Nr 7 - September Lærerhåp etter valget: Frihet fra tidstyvene. side 4 9. «Kunnskapsbløffen» side 5 7 Sår forskerfrø side 20

Transkript

1 Nr 7 - September 2011 Lærerhåp etter valget: Frihet fra tidstyvene side 4 9 «Kunnskapsbløffen» side 5 7 Sår forskerfrø side 20

2 I skolen min mening Stortinget og tidsklemma i skolen Det er en underlig situasjon vi er i. Alle parter er enige om at de økende byråkratiske arbeidsoppgavene i skolen stjeler tid og rammer kvaliteten på undervisninga i norsk skole. Alle er også enige om at lærerne bør bruke mer av tida si til skolens kjerneoppgaver, som er undervisning og gode tilbakemeldinger som fremmer elevenes læring. Og alle er enige om beskrivelsen av problemet. Dette er godt dokumentert av Tidsbruksutvalget, som foreslo over 100 tiltak for å begrense papirmølla. Skolenes landsforbund lot seg begeistre av at tidspresset endelig ble satt på dagsordenen så vel i departementet som i Stortinget. Og derfor er skuffelsen stor når det nå viser seg at verken departementet eller Stortingets flertall har politisk mot eller vilje til å ta tydelige grep som kan løse tidsklemma for lærerne. Det kan rett og slett virke som om de folkevalgte har kasta korta. 22. februar behandla Stortinget melding nummer 19 ( ) «Tid til læring». Innholdet her synes vi er både tynt, tamt og ambisjonsløst. Det mangler ikke på beskrivelser av hvordan skolen burde være, men meldinga inneholder ikke ett eneste tiltak som forplikter skoleeier til å rydde plass til det vi egentlig er satt til å drive med. Dermed forblir tidsklemma like stram. Dette er en skremmende innstilling fra sjølveste nasjonalforsamlinga, sier lederen av Skolenes landsforbund, Stein Grøtting. Han mener en logisk konsekvens er at vi som arbeider i skolen, får ta oss til rette og sjøl iverksette Stortingets intensjoner, selv om det måtte stride mot lokale «forordninger». Derfor har forbundsledelsen nå oppfordra alle lærere til å brette opp ermene og kjempe fram lokale strategier som kan få bukt med tidstyveriet. Skolenes landsforbund i Telemark vil følge opp denne oppfordringa og sier nå nei til å utføre arbeidsoppgaver som ikke direkte tjener læringsarbeidet. Det ser ut til at dette er den eneste veien fram til en god skole for elever, lærere og lokalmiljø når stortingsflertallet har abdisert. årsmøtet til Skolenes landsforbund i Telemark Send inn din mening (maks 35 linjer) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no - Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Manifest mot mobbing Kampanjen for 2011 ble tre uker forsinket på grunn av terrorangrepene 22. juli, og ble avviklet i uke 36. Det er opprettet en egen kampanjeside på Facebook. På nettsidene til Utdanningsdirektoratet er det også opprettet en kampanjeside. Neste møte mellom manifestpartene er 3. oktober i Oslo. Landsstyremøte Skolenes landsforbund avholder landsstyremøte på Gardermoen oktober. Utøya-støtte Forbundsstyret i Skolens landsforbund har vedtatt at endelig beslutning om bevilgning til gjenoppbygging av Utøya forelegges landsstyret i oktober. Siden det har versert en rekke ulike initiativ og tilhørende kontonummer for å gi støtte til gjenoppbygging av Utøya, har LO-sekretariatet vedtatt å koordinere fagbevegelsens støtte til formålet. Det er derfor opprettet en egen konto for bidrag fra LO-avdelinger, forbundene og deres lokale ledd. Kontonummer er Denne kontoen underlegges revisjon og kontroll. Fagbevegelsens innsamling går fram til 1. november. Skolenes landsforbund ber om at alle organisasjonsledd benytter dette kontonummeret for bevilgninger og bidrag, og mottar gjerne beskjed om hvilke bidrag som er gitt. foto: Sidsel Valum FOTO: SIDSEL VALUM «Kunnskapsbløffen» Side 6-7 Skuffet over Halvorsen Side 8 Forskerfrø Side 20 I skolen Adresse: Keysers gate 15, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: FOTO: colourbox.com Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Abonnementspris øvrige: kr 100 pr år. ISSN: Layout/trykk: LO Media. v/sheila Hegge Olsen Tlf MILJØMERKET Trykksak Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg Tlf: , Fax E-post: knut.berg@mil-tek.no Fryktkultur i Oslo 4 Skolefabrikker 6 Valgkamp 9 Forbundslederen mener 7 Gå inn i din tid 14 Tillitsvalgt i SL 11 Spør SL Nr 7 - September 2011 Lærerhåp etter valget: Frihet fra tidstyvene side 4 9 «Kunnskapsbløffen» side 5 7 Sår forskerfrø side 20 FORSIDEN: Mange lærere er frustrerte og lei av å bli pålagt stadig nye oppgaver med å dokumentere og teste elever. Kanskje er tida inne for at lærerne får fri fra tidstyvene? Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Redaksjonen avsluttet: 13. september 2011 Neste nummer: 12. oktober I skolen I skolen

3 Aktuelt Aktuelt Jeg er bekymret over utviklingen Brannfakkel Med boka «Kunnskapsbløffen» har forfatteren Magnus Engen Marsdal kastet en brannfakkel inn i den skolepolitiske debatten. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Rektorer og andre skoleledere tør ikke si ifra. De er redde for å bli kalt inn på teppet, sier Maja Gregersen i Skolenes landsforbund. Maja Gregersen er en av dem forfatteren Magnus Engen Marsdal har intervjuet i boka «Kunnskapsbløffen». Der uttaler hun seg om det hun mener er et fryktregime i Oslo-skolen, med skoleledere og lærere som er redde for å si høyt hva de mener. Hun har nær 40 år bak seg som lærer, inspektør og assisterende rektor ved den yrkesfaglige Sandaker videregående skole, som nå er nedlagt. Måling og testing Jeg har hatt usedvanlig fine år i Oslo-skolen, men opplevde at det skjedde en forverring de siste årene. Vi fikk pålegg som var tidkrevende. Det begynte med Osloprøvene og nasjonale prøver. Å måle og teste ble viktigere enn den undervisningen vi skulle drive med, og det ble stadig færre positive tilbakemeldinger, sier hun. Maja Gregersen har i en årrekke vært medlem av styret til Oslo fylkeslag av Skolens landsforbund og Utdanningspolitisk utvalg. Hun ble pensjonist i årsskiftet Østkantskole «Gregersen mener arbeiderklasseskoler som Sandaker alltid vil være FRYKT: Maja Gregersen mener det hersker en fryktkultur i Oslo-skolen. hoggestabber for kritikk i det systemet Oslo praktiserer nå,» skriver Marsdal i boka. Til forfatteren forteller Maja Gregersen om hva en av rektorene sa til henne da han tok sin hatt og gikk. «Jeg orker ikke å sitte og lure på hva de skal skjelle meg ut for hver gang det kommer en telefon fra noen i ledelsen i Utdanningsetaten,» forteller Maja Gregersen i boka at han sa til henne. Rapport i skuffen Kort tid før rektoren sluttet, ble skolens virksomhet gjennomgått av Ernst & Young på oppdrag fra Utdanningsadministrasjonen. «Vi følte nesten at de var bestilt for å «bevise» hvor dårlig skolen vår var drevet, og at dette da skulle forklare at våre elever ikke er like skoleflinke som mange andre. Slik gikk det ikke. Ernst & Young kom i stedet med en rosende tilbakemelding. Den rapporten ble lagt i en skuff, og resultatene ble aldri gjort kjent verken for skolens ansatte eller offentligheten,» uttaler Gregersen i boka. Taushet Jeg synes det er et ledelsesansvar for rektorer og andre ledere i skolen å si ifra. Det at vi som er uenige i uviklingen av Oslo-skolen blir så tause, er det jeg synes er mest skummelt, sier Maja Gregersen. Hvorfor tør de ikke uttale seg? Det er ikke lett å si imot toppene i Strømsveien. Rektorer og andre skoleledere er redde for å bli kalt inn på teppet, sier hun. Stykkpris for elever Stykkprisfinansieringen i hovedstadens kommunalt drevne skoler innebærer at skolene får tilskudd per elev. Det fører til at skoleledere oppfordrer til å beholde elever for pengenes skyld. Jeg kjenner til at det for eksempel har skjedd at hele klassen får pizza hvis ingen har sluttet før første telledato som er 1. oktober, sier Maja Gregersen. Hun ønsker ikke å røpe hvilken skole det gjelder. Maja Gregersen frykter at stykkprisfinansieringen for noen elever går på bekostning av mulighetene til å få det beste pedagogiske tilbudet. Hvordan kan vi vite om testframgang i nasjonale prøver skyldes et varig kunnskapsløft eller kortsiktig drilløvelser kunnskapsbløff? Har resultatpress ført til sortering av elever? Dette er sentrale spørsmål Magnus Engen Marsdal reiser i boka. Han konstaterer at andelen barn som sendes til PP-tjenesten for utredning har eksplodert etter innføringen av Kunnskapsløftet, og hevder at mange skoler systematisk tar ut elever som henger etter i undervisningen når det er nasjonale prøver. Hva har stykkprisfinansieringen, «fritt skolevalg», testbasert kvalitetssikring, offentliggjøring av skolenes testresultater, lederkontrakter med resultatmål for rektorene og individuelle lønnstillegg til rektorer, øvrige leder og lærere gjort med Oslo-skolene? Svaret Engen Marsdal gir er et helt annet enn skolebyråd og Høyre-politiker Torger Ødegaard gir. Forfatteren forteller om det han kaller «en ny taushetskultur» i skoler som er blitt fabrikker for testresultater, styrt av ledere utdannet på BI. Boka bygger i stor grad på samtaler Magnus Engen Marsdal har hatt med lærere i hele landet. «Jeg vet ikke hvor god eller dårlig norsk skole er, på en skala fra 1 til 10. Jeg kan ikke si om PISA-tallene virkelig betyr at det er fare på ferde for det norske samfunnet, eller om de bare er høyresidens ammunisjon mot vårt felles skolesystem. I et så mangfoldig og kronglete landskap som skolenorge er, bør enkle analyser og raske løsninger ha skrinne vekstvilkår,» skriver forfatteren av «Kunnskapsbløffen» i innledningskapittelet. Magnus Engen Marsdal. FOTO: ANDREAS ØVERLAND Magnus Engen Marsdal (37) Ansatt som utreder i Manifest senter for samfunnsanalyse. Forfatter, journalist og aktiv som foredragsholder og debattant. Født og oppvokst i Trondheim. Har utgitt bøkene «Frp-koden» (2007) på Forlaget Manifest, og «Tredje venstre» (2004) på Forlaget Oktober sammen med medforfatter Bendik Wold. Tidligere nestleder i Trøndelag Rød Ungdom. Redaktør for bladet Rebell fra 1996 til Leder for organisasjonen Attac i Norge i Tidligere journalist, nyhetsleder og vaktsjef i avisa Klassekampen, hvor han i dag er fast spaltist. Han har også vært spaltist i VG og Dagsavisen og har bidratt med artikler i en rekke tidsskrifter. Kilde: Wikipedia Boka «Kunnskapsbløffen» av Magnus Engen Marsdal. Utgitt på Forlaget Manifest (2011). Tekst: SIDSEL VALUM 4 I skolen I skolen

4 Aktuelt forbundslederen mener Tekst og foto: SIDSEL VALUM Marsdal om «skolefabrikker» Magnus Engen Marsdal fortalte om boka si, «Kunnskapsbløffen», i forbundsstyret til Skolens landsforbund. I slutten av august var forfatteren av boka «Kunnskapsbløffen», Magnus Engen Marsdal, til stede på møtet til forbundsstyret i Skolens landsforbund. Det er feil å tro at man vet hva som står i boka bare ved å lese nyhetssaker. Torger Ødegaard (byråd for kultur og utdanning i Oslo fra Høyre, red.anm.) tror vi gir ut boka for å vinne valget. Det er helt feil. Vi gir den ut under valgkampen for å selge boka, sa Engen Marsdal. Høyre-skolen Magnus Engen Marsdal har selv bakgrunn som journalist og politiker, og ble forundret da han begynte å arbeide med boka over hvordan dagens skole er organisert. Jeg dro til Framnes barneskole i Sandefjord for å ta inn stemninga. Da jeg kom inn i klasserommet ble jeg forfjamset over at det ikke var noe kateter og ikke noen tavle, bare en elektronisk tavle. Hva skal guttene hive på hverandre når det ikke finnes noen svamp? sa Engen Marsdal. Han fortalte at skolen praktiserte en individfokusert pedagogikk, og i boka har han viet et eget kapittel til den resultatorienterte målstyringen som er innført i skolene i Sandefjord kommune. «På Framnes skole skulle vi definere mål som om vi var en fabrikk. Man måler resultater som om vi var en fabrikk. Det lages produksjonsstatistikk helt uten hensyn MØTTE FORBUNDSSTYRET: Man skulle tro du har lest våre prinsipp- og handlingsprogram, sa forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund til forfatteren av boka «Kunnskapsbløffen», Magnus Engen Marsdal (til høyre). til at hvert kull med barn er helt forskjellige barn. Det er en rent produksjonsteknisk tilnærming som fungerer for bildeler, men det er rett og slett faglig feil å late som om ett årskull er likt det forrige, og at man derfor kan måle skolens framgang med årlige resultatmål,» uttaler en tidligere rektor ved denne skolen i boka. Engen Marsdal beskrev Oslo-skolene som et fyrtårn for Høyres skolepolitikk. Oslo-skolene drives som et konsern for elevenes resultater, sa han. Målstyring Marsdal skisserte en organisasjon som har satt resultatorientert målstyring i høysetet, ledet av byråd Torger Ødegaard og Astrid Søgnen, som har en rekke områdedirektører under seg. Han viste til at mange lærere og rektorer opplever offentliggjøring av resultater som viktig. Eksempler på hvordan konserntankegangen har satt sitt preg på Oslo-skolene som han nevnte, er lederkontrakter med resultatmål, individuelle lønnstillegg til rektorer, andre ledere og lærere. Lederutdanning ved BI mener jeg er kjernepunktet i strategien til Ødegaard og Søgnen. Gradvis er mange enhetsledere byttet ut. Nå er det en ny garde fra BI som mer og mer har tatt over, sa han. Magnus Engen Marsdal understreket at denne nye garden har lærerutdanning fra før de setter seg på skolebenken i BI for å lære å tenke bedriftsøkonomisk som skoleledere. Ved en del skoler blir lærerne bedt om å legge bort pensum for å drille til nasjonale prøver. Fag fjernes i månedsvis. En lærer jeg snakket med hadde i april ikke undervist i samfunnsfag siden før jul på grunn av drilling til nasjonale prøver, sa han. Han har også registrert tendenser til ekstreme treningsprogram, og nevnte eksempler fra spesielt Oslo og Sandefjord. Juks I boka hevder han at skoler jukser for å få bedre resultater på nasjonale prøver, og at det har oppstått en jukse- og triksekultur. Noen steder får elevene for god tid på oppgaver, og ifølge Engen Marsdal får elever andre steder hjelp under nasjonale prøver. Det flyttes ressurser til statistisk viktige barn. Spesped blir brukt på dem som er like ved å komme opp fra nivå to til tre, og ikke dem som har vedtak om å få spesped. Mange spesialelever blir fritatt fra nasjonale prøver. Ressursene settes inn på statistisk sett lønnsomme barn. Jeg tror ikke kommunene oppfordrer til juks, det har jeg ingen indikasjoner på, sa han. Barn som rammes av prestasjonsangst og økt tendens til segregering i skolen som følge av prestasjonspress på lærere, er negative konsekvenser av den utstrakte målstyringen Magnus Engen Marsdal påpekte. Han mente også «resultatmåltrykket» kan forklare den eksplosjonsartede økningen i spesped de siste årene. Jeg tror en del av økningen skyldes at spesped brukes som avlastning i klassen, sa han. Tidstyveri er en forskjønnet om skriving. Det som egentlig stjeles når lærerne sliter time etter time, år etter år, er yrkesverdighet. Verdighetstyveriet er mye mer alvorlig enn selve tidstyveriet, og det skyldes blant annet at læreren reduseres til funksjonær i resultatfabrikken, sa Engen Marsdal. Godt mottatt I forbundsstyret til Skolenes landsforbund ble budskapet til Magnus Engen Marsdal godt mottatt. Man skulle tro du har lest våre prinsippog handlingsprogram, var en av kommentarene fra forbundsleder Stein Grøtting. Du har avdekket en liten flik av New Public Management, sa nestleder Anne Finborud. Mange vet ikke hva nasjonale prøver er. De fleste synes det er greit å øve til en prøve, men de fleste skjønner også at det ikke er greit å øve til en kartleggingsprøve, sa Geir Allan Stava. Fri oss fra testtyranniet Plutselig var nasjonale prøver i alle aviser og radiokanaler nå i slutten av august. Foranledningen var boka «Kunnskapsbløffen» av Magnus Engen Marsdal. Boka dokumenterer at det foregår utstrakt drilling av elevene i tester som skal gi gode resultater i de nasjonale prøvene og andre tester i de kommunene forfatteren har sett nærmere på. Elever som antas å score lavt blir unntatt eller bedt om å la være å møte på prøvene. Lærere som opponerer, blir behandlet som illojale, noe som har ført til at det har bredt seg en frykt- og taushetskultur blant lærerne. For oss som følger norsk skole jevnlig på pulsen, er dette ikke nyheter. Dette har vi kjent til og sagt tydelig fra om i årevis. Det nye er at Engen Marsdal med ei bok godt timet med kommunevalgkampen har fått media til å sette søkelys på dette blindsporet i norsk utdanningspolitikk. Det skal Engen Marsdal ha honnør for. «Det forundrer meg at rektorene i de kommunene Engen Marsdal har sett nærmere på ikke reagerer på vegne av egen og personalets profesjonalitet og integritet» Stein Grøtting, leder i sl En side av saken er at testhysteriet fører til at det bare er lærdom som kan veies og måles som får verdi. Fag, ferdigheter og holdninger som ikke testes eller ikke lar seg teste blir prioritert ned. En annen side av saken er at selve «treningsprogrammet» til testene i seg sjøl ødelegger påliteligheten til testresultatene. Om elevene har lært det som læreplanen forutsetter blir underordnet behovet for å produsere ei «bunnlinje», som for eksempel hovedstadens byråd kan speile seg i glansen av. Det forundrer meg at rektorene i de kommunene Engen Marsdal har sett nærmere på ikke reagerer på vegne av egen og personalets profesjonalitet og integritet. I den grad det skjer, blir det på et personlig plan. En tidligere rektor i Oslo-skolen som har fullført skolelederutdanning og senere valgt seg bort fra sektoren, uttaler seg til Aftenposten 12. september: «Det var høyt press og krav om resultater så det holder. Jeg mistet rett og slett motivasjonen. Det var ikke rom for å prioritere det pedagogiske, som var det jeg ønsket å prioritere.» Ifølge Aftenposten jobber vedkommende i dag med noe helt annet, men ønsker ikke å stå fram med navn. Kvalitetssikringssystemet blir kvalitetens største fiende, og det oser av mistillit til lærernes profesjonalitet. Det kan ikke bli noe kunnskapsløft av å by lærere og elever en slik hverdag. Slik kan det ikke fortsette! FOTO: BO MATHISEN 6 I skolen I skolen

5 Aktuelt Valg Vil granske Skolepolitikk i støpeskjeen Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kunne stanset de nasjonale prøvene før valget på bak grunn av den offentlige debatten, mener nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund. SKUFFET: Nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund er skuffet over at Kristin Halvorsen ikke har stanset de nasjonale prøvene. Tekst og foto: SIDSEL VALUM I slutten av august inviterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen representanter for Utdanningsforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen til å diskutere nasjonale prøver. Det skjedde i kjølvannet av debatt i media om boka «Kunnskapsbløffen», hvor forfatteren Magnus Engen Marsdal reiser påstander om at det foregår drilling og juks med nasjonale prøver. Vil avsløre juks På spørsmål fra pressen etter møtet, avviste Kristin Halvorsen at boka var årsaken til at hun nå ber fylkesmennene undersøke hvordan skolene forbereder seg til og gjennomfører de nasjonale prøvene. Vi ønsker å finne ut om forberedelsene overdrives, eller om det forekommer uformelt press, sa hun. Hensikten er ifølge kunnskapsministeren å sikre at de nasjonale prøvene gjennomføres så likt som mulig. Hun understreket at de nasjonale prøvene kan gi nyttig informasjon, og mener at de absolutt ikke måler alt. Hun ønsker å hindre at skolene driller elevene før prøvene, og at elever nektes å delta fordi de har skolevansker. Elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, kan etter skjønn fritas, men det skal ikke skje auto matisk. Hun understreket at det er et klart regelverk for fritak fra nasjonale prøver, med et rom for skjønn som kan praktiseres forskjellig. KONTROLL: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ber fylkesmennene undersøke hvordan nasjonale prøver blir gjennomført. Nasjonale prøver har en verdi, men må brukes med vett og forstand. Verdien minsker hvis de brukes til lettvint rangering, pluss at ryktet om juks fester seg, sa hun. Etterlyser tiltak Kristin Halvorsen har gitt gode situasjonsbeskrivelser, men har ikke klart å finne tiltak for å stoppe den negative utviklingen. Vi har erfart at resultatene fra nasjonale prøver brukes rangerende i debatten og blant skoleeierne. Det ønsker ikke verken vi eller regjeringen, sier nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund, som representerte forbundet på møtet med Kristin Halvorsen om de nasjonale prøvene. Nestlederen mener Kristin Halvorsen kunne gått kraftigere ut mot bruken av de nasjonale prøvene. Hun hadde en sjanse før valget, og kunne gått ut og stoppet de nasjonale prøvene på bakgrunn av den offentlige debatten. Skolenes landsforbund har forståelse for at departementet må kunne måle effekten av læring, men ikke at det gjøres på en slik måte at resultatene blir tilgjengelige for journalister og kan brukes til rangering av skoler. Regjeringen kunne valgt å hente inn resultater i form av et representativt utvalg, og vi forstår ikke hvorfor det ikke er gjort. Det spørsmålet stilte jeg til Kristin Halvorsen, og hun kunne ikke gi noe svar, sier Anne Finborud. Hun viser til at Skolenes landsforbund har et landsmøtevedtak som går imot tester som kan brukes til rangering. De nasjonale prøvene i grunnskolen startet med leseprøver 14. september og avsluttes med tester i engelsk og matte i oktober. Rett før valget samlet Oslo SL politikere og representanter for Elevorganisasjonen og LO til debatt om skolepolitikk. Tema for møtet var: «Hvordan får vi til likeverdig utdanning for alle? Hva mener elevene, de ansatte og fagbevegelsen?» Først ut var Roy Pedersen, leder for Oslo LO. Klasseforskjeller Roy Pedersen viste til at det er store forskjeller på levealder, inntekter og helsekår mellom befolkningen som bor vest og øst i Oslo. Han poengterte at klasseskillet også kan påvises i skolen og SFO (som kalles Aktivitetsskole i Oslo). Vi ønsker trinnvis innføring av gratis SFO og Aktivitetsskole. To av tre minoritetsbarn snakker for dårlig norsk. Barnehagen er viktig for norsk opplæringen. Derfor ønsker vi trinnvis innføring av gratis barnehage for fire- og femåringene. Satsing på barnehage og gratis kjernetid er en viktig start med hensyn til integrering, sa Roy Pedersen. Lederen for Oslo LO trakk fram at det ventes 1700 flere elever i Osloskolene i år, men at antall lærere går ned. Han viste til at det har vært 20 prosent økning av antall elever per lærer i perioden Vi ønsker en skole for alle og ikke kun for eliten. Overdreven testing går på bekostning av kvaliteten i skolen, sa han. Roy Pedersen viste også til at det i begynnelsen av september kun var 182 læreplasser i Oslo kommune. Det er grassat lite. Andelen faglærte i eldreomsorgen er lavere enn i resten av landet, bare 60 prosent mot 80 prosent i resten av landet, sa han. Mer praksis inn i opplæringen, bedre rådgivning, et alternativt løp for yrkesfagelever som ikke får læreplasser, kamp mot frafall og ny sjanse for dem som ikke har greid å fullføre videregående opplæring, er stikkord for hva Roy Pedersen og Oslo LO ønsker. Han talte også for gratis norsk opplæring for arbeidsinnvandrere og innvandrerkvinner. Mange kan så dårlig norsk at de skriver under på arbeidskontrakter uten å vite hva de skriver under på, sa han. Roy Pedersen gav også sin fulle støtte til den uttalelsen Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund har gitt om Skolebehovsplanen. Det er uklokt å legge yrkesfaglig utdanning langt bort fra der læreplassene er, sa han blant annet. Utstillingsvindu Forbundsleder Stein Grøtting viste til at Høyre betrakter Oslo-skolene som et utstillingsvindu for sin skolepolitikk. Er det vakkert og ettertraktelsesverdig det som stilles ut? var hans retoriske spørsmål. Forbundslederen sa at det er blitt økt segregering av elever, dårligere arbeidsmiljø for ansatte og svekket mulighet for medinnflytelse og medbestemmelse for ansatte. Han fortalte at hans egen datter brukte mye tid i vårhalvåret i 4. trinn på å trene til nasjonale prøver i 5. trinn. Rektorer i Oslo lønnes i forhold til testresultater. Det er oppsiktsvekkende at ingen protesterer, sa Stein Grøtting. Elevenes røst Vi i Elevorganisasjonen er opptatt av at skolene skal være så gode som mulig. Elevene mottar sluttproduktet av beslutninger som tas lengre opp i systemet. Når lærere og elever diskuterer, tror jeg vi kommer nær fasiten for hva en god skole bør være, sa politisk nestleder Axel Fjeldavli (19) i Elevorganisasjonen (EO). Han mente at et skremmende høyt frafall er en indikator på flere andre problemer i skolen. En av tre fullfører ikke. Det er et komplekst problem. Det handler ikke bare om svake ferdigheter. Jeg har selv hatt kamerater på skolen som plutselig sluttet å dukke opp, sa han. Selv om han mente det er mange flinke rådgivere i skolen, mente Axel Fjeldavli at rådgivningstjenesten trenger et løft. En av fire elever angrer på yrkesvalget de har tatt, sa han. PANEL: Fra venstre leder Roy Pedersen i Oslo LO, politisk nestleder Axel Fjeldavli i Elevorganisasjonen, forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund, bystyrekandidatene Reza Rezaae (Rødt), Andreas Behring (SV) og Andreas Halse (Ap). Politisk nestleder Axel Fjeldavli i Elevorganisasjonen. Tekst og foto: SIDSEL VALUM 8 I skolen I skolen

6 Forbundsnytt Tillitsvalgt i SL Utøya-støtte Fylkesstyret til SL Akershus har bevilget 10 kroner per medlem, til sammen kroner til Utøyas venner, og oppfordrer andre fylkeslag til det samme, opplyser fylkesleder Erik Hoff. Landsmøtet i 2013 Våren 2013 avholder Skolenes landsforbund sitt åttende ordinære landsmøte. Tidligere landsmøter har vært avholdt i Oslo, Trondheim, Hamar, Bergen, Kongsberg og Bodø. Forbundsstyret har mottatt søknader fra fylkeslagene i Rogaland og Østfold om å stå som arrangører av landsmøtet. Landsstyret skal på sitt møte oktober avgjøre hvilket fylkeslag som skal få ansvar for å arrangere landsmøtet. Prosjekt fordypning I faget prosjekt fordypning (PFO) skal i utgangspunktet den enkelte elev selv velge opplæring innen et fagområde på VG3 eller opplæring i bedrift. I opplæringa skal hver elev ha sin egen plan, og faglærer har alt ansvar for vurdering og forsvarlig innhold. SL forening Hordaland videregående skole erfarer at flere skoler i fylket ikke følger retningslinjene for faget. I en del tilfeller er det ikke eleven som velger fordypning, men skolen ved at eleven bare får velge fordypning innenfor et avgrenset område. I andre tilfeller blir faget brukt som et slags sparetiltak ved at bare noen av timene i faget blir lagt ut som undervisningstimer med lærer. SL forening Hordaland videregående skole mener at faget må løftes opp på et høyere nivå i fylket. Fylkeskommunen bør ha det overordnede ansvaret for å knytte kontakter med ulike virksomheter og formalisere samarbeidet med dem, heter det blant annet i en uttalelse fra årsmøtet til fylkeslaget. SL forening Hordaland videregående skole går også inn for at generelle retningslinjer for elever som skal ha opplæring i bedrift blir utarbeidet på fylkesnivå, og at lærlingfinansieringen økes. Et bedre opplegg rundt PFO-faget vil være et tiltak som demmer opp for frafallet i videregående utdanning, mener SL forening Hordaland videregående skole. Telemark SL på stand Skolenes landsforbund Telemark har vært på stand flere steder i sommer, for å opplyse om hva forbundet står for. I august hadde fylkeslaget stand på den årlige Bluesfestivalen på Notodden, sammen med Fagforbundet Telemark og LO Stat. Vi ble tatt kjempegodt imot, fikk markedsført SL og knyttet mange gode kontakter med medlemmer i Fagforbundet Telemark og LO Stat. Vi ble enige om å prøve å få til et samarbeid med fagforbundet Telemark og LO stat til neste år også, forteller fylkesleder Geir Olav Tveit (bildet under). SL i Telemark har også hatt stand sammen med LO Stat på handelsstevnet i Skien og på dyrskuen i Seljord. I tillegg var dette en del av valgkampen, hvor vi oppfordret folk særlig de unge til å bruke stemmeretten, sier fylkesleder Geir Olav Tveit i SL Telemark. Elsker paragrafer og duodji Gode forhandlere gir medlemmer til Skolenes landsforbund. Det er Eli Dalseng overbevist om. Jeg er en paragrafjeger! sier Eli Dalseng. Den nye fylkeslederen i Finnmark kan notere seg godt utbytte fra «høstjakta» i fjor lokale forhandlinger ga en god slump i potten til hennes SL-medlemmer. Dalseng overtok som fylkesleder i Finnmark etter Matti Sipinen på årsmøtet i vår, og er inne i sin andre periode som fylkesleder. I Finnmark har vi hatt økning i medlemstallet siden En ny bølge i medlemsveksten kom i kjølvannet av de lokale forhandlingene, da fikk vi cirka ti prosent av potten, er hennes forklaring på veksten. Samisk Eli Dalseng er født og oppvokst i Karasjok, hvor foreldrene drev småbruk. Til daglig jobber hun som lærer ved Karasjok skole, som har rundt 400 elever fra 1. til 10. trinn. Eli underviser i alle fag bortsett fra engelsk. Kommunen er tospråklig, og det meste av undervisningen på skolen hennes foregår på samisk. I februar ble lokallaget SL Forening Karasjok stiftet med cirka 30 medlemmer. De fleste jobber i grunnskolen, men ifølge Eli ser lokallaget nå en tendens til at også stadig flere lærere i videregående skole kommer til. Hvilke saker er viktige for ditt lokallag og fylkeslag? Vi slåss for å få læremidler på samisk på lik linje med norske når nye reformer i skolen kommer, og at samisk likestilles med nynorsk. Skolenes landsforbund har også et landsstyrevedtak om det. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har vi ennå ikke FYLKESLAG I VEKST: Eli Dalseng er ny fylkesleder i Finnmark. Fylkeslaget har vervet mange nye medlemmer siste år. fått læremidler på samisk. Dette er vi opptatt av sentralt, lokalt og i fylkeslaget. I tillegg ønsker vi nedsatt leseplikt, fordi vi må lage mye av læremidlene sjøl, som det tar mye tid for lærerne å tilpasse og lage. Eli er opptatt av å jobbe mot mobbing i skolen, og forteller at skolen hennes følger det såkalte Pals-programmet. Programmet er innført og nå begynner vi å se at det gir resultater. Vi jobber med det hver eneste dag. Det handler om å lære elevene vanlig folkeskikk, sier hun. Hvorfor SL? At SL er et LO-forbund er viktig for meg. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Masse arbeid! Og masse trivsel. Jeg er nemlig paragrafjeger og liker å få alt på plass. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å få ledelsen til å skjønne at tillitsvalgte er der ikke som motstandere, men for å jobbe i lag. Jeg opplever ofte at vi blir sett på som motstandere. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune? Nei, vi er blitt oversett lenge, og har slåss lenge for å bli hørt. Men nå begynner vi å bli det største fagforbundet for lærere noen steder. Vi er på vippen til å bli størst ved min skole. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Som plasstillitsvalgt er arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene for både lærere og elever viktig akkurat nå. Studerer paragrafene Hvilken bok leste du sist? Jeg har ikke tid til å lese bøker, men Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven ligger bestandig på bordet. Gir media et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? Nei, langt ifra. Det blir for mye negativt, og det positive snakkes det lite om. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg liker å holde på med duodji (samisk håndverk), som betyr at jeg syr samiske kofter og knyter silketørklær. Og så går jeg mye på fjellet og av og til fisker jeg laks i elva. Jeg plukker bær, både multer og tyttebær. Om vinteren bruker vi snøskuter til hytta på fjellet. Eli Dalseng Alder: 57 Sivilstatus: Enslig. To barn, en datter på 38 og en sønn på 20. Arbeidsplass: Adjunkt med tillegg ved Karasjok skole Tillitsverv: Fylkesleder i Finnmark, leder for lokallaget SL Forening Karasjok. Plasstillitsvalgt Tekst: SIDSEL VALUM Foto: BERIT MARIE LISE EIRA/ÁVVIR 10 I skolen I skolen

7 Aktuelt Aktuelt SEMINAR: Fra seminaret til LO og NHO under Nasjonal opplæringskonferanse. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Fylkessamlingen 2012 Etter innspill fra Skolenes landsforbund Nordland har forbundsstyret vedtatt å innkalle flere hovedtillitsvalgte til den årlige fylkessamlingen. Skolenes landsforbund Nordland har oppfordret forbundsstyret i SL til å holde en årlig erfaringskonferanse for fylkenes hovedtillitsvalgte i grunnskole og videregående skole. Forbundsstyret behandlet forslaget på sitt møte den 26. august. Forbundsstyrerepresentant Ninni Jensen fra Bodø redegjorde for bakgrunnen til forslaget. Hun la vekt på at SL Nordland har spesielle utfordringer geografisk, med medlemmer spredt i 44 kommuner i et langstrakt fylke. De siste årene har SL fått mange nye medlemmer i Nordland, spesielt i grunnskolen. Andre nestleder og kasserer Geir Granås mente det vil medføre alt for store kostnader for forbundet å sammenkalle hovedtillitsvalgte fra hele landet. Nestleder Anne Finborud foreslo å i stedet utvide den årlige fylkessamlingen. Mange medlemmer i Nordland er alenemedlemmer. Jeg synes det er kjempebra hvis vi kan begynne med å utvide fylkeskonferansen til også å omfatte hovedtillitsvalgte, sa Ninni Jensen. Samarbeid skole og næringsliv Over 450 deltok fra hele landet på Nasjonal opplæringskonferanse i Tromsø august. Formålet med konferansen er at den skal være et nyttig verksted for videre utvikling av grunnopplæringen med spesielt fokus på videregående opplæring, sa fylkesordfører Terje Olsen i Troms fylkeskommune ved åpning av konferansen. Det var 20 år siden forrige gang konferansen ble arrangert i Troms. Blant deltakerne fra Skolenes landsforbund var forbundsleder Stein Grøtting, Astrid Sebulonsen fra SL Troms og fylkesleder Marit Gislesen fra SL Buskerud. Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Høyres leder Erna Solberg holdt innlegg under konferansen. Populære foredragsholdere var også lege Mads Gilbert, som er kjent fra sitt internasjonale arbeid, ikke minst for Palestina, og professor, forfatter og samfunnsdebattant Ottar Brox. LO og NHO hadde sitt eget seminar under konferansen. Tema for debatten var: Hvordan oppnår partene (LO og NHO) innflytelse på fagopplæringen? SRYs rolle og mandat, de faglige rådene og Y-nemndene var også temaer for innlegg og debatt. Spesialrådgiver innen utdannings- og kompetansepolitikk i LO Benedikte Sterner holdt innlegg under konferansen der hun blant annet snakket om viktigheten av trepartssamarbeidet for fagbevegelsen. Neste fylkessamling i Skolenes landsforbund skal avholdes januar i Forbundsstyret vedtok enstemmig et forslag fra forbundsleder Stein Grøtting om at det skal innkalles tre deltakere fra hvert fylke: fylkesleder, en hovedtillitsvalgt fra grunnskolen og fylkestillitsvalgt fra videregående skole. Det faglige programmet for fylkessamlingen er ikke ferdig, og vil bli gjort kjent senere. MINISTEREN: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fra åpning av Nasjonal opplæringskonferanse. Arbeidsmiljø i Hordaland Det fysiske arbeidsmiljøet ved mange av dei vidaregåande skulene i Hordaland er ei skam. Fleire skular manglar helseverngodkjenning og har drive verksemda med dispensasjon frå gjeldande retningsliner for arbeidsmiljø i årevis. Eit godt arbeidsmiljø med passeleg temperatur, god luftkvalitet, høvelege romforhold og tilfredsstillande ljosforhold er heilt avgjerande for eit godt læringsmiljø. Lærarane må ha arbeidsplassar som er tilrettelagt slik at det er råd å få gjort alle typar arbeid som er knytt til jobben, her kan tilgang til telefon, nok plass og skjerming frå ymse støy nemnast spesielt. SL forening Hordaland vidaregåande skule meiner at fylkeskommunen må syta for at dei normer og retningsliner som gjeld for det fysiske arbeidsmiljøet må vera oppfylt ved alle skulane i fylket. I slike saker kan ein ikkje skjula tiltaksløysa bak dårleg økonomi. Ein må følgja opp pålegg frå Arbeidstilsynet i eit raskare tempo enn det som har vore praksis til no og setja klare tidsfristar. Viss IA-avtalen skal ha noko for seg, må første bod vera å tilby alle lærarane som jobbar i fylket eit tilfredsstillande arbeidsmiljø. Årsmøtet til SL forening Hordaland vidaregåande skule Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse og arbeidsplass. Send gjerne adresseendring på epost til Vivian Broberg på forbundskontoret: vivian. broberg@skolenes.no eller via hjemmesiden til SL: Skrekkvisjonen som ble virkelighet Skolenes landsforbund anbefaler boka «Kunnskapsbløffen» til alle sine medlemmer. Forfatteren Magnus Engen Marsdal presenterte sin bok under en valgdebatt i Trondheim på utgivelsesdagen 24. august. Lærere og skoleledere på møtet ble rystet av hans fortelling om situasjonen i skolen. Stemningen endret seg fra hoderysting og spredt latter til noe nær vantro da Engen Marsdal berettet om sitt møte med høyreskolens ansatte. Engen Marsdal tegner et bilde av det vi til nå har trodd var lik skole over hele landet. Enhetsskolen. Bygget på prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring. Magnus Engen Marsdal viser oss at bildet slår sprekker der høyresiden får bestemme. BI-utdannede lærere i 30-åra blir ansatt som skoleledere og vrir aktiviteten til terping på tester. Svake elever blir bedt om å holde seg hjemme for ikke å ødelegge skolens testresultater. Resultatmål overtar for læringsmål. I boka si bruker han blant annet utviklingen i Høyre- og Frp-styrte Oslo og Sandefjord som eksempler. Hvordan kan lærere være med på en slik utvikling? Er det ikke lærerne som svikter når elever blir sendt hjem fra nasjonale prøver fordi de ødelegger skolens resultater? Er det ikke lærerens oppgave å sørge for at det er opplæringsmålene som skal prege skolehverdagen? I valgdebatten i Trondheim var Høyres representant bekymret over at lærere kan svikte elevene og la en slik utvikling skje. Arbeiderpartiet og SV pekte på at det er systemet og ikke læreren som svikter når konkurranseelementet blir for stort. Det viktigste for læreren er aktiviteten i og rundt gruppa eller klassen. Enkelteleven, faget, foreldresamarbeidet. Høyreskolens ideologiske snuoperasjon mot konsern- og markedstenkning går over hodet på dem som jobber i skolen. Derfor vil også lærere i Oslo, Sandefjord og andre kommuner styrt av Høyre og Frp bli overrasket over det bildet Engen Marsdal tegner. Boka til Engen Marsdal avsluttes på følgende måte: «Før jeg begynte på denne boken, tok jeg for gitt at lærerne alltid vil stå vakt om de verdiene den norske skolen bygger på. Nå vet jeg mer om hva de er utsatt for. Jeg er ikke lenger så sikker på at lærerne kan makte å forsvare skolen vår mot en økende råhet i samfunnsklimaet, mot en overtro på forretningslivets resultatmoral som mangler tydelig grense mot forakt for svakhet. Lærerne trenger flere støttespillere.» Erlend Moe Skolenes landsforbund 12 I skolen I skolen

8 Kommentar Kommentar Gå inn i din tid Hvordan kan vi hindre at noen glipper, går inn i en syk verden, inn i Dovregubbens hall og blir mulige drapsmenn? Vi må se den enkelte. Tekst: HANS ANTON GRØNSKAG Volden, den riktig feige og grusomme volden, bor i innesluttede personer, hos den sære outsideren som føler seg trengt tilbake til sitt rom, til sine ensomme tanker, til sine konklusjoner, konklusjoner som ikke har det levende liv som rettesnor. Underholdningsindustrien tilbyr sine virtuelle helter og den ensomme går inn i rollene, blir en tempelridder som skal redde verden fra ondskap. Folkesjela Vi er askeladder i Norge. Vi går ut i livet for å gjøre lykken, tross alle odds. Men vi tar vare på vennskap på veien, hjelper litt her og der, og med kløkt og venners hjelp vinner vi over trollet. Trollets hjerte er av stein og han bor i fjell, men Askeladden åpner fjellet slik at lys strømmer inn, og trollet sprekker. Ondskapen tåler ikke dagens lys. Dette er vår folkesjel. Vær deg selv, som Askeladden, vær frimodig i fare og stol på venners hjelp. I Dovregubbens hall får Peer Gynt lære at forskjellen på mennesker og troll er dette at mennesker bruker å si: Vær deg selv, mens trollene bruker å si: Vær deg selv nok. Ibsen hadde med dette en klar appell til det norske folk: ikke bli som trollene. Ikke vær deg selv, nok. På Ibsens tid var det ikke mindre selvgodhet, egoisme og intoleranse, og hans ord har dessverre fortsatt gyldighet. Vi lever i eventyret, og vi lever i virkeligheten, og med våre medier kan man av og til bli i tvil om hvor man befinner seg. Nasjonal tragedie Ikke alle tipper over grensen mellom virkelighet og eventyr, men den 22. juli fikk vi smertelig erfare følgene av at en eneste mann hadde gjort nettopp det. Resultatet kjenner vi. 77 menneskeliv gikk tapt i et bombeangrep mot Regjeringskvartalet i Oslo og i et skytedrama, eller en ren henrettelsesaksjon, retta mot unge mennesker på Utøya i Tyrifjorden. En aksjon så inhuman at selv helvetet fryser. En nasjonal tragedie er et faktum. Ingen ord kan romme så mye sorg, ingen ord kan romme så mye angst som det de unge på Utøya må ha følt. Ingen ord kan gi mening til en slik ugjerning. En hel nasjon har mistet mange av dem som skulle føre nasjonen videre. Når man dreper ungdommer, dreper man mulighetene, det vi alle skal strekke oss mot. Midt i alt dette står vår statsminister fram og maner folket til kamp på en helt annen måte enn det vi husker den amerikanske presidenten gjorde etter 11. september 2001: «Vi skal møte det onde med mer åpenhet og mer demokrati.» Våre tradisjoner Vi har tradisjoner å leve opp til. Da nasjonen ennå lå i vugga, var Bjørnstjerne Bjørnson en humanist som skrev sitt navn inn i verdenshistorien på grunn av kamp for undertrykte og forfulgte. Et navn bedre kjent enn navnet Norge på den tiden. Da han lå på dødsleiet i Paris i 1910, ville han skrive et hyllingsdikt til fattige polske arbeiderkvinner som hadde samlet inn penger til folk som var enda fattigere. Han rakk ikke mer enn første linje, og den lød: «De gode gjerninger redder verden.» Høvdingen var død. Flere fulgte i hans spor. En av dem var Fridtjof Nansen, og jeg lengter etter å si det, han var mannen som avskydde det forskrudde, det angstfylte våset som skapes i trange rom blant ensomme sjeler som søker virkelighetsflukt. Ingen har gitt oss et klarere bilde på hva vi ønsker å være enn Nordahl Grieg. Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm vi deg til strid! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. Og vi føler at dette er oss, dette er Norge, men samtidig tenker vi: har alle i nasjonen fått sitt menneskeverd? Klarer vi å se hver enkelt innvandrer som et individ som har krav på vår oppmerksomhet? Vi må innrømme at det er lettere å plassere folk i grupper og trosretninger. Men som Bjørnsons, Nansens og Nordahl Griegs barn har vi ikke rett til det, vi har en stolt arv å føre videre, og da må vi alle skjerpe oss, enda mer. Vi har mye å leve opp til. Vår arv kommer fram i smertefulle tider som disse, og vi er stolte av våre røtter, stolte av det som binder mennesker sammen i vår lille nasjon. Og dette bildet av oss selv vil vi gjerne at omverdenen skal se. En mørk arv Men vi har en annen arv som også omverdenen kjenner. Parallelt med våre gode foregangsmenn gikk andre menn, de sære menn, de ensomme menn, menn som det vokste et stort hat i, og vi kan ikke fornekte at deres navn har fått verdensry. Fridtjof Nansen hadde en medarbeider da han skaffet nødforsyninger til lidende russere, som senere skulle gi nytt navn til alt man forbinder med landssvik, feighet og djevelskap, i hele verdens ordbøker: Vidkun Quisling. Han var også norsk, som Dovregubben. Hva gikk galt? Vi har menn som er viden kjent i de rette kretser. En av dem var nynazisten Erik Blücher. Jeg husker ham fra studietiden i Bergen. Han studerte jus og hadde bodyguard med seg på lesesalen. Det kunne saktens trenges. Og vi husker Varg Veum Vikernes, nynazist og satanist. Og altså nå Anders Behring Breivik. Listen kan gjøres lengre, men disse navnene alene har også gjort Norge kjent. Jeg kjenner at alt i meg skriker, det må aldri skje igjen! Skolens og samfunnets ansvar Hvordan kan vi hindre at noen glipper, går inn i en syk verden, inn i Dovregubbens hall og blir mulige drapsmenn? Vi må se den enkelte. Skoler kan ikke bygges ut fra bedriftsøkonomiske modeller, men ut fra hensynet og muligheter til at hver enkelt får en nær og god voksenkontakt. Elever skal snakkes med, ansikt til ansikt. Dataindustrien skal ikke overta all kommunikasjon. Alt i samfunnet må innrettes etter det, og da får vi betale hva det koster. Og de unge vil ha oppgaver, meningsfylte oppgaver. Tar vi de gode byrdene bort, tar vi meningen med livet bort. Byrden, eller børa, er ikke noe vi skal slippe unna, byrdene er de oppgavene som gir livet mening og retning. Av og til fortoner byrdene seg som en strid, men det er den gode strid. Det finnes muligheter til det gode i alle mennesker. Ingen er født forbryter. Grensen mellom galt og rett er en syltynn vegg ofte, Knut Hamsun fikk erfare det. Godt og ondt går side om side gjennom tilværelsen. I de nye sosiale media skapes gode ALDRI MER: Skolen alene kan ikke hindre at vi får flere som Quisling, Blücher, Varg Veum og Breivik. Det hviler et ansvar på hele samfunnet, skriver Hans Anton Grønskag i sin kommentar til terrorangrepene 22. juli. ILLUSTRASJON: COLOURBOX kontakter, men der skapes også hat. Ondskapen finner alltid en kanal, og de nye høyreekstreme miljøene lever på det samme nettet som barn og unge begir seg inn i. Dette er en av våre største utfordringer som foreldre. På et tidspunkt i et menneskets liv kan det fatale skje at de onde valgene tar over. Det onde er en kraft som kan ete seg inn i hver pore og i hver tanke. Anders Behring Breivik er et offer for det. For ham er det for sent. Jeg håper vi skal slippe å si det samme om flere. Det må vi alle sammen sørge for! Blant annet ved ikke å tolerere grove uttalelser i de sosiale medier, i avisenes blogger og så videre. Det er riktig at man ikke alltid går fra tanke til handling, men handlinger som dem i Oslo og på Utøya springer alltid ut fra tanker, og ut fra et språk, et språk vi kjenner igjen, dessverre. Samfunnet som helhet har ansvar for hva vi lærer fra oss til neste generasjon, her er det ikke nok med skolens ansvar. Vi vil ikke ha flere som Quisling, Blücher, Varg Veum og Breivik. Norge trenger folk som følger nye spor, men i samme ånd som Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson, Fridtjof Nansen, Trygve Lie og Nordahl Grieg. 14 I skolen I skolen

9 Debatt Debatt Et slag i ansiktet for ytringsfrihet og valgfrihet Kanskje en litt dramatisk overskrift, men jeg føler det faktisk som et slag i ansiktet når jeg leser annonsen til LO i bladet I skolen nummer 6 side 10. En hel side som forteller meg at jeg ikke har et reelt valg. Dette provoserer meg noe voldsomt. Jeg kommer aldri til å stemme hverken rødt eller grønt. Jeg siterer: «Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget. Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter og jobbtrygghet» Bånd LO-Arbeiderpartiet Jeg føler meg kraftig provosert av en slik annonse i et blad som skal være upartisk politisk. Ja da, jeg kjenner historien! Sterke bånd mellom LO og Arbeiderpartiet, noe som forøvrig er kunstig i vår tidsalder. En tid var, en annen er. LO bør og tenkte på at mange av deres medlemmer stemmer til høyre. Det er ikke slik at disse skal kunne tråkkes på. Det som provoserer meg, er at jeg som medlem skal føle meg uønsket i SL, for at jeg faktisk ønsker muligheter for alle, uavhengig om de er fagorganisert eller ikke, om de stemmer rødt eller blått, som LO har gjort til absolutt grense. Det er ikke slik at fagorganisasjonen skal legge føringer for hva vi skal mene, tro eller i verste fall stemme ved ulike valg. Jeg mener at med en slik ensidig fokusering vil det ikke være rom for nyanser, heller ikke valgfrihet, toleranse og respekt for enkeltmennesket. Og hvorfor skal jeg som fagorganisert ha skattelette, fordi jeg betaler medlemskontingent, mens de som ikke er fagorganiserte ikke skal få det? Det er da mitt valg å være fagorganisert. Ytringsfrihet Ytringsfriheten var et viktig punkt, ja et ultimatum, da Grunnloven ble forfattet, og siden vedtatt i Dette er en ufravikelig rett enkeltmennesket har til å ytre seg uavhengig av rase, religion, økonomisk eller sosial status. Min rett er å si ifra når jeg føler at min ytringsfrihet blir innskrenket. Jeg lar meg ikke påvirke av «dårlig» retorikk, heller ikke av tomme løfter fra dem som styrer i dag. Og skolepolitikken, som spesielt interesserer meg, er vel ikke den beste. Det er slik at mangfold skaper både tilpassing og differensiering. Skolen skal også romme de flinke elvene, de skal også bli sett og hørt. Jeg mener at enkeltmenneskets rettigheter kommer foran allmennheten. Men selvfølgelig må det være en balanse mellom individ og fellesskap. Men muligheten for valg må være til stede. Jeg meldte meg inn i SL, fordi jeg syntes det var lite fruktbart å stå på utsiden og kritisere, da jeg hadde muligheten til å komme inn for å påvirke. Men jeg vurderer om jeg i det hele er på rett sted. Frihet til å velge At det ene er bedre enn det andre er en sannhet med visse modifikasjoner, men i «mitt» samfunn er valgfrihet en absolutt sannhet. Og jeg tror med mer statlig styring og et byråkrativelde, vil vi få større klasseskiller. Jeg ønsker å velge om jeg sender mine barn på privatskole, kristen skole eller offentlig skole, om jeg vil gå til privat lege eller stå på venteliste i månedsvis bare for å få en legetime. Og at det offentlige ikke skal kjøpe tjenester av det private næringsliv, er ikke akkurat å drive god næringspolitikk. For å si det på en annen måte, en skaper ikke arbeidsplasser. Det må være opp til meg hvordan jeg ønsker å bruke mine penger. Til slutt vil jeg si at jeg respekterer demokratiet. Men jeg synes det er trist at en arbeidstakerorganisasjon skal legge føringer for hva dens medlemmer skal stemme. Blir det rødgrønt flertall igjen, synes jeg det er en slags katastrofe for samfunnsutviklingen vår, men et resultat som jeg respekterer fullt ut, på lik linje med at «den røde horde» må respektere om det blir høyresiden i politikken som seirer. Rigmor Nekstad Ørsta TAF i Telemark, reddet for i år En gladmelding fra Telemark: TAF er reddet, i hvert fall for dette året. SL i Telemark har kjempet hardt på flere fronter for at dette gode tilbudet skulle opprettholdes. Som jeg har skrevet tidligere, var det i år flere av de store bedriftene som ikke tok inn TAF-lærlinger (lærlinger fra Tekniske allmennfag). Da viste det seg at TAF-koordinator i Telemark Hans Ole Dyrseth, som er medlem av Skolenes landsforbund, klarte å finne andre bedrifter som stilte opp, som Efd, Bandak a/s, ØPD, Anton W. Johansen, GPV Components, ABB kraft, Grep Teli, Norgesmøllen, Millba (LO-Stats muffinsprodusent), Bakeverket, Skien Persiennefabrikk og Norsk funksjon. Ikke mange kjente bedrifter? Nei, det er riktig. Dette er små og i all hovedsak norske lokaleide foretak som har stilt opp, og det er flott. Noen av dem var ikke en gang lærebedrifter da de ble spurt, men de vil nå bli godkjent. Jeg har tidligere blitt kritisert i fagbladet «I skolen» for sterk språkbruk og unødige karakteristikker av potensielle samarbeidspartnere. Det er viktig for meg å understreke at min kritikk ikke retter seg mot de ansatte eller tillitsvalgte i disse bedriftene. Som sikkert de fleste fikk med seg, rettet jeg kritikken mot eiere og styre. Vi fikk støtte fra ansatte og tillitsvalgte, som prøvde å påvirke beslutningene slik at ungdommene skulle få lærlingplass. Men beslutningen var tatt på øverste nivå i bedriften. Hvorfor er det slik? Jeg tror det kommer av at fagforeningene har vært altfor dårlige til å si ifra og sette makt bak kravene. Det samme gjelder sykehjem og sykehus som utnytter arbeidsfolk ved bare å ansette i deltidsstillinger og fylle opp til hundre prosent med ugunstige vakter. Hvis politikerne hadde gjort som LO-leder Roar Flåthen har sagt ved flere anledninger, nemlig brukt oljepengene på å sikre norsk eierskap i disse bedriftene, hadde både vi som fagforening og alle norske borgere kunnet påvirke slike beslutninger i langt større grad. Geir Olav Tveit Hovedtillitsvalgt Skolenes Landsforbund Telemark 16 I skolen koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. I skolen Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring for Supertanker Nå har alle råd til å ikke finne seg i det Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring