LILLESAND KOMMUNE Kommuneplan Samfunnsdel. (Forslag til behandling offentlig ettersyn)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LILLESAND KOMMUNE Kommuneplan 2015-2027 Samfunnsdel. (Forslag til behandling offentlig ettersyn)"

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Kommuneplan Samfunnsdel (Forslag til behandling offentlig ettersyn)

2 Kommuneplan for Lillesand Politisk styringsgruppe: Hege Marie Holthe (leder) Arne Thomassen Cecilie Knibe Hanssen Leif Vagle Einar Holmer-Hoven Ingebjørg Ribe Rudihagen Jens Olai Justvik Nils Martinius Justvik Oddbjørn Kylland Tor Olav Tønnessen Dina Stendal Andreas Brovig Ragnar Langfeldt Arne Gulbrandsen Administrativ prosjektgruppe: Den administrative prosessen har vært styrt av kommunalsjef for tekniske tjenester i samarbeid med prosjektleder for kommuneplanrevisjonen. Utover dette har arbeidet involvert mange i administrasjonen, som har bidratt innenfor ulike fagtema. 2

3 Innholdsbeskrivelse: 1. Forord 2. Innledning 2.1 Prosessbeskrivelse 2.2 Sentrale føringer 2.3 Regionale premisser 2.4 Kommunal planstrategi 2.5 Andre kommunal planer 3. Sammendrag 4. Rammer 4.1 Historisk samfunnsutvikling 4.2 Befolkning 4.3 Økonomi 5. Visjon og verdigrunnlag 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag 6. Trygghet og livskvalitet 6.1 Folkehelse 6.2 Frivillighet 6.3 Inkludering 6.4 Oppvekst 6.5 Barnehage 6.6 Skole 6.7 Kultur 6.8 Helse, omsorg og habilitering 6.9 Kommunale velferdstjenester 7. Bærekraftig samfunnsutvikling 7.1 Lillesand i regionen 7.2 Kommunen som medspiller for næringslivet 7.3 Kommunen som tilrettelegger 3

4 7.4 Landbruk 7.5 Klima 7.6 Grønne og blå strukturer 7.7 Naturmangfold 7.8 Bevaring og estetikk 7.9 Friluftsliv 8. Samfunnssikkerhet og beredskap 8.1 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse 8.2 Klimatilpasning 8.3 Radon 8.4 Støy 9. Organisasjonen 10. Arealbruk 10.1 Arealstrategi 10.2 Infrastruktur 10.3 Et blikk utover planperioden 4

5 1 Forord Visjonen for Lillesand - unik, trygg og skapende tar vi med oss fra forrige rullering av kommuneplanen, i Vi synes visjonen er god og passende for kommunen vår. Kommuneplanen er viktig av flere grunner. For det første er den det overordnede styringsdokumentet for kommunen. Her er de viktigste mål og strategier for samfunnsutviklingen i kommunen vår fastsatt. For det andre innebærer kommuneplanen muligheter. Både når det gjelder den fysiske samfunnsutviklingen gjennom arealbruk, og når det gjelder inkludering i prosess. I tillegg gir kommuneplanen et bilde av tilstand og framtidsutsikter for kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanlegging er en løpende oppgave, og dette ønsker vi å fremheve gjennom å knytte behandling av budsjett og økonomiplan opp som kommuneplanens handlingsdel. I denne sammenhengen er det naturlig å nevne det pågående kommunereformarbeidet som Stortinget har gitt tilslutning til. Målet med kommunereformen er større, mer robuste kommuner med makt og myndighet, og med et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Dette vil naturligvis påvirke all fremtidig planarbeid. Vi håper og tror at vi med kommuneplan for Lillesand legger et viktig plangrunnlag for det videre praktiske arbeidet mot visjonen vår, og at arealdelen legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling. Arne Thomassen, ordfører Jan Henning Windegaard, rådmann 5

6 2 Innledning Plikten til å utarbeide kommuneplan følger av plan- og bygningsloven. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Alle viktige mål og oppgaver i kommunen skal fremgå av kommuneplanen. Kommuneplanen består av samfunnsdel, handlingsdel og arealdel med planbeskrivelse og konsekvensutredning. Lillesand kommune har besluttet at økonomiplan etter kommuneloven 44 skal inngå i handlingsdelen. I praksis utgjør økonomiplanen handlingsdelen til kommuneplanen. Dokumentoversikt kommuneplan for Lillesand Samfunnsdel (pbl 11-2) Handlingsdel (pbl 11-2) Arealdel (pbl 11-5) Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Visjon, viktige mål og strategier (Bestemmelser til arealdel) Utgjøres av økonomiplan etter kml. 44 Aktiviteter, tiltak og indikatorer Plankart Bestemmelser Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan. Samlede konsekvenser Temakart Virkning av arealbruk for delområder Herunder ROS De strategiske målene som er satt for kommuneplanen er: Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens politiske og administrative ledelse Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen på lang sikt, og gjennom handlingsdelen også på kort sikt. 2.1 Prosessbeskrivelse Rulleringen i omfattet revisjon av alle sider ved kommuneplanen. Dette var en grundig prosess der det blant annet ble arrangert tre kommuneplansamlinger for bystyret, knyttet til strategier, bosetting og arealdel. I tillegg ble det avholdt drøftingsmøte med bystyret om samfunnsdelen, samt 14 møter med den politiske styringsgruppa. Ved oppstart og høring av kommuneplanen ble det arrangert åpne møter i Lillesand, Høvåg og på Justøya. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi (bs. 122/12) og med bakgrunn i den omfattende rulleringen fra , bestemte bystyret at kommuneplanen fra 2011 skulle 6

7 undergis en begrenset revisjon. Dermed ble det ikke lagt opp til endringer av overordnede strategier. I planprogrammet ble det bestemt at rullering kun skulle foretas for enkelte deltemaer. For arealdelen ønsket man å se på mulighetene for å avsette flere nye arealer til fritidsbebyggelse samt tilhørende nye småbåthavner. Det ble ikke lagt opp til å endre prioritert rekkefølge for utbygging, men kommunen åpnet opp for innspill til fremtidige større boligområder langs aksen rv. 420 fra Sangereidbekken i vest til Kaldvellvassdraget i øst. I tillegg ble det åpnet opp for å ta inn områder for offentlig eller privat tjenesteyting etter behov. Siden kommuneplanen av er første generasjon kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 2008 var man klar over at det kunne oppstå behov for revisjon av bestemmelsene. I hovedsak har rådmannens vurdering vært at bestemmelsene har fungert etter hensikten, men man har sett behov for enkelte endringer. Underveis i prosessen har det vært nødvendig å justere kursen i forhold til fastsatt planprogram, noe som resulterte i at bystyret opphevet det fastsatte planprogrammet fra i møte Revidert planprogram ble fastsatt av bystyret Revisjonen bestod i at boligaksen Sangereidbekken Kaldvell ble definert til å strekke seg fra E18 til sjøen, samt at det ble åpnet for boliginnspill innenfor Høvåg gamle kirkested. Til sammen er det kommet inn ca. 60 arealinnspill til revisjonen, hvorav nærmere 50 er konsekvensutredet. Øvrige innspill ble vurdert å være utenfor planprogrammet. I revisjonsprosessen har det vært avholdt møter med den politiske styringsgruppa. Temaer i møtene har blant annet vært planprogrammet, samfunnsdelen, bestemmelsene, innkomne innspill og konsekvensutredning. På kommunens hjemmeside har det ligget informasjon om revisjonsprosessen, og det har vært kunngjøringer og noe dekning i lokalavisen. Den administrative prosessen har vært styrt av kommunalsjef for tekniske tjenester i samarbeid med prosjektleder for kommuneplanrevisjonen. Sett under ett er det mange bidragsytere til arbeidet. 2.2 Sentrale føringer Gjennom lovgivning, politikkformidling gjennom stortingsmeldinger og rundskriv, og ikke minst gjennom rammeoverføringer, bidrar staten til å definere kommunenes handlingsrom. Plan- og bygningsloven gir prosesskrav til kommuneplan, og definerer minimumskrav til kommunal planlegging. Samhandlingsreformen er et eksempel på en sentral prioritering som vil få stor betydning for kommunens virksomhet på flere områder. I mange flere sammenhenger utfører kommunene Stortingets og Regjeringens politikk i kraft av å være det operative ledd. 2.3 Regionale premisser Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder ble vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i juni 2010, og erstatter fylkesplanene. Målsettingen med arbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Planen er strategisk og målrettet, og legger vekt på å utvikle landsdelens ressurser og sterke sider slik at Agder bedre kan hevde seg i konkurransen 7

8 nasjonalt og internasjonalt. Videre skal planen styrke den regionale evnen til kontinuerlig å ha oppmerksomhet mot fremtidige utviklingstrekk. Planens strategiske satsingsområder er: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Planen skal gi grunnlag for utarbeidelse av årlige handlingsplaner med konkrete prosjekter og tiltak for samarbeid og partnerskap Energiplan for Agder Energiplan for Agder ble vedtatt av fylkestingene i 2007, og følges opp gjennom handlingsplaner. Hovedmål: For å sikre en bærekraftig utvikling av vår landsdel, har energipolitikken som overordnet mål å sikre regionen et godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer: en bred energimiks en god og robust infrastruktur forutsigbare rammebetingelser økt miljøvennlig energiproduksjon Areal- og transportplan samarbeidet i Kristiansandsregionen (ATP) ATP -samarbeidet består av seks kommuner og to fylkeskommuner. Kommunene er Lillesand, Birkenes, Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand samt Aust- og Vest- Agder fylkeskommune. Samarbeidet styres av et eget politisk utvalg, ATP utvalget. ATP har som formål å ivareta samarbeidet i regionen innen areal- og transportforvaltningen på tvers av kommune- og fylkesgrense. ATP- utvalget disponerer belønningsmidlene samt bidragene fra kommunene og vil bidra i oppfølging av midlene i "myk pakke", som er en del av Samferdselspakke I i Kristiansandsregionen som går til gang og sykkelveger samt tilretteleggingstiltak for kollektivtrafikken. Felles regionalplan for Kristiansandsregionen Ble vedtatt i alle kommunestyrene og fylkestinget våren Planen er viktig som en felles plattform for arbeidet med en bærekraftig areal- og samferdselspolitikk i Kristiansandsregionen. Planen legger opp til en felles, forpliktende arealpolitikk for regionen, som skal legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Planen skal: minimere transportbehov minimere arealforbruk til utbygging legge til rette for miljøvennlig og sikker transport legge til rette for god folkehelse sikre universell utforming i all planlegging 8

9 Transportplan Videre er det laget en plan for å sikre framkommeligheten for kollektivtrafikken og en handlingsplan for sykkel for Kristiansandsregionen m.m. Arbeidet med samferdselspakke II vil bli en viktig sak i det videre arbeidet Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder ble vedtatt oktober Planen er juridisk bindende, og formålet er å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, styrke eksisterende by- og tettstedssentre, herunder hindre byspredning og bilavhengighet, samt bidra til miljøvennlige transportvalg og begrense klimagassutslippene. Det er startet opp et arbeid for en begrenset revisjon av gjeldende plan. Det er kun snakk om justeringer, først og fremst i bestemmelsene. Det legges ikke opp til å ta inn eller å utvide eksisterende områder for handel, eller vesentlige utvidelser av arealbegrensninger Felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ble vedtatt i april 2009, og forutsetter oppfølging gjennom kommunale planer og handlingsplaner. Planens tidshorisont er frem til Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Planen ble vedtatt i 2014 i alle syv kommuner i Kristiansandsregionen. Planen er utviklet som et strategisk og langsiktig overordnet dokument, basert på analyse av byregionens næringsutvikling, utfordringer og potensialer. Planen skal være fundamentet for næringsarbeidet i kommunene, og det lages koordinerte handlingsplaner med konkrete tiltak i hver enkelt kommune. Strategiske satsingsområder er: Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer ROS Agder ROS Agder er en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder som ble vedtatt mai Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Dokumentet er dynamisk og vil stadig bli oppdatert med nye tema og ny informasjon om eksisterende tema Forvaltningsplan for friluftsområdene i skjærgården i Aust-Agder, Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder dekker alle kystkommunene i fylket (Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand). Målet med forvaltningsplanen er å gi en mer utførlig beskrivelse av de statlig sikrede friluftslivsområdene i skjærgården og få oversikt over behov for nye tilretteleggingstiltak med kostnader, for perioden. Bakgrunnen er at Direktoratet fra naturforvaltning (DN) fra 2013 vil praktisere behovsprøvd fordeling av tiltaksmidler basert på forvaltningsplaner for den enkelte kommune og det enkelte friluftslivsområde. I Aust-Agder har fylkeskommunen tatt ansvar for å få 9

10 utarbeidet en felles forvaltningsplan for de fem kystkommunene Regional planstrategi for Aust-Agder Den regionale planstrategien for Aust-Agder skal avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i den aktuelle tidsperioden. Planstrategien inneholder en oversikt over gjeldende planer og pågående planer samt behov for revidering eller oppheving av disse. I tillegg omfatter den forslag til nye regionale planer. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Regionplan Agder 2020 ligger til grunn for den regionale planstrategien. 2.4 Kommunal planstrategi Gjeldende kommunal planstrategi for Lillesand kommune ble vedtatt i oktober Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas minst én gang i hver valgperiode, senest innen ett år etter konstituering av et nytt kommunestyre. Det er den kommunale planstrategien som legger rammene for hva det skal arbeides med i den aktuelle valgperioden. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg for samfunnsutviklinga, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet samt en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. I tillegg skal det i planstrategien vurderes om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres, eller om den skal videreføres uten endringer. 2.5 Andre kommunale planer Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan, og går ikke i dybden på tema. Der det er behov for å utdype kommunens politikk eller handlingsmåte, kan innholdet utdypes gjennom sektorplaner, kommunedelplaner eller andre typer planer. Det er en rekke planer som tjener dette formålet og en del av disse rulleres regelmessig. De viktigste gjengis her: Tematiske planer/ dokumenter: Kommunedelplan for kultur Boligsosial handlingsplan Handlingsplan for demens Handlingsplan for somatisk rehabilitering Kvalitetsplan for barnehagene Kvalitetsplan for Lillesandsskolen Skolestrukturplan Plan for psykisk helse og rus Rusmiddelpolitisk handlingsplan SLT handlingsplan Kulturskolens årlige handlingsprogram Omsorgsplan Plan for kriseledelse Årshjul for lederopplæring (iverksatt av rådmannen) Plan for implementering av folkehelsearbeid i Lillesand kommune Eierskapsmelding for Lillesand kommune 10

11 Planer med arealdel: Kommunedelplan for småbåthavner og akvakultur (plankart og bestemmelser inngår i kommuneplanen, men planbeskrivelsen er ikke innarbeidet). Verneplan for sentrum (reguleringsplan) Områderegulering Dovre Områderegulering Sørlandsparken Øst Andre, arealrelaterte planer: Kommunedelplan hovedplan for vann og avløp Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Estetisk veileder for sentrum Normal for utomhusanlegg og vegnormal for Lillesand kommune 11

12 3 Sammendrag Visjon: unik, trygg og skapende Overordnet verdigrunnlag: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Viktige mål - sammendrag Vekst: Kommunens vekstmål er en årlig befolkningsvekst på inntil 1,3 %. Målet er satt fordi dette er en befolkningsvekst som normalt vil være håndterbar for tjenesteområdene uten at det går på bekostning av kvalitet og tilbud. Økonomi: Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. Kontroll over egen virksomhet. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Folkehelse: Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å fremme befolkningens helse og herunder utjevne sosiale ulikheter. Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å utarbeide årlig oversikt over helsetilstand (heretter kalt oversiktsbildet), og de positive og negative faktorer som påvirker helsa i kommunen. Kommunen har folkehelse og levekår som gjennomgående tema i alle kommunens tjenester. Kommunen tilrettelegger de fysiske omgivelsene på en måte som bidrar til at kommunen når sine mål for folkehelsearbeidet. Kommunen har et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge opplever mestring og glede av læring, og får innføring i gode levevaner som igjen gir varig folkehelsegevinst. Kommunens tjenestetilbud dreies kontinuerlig mot å bli mer forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende. Alle har mulighet til fysisk aktivitet og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Frivillighet: Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og frivillig initiativ, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. Frivillig engasjement er en viktig ressurs for kommunens tjenestetilbud. 12

13 Inkludering: Alle Lillesands innbyggere skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk tilhørighet. Lillesand skal ligge på eller over landsgjennomsnittet i forhold til likestilling. Oppvekst: Lillesand er et godt sted å vokse opp for alle. Det er god kontakt mellom hjemmet og alle deler av tjenestene relatert til barn og unge. Det er fokus på hele utdanningsløpet fra 0 16 år. Kommunens tjenester ivaretar tverrfaglig samarbeid og samordning av virkemidler rettet mot barn og unge. Det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet er mangfoldig og rettet mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Gjennom SLT sikrer vi at tiltak settes inn tidligere og mer presist. Barnehage: Barnehagene holder høy kvalitet og skal ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. Barnehagene i Lillesand har kvalifiserte ansatte i alle stillinger. Veksten i antall barnehagebarn ønsker vi på kort sikt å ta unna ved å utvide de allerede eksisterende kommunale barnehagene. Det vil gi oss robuste og effektive enheter. På lang sikt er det et mål å ha en god fordeling mellom kommunale og private barnehager. Vi imøtekommer krav til full barnehagedekning. Skole: Helhet og sammenheng Det er vedtatt en kvalitetsplan for Lillesandsskolen hvor det fokuseres på fire områder: Hjem- skole samarbeid Læringsmiljø Digitale verktøy Skoleledelse I tillegg kan den enkelte skole ha egne satsingsområder. Verdigrunnlag: Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. Skolene har planer for alle elever der Kunnskapsløftets kompetansemål er brutt ned til læringsmål og tiltak. Personlig og sosial utvikling: Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. 13

14 Vi har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. Lillesand arbeider ut ifra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte Lillesandsskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng som ligger over landsgjennomsnittet. Lillesandsskolen vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. Ansatte og elever tar i bruk innførte digitale hjelpemidler i læringsarbeidet. Lillesandsskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt ivaretar målrettet rekruttering. Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. Økt bevissthet på sammenhengen mellom læringsutbyttet og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ledelse Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle, og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer. Kultur: Kommunens arbeid med kulturtjenester kjennetegnes av godt samarbeid mot felles, overordnede målsettinger. Vi samarbeider med både frivillige og profesjonelle kulturaktører, det lokale næringslivet og andre eksterne aktører for å skape et best mulig kulturtilbud. Vi legger til rette for et bredt, helårs kulturtilbud for alle lag av befolkningen. Kulturskolen har som mål å kunne ta inn alle elever som ønsker plass. Vi satser på lavterskeltilbud (økonomi, tilgjengelighet, nivå) som gjør at hele befolkningen har mulighet til å delta i kulturlivet. Vi har kulturaktiviteter som favner bredt og sikrer inkludering. Kulturen er å finne på de møteplasser der befolkningen befinner seg i de ulike livsfasene. Helse, omsorg, habilitering: Kommunens helsetjenester er i stand til å imøtekomme det økte ansvaret som fremkommer i samhandlingsreformen. Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen framover. Vi sørger for helse-, omsorgs- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter. Det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. Vi sikrer nødvendig arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse for å opprettholde 14

15 omfang og kvalitet i tjenestetilbudene. Vi sikrer riktig nivå og omfang av institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og pleie, og boliger med livsløpsstandard tilpasset individuelle behov. Befolkningen har tilbud om individuell og grupperettet veiledning i forhold til kosthold/ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykisk helse. Alle brukergrupper har mulighet til idrettslig aktivitet eller annen organisert fysisk trening, og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Kommunale velferdstjenester Færre unge uføre mellom 18 og 30 år. Flere er i arbeid og aktivitet. Behovsprøvd tildeling av kommunale boliger. Flere unge får mulighet til å etablere seg i Lillesand kommune. Lillesand i regionen: Lillesand kommune er en aktiv samarbeidspart i regionen. Lillesand kommune er en pådriver for åpenhet i regionale og interkommunale råd og utvalg Medspiller for næringslivet: Lillesand kommune er en tydelig og forutsigbar samarbeidspart for næringslivet. Lillesand kommune er en foretrukket kommune for nyetableringer. Lillesands næringsliv er levende og nytenkende. Teknisk tilrettelegger: Lillesands innbyggere og andre mottakere av tekniske tjenester er fornøyde med oppgavene som utføres. Vi er en tydelig og forutsigbar forvaltningsmyndighet. Vi utfører faglig god oppgaveløsning med høy serviceinnstilling. Vi holder FDV-kostnadene for kommunale bygg og infrastruktur på et minimumsnivå samtidig som vi har et godt preventivt vedlikehold. Vi utvikler vannforsyning og avløp i takt med samfunnsutviklingen og etter forutsigbare planer. Vi forvalter eiendomsbesittelsene til beste for fellesskapet. Landbruk: Lillesand kommune er forutsigbar i sin håndtering av jordvernet. Landbruket i Lillesand er godt kjent, både når det gjelder betydningen av næringen i forhold til arbeidsplasser, produkter, og opplevelsen av kulturlandskap og biologisk 15

16 mangfold. Det hogges tilnærmet like mye som tilveksten i skogen. Klima: Vi har en klimaplan som legges til grunn i alle sektorer. Enda lavere energiforbruk i kommunale bygg. Bedre kollektivbetjening med høyere frekvens. Flere gående og syklende. Flere boligfelt med miljøtilpassede energiløsninger. Grønne og blå strukturer: Ubebygde og uberørte områder i skjærgården skjermes mot nedbygging. Vannforekomstene i Lillesand ivaretas i samsvar med vanndirektivet. Et åpent kystlandskap. Naturmangfold: Naturmangfoldet, med diversiteten av arter, naturtyper og økosystemer i Lillesand ivaretas. Bevaring og estetikk: I områder med gammel bebyggelse som har vært av betydning for utviklingen av Lillesand, og har en historisk verdi, bevares bebyggelse og konstruksjoner, samt miljøet omkring disse i størst mulig grad slik at opplevelsen av det historiske kulturmiljøet opprettholdes. Vi er forutsigbare i forhold til hvilke rammer som gjelder, avhengig av hvilke initiativ som ønskes tatt. Friluftsliv: Lillesand kommune har et godt tilbud av både tilrettelagte og ikke tilrettelagte områder for alle former for friluftsliv og utendørs aktivitet året rundt, både i utmark og i tettbygde strøk. Gjennom samarbeid med frivillige forvalter og drifter vi friluftslivsområder slik at de fremstår med høy grad av kvalitet, uavhengig av opparbeidingsgrad. Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen har god oversikt over sårbarhet og potensiell risiko i kommunen, og mulige tiltak settes inn for å forebygge uønskede hendelser. Sannsynligheten for at krisesituasjoner kan oppstå og utvikle seg til omfattende katastrofer er redusert, og Lillesand kommunes innbyggere føler trygghet med hensyn til liv, helse og eiendom. Risiko- og sårbarhetsanalysen, samt rutiner for krisehåndtering er godt kjent i organisasjonen, og kriseledelsen er til enhver tid øvet og oppdatert. 16

17 Organisasjonen: Vi arbeider etter kommunens visjon og verdier. Kommune har et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø. Kommunen har kompetente, fleksible og ansvarlige medarbeidere. Vi planlegger langsiktig og strategisk. Vi oppnår resultater i forhold til vedtatte mål. Vi benytter gode indikatorer for kvalitet og effektivitet som verktøy for å uttrykke måloppnåelse og som grunnlag for forbedringer. Vi har et godt omdømme og legitimitet. Avgjørelser tas nærmest den enkelte bruker av tjenestene. 17

18 4 Rammer 4.1 Historisk samfunnsutvikling Lillesand kommune består av kystbygda Høvåg, jord- og skogbruksbygda Vestre Moland og småbyen Lillesand; som var egne kommuner inntil Grunnlaget for økonomisk vekst og befolkningsøkning ble lagt på 1600-tallet. Utover og 1800-tallet økte internasjonal handel og skipsfart. De lokale forutsetningene var til stede; en sentral plassering ved farleia mellom Nordsjøen og Østersjøen, et skogrikt oppland, god tilgang på arbeidskraft, elver og lune havner. Særlig ved Sanden lå forholdene godt til rette. Skipsbyggingen og trelasteksporten økte. Lillesands flåte deltok etter hvert i internasjonal fraktfart over hele kloden. Uthavnene, med loser og utøvere av andre maritime næringer var også i vekst. Strandstedet Sanden er første gang nevnt i skriftlige kilder tidlig på 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Hollandske skuter hentet tømmer til bruk i skipsbygging og til fundamentering av hus og kanaler i de raskt voksende storbyene på kontinentet. Det har sannsynligvis vært drevet handel før den tid, da Sanden var senter i Sand skipreide. Jens Smed er nevnt bosatt i Det første huset vi kjenner til var imidlertid et gjestgiveri og i 1633 fikk Jacob Justsøn Wulf gjestgiverprivilegier. Sanden, som da var blitt krongods, ble i 1663 kjøpt fri av gjestgiver Børge Trulsøn. I 1688 fikk Lillesand handelsrettigheter gjennom Nedenes privilegier, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Teknologiske nyvinninger, slik som oppgangssaga, medvirket til at bøndene i Vestre Moland og Birkenes svingte seg opp på trelasthandel. Utover 1700-tallet førte internasjonal handel til stor innvandring av danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstret og det kom store, flotte hus langs stranda. Fra 1760 og utover var det uår og uroligheter i distriktet. I samlet Kristian Lofthus bøndene til protest mot embetsmennenes og byborgernes (Kristiansand/ Arendal) overgrep. Napoleonskrigene, mellom 1807 og 1814, førte til nød og sult for mange, men også til rikdom for dem som drev kapervirksomhet. Resultatet av inntektene fra kapervirksomheten ser vi i dag bl.a. på bygninger som ble reist i etterkant som rådhuset, det store huset til Stenersen på Møglestu og Middelskolen. I 1830 fikk Lillesand ladestedsrettigheter og bygrense. Eget kommunestyre syv år senere, og i 1844 permanent skole. Siste halvdel av 1800-tallet var sjøfartens og skipsbyggingens gullalder i Lillesand. De gode tidene tiltrakk folk fra fjern og nær og folketallet ble mangedoblet. En internasjonal lavkonjunktur, og overgangen fra seil til damp førte til at den lokale skipsfarten gikk tilbake fra 1880-årene. Treseilskipene kunne i lengden ikke konkurrere med jern- og ståldampskipene. Skipsbyggingen ble avviklet. Folk flyttet til Amerika og Østlandet. I 1896 ble Lillesand-Flaksvandsbanen bygd, først og fremst for å frakte tømmer ned til havna for utskiping. Industribedriftene var få; det kan nevnes en parkettfabrikk, en sag og en brusfabrikk. Etter siste verdenskrig bedret forholdene seg og man fikk flere nyetableringer; Den Norske Stansefabrikk, Rosenberg Konfeksjonsfabrikk, Iskremfabrikken og to skofabrikker. I 1962 ble Lillesand, Vestre Moland og Høvåg, samt gården Gitmark slått sammen til én kommune med til sammen 4800 innbyggere. Fra ble E18 bygd ut i ny trasé og i 1965 etablerte hjørnesteinsbedriften Norton A/S seg nord for Møglestu. Den nye E18-traseen medførte endrede premisser for boligbyggingen som nå skjøt fart både øst og vest for, og klarere atskilt fra, den historiske bykjernen. Det tok om lag 40 år før ny E18 gjennom Lillesand igjen ble åpnet. Den nye 4-feltsveien sto ferdig i 2010, og har bidratt til å realisere Agderbyen som felles bo- og arbeidsmarked. Reisetiden både mot Arendal i øst og Kristiansand i vest er vesentlig redusert, noe som medfører at Lillesand i dag har gode forutsetninger for vekst. 18

19 4.2 Befolkning Befolkningsutviklingen i Lillesand er en av de absolutt viktigste premissgiverne for kommunens aktiviteter. Både totalendringen i innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper er sentralt. Disse endringene er avgjørende i forhold til planlegging av fremtidig tjenestetilbud. Slik har vi det Befolkningsutviklingen frem til i dag I årene fra og med 2005 har den gjennomsnittlige, årlige befolkningsøkningen vært på 1,2 %. Den største økningen kom i årene fra og kan forklares i lys av ferdigstilling av ny E18 og gjennomføring av større boligfelt øst i kommunen. Fra 2013 til 2014 falt veksten fra 1,6 % til 0,7 %. 1. januar 2014 var folketallet i Lillesand (SSB, tabell 06913). Figuren viser den geografiske fordelingen av veksten i perioden i antall innbyggere: Flerkulturelt samfunn Av Lillesands befolkning på personer, utgjør innvandrere ca. 8 %. Befolkningsfremskrivninger Det fremgår tidligere at Lillesand i løpet av de siste ti årene har opplevd varierende vekst, men at perioden rundt 2010 til 2012 var preget av stor vekst. Basert på Statistisk sentralbyrå sine befolkningsframskrivinger kan vi forvente en befolkningsvekst i snitt på 1,3 % de neste 15 årene. Veksten er varierende i de forskjellige aldersgruppene. Den er størst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppen år øker mest i starten av perioden, men flater ut fra Veksten i aldersgruppen 75 år og eldre øker mest perioden sett under ett. For denne aldersgruppen vil den årlige befolkningsveksten være ca. 4,8 %. Figuren under er basert på SSB s prognoser fra 2014, og viser prosentvis vekst i ulike aldersgrupper forhold til befolkningens sammensetning per 1. januar Figuren (under) viser fremskrevet, prosentvis vekst i ulike aldersgrupper i forhold til 2014-tall: 19

20 Slik vil vi ha det Kommunens vekstmål er en årlig befolkningsvekst på inntil 1,3 %. Målet er satt fordi dette er en befolkningsvekst som normalt vil være håndterbar for tjenesteområdene uten at det skal gå på bekostning av kvalitet og tilbud. Slik kommer vi dit Så lenge veksten er sikker positiv, bør boligbygging styres i samsvar med boligbyggeprogram gjennom utbyggingsavtaler. Hvis veksten svikter, må kommunen stimulere til utvikling. Aktuelle tiltak kan være aktiv planlegging og markedsføring av kommunen. 4.3 Økonomi Slik har vi det De senere årene har kommunens netto driftsresultat falt kraftig, og var negativt i 2011 og Fremover vil vi møte strammere økonomiske rammer på grunn av følgende: Finans Høy gjeld. Økende finansutgifter som reduserer inntekter til fordeling på kommunens tjenester. Høy sårbarhet ved eventuelle renteøkninger. Urealiserte verdier i form av næringstomter, noe som har ført til at forutsatte ekstraordinære avdrag ikke har vært mulig å foreta. Ramme - inntekter til fordeling Usikre konsekvenser av endringer i inntektssystemet. Variable skatteinntekter i forhold til forventninger. 20

21 Eiendomsskatt er i dag en sikker inntekt, og skal ikke økes, jf. vedtak i bystyret. Forventninger til utbytte fra Agder Energi har ikke blitt innfridd. Avvikling av momskompensasjonsordningen; fra og med 2014 kan investeringsmomsen ikke lenger brukes som en driftsinntekt. Utgifter - kommunale tjenester Sterk befolkningsvekst, spesielt innenfor 0-5 år Økt tilskudd til private barnehager som følge av opptrapping fra 85 % til 100 % av gjennomsnittkostnader i kommunale barnehager. Flere større investeringer, har ført til økt gjeld og økte finansutgifter. Større utgifter til ressurskrevende tjenester, hvorav deler av dette faller utenfor ordningen med statlig refusjon. Samhandlingsreformen, som innbefatter en oppgaveforskyvning fra helseforetak til kommunen, som innbefatter økte utgifter uten kompensasjon Slik vil vi ha det Overordnede mål: Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer. Kontroll over egen virksomhet. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet. Resultatmål 1. Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: minst 2 % 2. Disposisjonsfond i % av driftsinntekter: minst 5 % 3. Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter: maks 5 % 4. Lånefinansiering av investeringer: maks 65 % over en 4 års periode med unntak av VA og Havn 5. Avvik fra budsjett: maks 1 % De fire første nøkkeltallene er knyttet til økonomisk handlefrihet, mens det siste særlig er knyttet til økonomisk kontroll. Økonomisk handlefrihet Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat. Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond. Rente- og avdragsbelastning målt ved netto finansutgifter. Finansieringsstruktur målt ved lånefinansiering. Økonomisk kontroll 21

22 Økonomisk kontroll målt ved resultat i forhold til budsjett. Nøkkeltallene er avhengige av hverandre. Jo høyere netto driftsresultat, jo mer kan avsettes til disposisjonsfond og/ eller anvendes som egenkapitalfinansiering av investeringer. Dette medfører igjen et lavere lånefinansieringsbehov i investeringsbudsjettet, noe som i sin tur innebærer lavere rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Det er naturlig å rangere nøkkeltallet netto driftsresultat i % av driftsinntekter, på topp. Konkret betyr for eksempel dette at det ikke er noen krise om netto rente- og avdragsutgifter (nøkkeltall 3) skulle ligge over 5 % noen år. Varsellampene kan først blinke kraftig hvis netto driftsresultatet ikke blir tilstrekkelig stort år etter år, med den konsekvens at kommunen må tære kraftig på oppsparte fondsmidler. Kravet til størrelsen på netto driftsresultat vil følge av ønsket om å ha et tilfredsstillende nivå i reserve som bufferkapital (disposisjonsfond). Måltallet 5 % for netto finansutgifter (nøkkeltall 3) og 65 % for lånefinansieringsgrad (nøkkeltall 4) blir slik sett noen mer indirekte målkrav. Det samme kan sies om det siste nøkkeltallet, resultat i forhold til budsjett. Slik kommer vi dit Finans Salg av eiendeler som nærings- og boligtomter, for å redusere årets låneopptak og/ eller nedbetale gjeld gjennom ekstraordinære avdrag. Profesjonell låneforvaltning, for å sikre gode rentebetingelser samt unngå for store svingninger i renteutgiftene. Langsiktig og forutsigbar planlegging av arealbruken til kommunens kjernetjenester. Utgifter - kommunale tjenester Definere nivå på tjenestene med hensyn til hva som er godt nok og hva som er kommunens oppgave. Innføre tiltak som gjør kommunen mer robust til å møte fremtidige behov med et lavere utgiftsnivå. Innføre selvkostprinsippet der dette er hensiktsmessig. Tilpasse gebyrregulativet til etterspørsel og inntektspotensial. Innføre et enkelt internkontrollsystem som sikrer styring og kontroll samt tidlig justering av kursen. Vurdere innføring av mål- og resultatstyring. Innføre et profesjonelt prosjektverktøy for store investeringsprosjekter. Vurdere OPS-samarbeid ved større investeringer, hvor vedlikeholdsutgifter reduseres gjennom bruk av bestemte materialer og metoder samt fordeles over tid gjennom leie. Vurdere nye inntektskilder. 22

23 5 Visjon og verdigrunnlag Lillesand kommunes visjon er: Lillesand - unik, trygg og skapende. Visjonen er ikke uttrykk for en målbar størrelse, men en veiviser, et lys, noe vi beveger oss mot. For å komme dit, arbeider vi i samsvar med strategiene, og innfrir målene underveis. Vi kan dermed si at visjonen beskriver tilstanden når målene er innfridd. Visjonen skal likevel gjenspeile noe av virkeligheten i kommunen og være gjenkjennelig. Unik, trygg og skapende skal skape tilhørighet, identitetsfølelse og finne gjenklang hos innbyggerne i kommunen vår. Lillesands visjon er godt forankret i organisasjonen og brukes i mange ulike sammenhenger. Lillesand kommune er en skapende kommune under utvikling. Samtidig ivaretas kultur og identitet gjennom menneskene som har tilknytning her og det historiske miljø. 5.1 Kommuneplanens verdigrunnlag Overordnet verdigrunnlag: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Lillesand kommunes verdigrunnlag er formulert gjennom tre verdier. Disse verdiene skal legges til grunn for kommunens arbeid for visjonen. Verdiene er overgripende og likestilte, og kan komme til uttrykk på ulike måter på forskjellige områder. Av disse verdiene er trygghet og livskvalitet og bærekraftig samfunnsutvikling tilstandsbeskrivende, mens åpenhet og samhandling er strategibeskrivende. Fremtidens utfordringer for kommunene er knyttet til at presset på tjenestene øker, samtidig som de økonomiske rammebetingelsene ikke ser ut til å bli utvidet i samme grad. I tillegg får kommunene overført stadig flere oppgaver. Forventningene er knyttet til at kommunene skal yte nye tjenester til nye grupper, og de samme tjenestene som tidligere bare til enda flere. Samtidig er det et press om at kostnadene skal holdes nede. I praksis eksisterer det et forventningsgap, fordi regnestykket vanskelig kan gå opp. Hvordan skal så Lillesand kommune møte disse utfordringene? Samlet sett gir kommuneplanen et bilde på dette på overordnet nivå. Trygghet og livskvalitet innebærer at kommunen fokuserer på at innbyggerne skal føle trygghet i forhold til et robust tjenestetilbud knyttet til for eksempel helse, omsorg og skole, så vel som tekniske tjenester, og at tilbudet er så godt som mulig innenfor gjeldende rammebetingelser. Tjenestene skal være kjent, og tydelig kommunisert. Mange faktorer spiller inn i forhold til trygghet og livskvalitet. Svært mye av kommunens samlede virksomhet er av betydning for levekårene i Lillesand; foruten tjenesteproduksjonen spiller arealforvaltning og arbeidet med miljø, kultur og stedskvalitet, en stor rolle. Bærekraftig samfunnsutvikling innebærer flere ting. For det første er det ønskelig med en samfunnsutvikling og vekst som styrker kommunen sosialt og næringsmessig. Samtidig betyr 23

24 det at kommunens utvikling og forventede vekst skal skje på en måte som gjør at tjenestetilbudet ikke blir utsatt for et uforutsett press, som vil kunne skape usikkerhet rundt tjenestetilbudet. Til sist betyr det at den fysiske utviklingen ikke skal skje på bekostning av omgivelsene på en slik måte at viktige natur-, kultur-, landbruks-, friluftslivs- eller landskapsressurser går tapt. Åpenhet og samhandling betyr at kommunen vil møte utfordringer og muligheter i partnerskap med innbyggerne, frivillige, næringsliv, nabokommuner og andre. Fremtidens utfordringer må løses ved samhandling og åpne beslutningsprosesser både på regionalt og lokalt nivå, og ikke minst internt i egen organisasjon. Samtidig skal forvaltningen og avgjørelser være åpne. Dette bidrar til trygghet og forutsigbarhet. 24

25 6 Trygghet og livskvalitet 6.1 Folkehelse Slik har vi det Lillesands befolkning har generelt, som resten av Norge, en god helse. Gjennom de siste tiårene har vi opplevd betydelig bedre helse og økt levealder i befolkningen. Det som derimot er nåtidens utfordringer er økningen av sykdommer knyttet til livsstil. Den økte levealderen fører til en demografisk endring hvor vi om noen år får en betydelig økning i antall eldre. De fleste eldre vil være friske og selvhjulpne, men de med hjelpebehov vil skape økt etterspørsel etter kommunale tjenester. I den senere tid er en blitt klar over at det er stor sosial ulikhet i helse i Norge. Det vil si at det er stor forskjell på helsetilstanden som følge av forskjell i yrke, utdanning og inntekt. Dette er bakgrunnen for at en nasjonalt har hatt stor fokus på folkehelsearbeid de siste årene. Gjennom St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge rettes søkelyset mot den overordnede helsepolitikken, og den konkluderer med at det å forebygge mer for å reparere mindre skal være i fokus. Dette forsterkes ytterligere gjennom samhandlingsreformen; St.meld. nr 47 ( ). Filosofien bak disse sentrale styringsdokumentene er at forebyggende tiltak vil øke livskvaliteten for mange i befolkningen, samtidig som det vil bidra til å begrense det offentliges utgifter til behandling og velferdsordninger. I kjølvannet av samhandlingsreformen ble det fra innført to nye lover; helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. I folkehelseloven får vi for første gang en legal definisjon av folkehelsearbeidet, hvor folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Gjennom folkehelseloven får vi nå en dreining av innsatsen fra sykdomsperspektivet mot de bakenforliggende påvirkningsfaktorer. Påvirkningsfaktorene befinner seg på mange nivåer og omfatter forhold som overordnete samfunnsstrukturer, levekår (oppvekstforhold, fattigdom/ inntektsforhold, utdanning og miljøforhold i skolen, arbeid og arbeidsmiljø, boligforhold), levevaner (fysisk aktivitet, kosthold, rusmiddelbruk), tilgang på sosiale møteplasser og nærområder for aktivitet og friluftsliv. Med dette har folkehelsepolitikken beveget seg fra et ensidig sykdomsforebyggende fokus mot en helhetlig samordnet politikk der helsefremmende arbeid står i sentrum, og miljø, kultur og tilhørighet er viktige deler av dette. Det blir altså lagt mer vekt på hva som holder folk friske enn hva som gjør oss syke. Denne politikken tydeliggjør at dette er et tverrsektorielt arbeid. For at vi skal klare å skape et bærekraftig samfunn, hvor befolkningens helse og omgivelser står i fokus, må alle sektorer gjøre folkehelse og levekår til gjennomgående tema i sin innsats og tjenesteyting. Folkehelseloven innført fra , forplikter kommunene til å jobbe systematisk og kunnskapsbasert med folkehelsearbeidet, og gjennom dette bidra med en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Dette er tidligere blitt presisert i plan- og bygningsloven, hvor kommunens oppgave i planlegging er å "fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet". Folkehelseloven legger opp til et systematisk arbeid med folkehelse som presenteres med følgende modell: 25

26 Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunale planer ( 6) Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kommunen har ( 7 og 4) Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven kan illustreres på følgende måte: Lillesand kommune gjør samlet sett mye godt arbeid som fremmer befolkningens helse. Kommunen vil nå sette dette arbeidet i system og målrette innsatsen, slik at arbeidet på sikt gir større effekt. Slik vil vi ha det Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å fremme befolkningens helse og herunder utjevne sosiale ulikheter. Kommunen jobber systematisk og kunnskapsbasert med å utarbeide årlig oversikt over helsetilstand (heretter kalt oversiktsbildet), og de positive og negative faktorer som påvirker helsa i kommunen. Kommunen har folkehelse og levekår som gjennomgående tema i alle kommunens tjenester. 26

27 Kommunen tilrettelegger de fysiske omgivelsene på en måte som bidrar til at kommunen når sine mål for folkehelsearbeidet. Kommunen har et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge opplever mestring og glede av læring, og får innføring i gode levevaner som igjen gir varig folkehelsegevinst. Kommunens tjenestetilbud dreies kontinuerlig mot å bli mer forebyggende og helsefremmende fremfor behandlende. Alle har mulighet til fysisk aktivitet og finner tilrettelagte tilbud som passer til deres nivå og forutsetninger. Slik kommer vi dit Øke kompetansen i helsefremmende og forebyggende arbeid i hele kommunen. Stå for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom all planlegging, som fremmer folkehelse og levekår, hvor trygghet og livskvalitet for den enkelte er i fokus. Utvikle et godt system for å utarbeide årlig oversikt over kommunens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder vurdere årsakssammenhenger og konsekvenser. Utvikle et godt system for å fastsette mål og strategier i kommuneplanen og øvrige planer, som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står ovenfor med utgangspunkt i oversikten. Utvikle et godt system for å iverksette nødvendige kunnskapsbaserte tiltak som skal gi ønsket effekt, samt skape gode rutiner for evaluering. Gjennom godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. 6.2 Frivillighet Slik har vi det Frivillig sektor i Lillesand består av mange små og store lag og foreninger. Det er registrert totalt over 200, inkludert velforeninger. Mesteparten av arbeidet gjøres på dugnad. Aktiviteten har et imponerende omfang, og representerer et stort mangfold. De gjør, hver på sine områder, en stor innsats for fellesskapet og utgjør på mange måter ryggraden i kulturog foreningslivet. Ikke minst er lag og foreninger den viktigste fritidsleverandøren for barn og unge i kommunen. Mellom 40 og 60 foreninger søker hvert år kommunal kulturstøtte. Det er liten grad av paraplyorganisering blant lag og foreninger i kommunen. Lillesand idrettsråd består av de idrettslag som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. De fleste lag og foreninger har imidlertid sine hovedorganisasjoner som de er medlem av og samhandler med. St.meld. nr. 39 "Frivillighet for alle" tydeliggjør frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet og dokumenterer hvilken verdi frivillig innsats og dugnad representerer. Tilbud og tjenester som kommunen yter til lag og foreninger er råd om og behandling av søknader om kommunal kulturstøtte, råd og veiledning om andre typer støtteordninger (f.eks. spillemidler), utlån og utleie av kommunale lokaler, hjelp til markedsføring av arrangementer via aktuelle kanaler, distribuering av informasjonsmateriell, utleie/ utlån av teknisk utstyr og 27

28 personell, og ajourføring av lag- og foreningsregisteret på kommunens hjemmeside (kan gjøres av foreningene selv). En generell trend i tiden er at viljen til å prioritere tid til tradisjonell dugnad har blitt mindre. Dessuten er det også en tendens at medlemstallet i toneangivende lag og organisasjoner, som tidligere på mange måter var folkebevegelser, har stagnert eller gått ned; mens ad hocforeninger som konsentrerer seg om tidsavgrensede oppgaver lettere får nye medlemmer. Slik vil vi ha det Kommunen er en forutsigbar samarbeidspart for frivillige organisasjoner og frivillig initiativ, og spiller aktivt på ressursene som frivillig sektor besitter. Frivillig engasjement er en viktig ressurs for kommunens tjenestetilbud. Slik kommer vi dit Kommunen etablerer gode fora for samarbeid og samhandling gjennom opprettelse av frivilligsentral. Det defineres områder der frivillig engasjement kan introduseres og/eller videreutvikles som supplement til offentlig tjenesteyting og drift. Kommunen arbeider for at frivillige lag og organisasjoner skal ha lokaler til disposisjon. 6.3 Inkludering Slik har vi det Lillesand er en kommune med rom for alle. Det er både et nasjonalt og et kommunalt mål at alle skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk tilhørighet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) trådte i kraft 1. januar Gjennom loven har personer med nedsatt funksjonsevne fått et vern mot diskriminering på linje med det som allerede gjelder for kjønn etter likestillingsloven, og for etnisitet, religion mv. etter diskrimineringsloven. Likestilling Sør- og Vestlandet er de minst likestilte regionene i landet. Selv om Lillesand i SSB s indeks for likestilling 2012 lå relativt høyt sett i forhold til vår region, lå vi fremdeles i kategorien middels lav. Når det gjelder andel kvinner i arbeidsstyrken, andel sysselsatte i fulltid, andel kvinnelige bystyrerepresentanter og andel kvinnelige ledere ligger vi dårligere an enn landsgjennomsnittet. Det er kun i forhold til utdanning vi ligger nevneverdig bedre an. Innsatsen i forhold til likestilling må skje på mange plan. Kommunen som organisasjon er Lillesands største arbeidsgiver, og har et særlig foregangsansvar ved å sørge for å ha en likestilt organisasjon (se også kapittel 9). Funksjonsnedsettelser universell utforming Det følger av dtl. 9 at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og 28

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026. Høringsforslag per 5.12.12

LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026. Høringsforslag per 5.12.12 LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026 Høringsforslag per 5.12.12 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for planarbeidet... 4 1.1 Nasjonale føringer... 4 1.2 Regionale føringer...

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Med Regionplan Agder 2020 har Agder fått et svært godt grunnlagsdokument for å få til samhandling omkring fem felles prioriterte områder: Klima: Høye mål lave utslipp

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn Trond Backer ble sommeren 2014 leid inn for å gjennomføre en dialogrunde med alle kommunene i forhold til fremtidig kommunestruktur. I felles formannskapsmøte

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer