Kommuneplan for Lillesand

Transkript

1

2 Kommuneplan for Lillesand Politisk styringsgruppe: Arne Thomassen Beathe Nytrøen Hans-Thomas Nicolaisen Harald Bjørløw Leif Vagle Lene Thygesen Marie V. Dannevig Ragnar Langfeldt Sigurd Bjørnshei Tor Audun Danielsen Tor Olav Tønnessen Administrativ prosjektgruppe Brit Lauvrak Andersen Jan Henning Windegaard Geir Jenssen Gunnar Ogwyn Lindaas, prosjektleder Arbeidet har utover dette involvert mange i administrasjonen, som har gitt bidrag innenfor de ulike fagtema.

3 Innholdsfortegnelse 1. Forord 1 2. Innledning Prosessbeskrivelse Sentrale føringer Regionale premisser Andre kommunale planer 4 3. Sammendrag 5 4. Rammer Historisk samfunnsutvikling Befolkning Økonomi Visjon og verdigrunnlag Kommuneplanens verdigrunnlag Trygghet og livskvalitet Folkehelse Frivillighet Inkludering Oppvekst Barnehage Skole Kultur Helse, omsorg og habilitering Kommunale velferdstjenester Bærekraftig samfunnsutvikling Lillesand i regionen Kommunen som medspiller for næringslivet Kommunen som tilrettelegger Landbruk Klima Grønne og blå strukturer Naturmangfold Bevaring og estetikk Friluftsliv 29

4 8. Samfunnssikkerhet og beredskap Overordnet Risiko og sårbarhetsanalyse Klimatilpasning Radon Støy Organisasjonen menneskelige ressurser Arealbruk Arealstrategi Bolig Næring Infrastruktur Offentlige veier vann og avløp Havner og farleder i lillesand Samarbeid om infrastruktur Om utbyggingsavtaler Et blikk utover planperioden 47

5 1. Forord Visjonen for Lillesand: Unik, trygg og skapende, har vi tatt med oss fra forrige rullering av kommuneplan i Det er fordi vi synes visjonen er god, og passende for kommunen vår. Kommuneplanen er viktig av flere grunner. For det første er den det overordnede styringsdokumentet for kommunen. Her er de viktigste mål og strategier for samfunnsutviklingen i kommunen vår fastsatt. For det andre innebærer kommuneplanen muligheter. Både når det gjelder den fysiske samfunnsutviklingen gjennom arealbruk, og når det gjelder inkludering i prosess. I tillegg gir kommuneplanen et bilde av tilstand og fremtidsutsikter for kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanlegging er en løpende oppgave, og dette ønsker vi å fremheve gjennom å knytte behandling av budsjett og økonomiplan opp som kommuneplanens handlingsdel. Vi håper og tror at vi med kommuneplan for Lillesand legger et viktig plangrunnlag for det videre, praktiske arbeidet mot visjonen vår, og at arealdelen legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling. Arne Thomassen Jan Henning Windegaard 1

6 2. Innledning Plikten til å utarbeide kommuneplan følger av planog bygningsloven. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Alle viktige mål og oppgaver i kommunen skal fremgå av kommuneplanen. Kommuneplanen består av samfunnsdel, handlingsdel og arealdel med planbeskrivelse og konsekvensutredning. Lillesand kommune har besluttet at økonomiplan etter kommuneloven 44 skal inngå i handlingsdelen. I praksis utgjør økonomiplan handlingsdelen til kommuneplanen. Dokumentoversikt kommuneplan for Lillesand Samfunnsdel (pbl 11-2) Handlingsdel (pbl 11-2) Arealdel (pbl 11-5) Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Visjon, viktige mål og strategier (Bestemmelser til arealdel) Utgjøres av økonomiplan etter kml. 44 Aktiviteter, tiltak og indikatorer Plankart Bestemmelser Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan. Samlede konsekvenser Temakart Virkning av arealbruk for delområder Herunder ROS De strategiske målene som er satt for kommuneplanen er: Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens politiske og administrative ledelse Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen på lang sikt, og gjennom handlingsdelen også på kort sikt 2.1 Prosessbeskrivelse Bystyret vedtok igangsetting av revisjon av kommuneplanen i møte 29. april Samtidig ble den politiske styringsgruppa til arbeidet utnevnt. Planprogrammet var på høring sommer og høst samme år, og det kom inn over 120 innspill til arbeidet, de fleste til arealdelen. Samlet er det fremmet godt over 150 innspill. Planprogrammet ble fastsatt av bystyret 2. desember Dette gjør rede for formålet med planarbeidet, prosessenopplegg, opplegg for konsekvensutredning og behov for utredninger. Underveis i prosessen har det vært nødvendig å justere kursen i forhold til fastsatt planprogram. I tillegg til at prosessen har tatt noe lenger tid enn opprinnelig planlagt, har styringsgruppas sammensetning blitt endret ved utvidelse. Det har blitt avholdt 3 kommuneplansamlinger for bystyret i revisjonsprosessen. Disse har vært knyttet til strategier, bosetting og arealdel. I tillegg har det blitt avholdt drøftingsmøte med bystyret om samfunnsdelen. I alt har det blitt avholdt 14 møter med den politiske styringsgruppa. Ved oppstart og høring av kommuneplanen har det blitt arrangert åpne møter i Lillesand Høvåg og på Justøy. Planarbeidet har også blitt drøftet med regionale myndigheter, blant annet ved regionalt planforum. På kommunens hjemmeside har det ligget ute informasjon om revisjonsprosessen, og det har vært kunngjøringer og noe dekning i lokalavisa. Den administrative prosessen har vært styrt av arbeidsgruppa, som er sammensatt av sektorledelse og rådmann. Sett under ett er det mange bidragsytere til arbeidet. Bystyret vedtok i møte å legge forslag til kommuneplan ut til offentlig ettersyn med enkelte. I høringsperioden, som var frem til kom det inn over 50 innspill, hvorav flere ble tatt til følge og dermed førte til endringer i planen. Før vedtaksbehandling har det blitt identifisert løsninger for innsigelser som ble fremmet til arealdelen. 2

7 2.2 Sentrale føringer Gjennom lovgivning, politikkformidling gjennom stortingsmeldinger og rundskriv og ikke minst gjennom rammeoverføringer bidrar staten til å definere handlingsrommet kommunene skal operere innenfor. Plan- og bygningsloven gir prosesskrav til kommuneplan, og definerer minimumskrav til kommunal planlegging. Samhandlingsreformen er et eksempel på en sentral prioritering som vil få stor betydning for kommunens virksomhet på flere områder. I mange flere sammenhenger utfører kommunene Stortingets og Regjeringens politikk i kraft av å være det operative ledd. 2.3 Regionale premisser Regionplan Agder 2010 Regionplan Agder ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder 15. juni 2010, og erstatter tidligere fylkesplaner. Målsettingen med arbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Planen er strategisk og målrettet, og legger vekt på å utvikle landsdelens ressurser og sterke sider slik at Agder bedre kan hevde seg i konkurransen nasjonalt og internasjonalt. Videre skal planen styrke den regionale evnen til kontinuerlig å ha oppmerksomhet mot fremtidige utviklingstrekk. Planens strategiske satsingsområder er: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Planen skal gi grunnlag for utarbeidelse av årlige handlingsplaner med konkrete prosjekter og tiltak for samarbeid og partnerskap Energiplan for Agder Energiplan for Agder ble vedtatt av fylkestingene i 2007, og følges opp gjennom handlingsplaner. Hovedmål: For å sikre en bærekraftig utvikling av vår landsdel, har energipolitikken som overordnet mål å sikre regionen et godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer: - en bred energimiks - en god og robust infrastruktur - forutsigbare rammebetingelser - økt miljøvennlig energiproduksjon Areal- og transportprosjektet ATP-prosjektet består av to deler, en transportdel og en arealdel. Regional plan for Kristiansandsregionen Regional plan for Kristiansandsregionen forventes vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i Planen legger opp til en felles, forpliktende arealpolitikk for regionen som skal legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet regionen. Planen skal: - minimere transportbehov - minimere arealforbruk til utbygging - legge til rette for miljøvennlig og sikker transport - legge til rette for god folkehelse - sikre universell utforming i all planlegging Transportprosjektet Transportprosjektet er hjemlet i forsøksloven og innebærer at kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen i en felles politisk styringsgruppe (ATP-utvalget) forvalter midler til transport. Midlene skal brukes der det er mest effektivt, uavhengig av forvaltningsnivå og administrative grenser (se også kap ) Regional plan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling Gjeldende fylkesdelplan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling (2001) er under revisjon bl.a. som følge av ny forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (27. juni 2008). Ny fylkesdelplan forventes vedtatt i Denne planen vil legge rammer for handelsetableringer med større bruksareal enn 3000 m Felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ble vedtatt i april 2009, og forutsetter oppfølging gjennom kommunale planer og handlingsplaner. Planens tidshorisont er frem til 2020, mens tiltaksplanen skisserer tiltak frem til Strategisk næringsplan for Knutepunkt Sørlandet Målet med strategisk næringsplan er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Planen forutsetter oppfølging gjennom handlingsplaner i berørte kommuner. 3

8 2.4 Andre kommunale planer Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan, og går ikke i dybden på tema. Der det er behov for å utdype kommunens politikk eller handlingsmåte, kan innholdet utdypes gjennom sektorplaner, kommunedelplaner eller andre typer planer. Det er en rekke planer som tjener dette formålet, og noen av de viktigste som er vedtatt per våren 2011 gjengis her: Tematiske planer: Kommunedelplan for kultur (ultimo 2011) Boligsosial handlingsplan Skolestrukturplan Plan for psykisk helsearbeid Ruspolitisk handlingsplan SLT handlingsplan Kulturskolens årlige handlingsprogram Strategisk næringsplan ( ) Omsorgsplan Plan for kriseledelse (2008) Planer med arealdel: kommunedelplan for småbåthavner og akvakultur Verneplan for sentrum (reguleringsplan) Områderegulering Dovre (2011) Andre, arealrelaterte planer: Kommunedelplan for vann og avløp Kommunedelplan for trafikksikkerhet ( ) Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forvaltningsplan for skjærgårdsparken Estetisk veileder for sentrum Grønn plakat Generelt designprogram Utomhusnormal (ultimo 2011) Veinormal for Lillesand kommune (2007) Noen av disse planene rulleres regelmessig. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas i løpet av

9 3. Sammendrag Viktige mål: Vekst: Inntil 1,3 % befolkningsvekst Økonomi (Overordnede mål): 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. 2. Kontroll over egen virksomhet. 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Folkehelse: - Kommunens tjenestetilbud og helsetjenester dreies gradvis mot mer forebyggende og helsefremmende framfor behandlende. - Vi har god kunnskap om befolkningens helse og de utfordringer som finnes gjennom helseprofiler. - Befolkningen har tilbud om individuell og grupperettet veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. - Hele Lillesands befolkning har god tilgjengelighet og nærhet til friluftsområder, med et variert tilbud av både tilrettelagte og enkle turalternativ (se også kapittel 7.8). - Vi har kulturaktiviteter som favner bredt og hindrer utestengelse. Kulturen er å finne i de rom der befolkningen befinner seg i de ulike livsløpa (se også kapittel 6.7). - Det finnes gode lekeområder for barn og unge i alle boligområder, og en sammenhengende og funksjonell grønnstruktur binder friluftsområder og byggeområder sammen. - Alle brukergrupper har mulighet til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening, og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Visjon: Unik, trygg og skapende Overordnet verdigrunnlag: - Trygghet og livskvalitet - Bærekraftig samfunnsutvikling - Åpenhet og samhandling Frivillighet: - Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og initiativ, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. - Frivillig engasjement spiller en viktig rolle for alle sider ved den kommunale drift der det er mulig. Inkludering: - Alle Lillesands innbyggere skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemming eller etniske tilhørighet. - Lillesand skal ligge på landsgjennomsnittet eller bedre i forhold til likestilling. Oppvekst: - Lillesand er et godt sted å vokse opp -for alle. - Det er god kontakt mellom hjemmet og alle deler av tjenestene relatert til barn og unge. - Kommunens tjenester fokuserer på tverrfaglig samarbeid og samordning av virkemidler rettet mot barn og unge. - Det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet er mangfoldig og rettet mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. - Gjennom SLT sikrer vi at tiltak settes inn tidligere og mer presist. Barnehage: 5

10 - Barnehagene holder høy kvalitet på alle nivå og områder. - Alle barn og familier blir sett, hørt og tatt på alvor, og får den oppfølgingen og hjelpen de trenger til rett tid. - Vi imøtekommer krav til full barnehagedekning. - Kommunale barnehager ivaretar om lag 50 % av totaldekningen i Lillesand. Skole Helhet og sammenheng: - Verdigrunnlag: Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. - Faglighet: Alle elever gis mulighet til å lære så mye som mulig. Arbeidet med skolens planer, der kompetansemål gjøres til læringsmål og tiltak, gjelder alle elever. Planene har en sammenheng og progresjon fra trinn. - Personlig og sosial utvikling: Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. - Har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. - Lillesand arbeider ut ifra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte: - Lillesandskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng som ligger over landsgjennomsnitt. - Vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. - Lillesandskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt målrettet rekruttering. - Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. - Øker bevisstheten på sammenhengen mellom læringsutbyttet og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ledelse: - Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle, og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer. - Lillesands kommunale kulturtjenester skal ha felles, overordnede målsettinger, strategier og godt samarbeid seg imellom, på tvers av sektor, enhet og avdeling. - Lillesands kommunale kulturtjenester ivaretar, tilrettelegger for og samarbeider med eksterne kulturaktører både innenfor det frivillige, profesjonelle og næringslivet, som viktige motorer i et godt kulturtilbud. - Lillesands kommunale kulturtjenester tilrettelegger for et bredt, helårsbasert kulturtilbud for alle lag av befolkningen, som gjenspeiler Lillesand som en kommune med særpreg og identitet. - Lillesand skal ha en godt utbygd kulturskole der det er plass til de som ønsker det. Helse, omsorg, habilitering: - Kommunens helsetjenester er i stand til å imøtekomme det økte ansvaret som fremkommer i Samhandlingsreformen. - Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen framover. - Vi sørger for helse-, omsorgs og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. - Vi sikrer nødvendig arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse for å opprettholde omfang og kvalitet i tjenestetilbudene - Vi sikrer riktig nivå og omfang av institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og pleie og boliger med livsløpsstandard tilpasset individuelle behov. Kommunale velferdstjenester - Færre unge uføre mellom 18 og 30 år. - Flere er i arbeid og aktivitet. - Alle kommunens innbyggere bor i egnede boliger avhengig av livssituasjon. - Rettferdig og behovsprøvd tildeling av kommunale boliger. - Flere unge får mulighet til å etablere seg i Lillesand kommune. Lillesand i regionen: - Lillesand kommune er en aktiv samarbeidspart i regionen. - Lillesand kommune er en pådriver for åpenhet i regionale og interkommunale råd og utvalg Kultur: Medspiller for næringslivet: 6

11 - Lillesand kommune er en tydelig og forutsigbar samarbeidspart for næringslivet. - Lillesand kommune er en foretrukket kommune for nyetableringer. - Lillesands næringsliv er levende og nytenkende. Teknisk tilrettelegger: - Lillesands innbyggere og andre mottakere av tekniske tjenester er fornøyd med oppgavene som utføres. - Vi er en tydelig og forutsigbar forvaltningsmyndighet. - Vi utfører faglig gode oppgaver med høy serviceinnstilling. - FDV-kostnadene for kommunale bygg og infrastruktur holdes på et minimumsnivå samtidig som vi har et godt preventivt vedlikehold. - Vi utvikler vannforsyning og avløp i takt med samfunnsutviklingen og etter forutsigbare planer. - Vi forvalter eiendomsbesittelsene til beste for fellesskapet. Landbruk: - Lillesand kommune er forutsigbar i sin håndtering av jordvernet. - Det hogges tilnærmet så mye som tilveksten i skogen. - Landbruket i Lillesand er godt kjent, både når det gjelder betydningen av næringen i forhold til arbeidsplasser, produkter og opplevelsen av kulturlandskap og biologisk mangfold Klima: - Vi har en egen klimaplan som legges til grunn i alle sektorer. - Enda lavere energiforbruk i kommunale bygg - Bedre kollektivbetjening med høyere frekvens - Flere gående og syklende Grønne og blå strukturer: - Ubebygde og uberørte områder i skjærgården skjermes mot nedbygging. - Vannforekomstene i Lillesand ivaretas i samsvar med vanndirektivet - Et åpent kystlandskap - Lillesand kommune har et godt tilbud av både tilrettelagte og ikke tilrettelagte områder for alle former for friluftsliv og utendørs aktivitet året rundt, både i utmark og i tettbygde strøk. - Gjennom samarbeid med frivillige forvalter og drifter vi friluftslivsområder slik at de fremstår med høy grad av kvalitet, uavhengig av opparbeidingsgrad. Bevaring og estetikk: - I områder med gammel bebyggelse som har vært av betydning for utviklingen av Lillesand, og har en historisk verdi, bevares bebyggelse og konstruksjoner, samt miljøet omkring disse i størst mulig grad slik at opplevelsen av det historiske kulturmiljøet opprettholdes. - vi er forutsigbare i forhold til hvilke rammer som gjelder, avhengig av hvilke initiativ som ønskes tatt. Samfunnssikkerhet og beredskap - Kommunen har god oversikt over potensielle risiki og sårbarhet i kommunen, og mulige tiltak settes inn for å forebygge uønskede hendelser. - Sannsynligheten for at krisesituasjoner kan oppstå og utvikle seg til omfattende katastrofer er redusert, og Lillesand kommunes innbyggere føler trygghet med hensyn til liv, helse og eiendom. - Risiko- og sårbarhetsanalysen, samt rutiner for krisehåndtering er godt kjent i organisasjonen, og kriseledelsen er til enhver tid øvet og oppdatert. Organisasjonen: - Lillesand kommune er en attraktiv og inkluderende arbeidsplass, med kompetente ansatte i en helsefremmende organisasjon. - Kommunen har kultur for videreutvikling av systemer og ansatte på alle nivåer. - Det utøves profesjonell ledelse, og tjenestetilbudet tilpasses endringene som skjer i samfunnet for øvrig. - Avgjørelser tas nærmest den enkelte bruker av tjenestene. - Vi arbeider etter verdiene: Åpenhet, respekt og humor Naturmangfold: - Naturmangfoldet, med diversiteten av arter, naturtyper og økosystemer i Lillesand ivaretas. Friluftsliv: 7

12 4. Rammer 4.1 Historisk samfunnsutvikling Lillesand kommune består av kystbygda Høvåg, jord- og skogbruksbygda Vestre Moland og småbyen Lillesand. Inntil 1962 var disse tre egne kommuner. Grunnlaget for økonomisk vekst og befolkningsøkning ble lagt på 1600-tallet. Utover 1700-og 1800-tallet økte internasjonal handel og skipsfart. De lokale forutsetningene var til stede: en sentral plassering ved farleia mellom Nordsjøen og Østersjøen, et skogrikt oppland, god tilgang på arbeidskraft, elver og lune havner. Særlig ved Sanden lå forholdene godt til rette. Skipsbyggingen og trelasteksporten økte. Lillesands flåte deltok etter hvert i internasjonal fraktfart over hele kloden. Uthavnene, med loser og utøvere av andre maritime næringer var også i vekst. Strandstedet Sanden er første gang nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Hollandske skuter hentet tømmer til bruk i skipsbygging og til fundamentering av hus og kanaler i de raskt voksende storbyene på kontinentet. Det har sannsynligvis vært drevet handel før den tid, da Sanden var senter i Sand skipreide. Jens Smed er nevnt bosatt i Det første huset vi kjenner til var imidlertid et gjestgiveri og i 1633 fikk Jacob Justsøn Wulf gjestgiverprivilegier. Sanden, som da var blitt krongods, ble i 1663 kjøpt fri av gjestgiver Børge Trulsøn. I 1688 fikk Lillesand handelsrettigheter gjennom Nedenes privilegier, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Teknologiske nyvinninger, slik som oppgangssaga, medvirket til at bøndene i Vestre Moland og Birkenes svingte seg opp på trelasthandel. Utover 1700-tallet førte internasjonal handel til stor innvandring av danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstret og det kom store, flotte hus langs stranda. Fra 1760 og utover var det uår og uroligheter i distriktet. I samlet Kristian Lofthus bøndene til protest mot embetsmennenes og byborgernes (Kristiansand/Arendal) overgrep. Rådhuset, det store huset til Stenersen på Møglestu og Middelskolen. I 1830 fikk Lillesand ladestedsrettigheter og bygrense. Syv år senere, i 1837, eget kommunestyre og i 1844 permanent skole. Siste halvdel av 1800-tallet var sjøfartens og skipsbyggingens gullalder i Lillesand. De gode tidene tiltrakk folk fra fjern og nær og folketallet ble mangedoblet. En internasjonal lavkonjunktur, og overgangen fra seil til damp førte til at den lokale skipsfarten gikk tilbake fra 1880-årene. Treseilskipene kunne i lengden ikke konkurrere med jern- og ståldampskipene. Skipsbyggingen ble avviklet. Folk flyttet til Amerika og Østlandet. I 1896 ble Lillesand-Flaksvandsbanen bygd, først og fremst for å frakte tømmer ned til havna for utskiping. Industribedriftene var få, nevnes kan en parkettfabrikk, ei sag og en brusfabrikk. Etter siste verdenskrig bedret forholdene seg og man fikk flere nyetableringer som; Den Norske Stansefabrikk, Rosenberg Konfeksjonsfabrikk, Iskremfabrikken og to skofabrikker. I 1962 ble Lillesand, Vestre Moland og Høvåg samt gården Gitmark slått sammen til en kommune med til sammen 4800 innbyggere. Fra ble E-18 bygd ut i nåværende trasé og i 1965 etablerte hjørnesteinsbedriften Norton A/S seg nord for Møglestu. Den nye E-18 traseen medførte endrede premisser for boligbyggingen som nå skjøt fart både øst og vest for, og klarere atskilt fra, den historiske bykjernen. Det tok om lag 40 år før ny E-18 gjennom Lillesand igjen ble åpnet. Den nye 4-felts veien sto ferdig i 2010, og har bidratt til å realisere Agderbyen som felles bo- og arbeidsmarked. Reisetidene både mot Arendal i øst og Kristiansand i vest er vesentlig redusert, noe som medfører at Lillesand i dag har gode forutsetninger for vekst. Napoleonskrigene, mellom 1807 og 1814, førte til nød og sult for mange, men også til rikdom for dem som drev kapervirksomhet. Resultatet av inntektene fra kapervirksomheten ser vi i dag bl.a. på bygninger som ble reist i etterkant som 8

13 4.2 Befolkning Befolkningsutviklingen i Lillesand er en av de absolutt viktigste premissgiverne for kommunens aktiviteter. Både totalendringen i innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper er sentralt. Disse endringene er avgjørende i forhold til planlegging av fremtidig tjenestetilbud. Slik har vi det Befolkningsutviklingen frem til i dag I årene fra og med 2006 har den gjennomsnittlige, årlige befolkningsøkningen vært på 1,5 %. Den største økningen har kommet sent i perioden, og kan forklares i lys av ferdigstilling av ny E-18 og gjennomføring av større boligfelt øst i kommunen. 1. januar 2011 er folketallet i Lillesand Befolkningsfremskrivninger Det fremgår tidligere at Lillesand i løpet av de siste ti årene har opplevd varierende vekst, men at siste del av perioden har vært preget av stor vekst. Kikker man inn i krystallkula, er noen fremtidsutsikter mer forutsigbare enn andre. Vi vet at andelen av befolkningen mellom 67 og 79 år vil øke vesentlig i nær framtid, mens andelen 80+ vil være stabil frem til om lag De største usikkerhetene er knyttet til andel av de yngre årsklassene. Andelen unge i grunnskolealder forventes å være nogenlunde stabil de nærmeste årene, men vil så øke. Figuren under er basert på SSB s prognoser fra 2011, og viser prosentvis vekst i ulike aldersgrupper forhold til befolkningens sammensetning per 1. januar ,0 70,0 60, Fødselsoverskudd Figuren viser grunnlag for nettovekst 30,0 25, Nettoinnflytting ,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, år 6-15 år år år 81 år og eldre Figuren viser fremskrevet, prosentvis vekst i ulike aldersgrupper i forhold til 2011-tall. 20,0 15,0 10,0 5,0 0, , Slik vil vi ha det - Kommunens vekstmål er en årlig befolkningsvekst på inntil 1,3 %. Målet er satt fordi dette er en befolkningsvekst som normalt vil være håndterbar for tjenesteområdene uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og tilbud. -10,0 Justøy Sentrum Sentrum vest Sentrum øst Høvåg Samlet Figuren viser den geografiske fordelingen av veksten i perioden i prosent i forhold til 2000-nivå. Flerkulturelt samfunn Av Lillesands befolkning på 9713 personer, utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 8,2 %, eller 798 personer. 3,9 % har sitt opphav i den vestlige verden, mens 4,3 % har opprinnelse fra Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Oseania utenom Australia og New Zealand. Slik kommer vi dit - Så lenge veksten er sikker positiv, skal boligbygging styres i samsvar med boligbyggeprogram gjennom utbyggingsavtaler. Prioritert utbyggingsrekkefølge i henhold til arealdelen skal følges. - Hvis veksten svikter, må kommunen stimulere til utvikling. Aktuelle tiltak kan være aktiv planlegging og markedsføring av kommunen. 9

14 4.3 Økonomi Slik har vi det De senere årene har kommunen oppnådd positive resultat, men fremover vil vi møte strammere økonomiske rammer på grunn av følgende: Finans - Høy gjeld - Økende finansutgifter som reduserer inntekter til fordeling på kommunens tjenester - Urealiserte verdier i form av næringstomter som har ført til økt låneopptak Ramme inntekter til fordeling - Usikre konsekvenser av endring i inntektssystemet (redusert skatteøre, innlemming av øremerkede tilskudd til barnehage i rammen og finansiering av samhandlingsreformen). - Variable skatteinntekter i forhold til forventninger. - Eiendomsskatt er i dag en sikker inntekt, og skal ikke økes, jf. vedtak i bystyret. - Reduserte forventninger til utbytte fra Agder Energi enn tidligere. - Gradvis omlegging av momskompensasjonsordningen slik at investeringsmomsen fra og med 2014 ikke lenger kan brukes som en driftsinntekt. Etterspørsel utgifter - kommunale tjenester - Sterk befolkningsvekst, spesielt innenfor 0-5 år - Økt tilskudd til private barnehager som følge av opptrapping fra 85 % til 100 % av gjennomsnittkostnader i kommunale barnehager. - Flere, større investeringer som ny ungdomsskole har ført til økt gjeld og økte finansutgifter. - Flere ressurskrevende tjenester. - Flere statlige reformer som fører til større oppgaver (barnehage, NAV og samhandlingsreformen) og som gir større nettoutgifter. Slik vil vi ha det Overordnede mål: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. 2. Kontroll over egen virksomhet. 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Resultatmål Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: minst 3 % 1. Disposisjonsfond i % av driftsinntekter: minst 5 % 2. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter: maks 5 % 3. Lånefinansiering av investeringer: maks 65 % over en 4 års periode med unntak av VA og Havn 4. Avvik fra budsjett: maks 1 % De fire første nøkkeltallene er knyttet til økonomisk handlefrihet, mens det siste først og fremst er knyttet til økonomisk kontroll. Økonomisk handlefrihet 1. Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat. 2. Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond. 3. Rente- og avdragsbelastning målt ved netto finansutgifter. 4. Finansieringsstruktur målt ved lånefinansiering. Økonomisk kontroll 1. Økonomisk kontroll målt ved resultat i forhold til budsjett. Nøkkeltallene er avhengige av hverandre. Jo høyere netto driftsresultat, desto mer kan avsettes til disposisjonsfond og/eller anvendes som egenkapitalfinansiering av investeringsutgifter (i form av føring på posten overført fra drift til investering). Dette medfører igjen et lavere lånefinansieringsbehov i investeringsbudsjettet (- regnskapet), noe som i sin tur innebærer lavere rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet (- regnskapet). Det vil naturligvis også være slik at jo høyere netto driftsresultatet er, desto mindre er faren for å måtte avslutte driftsregnskapet med en rød bunnlinje. På mange måter er det derfor naturlig å rangere nøkkeltallet netto driftsresultat i % av driftsinntekter på topp. Konkret betyr for eksempel dette at det ikke er noen krise, hvis netto rente- og avdragsutgifter (nøkkeltall 3) skulle ligge over 3 % noen år. Varsellampene kan først blinke kraftig hvis netto driftsresultatet ikke blir tilstrekkelig stort år etter år, med den konsekvens at 10

15 kommunen må tære kraftig på oppsparte fondsmidler. Kravet til størrelsen på netto driftsresultatet vil følge av det som er nødvendig å overføre fra drift til investering av momskompensasjonsmidler, og det bestemte ønsket om å ha et tilfredsstillende nivå i reserve som bufferkapital (disposisjonsfond). Måltallet 5 % for netto finansutgifter (nøkkeltall 3) og 65 % for lånefinansieringsgrad (nøkkeltall 4) blir slik sett noen mer indirekte målkrav. Det samme kan sies i forhold til det siste nøkkeltallet, nemlig resultat i forhold til budsjett. Slik kommer vi dit Finans - Salg av verdier slik som nærings- og boligtomter, for å redusere årets låneopptak og/eller nedbetale gjeld gjennom ekstraordinære avdrag. - Fortsatt bruk av finanspolitiske virkemidler, for å sikre gode rentebetingelser samt unngå for store svingninger i renteutgiftene. - Langsiktig og forutsigbar planlegging av arealbruken til kommunens kjernetjenester. Etterspørsel utgifter - kommunale tjenester - Definere nivå på tjenestene i forhold til hva som er godt nok og hva som er kommunens oppgave. - Innføre tiltak som gjør kommunen mer robust til å møte fremtidige behov med et lavere utgiftsnivå. - Innføre selvkostprinisppet, der dette er hensiktsmessig. - Tilpasse gebyrregulativet til etterspørsel og inntektspotensial. - Innføre et enkelt internkontrollsystem som sikrer styring og kontroll samt tidlig justering av kursen. - Vurdere innføring av mål- og resultatstyring. - Innføre et profesjonelt prosjektverktøy for store investeringsprosjekter. - Vurdere OPS-samarbeid ved større investeringer, hvor vedlikeholdsutgifter reduseres gjennom bruk av bestemte materialer og metoder samt fordeles over tid gjennom leie. - Vurdere nye inntektskilder. 11

16 5. Visjon og verdigrunnlag Lillesand kommunes visjon er: Lillesand unik, trygg og skapende! Visjonen er ikke uttrykk for en målbar størrelse, men en veiviser, et lys, noe vi beveger oss mot. For å komme dit, arbeider vi i samsvar med strategiene, og innfrir målene underveis. Vi kan dermed si at visjonen beskriver tilstanden når målene er innfridd. Visjonen skal allikevel gjenspeile noe av virkeligheten i kommunen, og være gjenkjennelig. Unik, trygg og skapende skal skape tilhørighet, identitetsfølelse og finne gjenklang hos innbyggerne i kommunen vår. Lillesands visjon er godt forankret i organisasjonen og brukes i mange ulike sammenhenger. Lillesand kommune er en skapende kommune under utvikling. Samtidig ivaretas kultur og identitet gjennom menneskene som har tilknytning her og det historiske miljø. 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag Overordnet verdigrunnlag - Trygghet og livskvalitet - Bærekraftig samfunnsutvikling - Åpenhet og samhandling Lillesand kommunes verdigrunnlag er formulert gjennom tre verdier. Disse verdiene skal legges til grunn for kommunens arbeid mot visjonen. Verdiene er overgripende og likestilt, og kan komme til uttrykk på ulike måter på forskjellige områder. Av disse verdiene er trygghet og livskvalitet og bærekraftig samfunnsutvikling tilstandsbeskrivende, mens åpenhet og samhandling er strategibeskrivende. Fremtidens utfordringer for kommunene er knyttet til at presset på tjenestene vil øke, samtidig som de økonomiske rammebetingelsene ikke ser ut til å bli utvidet i samme grad. I tillegg får kommunene overført stadig flere oppgaver. Forventningene er knyttet til at kommunene skal yte; nye tjenester til nye grupper, de samme tjenestene som før, bare til enda flere, samtidig som det er et press på at kostnadene skal holdes nede. I praksis eksisterer det et forventningsgap, fordi regnestykket vanskelig kan gå opp. Hvordan skal så Lillesand kommune møte disse utfordringene? Samlet sett gir Kommuneplanen et bilde på dette på overordnet nivå. Trygghet og livskvalitet innebærer at kommunen vil fokusere på at innbyggerne skal føle trygghet i forhold til et robust tjenestetilbud knyttet til for eksempel helse, omsorg og skole så vel som tekniske tjenester, og at tilbudet er så godt som mulig innenfor rammebetingelsene som til enhver tid gjelder. Tjenestene skal være kjent, og tydelig kommunisert. Mange faktorer spiller inn i forhold til trygghet, livskvalitet. Svært mye av kommunens samlede virksomhet er av betydning for levekårstilstanden i Lillesand, og foruten tjenesteproduksjonen spiller måten vi bedriver arealforvaltning og arbeider med miljø, kultur og stedskvalitet en stor rolle. Bærekraftig samfunnsutvikling innebærer flere ting. For det første er det ønskelig med en samfunnsutvikling og vekst som styrker kommunen sosialt og næringsmessig. Samtidig betyr det at kommunens utvikling og forventede vekst skal skje på måte som gjør at tjenestetilbudet ikke blir utsatt for et uforutsett press, som vil kunne skape usikkerhet rundt tjenestetilbudet. Til sist betyr det at den fysiske utviklingen ikke skal skje på bekostning av omgivelsene på en slik måte at viktige natur-, kultur-, landbruks-, friluftslivs- eller landskapshensyn går tapt. Åpenhet og samhandling betyr at kommunen vil møte utfordringer og muligheter i partnerskap med innbyggerne, frivillige, næringsliv, nabokommuner og andre. Fremtidens utfordringer må løses med samhandling på både regionalt og lokalt nivå, og ikke minst internt i egen organisasjon. Samtidig skal forvaltningen og avgjørelser ligge i enden av transparente beslutningsprosesser. Dette skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. 12

17 6. Trygghet og livskvalitet 6.1 Folkehelse Slik har vi det Gjennom St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge rettes søkelyset mot den overordnete helsepolitikken, og konkluderer med at fokus skal rettes mot å forebygge mer for å reparere mindre. Dette forsterkes ytterligere gjennom samhandlingsreformen (St.meld.nr ) Filosofien bak disse sentrale styringsdokumentene er at forebyggende tiltak vil øke livskvaliteten for mange i befolkningen, samtidig som det vil bidra til å begrense det offentliges utgifter til behandling og velferdsordninger. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen (NOU 1998:18). Med dette har folkehelsepolitikken har beveget seg fra et ensidig sykdomsforebyggende fokus mot en helhetlig samordnet politikk der helsefremmende arbeid står i sentrum og miljø, kultur og tilhørighet er viktige deler av dette. Fokus er altså nå mer rettet mot hva som holder folk friske enn hva som gjør oss syke. Lillesand kommune er med i Partnerskap for folkehelse i Agder, og kommunen forplikter seg til å ha lokale tiltak rettet mot endring av levevaner innen områdene fysisk aktivitet, kosthold og/eller røykeslutt. Tilbudene er spesielt retta inn mot personer som står i fare for å utvikle livsstilsrelaterte plager eller sykdommer. I Lillesand kalles den ordningen Aktivitet på resept, og forankres i kommunehelsetjenesten. Kommunehelseprofiler viser at helsetilstanden i Lillesand er god, men tallene skjuler sosiale forskjeller. Gjennom forskning er det påvist nær sammenheng mellom levekår, sosiale ulikheter og helsetilstanden i befolkningen. Det er viktig at kommunen kanaliserer sin innsats mot å kartlegge og utjevne sosiale ulikheter for på den måten å unngå at de minst ressurssterke i befolkningen utvikler et varig omsorgsbehov. Det må legges vekt på å favne alle grupper og søke å heve deres livskvalitet til et nivå som gjør at flere på sikt kan leve et liv mest mulig uavhengig av offentlige tjenester. Aktiviteten innen idrett og annen organisert fysisk aktivitet i Lillesand er preget av stort mangfold og høy deltakelse. I kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, sist revidert i 2008, ble det registrert 2150 medlemskap i organisasjoner tilknyttet Norges Idrettsforbund samt 1300 i frittstående organisasjoner, i alt 3450 medlemskap. Mulighetene for å drive idrett og annen fysisk aktivitet her i kommunen er generelt gode. Etter at vi fikk på plass Holtahallen er innetreningsbehovet stort sett dekket. Imidlertid er det behov for oppgradering av sentralidrettsanlegget i Holta. Det finnes nærmiljøanlegg for uorganisert fysisk aktivitet i tilknytning til skolene og i flere boligområder, og vi har en svømmehall som er mye benyttet i sesongen. I tillegg kommer svært gode muligheter for uorganisert fysisk aktivitet, ved merka og umerka turløyper, friluftslivsområder og et stadig bedre sykkelvegnett. En av de største utfordringene i det norske samfunn og i Lillesand kommune er å motvirke den økende tendensen til inaktivitet i befolkningen. Slik vil vi ha det - Kommunens tjenestetilbud og helsetjenester dreies gradvis mot mer forebyggende og helsefremmende framfor behandlende. - Vi har god kunnskap om befolkningens helse og de utfordringer som finnes gjennom helseprofiler. - Befolkningen har tilbud om individuell og grupperettet veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. - Hele Lillesands befolkning har god tilgjengelighet og nærhet til friluftsområder, med et variert tilbud av både tilrettelagte og enkle turalternativ (se også kapittel 7.8). - Vi har kulturaktiviteter som favner bredt og hindrer utestengelse. Kulturen er å finne i de rom der befolkningen befinner seg i de ulike livsløpa (se også kapittel 6.7). - Det finnes gode lekeområder for barn og unge i alle boligområder, og en sammenhengende og funksjonell grønnstruktur binder friluftsområder og byggeområder sammen. - Alle brukergrupper har mulighet til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening, og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. 13

18 Slik kommer vi dit - Gjennom langsiktig arealplanlegging skal arealbehov for lek, grønnstruktur og tilgjengelighet til rekreasjonsområder ivaretas. - Gjennom kommunal drift gjøre levekår og folkehelse til gjennomgående tema i alle kommunens sektorer. - Gjennom økt kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid i alle kommunens sektorer. - Gjennom kunnskap om befolkningens helse utvikle tiltak som gjør at denne kunnskapen omsettes i praksis blant annet som en del av helsetjenestens tilbud. - Gjennom tilrettelegging av lavterskeltilbud, spesielt for utsatte grupper - Gjennom videreutvikling av ordningen med Aktivitet på resept/frisklivsresept, og bevisst satsning på forebyggende tiltak for utsatte grupper i befolkningen. - Gjennom videreutvikling av samarbeidet med partnerskapet for folkehelse, og bevisst arbeide med å inkludere frivillige lag og organisasjoner. - Gjennom videreutvikling av den brede satsning på helsefremmende og forebyggende tiltak i regi av barnehager, skoler, helsestasjon, familiesenter etc.) 6.2 Frivillighet Slik har vi det Frivillig sektor i Lillesand består av mange små og store lag og foreninger. Det er registrert over 200 i alt, inkludert velforeninger. Mesteparten av arbeidet gjøres på dugnad. Aktiviteten har et imponerende omfang, og representerer et stort mangfold. De gjør, hver på sine områder, en stor innsats for fellesskapet og utgjør på mange måter ryggraden i kultur- og foreningslivet. Ikke minst er lag og foreninger den viktigste fritidsleverandøren for barn og unge i kommunen. Mellom 40 og 60 foreninger søker hvert år kommunal kulturstøtte. Det er liten grad av paraplyorganisering blant lag og foreninger i kommunen. Lillesand idrettsråd består av de idrettslag som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Lillesand musikkråd er ikke i drift. De fleste lag og foreninger har imidlertid sine hovedorganisasjoner som de er medlem av og samhandler med. Stortingsmelding nr 39 Frivillighet for alle - tydeliggjør frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet og dokumenterer hvilken verdi frivillig innsats og dugnad representerer. Tilrettelegging ved Springvannsstemmen Tilbud og tjenester som kommunen yter til lag og foreninger er råd om og behandling av søknader om kommunal kulturstøtte, råd og veiledning om andre typer stønadsordninger, f eks spillemidler, utlån og utleie av kommunale lokaler, herunder idrettslig aktivitet, hjelp til markedsføring av arrangementer via aktuelle kanaler, distribuering av informasjonsmateriell, utleie/utlån av teknisk utstyr og personell, ajourføring av lag- og foreningsregisteret på kommunens hjemmeside (kan gjøres av foreningene selv), arrangementskalender på kommunens hjemmeside (lag og foreninger kan selv legge inn informasjon), hjelp til kopiering og laminering av plakater og annet forefallende arbeid. En generell trend i tiden er at viljen til å prioritere tid til tradisjonell dugnad har blitt mindre. Dessuten er det også en trend at medlemstallet i toneangivende lag og organisasjoner, som tidligere på mange måter var folkebevegelser, har stagnert eller gått ned; mens ad hoc-foreninger som konsentrerer seg om tidsavgrensede oppgaver lettere får nye medlemmer. Slik vil vi ha det - Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og initiativ, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. - Frivillig engasjement spiller en viktig rolle for alle sider ved den kommunale drift der det er mulig. Slik kommer vi dit - Kommunen etablerer gode fora for samarbeid og samhandling. - Det defineres områder der frivillig engasjement kan introduseres og/eller videreutvikles som supplement til offentlig tjenesteyting og drift. - Kommunen arbeider for at frivillige lag og organisasjoner skal ha lokaler til disposisjon. 14

19 6.3 Inkludering Slik har vi det Lillesand er en kommune med rom for alle. Det er både et nasjonalt og et kommunalt mål at alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemming eller etniske tilhørighet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) trådte i kraft 1. januar Gjennom loven har personer med nedsatt funksjonsevne fått et vern mot diskriminering på linje med det som allerede gjelder for kjønn etter likestillingsloven, og for etnisitet, religion mv. etter diskrimineringsloven. Likestilling Sør- og vestlandet er de minst likestilte regionene i landet. Selv om Lillesand i SSB s indeks for likestilling 2010 lå relativt høyt i forhold til vår region, lå vi fremdeles i kategorien middels lav. Når det gjelder andel i arbeidsstyrken, andel sysselsatte i deltid, andel kvinnelige bystyrerepresentanter og andel kvinnelige ledere ligger vi dårligere an enn landsgjennomsnittet. Det er kun i forhold til utdanning vi ligger nevneverdig bedre an. Innsatsen i forhold til likestilling må skje på mange plan. Kommunen som organisasjon er Lillesands største arbeidsgiver, og har et særlig foregangsansvar ved å sørge for å ha en likestilt organisasjon (se også kapittel 9). Funksjonsnedsettelser universell utforming Det følger av dtl. 9 at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Universell utforming handler om å skape løsninger som fungerer for alle, og som ikke bare er gode for noen. Samtidig som vi har mange eksempler på god tilrettelegging i både bygg og utendørs arealer i Lillesand, er det store utfordringer knyttet særlig til de offentlige rom i sentrum. Av historiske årsaker er byen preget av trange gateløp og fortau, kantstein, trapper og ujevnheter, og dette gjør det krevende å bevege seg for mange. Samtidig er dette arealer det er vanskelig for eksempel å brøyte vinterstid, noe som ytterligere reduserer fremkommeligheten. Innvandrerbefolkningen i Lillesand Som det fremgår i kapittel 4.2 er Lillesand blitt en flerkulturell kommune. Våre 798 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lillesand har kommet fra i alt 67 nasjoner. De største gruppene kommer fra Kambodsja, Danmark og Tyskland, dernest kommer Storbritannia, Russland, USA, Nederland og Polen. Innvandrere kommer hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. Aldersmessig så er det flest innvandrere i alderen mellom år, dernest kommer gruppen mellom år. Resten ligger i gruppen mellom 0 19 år. Det jobbes aktivt med integrering og inkludering av innvandrere i Norge og det er kommet ulike handlingsplaner med mål og tiltak fra departementene. Like rettigheter og muligheter, deltakelse på ulike arenaer innen arbeid, utdanning og kulturliv er noen av de punktene som blir fremhevet som viktige mål for arbeidet. Innvandring og integrering får også stor oppmerksomhet i nyhetsbildet og er tema som ofte blir diskutert. Rett og plikt til norskundervisning og rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere er blant de nasjonale strategiene for integrering som Lillesand følger opp, blant annet gjennom voksenopplæringen. Slik vil vi ha det - Alle Lillesands innbyggere skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemming eller etniske tilhørighet. - Lillesand skal ligge på landsgjennomsnittet eller bedre i forhold til likestilling. Slik kommer vi dit - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal være kjent og etterleves i kommunen. - Sysselsetting: Fokusert innsats fra både offentlig og privat næringsliv for å videreutvikle et inkluderende arbeidsliv. - Språkferdigheter er den viktigste faktor for å fungere godt i samfunnet, og kommunen må prioritere norskopplæringen for innvandrere både i grunnskolen og i voksenopplæringen. 15

20 - Kunnskap om integrering. Kommunen må bidra med korrekt informasjon som kan legge til rette for inkluderende holdninger. - Forebygging av diskriminering og rasisme gjennom kontinuerlig bevisst arbeid både i skole og arbeidsliv. - Møteplasser: Det er viktig for kommunen å ha møteplasser der hele bredden av befolkningen kan føle seg velkommen og finne seg til rette. - Kartlegging av muligheter for å bedre fremkommelighet i sentrum og håndheving av bestemmelser til kommuneplan som skal fremme tilgjengelighet. - Vi utarbeider en egen strategi for likestilling i kommuneplanperioden Oppvekst Slik har vi det Den viktigste bærebjelken i barn og unges oppvekstvilkår er hjem og familie. Her legges grunnlaget for det som skjer allerede fra fødsel med helse, trygghet og stabilitet i hjemmet og i nærmiljøet. Tjenester for barn og unge har de siste årene sett en tendens til at en større andel av ressursene kanaliseres mot utsatte grupper og enkeltpersoner. Mange barn og unge sliter med psykiske problemer, og fokuset på vold i nære relasjoner, lokalt og nasjonalt, har gitt en økning i meldinger til blant annet barnevernet. Gjennom samlokalisering av tjenester for barn og unge; helsestasjon, familiesenter, barnevern, pedagogisk psykologiske tjenester (PPT) har kommunen gjort et grep som vil gjøre visjonen om helhetlig tanke til helhetlig handling lettere å oppnå. Tverrfaglig samarbeid mellom avdelingene, skole, barnehage og tverretatlig samarbeid med, blant annet, politi (SLT - samordning av lokale rusog kriminalitetsforebyggende tiltak) og A-BUP, gir økte muligheter for å sette inn riktig tiltak på et tidligst mulig tidspunkt. Det gir økt fokus på helhetsperspektivet og øker den helhetlige kompetansen i tjenestetilbudet. På sikt vil dette kunne bidra til bedre ressursutnyttelse. rusmisbruk og kriminalitet. Gjennom SLT modellen koordinerer vi kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enheter som arbeider med kriminalitetsforebygging. Alt tverrfaglig samarbeid skal være preget av: Brukeren i sentrum, trygghet, respekt og tillit. Forutsetninger for et godt samarbeid er kunnskap om hverandres fagfelt og undersøkelser /utredninger som omfatter vurdering av behov for tjenester. Tjenestene samarbeider og følger opp familiene mens utredning pågår. God informasjonsflyt mellom faggrupper og kontinuerlig evaluering av tjenestene er suksessfaktorer for arbeidet. Slik vil vi ha det - Lillesand er et godt sted å vokse opp -for alle. - Det er god kontakt mellom hjemmet og alle deler av tjenestene relatert til barn og unge. - Kommunens tjenester fokuserer på tverrfaglig samarbeid og samordning av virkemidler rettet mot barn og unge. - Det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet er mangfoldig og rettet mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. - Gjennom SLT sikrer vi at tiltak settes inn tidligere og mer presist. Slik kommer vi dit - Utvikle og iverksette tjenester til barn og unge og deres familier slik at flest mulig får riktig hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Tidlig intervensjon med oppstart på helsestasjon og i barnehagen. - Legge til rette for god rekruttering av personell med nødvendig kompetanse, samt å beholde dyktige medarbeidere. - Arbeide forebyggende gjennom utveksling av kunnskap og erfaringer i et koordinert samspill gjennom SLT, forankret i NAV, samt kommunens politiske og administrative ledelse. Kommunen har ansvar for forebyggende virksomhet på alle nivåer. Det er bedre for den enkelte og samfunnet både velferdsmessig og økonomisk - dersom uønskede tilstander kan forebygges i stedet for å repareres i ettertid. Lillesand skal sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte for å forebygge problematferd, 16

21 6.5. Barnehage Slik har vi det Barnehagelovens 2 og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver slår fast at barnehagens samfunnsmandat er todelt. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Det siste tiåret har fokus vært å etablere tilstrekkelig mange barnehageplasser, og det har også til en viss grad vært fokus på innholdet i og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet gjennom revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette har ført til en større profesjonalitet i sektoren og økte krav til dokumentasjon, vurdering og brukertilpasning. Barnehagetilbudet i Lillesand består i dag av 13 barnehager hvorav 4 er kommunale. Med Blåbæråsen barnehage i full drift fra høsten 2011, er andelen kommunale barnehageplasser tilnærmet 50 % av det totale antall plasser i Lillesand. Gjennom kompetansehevingstiltak for de ansatte er kompetansen i Lillesandsbarnehagene nå på et akseptabelt nivå, og barnehagene gir et godt tilbud til brukerne både foreldre og barn. Kompetanseplan for de kommunale barnehagene er utarbeidet, og det jobbes kontinuerlig med utvikling og kompetanseheving på den enkelte enhet. I Knutepunkt Sørlandet jobbes det med å få til et samarbeid mellom kommunene bl.a. mht. kompetanseheving / kompetansespredning og tilsynsordningen. Slik vil vi ha det - Barnehagene holder høy kvalitet på alle nivå og områder. - Alle barn og familier blir sett, hørt og tatt på alvor, og får den oppfølgingen og hjelpen de trenger til rett tid. - Vi imøtekommer krav til full barnehagedekning. - Kommunale barnehager ivaretar om lag 50 % av totaldekningen i Lillesand. Slik kommer vi dit - Gjennom tidlig innsats, tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid blir barn i risikogrupper ivaretatt. - Etablering av nye barnehageplasser sees i sammenheng med planlagt boligbygging. - Kommunen må opparbeide tilstrekkelig beredskap for å kunne etablere midlertidig barnehageplasser på kort varsel for å imøtekomme kravet om full barnehagedekning. Befolkningsprognosene tilsier at det fortsatt kommer til å være en vekst i Lillesand, og hvor mange barnehageplasser som hvert år må opprettes er avhengig av søkermassen ved hovedopptaket og er dermed uforutsigbart. I tillegg fører brukernes behov for økt oppholdstid i barnehagen til økt behov for barnehageplasser. Private barnehager har rett på økonomisk likebehandling i forhold til de kommunale, og dette gir en utfordring mht økonomisk forutsigbarhet i sektoren. Stor andel av private barnehageplasser vil også gi en utfordring mht å kunne håndtere svingninger i søkemassen til barnehageplasser. Om private aktører velger å legge ned driften selv om ikke etterspørselen etter barnehageplasser går ned, vil dette kunne innebære at kommunene må sørge for å skaffe erstatningsplasser på kort varsel. 17

22 6.6. Skole Slik har vi det Grunnskolens samfunnsmandat er gitt av Stortinget gjennom læreplaner, lover og forskrifter og er i stor grad styrende for skolens faglige virksomhet. Samtidig har kommunen som skoleeier et stort ansvar for å sette lokale mål og gjøre lokale prioriteringer angående skole. I Lillesand er det satt konkrete måltall for å øke læringsutbyttet for elevene. Resultatene av nasjonale prøver analyseres og brukes som et verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring. Lillesandsskolen opplever framgang på nasjonale prøver, særlig vises dette på ungdomstrinnet. Flere av resultatene er likevel under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng er en sluttvurdering og gir skolen og kommunen en viktig tilbakemelding på virksomheten som helhet. Det har vært en bedring i grunnskolepoeng de siste årene. De fleste elevene som går ut av grunnskolen i Lillesand, begynner på videregående opplæring. I 2010 gjaldt dette 98,5 % av elevene. Det er imidlertid et viktig mål å motvirke frafallet fra videregående skole, og mye av grunnlaget for dette legges i grunnskolen. De fysiske forholdene i skolene er gode, både for elever og lærere. Skolene har gjennomgått omfattende renovering, og helt ny skole for alle ungdomsskoleelevene i sentrum skolekrets ble tatt i bruk i august Den enkelte skole har utarbeidet egne planer for å forebygge og håndtere mobbing i skolen. Ulike aktiviteter og øvelser tas i bruk for å øke elevenes helse, trivsel og læring. Godt samarbeid med foreldre er viktig for kommunen som skoleeier og driver. Det er foreldreutvalg (FAU) på alle skolene, og i tillegg er det også etablert et kommunalt foreldreutvalg, KOMFUG. Det er en tendens til at elevenes fysiske aktivitet reduseres til fordel for mer stillesittende aktiviteter, slik at elevenes grunnleggende motoriske ferdigheter og fysisk utholdenhet ikke utvikles optimalt. Fysisk aktivitet og mangfoldig bevegelseserfaring, sunn mat og sunn livsstil fremmer både læringsevne og konsentrasjon, og gir psykisk velvære. Skolens bidrag til forebygging av livsstilssykdommer og å gi kunnskap og utvikle en sunn livsstil er viktig. Lillesandskolen tilrettelegger derfor for fysisk aktivitet hver dag i skoletiden. Flere av skolene har høye elevtall på flere klassetrinn. Befolkningsøkningen, særlig i aldersgruppen 0-5 år treffer skolen om relativt få år. Den demografiske utviklingen i Lillesand kommune gjør at skolen står foran store driftstilpassninger i kommende kommuneplanperiode. Slik vil vi ha det Helhet og sammenheng: - Verdigrunnlag: Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. - Faglighet: Alle elever gis mulighet til å lære så mye som mulig. Arbeidet med skolens planer, der kompetansemål gjøres til læringsmål og tiltak, gjelder alle elever. Planene har en sammenheng og progresjon fra trinn. - Personlig og sosial utvikling: Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. - Har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. - Lillesand arbeider ut ifra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte: - Lillesandskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng som ligger over landsgjennomsnittet. - Vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. - Lillesandskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt målrettet rekruttering. - Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. - Øker bevisstheten på sammenhengen mellom læringsutbyttet og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ledelse: - Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle, og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer. 18

23 Slik kommer vi dit For å tenke helhetlig vil vi: - Videreutvikle planverket (årsplaner, periodeplaner og ukeplaner) i Lillesandskolen. - Videreutvikle læringsplattformen. - Videreutvikle lærer- og ledernettverkene som forum for erfaringsdeling og utvikling. - Arbeide systematisk for å motvirke mobbing ved å gjennomføre tiltak beskrevet i skolenes planer. Samarbeide med foreldrene og eksterne samarbeidsparter for å motvirke mobbing blant annet på sosiale medier. - For å øke læringsutbyttet vil vi: - Arbeide med kartlegging og vurdering. Felles plan for kartleggingsprøver ved alle skolene. Web-basert registreringsprogram for kartleggingsprøvene tas i bruk Arbeide aktivt med målrettede prosjekt for å hindre frafall i videregående opplæring, blant annet gjennom deltakelse i nasjonale prosjekter. - Videreutvikle og forsterke arbeidet med fysisk aktivitet i skolen med fokus på folkehelse. - Fokusere på tidlig innsats knyttet til grunnleggende leseferdigheter, samt forsterket opplæring i norsk, engelsk og matematikk på trinn. - Fokusere på god klasseledelse. Vi vil også: - Planlegge framtidig skoleutbygging i tråd med elevtallsutviklingen. - Utvikle skolens personale med spesialkompetanse der det er nødvendig gjennom videreutdanning og/eller ved nytilsetting. - Vedlikeholde og renovere bygningsmassen ved skolene. - Utvikle systemer for støtte, veiledning og oppfølging av skoleledere. 19

24 6.7 Kultur Slik har vi det Det siste tiåret har det skjedd endringer i samfunnets holdning til kulturfeltet. Kultur som egenverdi har lenge stått i fokus, men sees i dag også i et større perspektiv. Det er et stadig økende krav til kvalitet på kultur- og fritidstilbudet - enten det er i frivillig eller i profesjonell regi. En bevisst satsing på kultur i lokalsamfunnet anses som viktig for vekst og utvikling både for det enkelte individ, for identitetsbygging, befolkningstall og stedsutvikling. Kulturtiltak med appell til barn og unge kan for eksempel være med på å demme opp for negative impulser og skape vekst og trivsel. Vi kan snakke om kultur som verdi, strategi og metode. I 2007 ble det vedtatt en allmenn, generell kulturlov i Norge med formål å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Lillesand kommune ivaretar en rekke kulturtjenester. De kommunale kulturaktørenes oppdrag handler for en stor del om forvaltning, formidling, produksjon og tilrettelegging. Den kommunale kulturdriften har alle innbyggere som målgruppe og er en utadrettet, inkluderende og synlig tjeneste som har stor betydning for kommunens omdømme. Dette inkluderer Lillesand folkebibliotek, eteateret Lillesand kino og kulturhus, ungdomsklubbene Café Huset og Grasroda, ulike arrangementer, kulturminneformidling, tildeling av midler og spelet Jernbyrden. Andre tjenesteområder som skole og omsorg har dessuten en rekke kulturtilbud innenfor sin drift, blant annet Birkenes og Lillesand kulturskole, Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken. Kulturtjenester og satsningsområder er beskrevet nærmere i Lillesands kommunedelplan for kultur. Ved å satse på kultur skapes et samfunn med styrke og identitet. Lillesands innbyggere skal ha et kulturtilbud som både gir gode opplevelser og mulighet til å involvere seg, både for barn, unge, voksne og seniorer. Selv om det er kort avstand til større nabobyer er det viktig for Lillesand å ha en egen kulturell identitet; et oppdatert og levende kulturliv som er aktivt året rundt. Samtidig er det også viktig å ta vare på kulturminnene. Lillesands Historie utgjør en del av grunnlaget for kommunens identitet også i dag. Slik vil vi ha det - Lillesands kommunale kulturtjenester skal ha felles, overordnede målsettinger, strategier og godt samarbeid seg imellom, på tvers av sektor, enhet og avdeling. - Lillesands kommunale kulturtjenester ivaretar, tilrettelegger for og samarbeider med eksterne kulturaktører både innenfor det frivillige, profesjonelle og næringslivet, som viktige motorer i et godt kulturtilbud. - Lillesands kommunale kulturtjenester tilrettelegger for et bredt, helårsbasert kulturtilbud for alle lag av befolkningen, som gjenspeiler Lillesand som en kommune med særpreg og identitet. - Lillesand skal ha en godt utbygd kulturskole der det er plass til de som ønsker det. Slik kommer vi dit - Gjennom gode møteplasser, samarbeidsprosjekter og fokus på tilrettelegging, støtteordninger og dialog med både interne og eksterne kulturaktører, samt lokalt næringsliv, vil vi sammen skape et aktivt og helårsbasert kulturliv som setter Lillesand på kartet som en kulturkommune med særpreg og identitet. - Gjennom å etablere en kommunedelplan for kultur som rettesnor og arbeidsverktøy for så vel politisk ledelse som kommunale kulturaktører og eksterne kulturaktører, skaper vi et godt utgangspunkt for å trekke i samme retning og oppnå varige resultater. - Ved et fokus på budsjettprosess og økonomiske prioriteringer i henhold til drift og utvikling av virksomheten hos de kommunale tjenestene vil vi skape trygge og forutsigbare økonomiske rammer for kommunal kulturdrift, samt tilskudds- og støtteordninger overfor de eksterne kulturaktørene. - Ved å skape grobunn for kontinuerlig faglig oppdatering, både ved intern opplæring og eksternt faglig påfyll, skaper vi gode og faglig sterke kulturarbeidere som trives i sitt arbeidsmiljø og som bidrar til kontinuitet i kulturarbeidet. 20

25 6.8 Helse, omsorg og habilitering Slik har vi det Helse, omsorg og habiliteringstjenestene skal bidra til å styrke enkeltmenneskers evne til å mestre eget liv. Til grunn for dette ligger et syn på det enkelte menneske, uansett alder og omsorgsbehov, som den fremste eksperten på eget liv og hva som er viktig for ham eller henne. Den største brukergruppen i omsorgstjenesten er eldre mennesker. Fremskriving av befolkningen i Lillesand kommune viser at vi fra 2010 og fram mot 2027 kan forvente en fordobling av antall mennesker i aldersgruppen år. Dette vil føre til økt behov for hjemmetjenester. Videre vil det fra 2020 bli en stor økning i gruppen 80+, og behovet for institusjonsplasser og boliger med heldøgns pleie vil da øke (SSB). Det faktum at andelen eldre i befolkningen øker, medfører nødvendigvis også økt sykelighet, totalt sett. Per januar 2011 har Lillesand kommune en dekningsgrad på institusjonsplasser for aldersgruppen 80+ på 20,1 %. Når Høvågheimen bo- og aktivitetssenter får 10 nye plasser i 2011 vil dekningsgraden ligge på 23.4 %. Hjemmebaserte tjenester har de siste årene merket en økt etterspørsel etter tjenester. Avdeling for psykisk helse jobber for å bidra til økt livskvalitet for mennesker med psykiske lidelser. Tjenesten er de siste årene styrket med som følge av Opptrappingsplan for psykisk helse. Habiliteringstjenesten har bo og aktivitetstilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og/ eller store sammensatte vansker som krever stor innsats fra familie og offentlige instanser. Habiliteringstjenesten betjener bofellesskap, ulike avlastningstilbud, dagtilbud, støttekontakt, privat avlastning, SFO i skolens ferier for målgruppa, BPA ordning og omsorgslønn. Lillesand kommune har i 2010 hele 40 personer med diagnosen psykisk utviklingshemming. Dette tilsvarer 4, 4 % av befolkningen. Til sammenlikning er gjennomsnittet på landsbasis 2.1 %. Flere av kommunens beboere med psykisk utviklingshemming nærmer seg alderdommen og vil derfor ha behov for omsorgstjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. ansvar for stadig dårligere pasienter og mer komplekse sykdomsbilder. Dette er trender kommunens omsorgstjenester allerede har fått erfare. Stortingsmeldingen beskriver også en forventet økt forekomst av demens, livsstilssykdommer og psykiske lidelser. Slik vil vi ha det - Kommunens helsetjenester er i stand til å imøtekomme det økte ansvaret som fremkommer i Samhandlingsreformen. - Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen framover. - Vi sørger for helse-, omsorgs og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. - Vi sikrer nødvendig arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse for å opprettholde omfang og kvalitet i tjenestetilbudene - Vi sikrer riktig nivå og omfang av institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og pleie og boliger med livsløpsstandard tilpasset individuelle behov. Slik kommer vi dit - Kommunen må finne en god balanse mellom utbygging av omsorgsboliger/tun/bokollektiv og sykehjemsplasser/boliger for omsorg og heldøgns pleie. - Hjemmebaserte tjenester må være dimensjonert slik at potensielle brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. - Vi må sikre et differensiert tilbud som ivaretar alle brukergrupper. Interkommunalt samarbeid vil bli nødvendig for å kunne ha spesialiserte tilbud til brukergrupper med mindre utbredte diagnoser. - Kompleksiteten i tjenesten krever også at det drives kontinuerlig kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. - For å dempe behovet for omsorgstjenester og samtidig bidra til økt livskvalitet hos befolkningen må vi ha økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. St.meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen legger opp til mer ansvar for helse og omsorgstjenester til kommunene. Pasienter skal skrives ut tidligere enn før, og kommunen vil få 21

26 6.9 Kommunale velferdstjenester Slik har vi det Sosiale tjenester I Lillesand er levekårene for de aller fleste gode, men noen har lengre avstand til arbeidsmarkedet enn andre og trenger bistand i form av avklaring, oppfølging, økonomisk stønad i en kortere eller lengre periode. For noen fører vanskeligheter med å arbeide og forsørge seg selv til at de har dårlige levekår. NAV har et ansvar for å følge opp de som faller utenfor i samfunnet og bidra til at de finner egne ressurser og kan klare seg selv på sikt. Det gjøres en stor innsats for å hjelpe folk ut av vanskelige livssituasjoner. Dette kan for eksempel være økonomisk utrygghet, misbruk av rusmidler eller vansker med å skaffe egnet bolig. Kvalifiseringsprogrammet er et eksempel på hvordan personer som står langt fra arbeidslivet, og ikke har rett til andre offentlige ytelser, kan få en mulighet til å komme tilbake i arbeid. Kommunen bosetter nye flyktninger hvert år og bidrar til at de blir godt etablert i samfunnet gjennom Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger (se kapittel 6.3). Aust-Agder har en høyere andel av den yrkesaktive befolkningen på uføretrygd enn resten av landet. Andelen unge uføretrygdede er også høy og stigende. Dette gjelder også for Lillesands befolkning. Vi ser det som bekymringsfullt at en del ungdommer dropper ut av videregående skole og blir stående langt unna arbeidsmarkedet over tid. De får da ikke opparbeidet seg erfaring i arbeidsmarkedet og vil mangle en god inntektssikring for lang tid framover. Det er avgjørende viktig at NAV samarbeider med skole og andre hjelpetjenester for å gi tett og tidlig oppfølging av unge som har det vanskelig. Boligsosialt arbeid Lillesand kommune har visjonen Bolig for alle for sitt boligsosiale arbeid. Bolig er i første rekke et privat anliggende, der hver enkelt innbygger har ansvar for å skaffe seg egen bolig, planlegge og tilpasse boforhold i forhold til livets faser, fra ungdomstid til småbarnsfamilie, over til fasen som voksen og inn i alderdommen. Det er imidlertid personer som av ulike årsaker trenger hjelp til å skaffe seg bolig. Lillesand kommune leier derfor ut ca. 100 ulike type boliger. Tildeling av boliger skjer etter behovsprøving av søknad. Det boligsosiale arbeidet styres med bakgrunn i lov om Sosial tjenester, som gir kommunen ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte, og som forplikter kommunen til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Begrepet vanskeligstilt innen boligsosialt arbeid omfatter ulike mennesker i forskjellige livssituasjoner; eldre med behov for omsorgsbolig, yngre som har vanskeligheter med å komme inn på et trangt og kostbart boligmarked, personer med psykiske og/eller fysiske funksjonshemninger, personer med trang økonomi eller vanskelig livssituasjon, de som er i overgangsfaser fra institusjonsopphold, og personer som sliter med rus og/eller psykiatri. Bolig er første steg på veien til et hjem, og innenfor det boligsosiale arbeidet finnes det ulike økonomiske virkemidler for å avhjelpe personer med trang økonomi. NAV og Lillesand kommune forvalter Husbankens hjelpemidler som bostøtte, tilskuddsordninger og startlån. Pga. boligstrukturen i kommunen er det få mindre og rimeligere boenheter til salgs eller til leie. Det er derfor viktig at Lillesand kommune tenker helhetlig og arbeider tverrfaglig i planleggingen av boligbygging. Det boligsosiale arbeidet omfatter derfor også involvering i planlegging av kommunens fremtidige boligstruktur og hvordan vi ønsker at byen skal utvikle seg. Slik vil vi ha det - Færre unge uføre mellom 18 og 30 år. - Flere er i arbeid og aktivitet. - Alle kommunens innbyggere bor i egnede boliger avhengig av livssituasjon. - Rettferdig og behovsprøvd tildeling av kommunale boliger. - Flere unge får mulighet til å etablere seg i Lillesand kommune. Slik kommer vi dit - Unge voksne som faller utenfor skole og arbeidsliv skal få tett og tidlig oppfølging. - Utvidet satsing på Kvalifiseringsprogrammet, og videreutvikling av samarbeidet med andre enheter i kommunen for å kunne tilby differensierte og individuelt tilpassede tiltak. - Kommunen etablerer boligtjeneste med boligkoordinator, med fokus på tverrfaglig samarbeid ved tildeling og oppfølging i bolig. - Fokus på brukers behov og samarbeid med bruker for å oppnå best mulig livskvalitet. - Tidlig intervenering for å forebygge bostedsløshet, og for å hjelpe unge. - Best mulig utnyttelse av tilgjengelige økonomiske hjelpe- og virkemidler. 22

27 7. Bærekraftig samfunnsutvikling 7.1 Lillesand i regionen Slik har vi det Alle kommuner utfører de samme oppgavene. Samtidig som kommunene kan lære av hverandre og gjennom utveksling av erfaringer komme frem til gode måter å forvalte oppgavene på, ser det ut til at mange av fremtidens utfordringer best vil kunne løses gjennom mer formelt samarbeid. Gjennom Knutepunkt Sørlandet deltar Lillesand kommune i utstrakt samarbeid rundt felles løsing av felles utfordringer. I tillegg har Lillesand kommune sluttet seg til Regionplan Agder 2010, som er et strategisk dokument som skaper en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Slik vil vi ha det - Lillesand kommune er en aktiv samarbeidspart i regionen. - Lillesand kommune er en pådriver for åpenhet i regionale og interkommunale råd og utvalg Slik kommer vi dit - Lillesand kommune videreutvikler og prioriterer regional samhandling i Knutepunkt Sørlandet. 7.2 Kommunen som medspiller for næringslivet Slik har vi det Gjennom felles strategisk næringsplan for Knutepunkt Sørlandet og kommunens egen strategiske næringsplan setter Lillesand som mål å være en kommune for Agderrelatert virksomhet. Vi fokuserer på nyskapning samtidig som eksisterende næringsliv ivaretas. I dette legger kommunen opp til å være en positiv tilrettelegger for utvikling. Hovedmålet for felles strategisk næringsplan er at kommunene i Kristiansandsregionen preges av høy vekst og verdiskaping. I kommuneplansammenheng innebærer dette både å sette av tilstrekkelig areal til å dekke næringslivets strategiske behov, samt å videreføre mål og strategier for å fylle rollen som tilrettelegger. I arealdelen ligger det inne betydelige arealer til næring som skal sikre tilgang i et strategisk perspektiv. Dette kan det leses mer om i planbeskrivelsen. Gjennom medeierskap i Lillesand næringsarealer har Lillesand kommune inntatt en aktiv rolle også på utviklingssiden. Selskapet har interesser innenfor Sørlandsparken øst og Kjerlingland. Mange av kommunens næringsoppgaver ivaretas gjennom Lillesand vekst. Lillesand vekst er et selskap opprettet i samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv, og arbeider bredt i forhold til næring. Samtidig som Lillesand vekst gir mange ulike tilbud til sine medlemmer og bistand i konkrete problemstillinger, representerer selskapet kommunen i regionale sammenhenger, arbeider med nettverksbygging og profilering. Slik vil vi ha det - Lillesand kommune er en tydelig og forutsigbar samarbeidspart for næringslivet. - Lillesand kommune er en foretrukket kommune for nyetableringer. - Lillesands næringsliv er levende og nytenkende. Illustrasjon over senterstruktur fra regional plan for Kristiansandsregionen Slik kommer vi dit - Strategisk næringsplan skal oppdateres og legges til grunn for kommunens næringsrettede arbeid. 23

28 - Kommunen må sikre at det også i fremtiden finnes tilstrekkelig areal for videre næringsutvikling. - Lillesand kommune må markedsføres som en målrettet, næringsvennlig kommune. - Samarbeidet med næringslivet, blant annet gjennom Lillesand vekst, skal prioriteres og videreutvikles. - Lillesand kommune skal fremdeles innta en aktiv rolle på eier- og utviklingssiden. - Som planmyndighet skal kommunen være bevisst på å regulere rett næring til rett sted. 7.3 Kommunen som tilrettelegger Slik har vi det Gjennom kommunens tekniske forvaltning og drift utføres mange oppgaver som har stor betydning for kommunesamfunnet. Eiendomsforvaltning Kommunen forvalter ved inngangen til bygninger fordelt på 44 objekter og med et samlet areal på m 2. I tillegg eier kommunen 107 boliger og leiligheter. Kommunen arbeider for å sikre optimalt drifts- og vedlikeholdsnivå for alle bygg innenfor stramme økonomiske rammer. Samtidig øker den kommunale bygningsmassen i takt med økte behov som følge av befolkningsvekst. Måten vi forvalter formålsbyggene våre på er kritisk for de tjenestene som utføres i bygningsmassen. Dette innebærer for eksempel at skolebyggenes kvalitet og tilstand har betydning for elevenes helhetlige utbytte av skoledagen, og at institusjonsbyggenes tilstand har stor betydning for brukerne der. Kommunen er i tillegg en stor eiendomsbesitter også av ubebygd eiendom, og forvalter over 6000 dekar kommunal grunn. Disse områdene forvaltes på vegne av fellesskapet. Mange er sikret som friluftslivsområder, og skal ivaretas for fremtiden, mens andre arealer er for utvikling. Sistnevnte forvaltes primært gjennom selskap der kommunen er inne på eiersiden (se kapittel 7.2). Teknisk drift Kommunen har over lengre tid foretatt store investeringer knyttet til sanering av eldre vann- og avløpsledninger. Investeringene planlegges strategisk gjennom egen kommunedelplan, og investeringsrammene fastsettes årlig ved ordinær budsjettbehandling. Investeringene i infrastruktur, og drift- og vedlikehold av kommunens vann- og avløpsanlegg er gebyrfinansiert. Gjennom forvalting og drift av kommunale veier, havn, småbåthavner, offentlige byrom, parker, friområde og skjærgårdstjeneste legges mange av premissene for hvordan byen og kommunens offentlige rom fremstår for befolkning og besøkende. Veksten i kommunen fører til at arealene som skal forvaltes av kommunen øker, og dette skal ivaretas innenfor knappe rammer. I tillegg utfører kommunen blant annet forvaltning av forurensningsloven, friluftsloven og naturmangfoldloven her. Lovforvaltning Kommunen utfører også de viktigste lovpålagte oppgavene knyttet til forvaltning av fast eiendom. Dette gjelder planlegging, behandling av private reguleringsplaner, byggesaksbehandling, oppmålingstjenester og landbruksforvaltning. Brann og renovasjon Lillesand kommune deltar i interkommunalt samarbeid om tjenester knyttet til brannvesen gjennom Kristiansandsregionens brann og redning (KBR). KBR betjener knutepunkt Sørlandet. Renovasjonsoppgavene utføres av LiBir, som er et interkommunalt selskap der Lillesand og Birkenes samarbeider. Slik vil vi ha det - Lillesands innbyggere og andre mottakere av tekniske tjenester er fornøyd med oppgavene som utføres. - Vi er en tydelig og forutsigbar forvaltningsmyndighet. - Vi utfører faglig god oppgaveløsning med høy serviceinnstilling. - FDV-kostnadene for kommunale bygg og infrastruktur holdes på et minimumsnivå samtidig som vi har et godt preventivt vedlikehold. - Vi utvikler vannforsyning og avløp i takt med samfunnsutviklingen og etter forutsigbare planer. - Vi forvalter eiendomsbesittelsene til beste for fellesskapet. Slik kommer vi dit - Optimalisering av saksbehandlingsrutiner og aktiv bruk og markedsføring av forenklende, elektroniske løsninger. - Vi benytter og utvikler bruken av FDVsystemer som ivaretar oversiktsbehovet og medvirkning fra brukerne. - Prosjektstyring i henhold til fastlagte prosedyrer. - Bedre samhandling mellom forvalter, brukere og frivillige. 24

29 7.4 Landbruk Slik har vi det Per 2009 var det registrert 324 landbrukseiendommer i Lillesand kommune. Ved siste telling i 2006 var tallet 330. Den nasjonale trenden er at antall gårdsbruk med aktiv drift reduseres, og mange eiere er ikke avhengige av inntekten som eiendommen gir. Dette resulterer ofte i gjengroing av kulturlandskapet, som igjen kan redusere arealenes verdi for rekreasjon, det biologiske mangfoldet og tap av kulturhistoriske verdier. Det kan i stor grad begrenses ved å opprettholde, og helst øke, omfanget av et differensiert husdyrhold og bruk av beitedyr. Mange av eiendommene nær kysten i Lillesand er små, mens eiendommene nord for RV 420 har større arealer med tilhørende jord og skog. Vi har et totalt skogareal på ca dekar, hvorav dekar er produktivt skogareal, (SSB 2009) og 5733 dekar jordbruksareal i drift (NILF 2008). Den største delen av jordbruksarealet benyttes til produksjon av grovfor. Det produseres også korn på et betydelig areal, i tillegg til potet, grønnsaker, frukt og bær. Landbruket i Lillesand kjennetegnes ved at flere landbrukseiendommer drives av et fåtall aktive og dyktige næringsutøvere, med landbruket som yrke. Det er et aktivt skogeierlag og bondelag i kommunen. Landbrukets inn - og utmarksarealer er viktige for produksjon av mat og trevirke. I tillegg har arealene stor betydning for ulike former for rekreasjon som jakt, fiske og friluftsliv i kommunen vår. Samtidig har kulturlandskapet en egen opplevelsesverdi og er viktig for det biologiske mangfoldet. Skogen bidrar også i stor grad til binding av CO 2. Landbruksnæringen leverer som primærprodusent et mangfold av produkter, som direkte eller i videreforedlet tilstand nyttes i mathusholdningen. Det produseres melk, kjøtt og grønnsaker i kommunen. Lillesand har produsenter av storfe, svin og sau. Mye av kjøttet som produseres foredles lokalt hos slakter Jens Eide. Det produseres også kulturplanter til flere grønnsaksprodusenter. Landbruket i Lillesand bidrar til å sikre trygg, kortreist og god mat, som er en viktig del av vår livskvalitet. Et aktivt lokalt jordbruk skaper grunnlag for dette. forvaltningsmyndighet og for grunneieren i forhold til å hindre at arealer blir gjenstand for vanskjøtsel eller gjengroing. Fra nasjonalt hold er det innført en mer restriktiv jordvernpolitikk. Jordvern er nødvendig for at senere generasjoner skal ha mulighet til å produsere mat på egen jord. Jordvernet er også nødvendig av hensyn til beredskap og er begrunnet i matsikkerhet. Det hogges langt mindre tømmer enn den årlige tilveksten i Lillesand. Den årlige avvirkningen i kommunen bør være ca m3/år. Grunneiere som har ønsket det, har nå fått nye skogbruksplaner. Det er også bygd mange nye tiltaksveier/erstatningsveier i forbindelse med nye E18 gjennom kommunen, og skogsbilveinettet er ikke lenger en begrensende faktor for skogbruket. Erfaring tilsier at dette vil fremme økt aktivitet i skogbruket. Kommunene har fått større ansvar og mulighet når det gjelder bruk og bevaring av arealressursene. Denne satsingen innebærer økt tillit til kommunene som bærekraftige arealforvaltere i et langsiktig perspektiv. Slik vil vi ha det - Lillesand kommune er forutsigbar i sin håndtering av jordvernet. - Det hogges tilnærmet så mye som tilveksten i skogen. - Landbruket i Lillesand er godt kjent, både når det gjelder betydningen av næringen i forhold til arbeidsplasser, produkter og opplevelsen av kulturlandskap og biologisk mangfold Slik kommer vi dit - Lillesand kommunes mest produktive jordbruksarealer skal utpekes, og det skal arbeides for at disse forblir i produksjon og skjermes mot utbygging. - Lillesand kommune skal stimulere til en større grad av ungskogspleie og et økt uttak og omsetning av trevirke til biobrensel. - Gjennom arealplanlegging skal det fokuseres på å unngå utbygginger nært opptil aktive landbruksområder. - Nødvendige buffersoner mellom aktive landbruksområder og nye boligområder der utbygging prioriteres, sikres gjennom planarbeid. All dyrket eller dyrkbar mark er en ressurs med de forpliktelser dette har både for kommunen som 25

30 7.5 Klima Slik har vi det Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står ovenfor i dag. Endrede livsbetingelser for arter, heving av havnivå og sannsynlig mer ekstremvær er effekter som vi ikke enda ser de langsiktige konsekvensene av. Blant kommunene i Knutepunkt Sørlandet er det Lillesand som har høyest utslipp per innbygger målt i CO2-ekvivalenter. Utslipp fra industri står for en vesentlig del av utslippet. Trekkes industriell prosess fra regnestykket, jevner bildet seg ut kommunene imellom, men Lillesand ligger fremdeles i det øvre sjiktet blant kommunene på Sørlandet. Blant de virkemidlene kommunene har i forhold til reduksjon av klimautslipp, er klimavennlig planlegging blant de viktigste. Mer kompakt utbygging som reduserer bilavhengighet og stimulerer kollektivtransport er derfor viktig. Gangavstand mellom bolig og nærbutikk, skole og fritidsaktiviteter stimulerer samtidig den sosiale infrastrukturen og er i seg selv helsefremmende. Tilrettelegging og etablering av fjernvarme, slik som kan tenkes i forbindelse med både spillvarme fra industri og biobrensel vil i tillegg kunne bidra til å redusere klimautslippene. Kommunen har over lengre tid arbeidet målrettet for å redusere energiforbruket i kommunale bygg, og har oppnådd svært gode resultater ved dette. Lillesand kommune har sluttet seg til felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. Denne planen utgjør rammeverket for felles innsats i knutepunktet. Visjonen her er: Knutepunkt Sørlandet benytter bare fornybar energi, og er klimanøytralt, og hovedmål (eksklusiv industri) er: - Stabilisere de totale klimagassutslippene innen Redusere de totale klimagassutslippene med 20 % sett i forhold til 1991 nivå innen Slik vil vi ha det - Vi har en egen klimaplan som legges til grunn i alle sektorer. - Enda lavere energiforbruk i kommunale bygg. - Bedre kollektivbetjening med høyere frekvens - Flere gående og syklende. - Flere boligfelt med miljøtilpassede energiløsninger. Slik kommer vi dit - Vi følger opp regionale klimaplaner, men utarbeider i tillegg vår egen. - Vi planlegger slik at den største befolkningsveksten kommer i tilknytning til kollektivaksen langs rv 420 fra Tingsaker til Kjerlingland. - Vi arbeider for etablering av fjernvarmeprosjekt. - Vi tilstreber enda mer effektiv energistyring av kommunale bygg. - Vi deltar aktivt i ATP og arbeider for enda bedre dekning av gang- og sykkelveier. - Vi arbeider for å få etablert ladestasjon for elbiler i Lillesand. Utslipp fordelt på kilde (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Jordbruk Personbiler Tunge kjøretøy Industri og bergverk - prosessutslipp Avfallsdeponigass Andre lette kjøretøy Annen mobil forbrenning Figuren viser utslipp fordelt på kilde i perioden Mens utslipp fra personbiler og tunge kjøretøy har økt i perioden, har prosessutslipp fra industri gått markant ned. 26

31 7.6 Grønne og blå strukturer Slik har vi det Lillesand kommune er den kommunen på Agder som har lengst kystline, ca 150 km kystlinje langs fastland og 268,6 km kystline langs øyene. Lillesand har den nest høyeste tettheten av fritidsbebyggelse av kommunene på Agder, med 9,74 fritidsbygninger per kvadratkilometer. 51,9 % av kommunens kystlinje er bygningspåvirket. Den ubebygde delen av strandsonen er særlig verdifull, og representerer viktige verdier både i forhold til natur- og kulturmiljø, som friluftsområde tilgjengelig for allmennheten og som landskap. Det er store brukerinteresser knyttet til strandsonen, og disse er til dels innbyrdes konkurrerende. Ofte fremstår dette ved private eierinteresser på den ene siden, og samfunnsmessige og allmenne hensyn på den andre. På tross av byggeforbud i 100-metersbeltet er kystsonen i Lillesand fremdeles utsatt for et stort byggepress. Presset er i større grad enn tidligere knyttet til ønske om standardhevinger og utvidelser, innlegging av vann og strøm og bryggeanlegg enn til etablering av ny bebyggelse. En annen, stor utfordring som preger kystlandskapet er gjengroing. Dette gjelder så godt som alle vegeterte øyer og holmer, skjærgårdspark eller ikke. I tillegg til å endre det historiske beitelandskapet, går gjengroing utover bruksverdien for friluftsliv. For strandsonen langs våre vassdrag er situasjonen en noe annen enn langs sjøen. Med unntak av Moelva, er vassdragene i ganske liten grad utsatt for byggepress. Grimevann (Stigselvvassdraget) og Ånavassdraget er vernet mot kraftutbygging og skal skjermes også mot andre tiltak som kan redusere verneverdiene her. Slik vil vi ha det - Ubebygde og uberørte områder i skjærgården skjermes mot nedbygging. - Vannforekomstene i Lillesand ivaretas i samsvar med vanndirektivet - Et åpent kystlandskap Slik kommer vi dit - Arealbruken styres gjennom kommuneplan. - Vi fortsetter overvåking av naturtilstand og badevannskvalitet i vannresipientene knyttet til forurensende utslipp. - Vi arbeider aktivt for å motvirke gjengroing. - Vi setter konkrete miljømål for vannresipientene. 7.7 Naturmangfold Slik har vi det Lillesand, med sin sørlige beliggenhet og lange kystlinje gjør at de naturgitte forutsetningene for rikt biologisk mangfold er store i nasjonal sammenheng. Viktige forekomster av edelløvskog, et høyt antall rødlistearter og rike marine områder med ålegressenger og gruntvannsområder er kvaliteter kommunen har særlig ansvar for å ivareta. Gjennom kartlegging av naturtyper på land og i sjø har Lillesand ganske god oversikt over verdiene i kommunen. Naturvern I Lillesand er det per 2011 ett landskapsvernområde (Kalvøya-Ytre Tronderøya) (Auesøya landskapsvernområde i Grimstad tangerer så vidt kommunegrensa), ett barskogsreservat (Olashei), 6 sjøfuglreservat, 2 myrreservat, 2 barlindreservat og ett edelløvskogsreservat. Ytterligere ett barskogreservat er under forberedelse (badstudalen). Marine naturtyper Gjennom et regionalt prosjekt er det kartlagt 231 ålegrasenger, et stort antall bløtbunnsområder og 22 gyteområder for torsk i kommunen. I tillegg er det gjennomført kartlegging av strandenger. Terrestre naturtyper På land har det blitt gjennomført systematisk kartlegging av naturtyper i to omganger, og 318 lokaliteter er påvist. En tredje kartlegging gjennomføres Dette er omfattende arbeid, og selv om vi etter hvert opparbeider rimelig god oversikt over mangfoldet av naturtyper i kommunen, er det et stykke igjen til at vi kan si vi har heldekkende oversikt. Forvaltningsprinsipper Lov om naturmangfold har innført nye begreper og forvaltningsprinsipper som har betydning for kommunen. Prioriterte arter er arter som gjennom forskrift gis spesiell beskyttelse. Dette kan innebære forbud mot høsting, beskyttelse av viktige økologiske funksjonsområder av mindre omfang og krav om å klarlegge følger av planlagte inngrep i funksjonsområder. Av de artene som så langt er prioritert, finnes både sinoberbille og elvemusling i Lillesand. Utvalgte naturtyper er naturtyper som det skal tas spesielle hensyn til i naturbruk, forvaltning og arealplanlegginger. Av de naturtypene som så langt 27

32 er utvalgt, er det spesielt hule eiker som forekommer i særlig omfang i Lillesand. Klimaendringer og endringer i arealbruk er den største trusselen mot naturmangfoldet i Lillesand. Slik vil vi ha det - Naturmangfoldet, med diversiteten av arter, naturtyper og økosystemer i Lillesand ivaretas. Slik kommer vi dit - Kunnskapsbasert forvaltning. - Forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn i all forvaltning knyttet til fast eiendom. 7.8 Bevaring og estetikk Slik har vi det Norge har forpliktet seg i forhold til Europarådets landskapskonvensjon (CETS No. 176), som trådte i kraft 1.mars Konvensjonen er rettet mot det såkalte hverdagslandskapet, det vil si landskap som det er uaktuelt å verne etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven. Konvensjonen bygger på erkjennelsen av at landskapet er viktig for oss alle og favner om alt landskap. Typisk retter konvensjonen seg mot landskapet der du bor, arbeider eller går på skole. Formålet er å være seg landskapet bevisst, og forsøke å mate kvalitet inn i endringene som skjer kontinuerlig og over tid. Lillesand kommune vokste frem som strandsted på 1600-tallet. Kommunen er preget av en gammel historie med mange verdier og kulturminner som må bevares. Slike verdifulle områder er blant annet den eldre sentrumsbebyggelsen, uthavner, og områder med historisk infrastruktur. Som et overordnet mål, bør man i disse områdene på skånsomt vis søke å bevare og utvikle den rike kulturelle tradisjon og arv som har gitt kommunen det særpreg den har i dag. Følgende uthavner/områder er regulert til spesialområde bevaring og vist med hensynssone i arealdelen: Ulvøysund, Ramsøya, Helløya, Steinsøya, Bjørnholmen, Ågerøya, Brekkestø, Lillesand sentrum og Flørenes. Betydningen av å ivareta estetiske hensyn i arealplanlegging og i byggesaker er stadfestet i Plan- og bygningsloven, og i en egen veileder T Estetikk i plan- og byggesaker. Med estetikk brukes her definisjon som angitt i rundskriv H-7/97 Estetisk kvalitet knytter seg både til historie, naturgrunnlag og menneskers bruk og opplevelse av omgivelser. Ved drøfting av byggverk anvendes ofte begrepet arkitektonisk kvalitet. I dette begrepet ligger både tekniske, funksjonelle og visuelle aspekter. Når begrepet estetikk benyttes i plan- og bygningsloven er dette særlig knyttet til de visuelle kvaliteter i byggverk og fysiske omgivelser. Med byggverk menes i tillegg til bygninger også tekniske anlegg som f.eks. veger, bruer og massetak. Begrepet fysiske omgivelser dekker alle typer områder fra urbane bygde omgivelser til landskap med forskjellig typer naturgrunnlag. I bevaringssammenheng står Lillesand kommune ovenfor utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Med disse utfordringene vil det også oppstå problemstillinger som knyttes opp mot estetikk. For sentrumsområdene er hovedutfordringene i stor grad knyttet til gapet mellom dagens krav og behov og hva den eldre bebyggelsen kan tilby. Tilbygg og andre bygningsendringer, fortetting og endringer gjennom små og større skritt gir utfordringer som det er krevende å håndtere gjennom enkeltsaksbehandling. Per 2011 har Riksantikvaren vedtaksfredet 29 bygninger i Lillesand, og de fleste av disse befinner seg i sentrumsområdet. Det finnes ca 150 automatisk fredede kulturminner i Lillesand kommune, og ca 70 som har uavklart vernestatus. Dette er hovedsakelig gravminner og bosetning/aktivitets- områder. Disse er gitt et særlig vern gjennom kulturminneloven, og ivaretas i enkeltsaksbehandling og reguleringsplaner. Slik vil vi ha det - I områder med gammel bebyggelse som har vært av betydning for utviklingen av Lillesand, og har en historisk verdi, bevares bebyggelse og konstruksjoner, samt miljøet omkring disse i størst mulig grad slik at opplevelsen av det historiske kulturmiljøet opprettholdes. - vi er forutsigbare i forhold til hvilke rammer som gjelder, avhengig av hvilke initiativ som ønskes tatt. Slik kommer vi dit - Vi vektlegger hensyn til god arkitektur, byggeskikk og estetikk, særlig i områder med bevaringsverdig bebyggelse. - Vi krever dokumentasjon på strøkvirkningen ved fortettingsprosjekter og utarbeider strøkanalyse for Lillesand. - Estetisk veileder for Lillesand sentrum (2005) legges til grunn for saksbehandling. - Vi vurderer revisjon av verneplanene i samarbeid med kulturvernmyndighetene. 28

33 7.9 Friluftsliv Slik har vi det Lillesand har svært attraktive områder for friluftsliv, knyttet både til sjø og strandsone, og til innland og de mange tverrgående vassdragene fra Kaldvell i øst til Åna i vest. Lekeplasser og grønne lunger i de bebygde områdene danner sammen med skjærgården og utmark i skog et godt og variert tilbud til kommunens innbyggere. Samtidig medfører veksten i Lillesand kommune et økt press på arealer som i dag framstår som viktige friluftsområder og grønne lunger. Skjærgårdsparken i Lillesand utgjør sammen med statlig sikrede områder om lag 5200 dekar med holmer og andre sjønære arealer hvor sjørelatert friluftsliv står i fokus. Gjennom forvaltningsplanen for skjærgårdsparken har det blitt opparbeidet fortøyningsplasser, griller og andre tiltak som bedrer områdenes brukervennlighet. Noen av friluftsområdene er tilrettelagt for handikappede. Kommunen har et godt utviklet turstinett både i Høvåg og rundt Lillesand by som driftes og vedlikeholdes i samarbeid med idrettslag og frivillige organisasjoner. Turmålene er mange og varierte og spenner fra skrinn furuskog i Olashei, til områder med frodig løvskog i Kaldvell, Flørenes og Høvåg. I vintre med tilstrekkelige snømengder opparbeides det skiløyper i Høvåg, Holta/Lundemoen og Olashei. For fiskeinteresserte har Lillesand gode muligheter for både sjøfiske og ferskvannsfiske. Det er flere gode sjøørretførende vassdrag i kommunen og i de senere årene har det også blitt påvist lakseoppgang i Kaldvellelva. Gjennom statlige tilskuddsordninger distribuerer Lillesand kommune kalkprodukter til fiskelagene for å sikre tilfredsstillende vannkvalitet for ferskvannsfisk og anadrom fisk. Fiskekortsalg er organisert gjennom grunneier- og fiskerlag. I Lillesand kommune er det tatt grep for å sikre allmennheten adgang til småviltjakt. I tillegg til den frie jakta på sjøen, er det adgang til sjøfugljakt for allmennheten fra utvalgte holmer og skjær i ytre skjærgård. Småviltjakta i kommunens skoger i Kaldvell og Buene leies i dag ut til Lillesand og Birkenes Jeger- og Fiskerforening, som videreformidler salg av jaktkort. Skjærgårdsparken er et nasjonalt viktig friluftsmål, og for gi et enda bedre tilbud er det ønskelig å fortsette tilretteleggingen av flere lokaliteter, samtidig som det er ønskelig å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede på utvalgte lokaliteter, både i skjærgårdsparken og i øvrige turområder. Langtransportert luftforurensning som medfører sur nedbør er betydelig redusert, men enkelte nedbørsfelt er fremdeles avhengige av tilførsel av kalkprodukter for å opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet. Redusert grad av forsuring medfører at det i større grad kan satses på kultiveringsarbeid for nye lokaliteter i henhold til vedtatt fisketiltaksplan. Slik vil vi ha det - Lillesand kommune har et godt tilbud av både tilrettelagte og ikke tilrettelagte områder for alle former for friluftsliv og utendørs aktivitet året rundt, både i utmark og i tettbygde strøk. - Gjennom samarbeid med frivillige forvalter og drifter vi friluftslivsområder slik at de fremstår med høy grad av kvalitet, uavhengig av opparbeidingsgrad. Slik kommer vi dit - Kommunen vil utarbeide en kommunal strategi for viltforvaltningen, samtidig som det skal legges til rette for en økt grad av grunneierbasert viltforvaltning gjennom driftsplaner. Kommunen vil bistå med kompetanse og midler gjennom det kommunale viltfondet. - Fortsatt kalking i vassdrag for å opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet. - Økt satsing på kultiveringsarbeid for nye lokaliteter i henhold til vedtatt fisketiltaksplan. - Gjennom planarbeid skal kommunen legge til rette for at gode lekearealer til barn og unge sikres, en hensiktsmessig grønnstruktur til rekreasjonsområder bevares og det biologiske mangfoldet og økosystemer ivaretas på en forsvarlig måte. - Gjennom statlige ordninger og ved aktivt å søke om midler, skal det sikres ytterligere områder for allmennheten i områder med stort potensial for friluftsliv, spesielt sjønære arealer på fastlandet. - Gjennom blant annet forvaltningsplan for skjærgårdsparken skal kommunen videreutvikle prinsippet om differensiert opparbeiding, forvaltning og drift av friluftslivsområder. Se også kapittel 6.1 og

34 8. Samfunnssikkerhet og beredskap Slik har vi det Fra tid til annen oppstår det uønskede hendelser som forårsaker skade på personer, materiell eller miljø. Kvikkleireskred, ekstremt snøvær, brann, ulykker i trafikk eller til sjøs og akutte utslipp er eksempler på dette. Det er et overordnet nasjonalt mål at sikkerhetsog beredskapsarbeidet skal inn som en sentral del av samfunnsplanleggingen i kommunene. Forslag til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (Sivilforsvarsloven) medfører kommunal beredskapsplikt. Dette innebærer blant annet at kommunen skal se hele kommunens beredskapsarbeid i sammenheng, og gjennomføre overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) for å kartlegge fareforhold. ROS-analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Lillesand kommune er aktiv i arbeid knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, og har utarbeidet planer for krisehåndtering for mange ulike tema. 15 tiltakskort beskriver konkrete handlinger i tilfelle en uønsket hendelse oppstår. Slik vil vi ha det - Kommunen har god oversikt over potensielle risiki og sårbarhet i kommunen, og mulige tiltak settes inn for å forebygge uønskede hendelser. - Sannsynligheten for at krisesituasjoner kan oppstå og utvikle seg til omfattende katastrofer er redusert, og Lillesand kommunes innbyggere føler trygghet med hensyn til liv, helse og eiendom. - Risiko- og sårbarhetsanalysen, samt rutiner for krisehåndtering er godt kjent i organisasjonen, og kriseledelsen er til enhver tid øvet og oppdatert. Slik kommer vi dit - Beredskapsmessige hensyn skal ivaretas i alle planer. - Regelmessige øvelser skal gjennomføres. - ROS-analyse og beredskapsplaner holdes oppdatert. - GIS benyttes aktivt for forebygging og oversikt. 30

35 8.1 Overordnet Risiko og sårbarhetsanalyse Det overordnede formålet med alt arbeid knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap er at tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/-eller bli så små som mulig. I denne sammenheng er kartlegging av risiko og sårbarhet viktig. Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaken til og konsekvenser av disse. Hensikten bak kartlegging av risiko og sårbarhet er både å kunne forebygge uønskede hendelser og å forberede hvordan man skal håndtere uønskede når de inntreffer. Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse er et beslutningsgrunnlag på overordnet nivå, som sier noe om helhetsbildet og ikke om konkrete objekter. Under er kommunens overordnede ROS-matriser for henholdsvis menneske- og virksomhetsbaserte farer og for naturfarer. Uønskede hendelser i grønne felt utgjør en akseptabel risiko, hendelser i gule felt er moderate og tiltak bør vurderes, mens hendelser i røde felt utgjør en uakseptabel risiko som krever at det settes inn forebyggende tiltak. Samlet sett er risikobildet i Lillesand akseptabelt. På neste side er forklaringsnøkkelen til de ulike hendelsene. Overordnet ROS-matrise for menneske- og virksomhetsbaserte farer Meget sannsynlig Menneske- og virksomhetsbaserte farer Sannsynlighet Sannsynlig Mindre sannsynlig H16 H15 H1, H5, H6, H9, H10, H13, H14, H17 H11 Lite sannsynlig H8 H2, H3, H4, H7, H12 Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsekvens Overordnet ROS-matrise for naturbaserte farer Meget sannsynlig Sannsynlighet Sannsynlig N2, N8, N9 N1, N3 Mindre sannsynlig N4, N10 Lite sannsynlig N6, N7 N5 Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsekvens 31

36 Menneske- og virksomhetsbaserte farer Forklaring: Hendelse Nøkkel S K R S=sannsynlighet, K=konsekvens, R=risiko Eksplosjoner H Det finnes èn bedrift som er omfattet av storulykkeforskriften i Lillesand. Eksplosjon fra gods utgjør også en viss risiko. Kan medføre drepte og skadde, samt miljøskade. Fly- og helikopterulykker H Lillesand ligger ikke direkte i innflyvingssoner og har ikke mye aktivitet, slik at sannsynligheten er lav. Konsekvensene dersom hendelse allikevel skulle inntreffe vil kunne være store. Folkeforflytninger H I tilfelle naturkatastrofer eller krig vil en situasjon der svært mange mennesker ankom Lillesand teoretisk kunne oppstå. Sannsynligheten er svært liten og risiko akseptabel. Knapphetskrise H Sannsynlighet for knapphet på matvarer, medisinsk materiell eller andre kritiske varer er svært lav. Konsekvensene vil kunne bli store dersom situasjonen skulle oppstå. Olje - og kjemikalieforurensning til havs H Mye transport til sjøs og faktiske hendelser har vist at dette er hendelser som inntreffer og som får vesentlige konsekvenser for miljø. Slepebåtkapasiteten i sør ble styrket i 2009, og kommunen har fokus på oljevernberedskap. Olje - og kjemikalieforurensning til lands H Disse hendelsene er primært knyttet til akuttutslipp fra bedrifter og ulykker med godstransport. Vesentlig bedret fjernvei ved ny E-18 tilsier at risikobildet er bedret. Radioaktivt nedfall H Norge er utsatt ved radioaktive utslipp, og Sørlandet særlig dersom utslipp skulle finne sted i Storbritannia. Sannsynligheten er lav, men konsekvensene vil kunne være store. Skipsulykke H Hovedleia ligger et godt stykke ut fra Lillesand, og kyststrømmmens hovedretning er langsgående. Økt slepebåtkapasitet tilsier at risikobildet har bedret seg siste år. Storbranner - bybranner H Lillesand sentrum har mye gammel trehusbebyggelse som er utsatt i forhold til brann. Elektrisitetsforsyning alvorlig svikt eller brudd H Svikt i KTI vil potensielt være kritisk, særlig på den kalde årstid. Sannsynlighet for lange avbrudd er liten. Vannforsyning - alvorlig svikt eller forurensning av drikkevannskilde H Sannsynlighet for forurensning Grimevann ansees lav, og likedan svikt. Vann er imidlertid et kritisk næringsmiddel. Større trafikkulykker H Sannsynligheten for store trafikkulykker med flere drepte og skadde er moderat. Smitteutbrudd H Også nyere historie vider at smitteutbrudd gjennom pandemier oppstår, og at konsekvensene kan bli store. Brann på institusjon H Brann på institusjon kan være kritisk både fordi det er mange mennesker på en plass og fordi brukere kan ha ulik mobilitet. Sannsynligheten regnes som lav. Akutt forurensning avløp H Overløp eller brudd på avløpsnettet forekommer av og til, men dette får som regel lokale konsekvenser av kort varighet. Vannrørsbrudd H Brudd på ledningsnettet er ikke uvanlig, men får sjelden store konsekvenser. Konsekvensene kan potensielt bli store i forhold til skade på bygg og anlegg. Brann i småbåthavn/ gjestehavn H Faren er her knyttet til brann i småbåthavn med overnatting (gjestehavna). Sannsynligheten regnes som lav, men en brann i slikt anlegg kan medføre alvorlige konsekvenser. 32

37 Naturbaserte farer Forklaring: Hendelse Nøkkel S K R S=sannsynlighet, K=konsekvens, R=risiko Skogbranner N Skogbranner oppstår relativt ofte, men risiko forbundet med denne type hendelser regnes allikevel som relativt lav. Ekstreme værforhold, herunder kraftig snøfall N Slike situasjoner oppstår uregelmessig, men er ikke sjelden. Konsekvensene anses som små, og kommunen har gode rutiner for håndtering av for eksempel kraftig snøfall. Akuttforsuring sulfid N Flere hendelser og kartlegging viser at sulfidproblematikk finnes i store deler av kommunen. Konsekvenser for miljø kan lokalt bli svært store. Kvikkleireskred N Utglidning langs gamle E-18 ved Sangereid viser at leirskred kan få ganske dramatiske konsekvenser. Sannsynligheten for slike hendelser ansees allikevel som relativt lav, og det samlede risikobildet er akseptabelt. Jord- og flomskred N Lillesand ansees å være lite utsatt for jord- og flomskred. Skulle slike hendelser inntreffe, er konsekvensene ofte dramatiske, men samlet risiko ansees som lav og akseptabel. Snøskred N Selv i Lillesand kan snøskred forekomme, men sannsynlighet og konsekvens ansees som relativt lav. Risikobildet er akseptabelt. De fleste potensielt rasfarlige områdene ligger i deler av kommunen uten bebyggelse. Radon N Registreringer viser at forhøyede radonverdier er målt i hele kommunen, og at det ikke kan identifiseres spesielle steder som er mer utsatt enn andre. Krav i teknisk forskrift krever radonsikring av alle nye bygg. Stormflo N Stormflo vil kunne medføre betydelig skade på tekniske installasjoner, bygg og anlegg. Frekvensen og omfang vil kunne øke betydelig som følge av klimaendringer. Begreper Risiko gir utrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Uønsket hendelse er en hendelse som kan medføre tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Sannsynlighet sier noe om i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Konsekvens beskriver mulig følge av en uønsket hendelse, som for eksempel tap av liv og helse. Sårbarhet gir utrykk for manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand. Analyseobjekt er geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak eller beredskap. Flom, erosjon og isgang N Selv i relativt små vassdrag kan flom forårsake stor skade. Sannsynligheten i Lillesand ansees imidlertid som lav og akseptabel. Overvann N Endret klima, med mer nedbør og gjerne kraftig, intenst sådan, medfører stress på overvannsnett og lokal overvannsdisponering generelt. Medfører sjelden risiko for liv og helse, men kan få relativt store konsekvenser for fysisk miljø. 33

38 8.2 Klimatilpasning Klimatilpasning er definert som vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene. Et endret klima kan for Lillesand medføre både akutte og gradvise hendelser. Akutte, uønskede hendelser kan for eksempel være oversvømmelser som følge av store nedbørsmengder i løpet av kort tid, jord- eller leirskred eller oversvømmelser av elver og bekker. Selv relativt små bekker og vassdrag kan medføre stor skade som følge av ekstrem nedbør. Gradvise hendelser kan innebære konsekvenser innenfor mange områder. Et varmere klima kan medføre helserisiko for eksempel ved at parasitter og sykdommer som tidligere ikke fantes her kan finne grobunn. For kommunens bygningsmasse kan et varmere og fuktigere klima føre til økte råteskader, og økte vedlikeholdskostnader. For jordbruket kan klimaendringer vise seg å være positivt snarere enn negativt. Lenger vekstsesong vil være positivt, men nye kornsykdommer kan også introduseres. For naturmangfoldet vil klimaendringer kunne føre til at arter forsvinner og at nye kommer til. Samlet sett vil klimaendringer kunne føre til mange ulike konsekvenser, og utfordringen er å tilpasse seg dette uten at vi kan være sikre på akkurat hvordan ting vil arte seg. Overvannsdisponering Overvannsplanleggingen skal integreres sterkere i arealplanleggingen, og vektlegging av at overvannet bør brukes som en nyttig ressurs i landskapet. Det må planlegges for forsvarlig åpne flomveier. Det må tilstrebes åpne løsninger som hovedprinsipp framfor lukkede prinsipper. Overvannshåndtering må primært søkes løst lokalt gjennom infiltrasjon til grunnen eller til lokale vassdrag og fjordområder. Minste byggehøyde til sjø Rapporten Havnivåstigning - Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (Revidert utgave (2009)), som er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Bjerknessenteret, har beregnet lokal havnivåstigning i hele Norge. For Lillesand er prognosen at havnivået i år 2050 vil være ca. 21 cm over dagens nivå. Til dette ligger en usikkerhet på -8 til +14 cm, og landhevning 10cm er trukket fra. I år 2100 er den beregnede havstigningen 70 cm, med usikkerhet -20 til +35 cm, og landheving 20 cm trukket fra. 100 års stormflo vil i 2050 kunne være 160 cm (usikkerhet - 8 til +14), og i cm (usikkerhet -20 til +35 cm). For Lillesand må det gjøres nærmere vurdering av hva dette vil kunne innebære i forhold til eksisterende bygningsmasse, anlegg og infrastruktur, mens for fremtidig bebyggelse er det til arealdelen tatt inn preventiv bestemmelse om minste byggehøyde til sjø. 8.3 Radon I Lillesand finnes ikke alunskifer, som utgjør en særlig stor radonrisiko, men vi har store områder med granitter, som er en radiumrik bergart og kan være en kilde til radongass. Lillesand kommune sitter på innsamlet og stedfestet data over ca. 500 radonmålinger foretatt i kommunen over en ca. 10-års periode. Ca. 18 % av disse har påvist radonkonsentrasjoner over 100 Bq/m 3, som er tiltaksgrensa foreslått av statens strålevern. Måleutvalget er for lite til å kunne påvise at enkelte områder i kommunen er vesentlig mer utsatt enn andre, men sett under ett har vi ikke store forekomster av radon. I dagens lovverk er det stilt krav til radonsikring ved oppføring av bygninger. Dette innebærer at nye bygg i prinsippet ikke utgjør et problem. Bygninger oppført før dette kravet kom, kan imidlertid ha større forekomst av radon i inneluften da avbøtende tiltak mot dette sannsynligvis ikke ble gjennomført. I boliger som er godt isolert kan et kaldt klima gjøre at radonholdig luft trekkes inn gjennom bygningskonstruksjonen. Det er også mange boliger som har bygget kjeller (oppholdsrom) helt eller delvis under bakkenivå. Dette kan øke risikoen for høyere radonnivå. 34

39 8.4 Støy Støy er regnet som en av Norges største helseplager, og er å betrakte som forurensing etter forurensningsloven. Det er utarbeidet retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som kommunen skal legge til grunn ved behandling av plan- og byggesaker. For Lillesand kommune er det den nye europaveien og andre fylkesveier som er den største støykilden, riksveier har mindre støy. Støynivået er tidligere blitt utredet på de kommunale veianleggene i kommunen, og disse ligger under de verdiene som veilederen for støy gir (T-1422). Andre støykilder kan være logistikkbedrifter, industri, pukkverk eller store byggefelt hvor det er mye trafikk. Det er utarbeidet et støysonekart over store deler av kommunen (utsnitt fra sentrum under). Støynivået deles inn i to soner rundt de viktigste støykildene, en rød sone, og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres. Ved eventuell oppføring av bebyggelse må det foreligge en dokumentasjon på at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støysonene skal brukes aktivt i plan- og byggearbeid i kommunen, og det er gitt bestemmelser til arealdelen om håndtering av støy. 35

40 9. Organisasjonen menneskelige ressurser Slik har vi det Lillesand kommune har ved inngangen til 2011 ca. 595 årsverk, og er kommunens største arbeidsplass. De menneskelige ressursene i organisasjonen står for den faktiske gjennomføringen av kommunens aktiviteter. Å beholde og sikre tilgang på riktig og kvalifisert arbeidskraft for fremtiden er derfor helt sentralt for å nå målene i kommuneplanen. Arbeidsgiver og fagorganisasjonene samarbeider om å videreutvikle organisasjonen Lillesand kommune på mange ulike områder. Slik vil vi ha det - Vi arbeider etter verdiene: Åpenhet, respekt og humor - Lillesand kommune er en attraktiv og inkluderende arbeidsplass, med kompetente ansatte i en helsefremmende organisasjon. - Kommunen har kultur for videreutvikling av systemer og ansatte på alle nivåer. - Det utøves profesjonell ledelse, og tjenestetilbudet tilpasses endringene som skjer i samfunnet for øvrig. - Kommunen benytter gode indikatorer for kvalitet og effektivitet innenfor alle sektorer som verktøy for å uttrykke måloppnåelse og som grunnlag for forbedringer. - Avgjørelser tas nærmest den enkelte bruker av tjenestene. Inkludering - Det jobbes systematisk med likestilling, inkludering og mangfold Kompetanseutvikling - strategiske kompetanseplaner sikrer styring av kompetansemidler - det legges til rette for kompetanseutvikling for å sikre riktig kvalitet på tjenestene Omdømme - Organisasjonen på alle nivåer bidrar til å bygge kommunens omdømme Slik kommer vi dit Ledelse - Organisasjonen skal ha en omforent ledelsesplattform som gir retning. Viktige lederegenskaper for fremtiden er evnen til å tenke strategisk, sette mål, utvikle strategier, stille krav og bygge en kultur som utløser de menneskelige ressursene. Rekruttering og bevaring av kompetanse - Kommunen har en fleksibel livsfasepolitikk, og de ansatte har medbestemmelse og innflytelse i eget arbeid. - Det stimuleres til nytenkning og utvikling av tjenestene - Det gis mulighet for karriereutvikling i egen organisasjon Vi trekker i samme retning! 36

41 10. Arealbruk Flyfoto over Kvivigodden, Tingsakerfjorden og Lillesand sett fra Fløreneslandet 37

42 Plankart, med bestemmelser og omtale av arealbruken er det romlige svaret på utfordringene i samfunnsdelen. For å planlegge langsiktig i forhold til tjenestetilbud, arealmessig utvikling og samfunnsutvikling for øvrig, må kommunen ha oversikt over utviklingstrendene i samfunnet, og ta stilling til politikk på området. Dette formuleres gjennom kommuneplanen. Kommunens lovpålagte ansvar i forhold til arealdelen fremgår av plan- og bygningsloven Kommuneplanens arealdel (første ledd, første setning): Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Av alle typer arealbruk er lokalisering av boligområder den primære utfordringen. Boligområder krever mest areal, og legger i tillegg i stor grad premissene for øvrig arealbruk. Arealdelen er utformet med det for øye å avsette tilstrekkelig areal for ulike formål, lokalisert der det er mest hensiktsmessig i forhold til ønsket samfunnsutvikling. Hovedstrategi I kommuneplanprosessen har bystyret, blant annet gjennom egne samlinger om arealbruk, arbeidet seg fram til strategien som er lagt til grunn for denne kommuneplanen. Tanken er at om man er enige om en hovedmålsetting og strategiene man skal velge for å nå målet, vil det være lettere å samle seg om - og å forankre - planen totalt sett. Det vil også være lettere for kommende kommunestyre å ta stilling til planens hovedinnhold. - Det vesentligste av ny bebyggelse i Høvåg bør lokaliseres i aksen Høvåg Kirkested Indre Årsnes Hæstadsletta. - Spredt utbygging må ikke lokaliseres der dette kan vanskeliggjøre løsningen av fremtidens behov. Vedtak fattet av bystyret i BS-sak 003/11 ( ): Prioritert rekkefølge for utbygging: a) Fortette i og rundt Lillesand sentrum b) Fortette langs aksen rv. 420 fra Sangereid i vest til Kaldvellvassdraget i øst c) Utbygging i Dyvik Dette vil bli konkretisert gjennom boligbyggeprogram til kommuneplanens handlingsdel (budsjett/økonomiplan). Alternative scenarier I arbeidet frem mot tidligere nevnte hovedstrategi ble det jobbet med mange, ulike alternativ. Det er lovpålagt å gjøre en øvelse i forhold til alternativer. I kommuneplanen gjøres det ikke dyptgående vurderinger av de alternative strategiene/ konseptene som er forkastet, men det pekes på de potensielle utviklingsretninger som har vært vurdert i revisjonsprosessen: - Fortetting Lillesand tettsted - Flørenes - Utbygging mot vest (Sangereid) - Utbygging mot øst (Heldal/Kaldvell) - Etablering av ny bydel/senter i Høvåg - Spredt utbygging Kartet under illustrerer alternativene: Differensiert boligstruktur: Sammensetningen av ny boligbebyggelse i Lillesand bør i planperioden være anslagsvis 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. Dette forholdstallet skal vurderes minst hvert fjerde år i forbindelse med behandling av kommunal planstrategi. Innenfor Lillesand tettsted skal det generelt ikke åpnes for ny eneboligbebyggelse. Vekstretning: - Utbygging skal styrke eksisterende utbyggingsstruktur og underbygge teknisk og sosial infrastruktur. - Tettstedsnære boligområder skal prioriteres i kommuneplanen. I planperioden skal det ikke etableres nye boligområder utenfor korridoren Kaldvell Flørenes Kjerlingland 38

43 10.1 Arealstrategi I dette kapittelet gjøres det noe mer detaljert rede for de mest sentrale strategivalgene som er lagt til grunn for arealdelen, jf. også tidligere omtalte hovedstrategi. Hva angår fremtidige byggeområder i den juridisk bindende delen av kommuneplanen (plankart og bestemmelser) bygger disse i så stor grad som mulig på prinsippene nedfelt her Bolig Den forventede og ønskede veksten i Lillesand krever utvikling av attraktive boligområder. Å legge til rette for attraktive og gode bomiljø er en av de mest sentrale oppgavene kommunen har. Boligen er en av de viktigste grunnsteinene i folks liv. God planlegging av boligområder stimulerer best mulig sosial og teknisk infrastruktur, reduserer bilavhengighet og bidrar til å øke kommunens attraktivitet. For å oppnå ovennevnte ønsker vi å legge til rette for styrking av kundegrunnlaget langs kollektivaksene ved at hovedtyngden av veksten ønskes i eller nær eksisterende tettstedsstruktur. Boligpolitikken har direkte innvirkning på folks helse og levekår for øvrig. For eksempel vil kort avstand til skole, barnehage, nærbutikk og attraktive leke- og friluftsområder stimulere til fysisk aktivitet, og er viktige verdier for valg av bosted. Utbyggingsmønsteret og utbyggingsmengde legger føringer i forhold til skole- og barnehagestruktur, omsorgstjenester og tekniske tjenester. På bakgrunn av dette og ovennevnte, må de valgene som tas i forhold til fremtidig boligpolitikk være tuftet på en helhetlig og langsiktig tilnærming. Det faktiske omfanget av boligbygging det som i virkeligheten vil bli bygd, beror på mange forhold, blant annet markedsmekanismer, utenforliggende forhold som påvirker attraktivitet (for eksempel ny E-18, viktige næringsetableringer m.m.), Kommunens påvirkningsmuligheter (bremse eller stimulere), fysisk og sosial planlegging, markedsstimulering og markedsføring av kommunen. Antall personer per husholdning har vært synkende i Norge siden første registrering i Per i dag er gjennomsnittet for Aust-Agder 2,3 personer, mens landsgjennomsnittet er 2,2. Per januar 2010 var antall registrerte husstander i Lillesand ca. 4158, og folkemengden 9465 personer. Dette gir et gjennomsnittlig antall personer per husstand på 2,27, altså nokså tilsvarende fylkessnittet. Blant annet på grunn av splitting av husholdninger må en legge til grunn at det reelle boligbehovet vil være høyere enn det som direkte kan forventes ut fra folketallet. Boligstruktur og husholdningstyper Det er viktig at en til enhver tid har et boligtilbud som dekker ulike behov. I tillegg er det andre faktorer som påvirker hvordan boligsammensetningen bør være: Hva slags boliger etterspørres? Dette er et vanskelig spørsmål å besvare på en enkel måte, fordi det finnes få, dekkende undersøkelser på temaet. Boligønske varierer imidlertid i hovedsak etter livsfase og situasjon. Familier etterspør boliger med mer plass enn enslige, og folk i arbeid etterspør sentralitet i forhold til arbeidsplass. Videre legger barnefamilier i tillegg vekt på nærhet til skole og fritidsaktiviteter. Den nasjonale trenden er at det blir færre personer i hver husstand, jf. boligbehov over. Trenden øker med sentralitet, slik at Oslo og de store byene har størst økning i husholdninger med èn person. Allikevel er trenden i Lillesand den samme, om enn i lavere takt. Ut ifra denne statistikken, og ovennevnte trend, kan en danne seg et bilde av hva fordelingen kanskje bør ligge på i forhold til ulike boligtyper. 36 % av alle husstander i Lillesand består av inntil 2 personer, mens ca. 50 % av husholdningene har barn. Sammenstiller man denne statistikken med hva slags typer boliger som faktisk har blitt bygd de senere årene, kan man vurdere hvor godt man har truffet i forhold til behovet. Figuren under viser fordelingen av boligtyper i Lillesand i perioden Andelen eneboliger er sakte nedadgående til fordel for mindre boliger. Dette er riktig utvikling i forhold til trenden i samfunnet rundt oss for øvrig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Sum Lillesand kommune ønsker en mer differensiert boligstruktur, som vil være enda bedre egnet til å 39

44 ivareta befolkningens behov i dag og i fremtiden. Sammensetningen av ny boligbebyggelse i Lillesand bør i planperioden derfor være med en vesentlig høyere andel konsentrert bebyggelse enn eneboligbebyggelse. Vekstretning og omfang: I forhold til vekstmål om inntil 1,3 % årlig befolkningsvekst bør midlere antall nye boliger per år være mellom 50 og 70 for Lillesand under ett. Inntil ca. 20 % av den årlige, midlere veksten kan komme i Høvåg og på Justøy. Dette presiseres i handlingsdelens boligbyggeprogram. Tettstedsnære boligområder skal prioriteres i planperioden. Feltene B23-B39 er tettstedsnære. Spesielt om Lillesand sentrum: Det er ønskelig med en videreutvikling av Lillesand sentrum slik at det skapes rom for nye arbeidsplasser så vel som boliger. En av de største utfordringene i sentrum i dag er lav parkeringsdekning. Det er et klart mål å styrke Lillesand sentrum gjennom å etablere: - Flere boliger - Flere arbeidsplasser - Gode kulturtilbud og møteplasser - Flere handelsetableringer Viktige, overordnede premisser for sentrumsutviklingen er: - Parkeringspotensialet må økes, men uten å konsumere areal på bakkeplan. - Kulturverninteresser ivaretas slik at de historiske linjer er identifiserbare og ivaretatt med kvalitet, både når det gjelder byggeskikk og estetikk. Konkrete, men overordnede løsninger for arealbruk skal avklares gjennom en egen sentrumsplan i form av områderegulering. Spesielt om transformasjonsområde Stykkene I kommuneplanen er et område mellom Stansefabrikken-Stykkene-Trydal båndlagt for områderegulering. Hensikten er å omdanne et område langs gamle E-18 til et kvalitativt godt område for blandet arealbruk, der primært bolig, men også næringsformål i form av kontor kan vokse frem over tid. Området ligger nær Lillesands hovedkollektivakse og rommer allerede en del boligbebyggelse. Områdereguleringen skal avklare den best mulige arealbruken for området under ett, hvorav avklaring av fremtidens infrastruktur i området vil være en grunnleggende premiss. Boligbebyggelsen i dette området må være konsentrert. Spesielt om Høvåg Høvåg var egen kommune fram til sammenslåing med Lillesand og Vestre Moland i Hovedsenter i kommunen var Høvåg kirkested med kirke, herredshus og butikker. Skolemønsteret var spredt med små grendeskoler knyttet til de mest "konsentrerte" grender ble ferdig. Småskolene ble senere lagt ned. Hæstad skole ble tatt i bruk som barnehage i Per ligger det et potensiale for bygging av ca. 140 nye boliger i allerede vedtatte planer. Kommuneplanen tilfører ytterligere områder, og i sum er den strategiske boligdekningen (for hele planperioden, samt noe mer) dekket inn. I Høvåg prioriteres områdene som ligger nærmest eksisterende sosiale infrastruktur. Dette er områdene B03, B04, B10 og B11, samt SB03-SB06, SB08, SB10, SB11 og SB20. Alle områdene forutsettes bygd ut med relativt lav utbyggingstakt. Høvåg er et spredtbygd grendesamfunn med to senterområder nært opp til hverandre: Gamle Høvåg kirkested, og Strekningen Indre Årsnes Hæstadsvingen. Framtidige boligområder skal i størst mulig grad bidra til å styrke disse sentra. Ytterligere fragmentering vil på sikt kunne bidra til å svekke Høvågs rike og særegne bygningstradisjoner og miljøer, kulturminner og verdifulle kulturlandskap. I tillegg skal det være rom for spredt bebyggelse i Høvåg, og derfor ligger det inne flere LNF-områder for spredt boligbygging i arealdelen. Spesielt om Justøy Justøysamfunnet ligger relativt nær Lillesand tettsted og kan i fremtiden bli utsatt for ytterligere byggepress. Bosetting i dag er stort sett knytta til primærnæringens utbyggingsmønster, og ny bebyggelse har funnet sted dels tilfeldig og dels i form av fortetting i eksisterende bebyggelse. Stor grad av formålsblanding bolig/fritidsbebyggelse kan være en utfordring i forhold til å skape robuste, sosiale bomiljø. Det vesentlige av bosettingen er lokalisert langs fylkesvegen og i Brekkestø. De siste 8 årene har Justøy hatt en negativ befolkningsutvikling. Kultur- og naturlandskapet på Skalle, Sundsåsen og Håfjell danner sammen med Skauerøya en grønn front og innramming av Skallefjorden ved startpunktet for Blindleia. Dette er en landskapskvalitet som bør skjermes. 40

45 Infrastrukturen, kombinert med at Justøya er bilbasert, legger klart begrensninger på hvor mye boligbygging som bør aksepteres på øya. På Justøya er det tre framtidige boligområder som er av større omfang. Det er Mæbø (B20), Espeviga (B22) og Brekkesletta (B17, B18 og B19). Områdene forutsettes utbygd med lav utbyggingstakt. Som for Høvåg skal det være rom for spredt bebyggelse på Justøy, og det finnes noen LNF-områder for spredt boligbygging. Justøybrua Krav om fast bosetting Konsesjonsloven åpner for at kommunen kan sette konsesjonsfrihet ut av kraft så langt det anses nødvendig for å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Lokal forskrift etter konsesjonsloven for Lillesand kommune medfører krav om fast bosetting i hele kommunen. Som følge av bystyrevedtak i 2002 praktiseres forskriften for fastlandet, øyer med fastlandsforbindelse, samt Ågerøya. På bakgrunn av prosesser i forbindelse med revisjonsarbeidet til kommuneplan, vil det bli lagt opp til å ta lokal forskrift opp til ny vurdering tidlig i kommuneplanperioden Næring Fritids- og turistformål Turisme, både det som har utgangspunkt i fritidsbebyggelse, det båtbaserte og det som følger av spesielle fritidstilbud er viktig for Lillesand kommune. Per i dag finnes det ett hotell og fire campingplasser i Lillesand. Hotell Norge i sentrum er en tradisjonsrik bedrift som opererer godt innenfor begrensninger som bevaringsverdige bygningsmiljø representerer. Disse begrensningene kan også fungere som kvaliteter. Fra vest til øst ligger Vesterhus, Marivold, Justøy og Tingsaker camping. Overnattingstilbud skal gis grunnlag for fortsatt utvikling innenfor de konseptene de representerer. Kommuneplanen innebærer omdisponering av Brekkekjær pensjonat, og med det vil et sted med historie og sjel kunne bli erstattet med et flott boligområde. En av hovedutfordringene for reiselivsvirksomheten i Lillesand er å skape et helårs tilbud som vil være levedyktig i den skarpe konkurransen som er på området. Dagsbesøkende gjennom hele året er også en viktig målgruppe for Lillesand. Områder for forretning og handel Kjøpesenteretableringer styres etter sterke nasjonale føringer gjennom regionale planer som angir hvor kjøpesentre kan etableres. Forretningsetableringer under 3000 m2 kan imidlertid etableres uavhengig av dette. I Lillesand er de vesentlige områdene for handel knyttet til Lillesand sentrum, Lillesand senter på Tingsaker og Sørlandsparken øst, med IKEA som den suverent største forretningen på nesten m2. Lillesand sentrum Undersøkelser viser at handelstilbudet i Lillesand er vesentlig lavere enn kjøpekraften i Lillesand skulle tilsi. Nærhet til Sørlandsparken skaper en handelslekkasje, men mye tyder på at det er et uutnyttet handelspotensiale i Lillesand sentrum. Lillesand senter/tingsaker Tingsaker ligger bra til i forhold til kollektivakse, og har bra tilgjengelighet via gang- og sykkelvei. Tingsaker ligger også relativt nær sentrum, men utenfor realistisk gangavstand fra de største boligområdene. Tingsaker skal primært romme arealkrevende handel, fordi en kraftig videreutvikling av detaljhandel på Tingsaker som ellers kunne fått sin plass i sentrum, vil svekke bysentrums posisjon. I arealdelen ligger flere, framtidige boligområder slik til at de vil styrke senterets posisjon. Sørlandsparken øst Sørlandsparken øst ligger slik til at mulighet for bilfri tilgjengelighet er marginal, og er lokalisert omtrent midt imellom Kvadraturen og Lillesand sentrum (ca. 10 km hver vei). Regionalt rettet, plasskrevende handel, som ikke vil kunne lokaliseres i byen, bør legges til Sørlandsparken. Offentlig/privat tjenesteyting Nord for E-18 på Kjerlingland ligger et område på ca. 380 daa som er satt av til tjenesteyting. Lillesand kommune mener det er viktig å sikre areal i kommunen for fremtidig tjenesteyting med regionalt potensiale. Området ligger tett på E-18, og er lett tilgjengelig fra hele landsdelen. 41

46 Store næringsområder I kommuneplanens arealdel er det lagt til rette for utvikling av attraktive næringsarealer. Felles for de største er sentral beliggenhet tett ved ny E-18, som gjør dem regionalt interessante. Samlet sett ligger det inne ca daa framtidige næringsområder. Kjerlingland Området sør for E-18 er regulert til industri, lager, kontor m.v., og har et stort potensiale. Sentralt med god nærhet til Kjevik og Kristiansand. Sørlandsparken øst I regional plan for senterstruktur og handel legges det opp til et maksimalt kvadratmetertall for handel her, mens næringsområdet er vesentlig større enn dette (ca. 800 daa inkl. IKEA). Alternative næringer kan være transportintensiv virksomhet, lager og mulig kontor. Området ligger tett opp til planlagt utviklingsområde i Kristiansand (Vesvann), og nær Kjevik. Storemyr Industriområde Industriområdet skal være for areal- og transportkrevende næring, og næring med preg av tungindustri. Mens Storemyr I er nær gjennomført, ligger det et omtrent et tilsvarende arealpotensiale innenfor Storemyr II. Gaupemyr Næringsområde I dette området legges det spesielt til rette for mat- og næringsmiddelrelatert virksomhet, men næringsgrupper som ikke kommer i konflikt med dette kan også finne sin plass. Svåbekk næringsområde Svåbekk er et eksisterende næringsområde med mange ulike bedrifter og virksomheter. Utviklingspotensialet er nokså lite, og nærhet til boligområder gjør at støyende, transportintensive virksomheter eller virksomheter som medfører annen ulempe for omgivelsene ikke bør lokaliseres her. Mindre næringsområder Spesielt i Høvåg er det satt av flere, mindre områder for eksisterende og framtidig næringsvirksomhet. Disse skal primært dekke lokale behov Infrastruktur Offentlige veier Generelt om opparbeiding og vedlikehold På vegnettet jobber kommunen til enhver tid med å sikre god fremkommelighet og sikkerhet for brukerne. Under planleggingen av nye byggeområder skal god fremkommelighet, lav fart, trafikksikkerhet og universell utforming vektlegges. Kommunens veinormal, vegloven, PBL tek 10, Statens vegvesens Håndbok 278 veileder for universell utforming av veier og gater, er styrende dokumenter for opparbeiding og vedlikehold av kommunal vei. Hovedutfordringer Med ny E18 fra Grimstad til Kristiansand har reiseavstandene mellom Agderfylkene blitt redusert. Med reduserte reiseavstander har kommunen fått et økt utbyggingspress både på boliger og næringsareal. Ny E18 har også ført til redusert trafikk på nåværende E18, noe som vil bidra positivt på miljøet og gir økt trafikksikkerhet. Lillesand kommune står i likhet med mange andre kommuner overfor store utfordringer når det gjelder infrastruktur. Mindre og etappevise utbygginger over flere år, uten at det er sikret bidrag til oppbygging og utbedring av infrastrukturen i de aktuelle områdene, har medført at dagens infrastruktur er generelt sliten og tungt belastet. Det bør de kommende åra være stort fokus på å sikre bidrag til infrastruktur ved nye utbyggingsområder, med sikte på å opprettholde god infrastruktur i kommunen. Vest Infrastrukturen vest for Lillesand har, etter ny E18 ble etablert, fått redusert trafikk. Vegen er likevel en riksveg og innfartsåre til Lillesand sentrum. Det er i dag sammenhengende gang og sykkelveg langs hele Rv 420, fra Lillesand sentrum til og med Kjerlingland. Samlet sett er infrastrukturen god i området. Etableres det boligfelt på motsatt side av langsgående gang og sykkelveg ved Rv 420, må kryss og krysningspunkt løses på en trafikksikker måte, før boligfeltet blir tatt i bruk. Øst Infrastruktur øst for Lillesand har en stor utfordring med tanke på trafikksikker skolevei. Infrastrukturen til Flørenes og Dyvika er gjennom kommunedelplanen for Flørenesområdet blitt utredet nærmere. Konklusjonen er at ny innfartsåre til område må etableres ved ny tyngre utbygging, men kommunen vil i størst mulig grad at ny veg følger dagens veg forbi Langedalstjenna til Dyvik. Dersom det legges ut nye boligområder i områdene Heldal og Kaldvell, skal trafikksikker skolevei sikres før boligene tas i bruk. Skal behovet for gang og sykkelvei tilfredstilles i dette området, 42

47 må dette etableres på strekningen fra Heldal til rundkjøring (østligste) på Tingsaker. Justøya En smal og svingete fylkesveg er hovedvegen gjennom Justøya. Langs fylkesvegen er det ikke gang og sykkelvei. Derfor er planlagte boligområder lokalisert langs vegen, slik at det blir realistisk å kreve gang og sykkelveg ved nye utbygginger. I reguleringssammenheng vil det bli stilt rekkefølgekrav til trafikksikker skolevei og busstopp før nye boligområder etableres. Ved ny omfattende boligbygging, bør kapasiteten og teknisk standard på Justøybrua vurderes. Ny gang og sykkelvei, samt trafikksikre busstopp, bør da etableres. Det vil være hensiktsmessig å tidlig utrede og kostnadsberegne disse tiltakene, som grunnlag for kostnadsfordeling mellom utbygger og kommunen. Brekkestø har et kapasitetsproblem med parkering om sommeren. Dette bør løses ved eventuell nyutbygging i Brekkestø. Dyvik/Flørenes Infrastrukturen til og på Fløreneshalvøya består hovedsakelig av smale fylkesveger med dårlig kurvatur, manglende gang og sykkelveg og belysning. Fv 237 går fra Nedre Tingsaker til Heldal. Denne vegen har smal veibredde og dårlig kurvatur. Mellom kryssene fra Flørenes til Dyvika går vegen langs Langedalstjønn, hvor topografien vanskeliggjør og kompliserer mulige løsninger for vegutvidelse og gang og sykkelveg. Områdene ligger nærme Tingsaker skole og sentrum, og er i dag en relativt trafikkert veistrekning. Ved mindre nye utbygginger langs Fv 237, vil kommunen kreve at ny gang og sykkelveg langs fv 237 må etableres. I forbindelse med bygging av ny E18 gjennom Lillesand, ble det etablert ny rundkjøring (østligste) på Tingsaker. I rundkjøringen ble det innregulert ny hovedadkomst til områdene Dyvik og Flørnes, som etter planen vil munne ut i Dyvik området. Ved tyngre utbygging på Dyviklandet vil kommunen stille krav om at ny vei med tilhørende gang og sykkelvei må etableres. Eksisterende adkomstvei, Fv 237 er uoversiktlig og svært trafikkfarlig. Ved etablering av ny adkomst til området vil man vurdere kjøremønsteret i området og hvorvidt det er hensiktsmessig å stenge Fv 237 for biltrafikk. Etablering av ny infrastruktur til Dyvik vil medføre høye kostnader og relativt store terrenginngrep. Høvåg Infrastrukturen i Høvåg består av smale og svingete veier. Det er etablert gang og sykkelveg langs vegstrekningen Indre Årsnes Hæstadsvingen, og gang og sykkelveg fra Indre Årsnes til Høvåg sentrum er finansiert gjennom ATP-samarbeidet og planlagt ferdigstilt innen En vil da få trafikksikker forbindelse mellom skole og de to tettstedene i Høvåg. Det resterende vegnettet mangler gang og sykkelveg. Både langs Rv 401, fylkesveger og kommunale veger er det mange busstopp hvor det kun er et skilt langs vegbanen med manglende belysning. Infrastrukturen er styrende for nye boliger i Høvåg. Det bør i reguleringssammenheng stilles rekkefølgekrav til trafikksikker skolevei og busstopp før nye boligområder etableres i Høvåg.. Kroksteinåsen/Tuna området Området er i dag et av Lillesands største boligområder med stort potensial for ytterligere utvidelser. Infrastrukturen i området er bra, men tungt belastet, da området i dag betjenes av en felles adkomstvei (Fv 234). Reguleringsplanen for Kroksteinåsen 3 var siste godkjente reguleringsplan i dette området, hvor det ble tillatt bruk av eksisterende adkomstvei. Ved ytterligere utvidelser i dette området vil det påkreves ny hovedadkomst fra Rv 420. Fossbekkområdet Fossbekkrysset ligger i dag som et svært belastet trafikknutepunkt. Dette gjelder i hovedsak den kommunale veien til Grøgårdsmyr/Luntevikområdet, samt den private veien ned til Fossbekk. Bebyggelsen langs Fv 235 som går fra sentrum over Sandsmyra og ender opp ved Borkedalen, medfører også stor trafikkbelastning på krysset. Disse områdene er i dag under stort utbyggingspress, hvor det for tiden er flere pågående reguleringsplaner. Den sterkt økende trafikken i området har utløst et behov for etablering av en bedre og mer trafikksikker kryssløsning på Fossbekk. Kommunen vil derfor gjennom rekkefølgebestemmelser til de ulike reguleringsplanene i området, kreve at også trafikksikker skolevei etableres før disse planene realiseres. Kommunen har mottatt flere innspill om etablering av ny hovedadkomst fra Rv 420 til Grøgårdsmyrområdet. En etablering av ny avkjørsel i dette området vil redusere trafikken gjennom Fossbekkrysset, men vil kunne medføre endret trafikkmønster og større gjennomgangstrafikk på Grøgårdsmyr. 43

48 Tingsaker Som følge av ny E18 ble infrastrukturen i Tingsakerområdet oppgradert. Ny rundkjøring er etablert ved hovedadkomst til Lillesand fra Rv 420. Mye er utbedret, men det gjenstår også flere utfordringer knyttet til trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Det planlegges ny rundkjøring på Stykkene ved avkjørsel fra Rv 420 til Fv 239 mot Birkeland. Trafikkavviklingen, samt sikkerheten i dette område, er prekær, noe som må løses gjennom arealplanlegging. Trafikksikkerhet og trygge skoleveier Lillesand kommune jobber systematisk med økt trafikksikkerhet på offentlige veger i kommunen. Kommunen vil med tildelte ressurser og økonomi fortløpende planlegge og utføre trafikksikkerhetstiltak i henhold til godkjent trafikksikkerhetsplan. Det er etablert et fast Trafikksikkerhetsutvalg som blant annet prioriterer tiltaksliste (hvert år) og rullerer trafikksikkerhetsplanen (hvert 4. år). Trafikksikkerhetsplanen for Lillesand kommune skal rulleres i 2011 og vil være styrende for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Ved regulering av nye boligfelt vil kommunen innarbeide rekkefølgebestemmelser som sikrer at trafikksikker skolevei blir opparbeidet når planen realiseres. Dette kan være gang og sykkelveg til skolen, sikre krysningspunkter, etablere busstopp o. l. Gang- og sykkelveger Fra et folkehelse- og miljøperspektiv er det viktig å få sammenhengende gang og sykkelvei fra Lillesand til nabokommunene. Gang og sykkelvegforbindelsen fra Lillesand sentrum til Grimstad grense, mangler i dag på strekningen Tingsaker Heldal, samt Kaldvell Svennevig før denne er komplett. Strekningen Kaldvell Svennevig skulle i utgangspunktet etableres samtidig med ny E18, som en kompensasjon til kommunen. Prosjektet ligger nå inne med midler i NTP (nasjonal transportplan) for Nasjonal sykkelrute nr. 1 går gjennom kommunen, og Skagerakveien er lansert som opplevelsesrute langs ytre kystvei fra Kristiansand til Larvik. Vi jobber aktivt for en sammenhengende gang- og sykkelvei gjennom hele kommunen, som inkluderer den gjenstående strekningen vestover mellom Kjerlingland og Kristiansand. Gang og sykkelveien er i dag komplett fra Lillesand sentrum til Kjerlingland. En sammenhengende gang og sykkelvei fra Kjerlingland via Høvåg til Sørlandsparken, vil være kommunens langsiktige målsetning. Kommunen vil på denne strekningen i første rekke konsentrere seg om de områder hvor befolkningstettheten er høyest og hvor man samtidig kan løse lokal trafikksikkerhetsproblematikk som trafikkfarlig skolevei ol. Kommunen har derfor valgt å legge traseen gjennom Høvåg, hvor Statens vegvesen allerede i 2011 vil starte opp arbeidet med planlegging og etablering av ny gang og sykkelvei mellom Høvåg og Indre Årsnes. På strekningen mellom Tingsaker og Birkeland har også kommunen en langsiktig plan om å få etablert sammenhengende og gang og sykkelvei. Som en del av denne strekningen ble gang og sykkelvei mellom stykkene Møglestu etablert i Planlegging av ny gang og sykkelvei på strekningen Møglestu Storemyr vil etter planen starte opp i 2011 med ønske om oppstart i Kollektivtransport Kommunen vil legge til rette for at alternative fremkomstmidler skal bli attraktive for Lillesands befolkning. I 2006 ble Borkedalen kollektivknutepunkt etablert. Her er det god mulighet for parkering av bil og sykkel. Ved etablering av ny E18 ble også nytt kollektivknutepunkt etablert på Gaupemyr. Det er også her god mulighet for å parkere bil og sykkel. De største, fremtidige boligområdene tilstrebes å ligge mest mulig langs kollektivaksene. Samtidig vil kommunen være en aktiv pådriver i forhold til regionale myndigheter for å oppnå best mulig kollektivbetjening av Lillesand. Dette gjelder både frekvens på tilbudet, tilbringertjeneste og fysisk tilrettelegging av blant annet holdeplasser (se ) vann og avløp Utbygging av kommunale vann- og avløpsanlegg i forbindelse med utvikling av nye bolig- og næringseiendommer utredes årlig gjennom rullering av kommunedelplan for vann og avløp. Kommunen vil fortsatt tilstrebe et høyt saneringstempo med hensyn på separering av avløpssystemer og fornyelse av transportnettet for drikkevann. Utbygging av transportnett for drikkevann må fortsette med målsetting om at alle kommunens innbyggere på sikt skal kunne tilbys sikker og hygienisk trygg vannforsyning. Beredskapen innenfor vannforsyningen må styrkes både i forhold til private husholdninger og næringseiendommer. 44

49 Havner og farleder i lillesand Småbåthavner Lillesand har en rekke både private og kommunale småbåthavner av varierende størrelse og kvalitet. Småbåthavner er en viktig del av infrastrukturen knyttet til strandsonen. Det er behov for flere småbåthavner i kommunen. At folk flest har tilgang til båtplass er vurdert som positivt for utøvelsen av sjøbasert friluftsliv, og mulighetene for tilgang til attraktive friluftsområder som ikke har atkomst fra fastlandet (eksempelvis skjærgårdsparken). Lillesand kommune ser på dette som en viktig del av tilbudet for fastboende, hyttegjester og øvrige turister/tilreisende. Lillesand kommune godkjente 1. desember 2010 kommunedelplan for småbåthavner og akvakulturanlegg. Planen er utarbeidet for å få en helhetlig vurdering for hele kommunen og for å få en enklere behandling av reguleringsplaner og byggesøknader. Denne planen er integrert i kommuneplanen, som da inneholder et potensiale på over 1500 nye småbåtplasser. Kommunedelplanen for småbåthavner og akvakultur er en oppfølging av kommuneplanen for Lillesand kommune I planen står det blant annet at båtbasert friluftsliv vurderes som viktig for befolkningen som bor eller ferierer i Lillesand. Hensikten har vært å etablere en helhetlig vurdering basert på mest mulig objektiv sammenstilling av fakta, og konsekvenser for hver lokalitet. Gjestehavna Lillesand gjestehavn har ca 200 båtplasser. Kommunen vurderer utvidelse av anlegget, og har tatt gjestehavna med i kommunedelplan for småbåthaver og akvakulturanlegg. Kun sjøareal er med i planen. Øvrige areal inntas i egen reguleringsplan. Behovet for parkering er ikke like omfattende som for andre anlegg, da dette er en gjestehavn. En reguleringsplan må likevel legge til rette for nødvendig adkomst, og areal for av- og påstigning. Trafikkhavn Det er i dag nyttetrafikk ved Langbrygga i sentrum, og ved Fossbekk. Ved dypvannskaia på Kokkenes er det i dag liten trafikk, og det planlegges ikke for økt trafikkavvikling her. Alle tre trafikkhavnene er underlagt havnesikkerhetsregime og er klarert for dette formål. Langbrygga og Fossbekk er i operativ drift. Kommunale kaier Det er flere kommunale kaier av varierende tilstand i Lillesand. Kommunen jobber målrettet for å vedlikeholde disse i forsvarlig stand, og har foretatt nødvendig tilstandsrapport. Blikksund brygge ble oppgradert i 2011, og nye tiltak vurderes årlig. Farled og navigasjonsinnretninger Lillesand kommune har en kompleks og idyllisk skjærgård og kyststripe. Kommunen vil etablere nye fartskilt til sjøs og vedlikeholde nødvendig navigasjonsinnretninger, for å sikre trygg ferdsel til sjøs. Inn til Lillesand havnebasseng går det biled. Denne vedlikeholdes av statlig myndighet, som også skal besørge vintervedlikehold Samarbeid om infrastruktur Lillesand er med i et areal- og transportprosjekt for Kristiansandsregionen (ATP-prosjektet). Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand deltar i forsøket sammen med Vest-Agder fylkeskommune, Aust Agder fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Sør. Prosjektet startet i 2004, og pågår fortsatt. Det er etablert et nytt politisk myndighetsorgan, ATP utvalget, som forvalter det ansvar og den myndighet som er lagt inn i forsøket. ATP-utvalget har ansvaret for å prioritere midler bevilget til forsøk i Kristiansandsregionen, som for eksempel investeringer i riks, fylkes og kommunale veger, kjøp av kollektivtransporttjenester, gang- og sykkeltiltak, trafikksikkerhetstiltak, m. m. Lillesand satser på et videre samarbeid med Kristiansandsregionen i form av en Samferdselspakke fra Samferdselspakka skal blant annet finansieres med bompengeinnkreving i Kristiansand. Inntektene skal brukes på veiutbygging, trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger, kollektivtiltak og miljøtiltak. Samarbeidet med ATP har vært svært positivt for Lillesand. De årene prosjektet har pågått er flere trafikktiltak utført og finansiert gjennom samarbeidet. Det kan nevnes trafikksikkerhetstiltak som gang og sykkelvei Bergstø Tingsaker og Møglestu - Stykkene, som to av de største prosjektene for Lillesands del, de senere åra. Det er planlagt flere større og mindre prosjekter de kommende åra. Av de større prioriterte prosjektene kan nevnes gang og sykkelvei Høvåg Indre Årsnes og Møglestu Storemyr, som begge 45

50 er prosjekter som påregnes ferdigstillelse innen Av mer langsiktige prosjekter finansiert gjennom ATP kan nevnes følgende gang og sykkelveier: - Vallesverd Krossen - Indre Årsnes Kvåse - Krossen Høvåg - Grundebu Sørlandsparken - Storemyr Birkenes grense Om utbyggingsavtaler Finansiering og utbygging av ny infrastruktur innenfor regulerte områder skal fortsatt søkes løst gjennom utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler skal utarbeides i henhold til overordnede prinsipper etter plan- og bygningsloven kapittel 17. Utbyggingsavtaler vedtaksbehandles administrativt i ikke-prinsippielle saker. Prinsippielle saker vedtaksbehandles av planutvalget. Vedtaket kan fattes i tilknytning til boligpolitiske strategi- /handlingsplaner, kommuneplan og lignende. Vedtaket skal i størst mulig grad være forutsigbart for kommunen og utbyggerne. Plan- og bygningslovens kapittel 17 regulerer avtaler der kommunen og grunneier/utbygger inngår avtale om gjennomføring av arealplan i forbindelse med et konkret utbyggingstiltak. Reguleringen av området, og oppfyllelsen av rekkefølgekrav er av sentral interesse for den private parten. Rekkefølgebestemmelsene må i sterkere grad innarbeides i forhandlingsgrunnlaget. at en rekke av forhandlingene skal legges ut til offentlig ettersyn. Når utbyggingsavtale er inngått skal denne kunngjøres. Bystyret har vedtatt overordnede prinsipper og retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler. Disse sier noe om når utbyggingsavtale kreves, hva som kan omfattes og hvilke føringer som skal legges til grunn for utarbeiding av avtalene. Prinsippene skal sikre størst mulig forutsigbarhet for både utbygger, kommunen og andre berørte. Refusjon for offentlige utgifter til vei, vann og avløp mv er omhandlet i kap.18 i pbl. Bestemmelsene er imidlertid så vidt vanskelige å praktisere at en heller har søkt løsninger gjennom utbyggingsavtaler, jf. kap.17 i pbl. Alternativt må det foreligge utbyggingsprogram. Dette fremmes som kommunedelplan som forutsetter godkjente utbyggingsavtaler før igangsetting kan skje. I utgangspunktet kan det bla. inngås avtale om et bidrag til kommunen, som skal dekke en nærmere bestemt andel av kostnadene til eksterne anlegg. Det kan dreie seg om VVA anlegg, evt. behov for bygging av nytt renseanlegg, som skal betjene boligfeltet. Det tilstrebes en jevn og moderat befolkningsutvikling på 1,3 % i planperioden. Utover relevante bestemmelser i pbl kap. 17, kan det kreves at utbygger skal besørge, samt helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtaket. Likeså forskottering av kommunale tiltak. Bidrag fra utbygger er imidlertid nødvendige for gjennomføring av plan, samtidig som tiltakene bør stå i forhold til utbyggingens størrelse og kommunens ytelse/ulempe. Avtalen kan fremforhandles i sammenheng med utarbeiding av reguleringsplan, og dette er hva kommunen primært ønsker. Oppstart skal kunngjøres, og det skal legges til rette for medvirkning fra berørte grupper og interesser i høringsprosessen. Dette skal i størst mulig grad koordineres med planprosessen. Utbyggingsavtalene skal følge reglene om saksbehandling og offentlighet, herunder at oppstart av forhandlingene skal kunngjøres, samt 46

51 10.3 Et blikk utover planperioden Infrastruktur Glamslandsområdet Som følge av at drifta på North Cape minerals avsluttes i 2011, vil området bli underlagt et tilbakeføringsregime. Hva fremtiden vil bringe av muligheter i dette området er enda ikke avklart, men at det ligger et potensiale her synes klart. Terrenget er sterkt preget av aktiviteten som har pågått over en årrekke, og hovedutfordringen er adkomstmulighetene. For fremtiden bør en sammenkoblingsvei mellom Glamsland og område for tjenesteyting ved Kjerlingland utredes. Sørlandsparken-Høvåg En ny forbindelsesvei mellom Sørlandsparken og Høvåg har vært diskutert i ulike sammenhenger, uten at det er blitt konkludert med om dette skal utredes. I planperioden bør spørsmålet tas opp til diskusjon. Trasè for Lyntog I løpet av planprosessen har fremtidige planer om etablering av bane for lyntog blitt diskutert, også i formaliserte rammer på nasjonalt nivå. Korridor er ikke lagt inn i kommuneplanen siden planene så langt er for lite konkrete, men planen legger heller ikke opp til arealbruk som vil vanskeliggjøre en slik bane i fremtiden. Til grunn for denne vurderingen legges at korridoren etter alt å dømme bør ligge nær E-18 korridoren. Vindkraft Mot slutten av revisjonsprosessen har det blitt gjort kjent at et selskap ønsker å søke konsesjon for etablering av vindmøllepark i tilknytning til E-18 i Lillesand/Grimstad. Kommunen vil ta stilling til et eventuelt prosjekt når konsesjonsspørsmålet sendes kommunen for høring og uttalelse. På tross av at slike energianlegg behandles etter energiloven og ikke plan- og bygningsloven, vil en eventuell konsekvensutredning måtte påvise konsekvenser for miljø og samfunn, herunder begrensninger en vindmøllepark vil måtte medføre for annen arealbruk. Boligområder Kommuneplanen inneholder samlet sett en stor, strategisk boligreserve som teoretisk dekker kommunens behov langt utover planperioden. Fremtidige rulleringer bør derfor i hovedsak dreie seg om justeringer. Næringsområder Som for boligområder ligger det inne en stor, strategisk reserve av næringsområder. Lokale behov kan fremkomme som det må tas høyde for i fremtidige revisjoner. 47