automatisk fôring og melkerobot gjør det for eksempel vanskelig å drive tradisjonell beiting. For maksimal utnyttelse av kostbart utstyr vil beiting i mange tilfeller måtte utgå. I tillegg fører store buskaper til tråkkbelastninger på beite, og det kreves svært store og spesielt egna arealer. Mye leiejord med dårlig arrondering fører også til at de minst egna arealene står i fare for å gro igjen. Verneverdige bygninger og kulturminner som ikke lenger har en funksjon i drifta vil i mange tilfeller forfaller. Kombinert med nedgangen i aktive gardsbruk, utgjør dette en trussel mot både biologisk mangfold og kulturlandskapet i Tingvoll. Regionale miljøprogram og andre ordninger kan til en viss grad demme opp mot dette. Gjennom SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i landbruket) får mange litt økonomisk støtte til å rydde fram gjengrodde beiter, og sette i stand steingjerder, naust, stabbur, seterhus og andre kulturminner og verneverdige bygninger.

20 Side 20 4 Mål Landbruket i Tingvoll skal bidra til å oppfylle kommunens visjon om bedre løsninger for mennesker og miljø. For landbrukets del er dette formulert i et hovedmål, nemlig: Landbruket i Tingvoll skal bidra med gode og robuste arbeidsplasser, levende lokalsamfunn, rikt kulturlandskap og forvalte naturressursene på en bærekraftig måte. For lettere å konkretisere hvordan vi vil arbeide med å realisere dette målet, har vi delt de i fire hovedområder og knytta tiltak og ansvar spesifikt opp til disse. 4.A. Delmål 1: Gode og robuste arbeidsplasser: Tiltak Gi gode og levelige rammevilkår for landbruksnæringa slik at antall personer sysselsatt helt eller delvis i landbruket kan opprettholdes eller aller helst økes Opprettholde bemanninga på landbrukskontoret Velfungerende veiledningssystem Bistand med veivalgsanalyse, økonomisk rådgiving, optimal drift, teknisk planlegging m.m. Kommunalt tilskudd til Landbruk Nordvest Ansvar for å tilsette sykdomsavløser i Tingvoll Brukerorientert landbrukskontor Kontinuerlig informasjon om møter, regelverk, tilskuddsordninger og frister. Ansvar Staten TK-politisk TK-admin og Landbruk Nordvest TK-politisk Landbruk Nordvest status: Utført TK-admin Bistand ved søknader til Innovasjon Norge Informasjon om kjøp av kvote Besøk og oppfølging av nye brukere Bistå ved salg for å beholde størst mulig andel av kvoten i kommunen Holde oversikt over veiledningsapparatet og sette bruker i kontakt med riktige personer og instanser Avløserkurs for elever i 10. klasse Aktivt BSF-arbeid Fortsette jobben med å finne en BSF-sekretær Ha oppdaterte kart over jordbruksarealene til en hver tid Måle opp nye områder med GPS Skolene og Landbruk Nordvest TK-admin og bondelaga TK-admin Oppdatere kartbasen

21 Side 21 Videreføre ordningen med kommunalt landbruksfond. Samarbeid med Sunndal kommune om veterinærtjeneste Lage brosjyre over de gode eksemplene i Tingvoll som et tiltak for å øke kunnskapen om landbrukets betydning og muligheter - både for folk i og utenfor næringa. Arrangere Aktivt skogbrukskurs i regi av Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) Ny driftsbygning på Gyl 2009 TK-politisk TK-admin TK-admin landbruksrådet og Lokalt skoglag, TKadm og SKI

22 4.B. Side 22 Delmål 2: Levende lokalsamfunn Tiltak Streng praktisering av boplikt på landbrukseiendommer Synliggjøre landbrukets betydning gjennom media Tilby samarbeid mellom skole og landbruk Fortsette med gårdsbesøk i regi av bondelaga for 5-7 klasse Ansvar TK-politisk TK-admin/-politisk, bondelaga og Landbruk Nordvest TK-admin, skolene, bondelaga Tilby gårdsbesøk for alle klassetrinn Tilby gårdsbesøk for alle barnehagene Flere tilleggsnæringer Bistå med etablering av nye landbrukstilknytta næringer Hoppid-kontoret TK-admin og Tilby etablererveiledning og aktuelle kurs Ha gode Inn på Tunet tilbud i kommunen Tilbydere og TKpolitisk Arrangere gardsbesøk for politikere en gang hver valgperiode TK-admin Synliggjøre bygdekulturen Meisingset Bygdekvinnelag Bondekafé Bondelaga Aktiviteter for barn og unge i tilknytning til landbruket og landbrukets 4H, speideren, kulturlandskap idrettslag og andre Tilrettelegge for tur og turisme TK-admin Gi SMIL-midler til gode tilretteleggingstiltak for økt ferdsel i landbrukets kulturlandskap som f. eks Storrundt Samarbeide med Din Tur om merking av turløyper i Tingvoll Rideleir på Stall Stølan Tingvollost til modning

23 Side 23 4.C. Delmål 3: Rikt kulturlandskap Tiltak Ansvar Oppdatert Strategiplan for tildeling av midler til spesielle miljøtiltak i TK-admin og landbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket landbruksrådet Åpne for ny og kreativ bruk av gamle bygninger Eiere og TK-admin og TK-politisk Ta vare på verdifulle slåtteenger og naturbeitemarker som er registrert i TK-admin og naturbasen grunneiere Gjøre tilskuddsordninger kjent og bistå med søknad og arbeid med skjøtselsplan Rydde langs veier Ta kulturlandskapet i bruk Restaurering av gammel driftsbygning på Vågbø TK-admin og grunneiere Grendalag, idrettslag, velforeninger, 4H, speideren, næringsliv m.fl.

24 4.D. Side 24 Delmål 4: Bærekraftig forvaltning av naturressursene Tiltak Ansvar Ta vare på dyrkajorda unngå fradeling/nedbygging av god dyrkajord Den enkelte gårdbruker og TK Økologisk drift TK og Landbruk Gi gratis førsteråd til interesserte gårdbrukere Nordvest Etablere godt fagmiljø for interesserte produsenter Tilby rådgivingsavtale Følge opp resultater fra spørreundersøkelsen i økoløftprosjektet Miljøvennlige driftsmetoder Gode og oppdaterte miljøplaner Nytte returordning for miljøfarlig avfall TK-admin, Landbruk Nordvest og den enkelte gårdbruker/ skogbruker Vedlikeholde grøfter for gode avlinger og redusert utslipp av lystgass Gi tilskudd til grøfting fra landbruksfondet Riktig lagerkapasitet for husdyrgjødsel for å unngå høstspreding av husdyrgjødsel Unngå høstpløying Unngå sein høstspredning av husdyrgjødsel Ved behov for sein høstspredning skal spredeareal merkes av på kart og det skal ikke spres på areal som gir fare for avrenning til vassdrag. Optimal utnytting av husdyrgjødsla vår og sommer som igjen kan gi redusert bruk av kunstgjødsel Stimulere til økt nitrogeneffektivitet i landbruket ved å sende ut informasjonsmateriell fra Agropub Bioforsk økologisk Jobbe for redusert transport av fôr og gjødsel med gode leieavtaler. I den grad det er mulig drive den jorda som er nærmest driftsenheten. Jobbe for bedre samarbeid om gjødsellager for bedre utnyttelse av gjødsla og reduserte kostnader til bygging og transport for den enkelte produsent Kartlegge ledig gjødsellagerkapasitet som kan benyttes Sette produktive skogarealer i drift og utnytte produksjonspotensi-

25 Side 25 alet gjennom et miljøtilpasset skogbruk. Ta hensyn under skogbehandlingen til miljøregistreringer i skogen, dvs. nøkkelbiotoper og MIS-registreringer m.m. Prosjekt landbruk og klima Være med i styringsgruppa på nytt prosjekt med landbruk og klima i fokus Være aktivt med i debatten rundt betydningen av skog og skogbehandling som tiltak i CO2 håndtering Klimaskog. Øke kompetansen på landbruksrelaterte klima- og miljøspørsmål TK-admin og politisk, faglaga Skoglag, TK-politisk TK-admin og den enkelte gårdbruker Produksjon av ved på Meisingset