Kommuneplan for Sarpsborg. Fysisk aktivitet for alle. Del 1 Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

Transkript

1 Kommuneplan for Sarpsborg Del 1 Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg Vedtatt av Sarpsborg bystyre

2 Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

3 Forord For å komme i betraktning for tildeling av spillemidler fra Kultur- og kirkedepartementet, må kommunene utarbeide kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Når begrepet fysisk aktivitet er tatt i bruk, er det fordi det nå også stilles krav til at planen skal vektlegge tiltak som er helsefremmende og forebyggende. Dette betyr også at planen skal inneholde tiltak for fysisk aktivitet og helse. Denne kommunedelplanen for Sarpsborg har to deler, en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen (del 1) har et tidsperspektiv på 12 år og omtaler den overordnede målsetting og utvikling. For Sarpsborg er denne tidsperioden fra og faller sammen med de langsiktige målsettinger kommunen har lagt fram til Sarpsborgs 1000 års jubileum. Denne delen skal inneholde en beskrivelse av det langsiktige behov for tiltak for å legge til rette for fysisk aktivitet både i organisert regi gjennom blant annet idretten og i uorganiserte former. Den kortsiktige delen, del 2- handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4-år. Den rulleres hvert år. Innholdet skal vise prioritert liste over anlegg med kostnader, anleggsstart og finansiering. Denne delen skal knyttes opp mot kommunens handlingsprogram med økonomiplan for samme 4-års periode og det årlige budsjett. Planforslagene ble i august 2005 sendt på høring med svarfrist 20. september. Etter høringsrunden er plandokumentene korrigert for feil og mangler. Handlingsprogrammet ble justert for mange av de ønsker som framkom i høringsrunden. Det er også innarbeidet endringer som følge av den politiske behandlingen av kommunedelplanen. Uprioritert liste inneholder en del forslag om nye tiltak av større omfang, hvor det ikke er avklart finansiering eller driftsansvar. I enkelte tilfeller forventes det vesentlige økonomiske bidrag til investering og/ eller drift fra Sarpsborg kommune. Slike saker vil bli vurdert ved framtidige behandlinger av kommunens økonomiplan, eller ved behandling som enkeltsaker. Dette kan medføre at tiltakene blir tatt inn på prioriteringslistene i forbindelse med den årlige behandlingen av handlingsprogrammet. SARPSBORG NOVEMBER 2005 Einar Evensen rådmann Inger A. Lund kommunesjef ressurs, plan og utvikling Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

4 Bystyrets vedtak Kommunedelplanen for, del1 Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg og del 2 Handlingsprogram ble behandlet av Sarpsborg bystyre den Det ble fattet følgende vedtak: 1. Kommunedelplanen for fysisk aktivitet i Sarpsborg med handlingsprogram for vedtas som retningsgivende plan for aktivitetsfremmende tiltak, anlegg og områder for fysisk aktivitet. 2. Planen inngår som grunnlagsmateriale ved utarbeidelse av kommuneplanens langsiktige del, herunder arealdelen, handlingsprogram med økonomiplan og årsplan/årsbudsjett. 3. Sarpsborg kommune er positiv til å utvikle samarbeidsformer med nabokommunene om planlegging, bygging, drift og bruk av idrettsanlegg for de samarbeidende kommuner. 4. Administrasjonen iverksetter en utredning for å vurdere muligheter, begrensninger og kostnader ved å utvikle Sarpsborg stadion til et fotballanlegg. Utredningen skal ta hensyn til Sarpsborg bandyklubbs behov for klubblokaler, vurdere muligheter for innpassing av and re idretter og anbefale framtidige løsninger og lokaliseringsalternativer for friidretten. Utredningen framlegges til politisk behandling i løpet av våren I handlingsprogram skal det innarbeides en svømmehall på østsiden av Glomma under avsnittet Uprioritert liste over langsiktige ønsker og behov for idretts- og friluftsanlegg i Sarpsborg kommune Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

5 Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Bystyrets vedtak s Innledning s Bakgrunn for planen s Formålet med planen s Prosessen med revisjon av kommunedelplanen s Videreføringen av arbeidet med kommunedelplanen s Forholdet til andre planer s Planperioden s Definisjoner og klargjøring av begreper s Utviklingstrekk i kommunen s Kort om Sarpsborg s Arealfordeling s Demografiske data s Befolkningsutvikling s Barn ( 6-12 år) s Ungdom (13-15, år) s Voksne (30-66 år) s Utvikling innen oppvekst- og helsesektoren s Registrering av aktivitet, anlegg og områder s Lag og foreninger s Registrering av aktivitet s Registrering av anlegg og områder s Utendørsanlegg s Idrettshaller s Drift og vedlikehold s Resultatvurdering av forrige plan s Anleggsutvikling s Økonomiske rammeforutsetninger s Forholdet til kommuneplanen og andre delplaner s Kommuneplanen for Sarpsborg Økonomiplan med handlingsprogram s Kommuneplanens arealdel s Kommunens grønnstrukturplan s Kommunens landbruksplan s Kommunens kystsoneplan s Kommunens kulturminneplan s Forebyggende plan for barn og unge s Plan for psykisk helse s Tilgjengelighet for funksjonshemmede s Friluftsliv, reiseliv og turisme s Virkemidler i planleggingen s Juridiske virkemidler s Økonomiske virkemidler s Spillemidler s Direktoratet for Naturforvaltning- DN-midler s Landbruksdepartementets budsjett s Kommunal investeringsstøtte. Drift og vedlikehold s. 34 Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

6 7.0 Nasjonale, regionale og kommunale mål og retningslinjer s Nasjonale retningslinjer s Folkehelseprogrammet i Østfold s Fylkesdelplanen for Østfold s. 35 Sammen om fysisk aktivitet i Østfold 7.4 Regionale anlegg i Nedre Glomma s Kommunens idretts- og friluftspolitikk s Utfordringer s Langsiktige behov fram til 2016 s Behovsvurdering s Langsiktige behov for forebyggende og helsefremmende tiltak s Friluftsliv s Nærmiljøanlegg s Idrettsanlegg s Strategier s Aktivitetsfremmende tiltak s Strategier for anlegg og områder for fysisk aktivitet s Større regionale anlegg i Nedre Glomma s Friluftsliv, reiseliv og turisme s. 46 Vedlegg 1. Sarpsborgidrettens anleggsstrategi s Allemannsretten og motorisert ferdsel i utmark s Kartbilagene s. 53 Del 2 Handlingsprogram i eget hefte. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

7 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunnen for planen. I henhold til 20-1 i plan- og bygningsloven skal kommunene gjennomføre kommuneplanlegging med sikte på samordning av den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Som et ledd i dette arbeidet kan det utarbeides planer for deler av kommunens virksomhetsområder, ofte benevnt som kommunedelplaner. For å komme i betraktning for tildeling av spillemidler fra Kultur- og kirkedepartementet, må kommunene utarbeide kommunedelplaner for fysisk aktivitet. Tidligere var benevningen kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Nærmiljøanlegg er også innlemmet i planarbeidet. Når begrepet fysisk aktivitet er tatt i bruk, er det fordi det nå også stilles krav til at planen skal vektlegge tiltak som er helsefremmende og forebyggende. Dette betyr også at planen skal inneholde tiltak for fysisk aktivitet og helse. Planen skal ha en tidshorisont på 12 år, og revideres hvert 4. år. Dette kan ses i sammenheng med at tiltakene settes opp i handlingsprogram med 4 års tidshorisont. Handlingsprogrammet rulleres hvert år. Siste revisjon av Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv, ble utarbeidet for perioden og behandlet av bystyret Det ble derfor lagt opp til at ny Kommunedelplan for fysisk aktivitet, skulle utarbeides og behandles i løpet av Arbeidet ble startet opp med notat om revisjon av kommunedelplanen 29. januar Notatet inneholdt mandat for arbeidet med punkter om hva planen måtte inneholde som minstekrav foruten forslag til organisering av arbeidet og et opplegg for medvirkning i selve planprosessen. Planprosessen kom i gang, men ble ikke videreført bl.annet fordi det var ønskelig å samordne arbeidet med fylkeskommunens arbeid med fylkesdelplanen for fysisk aktivitet. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner blir av Kultur- og kirkedepartementet betraktet som et pressområde, og vil på bakgrunn av framlagte planer kunne bli innvilget ekstra tilskudd av spillemidlene. For å få gjennomslag for slike planer er det viktige at det samsvarer med fylkeskommunens planer og at kommunene i Nedre-Glommaregionen samarbeider om anlegg for spesialiserte idretter og særlig kostnadskrevende anlegg. 1.2 Formålet med planen. Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er disse behovene for framtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

8 bevilgninger og innspill til arealplanlegging de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til et samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet i kommunen. Kommunedelplanen for fysisk aktivitet i Sarpsborg skal bidra til: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet. Koordinere virksomheter innen idrett og friluftsliv. Dokumentere behovet for å sikre arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter. Følge opp konsekvenser for arealer og anlegg ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Bedre mulighetene for finansiering av utbygging. Utvikle gode opplegg for drift og vedlikehold. Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for fysisk aktivitet. Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud. 1.3 Prosessen med revisjon av kommunedelplanen Innhold: Følgende minstekrav er satt opp av Kulturdepartementet. Jfr. veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet V-0798 Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Analyse av langsiktige behov for både anlegg og aktivitet både organisert og uorganisert. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Kart som viser lokaliseringen av eksisterende anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder Prosess. Ved årsskiftet 2003/2004 var at revisjonen av kommunedelplanen skulle gjennomføres i løpet av Av flere grunner har arbeidet blitt forsinket, slik at planprosessen har strukket seg over 2 år. Det har vært gjennomført følgende prosess og medvirkning: Utarbeidelse av mandat for arbeidet, januar Opprettelse av arbeidsgruppe, februar Gjennomgang i kommuneplangruppa, mars 2004, spesielt fokus ble rettet mot forholdet til andre kommunale planer. Kunngjøring om opprettelse av kommunedelplanarbeidet, april 2004 Samhandling med lag- og foreninger, idrettsråd m.v., april-juni 2004 Utarbeidelse av utvidet handlingsprogram for , høsten 2004 Gjenopptakelse av planarbeidet, mars-april Utarbeidelse av prosjektplan, mai Drøfting av prosjektplanen og innspill med referansegruppe, juni Utarbeidelse av høringsutkast, juni juli Rådmannen gjennomgår høringsutkastet, primo august Planutkast ble sendt på høring medio august Endelig planforslag utarbeidet, oktober Behandling i referansegruppe, administrative ledergrupper, oktober Behandling i politiske organ, hovedutvalg, formannskap og bystyre, nov Kunngjøring og informasjon om vedtatt kommunedelplan. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

9 Følgende organisasjoner/ representanter har gjennom referansegruppa fått anledning til å komme med innspill i planarbeidet: Sarpsborg Idrettsråd Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdommens bystyre Barnerepresentanten etter plan og bygningsloven Representanter for friluftsorganisasjoner Park og Idrett Representanter for skolene i kommunen 3 representanter for hovedutvalget for kultur og oppvekst Organisering. Nettverk for friluft har fungert som arbeidsgruppe for planarbeidet. Nettverket har administrative representanter fra følgende fagområder: kultur/oppvekst, arealplanlegging, helsesjefen, plan og økonomi og eiendom. Handlingsprogrammet som ble vedtatt av bystyret bygger på det arbeidet og de innspill som forelå i 2004 med sikte på en fullstendig revisjon av kommunedelplanen Planprosessen i Muligheten for å komme med innspill ble kunngjort i lokalpressen og sendt ut til aktuelle lag og foreninger i april Det ble avholdt informasjonsmøte om arbeidet med kommunedelplanen for fysisk aktivitet den 26. april i Sarpsborg rådhus. Den 29. april ble det i samarbeid med Sarpsborg Idrettsråd avholdt møte med fotballklubbene, hvor samme informasjon om arbeidet med revisjon av kommunedelplanen ble gitt. Frist for å komme med innspill ble satt til 14. mai Det kom innspill fra ca. 40 foreninger og lag med store og små forslag til tiltak i planperioden. I samarbeid med Sarpsborg Idrettsråd ble det i august 2004 avholdt egne drøftingsmøter med friidrettslagene, fotballklubbene, og et åpnet møte spesielt beregnet på friluftsorganisasjonene og friluftsinteresserte generelt. Møtet med friidrettslagene fokuserte på behovet for på kort sikt å få til en generell opprusting av friidrettsanlegget på stadion, og på lengre sikt å få anlagt kunststoffdekke på anlegget. På møtet med fotballklubbene ble det fokusert spesielt på kunstgress med og uten undervarme. Innledningsvis ble det gitt en orientering om dette fra anleggssjefen i Norges Fotballforbund. Det åpne møtet hvor friluftstiltak ble satt på dagsorden, fokuserte på behovet for tilrettelegging for fysisk aktivitet i boområder og nære friluftsområder. I tillegg har det vært drøftinger om prioriteringer av tiltak i den administrative arbeidsgruppa (nettverk friluft). Styret og anleggsutvalget i idrettsrådet har drøftet prioritering av tiltak i flere møter. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

10 1.4 Videreføringen av arbeidet med kommunedelplanen. Arbeidet med kommunedelplanen ble tatt opp igjen i mars/april Grunnlaget for arbeidet er det tidligere vedtatte mandat med organisering, planprosess og medvirkning fra lag og foreninger som ble gjennomført i Organiseringen av planarbeidet. Bystyret Formannskapet Hovedutvalg for kultur oppvekst Rådmannen Leder av hovedutvalget Arbeidsgruppe/ Styringsgruppe Prosjektledelse Referansegruppe Tre politisk valgte repr. Sarpsborg Idrettsråd Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdommens bystyre Repr. for friluftsorg. Park og Idrett Repr.tanter for skolene Framdriften av planarbeidet. Da planarbeidet ble tatt opp igjen i mars/ april 2005 ble høringsrunden lagt til august/ september med påfølgende bearbeidelse av kommunedelplanen i september/oktober. Den videre framdriften var administrativ behandling i oktober og sluttbehandling i hovedutvalg, formannskap og bystyret i november. 1.5 Forholdet til kommuneplanen og andre delplaner. Særlig viktige her er kommuneplanen med det årlig rullerende handlingsprogram og økonomiplan for 4-års perioden. Andre viktige delplaner er kommuneplanens arealdel og grønnstrukturplanen som skal vise lokaliseringen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Ellers er kommunens kystsoneplan viktig med samme tidsperspektiv Kulturminneplanen når det gjelder landskap og friluftsområder, bør også tas med ved siden av den forebyggende plan for barn og unge. Sarpsborg kommune er med i Folkehelseprogrammet i Østfold som gjennom sine tiltak også vil få betydning for denne kommunedelplanen. Det vises her til eget kap. 5 som tar for seg de enkelte kommunale delplaner. Alle disse delplaner vil sammen eller hver for seg få betydning for utformingen av den framtidige politikken og gjennomføringen av målsettingen om fysisk aktivitet for alle. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

11 Rammer og Retningslinjer Kommuneplanen for Sarpsborg Forutsetninger: Geografiske og demografiske data, Registreringer, Økonomiske rammer Kommunedelplaner -Arealdelen -Grønnstruktur -Kystsonen mv. Innspill fra nettverksgrupper Visjon Mål Strategier Tiltak på bestemte områder 4-årig rullerende H..progr Økonomiplan Årlige budsjett Skjema viser planprosessen for kommunedelplanen for fysisk aktivitet i Sarpsborg. Den viktigste delen av planarbeidet ligger i gjennomføringen av de forskjellige tiltak som knyttes opp mot økonomiplanen med rullerende handlingsprogram og årlige budsjett. Dette betyr at for kommunedelplanene gis årlige meldinger om gjennomføringen. For kommunedelplanen for fysisk aktivitet hefter også forutsetninger som knytter seg til de årlige søknader om spillemidler. 1.6 Planperioden Kommunedelplanen for fysisk aktivitet har en kortsiktig og en langsiktig del: Den kortsiktige delen, handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4-år. Den rulleres hvert år. Innholdet skal vise prioritert liste over anlegg med kostnader, anleggsstart og finansiering. Denne delen skal knyttes opp mot kommunens handlingsprogram med økonomiplan for samme 4-års periode og det årlige budsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omtaler den overordnede målsetting og utvikling. For Sarpsborg er denne tidsperioden fra og faller sammen med de langsiktige målsettinger kommunen har lagt fram til 1000-års jubile- Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

12 et. Denne delen skal inneholde en beskrivelse av det langsiktige behov med uprioritert liste over anlegg og områder. Revideringen skal skje i en syklus på 4 år og helst samtidig med revideringen av kommuneplanen. 1.7 Definisjoner og klargjøring av begreper Begrepsavklaringer er i samsvar med Kulturdepartementets St.meld. nr. 14 ( ) «Idrettslivet i endring» (Idrettsmeldingen) Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten Idrettsanlegg Kulturdepartementet opererer med følgende klassifisering av tre hovedkategorier av idrettsanlegg: - Nærmiljøanlegg - Ordinære anlegg - Nasjonalanlegg NÆRMILJØANLEGG er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo- og/ eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelige og beregnet for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg/ og eller idrettsanlegg. Når nærmiljøanlegg samlokaliseres med andre anlegg, er forutsetningen at anlegget er allment tilgjengelig, slik at ikke organiserte tiltak stenger for egenorganisert aktivitet. ORDINÆRE ANLEGG er de tilskuddsberettigede anlegg som framgår av «Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv». I hovedsak er de ordinære stønadsberettigede anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund. Under ordinære anlegg hører også rehabilitering og ombygging av anlegg, helsesports- og friluftsanlegg. NASJONALANLEGG er anlegg for internasjonale idrettsarrangement. FYLKESANLEGG: Et fylkesomfattende idrettsanlegg for en særidrett. Forøvrig et anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere norsk mesterskap. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

13 REGIONALE ANLEGG: Idrettsanlegg som er lokalisert og dimensjonert slik at det kan fungere som et idrettsanlegg for 2- eller flere kommuner. Forutsetningene for dette er at vertskommunen engasjerer seg økonomisk Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås (i henhold til St. meld 41) egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder lek. I foreliggende kommunedelplan benytter vi fysisk aktivitet som en fellesbetegnelse for både idrett og friluftsliv Friluftsliv Miljøverndepartementets St. meld. nr. 40 ( ) definerer friluftsliv som opphold og aktiviteter i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (f.eks. fotturer, skiturer, jakt, fiske, bading, båtturer, bærturer m.v.) I St.meld. 39 ( ) har Miljøverndepartementet lagt fram følgende Nasjonale mål for friluftslivet: Strategiske mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal ha høve til å utvikle dugleik i friluftsliv. 3. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennlig ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på. 4. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grønstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde Friluftsområder og friområder Friluftsområder og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens fri ferdsel. FRILUFTSOMRÅDER er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie - og som omfattes av allemannsretten. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. I kommuneplansammenheng er områdene vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). I reguleringssammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområde friluftsliv (jfr. pbl 25, nr. 6). Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

14 SIKRA FRILUFTSOMRÅDER er tilrettelagte områder for allmenn bruk. De er sikra ved offentlig erverv, servitutt (bruksrett) eller langsiktig leieavtale. FRIOMRÅDER dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da det betraktes som en del av dette formål. I reguleringssammenheng er friområder en egen kategori (jfr. pbl 25, nr. 4) Allemannsretten og motorisert ferdsel i utmark I den senere tid har det kommet en del henvendelser til kommunen og vært en del oppslag i lokalpressen om allemannsretten og motorisert ferdsel i utmark. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et notat med en orientering som gir en oversikt over de mest sentrale problemområdene når det gjelder: ulike former for ferdsel i strandsonen bruk av hest på veger og stier motorisert ferdsel i utmark. Notatet Allemannsretten og motorisert ferdsel i utmark er gjengitt i vedlegg 2 til denne planen. 2.0 Utviklingstrekk i kommunen. 2.1 Kort om Sarpsborg Navnet Borg knytter seg antagelig til festningen ved fossen og Sarpr den som svelger. Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson (den Hellige) i 1016, og byen er dermed landets tredje eldste. I 1992 ble Sarpsborg slått sammen med de omliggende kommunene Skjeberg, Tune og Varteig. 2.2 Arealfordeling Naturgrunnlag. Følgende tekst med grafisk figur er hentet fra Landbruksplanen utgitt av Sarpsborg kommune 2002: Kommunens totale areal er 405,6 km2, hvorav 79,4 km2 er dyrket mark, 183,3 km2 produktiv skog og 79 km2 uproduktiv mark. Medregnet et vannareal på 35,9 km2 er det totalt ca 298,2 km2 utmark i kommunen. Salt og brakkvannsarealet er ikke medregnet. Sarpsborg kommune er den nest største jordbrukskommunen og den femte største skogbrukskommunen i Østfold. Tur- og friluftsområdene er store i omfang og byr på en svært mangfoldig og forskjelligartet natur. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

15 Arealressurser (tall i km2) Vannareal (8,9%) 79,4 35,9 Produktiv skog (45,2%) Bebygd areal (6,8%) 79,4 27,5 183,3 Dyrket mark (19,6%) Uproduktiv mark (19,6%) 2.3 Demografiske data Befolkningsutviklingen Under dette kapitlet benyttes innledningsvis tallmateriell og kommentarer fra Handlingsprogram med økonomiplan Det forventes fortsatt en betydelig innflytting til kommunen i årene fremover. Dette begrunnes med at det i de nærmeste årene forventes en økonomisk oppgang, noe som historisk fører til en økende innflytting. Lave boligpriser sett i forhold til andre bysentre og et sterkt utbygget veinett mot bl.a. Oslo, forventes også å gjøre kommunen attraktiv som bosted. Videre legges en relativt stor optimisme i boligmarkedet til grunn, noe som gir kapasitet til å ta unna en sterk innflytting. Med utgangspunkt i forutsetninger nevnt ovenfor, historiske utviklingstrekk og en analyse av ulike faktorer som påvirker kommunens flyttemønster, legges det til grunn en gjennomsnittlig netto innflytting på personer pr. år fram mot Dette kombinert med framskrivning av de ulike alderskull, fødselshyppighet og dødelighet (demografi), gir en forventet befolkningsutvikling i kommunen som vist i figuren under. Som vi ser av prognosen forventes det at Sarpsobrg vil ha mer enn innbyggere i løpet av første halvdel av 2005, og deretter vokse til opp mot innen utgangen av Det forventes derfor fortsatt press på behovet for tjenester til barn og unge i årene som kommer. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

16 Hele sarpsborg (NF=400) For antallet barnehagebarn forventes en økning mot 2006, med en betydelig nedgang fram mot Når det gjelder barneskolebarn forventes en sterk vekst på i overkant av 200 elever fra 2006 til 2008, hvoretter en liten reduksjon allerede i Antallet personer på ungdomsskoletrinnet forventes fortsatt å ha en vedvarende økning fra rundt 1820 til 1920 med en topp på nærmere 1950 i Dette illustreres i oversiktene nedenfor. Befolkningsutvikling og prognose Sarpsborg kommune pr Barnehage og skolebarn (NF=400) (Kilde: KOMPAS/SSB) år (NF=400) 6-12 år (NF=400) år (NF=400) Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

17 2.3.2 Barn Antall barn i aldersgruppen fra 6-12 år vil stige fra 4511 i 2006 til 4636 i Antallet forventes så å holde seg på samme nivå fram til Ungdom Størrelsen på ungdomsgruppen fra år vil være omtrent uendret innenfor planperioden med ca 1970 mens aldersgruppen år vil øke med ca 300 personer. Fram til 2016 vil disse to aldersgruppene øke mest i Sarpsborg Voksne Når det gjelder voksne fra 30 til 66 år vil aldersgruppen 30 til 49 år holde seg uendret, mens gruppen 50 til 66 år vil øke med 670 personer fram til Utvikling innen oppvekst og helsesektoren Det vises her til kommunens forebyggende plan for barn og unge. 3.0 Registrering av aktivitet, anlegg og områder. 3.1 Lag og foreninger. Idrettslagene i Sarpsborg kommune hadde i 1998 totalt medlemskap. Av disse var medlemskap under 17 år. Noen personer har flere medlemskap så det totale medlemstallet tilsvarer ca. 30% av befolkningen i kommunen. Bedriftsidretten har ca medlemskap. Det er 78 idrettslag og 97 bedriftsidrettslag i kommunen med et medlemstall på tilsammen Idrettslag Medlemskap Yngre medlem. Bedriftsidr.lag u/ 17 år u/ 19 år Andre organisasjoner. En annen organisasjon med lange tradisjoner er skytterbevegelsen. Det er 3 skytterlag i kommunen som organiserer aktiviteten til det frivillige skyttervesen. De 3 skytterlagene har tilsammen ca. 860 medlemmer. Andre frivillige organisasjoner som har idrett og/eller friluftsliv som en del av sitt arbeidsområde er speiderbevegelsen og 4H. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

18 3.1.3 Uorganisert aktivitet. Vel halvparten av den voksne norske befolkningen utøver en eller annen form for regelmessig fysisk aktivitet. En stor del av aktiviteten foregår uorganisert i regi av familie, venner eller alene. De senere år har tilslutningen til private helse og treningssenter øket sterkt. Disse er ofte velutstyrte, har tilgjengelig fagpersonell og tiltrekkende lokaler. Brukerne må imidlertid betale en avgift som dekker utgiftene til drift av sentrene. "Bedre helse" er målet, men "avkobling, glede og økt arbeidsevne" er også viktige momenter. 3.2 Registrering av aktivitet. Det finnes pr. i dag ingen fullstendig oversikt over antall aktivitetstimer i de forskjellige idrettsanlegg. I de private anlegg har vi ingen registrering, men i de kommunale anleggene som blir utleid har vi følgende tallmateriale (2000): Anlegg Uker Timer pr. år Sparta Amfi Sarpsborghallen Sarpsborg stadion og Opsundbanen Sarpsborg kunstisbane, 400 timer utleietid, resten fri aktivitet Skjeberghallen Tindlundhallen Gymsaler 17 stk. (40% til idrett) Leie av gymsal Greåker vgs. (kommunens leietid) Svømmebasseng Kurland skole Svømmebasseng Lande skole Svømmebasseng Tindlund skole Svømmebasseng Sandbakken skole Sum timer Tabellen under viser hvilke anlegg og aktivitetsområder befolkningen over 13 år i Østfold helst bruker til fysisk aktivitet Nære skogsområder 53,9% Gang og sykkelvei 40,7% Turløype 38,7% Svømmehall 29,4% Lysløype 18,2% Helsestudio 17,4% Gymsal 16,2% Idrettshall 14,3% Skiløype 14,1% Andre 11,0% Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

19 Kilde: Østfoldundersøkelsen 1997, utarbeidet av førsteamanuensis Kjell Holm. Undersøkelsen bekrefter den generelle trenden om at folk flest p.g.a. tidsklemma velger de anlegg og områder som passer deres eget daglige program. Tilsvarende undersøkelser i andre deler av landet bekrefter denne trenden Registrering - brukerundersøkelse. Det foreligger ingen brukerundersøkelse i forbindelse med denne kommunedelplanen da gjennomføringen ble vanskelig i forhold til framdriften av planarbeidet. Det er ønskelig at Sarpsborg Idrettsråd gjennomfører en slik brukerundersøkelse i løpet av planperioden. 3.3 Registrering av anlegg og områder. Det kan i årene framover ventes en betydelig omlegging/ omdisponering av de statlige tilskuddene til opparbeidelse av idrett- og friluftslivsrelaterte anlegg i kommunene. Tidligere var det stort sett ønskene fra idrettslagene som dannet kommunens anleggsplan, og ønskene ble stort sett ført opp i den rekkefølge de kom inn. Med det store behov det var for idrettsanlegg med god kommunal økonomi, fungerte dette systemet stort sett bra. I den senere tid har det på landsplan blitt bygget en del kostbare anlegg, som etter kort tid er blitt nedlagt på grunn av manglende driftsmidler. Det vil derfor i framtida bli lagt stor vekt på behovsanalyser og realistiske økonomiske driftsplaner for nye anlegg. Det kan også komme på tale at kommunene må stille garantier for fremtidig drift av private anlegg. En må også innse at behovet for nye anlegg for mange idretters vedkommende er dekket. Samfunnet må også stille spørsmål om behovet, når krav om nye og kostnadskrevende anlegg fremmes. Anlegg - en forutsetning. For å utøve de aller fleste idrettsaktiviteter kreves en viss ytre tilrettelegging i form av anlegg. Hensiktsmessige anlegg og tilstrekkelig kapasitet er en forutsetning for å utvikle og utvide aktivitetstilbudet for større deler av befolkningen. Mangel på anlegg er for en del idretter en sterk begrensende faktor i dette arbeidet. Eksempler på anlegg som vil bli prioritert i fremtiden er turstier og joggeløyper. Dette er enkle anlegg som er rimelige både i anlegg og drift og som kan brukes av alle, når de selv ønsker. Det må vurderes om anlegg for små idretter kan bygges som region- eller fylkesanlegg. Fremtidens anleggsutbygging må i større grad enn tidligere baseres på rehabilitering, standardheving og utvikling av eksisterende anlegg, framfor utbygging av nye. En slik dreining vil bidra til å holde utgiftene til drift av anleggene på et lavest mulig nivå. Bruksfrekvensen av anleggene kan likevel økes som en følge av bedre standard. Situasjonsbeskrivelse. Generelt. Det har foregått en betydelig anleggsutbygging over lengre tid. Likevel er det store variasjoner i anleggssituasjonen for de enkelte aktiviteter og brukergrupper. En del særidretter er godt dekket med anlegg, mens andre grupper har fortsatt behov for bygging av anlegg. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

20 3.3.1 Utendørsanlegg anleggsdekning: Fotballbaner. Det er 14 gressbaner i privat eie og 3 kommunale. Videre er det 6 treningsfelter med gress, som ikke holder nasjonale mål som fotballbane. Av disse er 2 kommunale. Av grusbaner er det 11 stykker med nasjonale mål. Av disse er 4 stykker kommunale. I tillegg er det 4 private treningsfelt med grus som ikke holder nasjonale mål. Det er i tillegg grusplasser på noen skoler. Det er 3 nye kunstgressbaner i kommunen, SFKs anlegg på Kuland, I.L.Sparta Sarpsborgs bane ved Sparta Amfi og Borgen ILs kunstgressbane på Sandbakken. Friidrettsanlegg. Det er et komplett friidrettsanlegg i kommunen og det er Sarpsborg stadion. Anlegget er gammelt og banedekket er av rødstybb. Det er bygget nytt garderobeanlegg i I Varteig er det en 400 meter løpebane med rødstybbdekke. Tilfluktsrommet under Kulås rommer blant annet en 3 baners løpebane på 60 meter med fast banedekke og lengdehoppgrop i enden. Håndballbaner. Utendørs asfalterte håndballbaner er i første rekke knyttet til skolenes bruk og til aktiviteter for barn og unge. Som regel inngår slike baner i utendørsanleggene ved skolene. De asfalterte flatene egner til "flerbruksanlegg" med lek, tennis, rulleskøyter, skøyter m.v. Imidlertid. er standarden på uteanleggene ved de fleste skolene etter hvert blitt svært dårlig. Håndball er blitt en hallidrett, og dermed er ikke utendørsanlegg lenger så attraktive. Basketballbaner. Det er utendørs asfalterte basketballbaner ved mange av skolene i kommunen. Tennisbaner. I idrettshallene er det oppmerket for innendørs tennisspill. Sarpsborg tennisklubb har 5 utendørs tennisbaner og har fremmet forslag til ny tennishall i Torsbekkdalen. Isbaner. Sparta Amfi og kunstisbanen på stadion er de to permanente isbanene i kommunen. Sparta Amfi har is fra ca. 1. august og til slutten av mars. Kunstisbanen har is fra ca. 10. november og ut februar. I disse to anleggene er alle isøvelser ivaretatt bortsett fra lengdeløp. Ved noen av skolene blir det forsøkt å legge naturis når vær og temperaturforholdene ligger til rette for det. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

21 Lysløyper. Det er 5 lysløyper i kommunen, og disse er: Sarpsborg lysløype som er 6 km. Varteig lysløype som er 2,3 km. Tveter lysløype er 2,5 km, men denne har behov for rehabilitering. Trøsken lysløype som er 2,9 km. Ved golfanlegget på Hevingen er det opparbeidet en lysløype på 5 km. Alpinanlegg. I kommunen er Kjerringåsen alpinsenter det eneste alpinanlegget. Det er skitrekk i bakken på 580 meter. Lysanlegget dekker et areal på ca. 30 dekar. Det er kafeteria/ varmestue ved bakken. Hoppbakker. Det er en liten hoppbakke Aronsenbakken på ca. 30 meter. Turløyper - skihytter. Harehjellhytta er den eneste typiske skihytta i kommunen. Rundt denne er det fint løype- og turterreng både vinterstid og om sommeren. Om vinteren blir det preparert løyper med utgangspunkt fra hytta. Det legges kunstsnø i en begrenset del av løypenettet. Det blir også preparert noen løyper i Varteig og på Hevingen om vinteren. SOL-hytta på Lande har åpent for servering og kiosksalg i helger store deler av året. Den ligger i tilknytning til lysløypa i Sarpsborgmarka. Orienteringskart. Det finnes 19 O-kart og 9 nærmiljøkart i kommunen, fordelt på 3 lag. Det er kontinuerlig behov for revidering av gamle kart, og spesielt utgivelse og vedlikehold av skolekart. Lekeområder. Ved planlegging av nye boligområder tas det hensyn til barns behov for lekeplasser og lekeområder. I eksiterende boligområder er tilgangen til egnede lekearealer varierende. Kommunen ser det som sin oppgave å bidra til at det blir opparbeidet nærmiljøanlegg og grendelekeplasser. Det er behov for å gjøre en kommunedekkende registrering av nærmiljøanlegg og grendelekeplasser, og kartlegge de boligområdene som ikke er tilfredsstillende dekket med slike anlegg. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

22 Friluftsområder. Kommunen har store friluftsområder både for sommer- og vinterbruk. Disse er av stor betydning for befolkningens muligheter til rekreasjon, friluftsliv og idrettslige aktiviteter. Deler av løypenettet i Sarpsborg har blitt oppgradert de siste åra. En av de siste turløypene som er merket er Inga-leden som ble tatt i bruk i Parkering i utfartsområdene er en faktor som begrenser bruken av både opparbeidede friluftsområder ved kysten på solrike sommerdager, og i markaområdene f.eks. når det er skiføre i Harehjellen og Kjerringåsen. Det er behov for å kartlegge nærturområdene og sikre turstier som binder boligbebyggelsen sammen med markaområdene, eventuelt planlegge nye forbindelser der det mangler slike. Skytteranlegg. * Det er 9 skytteranlegg i kommunen. Det er anlegg for geværskyting, miniatyr, pistol og luftgevær. Mange anlegg kombinerer de forskjellige grenene. I tillegg er det luftgeværbaner på bedrifter, som brukes til bedriftsskyting. Motorsport. * Det finnes to midlertidige anlegg for motorsport i kommunen. Det ene er en trialbane ved Ravneberget, og et motocross anlegg i Vistergropa. Ingen av banene har reguleringsplan eller langsiktig leieforhold. Det foreligger planer om å samle alle motorsykkelbanene ved Rudskogen. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

23 * På grunn av støy og arealbruken generelt knytter det seg strenge miljømessige krav til disse anleggene. Roanlegg. Ved Tunevannet har Sarpsborg roklubb sitt klubbhus og roanlegg. Klubbhuset rommer blant annet båtgarasje og styrketreningsrom. Tunevannet brukes som trenings- og regattabane. Seileranlegg. Sarpsborg seilforening har klubbhus og seileranlegg i Løkkevika. Seileranlegget består hovedsakelig av brygger. Golfanlegg. Det er 3 golfbaner i kommunen. Skjeberg golfbane er den største med 18 hull. Opsund golfbane har 9 hull og er en av de eldste i landet. Videre er det bygget en 9 hulls golfbane (pay and play) på Hafslundsøy. I tillegg er det også et innendørs treningsanlegg med golfsimulator i ABB-bygget i Industriveien på Vesteng. Banegolf. Sporty aktivitetssenter i Høysand har banegolfanlegg (minigolf) med en asfaltbane på 18 hull, betongbane på 18 hull og ett eurobaneanlegg på 18 hull. Travbane. Kalabanen er en lokal travbane som blir brukt til trening og noen konkurranseløp. Banen er 900 meter lang. Banen har også vært benyttet til speedway. Det er treningsbane på Tune Ridesenter Idrettshaller Flerbrukshaller. Kommunen har 3 flerbrukshaller. Sarpsborghallen har 3 håndballbaner, Skjeberghallen har 2 håndballbaner og Tindlundhallen har en håndballbane. Hallkapasiteten er sprengt og det er stor etterspørsel etter flere halltimer. Svømmebasseng. I Sarpsborghallen er det svømmehall med et 25 meters basseng, et opplæringsbasseng på 4 x 9 meter og et plaskebasseng på 3 x 4 meter. I tillegg er det svømmebasseng på 12,5 meter ved følgende skoler: Sandbakken, Kurland, Lande og Tindlund. Det er bygd et badeland ved Quality hotell på Grålum. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

24 Gymnastikksaler. Det er gymnastikksaler ved skolene i kommunen. Noen skoler har flere saler, totalt er det 22 stykker. Syv av salene har et areal som er mindre enn 200 m2. Klubbhus/garderobebygg. De fleste klubbhus/garderobeanlegg ligger i forbindelse med idrettsanlegg. De fleste husene er forholdsvis nye og godt vedlikeholdt. Behovet for idrettsgarderober er mange steder løst ved utnyttelse av klubbhus. Det er 25 klubbhus og 5 skytterhus i kommunen, noe som vil si at de aller fleste idrettsanlegg er dekket opp. Det er likevel behov for utvidelse av garderobekapasiteten ved noen anlegg. Rideanlegg. Det er to rideanlegg, ridehallen på Østby i Skjeberg og Tune Ridesenter på Stikkaåsen. Det er innvilget spillemidler til en ny ridehall på Kalnes. Bowling. Sarpsborg bowlingsenter og Sefa Bowlingsenter er de to stedene i kommunen med bowlingbaner. Sarpsborg bowlingsenter har 16 baner, og Sefa bowlingsenter har 12 baner. Andre. Anlegg for idretter som basketball, badminton, bordtennis, judo, turn, styrkeløft /vektløfting, innebandy, volleyball, bryting m.fl. dekkes ved bruk av idrettshaller, gymnastikksaler og eventuelle styrketreningsrom. Tilfredsstillende anlegg for disse særidretter oppnås ved spesiell innredning, utstyr, oppmerking m.v. tilpasset idrettens krav. Anlegg og funksjonshemmede. Kulturdepartementet har krav om at alle nye idrettsanlegg skal tilpasses for bruk av funksjonshemmede. En del eldre anlegg er ikke tilpasset slik bruk. Anlegg ved institusjoner, bedrifter m.v. Ved en del bedrifter og institusjoner er det bygd egen gymnastikksal, svømmebasseng og utendørsanlegg for fysisk trening og idrettsaktiviteter. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

25 Eierforhold. Omlag 55 % av alle idrettsanlegg er bygd ut og eies av idrettslag, de resterende 45% av kommunen eller andelslag. Det gjelder i første rekke større idrettsanlegg som svømmebasseng, idrettshaller, gymnastikksaler, kunstfrosne baner og dessuten noen fotballbaner og friidrettsanlegg. Kommunen har også en del balløkker og anlegg for friluftsliv. 3.4 Drift og vedlikehold. Sarpsborg kommune hadde i 1998 og 2004 følgende beregnede kostnader til drift av egne anlegg og støtte til lag og drift av private anlegg. Anlegg Sparta Amfi Sarpsborghallen Sarpsborg stadion og Opsundbanen Sarpsborg kunstisbane Skjeberghallen Tindlundhallen Kulås idrettsanlegg Gymsaler 17 stk. (40% til idrett) Leie av gymsal Greåker vgs Vedlikehold, strømutgifter og grunnleier for lysløyper Vedlikehold av gress og grusbaner (kommunale og private) Tilskudd idrettslag avd. ing. idrett merkantil utleie Sum Det er gjentatte ganger uttalt at det er en offentlig oppgave å bygge, drive og vedlikeholde idrett- og friluftslivsanlegg. Det er i dagens situasjon ikke realistisk å gjennomføre en slik anleggspolitisk målsetting i praksis. Kommunen har i dag store utgifter til drift av sentrale idrettsanlegg. Dersom leie av kommunale anlegg blir gratis, må det til en omfordeling av midler totalt innen idretten mellom lag med egne anlegg, og de som leier anlegg. Tilskuddsordninger er viktige virkemidler i utbygging av anlegg for lek, idrett og friluftsliv. Ordningene har en klar stimulerende effekt som påvirker og styrer anleggsutviklingen. Retningslinjer for hvilke anlegg som kan få tilskudd, krav til lokalisering, utforming og dimensjonering, har stor innflytelse på hvilke anlegg som blir bygd. Kommunale anlegg for idrett og friluftsliv. Kommunen står for drift og vedlikehold av de kommunale anleggene innenfor rammen av årlige budsjetter. Ikke-kommunale anlegg for idrett og friluftsliv. Kommunen yter tilskudd til drift av ikke-kommunale anlegg som drives av private lag og foreninger Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

26 4.0 Resultatvurdering av forrige plan Anleggsutviklingen For treårsperioden ble det realisert følgende anlegg fordelt på utbyggingskostnader, spillemidler og kommunale tilskudd. Mottatt spillemidler Kommunale tilskudd Utbyggingskostnader Ordinære anlegg Kr ,- Kr ,- Kr ,- Rehabilitering Kr ,- Kr ,- Kr ,- Nærmiljøanlegg Kr ,- Kr ,- Kr ,- Tils. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Relativ fordeling 23,1% 51,3% 100% De tre hovedpostene for kommunale tilskudd gikk i denne perioden til Sparta Amfi med 7,7 mill., skytebaner i Kulås med 3.7 mill. og lysløype Skjeberg fritidspark som fikk 1.0 mill. kroner. En gjennomgang med statusoversikten for fireårsperioden viser at det i alt ble realisert følgende anlegg: Mottatt spillemidler Kommunale tilskudd Utbyggingskostnader Ordinære anlegg Kr ,- Kr ,- Kr ,- Rehabilitering Kr ,- Kr ,- Kr ,- Nærmiljøanlegg Kr ,- Kr ,- Kr ,- Totalt Kr ,- Kr Kr ,- Relativ fordeling 15% 50% 100% Utslaget for kommunale tilskudd kommer i 2000 opp i et samlet kommunalt tilskudd på kr ,- i forbindelse med realiseringen av tribunebygg og nye garderober på stadion. Av dette gikk næringslivet i Sarpsborg inn med 2 mill. kroner. Det blir likevel et betydelig beløp som innskudd fra kommunen på et enkelt anlegg. Dette var situasjonsbetinget p.g.a. av stort behov for garderober til bandy/ isbanen, rehabilitering av garderober og tribuner i eksisterende stadion. Hensikten var bl.a. også å legge til rette for samarbeidet mellom fotballklubbene som var igangsatt. Ser en bort fra stadionutbyggingen, fikk kommunen 3,9 mill. i spillemidler til forskjellige anlegg og gikk selv inn med 1.3 mill. kroner til aktivitetsanlegget i Kulås. Gjennomgang med statusoversikt for idretts- og friluftsanlegg i perioden gir følgende oversikt: Mottatt spillemidler Kommunale tilskudd Utbyggingskostnader Ordinære anlegg Kr ,- 0 Kr ,- Nærmiljøanlegg Kr ,- Kr ,- Kr ,- Forenkl.nærmiljøanl. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Totalt Kr ,- Kr ,- Kr ,- Relativ fordeling 29% 7% 100% Når det gjelder ordinære anlegg er det spesielt klubbhusene på Harehjellen og Hevingen som blir utslagsgivende. I forrige periode ble det gjennomført mange balløkker, men denne perioden vil bli stående som Ballbingenes år. (jfr. posten nærmiljøanlegg)i alt ble det bygget fem stykker fordelt på Østre Bydel, Kurland skole, Kruseløkka skole, Sandbakken skole og Navestad. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg

27 Ordningen med forenkla nærmiljøanlegg kom i annet halvår Spillemiddeltilskudd er på 50% av byggekostnader begrenset oppad til kr ,-. Staten går her inn med et særdeles gunstig tilbud for å gi et økt aktivitetstilbud for barn og ungdom. I Østfold ble det en forholdsvis treg start med betydelige gjenstående ubenyttede beløp de første åra. Flere informative tiltak synes etter hvert å hjelpe på interessen. I Sarpsborg fikk vi gjennomslag for denne ordningen i først i 2003 med et toppår i Spillemiddeltilskuddet for perioden utgjør 45.7%, det kommunale tilskuddet 13% og resten 42% er dugnad, egenkapital og gaver. Sarpsborg kommune var vertskommune for geovekst-prosjektet Turkart for Østfold. Dette prosjektet ble avsluttet sommeren 2005 med åpning på internett 17.juni. Hver enkelt kommune i fylket gikk inn med 1, - krone pr. innbygger. Sarpsborgs andel utgjorde kr ,- Prosjektet var kostnadsberegnet til kr ,- med en spillemiddelandel på kr ,-. Kartbasene skal driftes videre og oppdateres med nye opplevelsespunkter/ bilder etter hvert som web-siden turkart.no/ostfold blir utprøvd. 4.2 Økonomiske rammeforutsetninger. Utviklingen Som en sammenfatning for 10-års perioden kan en anføre at det er en betydelig anleggsmasse som er bygget i kommunen. I alt er det etablert anlegg for 64 millioner kroner, hvor den kommunale andelen utgjør 26 mill. og 11.2 mill kroner i spillemidler. Det er klart at andre finansieringsordninger og dugnadsinnsatsen fra idrettslag og foreninger må få en viktigere rolle i den kommende 12-års perioden. Det kan for eksempel vises til den finansieringsordningen som ble benyttet i forbindelse med realiseringen av nærmiljøanleggene/ bingene. Nærmiljøanlegg og spesielt utnyttelse av den forenkla ordningen, bør vektlegges i den kommende 12- års perioden fram mot Det er for øvrig grunn til å anta at lagas dugnadsinnsats og næringslivets engasjement, vil få større og større betydning for realiseringen av idretts- og aktivitetsanlegg i kommunene. 5.0 Forholdet til kommuneplanen og andre delplaner 5.1 Kommuneplan for Sarpsborg. Økonomiplan med handlingsprogram Kommuneplanens langsiktige del Sarpsborg kommune mot mål og strategier ble vedtatt av bystyret 23. mai Planen inneholder et felles verdigrunnlag og visjon, og fokuserer spesielt på de tre innsatsområdene levekår - som gjelder barn, unge og eldre, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Planen med sin visjon og innsatsområder med tilhørende langsiktige mål, legger sterke føringer for arealplanen som ble vedtatt av bystyret Som et av de tre innsatsområdene har levekår følgende langsiktig mål. I 2016 oppleves Sarpsborg som en av de tre beste bykommunene å leve i for barn og unge. Et av hovedmålene for utviklingen av Sarpsborg kommune mot år 2016, er å sikre gode levekår for befolkningen. En satsning på bedre folkehelse er en viktig strategi for å nå dette målet. Det framgår av handlingsprogrammet at det også er sterkt ønskelig å dempe innsparingstiltakene først og fremst gjelder dette barn og unge. Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg