LILLESAND KOMMUNE Kommuneplan Samfunnsdel. (Forslag til behandling offentlig ettersyn)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LILLESAND KOMMUNE Kommuneplan 2015-2027 Samfunnsdel. (Forslag til behandling offentlig ettersyn)"

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Kommuneplan Samfunnsdel (Forslag til behandling offentlig ettersyn)

2 Kommuneplan for Lillesand Politisk styringsgruppe: Hege Marie Holthe (leder) Arne Thomassen Cecilie Knibe Hanssen Leif Vagle Einar Holmer-Hoven Ingebjørg Ribe Rudihagen Jens Olai Justvik Nils Martinius Justvik Oddbjørn Kylland Tor Olav Tønnessen Dina Stendal Andreas Brovig Ragnar Langfeldt Arne Gulbrandsen Administrativ prosjektgruppe: Den administrative prosessen har vært styrt av kommunalsjef for tekniske tjenester i samarbeid med prosjektleder for kommuneplanrevisjonen. Utover dette har arbeidet involvert mange i administrasjonen, som har bidratt innenfor ulike fagtema. 2

3 Innholdsbeskrivelse: 1. Forord 2. Innledning 2.1 Prosessbeskrivelse 2.2 Sentrale føringer 2.3 Regionale premisser 2.4 Kommunal planstrategi 2.5 Andre kommunal planer 3. Sammendrag 4. Rammer 4.1 Historisk samfunnsutvikling 4.2 Befolkning 4.3 Økonomi 5. Visjon og verdigrunnlag 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag 6. Trygghet og livskvalitet 6.1 Folkehelse 6.2 Frivillighet 6.3 Inkludering 6.4 Oppvekst 6.5 Barnehage 6.6 Skole 6.7 Kultur 6.8 Helse, omsorg og habilitering 6.9 Kommunale velferdstjenester 7. Bærekraftig samfunnsutvikling 7.1 Lillesand i regionen 7.2 Kommunen som medspiller for næringslivet 7.3 Kommunen som tilrettelegger 3

4 7.4 Landbruk 7.5 Klima 7.6 Grønne og blå strukturer 7.7 Naturmangfold 7.8 Bevaring og estetikk 7.9 Friluftsliv 8. Samfunnssikkerhet og beredskap 8.1 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse 8.2 Klimatilpasning 8.3 Radon 8.4 Støy 9. Organisasjonen 10. Arealbruk 10.1 Arealstrategi 10.2 Infrastruktur 10.3 Et blikk utover planperioden 4

5 1 Forord Visjonen for Lillesand - unik, trygg og skapende tar vi med oss fra forrige rullering av kommuneplanen, i Vi synes visjonen er god og passende for kommunen vår. Kommuneplanen er viktig av flere grunner. For det første er den det overordnede styringsdokumentet for kommunen. Her er de viktigste mål og strategier for samfunnsutviklingen i kommunen vår fastsatt. For det andre innebærer kommuneplanen muligheter. Både når det gjelder den fysiske samfunnsutviklingen gjennom arealbruk, og når det gjelder inkludering i prosess. I tillegg gir kommuneplanen et bilde av tilstand og framtidsutsikter for kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanlegging er en løpende oppgave, og dette ønsker vi å fremheve gjennom å knytte behandling av budsjett og økonomiplan opp som kommuneplanens handlingsdel. I denne sammenhengen er det naturlig å nevne det pågående kommunereformarbeidet som Stortinget har gitt tilslutning til. Målet med kommunereformen er større, mer robuste kommuner med makt og myndighet, og med et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Dette vil naturligvis påvirke all fremtidig planarbeid. Vi håper og tror at vi med kommuneplan for Lillesand legger et viktig plangrunnlag for det videre praktiske arbeidet mot visjonen vår, og at arealdelen legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling. Arne Thomassen, ordfører Jan Henning Windegaard, rådmann 5

6 2 Innledning Plikten til å utarbeide kommuneplan følger av plan- og bygningsloven. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Alle viktige mål og oppgaver i kommunen skal fremgå av kommuneplanen. Kommuneplanen består av samfunnsdel, handlingsdel og arealdel med planbeskrivelse og konsekvensutredning. Lillesand kommune har besluttet at økonomiplan etter kommuneloven 44 skal inngå i handlingsdelen. I praksis utgjør økonomiplanen handlingsdelen til kommuneplanen. Dokumentoversikt kommuneplan for Lillesand Samfunnsdel (pbl 11-2) Handlingsdel (pbl 11-2) Arealdel (pbl 11-5) Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Visjon, viktige mål og strategier (Bestemmelser til arealdel) Utgjøres av økonomiplan etter kml. 44 Aktiviteter, tiltak og indikatorer Plankart Bestemmelser Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan. Samlede konsekvenser Temakart Virkning av arealbruk for delområder Herunder ROS De strategiske målene som er satt for kommuneplanen er: Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens politiske og administrative ledelse Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen på lang sikt, og gjennom handlingsdelen også på kort sikt. 2.1 Prosessbeskrivelse Rulleringen i omfattet revisjon av alle sider ved kommuneplanen. Dette var en grundig prosess der det blant annet ble arrangert tre kommuneplansamlinger for bystyret, knyttet til strategier, bosetting og arealdel. I tillegg ble det avholdt drøftingsmøte med bystyret om samfunnsdelen, samt 14 møter med den politiske styringsgruppa. Ved oppstart og høring av kommuneplanen ble det arrangert åpne møter i Lillesand, Høvåg og på Justøya. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi (bs. 122/12) og med bakgrunn i den omfattende rulleringen fra , bestemte bystyret at kommuneplanen fra 2011 skulle 6

7 undergis en begrenset revisjon. Dermed ble det ikke lagt opp til endringer av overordnede strategier. I planprogrammet ble det bestemt at rullering kun skulle foretas for enkelte deltemaer. For arealdelen ønsket man å se på mulighetene for å avsette flere nye arealer til fritidsbebyggelse samt tilhørende nye småbåthavner. Det ble ikke lagt opp til å endre prioritert rekkefølge for utbygging, men kommunen åpnet opp for innspill til fremtidige større boligområder langs aksen rv. 420 fra Sangereidbekken i vest til Kaldvellvassdraget i øst. I tillegg ble det åpnet opp for å ta inn områder for offentlig eller privat tjenesteyting etter behov. Siden kommuneplanen av er første generasjon kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 2008 var man klar over at det kunne oppstå behov for revisjon av bestemmelsene. I hovedsak har rådmannens vurdering vært at bestemmelsene har fungert etter hensikten, men man har sett behov for enkelte endringer. Underveis i prosessen har det vært nødvendig å justere kursen i forhold til fastsatt planprogram, noe som resulterte i at bystyret opphevet det fastsatte planprogrammet fra i møte Revidert planprogram ble fastsatt av bystyret Revisjonen bestod i at boligaksen Sangereidbekken Kaldvell ble definert til å strekke seg fra E18 til sjøen, samt at det ble åpnet for boliginnspill innenfor Høvåg gamle kirkested. Til sammen er det kommet inn ca. 60 arealinnspill til revisjonen, hvorav nærmere 50 er konsekvensutredet. Øvrige innspill ble vurdert å være utenfor planprogrammet. I revisjonsprosessen har det vært avholdt møter med den politiske styringsgruppa. Temaer i møtene har blant annet vært planprogrammet, samfunnsdelen, bestemmelsene, innkomne innspill og konsekvensutredning. På kommunens hjemmeside har det ligget informasjon om revisjonsprosessen, og det har vært kunngjøringer og noe dekning i lokalavisen. Den administrative prosessen har vært styrt av kommunalsjef for tekniske tjenester i samarbeid med prosjektleder for kommuneplanrevisjonen. Sett under ett er det mange bidragsytere til arbeidet. 2.2 Sentrale føringer Gjennom lovgivning, politikkformidling gjennom stortingsmeldinger og rundskriv, og ikke minst gjennom rammeoverføringer, bidrar staten til å definere kommunenes handlingsrom. Plan- og bygningsloven gir prosesskrav til kommuneplan, og definerer minimumskrav til kommunal planlegging. Samhandlingsreformen er et eksempel på en sentral prioritering som vil få stor betydning for kommunens virksomhet på flere områder. I mange flere sammenhenger utfører kommunene Stortingets og Regjeringens politikk i kraft av å være det operative ledd. 2.3 Regionale premisser Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i juni 2010, og erstatter fylkesplanene. Målsettingen med arbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Planen er strategisk og målrettet, og legger vekt på å utvikle landsdelens ressurser og sterke sider slik at Agder bedre kan hevde seg i konkurransen 7

8 nasjonalt og internasjonalt. Videre skal planen styrke den regionale evnen til kontinuerlig å ha oppmerksomhet mot fremtidige utviklingstrekk. Planens strategiske satsingsområder er: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Planen skal gi grunnlag for utarbeidelse av årlige handlingsplaner med konkrete prosjekter og tiltak for samarbeid og partnerskap Energiplan for Agder Energiplan for Agder ble vedtatt av fylkestingene i 2007, og følges opp gjennom handlingsplaner. Hovedmål: For å sikre en bærekraftig utvikling av vår landsdel, har energipolitikken som overordnet mål å sikre regionen et godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer: en bred energimiks en god og robust infrastruktur forutsigbare rammebetingelser økt miljøvennlig energiproduksjon Areal- og transportplan samarbeidet i Kristiansandsregionen (ATP) ATP -samarbeidet består av seks kommuner og to fylkeskommuner. Kommunene er Lillesand, Birkenes, Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand samt Aust- og Vest- Agder fylkeskommune. Samarbeidet styres av et eget politisk utvalg, ATP utvalget. ATP har som formål å ivareta samarbeidet i regionen innen areal- og transportforvaltningen på tvers av kommune- og fylkesgrense. ATP- utvalget disponerer belønningsmidlene samt bidragene fra kommunene og vil bidra i oppfølging av midlene i "myk pakke", som er en del av Samferdselspakke I i Kristiansandsregionen som går til gang og sykkelveger samt tilretteleggingstiltak for kollektivtrafikken. Felles regionalplan for Kristiansandsregionen Ble vedtatt i alle kommunestyrene og fylkestinget våren Planen er viktig som en felles plattform for arbeidet med en bærekraftig areal- og samferdselspolitikk i Kristiansandsregionen. Planen legger opp til en felles, forpliktende arealpolitikk for regionen, som skal legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Planen skal: minimere transportbehov minimere arealforbruk til utbygging legge til rette for miljøvennlig og sikker transport legge til rette for god folkehelse sikre universell utforming i all planlegging 8

9 Transportplan Videre er det laget en plan for å sikre framkommeligheten for kollektivtrafikken og en handlingsplan for sykkel for Kristiansandsregionen m.m. Arbeidet med samferdselspakke II vil bli en viktig sak i det videre arbeidet Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder ble vedtatt oktober Planen er juridisk bindende, og formålet er å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, styrke eksisterende by- og tettstedssentre, herunder hindre byspredning og bilavhengighet, samt bidra til miljøvennlige transportvalg og begrense klimagassutslippene. Det er startet opp et arbeid for en begrenset revisjon av gjeldende plan. Det er kun snakk om justeringer, først og fremst i bestemmelsene. Det legges ikke opp til å ta inn eller å utvide eksisterende områder for handel, eller vesentlige utvidelser av arealbegrensninger Felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ble vedtatt i april 2009, og forutsetter oppfølging gjennom kommunale planer og handlingsplaner. Planens tidshorisont er frem til Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Planen ble vedtatt i 2014 i alle syv kommuner i Kristiansandsregionen. Planen er utviklet som et strategisk og langsiktig overordnet dokument, basert på analyse av byregionens næringsutvikling, utfordringer og potensialer. Planen skal være fundamentet for næringsarbeidet i kommunene, og det lages koordinerte handlingsplaner med konkrete tiltak i hver enkelt kommune. Strategiske satsingsområder er: Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer ROS Agder ROS Agder er en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder som ble vedtatt mai Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Dokumentet er dynamisk og vil stadig bli oppdatert med nye tema og ny informasjon om eksisterende tema Forvaltningsplan for friluftsområdene i skjærgården i Aust-Agder, Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder dekker alle kystkommunene i fylket (Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand). Målet med forvaltningsplanen er å gi en mer utførlig beskrivelse av de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården og få oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak med kostnader, for perioden. Bakgrunnen er at Direktoratet fra naturforvaltning (DN) fra 2013 vil praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler basert på forvaltningsplaner for den enkelte kommune og det enkelte friluftslivsområde. I Aust-Agder har fylkeskommunen tatt ansvar for å få 9

10 utarbeidet en felles forvaltningsplan for de fem kystkommunene Regional planstrategi for Aust-Agder Den regionale planstrategien for Aust-Agder skal avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i den aktuelle tidsperioden. Planstrategien inneholder en oversikt over gjeldende planer og pågående planer samt behov for revidering eller oppheving av disse. I tillegg omfatter den forslag til nye regionale planer. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Regionplan Agder 2020 ligger til grunn for den regionale planstrategien. 2.4 Kommunal planstrategi Gjeldende kommunal planstrategi for Lillesand kommune ble vedtatt i oktober Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas minst én gang i hver valgperiode, senest innen ett år etter konstituering av et nytt kommunestyre. Det er den kommunale planstrategien som legger rammene for hva det skal arbeides med i den aktuelle valgperioden. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg for samfunnsutviklinga, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet samt en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. I tillegg skal det i planstrategien vurderes om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres, eller om den skal videreføres uten endringer. 2.5 Andre kommunale planer Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan, og går ikke i dybden på tema. Der det er behov for å utdype kommunens politikk eller handlingsmåte, kan innholdet utdypes gjennom sektorplaner, kommunedelplaner eller andre typer planer. Det er en rekke planer som tjener dette formålet og en del av disse rulleres regelmessig. De viktigste gjengis her: Tematiske planer/ dokumenter: Kommunedelplan for kultur Boligsosial handlingsplan Handlingsplan for demens Handlingsplan for somatisk rehabilitering Kvalitetsplan for barnehagene Kvalitetsplan for Lillesandsskolen Skolestrukturplan Plan for psykisk helse og rus Rusmiddelpolitisk handlingsplan SLT handlingsplan Kulturskolens årlige handlingsprogram Omsorgsplan Plan for kriseledelse Årshjul for lederopplæring (iverksatt av rådmannen) Plan for implementering av folkehelsearbeid i Lillesand kommune Eierskapsmelding for Lillesand kommune 10

11 Planer med arealdel: Kommunedelplan for småbåthavner og akvakultur (plankart og bestemmelser inngår i kommuneplanen, men planbeskrivelsen er ikke innarbeidet). Verneplan for sentrum (reguleringsplan) Områderegulering Dovre Områderegulering Sørlandsparken Øst Andre, arealrelaterte planer: Kommunedelplan hovedplan for vann og avløp Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Estetisk veileder for sentrum Normal for utomhusanlegg og vegnormal for Lillesand kommune 11

12 3 Sammendrag Visjon: unik, trygg og skapende Overordnet verdigrunnlag: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Viktige mål - sammendrag Vekst: Kommunens vekstmål er en årlig befolkningsvekst på inntil 1,3 %. Målet er satt fordi dette er en befolkningsvekst som normalt vil være håndterbar for tjenesteområdene uten at det går på bekostning av kvalitet og tilbud. Økonomi: Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. Kontroll over egen virksomhet. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Folkehelse: Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å fremme befolkningens helse og herunder utjevne sosiale ulikheter. Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å utarbeide årlig oversikt over helsetilstand (heretter kalt oversiktsbildet), og de positive og negative faktorer som påvirker helsa i kommunen. Kommunen har folkehelse og levekår som gjennomgående tema i alle kommunens tjenester. Kommunen tilrettelegger de fysiske omgivelsene på en måte som bidrar til at kommunen når sine mål for folkehelsearbeidet. Kommunen har et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge opplever mestring og glede av læring, og får innføring i gode levevaner som igjen gir varig folkehelsegevinst. Kommunens tjenestetilbud dreies kontinuerlig mot å bli mer forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende. Alle har mulighet til fysisk aktivitet og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Frivillighet: Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og frivillig initiativ, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. Frivillig engasjement er en viktig ressurs for kommunens tjenestetilbud. 12

13 Inkludering: Alle Lillesands innbyggere skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk tilhørighet. Lillesand skal ligge på eller over landsgjennomsnittet i forhold til likestilling. Oppvekst: Lillesand er et godt sted å vokse opp for alle. Det er god kontakt mellom hjemmet og alle deler av tjenestene relatert til barn og unge. Det er fokus på hele utdanningsløpet fra 0 16 år. Kommunens tjenester ivaretar tverrfaglig samarbeid og samordning av virkemidler rettet mot barn og unge. Det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet er mangfoldig og rettet mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Gjennom SLT sikrer vi at tiltak settes inn tidligere og mer presist. Barnehage: Barnehagene holder høy kvalitet og skal ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. Barnehagene i Lillesand har kvalifiserte ansatte i alle stillinger. Veksten i antall barnehagebarn ønsker vi på kort sikt å ta unna ved å utvide de allerede eksisterende kommunale barnehagene. Det vil gi oss robuste og effektive enheter. På lang sikt er det et mål å ha en god fordeling mellom kommunale og private barnehager. Vi imøtekommer krav til full barnehagedekning. Skole: Helhet og sammenheng Det er vedtatt en kvalitetsplan for Lillesandsskolen hvor det fokuseres på fire områder: Hjem- skole samarbeid Læringsmiljø Digitale verktøy Skoleledelse I tillegg kan den enkelte skole ha egne satsingsområder. Verdigrunnlag: Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. Skolene har planer for alle elever der Kunnskapsløftets kompetansemål er brutt ned til læringsmål og tiltak. Personlig og sosial utvikling: Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. 13

14 Vi har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. Lillesand arbeider ut ifra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte Lillesandsskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng som ligger over landsgjennomsnittet. Lillesandsskolen vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. Ansatte og elever tar i bruk innførte digitale hjelpemidler i læringsarbeidet. Lillesandsskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt ivaretar målrettet rekruttering. Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. Økt bevissthet på sammenhengen mellom læringsutbyttet og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ledelse Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle, og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer. Kultur: Kommunens arbeid med kulturtjenester kjennetegnes av godt samarbeid mot felles, overordnede målsettinger. Vi samarbeider med både frivillige og profesjonelle kulturaktører, det lokale næringslivet og andre eksterne aktører for å skape et best mulig kulturtilbud. Vi legger til rette for et bredt, helårs kulturtilbud for alle lag av befolkningen. Kulturskolen har som mål å kunne ta inn alle elever som ønsker plass. Vi satser på lavterskeltilbud (økonomi, tilgjengelighet, nivå) som gjør at hele befolkningen har mulighet til å delta i kulturlivet. Vi har kulturaktiviteter som favner bredt og sikrer inkludering. Kulturen er å finne på de møteplasser der befolkningen befinner seg i de ulike livsfasene. Helse, omsorg, habilitering: Kommunens helsetjenester er i stand til å imøtekomme det økte ansvaret som fremkommer i samhandlingsreformen. Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen framover. Vi sørger for helse-, omsorgs- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter. Det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. Vi sikrer nødvendig arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse for å opprettholde 14

15 omfang og kvalitet i tjenestetilbudene. Vi sikrer riktig nivå og omfang av institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og pleie, og boliger med livsløpsstandard tilpasset individuelle behov. Befolkningen har tilbud om individuell og grupperettet veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. Alle brukergrupper har mulighet til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening, og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Kommunale velferdstjenester Færre unge uføre mellom 18 og 30 år. Flere er i arbeid og aktivitet. Behovsprøvd tildeling av kommunale boliger. Flere unge får mulighet til å etablere seg i Lillesand kommune. Lillesand i regionen: Lillesand kommune er en aktiv samarbeidspart i regionen. Lillesand kommune er en pådriver for åpenhet i regionale og interkommunale råd og utvalg Medspiller for næringslivet: Lillesand kommune er en tydelig og forutsigbar samarbeidspart for næringslivet. Lillesand kommune er en foretrukket kommune for nyetableringer. Lillesands næringsliv er levende og nytenkende. Teknisk tilrettelegger: Lillesands innbyggere og andre mottakere av tekniske tjenester er fornøyde med oppgavene som utføres. Vi er en tydelig og forutsigbar forvaltningsmyndighet. Vi utfører faglig god oppgaveløsning med høy serviceinnstilling. Vi holder FDV-kostnadene for kommunale bygg og infrastruktur på et minimumsnivå samtidig som vi har et godt preventivt vedlikehold. Vi utvikler vannforsyning og avløp i takt med samfunnsutviklingen og etter forutsigbare planer. Vi forvalter eiendomsbesittelsene til beste for fellesskapet. Landbruk: Lillesand kommune er forutsigbar i sin håndtering av jordvernet. Landbruket i Lillesand er godt kjent, både når det gjelder betydningen av næringen i forhold til arbeidsplasser, produkter, og opplevelsen av kulturlandskap og biologisk 15

16 mangfold. Det hogges tilnærmet like mye som tilveksten i skogen. Klima: Vi har en klimaplan som legges til grunn i alle sektorer. Enda lavere energiforbruk i kommunale bygg. Bedre kollektivbetjening med høyere frekvens. Flere gående og syklende. Flere boligfelt med miljøtilpassede energiløsninger. Grønne og blå strukturer: Ubebygde og uberørte områder i skjærgården skjermes mot nedbygging. Vannforekomstene i Lillesand ivaretas i samsvar med vanndirektivet. Et åpent kystlandskap. Naturmangfold: Naturmangfoldet, med diversiteten av arter, naturtyper og økosystemer i Lillesand ivaretas. Bevaring og estetikk: I områder med gammel bebyggelse som har vært av betydning for utviklingen av Lillesand, og har en historisk verdi, bevares bebyggelse og konstruksjoner, samt miljøet omkring disse i størst mulig grad slik at opplevelsen av det historiske kulturmiljøet opprettholdes. Vi er forutsigbare i forhold til hvilke rammer som gjelder, avhengig av hvilke initiativ som ønskes tatt. Friluftsliv: Lillesand kommune har et godt tilbud av både tilrettelagte og ikke tilrettelagte områder for alle former for friluftsliv og utendørs aktivitet året rundt, både i utmark og i tettbygde strøk. Gjennom samarbeid med frivillige forvalter og drifter vi friluftslivsområder slik at de fremstår med høy grad av kvalitet, uavhengig av opparbeidingsgrad. Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen har god oversikt over sårbarhet og potensiell risiko i kommunen, og mulige tiltak settes inn for å forebygge uønskede hendelser. Sannsynligheten for at krisesituasjoner kan oppstå og utvikle seg til omfattende katastrofer er redusert, og Lillesand kommunes innbyggere føler trygghet med hensyn til liv, helse og eiendom. Risiko- og sårbarhetsanalysen, samt rutiner for krisehåndtering er godt kjent i organisasjonen, og kriseledelsen er til enhver tid øvet og oppdatert. 16

17 Organisasjonen: Vi arbeider etter kommunens visjon og verdier. Kommune har et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø. Kommunen har kompetente, fleksible og ansvarlige medarbeidere. Vi planlegger langsiktig og strategisk. Vi oppnår resultater i forhold til vedtatte mål. Vi benytter gode indikatorer for kvalitet og effektivitet som verktøy for å uttrykke måloppnåelse og som grunnlag for forbedringer. Vi har et godt omdømme og legitimitet. Avgjørelser tas nærmest den enkelte bruker av tjenestene. 17

18 4 Rammer 4.1 Historisk samfunnsutvikling Lillesand kommune består av kystbygda Høvåg, jord- og skogbruksbygda Vestre Moland og småbyen Lillesand; som var egne kommuner inntil Grunnlaget for økonomisk vekst og befolkningsøkning ble lagt på 1600-tallet. Utover og 1800-tallet økte internasjonal handel og skipsfart. De lokale forutsetningene var til stede; en sentral plassering ved farleia mellom Nordsjøen og Østersjøen, et skogrikt oppland, god tilgang på arbeidskraft, elver og lune havner. Særlig ved Sanden lå forholdene godt til rette. Skipsbyggingen og trelasteksporten økte. Lillesands flåte deltok etter hvert i internasjonal fraktfart over hele kloden. Uthavnene, med loser og utøvere av andre maritime næringer var også i vekst. Strandstedet Sanden er første gang nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Hollandske skuter hentet tømmer til bruk i skipsbygging og til fundamentering av hus og kanaler i de raskt voksende storbyene på kontinentet. Det har sannsynligvis vært drevet handel før den tid, da Sanden var senter i Sand skipreide. Jens Smed er nevnt bosatt i Det første huset vi kjenner til var imidlertid et gjestgiveri og i 1633 fikk Jacob Justsøn Wulf gjestgiverprivilegier. Sanden, som da var blitt krongods, ble i 1663 kjøpt fri av gjestgiver Børge Trulsøn. I 1688 fikk Lillesand handelsrettigheter gjennom Nedenes privilegier, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Teknologiske nyvinninger, slik som oppgangssaga, medvirket til at bøndene i Vestre Moland og Birkenes svingte seg opp på trelasthandel. Utover 1700-tallet førte internasjonal handel til stor innvandring av danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstret og det kom store, flotte hus langs stranda. Fra 1760 og utover var det uår og uroligheter i distriktet. I samlet Kristian Lofthus bøndene til protest mot embetsmennenes og byborgernes (Kristiansand/ Arendal) overgrep. Napoleonskrigene, mellom 1807 og 1814, førte til nød og sult for mange, men også til rikdom for dem som drev kapervirksomhet. Resultatet av inntektene fra kapervirksomheten ser vi i dag bl.a. på bygninger som ble reist i etterkant som rådhuset, det store huset til Stenersen på Møglestu og Middelskolen. I 1830 fikk Lillesand ladestedsrettigheter og bygrense. Eget kommunestyre syv år senere, og i 1844 permanent skole. Siste halvdel av 1800-tallet var sjøfartens og skipsbyggingens gullalder i Lillesand. De gode tidene tiltrakk folk fra fjern og nær og folketallet ble mangedoblet. En internasjonal lavkonjunktur, og overgangen fra seil til damp førte til at den lokale skipsfarten gikk tilbake fra 1880-årene. Treseilskipene kunne i lengden ikke konkurrere med jern- og ståldampskipene. Skipsbyggingen ble avviklet. Folk flyttet til Amerika og Østlandet. I 1896 ble Lillesand-Flaksvandsbanen bygd, først og fremst for å frakte tømmer ned til havna for utskiping. Industribedriftene var få; det kan nevnes en parkettfabrikk, en sag og en brusfabrikk. Etter siste verdenskrig bedret forholdene seg og man fikk flere nyetableringer; Den Norske Stansefabrikk, Rosenberg Konfeksjonsfabrikk, Iskremfabrikken og to skofabrikker. I 1962 ble Lillesand, Vestre Moland og Høvåg, samt gården Gitmark slått sammen til én kommune med til sammen 4800 innbyggere. Fra ble E18 bygd ut i ny trasé og i 1965 etablerte hjørnesteinsbedriften Norton A/S seg nord for Møglestu. Den nye E18-traseen medførte endrede premisser for boligbyggingen som nå skjøt fart både øst og vest for, og klarere atskilt fra, den historiske bykjernen. Det tok om lag 40 år før ny E18 gjennom Lillesand igjen ble åpnet. Den nye 4-feltsveien sto ferdig i 2010, og har bidratt til å realisere Agderbyen som felles bo- og arbeidsmarked. Reisetiden både mot Arendal i øst og Kristiansand i vest er vesentlig redusert, noe som medfører at Lillesand i dag har gode forutsetninger for vekst. 18

19 4.2 Befolkning Befolkningsutviklingen i Lillesand er en av de absolutt viktigste premissgiverne for kommunens aktiviteter. Både totalendringen i innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper er sentralt. Disse endringene er avgjørende i forhold til planlegging av fremtidig tjenestetilbud. Slik har vi det Befolkningsutviklingen frem til i dag I årene fra og med 2005 har den gjennomsnittlige, årlige befolkningsøkningen vært på 1,2 %. Den største økningen kom i årene fra og kan forklares i lys av ferdigstilling av ny E18 og gjennomføring av større boligfelt øst i kommunen. Fra 2013 til 2014 falt veksten fra 1,6 % til 0,7 %. 1. januar 2014 var folketallet i Lillesand (SSB, tabell 06913). Figuren viser den geografiske fordelingen av veksten i perioden i antall innbyggere: Flerkulturelt samfunn Av Lillesands befolkning på personer, utgjør innvandrere ca. 8 %. Befolkningsfremskrivninger Det fremgår tidligere at Lillesand i løpet av de siste ti årene har opplevd varierende vekst, men at perioden rundt 2010 til 2012 var preget av stor vekst. Basert på Statistisk sentralbyrå sine befolkningsframskrivinger kan vi forvente en befolkningsvekst i snitt på 1,3 % de neste 15 årene. Veksten er varierende i de forskjellige aldersgruppene. Den er størst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppen år øker mest i starten av perioden, men flater ut fra Veksten i aldersgruppen 75 år og eldre øker mest perioden sett under ett. For denne aldersgruppen vil den årlige befolkningsveksten være ca. 4,8 %. Figuren under er basert på SSB s prognoser fra 2014, og viser prosentvis vekst i ulike aldersgrupper forhold til befolkningens sammensetning per 1. januar Figuren (under) viser fremskrevet, prosentvis vekst i ulike aldersgrupper i forhold til 2014-tall: 19

20 Slik vil vi ha det Kommunens vekstmål er en årlig befolkningsvekst på inntil 1,3 %. Målet er satt fordi dette er en befolkningsvekst som normalt vil være håndterbar for tjenesteområdene uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og tilbud. Slik kommer vi dit Så lenge veksten er sikker positiv, bør boligbygging styres i samsvar med boligbyggeprogram gjennom utbyggingsavtaler. Hvis veksten svikter, må kommunen stimulere til utvikling. Aktuelle tiltak kan være aktiv planlegging og markedsføring av kommunen. 4.3 Økonomi Slik har vi det De senere årene har kommunens netto driftsresultat falt kraftig, og var negativt i 2011 og Fremover vil vi møte strammere økonomiske rammer på grunn av følgende: Finans Høy gjeld. Økende finansutgifter som reduserer inntekter til fordeling på kommunens tjenester. Høy sårbarhet ved eventuelle renteøkninger. Urealiserte verdier i form av næringstomter, noe som har ført til at forutsatte ekstraordinære avdrag ikke har vært mulig å foreta. Ramme - inntekter til fordeling Usikre konsekvenser av endringer i inntektssystemet. Variable skatteinntekter i forhold til forventninger. 20

21 Eiendomsskatt er i dag en sikker inntekt, og skal ikke økes, jf. vedtak i bystyret. Forventninger til utbytte fra Agder Energi har ikke blitt innfridd. Avvikling av momskompensasjonsordningen; fra og med 2014 kan investeringsmomsen ikke lenger brukes som en driftsinntekt. Utgifter - kommunale tjenester Sterk befolkningsvekst, spesielt innenfor 0-5 år Økt tilskudd til private barnehager som følge av opptrapping fra 85 % til 100 % av gjennomsnittkostnader i kommunale barnehager. Flere større investeringer, har ført til økt gjeld og økte finansutgifter. Større utgifter til ressurskrevende tjenester, hvorav deler av dette faller utenfor ordningen med statlig refusjon. Samhandlingsreformen, som innbefatter en oppgaveforskyvning fra helseforetak til kommunen, som innbefatter økte utgifter uten kompensasjon Slik vil vi ha det Overordnede mål: Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. Kontroll over egen virksomhet. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Resultatmål 1. Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: minst 2 % 2. Disposisjonsfond i % av driftsinntekter: minst 5 % 3. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter: maks 5 % 4. Lånefinansiering av investeringer: maks 65 % over en 4 års periode med unntak av VA og Havn 5. Avvik fra budsjett: maks 1 % De fire første nøkkeltallene er knyttet til økonomisk handlefrihet, mens det siste særlig er knyttet til økonomisk kontroll. Økonomisk handlefrihet Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat. Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond. Rente- og avdragsbelastning målt ved netto finansutgifter. Finansieringsstruktur målt ved lånefinansiering. Økonomisk kontroll 21

22 Økonomisk kontroll målt ved resultat i forhold til budsjett. Nøkkeltallene er avhengige av hverandre. Jo høyere netto driftsresultat, jo mer kan avsettes til disposisjonsfond og/ eller anvendes som egenkapitalfinansiering av investeringer. Dette medfører igjen et lavere lånefinansieringsbehov i investeringsbudsjettet, noe som i sin tur innebærer lavere rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Det er naturlig å rangere nøkkeltallet netto driftsresultat i % av driftsinntekter, på topp. Konkret betyr for eksempel dette at det ikke er noen krise om netto rente- og avdragsutgifter (nøkkeltall 3) skulle ligge over 5 % noen år. Varsellampene kan først blinke kraftig hvis netto driftsresultatet ikke blir tilstrekkelig stort år etter år, med den konsekvens at kommunen må tære kraftig på oppsparte fondsmidler. Kravet til størrelsen på netto driftsresultat vil følge av ønsket om å ha et tilfredsstillende nivå i reserve som bufferkapital (disposisjonsfond). Måltallet 5 % for netto finansutgifter (nøkkeltall 3) og 65 % for lånefinansieringsgrad (nøkkeltall 4) blir slik sett noen mer indirekte målkrav. Det samme kan sies om det siste nøkkeltallet, resultat i forhold til budsjett. Slik kommer vi dit Finans Salg av eiendeler som nærings- og boligtomter, for å redusere årets låneopptak og/ eller nedbetale gjeld gjennom ekstraordinære avdrag. Profesjonell låneforvaltning, for å sikre gode rentebetingelser samt unngå for store svingninger i renteutgiftene. Langsiktig og forutsigbar planlegging av arealbruken til kommunens kjernetjenester. Utgifter - kommunale tjenester Definere nivå på tjenestene med hensyn til hva som er godt nok og hva som er kommunens oppgave. Innføre tiltak som gjør kommunen mer robust til å møte fremtidige behov med et lavere utgiftsnivå. Innføre selvkostprinsippet der dette er hensiktsmessig. Tilpasse gebyrregulativet til etterspørsel og inntektspotensial. Innføre et enkelt internkontrollsystem som sikrer styring og kontroll samt tidlig justering av kursen. Vurdere innføring av mål- og resultatstyring. Innføre et profesjonelt prosjektverktøy for store investeringsprosjekter. Vurdere OPS-samarbeid ved større investeringer, hvor vedlikeholdsutgifter reduseres gjennom bruk av bestemte materialer og metoder samt fordeles over tid gjennom leie. Vurdere nye inntektskilder. 22

23 5 Visjon og verdigrunnlag Lillesand kommunes visjon er: Lillesand - unik, trygg og skapende. Visjonen er ikke uttrykk for en målbar størrelse, men en veiviser, et lys, noe vi beveger oss mot. For å komme dit, arbeider vi i samsvar med strategiene, og innfrir målene underveis. Vi kan dermed si at visjonen beskriver tilstanden når målene er innfridd. Visjonen skal likevel gjenspeile noe av virkeligheten i kommunen og være gjenkjennelig. Unik, trygg og skapende skal skape tilhørighet, identitetsfølelse og finne gjenklang hos innbyggerne i kommunen vår. Lillesands visjon er godt forankret i organisasjonen og brukes i mange ulike sammenhenger. Lillesand kommune er en skapende kommune under utvikling. Samtidig ivaretas kultur og identitet gjennom menneskene som har tilknytning her og det historiske miljø. 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag Overordnet verdigrunnlag: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Lillesand kommunes verdigrunnlag er formulert gjennom tre verdier. Disse verdiene skal legges til grunn for kommunens arbeid for visjonen. Verdiene er overgripende og likestilte, og kan komme til uttrykk på ulike måter på forskjellige områder. Av disse verdiene er trygghet og livskvalitet og bærekraftig samfunnsutvikling tilstandsbeskrivende, mens åpenhet og samhandling er strategibeskrivende. Fremtidens utfordringer for kommunene er knyttet til at presset på tjenestene øker, samtidig som de økonomiske rammebetingelsene ikke ser ut til å bli utvidet i samme grad. I tillegg får kommunene overført stadig flere oppgaver. Forventningene er knyttet til at kommunene skal yte nye tjenester til nye grupper, og de samme tjenestene som tidligere bare til enda flere. Samtidig er det et press om at kostnadene skal holdes nede. I praksis eksisterer det et forventningsgap, fordi regnestykket vanskelig kan gå opp. Hvordan skal så Lillesand kommune møte disse utfordringene? Samlet sett gir kommuneplanen et bilde på dette på overordnet nivå. Trygghet og livskvalitet innebærer at kommunen fokuserer på at innbyggerne skal føle trygghet i forhold til et robust tjenestetilbud knyttet til for eksempel helse, omsorg og skole, så vel som tekniske tjenester, og at tilbudet er så godt som mulig innenfor gjeldende rammebetingelser. Tjenestene skal være kjent, og tydelig kommunisert. Mange faktorer spiller inn i forhold til trygghet og livskvalitet. Svært mye av kommunens samlede virksomhet er av betydning for levekårene i Lillesand; foruten tjenesteproduksjonen spiller arealforvaltning og arbeidet med miljø, kultur og stedskvalitet, en stor rolle. Bærekraftig samfunnsutvikling innebærer flere ting. For det første er det ønskelig med en samfunnsutvikling og vekst som styrker kommunen sosialt og næringsmessig. Samtidig betyr 23

24 det at kommunens utvikling og forventede vekst skal skje på en måte som gjør at tjenestetilbudet ikke blir utsatt for et uforutsett press, som vil kunne skape usikkerhet rundt tjenestetilbudet. Til sist betyr det at den fysiske utviklingen ikke skal skje på bekostning av omgivelsene på en slik måte at viktige natur-, kultur-, landbruks-, friluftslivs- eller landskapsressurser går tapt. Åpenhet og samhandling betyr at kommunen vil møte utfordringer og muligheter i partnerskap med innbyggerne, frivillige, næringsliv, nabokommuner og andre. Fremtidens utfordringer må løses ved samhandling og åpne beslutningsprosesser både på regionalt og lokalt nivå, og ikke minst internt i egen organisasjon. Samtidig skal forvaltningen og avgjørelser være åpne. Dette bidrar til trygghet og forutsigbarhet. 24

25 6 Trygghet og livskvalitet 6.1 Folkehelse Slik har vi det Lillesands befolkning har generelt, som resten av Norge, en god helse. Gjennom de siste tiårene har vi opplevd betydelig bedre helse og økt levealder i befolkningen. Det som derimot er nåtidens utfordringer er økningen av sykdommer knyttet til livsstil. Den økte levealderen fører til en demografisk endring hvor vi om noen år får en betydelig økning i antall eldre. De fleste eldre vil være friske og selvhjulpne, men de med hjelpebehov vil skape økt etterspørsel etter kommunale tjenester. I den senere tid er en blitt klar over at det er stor sosial ulikhet i helse i Norge. Det vil si at det er stor forskjell på helsetilstanden som følge av forskjell i yrke, utdanning og inntekt. Dette er bakgrunnen for at en nasjonalt har hatt stor fokus på folkehelsearbeid de siste årene. Gjennom St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge rettes søkelyset mot den overordnede helsepolitikken, og den konkluderer med at det å forebygge mer for å reparere mindre skal være i fokus. Dette forsterkes ytterligere gjennom samhandlingsreformen; St.meld. nr 47 ( ). Filosofien bak disse sentrale styringsdokumentene er at forebyggende tiltak vil øke livskvaliteten for mange i befolkningen, samtidig som det vil bidra til å begrense det offentliges utgifter til behandling og velferdsordninger. I kjølvannet av samhandlingsreformen ble det fra innført to nye lover; helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. I folkehelseloven får vi for første gang en legal definisjon av folkehelsearbeidet, hvor folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Gjennom folkehelseloven får vi nå en dreining av innsatsen fra sykdomsperspektivet mot de bakenforliggende påvirkningsfaktorer. Påvirkningsfaktorene befinner seg på mange nivåer og omfatter forhold som overordnete samfunnsstrukturer, levekår (oppvekstforhold, fattigdom/ inntektsforhold, utdanning og miljøforhold i skolen, arbeid og arbeidsmiljø, boligforhold), levevaner (fysisk aktivitet, kosthold, rusmiddelbruk), tilgang på sosiale møteplasser og nærområder for aktivitet og friluftsliv. Med dette har folkehelsepolitikken beveget seg fra et ensidig sykdomsforebyggende fokus mot en helhetlig samordnet politikk der helsefremmende arbeid står i sentrum, og miljø, kultur og tilhørighet er viktige deler av dette. Det blir altså lagt mer vekt på hva som holder folk friske enn hva som gjør oss syke. Denne politikken tydeliggjør at dette er et tverrsektorielt arbeid. For at vi skal klare å skape et bærekraftig samfunn, hvor befolkningens helse og omgivelser står i fokus, må alle sektorer gjøre folkehelse og levekår til gjennomgående tema i sin innsats og tjenesteyting. Folkehelseloven innført fra , forplikter kommunene til å jobbe systematisk og kunnskapsbasert med folkehelsearbeidet, og gjennom dette bidra med en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Dette er tidligere blitt presisert i plan- og bygningsloven, hvor kommunens oppgave i planlegging er å "fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet". Folkehelseloven legger opp til et systematisk arbeid med folkehelse som presenteres med følgende modell: 25

26 Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunale planer ( 6) Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kommunen har ( 7 og 4) Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven kan illustreres på følgende måte: Lillesand kommune gjør samlet sett mye godt arbeid som fremmer befolkningens helse. Kommunen vil nå sette dette arbeidet i system og målrette innsatsen, slik at arbeidet på sikt gir større effekt. Slik vil vi ha det Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å fremme befolkningens helse og herunder utjevne sosiale ulikheter. Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å utarbeide årlig oversikt over helsetilstand (heretter kalt oversiktsbildet), og de positive og negative faktorer som påvirker helsa i kommunen. Kommunen har folkehelse og levekår som gjennomgående tema i alle kommunens tjenester. 26

27 Kommunen tilrettelegger de fysiske omgivelsene på en måte som bidrar til at kommunen når sine mål for folkehelsearbeidet. Kommunen har et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge opplever mestring og glede av læring, og får innføring i gode levevaner som igjen gir varig folkehelsegevinst. Kommunens tjenestetilbud dreies kontinuerlig mot å bli mer forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende. Alle har mulighet til fysisk aktivitet og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Slik kommer vi dit Øke kompetansen i helsefremmende og forebyggende arbeid i hele kommunen. Stå for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom all planlegging, som fremmer folkehelse og levekår, hvor trygghet og livskvalitet for den enkelte er i fokus. Utvikle et godt system for å utarbeide årlig oversikt over kommunens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder vurdere årsakssammenhenger og konsekvenser. Utvikle et godt system for å fastsette mål og strategier i kommuneplanen og øvrige planer, som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står ovenfor med utgangspunkt i oversikten. Utvikle et godt system for å iverksette nødvendige kunnskapsbaserte tiltak som skal gi ønsket effekt, samt skape gode rutiner for evaluering. Gjennom godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. 6.2 Frivillighet Slik har vi det Frivillig sektor i Lillesand består av mange små og store lag og foreninger. Det er registrert totalt over 200, inkludert velforeninger. Mesteparten av arbeidet gjøres på dugnad. Aktiviteten har et imponerende omfang, og representerer et stort mangfold. De gjør, hver på sine områder, en stor innsats for fellesskapet og utgjør på mange måter ryggraden i kulturog foreningslivet. Ikke minst er lag og foreninger den viktigste fritidsleverandøren for barn og unge i kommunen. Mellom 40 og 60 foreninger søker hvert år kommunal kulturstøtte. Det er liten grad av paraplyorganisering blant lag og foreninger i kommunen. Lillesand idrettsråd består av de idrettslag som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. De fleste lag og foreninger har imidlertid sine hovedorganisasjoner som de er medlem av og samhandler med. St.meld. nr. 39 "Frivillighet for alle" tydeliggjør frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet og dokumenterer hvilken verdi frivillig innsats og dugnad representerer. Tilbud og tjenester som kommunen yter til lag og foreninger er råd om og behandling av søknader om kommunal kulturstøtte, råd og veiledning om andre typer støtteordninger (f.eks. spillemidler), utlån og utleie av kommunale lokaler, hjelp til markedsføring av arrangementer via aktuelle kanaler, distribuering av informasjonsmateriell, utleie/ utlån av teknisk utstyr og 27

28 personell, og ajourføring av lag- og foreningsregisteret på kommunens hjemmeside (kan gjøres av foreningene selv). En generell trend i tiden er at viljen til å prioritere tid til tradisjonell dugnad har blitt mindre. Dessuten er det også en tendens at medlemstallet i toneangivende lag og organisasjoner, som tidligere på mange måter var folkebevegelser, har stagnert eller gått ned; mens ad hocforeninger som konsentrerer seg om tidsavgrensede oppgaver lettere får nye medlemmer. Slik vil vi ha det Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og frivillig initiativ, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. Frivillig engasjement er en viktig ressurs for kommunens tjenestetilbud. Slik kommer vi dit Kommunen etablerer gode fora for samarbeid og samhandling gjennom opprettelse av frivilligsentral. Det defineres områder der frivillig engasjement kan introduseres og/eller videreutvikles som supplement til offentlig tjenesteyting og drift. Kommunen arbeider for at frivillige lag og organisasjoner skal ha lokaler til disposisjon. 6.3 Inkludering Slik har vi det Lillesand er en kommune med rom for alle. Det er både et nasjonalt og et kommunalt mål at alle skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk tilhørighet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) trådte i kraft 1. januar Gjennom loven har personer med nedsatt funksjonsevne fått et vern mot diskriminering på linje med det som allerede gjelder for kjønn etter likestillingsloven, og for etnisitet, religion mv. etter diskrimineringsloven. Likestilling Sør- og Vestlandet er de minst likestilte regionene i landet. Selv om Lillesand i SSB s indeks for likestilling 2012 lå relativt høyt sett i forhold til vår region, lå vi fremdeles i kategorien middels lav. Når det gjelder andel kvinner i arbeidsstyrken, andel sysselsatte i fulltid, andel kvinnelige bystyrerepresentanter og andel kvinnelige ledere ligger vi dårligere an enn landsgjennomsnittet. Det er kun i forhold til utdanning vi ligger nevneverdig bedre an. Innsatsen i forhold til likestilling må skje på mange plan. Kommunen som organisasjon er Lillesands største arbeidsgiver, og har et særlig foregangsansvar ved å sørge for å ha en likestilt organisasjon (se også kapittel 9). Funksjonsnedsettelser universell utforming Det følger av dtl. 9 at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og 28

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel 2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Wibeke Børresen Gropen og AneBjørnsgaard Oppland fylkeskommune Hva er helse? Politikk og samfunnsutvikling gir konsekvenser for folks liv og helse... 14.03.2013 Tema for

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026. Høringsforslag per 5.12.12

LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026. Høringsforslag per 5.12.12 LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026 Høringsforslag per 5.12.12 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for planarbeidet... 4 1.1 Nasjonale føringer... 4 1.2 Regionale føringer...

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2016-2019 Innholdsfortegnelse Planstrategi... 2 Det kommunale plansystemet... 2 Nåværende planhierarki... 4 Planhierarkiet i Marnardal 1.1.2016:... 5 Kommunedelplan Øyslebø

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/ Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester

Detaljer

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2012-2015 Fauske 4.9.2012 1 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1. INNLEDNING Plandelen i den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Med

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen)

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer