Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Til: Styremedlemmer Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Meetali Kakad, Torbjørg Vanvik, Jan Eirik Thoresen, Trine Magnus, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem) Observatører Christine Bergland (Hdir), Håkon rimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget) Sted: Radisson Blu, ardermoen Tid: 04. desember 2014 kl Agenda Saksnr Sak Underlag ÅPNE SAKER 101/14 B odkjenning av innkalling Vedlagt 102/14 B odkjenning av protokoll fra styremøte 15. oktober 2014 Vedlagt 103/14 O Orientering fra administrerende direktør Vedlagt 104/14 O Tilstandsrapporter for IKT i helse- og omsorgssektoren Vedlagt 105/14 O Prosjektdirektiv for Strategi Nasjonal IKT HF for perioden Vedlagt /14 O/D Status og milepælsplan EPJ anskaffelse Midt-Norge Vedlagt 107/14 B Sluttrapport Tiltak 50 Kunnskapsbasert Vedlagt pasientplanlegging 108/14 B Forprosjekt "Digitale innbyggertjenester i Vedlagt spesialisthelsetjenesten" (DIS) 109/14 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF Vedlagt 110/14 O Regnskap og prognose 2014 Vedlagt 111/14 B Budsjett 2015 Vedlagt 112/14 B Utvidelse av prosjekt: Automatisk tildeling av Vedlagt fødselsnummer ved fødsel 113/14 B Utvidelse av prosjekt: Mønstergjenkjenning Tiltak 45.1 Vedlagt 114/14 O Tentativ agenda Styremøte 11. februar 2015 Vedlagt 115/14 O Møteplan for Styret i Nasjonal IKT HF 2015 Vedlagt LUKKEDE SAKER 116/14 D Fordeling av vedlikeholdskostnader Vedlagt

2 117/14 O Status forhandlinger Max Manus Vedlagt Eventuelt Evaluering av møtet

3 Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Tid: kl Møtested: Radisson Blu, ardermoen Deltakere fra styret Herlof Nilssen Thomas Bagley Erik M. Hansen Jan Eirik Thoresen Trine Magnus Bjørn Nilsen Lise K. Strømme Lasse B. Sølvberg Styreleder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall fra styret Meetali Kakad hadde meldt forfall. Deltakere fra administrasjonen isle Fauskanger, adm. dir. Dagfinn Hallseth (Programkontoret) Fredrik C. Birkenfeldt (Programkontoret) Observatører Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør Håkon rimstad, Norsk Helsenett SF sin observatør Øistein Winje, representant for brukerutvalgene 1

4 Sakliste ÅPNE SAKER 81/14 B odkjenning av innkalling 82/14 B odkjenning av protokoll fra styremøte 1. september /14 O Orientering fra administrerende direktør 84/14 O Merverdiavgift på regnskapstjenester og vurdering av mulig fritak for denne 85/14 O Status rekrutteringsprosess 86/14 O Revisjon strategi - status anskaffelse 87/14 B Prosjektdirektiv til godkjenning: "Dialogmelding" 88/14 B Prosjektdirektiv til godkjenning: "Vedlegg til melding" 89/14 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF 90/14 B Åpningsbalanse, transport av gjeld og inntektsføring av overførte midler fra /14 O 92/14 B 93/14 O 94/14 B 95/14 O 96/14 B 97/14 B Revidert utkast til budsjett for 2015 Prosjektdirektiv til godkjenning: "Felles anskaffelse av teknologi til AMK- sentraler" IKT- drift i den medisinske nødmeldetjenesten Styringsgruppemøte 'Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten' EPJ-anskaffelse Helse Midt-Norge mulige felles perspektiver og konsekvenser Utredning av en utvidet nasjonal innkjøpsfunksjon Forslag til møteplan for

5 98/14 O Tentativ agenda til styremøtet 4. desember 2014 LUKKEDE SAKER 99/14 D Fordeling av kostnader for vedlikeholdsavtaler 100/14 O Status for mulig ny nasjonal rammeavtale med Max Manus om talegjenkjenning Eventuelt Evaluering av møtet Sak 81/14 B odkjenning av innkalling Oppsummering: Styreformann benyttet anledningen til å ønske den nytilsatte administrerende direktøren velkommen. Følgende saker ble meldt til eventuelt: 1. Mail fra Helse- og omsorgsdepartement (HOD) vedrørende HOD sin observatørposisjon. 2. Statsbudsjettet (behandles under sak 91/14 O Revidert utkast til budsjett 2015) 3. Tertialmøtet mellom RHFene og HOD. Statusrapport avgitt om Nasjonal IKT HF i dette møtet. Vedtak: 1. Det var ingen øvrige merknader til innkalling og dagsorden. Sak 82/14 B odkjenning av protokoll fra styremøte 1. september 2014 Vedtak: 1. Det var ingen merknader til protokollen. Sak 83/14 O Orientering fra administrerende direktør Oppsummering: Adm. dir orienterte om følgende saker; (1) Status for lokaler for Nasjonal IKT HF, (2) Sluttrapport tiltak 50 'Kunnskapsbasert pasientplanlegging', (3) Prognose Vedtak: 1. Styret tok sakene til orientering. 3

6 Sak 84/14 O Merverdiavgift på regnskapstjenester og vurdering av mulig fritak for denne Oppsummering: Leder for Programkontoret, Dagfinn Hallseth, orienterte. Styret uttrykte at man må ha oppmerksomhet rundt problemstillingen knyttet til merverdiavgift mellom ulike enheter i spesialisthelsetjenesten herunder felleseide selskaper, spesielt sett opp mot grenseoppgangen for hva som utgjør en ytelse. Det ble imidlertid pekt på mulige endringer i merverdiavgiftsregimet og potensiell momsnøytralitet fra 2016, noe som vil kunne endre bildet. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 85/14 O Status rekrutteringsprosess Oppsummering: Adm. dir. orienterte kort om videre prosess for rekruttering av medarbeidere. Det har vært en god søknadsmasse til de respektive posisjonene som har vært utlyst. Adm. dir. har forhåpninger om å ha ansatt 10 personer før utløpet av Det har imidlertid vært få søkere med helsebakgrunn. Styret var samstemte i at de respektive regionene må være villige til å avgi flinke folk til Nasjonal IKT HF. Styrets arbeidsutvalg og adm. dir. vil diskutere målrettet rekruttering av personer i sektoren. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 86/14 O Revisjon strategi - status anskaffelse Oppsummering: Adm. dir. orienterte med bakgrunn i saksunderlaget. Styret diskuterte kort i hvilken grad det er hensiktsmessig at Nasjonal IKT HF forvalter egne rammeavtaler, eller om det er mer nyttig for selskapet å bruke regionene sine avtaleverk. Dersom Nasjonal IKT HF bare sitter med et utvalg av leverandørene som også er inne på regionene sine rammeavtaler har det begrenset verdi å ha egne avtaler. Det kan imidlertid være nødvendig å ha egne rammeavtaler på IT- spesifikke områder og dekke NIKTs spesielle behov. Styret ba administrasjonen utarbeide et brev til RHF AD- møtet der det bes om at dette legges til rette for at de felleseide selskapene kan ta del i fremtidige regionale rammeavtaler. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 87/14 B Prosjektdirektiv til godkjenning: Dialogmeldinger Oppsummering: Prosjektleder Anne Bjørlykke, Helse Vest IKT, presenterte. 4

7 Det ble stilt spørsmål ved hva som er prosjektets leveranser. Bjørlykke svarte til dette at prosjektets leveranse er et felles løsningsforslag. Prosjektet skal også planlegge for henvisning og epikriser. Løsningsforslaget vil være med og uten teknisk kobling, og vil være relativt raskt å implementere. Styret ba deretter om en tydeliggjøring av prosjektets leveranser, og en kort oppsummering av målsettinger og rammebetingelsene for implementering regionalt. Styret diskuterte at dette prosjektet adresserer noe som skulle vært på plass for lenge siden. Fremtidige løsninger vil trolig løse disse problemstillingene på en annen måte, men selv om dette er et kompensatorisk tiltak er det ikke bortkastet; det bidrar til modning, løser en konkret problemstilling, og er avgrenset og håndterbart. Det ble også pekt på at man i den kommende strategiprosessen må se på problemstillinger som dette prosjektet adresserer, i en større sammenheng. Når veksler man fra dagens tilnærming og meldingsbasert kommunikasjon, til mer robust tilnærming? Det må også ses på leveransekraft og kapasitet slik at man kan levere innen rimelig tid. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF beslutter igangsettelse av prosjektet og bevilger inntil kr til dette arbeidet. 2. Styret i Nasjonal IKT HF ba administrasjonen om å, i samarbeid med prosjektleder, lage en kort presisering av prosjektet som sier noe om målsettingene. Sak 88/14 B Prosjekt: Vedlegg til melding Oppsummering: Prosjektleder Anne Bjørlykke, Helse Vest IKT, presenterte. Dette tiltaket er et oppdrag fra Helsedirektoratet, som er prioritert gjennom NUIT og gitt til Nasjonal IKT HF. Oppdraget løses i IHR 1 - prosjektet i Helse Vest. Leveransene er felles løsningsforslag og tydeliggjøring av standarder. Disse går tilbake samme vei som oppdraget er gitt. På spørsmål om hvordan dette tas med videre mot leverandørsiden ble det svart et hver enkelt region må ta dette med sine respektive leverandører. Løsningene utviklet av dette prosjektet vil ikke komme spesialisthelsetjenesten til nytte før tilsvarende utvikling og implementering er gjort for primærhelsetjenesten (legekontorene). Det er uklart når dette bestilles og hvordan det finansieres. Styreleder ba Helsedirektoratet om å utarbeide et kort saksfremlegg til neste møte i ehelsegruppen for å dra opp noen prinsipper for hvordan man jobber; ansvarspunktene som ligger utenfor spesialisthelsetjenesten må avklares. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner den foreslåtte gjennomføringsmodellen for dette tiltaket. 1 Interaktiv henvisning og rekvisisjon 5

8 Sak 89/14 O Status portefølje Nasjonal IKT HF Oppsummering: Leder for Programkontoret, Dagfinn Hallseth, orienterte. Følgende ble kommentert spesielt: Tiltak 37.1 (Implementering av nasjonalt FDV- system for MTU og BHM til spesialisthelsetjenesten i Norge): Nå treffer man prosesser og systemer på tvers og man er i gang med viktig standardiseringsarbeid. Prosjektet pågår inn i neste år, ref. budsjett Tiltak 47 (Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H- resept): Prosjektets styringsgruppe vil replanlegge prosjektet. Dette skyldes følgende forhold: Løsning som nå er valgt er forskjellig fra foreslått løsning i forprosjektet. Forhold knyttet til implementering i Farmapro (Apotekforeningen ønsker et bredere scope). Behov for lovendring for å kunne implementere ny løsning og nye prosesser Nytt estimat for 2015 er 3,5 MNOK. Tiltak 1001 (Henvisning mellom HF): Henvisningstidspunktene mellom helseforetak er noe som skal rapporters (i blant annet pakkeforløp for kreft). Det at vi ikke ser løsning før 2016 kan skape problemer for denne rapporteringen På generell basis er det tilsynelatende ressurssituasjonen som er den største utfordringen i prosjektene. Det bør tas inn i strategigjennomgangen hvordan dette skal adresseres, og hvordan man skal sikre regional forankring og eierskap til nasjonale prosjekter i regi av Nasjonal IKT HF. Det ble bedt om at form og innhold på statusrapporten tas opp til vurdering av selskapets administrasjon. enerelt bør utvikling av metodikk gjøres sammen med andre aktører som for eksempel Helsedirektoratet. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 90/14 B Åpningsbalanse, transport av gjeld og inntektsføring av overførte midler fra 2013 Oppsummering: Leder for Programkontoret, Dagfinn Hallseth, orienterte. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar den oppdaterte åpningsbalansen til etterretning. 2. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner den foreslåtte gjeldstransporten fra Helse Vest IKT as til Nasjonal IKT HF 3. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner at midlene overført fra 2013, totalt kr ,02 inntektsføres i Sak 91/14 O Revidert utkast til budsjett 2015 Oppsummering: Adm. dir. orienterte kort med henvisning til saksunderlaget Behandlingen av denne saken omhandler nivået på budsjettet for 2015, som RHF AD- møtet skal behandle 20. oktober Detaljene og prioriteringene i budsjettet vil bli behandlet på styremøtet 4. desember 2014, etter at RHF AD-møtet har besluttet nivå. Det vises og til pågående arbeid hos RHF Økonomidirektørene for å avklare kostnadsfordeling mellom RHFene for de felleseide foretakene. 6

9 Styret diskuterte ulike tilstøtende problemstillinger, men sluttet seg til at totalrammen foreslått i saksfremlegget på 112,75 MNOK er nødvendig for å gi selskapet ønsket slagkraft, og samtidig kunne bidra til finansieringen av nasjonale tiltak i regi av Helsedirektoratet. Styret oppfordret videre administrasjonen om å begynne planlegging av langtidsbudsjettering for å kunne gi bedre forutsigbarhet for RHFene med tanke på finansiering. Det ble også kommentert at budsjetteringsprosessen er krevende på grunn av mange aktører og til dels uklare forhold når det gjelder ansvar og roller. Det ble spesielt pekt på at behandling i NUIT og Nasjonal IKT HF må ses i sammenheng. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF anbefaler RHF AD-møtet å gi en budsjettramme på 112,75 MNOK for Nasjonal IKT HF for 2015." Sak 92/14 B Ny teknologi AMK Oppsummering: Prosjektleder Oddmund Aase, Helse Vest IKT, presenterte. Styret diskuterte først i hvilken grad dette tiltaket må sees i sammenheng med ny modell for "IKT- drift i den medisinske nødmeldetjenesten" (se sak 93/14 B). Det var enighet om at det er viktig å finne koblingene mellom de to sakene. Det er imidlertid mye arbeid som må gjøres på dette feltet, og det er svært viktig at anskaffelsen av nye teknologi til AMK- sentraler ikke blir forsinket. Styret ba om at direktivet ble tydeligere på at dette prosjektet er et rent anskaffelsesprosjekt, som ikke skal vurdere etterfølgende organisering. De respektive regionene må selv håndtere dette aspektet. Sammensetning av tiltakets styringsgruppe ble diskutert, og det ble konkludert at i tillegg til to representanter fra hvert RHF, samt Nasjonal IKT HFs administrerende direktør, skal følgende representeres i styringsgruppen: - Tillitsvalgtapparatet med 1 representant, samt 1 møtende vararepresentant. - Brukerutvalget med 1 representant. - Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) med 1 representant. De respektive enhetene, inkludert regionene, bes om å melde inn sine styringsgruppemedlemmer til administrasjonen i Nasjonal IKT HF. Adm. dir. får fullmakt til å utpeke styringsgruppens leder. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF beslutter startet et nasjonalt anskaffelsesprosjekt for teknologi i AMKsentralene med styret som prosjekteier 2. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner rammer for prosjektdirektivet iht. saksforelegget 3. Styringsgruppen skal bestå av to representanter fra hvert RHF, adm. dir. i Nasjonal IKT HF, en tillitsvalgt (i tillegg kommer en møtende vararepresentant), en representant for brukerutvalgene og en representant for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO). Adm dir i Nasjonal IKT HF gis fullmakt til å utpeke styringsgruppens leder. Sak 93/14 B IKT- drift i den medisinske nødmeldetjenesten Adm dir Lars Erik Tandsæther, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO), presenterte. Styret uttrykte at saken er bra, men at konklusjonen har kommet før alternative løsninger er tilstrekkelig utredet. Alternative løsninger må utredes, både med tanke på kost og praktiske konsekvenser. Utredningen må vurdere hvilke aktører som kan forestå IKT- drift av løsningen. I tillegg må andre interessenter belyses. Regionene, HDO og Norsk Helsenett (NHN) må involveres i vurdering av de ulike modellene. 7

10 Vedtak: 1. Styret ber om en ekstra utredning som kommer opp til ny styrebehandling på et senere tidspunkt. Utredningen utføres av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra hver region. Sak 94/14 B Forprosjekt Digitale Innbyggertjenester Spesialisthelsetjenesten (DIS) Funksjonalitet for utvikling på kort sikt Prosjektet presenterte forslag til prioritering av funksjonalitet. Det ble antydet at "prioritering" muligens er noe misvisende da det mer indikerer en faseinndeling, og noen av fasene må utføres før andre kan utføres. Det er også tatt en avveiing mellom kompleksitet og forventet nytteverdi. Styret sluttet seg til prosjektets forslag til prioritert tjenestefunksjonalitet og var positive til arbeidet som er utført hittil, og de videre planene. Det ble understreket at det er viktig å synliggjøre der løsningene har organisatoriske- og prosessmessige implikasjoner. Prosjektet vil fastsette løsninger på nasjonalt nivå. De respektive regionene bestemmer selv når de vil implementere, men de må da følge de valgte løsningene. Styret forutsetter at prosjektet benytter funksjonalitet som allerede er utviklet, der denne eksisterer. Styrings- og finansieringsmodeller Styret uttrykte at den foreslåtte modellen er god da den vil innebære forenklinger og felles prioriteringer; når det skal dras opp nasjonale løsninger må det samtidig finne sted helhetlige nasjonale diskusjoner og prioriteringer. Prosjektet ble imidlertid bedt om å se litt på noen av formuleringene i styringsmodellen. Styret ba om at nasjonal IKT HF får gjennomgå det som utvikles, slik at man kan forvisse seg om at løsningene er i tråd med vedtatte arkitekturprinsipper. Prosjektet ble også bedt om å si noe om hvilke implikasjoner de valgte løsningene får for regionene; det er viktig å synliggjøre at dette tar tid og er krevende prosesser. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF bifaller prosjektets anbefaling til prioritert tjenestefunksjonalitet for løsningsdesign i perioden okt 2014-des 2014 som beskrevet i vedlegg 2, Tabell 1. Sak 95/14 O Orientering om status for anskaffelse av EPJ i Helse Midt-Norge Prosjektleder Per Olav Skjesol, Hemit, presenterte. Styret uttrykte tilfredshet over beskrivelser av standardiserte pasientforløp som en del av helhetsbildet. Helsedirektoratets observatør, Christine Bergland, orienterte om Helsedirektoratets dialog med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på denne saken: Helsedirektoratet har ikke tidligere involvert seg i denne saken i stor grad, men har gitt HOD sine synspunkter. Helsedirektoratets oppfatning er at selv om en region er liten må den henge sammen med de øvrige regionene i en strategisk tilnærming. Helsedirektoratet ønsker, sammen med RHFene, å være et fagmiljø som kan vurdere om risikovurderingene er gode nok. Videre er det viktig med forventningsavklaringer, og at styret i Helse Midt ikke gjør beslutninger som de må gå tilbake på. Det er også antydet en bekymring for hvor godt det er tenkt konseptuelt rundt involvering av kommunene, spesielt knyttet til finansiering. Avslutningsvis ble det pekt på at man må være bevisst eventuell "organisatorisk låsing" denne anskaffelsen kan medføre. 8

11 Styret ber om at Helse Midt- Norge diskuterer konsekvensbildet med de øvrige aktørene og regionene. Skal man gå i retning av større samordning må det belyses hvordan man ser Helse Midt- Norge sin anskaffelse i en større, nasjonal kontekst. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 96/14 O Utredning av en utvidet nasjonal innkjøpsfunksjon Styret sluttet seg til administrasjonens forslag til tilbakemelding til utredningsprosjektet. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 97/14 O Møteplan 2015 Vedtak: 1. Styret ba administrasjonen sende en Doodle- forespørsel på møtedatoer. 2. Styret i Nasjonal IKT HF ber om at det tas høyde for en årlig middag for styret. Sak 98/14 O Tentativ agenda til styremøte 4. desember Styret ba om at Helsedirektoratets utredningsrapporter knyttet til "Èn innbygger - Èn journal" behandles i neste styremøte. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. LUKKEDE SAKER Sak 99/14 D Fordeling av kostnader for vedlikeholdsavtaler Vedtak: 1. Saken utsettes til styremøtet 4. desember Sak 100/14 O Status ny nasjonal avtale med Max Manus om talegjenkjenning Denne saken er unntatt offentlighet, jf OL 23 Oppsummering: Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. 9

12 Eventuelt Oppsummering: 1. Mail fra Helse- og omsorgsdepartement (HOD) vedrørende HOD sin observatørposisjon. HOD har gitt melding om at de ikke lengre ønsker å motta saksunderlag, eller delta som observatører på styremøtene i Nasjonal IKT HF. Nasjonal IKT HF undersøker om hvilke eventuelle formalia som er knyttet til at HODs observatør ikke lenger skal delta. 2. Statsbudsjettet (behandlet under sak 91/14 O Revidert utkast til budsjett 2015) 3. Tertialmøtet mellom RHFene og HOD. Statusrapport avgitt om Nasjonal IKT HF i dette møtet. Styreleder orienterte kort om tertialmøtet og hans presentasjon av Nasjonal IKT HF på dette møtet; Nasjonal IKT HFs strategi må ha et løft, spesielt sett i sammenheng med "1 innbygger, 1 journal" og arbeid som utføres i regi av Helsedirektoratet. Det må tegnes et felles målbilde som ligger lengre frem. Evaluering av møtet Følgende punkter ble notert: od møteledelse. Noe lange innlegg. Disse bør være på maks 10 minutter, og ikke gjenta det som allerede er beskrevet i saksunderlaget. Saksbehandlingen må ha som forutsetning at saksunderlaget er gjennomlest før styremøtet. 10

13 Ref. Fredrik C. Birkenfeldt / isle Fauskanger Herlof Nilssen Styreleder Thomas Bagley Nestleder Erik M. Hansen Medlem Meetali Kakad (sett) Medlem Torbjørg Vanvik Medlem Jan Eirik Thoresen Medlem Trine Magnus Medlem Bjørn Nilsen Medlem Lise K. Strømme Medlem Lasse B. Sølvberg Medlem 11

14 Vedlegg 103 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Adm. dir Dato: Saksnr: 103 /14 O Orientering fra administrerende direktør 1. Status lokaler for Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF leier nå lokaler av Innovest i Møllendalsveien, i gangavstand fra Haukeland Universitetssykehus. Disse lokalene vil bli for små når administrasjonen vokser. Administrasjonen søker derfor etter nye lokaler, helst i samme område. Det pågår nå forhandlinger med en utbygger som vil ha lokaler tilgjengelig 200 meter fra nåværende lokaler i april/mai Utfallet av disse forhandlingene er foreløpig usikkert. 2. Status rekruttering Det er nå signert 9 ansatte (inkludert administrerende direktør). 7 av disse har tilhold i Bergen, 1 i Stavanger og 1 i Oslo. Det er først og fremst senior arkitekter og prosjektledere som er ansatt hittil. Fremover vil innsatsen konsentreres mot å rekruttere flere personer til Oslo- kontoret, samt personer med kompetanse innenfor klinisk ikt. Administrasjonen ønsker å gå i dialog med regionene med tanke på målrettet rekruttering. 3. Tiltak 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H- resept runnet valg av løsningstilnærming, merarbeid med forskrift og Apotekforenings ønske om en løsning som dekker mer enn minimum, er det behov for replanlegging og forlengelse av prosjektet. Prosjektets styringsgruppe vil legge frem revidert plan i desember. Saken vil bli lagt frem for styret i Nasjonal IKT HF i februar Det er i budsjettet for Nasjonal IKT HF lagt inn et tentativt budsjett for denne posten, men dette estimatet er svært usikkert. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar sakene til orientering. 1

15 Vedlegg 104 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Programkontoret/Administrasjonen i Nasjonal IKT HF Dato: Saksnr: 104 /14 O Tilstandsrapporter for IKT i helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsdepartementet ga 13. januar 2014 Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en oversikt over tilstanden for IKT i helse- og omsorgssektoren: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren (link til hele rapporten: gssektoren.pdf ) Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området (link til hele rapporten: ) Analyse av det norske leverandørmarkedet for elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative systemer (PAS) (link til hele rapporten: stems_norwegian_market.pdf ) Vedlagt til denne saken er oppsummeringen av hver av rapportene. Administrasjonen foreslår følgende behandling av disse rapportene i styremøtet: Helsedirektoratets observatør gis 20 minutter til å presentere rapportene på overordnet nivå. Hver av de fire RHFene gis 10 minutter til å presentere sitt syn på rapportene. 30 minutter til avsluttende diskusjon og oppsummering. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering 1

16 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren

17 4 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren 1 Sammendrag Dette dokumentet er utarbeidet som del av utredning «én innbygger én journal» og inneholder en sammenstilt oversikt over utfordringsbildet på IKT i helse- og omsorgssektoren. Dokumentet er avledet fra utredningens helhetlige nåsituasjonsanalyse etter særskilt bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet. 1 Som del av utredningens nåsituasjonsanalyse er det også utarbeidet egne dokumenter for sammenligning av de regionale helseforetakenes IKT-områder, samt analyse av leverandørsituasjon for elektroniske pasientjournaler i det norske markedet M a n g l e n d e e l l e r m a n g e l f u l l I K T - s t ø t t e - k o n s e k v e n s e r f o r b e h a n d l i n g s k v a l i t e t o g p a s i e n t s i k k e r h e t IKT ble på 1980-tallet tatt i bruk i helsesektoren for å erstatte papirjournalen. Frem til nylig var rollen til IKT begrenset til å være et dokumentasjonsverktøy. De siste 5-10 årene har det imidlertid foregått en rivende utvikling internasjonalt i hvordan IKT blir eller kan bli brukt i helse- og omsorgssektoren. Fra å være ansett som en støttefunksjon der primærrollen er å holde dokumentasjonen àjour, er IKT i ferd med å bli en forutsetning for å levere trygge helse- og omsorgstjeneste av høyest mulig kvalitet. For en slik kvalitet er ansatte i helse- og omsorgssektoren avhengig av at informasjonsgrunnlaget er oppdatert og brukes til å avverge unødige transaksjoner, ventetider og brudd i pasientforløpene, samt gir dem intelligente veiledninger og varsler når det skal fattes beslutninger. Sammenlignet med mange land var Norge tidlig ute med å ta i bruk IKT i helse- og omsorgssektoren. Norge har i dag en god utbredelse av elektroniske pasientjournaler i alle deler av sektoren. De siste årene har imidlertid Norge blitt hengende etter de ledende miljøene i bruken av mer avanserte IKTløsninger. Dette gjør det vanskelig å opprettholde og videreutvikle tjenestekvaliteten på flere områder, med den konsekvensen at det er krevende å garantere for høy pasientsikkerhet. En gjennomgang av tilgjengelig tallmateriale fra Meldeordningen viser at det i 2013 var uønskede hendelser (15 prosent av alle klassifiserte hendelser) assosiert med betydelig personskade eller død i spesialisthelsetjenesten. Ved å ekstrapolere resultatet fra Pasientsikkerhetsprogrammets undersøkelser av pasientjournaler fremkommer det at disse tallene antakeligvis er konservative. Det estimeres at ca pasienter døde i 2013 som følge av uønskede hendelser, og at ytterligere døgnopphold resulterte i forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser som følge av uønskede hendelser og feil oppstått under behandling i spesialisthelsetjenesten. Lignende undersøkelser (1) (2) (3)anslår at prosent av disse hendelsene kunne blitt unngått ved bruk av bedre IKT-systemer. Å oppgradere IKT-støtten i sektoren vil imidlertid være en krevende oppgave. Dette har vist seg i mange land som også var tidlig ute. Det har opparbeidet seg en arv av teknologisk kompleksitet og innarbeidede arbeidsprosesser som må tas hensyn til i endringsarbeidet. Dette dokument belyser de viktigste IKT utfordringene som må adresseres når videre konsepter og strategier skal utarbeides for å realisere målene i Meld. St. 9 ( ) Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Det mangler foreløpig tall for uønskede hendelser i allmennlegetjenesten og omsorgstjenesten, utøver det som blir rapportert inn gjennom pasient- og brukerombudet. 1 Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet, ( )

18 5 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren 1. 2 Et s a m m e n s t i l t I K T u t f o r d r i n g s b i l d e Dette dokumentet har som hovedformål å besvare følgende spørsmål: H v i l k e h o v e d u t f o r d r i n g e r k n y t t e t t i l IK T i h e l s e - o g o m s o r g s s e k t o r e n m å a d r e s s e r e s f o r å k u n n e r e a l i s e r e m å l e n e i M e l d. S t. 9 ( ) D i g i t a l e t j e n e s t e r i h e l s e - o g o m s o r g s s e k t o r e n? Det er identifisert til sammen 10 hovedutfordringer. Beskrivelsen av de 10 hovedutfordringene er delt inn i følgende fem hovedkapitler: Utfordringer relatert til å understøtte helsepersonell med sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Utfordringer relatert til å gi innbyggerne tilgang til enkle og sikre digitale tjenester. Utfordringer relatert til tilgjengeliggjøring av data for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Utfordringer i dagens arkitektur (samhandlings- og kommunikasjonsarkitektur, samt sikkerhetsarkitektur, personvern og informasjonssikkerhet) Utfordringer i dagens organisering, styring og finansieringsmodell. Utfordringer knyttet til leverandører. U t f o r d r i n g e r r e l a t e r t t i l å u n d e r s t ø t t e h e l s e p e r s o n e l l m e d s i k k e r t i l g a n g t i l p a s i e n t - o g b r u k e r o p p l y s n i n g e r Mangelen på sikker tilgang til oppdatert og relevant informasjon og fraværet av avansert funksjonalitet som støtter arbeidsflyt og beslutningsstøtte, har konsekvenser for pasientsikkerhet og kvalitet. Det er ikke nødvendigvis en entydig kobling mellom bedre IKT-systemer og høyere pasientsikkerhet og kvalitet, men internasjonale studier (4) viser imidlertid at spesialisthelsesystemer med høyere funksjonell modenhet også leverer bedre kliniske resultater. I Norge har arbeidet med å styrke pasientsikkerhet og kvalitet hatt økt fokus de siste årene. Det er tre metoder som brukes: (1) pasienters mulighet til å rapportere klager/henvendelser som har medført pasientskade;(2) helsepersonells mulighet til å rapportere uønskede hendelser som har medført pasientskade;(3) systematisk gjennomgang av pasientjournaler. Foreløpig er disse metodene hovedsakelig tatt i bruk for spesialisthelsetjenesten, mens den første metoden er tilgjengelig for allmennlegetjenesten og omsorgstjenesten. En gjennomgang av antall uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten som blir innrapportert gjennom Meldeordningen gir et anslag på potensialet for bedre IKT-systemer. I 2013 mottok Meldeordningen for uønskede hendelser meldinger hvorav det var mulig å klassifisere prosent av meldingene rapporterte mangler/feil i klinisk prosess/prosedyre, legemidler, pasientadministrative prosesser og dokumentasjon. Manglene i disse hendelsestypene kan direkte eller indirekte knyttes til manglende systemstøtte. 995 av de rapporterte hendelsene resulterte i betydelig skade eller død. De nasjonale målingene som gjennomføres av pasientsikkerhetsprogrammet viser at tallet på uønskede hendelser er vesentlig større. Målt ved systematisk journalgranskning med lobal Trigger Tool-metoden (TT) er det påvist at det oppstod minst en pasientskade ved 13 prosent av alle somatiske pasientopphold i Norge i Ved å ekstrapolere resultatene fra TT-målingene på totalt antall heldøgnsopphold estimeres det at pasienter døde i 2013 som følge av uønskede hendelser som førte til pasientskader, og at ytterligere døgnopphold resulterte i forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Kostnadene som følge av uønskede hendelser som leder til pasientskader er knyttet både til pasientskadeerstatning og til kostnaden ved korrektiv behandling. I 2013 mottok Norsk

19 6 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Pasientskadeerstatning saker og ga medhold til med en utbetalt erstatning på 946 millioner kroner. Når det gjelder kostnadene som følger uønskede hendelser foreligger det ikke foreløpig tall fra Norge. I Sverige er det basert på TT-målinger gjort et anslag på hva de uønskede hendelsene koster. Her anslår man at uønskede hendelser medfører 1,3 millioner ekstra liggedøgn med en kostnad på minst 11 milliarder SEK (5). En antagelse om at prosent av skadene kunne vært unngått tilsier at det kan finnes en inntjening på ca. 7-8 milliarder SEK pr år. Det er også beregnet at ca liggedøgn i sykehus kunne vært unngått. Forholdene beskrevet over peker på tre hovedutfordringer knyttet til helsepersonells tilgang til informasjon: Utfordring 1: Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. Utfordring 2: Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring. Disse funksjonene er nødvendige for å styrke pasientsikkerheten og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Utfordring 3: Dagens elektroniske pasientjournal er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. Vesentlige mengder av data blir generert i medisinsk-teknisk utstyr, men blir enten behandlet lokalt i egne spesialistsystemer som ikke er integrert med hovedjournalen eller blir gjengitt summarisk i et fritekstfelt i hovedjournalen. I tillegg er flere viktige dokumenter fremdeles på papir ved de fleste sykehus (eksempelvis kurve). Utfordring 1: Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. I Norge har det inntil nylig vært lovmessige hindringer som har begrenset hvor mye og hvordan informasjon kan deles. Dette har medført at dagens IKT-systemer i hovedsak er begrenset til én enkelt virksomhet og at kritisk og relevant pasientinformasjon er spredt og vanskelig tilgjengelig. Pasientens helseopplysninger er spredt blant aktørene pasienten har vært i kontakt med. I adresseregisteret er det eksempelvis registrert mer enn unike mottakere med mer enn unike elektroniske adresser. Alle disse lagrer klinisk informasjon som kan være relevant for én enkelt pasient. I dag vet vi ikke hvor én pasients informasjon ligger lagret og hvor mye av denne informasjonen som er relevant for senere kontakter med helse- og omsorgstjenesten. Stortinget vedtok i juni 2014 en ny lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) (6). Den nye loven innebærer flere lovendringer for å sikre at relevant og nødvendig informasjon er tilgjengelig for helsepersonell når de trenger det for å gi pasienten best mulig helsehjelp. Dette er viktige grep for å sikre at opplysningene «følger» pasienten. Blant annet fjernes skillet i helseregisterloven mellom pasientopplysninger internt i en virksomhet og tilgang til opplysninger i andre virksomheter. Virksomheten skal kunne bestemme på hvilken måte pasientopplysningene skal gjøres tilgjengelige, blant annet om helsepersonell i andre virksomheter skal gis tilgang. Denne åpner også opp for muligheten at to eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre. Loven inneholder videre hjemmel for etablering av nasjonale behandlingsrettede helseregistre av mindre omfang. I behandlingen av Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal ga Stortinget tilslutning til at det skal arbeides mot én journal som inkluderer

20 7 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren hele helse- og omsorgssektoren. Alternative løsninger skal utredes før en endelig beslutning tas. Dersom arbeidet med «Én innbygger én journal» gjør det aktuelt med et nasjonalt journalsystem med en felles totalløsning for alle aktørene innen helse- og omsorgssektoren, skal det legges frem for Stortinget og besluttes i eget lovverk. I analysen av nåsituasjonen er det fremkommet en rekke utfordringer som må adresseres for å kunne realisere målet om at «nødvendige opplysninger skal være tilgjengelig gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling». En grunnforutsetning for å kunne implementere arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp samt gi tilgang til beslutningsstøtte og prosesstøtte, er at informasjon som genereres og lagres er i en form som gjør at den lar seg g j e n b r u k e og b r u k e i eksekvering av fagregler. Dagens IKT-systemer bidrar ikke til strukturering av informasjon i de versjonene som foreligger for helsepersonell. IKT-systemene som er i bruk i henholdsvis allmennlegetjenesten, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er i stor grad basert på ustrukturerte data i form av fritekst eller som skannede kopier av papirdokumenter. Dette medfører at informasjonen ikke kan gjenbrukes av IKTsystemene til å levere kvalitetsøkende beslutningsstøtte. Felles terminologi og begrepsapparat er i liten grad etablert i Norge i dag. Felles prosedyrer og standardiserte arbeidsprosesser som kunne ha bidratt til standardisert innhold i journalen er i liten grad i bruk. Helse- og omsorgstjenesten mangler systemer og verktøy for oppfølging av helhetlige pasientforløp og deling av informasjon på tvers av organisasjon og fag.. I perioden stod 18 prosent av pasientene som hadde kontakt med fastlege/legevakt for 52 prosent av alle kontaktene med tjenesten. Tall fra NPR viser at i hadde 10 prosent av pasientene som hadde kontakt med sykehus mer enn 9 kontakter med tjenesten. 10 prosent av pasientene hadde kontakt med mer enn 5 ulike avdelinger i tjenesten. Manglende mulighet for å dele informasjon og planer både vertikalt og horisontalt skaper dårlig samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet for de pasienter som har kontakter med flere enn et helseforetak i spesialisthelsetjenesten, og med mer enn ett omsorgsnivå/helsetjenestetilbud i primærhelsetjenesten På tross av en fokusert satsing i perioden er målet om elektronisk kommunikasjon og samhandling ikke oppfylt. Aktørenes elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) er i mange tilfeller ikke teknisk oppgradert for meldingsutveksling i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur og der de finnes, benyttes de mange steder ikke fullt ut. Dette gir blant annet en usikkerhet for om den elektroniske meldingen kommer fram til ønsket mottaker slik at doble rutiner opprettholdes. Omsorgs- og behandlingsplaner er ikke standardisert og innført i dagens meldingsbaserte arkitektur. Mye av synkroniseringen av planer mellom virksomheter må i dag gjøres ved hjelp av telefon og sending av papir. Dette gjør det utfordrende å få til en god samhandling på tvers av virksomheter, samt gi pasienten et helhetlig behandlingsforløp.

21 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Utfordring 1: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Helsepersonell opplever at relevant informasjon som finnes andre steder er vanskelig/umulig å få oversikt over i behandlingssituasjonen, samt at samarbeidsrutiner på tvers av avdelinger innen en virksomhet og mellom virksomheter blir trege. Samme informasjon må registreres på nytt flere ganger. Det er begrensede muligheter til å implementere moderne arbeidsflyt og standardisering av behandlingsforløp for pasienter med like behov og diagnoser, og manglende mulighet til effektivisering og rasjonalisering som ligger i velfungerende prosesstøtte. Pasienter opplever tungvinte prosesser og mange gjentagelser overfor helsepersonell som ikke har mulighet til å finne informasjon selv. Pasienten er ofte informasjonsbærere selv. I sin ytterste konsekvens vil innbyggerne oppleve ineffektive helsetjenester med fortsatt ventetider, eventuelt økende ventetider og at kvaliteten i behandlingen er lavere enn den kunne ha vært. Utfordring 2: Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Disse funksjonene er nødvendige for å styrke pasientsikkerheten og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Norge var tidlig ute med å ta i bruk IKT i helse- og omsorgssektoren. 90 prosent av fastlegene hadde innført elektronisk pasientjournal allerede i Også norske helseforetak var tidlig ute med å installere elektronisk pasientjournal. Utbredelsen og digitalisering av pasientjournalen tok imidlertid lang tid. I 2009 rapporterte 80 prosent av helseforetakene at de hadde en heldigitalisert pasientjournal. Pleie og omsorgstjenesten startet vesentlig senere med innføringen av elektronisk pasientjournal. I 2007 rapporterte 70 prosent at de hadde innført en heldigitalisert pasientjournal. Dagens journalsystemer i allmennlegetjenesten er i stor grad fritekst som egner seg dårlig for implementering av avansert funksjonalitet som beslutningsstøtte (med knytning til etablerte retningslinjer for behandling), automatisk stemmegjenkjenning, skjematisk anamnesenotat, strukturerte medikamentforskrivninger, bestilling og svar av laboratorieundersøkelser med standardiserte laboratorienavn og automatisk uttrekk av nødvendige data ved henvisning til spesialisthelsetjenesten. Dagens journalsystemer i omsorgstjenesten dekker saksbehandling, pasientadministrasjon og klinisk dokumentasjon. Dokumentasjonen skjer i hovedsak i fritekst og det mangler grunnleggende funksjonalitet på flere av de medisinsk faglige områdene. Systemene har i ulik grad integrerte funksjonaliteter og forutsetninger for beslutningsstøtte. Strukturerte data som kan sammenstilles og brukes som beslutningstøtte er i liten grad en del av disse EPJ-systemene. Faglige retningslinjer, prosedyrer, veiledende behandlingsplaner og maler er i noen av EPJ-systemene delvis integrert. Dagens IKT-systemer i spesialisthelsetjenesten dekker primært grunnleggende dokumentasjonsbehov. På enkelte viktige områder mangler det fortsatt gjennomgående IKT-støtte. For eksempel mangler det støtte for medikasjon på de fleste sykehusavdelinger. Resultatet er de fleste sengeposter og intensivavdelinger har papirbasert kurve. IKT-systemene i spesialisthelsetjenesten inneholder med noen få unntak, ikke funksjonalitet som understøtter kvalitet i behandlingen, ei heller muligheten for å gjenbruke informasjon til å bedre beslutningsstøtten. Det er vesentlige mangler når det gjelder sikker tilgang til oppdaterte og relevante pasient- og brukeropplysninger. Mulighetene for å støtte arbeidsflyt internt og mellom virksomheter er i liten grad til stede. Oppretting og oppfølging av pasient- og brukerrelaterte planer er begrenset, noe som i enkelte tilfeller fører til at behandlingstilbud og viktig oppfølging av pasienter glipper. Systemstøtten for spesialiteter er fragmentert og det rapporteres at det er flere hundre spesialistsystemer for å dekke behovet til alle spesialiteter. Systemene som brukes er i liten grad 8

22 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren integrert for å understøtte effektiv informasjonsdeling og sømløs prosesstøtte. På tross av stort fokus på konsolidering og standardisering innenfor hvert regionalt helseforetak gjenstår fortsatt mye aktivitet. Dette gjelder spesielt for Helse Sør-Øst RHF som står for 56 prosent av aktiviteten innenfor spesialisthelsetjenesten. På store områder som radiologistyring og laboratoriestyring er konsolideringen så vidt påbegynt (unntaket er Helse Midt-Norge RHF). Klinisk informasjon lagret i IKT-systemene i spesialisthelsetjenesten ligger på et format som er uegnet til bruk i kontinuerlig kvalitetsforbedring og bedring av pasientsikkerhet. Unntaket er den informasjonen som genereres i forbindelse med rapportering til nasjonale kvalitetsregistre. Internasjonale sammenligninger viser at norske sykehus sakker akterut i forhold til de beste når det gjelder å ta i bruk mer avansert funksjonalitet. HIMSS EMRAM måler modenhet på funksjonalitetsnivå i en virksomhet som helhet (der både prosesser og systemstøtte spiller inn). To helseregioner har gjennomført disse målingene. Resultatene viser at norske sykehus (med unntak av ett) ligger på nivå to. Til sammenligning er det ved tilsvarende måling i USA på over 500 sykehus funnet at 84 prosent ligger på nivå 3 og høyere, hvorav 3 prosent på nivå 7, 13 prosent på nivå 6 og 25 prosent på nivå 5. artner har lansert en generasjonsmodell der EPJ-produkter og systemer måles i forhold til egenskaper. I henhold til denne modellen ligger EPJ-systemer brukt av norske sykehus på enerasjon 2 (systemer brukes både for tilgang til informasjon, men også til dokumentasjon av kliniske data), med noe enerasjon 3-funksjonalitet underveis (egenskaper som tilgjengeliggjør evidensbasert beslutningsstøtte til brukerne). artner vurderer at verdens ledende EPJ-leverandører har levert enerasjon 3 systemer siden 2005 og mener at de første enerasjon 4-systemene kan ventes i løpet av Utfordring 2: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Helsepersonell har per dags dato ikke tilgang til utstrakt beslutnings- og prosess-støtte integrert i journalsystemene. Dette innebærer at helsepersonell selv må holde seg oppdatert på gjeldende risikoen for at vurderinger om forsvarlig helsehjelp ikke baserer seg på evidensbasert kunnskap. Manglende beslutningsstøtte der summen av registrerte data om pasienten, (for eksempel kroppstemperatur, resultater av blodprøver, respirasjonsfrekvens etc) gir varsel til helsepersonell om en negativ utvikling for pasienten av sykdommen eller en tilkommende komplikasjon, f. eks. en infeksjon, medfører at det må opprettholdes manuelle rutiner. Det er manglende mulighet for kontinuerlig kvalitetsmåling og forbedringsarbeid, samt manglende mulighet til å sammenligne egne resultater med lignende avdelinger og sykehus. For pasienter og samfunn er den største konsekvensen i spesialisthelsetjenesten at pasientsikkerhet og kvalitet må håndteres på dagens nivå der antall pasientskader er høyt og mange dødsfall forekommer, som kunne vært forhindret. Over tid vil pasienten oppleve dårligere kliniske resultater enn sammenlignbare enheter/sykehus i andre land. Det vil ikke være mulighet for innbyggere å velge sykehus/behandling basert på sikre kvalitetskriterier, da helsetjenesten ikke kan fortelle nok om egne kliniske prosesser og tilhørende resultater. I primærhelsetjenesten vil pasienter oppleve en variasjon i behandlingspraksis som avhenger av den enkelte behandlers kunnskap eller mulighet til å tilegne seg kunnskap om den helseproblematikken pasientene står overfor. Primærhelsetjenesten vil i hovedsak fortsette å være responsiv til tross for at det internasjonalt er en økende innsikt i at en mer forebyggende og proaktiv primærhelsetjeneste kan bedre folks helse. 9

23 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Utfordring 3: Dagens elektroniske pasientjournal er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. Vesentlige mengder av data blir generert i medisinsk-teknisk utstyr, men blir enten behandlet lokalt i egne spesialistsystemer som ikke er integrert med eller blir gjengitt summarisk i et fritekstfelt i journalen. Tradisjonelt har det vært et skille mellom medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og IKT, både organisatorisk, kulturelt og teknologisk. På de fleste sykehus er personer som har ansvar for anskaffelse, innføring og forvaltning av henholdsvis MTU og IKT, organisert i forskjellige avdelinger med begrenset samarbeid. MTU-avdelinger og IT-avdelinger har ulikt begrepsapparat. Det har tradisjonelt vært lite teknologisk integrasjon mellom MTU og IKT, med unntak for enkelte fagområder (som for eksempel laboratorie). Der hvor integrasjon har forekommet er dette mellom medisinsk-teknisk utstyr og det spesialistsystem som brukes på en enkelt avdeling. Informasjon som sankes fra medisinsk-teknisk utstyr er ikke videre overført til og gjenbrukt i journalen. enerelt går utviklingen mot at medisinsk-teknisk utstyr blir mer automatisert og digitalisert. Medisinsk-teknisk utstyr og IKT-løsninger integreres i systemer, noe som gir nye muligheter innen pasientbehandling, kompetanseutvikling og arbeidsmetoder. Det utvikles stadig nye standarder for utveksling av informasjon mellom MTU og IKT-systemene, men dette er fortsatt et umodent område. Det er derfor utviklet en egen kategori med IKT-systemer som «spesialiserer» seg på å utvikle og tilby grensesnitt mot medisinsk-teknisk utstyr, motta data fra medisinsk-teknisk utstyr og transformere disse til et format som gjør det mulig å lagre på strukturert form i journalsystemet. Markedet for denne type systemer var estimert til 3,5 milliarder USD i 2012 og forventes å vokse til 33 milliarder i 2019 (gjennomsnittlig årlig vekst på 37,9 prosent) (7). De regionale helseforetakene har ennå kommet til kort når det gjelder å samordne MTU- og IKTinvesteringer slik at det oppnås bedre integrasjon. Medisinsk-teknisk utstyr er fremdeles håndtert i egne avdelinger på det enkelte helseforetaket. Helse Sør-Øst har i 2012/13 gjort en vurdering av mulig tettere organisering av IKT og MTU. Arbeidet videreføres nå i retning av en konsolidert, standardisert og integrert integrasjonsplattform for medisinsk-teknisk utstyr som bedre understøtter kliniske prosesser. Medisinsk-tekniske miljø, lokalt HF IKT og Sykehuspartner skal oppnå bedre koordinering og sikre at klinikere får nødvendige medisinsk-tekniske tjenester. Helse Vest IKT AS utarbeider periodisk en strategisk teknologiplan som omfatter strategi innen områdene IKT, medisinsk-teknisk utstyr, tele, signal og video. Helse Vest IKT AS har definert bedre koordinering av IT-, MTU- og tele- og audio-/videoløsninger som et strategisk tiltaksområde for den kommende perioden. ammelt medisinskteknisk utstyr akkumuleres i norske sykehus. Helse Sør-Øst har sammen med Deloitte utarbeidet en rapport (Deloitte, 2011) om investeringsbehovet i medisinsk-teknisk utstyr. Rapporten viser at 1/3 av alt utstyret over 10 år gammelt. En analyse gjennomført av McKinsey (8) viser at 18 av 20 helseforetak har etterslep i MTU-porteføljen. I tillegg til at erstatning av etterslepet alene vil koste om lag 3-5 mrd.kr, er det usikkert i hvilken grad eldre utstyr kan tilkobles sykehusene nettverk og kan avgi strukturert informasjon. I 2011 svarte 55 prosent av norske kommuner hadde tatt i bruk velferdsteknologi i omsorgssektoren (9). Undersøkelsen viser at hovedfokus har vært på sikkerhets- og trygghetsteknologi med trygghetsalarm som det mest utbredte tiltaket. NOU 2011:11 peker på at det mangler reelle og kraftige nok virkemidler for å innfri behovene for støtte og risikoavlastning for innovasjonsprosesser i kommunene. Kommunene trenger enkel tilgang på rådgivning, kunnskap og erfaring på området, samt risikoavlastning til innovasjonsprosesser som ikke faller inn under større nasjonale programmer gjennom det statlige virkemiddelapparatet. Velferdsteknologiske løsninger for å monitorere helse er lite brukt i Norge (50). Det er gjennomført enkelte prosjekter i forbindelse med utvikling av teknologiske løsninger. De norske prosjektene, har i 1 0

24 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren likhet med prosjekter i Europa og USA hatt hovedsakelig fokus mot kroniske lidelser, som KOLS, hjerte/kar og diabetes. Internasjonalt er det forventet at området vil ha stor innvirkning på helse- og omsorgssektoren når det gjelder å understøtte forebygging, styrke innbyggerens involvering i egen helse og dermed bidra til å effektivisere tjenesten. Dagens EPJ/PAS-systemer mangler mulighet for å lagre strukturerte data fra MTU og har begrensede muligheter til å tilkoble eksisterende utstyr. De ledende internasjonale leverandørene av EPJ/PAS har integrert denne type funksjonalitet i sine løsninger. Utfordring 3: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Uten integrasjon mellom MTU og hovedjournalsystemet, vil vesentlig pasientinformasjon fortsatt være fragmentert og helsepersonell vil være fortsatt være nødt å henvende seg til flere kilder for å få komplett oversikt. Videre vil det ikke være mulig å utnytte disse dataene til å implementere utstrakt beslutnings- og prosess-støtte. U t f o r d r i n g e r r e l a t e r t t i l å g i i n n b y g g e r n e t i l g a n g t i l e n k l e o g s i k r e d i g i t a l e t j e n e s t e r. Pasientens medvirkning i selve behandlingsforløpet er angitt som en grunnleggende forutsetning for å oppnå god pasientsikkerhet. På tross av at dette har vært på agendaen gjennom de nasjonale handlingsplanene siden tidlig på 2000-tallet mangler innbyggerne fortsatt informasjon og løsninger som gjør dem i stand til å kunne holde seg oppdaterte og informerte, medvirke og administrere, samt ta beslutninger i forhold til valg av behandling og pleie. Utfordring 4: Det finnes i dag få og begrensede digitale innbyggertjenester. Den spredte informasjonen og de ustrukturerte dataene i underliggende IKT-systemer er en barriere for videre utvikling av individtilpassede digitale innbyggertjenester. Utbredelsen av digitale innbyggertjenester er lav innen helse- og omsorgssektoren i Norge. Sektoren som helhet henger etter andre offentlige sektorer når det gjelder å bruke digitale løsninger i sin kommunikasjon og samhandling med brukerne. Med unntak av Danmark gjelder dette også øvrige europeiske land. På helsenorge.no ligger tjenesten Min Helse. Min Helse inneholder ulike digitale helsetjenester på et sted. Alle innbyggere har en egen profil på Min Helse. Innbyggeren kan gi samtykke eller reservere seg fra tjenester og administrere fullmakter. Tjenestene er stort sett registerinformasjon, og det er i dag ingen integrasjon mot EPJ-systemene. Tjenesten «Mine resepter» fremstår som den mest vellykkede med mer enn innloggede brukere per måned. jennom tjenesten er det mulig for innbyggeren å se om resepten er tilgjengelig på apotek;få oversikt over gyldige e-resepter og se om det er mer igjen på din resept;se sine barns resepter og eventuelt andres resepter som man har fullmakt til å se;samt se hvilke fullmakter du har. Tjenesten helsenorge.no gir begrenset støtte til pasient og pårørende i koordineringen av helsetjenesten, og i forhold til mestring av egen sykdom. Helsenorge.no er imidlertid under løpende utvikling og i løpet av 2014 er planene å starte pilotering/innføring av digital dialog med fastlege, digital samhandling med spesialist, innsyn i egen journal og integrasjon mot nasjonalt helsearkiv. Fastlegene er den del av sektoren som har kommet lengst i å ta bruk enkle digitale innbyggertjenester Ca. 67 prosent av legekontorene tilbyr mulighetene for å booke timer, fornye eller forskrive resepter online. 34 prosent tilbyr også tjenester for å be om henvisning til spesialist, laboratorieundersøkelse og radiologiundersøkelse. Når brukerne blir spurt om viktigheten av ulike digitale dialogtjenester hos fastlege (10) angir omtrent 70 prosent at dette er viktig eller svært viktig. Kun prosent mener at det ikke er viktig. En utfordring med de fleste av tjenestene fra 1 1

25 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren fastlegene har vært at de ikke tilfredsstiller krav til sikkerhetsnivå for utveksling av helseopplysninger. Kun 1 prosent av løsningene undersøkt for digital dialog med fastlege hadde pålogging på nivå 4 (som er krav ved elektronisk utveksling av helseopplysninger). Dette bør sees i sammenheng med at mange av tjenestene nå er av mer administrativ karakter. Situasjonen er imidlertid utfordrende med tanke på videre utvikling av tjenestene. Det finnes få digitale innbyggertjenester som bidrar til å gi innbyggeren oversikt over egen helsesituasjon eller hjelp i koordineringen av tjenesten. De tjenestene som tilbyr en form for digital samhandling eller innsyn i personlige helseopplysninger er kun utbredt til et fåtall pasienter med spesifikke diagnoser på lokalt/regionalt nivå. Dagens informasjonsstrukturer er en barriere for videre utvikling av individtilpassede digitale innbyggertjenester. Konsekvensen er at det vil bli vanskeligere å nå målet om en mer aktiv pasientog brukerrolle. For å kunne tilby mer individtilpassede innbyggertjenester der beslutningsstøtte for innbyggeren er en integrert del av tjenesten, vil det være nødvendig både å arbeide med standardisering av terminologier og kodeverk, konsolidering av informasjon som er relevant å bruke i digitale innbyggertjenester, samt å strukturere data som skal brukes til individuell tilpasning og generering av nytt innhold i tjenestene. Utfordring 4: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Uten velutviklede digitale innbyggertjenester vil helse- og omsorgstjenesten være nødt til å bruke ressurser på oppgaver som enkelt kunne overlates innbyggerne selv. Pasienter og innbyggere, på sin side, bruker unødvendig lang tid på å få utført gjøremål som enkelt kunne vært gjort digitalt, og de må forholde seg til begrensninger i åpningstider og kommunikasjonskanaler. I situasjoner hvor pasienten mangler tilgang til relevant informasjon, vil samarbeid med og involvering av innbyggerne i arbeidsprosesser, behandling og egenhelse kunne bli mer tungvint enn nødvendig. En viktig forutsetning for best mulig behandling vil da ikke være tilstrekkelig tilstede. Fordi informasjonen er samlet på alle de ulike stedene pasienten har henvendt seg til for å få helsehjelp, er det tilnærmet umulig for pasienten å vedlikeholde oversikt over hvilken informasjon som faktisk finnes om seg selv, og hvor den befinner seg. For samfunnet er dagens ordninger med å gi innsyn både dyre og lite brukervennlige. Det meste må skrives ut på papir. Søknader om slik informasjon foregår også på papir og oppleves som tungvint av pasienter og andre som med pasientens tillatelse søker informasjon. Utvikling av et aktivt samarbeid om helsehjelp lar seg ikke gjennomføre med dagens systemer, og for innbyggere med forventninger om slik samhandling oppleves helsetjenesten som gammeldags og lite servicerettet. U t f o r d r i n g e r r e l a t e r t t i l t i l g j e n g e l i g g j ø r i n g a v d a t a f o r k v a l i t e t s f o r b e d r i n g, h e l s e o v e r v å k i n g, s t y r i n g o g f o r s k n i n g. Muligheten til å utnytte data for kvalitetsforbedring, overvåking av befolkningens helsetilstand, styring og forskning er også i stor grad avhengig av mulighetene de underliggende systemene i de ulike virksomhetene gir. Mangel på strukturerte data og automatisert datainnhenting har ført til at de kvalitetsregister som er etablert har vært nødt til å utvikle kompenserende tiltak, som f.eks. egne innrapporteringsløsninger med stor grad av manuelle prosesser, med den uheldige konsekvensen at datakvaliteten kan forringes. Disse konsekvensene er godt dokumentert, blant annet i Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske registre Ny helseregisterlov ble vedtatt av Stortinget i juni 2014 samtidig med ny pasientjournallov (Prop. 72 L ( ) Pasientjournalloven og helseregisterloven). For helseregistrene er hovedtiltaket at beslutningsprosesser for etablering av nye registre blir mer fleksible og at prosedyrer for utlevering av indirekte identifiserbare opplysninger til forskning mv. blir enklere. 1 2

26 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Utfordring 5: Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Dagens arbeidsprosess fra datafangst til publisering av resultater er arbeidsintensiv, og det benyttes i dag uforholdsmessig mye tid på datainnsamlingen og prosessering, sammenlignet med tid brukt på systematisk analyse og gjenbruk. Informasjonen som er tilgjengelig i registrene dekker kun et fåtall pasientgrupper og behandlingsformer, og gir liten innsikt i kvaliteten eller ressursutnyttelsen i sektoren samlet sett. Dette fører til at beslutninger og styring foretas på mangelfullt grunnlag. Det mangler informasjon om helhetlige pasientforløp og behov for samhandling mellom ulike tjenestenivåer, og det er lite grunnlag for å kunne drive målrettet arbeid som eksempelvis forebyggende arbeid og lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Dagens modell med distribuert databehandlingsansvar fører til at det er krevende å få til et felles og koordinert løft når det gjelder IKT-løsninger for innrapportering, analyse og bruk. Utfordring 5: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Styring og ledelse av helsetjenesten foregår i det store bildet kun etter økonomi/budsjett og måloppnåelse i forhold til dette. Ideelt sett burde det vært kliniske resultater og kvalitet og effektivitet knyttet til pasientbehandlingen som burde være styrende. Dette er ikke mulig med dagens systemer. Det er ikke mulig å fremskaffe dokumentasjon på hvilke sykehus som ligger i front på spesielle behandlingsopplegg i forhold til andre. Helsetjenestens mulighet til å lære av hverandre blir begrenset fordi det er dårlig innsikt i sammenhengene mellom hva som settes inn av ressurser og hvilke resultater dette gir. Over tid kan vi nærme oss en situasjon der behandling kan tenkes å leveres med dårligere kvalitet i Norge enn i land vi sammenligner oss med, uten at hverken beslutningstakere har grunnlag for å iverksette målrettede tiltak eller pasienter og innbyggere har grunnlag for å uttrykke misnøye og kreve endring. U t f o r d r i n g e r i d a g e n s a r k i t e k t u r (s a m h a n d l i n g s - o g k o m m u n i k a s j o n s a r k i t e k t u r, s a m t s i k k e r h e t s a r k i t e k t u r, p e r s o n v e r n o g i n f o r m a s j o n s s i k k e r h e t ) Utfordring 6: Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne og er ikke tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. Dagens samhandlingsarkitektur bygger på utveksling av meldinger mellom virksomheter tilknyttet Norsk Helsenett. Denne løsningen reflekterer regelverk om samtykkebasert deling av informasjon mellom helsepersonell, som var gjeldende inntil juni Løsningen understøtter i dag kun utveksling av meldinger med små datamengder. Deling av bilder, hele pasientjournaler og andre større datamengder foregår fortsatt i stor grad gjennom fysisk distribusjon (papir, CD, etc.). En kartlegging av hvordan de ulike virksomhetene er tilknyttet Norsk Helsenett viser at 100 prosent av de små og mellomstore virksomhetene (2.500 fastlegekontor, spesialistlegekontor, bandasjister, tannlegekontor, m. m) og 80 prosent av de 230 undersøkte kommuner er tilkoblet med en båndbredde som er under 10 Mbps. Henholdsvis 91 prosent og 68 prosent er tilkoblet med en kapasitet på under 2 Mbps. Til sammenligning har 80 prosent av private husholdninger og 90 prosent av bedriftene i Norge en internettilkobling med en båndbredde på o v e r 10 Mbps. En økt samhandling med annen type informasjon enn dagens meldinger vil kreve en gjennomgående oppgradering av infrastrukturen, sentralt og lokalt for å håndtere økningen i trafikk og datamengde. 1 3

27 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Utfordring 6: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Bilde/film som dokumentasjon blir mer og mer viktig for helsetjenesten. Overføring av Video/Bilder/Rtg/MR/CT osv. er tilnærmet umulig med lav båndbredde slik det sees i dag. Bilder må ofte tas på nytt selv om relevante bilder ofte foreligger på et privat institutt, hvilket ofte medfører forsinkelse av diagnostikk. For samfunnet fører dette til betydelige ekstrakostnader. Manglende tilgang på allerede eksisterende undersøkelsesdokumentasjon medfører i mange sammenhenger ekstra påkjenninger, tidsbruk og bry for pasienter. Eksempelvis dobbelttaking av radiologiske bilder innebærer i mange tilfeller økt strålingsbelastning for pasientene og en økt risiko for kreft. Utfordring 7: Dagens IKT-løsninger og virksomheter har vesentlige mangler med hensyn til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Dette begrenser muligheten til å øke informasjonsdeling mellom virksomheter og mellom tjenesten og innbyggerne, uten å samtidig betydelig øke risikoen for brudd på personvernrettigheter og krav til informasjonssikkerhet Dagens systemer (IKT-systemer, organisering og kompetanse) har vesentlige mangler når det gjelder å understøtte innbyggernes rett til personvern og deres muligheter til å selv å påvirke hvordan deres opplysninger oppbevares og brukes. Det er i liten grad laget løsninger for elektronisk innsyn, og eneste mulighet er ofte å be om papirutskrift av informasjon dersom man ønsker innsyn. Det er med dagens løsninger ikke mulig for innbyggeren å påvirke hvilke opplysninger som er registrert eller styre hvem som skal ha tilgang til opplysningene. Der er også store svakheter i løsninger for å sperre egen helseinformasjon (for innsyn direkte i IT-systemene). Dagens systemer har vesentlige mangler når det gjelder tilgangsstyring- og kontroll. Helsepersonell gis for vide og dype tilganger i forhold til hva de reelt sett har tjenstlig behov for. Det er avdekket store mangler i logging av tilganger som gis, hvilket gjør det vanskelig å gjennomføre etterkontroller for å avdekke urettmessig tilegning av opplysninger. Det er implementert for lavt sikkerhetsnivå i henhold til Normen på noen av de mest brukte digitale innbyggertjenestene i dag. Dette øker risikoen at uvedkommende får tilgang til helseinformasjonen. Arbeidet med styringssystem for informasjonssikkerhet må styrkes i alle deler av sektoren. Dette gjelder gjennomføring av periodiske risikovurderinger for å avdekke sikkerhetstrusler, styrking av ledelseskultur for informasjonssikkerhet, styrking av kompetanse og kapasitet, samt mer strukturert gjennomføring av internkontroll. Utfordring 7: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Personvern er et av fundamentene for tilliten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten. Manglende verktøy for å sikre god og relevant tilgangsstyring og gjennomsiktighet vil på sikt underminere denne tilliten. Dagens løsninger utnytter ikke teknologiske fremskritt som kunne ha gitt pasienter og brukere mer selvbestemmelse og lettere tilgjengelig informasjon. Den enkeltes personvern kunne vært ivaretatt på en bedre måte gjennom moderne infrastruktur og sikkerhetsmekanismer. Dagens løsninger for håndheving av tilgangskontroll vil gjøre det utfordrende å åpne for enkel og sikker deling av informasjon uten å svekke personvernet. 1 4

28 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren U t f o r d r i n g e r i d a g e n s o r g a n i s e r i n g, s t y r i n g o g f i n a n s i e r i n g s m o d e l l. Organiseringen og styringen av IKT i helse- og omsorgssektoren følger organisering og styringslinjer som gjelder for sektoren for øvrig. Finansieringen av IKT-tiltak har med unntak av for enkelte tiltak, fulgt den ordinære tildelingen av budsjettmidler. Kartleggingen av dagens organisering, styring og finansiering av IKT i allmennlegetjenesten, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten avdekker to hovedutfordringer: Utfordring 8: Dagens styringsmodell gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren. Det mangler en enhetlig og tydelig styringsmodell med sentrale finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring på sektorovergripende IKT-tiltak. Utfordring 9: Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet for stordriftsfordeler og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. Utfordring 8: Dagens styringsmodell gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren. Det mangler en enhetlig og tydelig styringsmodell med sentrale finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring på sektorovergripende IKT-tiltak. Dagens styringssystem i helse- og omsorgssektoren følger etablerte styringslinjer i forvaltningen. Denne modellen er imidlertid ikke tilpasset behovet for å gjennomføre helhetlige og koordinerte IKTtiltak som treffer «alle» aktører i sektoren og som virker omstillende med hensyn til å endre samhandlingsmodeller og arbeidsmåter. Det er kun i spesialisthelsetjenesten departement og myndigheter har tilgang til et fullstendig sett av virkemidler. Fastlegeordningen er preget av at stort antall autonome aktører med egne interesser forbundet med rollen som selvstendig næringsdrivende. Det finnes ikke et felles kontaktpunkt eller beslutningsorgan som samler disse, noe som har vanskeliggjort dialog rundt hva som er til felles beste for sektorens utvikling innen IKT. Organiseringen av øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste inn under kommunene gir noen av de samme utfordringene, selv om KommIT nå er etablert. Målsetninger i spesialisthelsetjenesten har vært ambisiøse og til dels konkrete, men det kan virke som om realismen i disse ikke er blitt fulgt opp med ressurser og finansiering. jennomgang av nasjonale strategier og mål, de regionale helseforetakenes felles strategier og mål, og de enkelte regionale helseforetaks strategier og mål viser at det har vært stort samsvar om retning i spesialisthelsetjenesten. Mange av de sentrale målsetningene er også blitt adressert i den løpende styringsdialogen. Vurdering av måloppnåelse viser imidlertid at de færreste av målsetningene er blitt realisert i løpet av de gjeldende strategiperioder. Lover, regler og forskrifter med påfølgende tilsyn er det virkemidlet som er brukt for å få gjennomført tverrsektorielle tiltak. Tilsyn som virkemiddel ovenfor allmennlegetjenesten er relativ ny (Statens Helsetilsyn lanserte i 2012 to veiledere til bruk for fylkesmennenes planlegging og gjennomføring av tilsyn med fastleger). Tilsyn som virkemiddel er imidlertid (med unntak av Datatilsynets tilsyn med hensyn til ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet) i liten grad rettet mot å avdekke mangelfull eller manglende implementering av IKT-funksjonalitet. Inntil nylig har det dessuten vært et gap mellom ambisjoner i nasjonale planer og gjeldende lovverk, noe som har gjort virkemiddelbruken for gjennomføring lite hensiktsmessig. Det er flere ganger blitt fremmet mål om økt samhandling og økt informasjonsdeling, samtidig som lovverket har satt begrensinger til å realisere dette også innenfor en region. 1 5

29 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Det mangler en beslutningsmodell for initiering og finansiering av strategiske tiltak over en viss størrelse. Den manglende måloppnåelsen på nasjonale strategier og mål gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved om aktørene i sektoren i tilstrekkelig grad har vært involvert for å vurdere realismen i målene. Manglende realisme har medført at den enkelte aktør har fattet og igangsatt strategiske og store IKT-valg utfra egne virksomhetsbehov, på bekostning av nasjonale målsetninger. Finansieringsmodeller for felles IKT-løsninger er til dels uklare og det benyttes forskjellige modeller for ulike fellesløsninger. Dugnadsbasert finansiering brukes ofte der gjennomføringen av nasjonalt prioriterte tiltak (f.eks meldingsløftet) er avhengig av at alle aktører bidrar finansielt. Øremerket finansiering til IKT-tiltak er primært brukt i spesialisthelsetjenesten og da gjennom tilskudd til Helsedirektoratet og Norsk helsenett. Det er funnet få tilfeller der insentivordninger eller sanksjoner er blitt brukt for å styre adferd i ønsket retning. Dette medfører at tiltakene samlet sett blir lavt prioritert. Det har også vist seg ved at det har vært liten villighet blant aktørene til å avgi nødvendige ressurser til felles nasjonale prosjekter. jennomgangen av tilgjengelig materiale viser at standardisering av retningslinjer, terminologier og kravspesifikasjoner i liten grad er utviklet og tatt i bruk som virkemiddel i sektoren. Standarder som et virkemiddel for å sikre at aktørene for eksempel bruker de samme terminologiene er først og fremst fra et helsefaglig standpunkt avgjørende for å sikre enhetlige tjenester og likebehandling. Men også fra et IKT-perspektiv er standarder avgjørende for å kunne implementere god samhandling mellom aktører, som er avhengige av hverandre for å kunne levere en helhetlig tjeneste til innbyggerne. Felles gjennomføringsstrategi og organisering er i middels grad brukt som virkemiddel, og først i de siste 3-5 årene. Helsedirektoratet har fått ansvar for å samordne IKT-tiltak på tvers av sektoren og har de siste årene hatt ansvar for å drive større implementeringsprogram (for eksempel eresept, Meldingsløftet, Kjernejournal, Digitale innbyggertjenester). Det har imidlertid ikke fulgt med utvidede mandater eller virkemidler for styring av aktørene, hvilket har gjort det vanskelig å stille krav til aktørene med hensyn til å sikre effektiv og koordinert gjennomføring av tiltak. Dette betyr at beslutninger om implementering blir fattet ukoordinert, at programmer drar ut i tid og at gevinster høstes langsomt. Nasjonal IKT har ikke realisert synergier på tvers av regionale helseforetak i henhold til intensjonene formulert i Styringsdokument fra Det har vært lite robuste bestillermiljøer og manglende koordinering og samarbeid mellom aktørene, i bestillinger ovenfor leverandørmarkedet. Vurdering av måloppnåelse viser at virksomhetsledere ikke i tilstrekkelig grad har prioritert å drive frem og gjenbruke felles nasjonale løsninger, hvilket har gitt langsom standardisering og begrenset konsolidering. Utfordring 8: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Helsetjenesten fremstår som fragmentert. Integrasjon mellom systemer og kommunikasjon, og gjensidig utveksling av data mellom institusjoner og aktører i helsetjenesten blir tilnærmet umulig. Manglende styring og fravær av samordning av store innkjøp har sannsynligvis påført samfunnet store utgifter og ført til innkjøp av løsninger som vanskeliggjør samhandling og integrasjon. Det finnes ingen samlet oversikt over IKT-prosjekter i helsetjenesten, og derfor heller ingen overordnet porteføljestyring. Dette bærer tjenesten preg av. 1 6

30 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Utfordring 9: Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. Hver virksomhet i sektoren er ansvarlig for egen IKT-funksjon. Dette har i stor grad vært en konsekvens av gjeldende lov- og regelverk. Estimert var det i 2013 til sammen årsverk i de ulike IKT-funksjonene fordelt på årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester, i spesialisthelsetjenesten og 610 i øvrige virksomheter. De budsjetterte IKT-kostandene var i 2014 på i overkant av 8,5 milliarder kroner. Mange kommuner mangler tilstrekkelig gjennomføringsevne til å håndtere et stort løft innen IKT. En kartlegging gjennomført av KommIT viser at snittverdien for antall årsverk innenfor IKT-avdelingen i kommune er på 6,7. Dette innebærer at ansvaret for å opprettholde og videreutvikle kommunens infrastruktur og driftsarkitektur faller på få hender. Flere kommuner løser i dag dette gjennom interkommunalt samarbeid. 85 prosent av respondentene anga at de samarbeider med andre kommuner. I allmennlegetjenesten er det hentet ut få synergier på tvers av fastlegekontorene. Utvikling, standardisering er i sin helhet overlatt til leverandørmarkedet, riktignok med et par etablerte brukerforum som møtearenaer hvor ny funksjonalitet presenteres og diskuteres. Det er etablert en egen referansegruppe i Forening for allmennmedisin (NFA) som har til formål å koordinere behovene ovenfor leverandørmarked og nasjonale organer, men denne har per dags dato få virkemidler til å drive leverandørmarkedet I spesialisthelsetjenesten har det de siste ti årene vært størst fokus på å etablere de regionale IKTavdelingene med tilhørende fisjonerings og fusjonering, og påfølgende konsolidering av infrastruktur og driftsarkitektur. Alle helseforetakene har valgt å sentralisere mesteparten av sine IKTleveranseressurser i egne virksomheter, enten som en avdeling i det regionale helseforetaket eller som et eget aksjeselskap under felles eierskap og styring av helseforetakene og det regionale helseforetaket. Det pågår nå flere tiltak for å konsolidere de ulike systemområdene, samt for å etablere regionale løsninger for elektronisk pasientjournal. Det er blitt hentet ut få synergier når det kommer til standardisering av systemporteføljen og gjennomføring av felles systemanskaffelser på tvers av de regionale helseforetakene. Det er ikke avdekket at det har foregått nevneverdig arbeid med å standardisere infrastruktur, driftsrutiner og brukerstøtte mellom regionene. Tilgang på avansert IKT-kompetanse kan forventes å være en utfordring for helse- og omsorgssektoren på lik linje med øvrige offentlige sektorer. Framskrivninger gjennomført av DAMVAD i en rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viser at det er forventet et underskudd på avansert IKT-kompetanse i 2030 på ca personer. Med de målsetninger som foreligger for oppgraderingen av IKT-støtten til helse- og omsorgssektoren kan det forventes at behovet også her vil øke. Sektorens nødvendighet for å tiltrekke seg tilstrekkelig kompetanse til å realisere disse målene i konkurranse med andre store offentlige IKT tiltak, gjør at dagens modell med distribuert organisering av IKT-funksjonene kan bli svært krevende. Utfordring 9: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Helsepersonell har i økende grad forventninger om systemenes funksjonalitet. Manglende utnyttelse av stordrift og liten grad av synergier medfører at forholdsvis store ressurser driver med det samme og at man ikke får gjennomført tilstrekkelig store funksjonelle løft. 1 7

31 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren U t f o r d r i n g e r k n y t t e t t i l l e v e r a n d ø r e r. For å vurdere leverandørsituasjonen i Norge på EPJ-området har Helsedirektoratet gitt et oppdrag til artner. (11) Den hovedutfordring som artners rapport belyser er: Utfordring 10: Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. Videre mangler dagens norske og nordiske leverandører finansiell styrke og utviklingskapasitet til å gjennomføre det funksjonelle løftet som er nødvendig for å lukke det funksjonelle gapet mellom dagens situasjon og ambisjonsnivået gitt i Meld. St. 9 ( ). Situasjonen forverres ved at sektoren ikke opptrer samordnet med hensyn til videreutvikling og bestilling av ny funksjonalitet. artner har utviklet en modell (Magic Quadrant) for å kvalifisere EPJ-systemer i henhold til to dimensjoner, gjennomføringsevne og fullstendigheten av visjon. I tillegg har artner utviklet en generasjonsmodell der EPJ produkter og systemer måles i forhold til egenskaper. enerasjon 1- systemer er enkle systemer som essensielt opererer som et resultatrapporteringsverktøy. De gjør det mulig for flere brukere å få tilgang til kliniske data som tidligere kan ha blitt spredt blant flere systemer eller bare har vært tilgjengelig på papir for en person om gangen. enerasjon 2-systemer er grunnleggende systemer som kan brukes både for tilgang til informasjon, men også til dokumentasjon av kliniske data. enerasjon 3-systemer har funksjonalitet og egenskaper som tilgjengeliggjør evidensbasert beslutningsstøtte til brukerne, og støtter flere fagområder og spesialiteter. For å kvalifisere for opptak til artners Magic Quadrant er det en rekke kriterier, hvorav flere som de norske/nordiske leverandørene ikke oppfyller. Blant annet må leverandøren ha kunder på minimum to kontinenter. I tillegg må løsningen kunne dekke behovene til flere fagområder og spesialiteter innad på et sykehus. I dag er det ingen av de norske/nordiske leverandørene som kvalifiserer på opptak til vurdering til Magic Quadrant. Cambio fra Sverige er på observasjonslisten for å kunne bli vurdert for opptak. Alle systemer i artners Magic Quadrant er enerasjon 3. enerasjon 3- produkter har vært tilgjengelig siden 2005 fra de ledende leverandørene internasjonalt. enerasjon 4-produkter forventes å være tilgjengelige i Rapporten viser at leverandørene i det norske markedet har et funksjonelt underskudd sammenlignet med internasjonale leverandører, spesielt mht. støtte for kliniske arbeidsprosesser og arbeidsflyt, samt beslutningsstøtte. I følge artner vil krav til ressurser og kapital, med stor sannsynlighet føre til en utvidelse av det funksjonelle gapet i fremtiden. Som grunnlag for sin rapport har artner brukt egen metodikk for å avdekke hvilken funksjonalitet de de norske og nordiske leverandørene understøtter i dagens versjon av sine produkter. Basert på disse undersøkelsene vurderer artner at de norske/nordiske leverandørene funksjonelt befinner seg på enerasjon 2- nivå. Mange av dem er i ferd med å utvikle delmengder av 3. generasjons-funksjonalitet. artner anslår at det vil kreves vesentlige investeringer for å gjøre et løft fra dagens 2. generasjon til en generasjons systemstøtte for de norske systemene. De ledende internasjonale leverandørene har brukt 10 år på å utvikle funksjonalitet i sine systemer for å flytte seg fra enerasjon 3 til å bli vurdert på vei til enerasjon 4. Rapporten presenterer en kartlegging/anslag av utviklingsbudsjettene til henholdsvis de ledende leverandørene og de norske/nordiske. Anslagene viser at de ledende over lang tid har brukt årlig mellom ganger mer ressurser til utvikling. Dagens anskaffelsesprosess av EPJ/PAS har gitt begrenset med funksjonelle synergier. Tre av de fire regionene har valgt DIPS som produkt. En gjennomgang av hvordan anskaffelsene og implementeringen foregår viser at de små utviklingsbudsjettene DIPS har til rådighet gir få synergier mellom de tre regionene. Historisk har hvert regionalt helseforetak gjennomført sine separate anskaffelser av DIPS med etterfølgende avrop og implementering for det enkelte helseforetak. Det 1 8

32 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren har inntil de siste årene vært varierende hvor standardisert DIPS er blitt innført på det enkelte helseforetak. Det er ofte etablert egne prosjekter for hvert enkelt helseforetak hvor fagstyringen (leger, sykepleiere, andre) har bestemt hvordan systemet er blitt implementert. Som følge av dette foregår det nå en stor konsolidering på de tre regionale helseforetakene som har valgt DIPS. Det har vist seg krevende å finne gode modeller for prosjektforankring og finansiering for å sikre oppfølging av nasjonale behov for nyutvikling av funksjonalitet i systemene som brukes av omsorgstjenesten. jennom e-kommunekartleggingen som KS sendte ut i juni 2014 ble det stilt spørsmål om kommunenes anskaffelser av journalsystem i omsorgstjenesten. 73 prosent svarer at det er mer enn 4 år siden de anskaffet elektronisk pasientjournal, i forhold til når det vil være behov for å gjøre ny anskaffelse av system oppgir ca. halvparten at de ikke vet eller er usikker, 18 kommuner oppgir at de planlegger nyanskaffelse innen utgangen av Utfordring 10: Konsekvenser for helsepersonell, pasienter og samfunn Helsepersonell får ikke tilgang til systemer med funksjonalitet på høyeste nivå. Dagens systemer gir manglende mulighet til å levere tjenester i tråd med pasienters og samfunnets forventninger. Dette blir stadig mer synlig og har skapt en mistillit til dagens systemer blant helsepersonell. Siden de fleste leverandørene ikke har kunder utenfor Norge faller alle utviklingskostnader på det norske samfunnet. Samlet blir dette kostnadskrevende fordi alle leverandører er små og kan vanskelig konkurrere i et internasjonalt perspektiv. For pasienter medfører situasjonen lavere kvalitet på helse- og omsorgstjenester og dårligere kliniske resultater enn man kunne ha oppnådd ved bruk av internasjonalt tilgjengelige systemer levert av leverandører som har vesentlig større avsetninger til innovasjon og utvikling enn det et isolert norsk marked gir mulighet til. 1 9

33 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren 1. 3 Op p s u m m e r i n g a v u t f o r d r i n g e n e Figur 1 gir en sammenstilling av de hovedutfordringene som er avdekket i dokumentet. Det er gjort en vurdering på i hvilken grad de har en Høy (H), Middels (M) eller Lav (L) innvirkning på mulighetene til å realisere de ulike målsetningene som er satt i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Figur 1. Hvordan utfordringene spiller inn på muligheten å realisere målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal (1) Målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Utfordring Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasientog brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Utfordring 1: Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. Utfordring 2: Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Disse funksjonene er nødvendige for å styrke pasientsikkerheten og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Utfordring 3: Dagens elektroniske pasientjournal er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. Vesentlige mengder av data blir generert i medisinsk-teknisk utstyr, men blir enten behandlet lokalt i egne spesialistsystemer som ikke er integrert med eller blir gjengitt summarisk i et fritekstfelt i journalen. H H H H M L H M H Utfordring 4: Det finnes i dag få og begrensede digitale innbyggertjenester. Den spredte informasjonen og de ustrukturerte dataene i underliggende IKT-systemer er en barriere for videre utvikling av individtilpassede digitale innbyggertjenester. M H Utfordring 5: Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. M H H = Høy og direkte påvirkning på måloppnåelse M = Middels og indirekte innvirkning på måloppnåelse L = Lav eller ingen innvirkning på måloppnåelse 20

34 IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren Figur 2. Hvordan utfordringene spiller inn på muligheten å realisere målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal (2) Målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Utfordring Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasientog brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Utfordring 6: Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne og er ikke tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. Utfordring 7: Dagens IKT-løsninger og virksomheter har vesentlige mangler med hensyn til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Dette begrenser muligheten til å øke informasjonsdeling mellom virksomheter og mellom tjenesten og innbyggerne, uten å samtidig betydelig øke risikoen for brudd på personvernrettigheter og krav til informasjonssikkerhet. Utfordring 8: Dagens styringsmodell gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren. Det mangler en enhetlig og tydelig styringsmodell med sentrale finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring på sektorovergripende IKT-tiltak. Utfordring 9: Dagens organisering av IKTfunksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. Utfordring 10: Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. Videre mangler dagens norske og nordiske leverandører finansiell styrke og utviklingskapasitet til å gjennomføre det funksjonelle løftet som er nødvendig for å lukke det funksjonelle gapet mellom dagens situasjon og ambisjonsnivået gitt i Meld. St. 9 ( ). Situasjonen forverres ved at sektoren ikke opptrer samordnet med hensyn til videreutvikling og bestilling av ny funksjonalitet. H M M H H H H M M M L L H M H H = Høy og direkte påvirkning på måloppnåelse M = Middels og indirekte innvirkning på måloppnåelse L = Lav eller ingen innvirkning på måloppnåelse 21

35 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området

36 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området 2 Sammendrag Felles statlig styring, finansiering, organisering og regelverk, samt nasjonale IKT-mål gir mange likheter mellom RHF-enes IKT-operasjon. Likhetene er spesielt store i beskrivelse av utfordringsbilde og i strategi og målbilder for hvordan IKT skal understøtte og styrke RHF-enes kjernevirksomhet. Foruten størrelse er den største variasjonen at Helse Sør-Øst RHF ligger noen år bak de tre andre med hensyn til regional konsolidering og standardisering. Dette skyldes blant annet at Helse Sør-Øst RHF ble én region seks år etter at øvrige regioner fikk dagens struktur. Denne variasjonen kan bli vesentlig redusert frem mot om lag 2018 gitt at Helse Sør-Øst RHF lykkes med sitt omfattende digitale fornyingsprogram. Til tross for store likheter med hensyn til behov og mål så driver de regionale helseforetakene få felles gjennomføringsprosjekter, har få felles løsninger og lite forpliktende teknologivalg. RHF-ene har hatt flere initiativer om mer forpliktende IKT-samarbeid, men lite er blitt realisert.til tross for felles statlig eierstyring så har det vært lav til middels realisering av nasjonale IKT-mål i helsesektoren. Nasjonal IKT, fra 2014 et eget helseforetak, har siden etableringen i 2003 vært en informasjons- og diskusjonsarena. Med unntak av felles nasjonalt system for syketransport (NISSY) og pågående implementering av system for drift, forvaltning og utvikling av medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler (BHM) er det ikke etablert felles systemer og forpliktende teknologisamarbeid. Mål og strategi Det er stort samsvar mellom de regionale helseforetakenes behov-/utfordringsbilde og mål- og strategibeskrivelser for IKT. IKT-målene er spesielt fokusert mot standardisering og regionalisering av IKT-løsninger, samt strukturert informasjonsdeling gjennom helhetlige pasientforløp. Alle RHF-ene knytter IKT-målene til mål om økt pasientsikkerhet og -kvalitet, effektivisering og forbedring av hverdagen for helsepersonell og administrativt personell, samt å understøtte samhandling mellom alle parter som yter helsetjenester. Alle RHF-ene har en omfattende portefølje av utviklingsprosjekter frem mot 2016/2018, og bare for perioden er RHF-enes samlede IKT-investeringer på om lag 5,7 mrd. kroner. Det er store funksjonelle fellestrekk i prosjektporteføljen, med det er likevel ikke identifisert noen felles gjennomføringsprosjekter utover felles planer og prosjekt for realisering av digitale innbyggertjenester på Helsedirektoratets helsenorge.no-plattform, samt respektiv utbredelse av kjernejournal, meldingsutveksling og eresept. RHF-enes tidlige IKT-strategier og tiltaksplaner ( ) har store likhetstrekk med strategiene etter I historisk lys fremstår de tidlige strategiene mer som målbilder og visjoner. Egenevalueringer og de reviderte strategiene fra perioden tyder på lav gjennomføringsevne og forsinkelser i mange prosjekter. Regelverk knyttet til informasjonsutveksling og informasjonssikkerhet har vært et hinder for å realisere en del mål, men det synes også som om det har tatt lenger tid enn planlagt å etablere de regionale IKT-leverandørene og operasjonalisere mer sentraliserte styrings- og organisasjonsmodeller. Det synes å ha vært et gap mellom 2 For Helse Sør-Øst RHF er IKT-strategier og tiltaksplaner ikke gjennomgått (styredokumentasjon ikke tilgjengelig før fra 2007). 11

37 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området mål/ambisjoner og økonomiske rammer. Omfanget på IKT-investeringene har vært undervurdert med hensyn til tid og kost, samt at antall parallelle initiativ har vært for stort. Det samme kan sies om nasjonale IKT-mål i perioden , herunder mål og føringer i helseforetaksloven (Ot. prop. nr. 66, 2001) om mer nasjonalt IKT-samarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det har vært flere initiativer om mer forpliktende IKT-samarbeid mellom de regionale helseforetakene, men svært lite er blitt realisert i form av fellesløsninger, standardisert utvikling og forpliktende teknologivalg. Styring og organisering Det er et historisk stort skille mellom Helse Sør-Øst RHF og de øvrige tre helseregionene med hensyn til regionalisering og standardisering av IKT-styring og tjenesteproduksjon. Sykehuspartner, Helse Sør-Øst RHFs felles IKT-tjenesteleverandør, ble tidlig etablert (2003), men med mindre IKT-ansvar og fullmakter enn det Helse Nord IKT (2006), Helse Vest IKT AS (2004) og HEMIT (2003) fikk tildelt. Sykehuspartner ble opprettet for å levere tjenester til helseforetakene i datidens Helse Sør RHF, og først i 2009, to år etter etableringen av Helse Sør-Øst RHF, ble endelig IKT-virksomhetsoverdragelse gjort til Sykehuspartner. Helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF synes likevel å ha hatt større frihetsgrad enn helseforetakene i de andre RHF-ene helt fram til 2011/2012. Dette betyr ikke at de de øvrige helseregionene har nådd det optimale målbilde for regional IKT-styring. Både Helse Midt- Norge RHF og Helse Nord RHF beskriver utfordringer knyttet til prioriterings- og beslutningsprosesser, samt behov for at gjennomføringsevnen styrkes. Helse Vest RHF synes å ha kommet lengst i å operasjonalisere en regional IKT-styringsmodell. Alle RHF-ene har etablert IKT-styringsmodell etter prinsippene i den såkalte Y-modellen med de tre sentrale styringsrollene premissgiver (RHF-styre og ledelse), kunde/bestiller (helseforetak) og leverandør (felles regional IKT-tjenesteleverandør). Helseregionene har overordnet etablert like premissgivende funksjoner ved at RHF-styre og administrerende direktør beslutter strategi og økonomiske rammer. Det er kun i Helse Sør-Øst RHF at IKT-direktør er fast medlem av RHF toppledelsen. I Helse Vest RHF deltar administrerende direktør i Helse Vest IKT i de regionale ADmøtene der RHF toppledelsen og HF/AS AD-ene møtes månedlig. I Helse Nord RHF og Helse Midt- Norge RHF er IKT-ansvaret underlagt RHF eierdirektør. Alle RHF-ene har en premissgivende styringsgruppe som prioriterer, beslutter og styrer etter rammer gitt av RHF administrerende direktør. Videre har alle helseregionene etablert fora og utvalg med stor HF-representasjon som skal gi faglige vurderinger og anbefalinger om behov, krav og prioriteringer. Alle RHF-ene har etablert en felles, regional IKT-tjenesteleverandør, men det er stort avvik i organisasjonsform mellom Helse Vest RHF og de øvrige. Helse Vest RHF har etablert en modell som gir de klareste rammene for styring og ansvar ved å etablere Helse Vest IKT som et eget aksjeselskap. De regionale IKT-tjenesteleverandørene er i liten grad konkurranseutsatt, men det er Helse Sør-Øst RHF som i størst grad beskriver en utvikling hvor det skal stilles krav til Sykehuspartner om årlig sammenligning mot markedet («benchmarking») og krav om strategisk bruk av underleverandører. Helse Vest IKT har majoriteten av de private, ideelle foretakene innenfor somatikk, psykiatri og rus i Helse Vest RHF som kunder, og synes gjennom flere års erfaring som eget selskap å ha opparbeidet erfaring som i sum gir best posisjon til eventuelt å kunne ta på seg kunder utenfor RHF-strukturen, for eksempel avtalespesialister, kommuner, fastleger og private sykehus. Det forventes likevel at alle 12

38 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området de regionale IKT-tjenesteleverandørene innen kort tid vil gjøre en vurdering av sitt «marked» i lys av kravene til helhetlige pasientforløp på tvers av tjenestenivå, og dermed behov for helhetlige/ integrerte IKT-systemer og -tjenester med tilstrekkelig kapasitet, tilgjengelighet og ytelse. Oppsummerte nøkkeltall Tabell 2.1 viser oppsummerte nøkkeltall for 2014 for IKT-årsverk, IKT-kostnader, samt IKTinvesteringer. Figuren under tabellen viser relativ sammenligning av RHF-ene opp mot aktivitetsnivå (DR-poeng) og innbyggere. Basert på denne oppstillingen, og uten å ta hensyn til tjenestekvalitet, kan Helse Vest RHF hevdes å ha den mest kostnadseffektive IKT-operasjonen. Investeringsnivået er størst i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF og skyldes stor utviklingsaktivitet i programmene Digital fornying og FIKS. Tabell 2.1: IKT-nøkkeltall for regionale helseforetak, 2014 Sør-Øst Vest Midt Nord Sum Innbyggere (1 000) DR-Poeng (1 000) IKT-årsverk Interne Konsulenter IKT-kostnader (MNOK) Driftskostnader ekskl. avskriv Avskrivinger Investeringer Fordeling av IKT-nøkkeltall: DR-Poeng (2013) 55% 21% 15% 10% Innbyggere 56% 21% 14% 9% IKT-årsverk 54% 19% 16% 11% IKT-kostnader 58% 16% 17% 9% IKT-investeringer 62% 11% 13% 14% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Det er totalt over 2500 IKT-årsverk i RHF-ene og i perioden har den totale veksten i interne IKT-årsverk vært høy (14 % - 32 %) og oversteget veksten i kjernevirksomhetens aktivitetsnivå (DR). Den totale årsverksutviklingen for alle RHF-ene (26 %, )kan stilles spørsmålstegn ved i lys av få fellesprosjekter og fellesløsninger på tvers av helseregionene kan det stilles spørsmålstegn ved den totale årsverksutviklingen for alle RHF-ene (26 %, ). 13

39 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området De regionale helseforetakene oppgir budsjetterte IKT-kostnader i 2014 på om lag 5,1 mrd. kroner. Relativt mot DR-poeng og som andel av driftskostnader har Helse Midt-Norge RHF de høyeste IKTkostnadene. I perioden har budsjetterte IKT-kostnader hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 16 % (1.3 mrd. kroner). I samme periode har totale brutto driftskostnader i RHF-ene økt med 4,7 % (eksklusiv IKT). Forskjeller i metodikk og mangelfulle data gjør det vanskelig å presist sammenligne de norske kostnadstallene med internasjonale tall, men basert på overordnede sammenligninger med artnerbenchmarks synes IKT-kostnadene i RHF-ene å komme under internasjonalt snitt i 2012 og 2013 og at snittet nås eller overstiges i Sammenligningen må brukes med stor forsiktighet, men det er et faktum at IKT-kostnadene har økt vesentlig i siste 3-års periode og at de vil fortsette å øke som følge av store pågående IKT-utviklingsprosjekter. Forventede økte kostnader som følge av avskrivning på investeringer må kompenseres ved rasjonalisering og konsolidering av eldre IKT-løsninger. RHFenes gjennomføringsevne, evne til å realisere nytteeffektene og i parallell rasjonalisere driften er blitt enda viktigere i lys av at IKT representerer en økende andel av RHF-enes driftskostnader. I perioden har de regionale helseforetakene investert 5,7 mrd. kroner i IKT. Målt i budsjetterte IKT-investeringer per DR-poeng har det vært en markant økning i årlige investeringskostnader. Fra 2012 til 2014 steg den nasjonale investeringskostnaden per DR-poeng fra kroner til kroner. Denne veksten er hovedsakelig drevet av Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF som utmerker seg med et markant høyere investeringsnivå. Det er stor variasjonen mellom regionene og Helse Nord RHF har et aktivitetsjustert investeringsnivå som ligger tre ganger høyere enn Helse Vest RHF. IKT-systemer Helseforetakene var tidlig ute med å ta i bruk IKT for å forenkle og forbedre arbeidsprosesser, og dette vises i dag ved at RHF-ene har bred IKT-støtte og svært mange IKT-systemer. Mange spesialistsystemer og medisin-teknisk utstyr (MTU) har mangelfull integrasjon mot hoved-epj, noe som skaper utfordringer mht. tilgjengeliggjøring og deling av pasientinformasjon på tvers av fagområder. På hovedsystemene (EPJ/PAS, Radiologi og Lab) har RHF-ene stort fokus på å konsolidere og standardisere systemporteføljen. Helse Vest RHF og Helse Nord RHF har standardisert på DIPS som system/produkt, men historisk med ulike installasjoner i HF-ene. Prosjekter pågår med hensyn til å oppnå full regional konsolidering. Helse Sør-Øst RHF er i ferd med å standardisere på DIPS, mens Helse Midt-Norge RHF har igangsatt forprosjekt for eventuell anskaffelse av ny EPJ/PAS. Teknisk sett har Helse Midt-Norge RHF i dag den mest regionalt integrerte løsningen, dog med eldre deler av løsningen som må skiftes ut. Det er generell mangel på strukturerte data i EPJ, og eksisterende data benyttes i begrenset grad til analyse og kvalitetsforbedring. Innenfor Lab og Radiologi er det med unntak for Helse Midt-Norge RHF lav til middels konsolidering, men med planer og pågående prosjekt for økt standardisering. Bestilling/henvisning til Lab/Radiologi og svar er godt utbredt innenfor de fleste helseforetakene, men deling av bilder og svar mellom helseforetak er til dels mangelfull. For Lab er det kun Akershus Universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF som har implementert mottak av elektroniske bestillinger fra fastleger, men alle helseregioner sender svar til fastleger tilkoblet Norsk Helsenett. For Radiologi har Helse Midt-Norge 14

40 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området RHF og Helse Nord RHF innført mulighet for elektronisk rekvisisjon fra fastlege, men alle helseregioner sender svar til fastleger tilkoblet Norsk Helsenett. Det er mangelfull systemstøtte for prosesstøtte/arbeidsflyt, beslutningsstøtte, operasjonsstøtte, medisinering, samt overvåking. Det er også mangelfull støtte til å håndtere individuelle planer for pasienter med sammensatte lidelser. 15

41 Analyse av det norske leverandørmarkedet for elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative systemer (PAS)

42 Engagement: Version 1 artner survey of EHR suppliers and systems in the Norwegian market Report for Helsedirektoratet 03/ Page iii Management summary artner has conducted a survey of vendors that provide Electronic Health Record (EHR) solutions. The survey includes artner research covering large international vendors and selected vendors with a presence in Norway. The total number of vendors included in this report is 16, divided into three groups; (i) six global enterprise EHR vendors, (ii) four selected EHR vendors and (iii) six selected primary healthcare EHR vendors. All vendors in group (i) are covered by artner s yearly research of the global EHR market. These vendors were given a short questionnaire that contained questions only related to the Norwegian and Nordic market that were used to enhance the existing data collection. The analysis conducted on group (ii) and (iii) was based on a questionnaire with questions relevant for this particular survey. artner conducted on needs basis additional interviews with group (ii) and (iii) vendors to complete the answers and to verify our understanding. The survey did not include a system analysis. artner has developed a model in which EHR solutions are categorized as generation one to five, indicating the maturity of the solution and the richness of the functionality provided. The three groups mentioned above are clearly separated between generation two and three. The EHR solutions found in the Norwegian market are mainly generation two, none have reached generation three. Whereas the solutions provided by the six global enterprise EHR vendors, have reached generation three 1 and are expected to start reaching generation four within the next couple of years, the leaders possibly as soon as There are no generation five solutions in the world today. The lobal Enterprise EHR vendors are more functionally mature than the vendors found in Norway, especially within advanced capabilities such as clinical decision support, clinical workflow and clinical display/ dashboards. These are the most distinct areas of difference between generation three and generation two. Across the globe, despite clear differences in ownership, payment schemes and regulatory requirements, the processes of care and the practice of clinical medicine are more similar than different. We expect that the leading vendors will have used about ten years moving from generation three to generation four. To reach generation four requires a clear strategy, long term perspective, a large customer group to secure revenue and to be able to fund an extensive research and development (R&D). Because of the huge R&D investments needed to meet the expectations of customers, users, patients and changes in society, only large, wellfunded companies will likely be able to survive long term in the EHR market. We expect the market to consolidate, recently exemplified by the announced acquisition of Siemens Health Services by Cerner 2. The deal is expected to close in early Many companies have substantially underestimated the time and effort required to succeed in this market. The local vendors have a clear disadvantage, since they are not exposed to best practices from other geographies. That combined with the difference in resources available for R&D, makes local vendors riskier in the long run. Norwegian vendors and products have a very strong position in Norway, which may indicate that local understanding, references as well as proximity are viewed as essential when vendors are chosen. The downside of this is that a majority of Norwegian healthcare delivery organizations (HDOs) are not getting the benefits of global best practices and mature clinical support systems. Due to the limited size of the Norwegian market, the innovation and R&D potential will continue to stay on a modest level. The Nordic HDOs is perceived as extensive users of EHRs. This implies that the Nordics should be an interesting market for the global vendors. Several of the global enterprise EHR 1 The first in 2005 and all within 2010/11 2 This was announced after the data analysis had been completed; hence it is not covered in the vendor analysis later in the report artner, Inc. and/or its affiliates. All rights reserved. artner is a trademark of artner, Inc. or its affiliates. For restricted use of Helsedirektoratet only.

43 Engagement: Version 1 artner survey of EHR suppliers and systems in the Norwegian market Report for Helsedirektoratet 03/ Page iv vendors are already present with solutions in the Nordic market, but not yet with their enterprise EHR solutions. The Norwegian EHR market is divided between hospitals and primary healthcare organizations. There is one dominant vendor that provides solutions to Norwegian hospitals, DIPS, while there are several vendors providing solutions to primary healthcare. s are mature and thoroughly tested products, but there are no widely accepted standard of interoperability that has been implemented by the vendors. This implies that true interoperability between different solutions is not yet possible. The only successful examples of a common electronic health record that are used for clinical decision support and clinical workflow are in regions that have selected a common integrated solution that is used throughout the whole spectre of health services. It is worth noting, that artner has not yet seen integration work in a big scale on a more advanced level. artner is unaware of any HDO that has successfully evolved a best-ofpackages) environment into a fully functioning eneration 3. Citizens expect more patient-centric and personalized care spanning the care delivery spectrum. With an increasing average lifespan, a rising pressure to cut healthcare costs while enhancing the quality of care, the need for automation, advanced functionality and analysis support will increase, and will hence increase demands on EHR systems. The amount of clinical knowledge is well beyond the abilities of unassisted human cognition. This survey indicates that the gap in functionality between solutions currently applied in Norway and the functional needs going forward is significant, and that the distance to the leading vendors will continue to be substantial and will probably increase in the coming years. There is also no evidence to show that local vendors will have the capabilities, both in R&D and financially, to close the gap soon artner, Inc. and/or its affiliates. All rights reserved. artner is a trademark of artner, Inc. or its affiliates. For restricted use of Helsedirektoratet only.

44 Vedlegg 105 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: isle Fauskanger Dato: Saksnr: 105 /14 O PROSJEKTDIREKTIV FOR Prosjektet «Strategi Nasjonal IKT for perioden » Nasjonal IKT HF har startet arbeidet med å planlegge utvikling av en ny felles overordnet IKT-strategi for de fire regionale helseforetakene. Arbeidet vil organiseres som et prosjekt. Prosjektets rammer og målsettinger vil kort beskrives i prosjektets prosjektdirektiv. Arbeidet med å detaljplanlegge strategiutviklingsprosjektet vil pågå frem til årsskifte, men et tidlig utkast til prosjektdirektiv er utarbeidet og fremlegges for styret for innspill. isle Fauskanger vil, sammen med prosjektleder Willy Eidissen (EY), muntlig gjennomgå hovedpunktene i prosjektdirektivet med utgangspunkt i vedlagt utkast. runnet knapp tid fra prosjektets oppstart til utsendelse av saksunderlag, har man kun fått igangsatt forankrings- og avstemmingsarbeidet knyttet til direktivet. Det fremlagte dokument er å betrakte som et arbeidsutkast. Dette inkluderer fremdrift, styringsstruktur og bemanning av prosjektet. Endelig prosjektdirektiv vil legges frem for behandling i styret i styremøtet den Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar presentasjonen av utkast til prosjektdirektiv til orientering 1

45 PROSJEKTDIREKTIV FOR Strategi Nasjonal IKT for perioden Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av odkjent av Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Styringsgruppeleder Programkontor Endringslogg Versjon Dato Endring Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 1 av 9

46 INNHOLDSFORTENELSE 1. MÅL/HENSIKT MED PROSJEKTET EIERSKAP O ORANISERIN BAKRUNN PÅVIRKNIN PÅ NIKTS PORTEFØLJE INNOVASJON INTERESSENTANALYSE MÅL OPPAVER O AVRENSNINER HOVEDOPPAVE HOVEDOPPAVE HOVEDOPPAVE HOVEDOPPAVE HOVEDOPPAVE AVRENSNINER FORANKRIN I RHF/HF RESSURSBEHOV BUDSJETTRAMMER KOST-NYTTE VURDERIN RISIKOVURDERIN PROSJEKTPLAN RETTIHETER O TAUSHETSERKLÆRINER ODKJENNIN... 9 Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 2 av 9

47 1. Mål/Hensikt med prosjektet i en kort og konkret oversikt over hva prosjektet skal: Fakta Beskriv Kommentar Hva skal prosjektet oppnå? Prosjektet skal utarbeide en ny strategi for Nasjonal IKT HF for perioden Strategien skal gi retning og føringer for IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten og bygge på et samlet målbilde for sektoren for Strategien er således ikke kun en strategi for utviklingen av Nasjonal IKT HF, men en overordnet IKT strategi for alle de fire helseforetakene. Strategien må støtte opp under strategier og nasjonale føringer for utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren for øvrig, herunder samordnes med det nasjonale arbeidet «En innbygger én journal» Når er forventet oppstart? Desember 2014 Når er forventet sluttleveranse? Høst 2015 Foreløpige resultater fra prosjektet legges frem til orientering i styremøtet den Hvor stort er ressursbehovet? Se kapittel 10 En sentral suksessfaktor for prosjektet vil være at strategien er godt forankret i alle fire helseregioner og hos andre sentrale aktører. Arbeidet med forankring og involvering vil derfor være omfattende og ressurskrevende. Se senere kapitler om interessenter og forankring. Se også kapittel 7 for nærmere beskrivelse av mål i prosjektet 2. EIERSKAP O ORANISERIN Eierskap Initiativtaker - Styret i Nasjonal IKT HF Prosjekteier - Styret i Nasjonal IKT HF Prosjektorganisering Arbeidet organiseres som et prosjekt bestående av en styringsgruppe, prosjektgruppe og evt. arbeidsgrupper. Styret for Nasjonal IKT vil være styringsgruppe for prosjektet. For å muliggjøre tett løpende arbeid med styret, foreslås det at det opprettes et mindre arbeidsutvalg bestående av utvalgte styredeltakere. For å sikre involvering og forankring av arbeidet vil arbeidsgrupper opprettes ved behov. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 3 av 9

48 Styringsgruppe medl. Styringsgruppe medl. Styringsgruppe medl. Styringsgruppe medl. Strømme (KTV) Lasse B. Sølvberg (KTV) Christine Bergland (observatør) Håkon rimstad (Observatør) Øistein Winje (observatør) Deltakere Rolle Navn Enhet Telefon E-post Styringsgruppe Leder av Herlof Nilssen Helse Vest RHF styringsgruppen (styrets leder) Styringsgruppe medl. Thomas Bagley Helse Sør- Øst RHF Styringsgruppe medl. Erik M. Hansen Helse Vest RHF Styringsgruppe medl. Meetali Kakad Helse Sør- Øst RHF Styringsgruppe medl. Torbjørg Vanvik Helse Midt-Norge RHF Styringsgruppe medl. Jan Erik Thoresen Helse Midt-Norge RHF Styringsgruppe medl. Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Styringsgruppe medl. Trine Magnus Helse Nord RHF Styringsgruppe medl. Lise Karin Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF Repr. for brukerutvalgene Styrets arbeidsutvalg Arbeidsutvalg medl. Jan Erik Thoresen Helse Midt-Norge RHF Arbeidsutvalg medl. Thomas Bagley Helse Sør- Øst RHF Arbeidsutvalg medl. Erik M. Hansen Helse Vest RHF Arbeidsutvalg medl. Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Arbeidsutvalg medl. Christine Bergland Helsedirektoratet Prosjektgruppe Prosjektansvarlig isle Fauskanger NIKT Prosessleder Anja Undrum Enge EY anja.undrum.engeo.ey.com Medl. prosjektgr. Willy Eidissen EY willy.eidisseno.ey.com Medl. prosjektgr. Fredrik Birkenfeldt NIKT no Medl. prosjektgr. Dagfinn Hallseth PWC Medl. prosjektgr. Ansatte Nasjonal IKT Navn avklares på et senere tidspunkt Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 4 av 9

49 3. BAKRUNN I dette kapittelet er bakgrunnen for prosjektet kort skissert. Satsingen på IKT i helsesektoren og e-helse i regi av myndighetene stiller tydeligere krav til spesialisthelsetjenesten. Dette kommer blant annet til utrykk i St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen, St. meld. nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helsedirektoratets Handlingsplan for e-helse ( ). IKT skal understøtte helsesektorens behov det være seg pasienter og pårørende, kliniske, administrative og ledelsesmessige funksjoner. IKT har blitt en stadig mer integrert del av alle aspekter ved helsetjenester, og alle deler av dagens helsetjeneste utnytter og blir påvirket av ulike IKT- løsninger og -systemer. Denne utviklingen vil bare akselerere i tiden som kommer og fremtidens helsevesen vil i langt sterkere grad tilpasse behandling og pleie til hver enkelt pasient enn tidligere som følge av ny teknologi. Bruk av IKT innad i spesialisthelsetjenesten er relativt velutviklet, men det er en tydelig forventning om at systemene i større grad understøtter kliniske behov for prosess-støtte og sekundær bruk av helseopplysninger som rapportering og forskning og utvikling. Et sentralt utfordringsområde er samhandlingen på tvers av tradisjonelle organisatoriske grenser i helse- og omsorgssektoren. Samhandlingen og informasjonsflyten rundt det enkelte pasientforløp er i dag langt fra tilfredsstillende. Et annet sentralt utfordringsområde er digital samhandling med pasient og pårørende. Pasienten er i dag svært lite involvert gjennom elektroniske løsninger og man har ikke tatt ut potensialet for involvering, kvalitetssikring, innsyn og samhandling som kan skapes gjennom elektroniske løsninger for pasient og pårørende. Dagens utfordringsbilde er beskrevet i rapportene «IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren» og «Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området» av september 2014 utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Rapportene legges til grunn for strategiarbeidet. Nasjonal IKT HF skal gi retningslinjer for IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi, samarbeid og samordning. Dette prosjektet skal utarbeide og legge frem forslag til denne felles strategien for IKT i spesialisthelsetjenesten for vedtak i styret i Nasjonal IKT. Strategien skal gjelde fra vedtak til 2019 og bygge på et felles målbilde for IKT i spesialisthelsetjenesten for Strategien må bygge opp under gjeldende nasjonale føringer for utvikling av sektoren, herunder samordnes med pågående nasjonalt initiativ for helse og omsorgssektoren, «En innbygger én journal». 4. PÅVIRKNIN PÅ NIKTs PORTEFØLJE Dette kapittelet beskriver prosjektets forhold / avhengigheter til andre prosjekter i Nasjonal IKTs prosjektportefølje. Strategiarbeidet vil i hovedsak ikke påvirke NIKTs øvrige prosjektportefølje direkte. Resultatet av strategiarbeidet, ny vedtatt strategi, vil imidlertid sette føringer for prioriteringer og retning for pågående og fremtidige prosjekter. 5. INNOVASJON Dette kapittelet beskriver kort prosjektets relasjon til innovasjon. Utarbeidelse av ny strategi med utgangspunkt i et fremtidig målbilde skal bidra til og legge til rette for innovasjon. Resultatet av prosjektet, ny vedtatt strategi, er i seg selv ikke direkte relatert til innovasjon. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 5 av 9

50 6. INTERESSENTANALYSE Tiltakets viktigste interessenter er kort presentert i tabellen under. Prosjektet utarbeider en mer utfyllende oversikt over interessenter, deres påvirkning og oppfølging av disse. Interessent Interesse Metode for forankring (H.M, L) HSØ RHF H Deltagelse i arbeidsutvalg og styringsgruppe. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. HM RHF H Deltagelse i arbeidsutvalg og styringsgruppe. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. HN RHF H Deltagelse i arbeidsutvalg og styringsgruppe. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. HV RHF H Deltagelse i arbeidsutvalg og styringsgruppe. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. Nasjonal IKT HF H Ledelse av arbeidet med strategiutvikling. Bred deltagelse i alle prosjektets faser. Andre felleseide HF M Orienteres løpende gjennom linjen og i relevante organer. Involvering i evt. arbeidsgrupper/gjennom intervju. HOD H Observatør i styringsgruppe. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. HDIR H Observatør i styringsgruppe. Deltagelse i arbeidsutvalg. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. NHN H Observatør i styringsgruppe. Øvrig involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. KS M Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. KOMIT M Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. KMD M Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. Legeforeningen M Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. Sykepleierforbundet M Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. Brukerorganisasjoner M Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. Tillitsvalgte M Deltagelse i styringsgruppe. Involveres og informeres løpende gjennom prosessen. Datatilsynet Involvering i form av evt. arbeidsgrupper, arbeidsmøter og intervjuer av ulike personer. Forum AD-møtet M Orienteres løpende og det pågående arbeidet i etablert møteforum. E-helsegruppen M Orienteres løpende og det pågående arbeidet i etablert møteforum. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 6 av 9

51 7. MÅL I dette kapitlet er prosjektets hovedmål, delmål og leveranser beskrevet. Effektmål Ny vedtatt strategi skal gi retningslinjer for IKTutvikling i spesialisthelsetjenesten, herunder standardisering, samarbeid og samordning. Strategien skal understøtte et målbilde der IKT skal gi positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring. Resultatmål 1 Prosjektet skal utarbeide et felles målbilde for IKT i spesialisthelsetjenesten for Resultatmål 2 Prosjektet skal resultere i en ny vedtatt IKT Strategi for perioden for spesialist helsetjenesten. Resultatmål 3 Prosjektet skal beskrive en finansieringsmodell og governancemodell (beslutningsstruktur) for de strategiske initiativene for å realisere strategien. 8. OPPAVER O AVRENSNINER I dette kapitlet beskrives kort de hovedoppgaver som skal gjennomføres i prosjektet Hovedoppgave 1 Prosjektet skal planlegge prosjektet og mobilisere prosjektdeltakere og interessenter, herunder utarbeide og sikre styrets godkjennelse av prosjektdirektiv Hovedoppgave 2 Prosjektet skal innhente/sammenstille og analysere data for å skape et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å kunne beskrive et målbilde for IKT i spesialisthelsetjenesten, beskrive status ved dagens situasjon og alternative strategiske retningsvalg for å nå målbildet Hovedoppgave 3 Prosjektet skal beskrive og forankre et felles målbilde for IKT i spesialisthelsetjenesten for Hovedoppgave 4 Prosjektet skal fasilitere en prosess i styret for å utforme og vedta ny strategi og strategiske mål Hovedoppgave 5 Prosjektet skal beskrive og forankre finansieringsmodell og governancemodell for strategiske initiativer i spesialisthelsetjenesten (IKT-utviklingsprosjekter) Avgrensninger Strategien skal ikke dekke primærhelsetjenesten, men skal koordineres mot og henge sammen med situasjonen og IKT utviklingen innen denne sektoren. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 7 av 9

52 9. Forankring i RHF/HF Strategien vil være en overordnet IKT strategi for spesialisthelsetjenesten i Norge ved de fire regionale helseforetakene. Strategien vedtas av styret i Nasjonal IKT HF etter forutgående fremlegging for det interregionale AD-møtet. Deretter legges den felles strategien frem for behandling i de regionale RHFstyrene. Vedtak av ny IKT strategi for spesialisthelsetjenesten vil innebære at regionale IKT-strategier må tilpasses for å understøtte denne, samt at de regionale helseforetakene må utarbeide egne handlingsplaner for hvordan hver region skal bidra til å realisere den overordnede strategien. For å lykkes med å skape enighet rundt én felles IKT strategi for spesialisthelsetjenesten, vil tett involvering av helseregionenes representanter være avgjørende under alle trinn i prosessen. Organiseringen av prosjektet er valgt for å bidra til nasjonal forankring av sluttproduktet, men forutsetter at styrerepresentantene fra helseregionene har de nødvendige fullmaktene til å forplikte regionene og forankrer arbeidet i sine respektive HF. Styrerepresentantene fra helseregionene vil ha et særskilt ansvar for å bringe innspill tilbake fra regionene og inn til prosjektet. Videre vil prosessen i prosjektet måtte legges opp på en måte som muliggjør forankring i helseregionene før beslutninger fattes i styret. Det interregionale AD-møtet orienteres jevnlig om arbeidet med strategien. 10. Ressursbehov I dette kapittelet er det beskrevet hvilke ressurser det er behov for i prosjektet. Det er også, så langt det lar seg gjøre, beskrevet hvor mye prosjektdeltakerne må påregne av tidsbruk i prosjektet. Prosjektets styringsgruppe vil være det sentrale diskusjons- og beslutningsforumet i prosjektet. Det er viktig at alle styringsgruppens representanter prioriterer deltagelse i styringsgruppemøter, samt tid til nødvendig forberedelse og forankringsarbeid tilknyttet disse. Det settes ned et arbeidsutvalg med utvalgte styringsgruppemedlemmer som skal jobbe tett med prosjektgruppen gjennom alle prosjektets faser. Deltagerne i arbeidsutvalget må påregne å bruke inntil 20% av sin tid på dette arbeidet i prosjektperioden. Prosjektgruppen vil først og fremst bestå av representanter fra Nasjonal IKT HF, samt innleid støtte. Styringsgruppens medlemmer må bidra til at prosjektet får prioritet og til at øvrige personer som vil kunne bidra inn i prosjektet setter av tid til å bidra underveis. 11. BUDSJETTRAMMER Prosjektets budsjettrammer er beskrevet i følgende tabell: Aktivitet Sum Finansiering Kostnad til prosessbistand Egeninnsats fra Helseforetak/RHF Møter, reiser, annen bistand Sum Helseregionene dekker egne kostnader relatert til prosjektarbeidet. 12. KOST-NYTTE VURDERIN Prosjektet skal resultere i vedtak om en ny strategiplan for IKT i spesialisthelsetjenesten. Det er således ikke forventet at gevinster realiseres som en direkte konsekvens av vedtak om ny strategi. Ny strategi er imidlertid forventet å bidra til positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 8 av 9

53 og bidra til bedre ledelse og styring gjennom å gi retningslinjer for samarbeid, standardisering og samordning av IKT initiativer på tvers av sektoren. Vedtatt strategi vil gi grunnlag for prioritering av ulike initiativer i strategiperioden, og den vil således bidra til mer effektiv bruk av sektorens midler til IKT prosjekter. 13. RISIKOVURDERIN Prosjektgruppen har gjennomført en risikovurdering for prosjektet. Denne er vedlagt i eget dokument. 14. PROSJEKTPLAN I dette kapitlet presenteres overordnede milepæler som er kjent ved prosjektoppstart. Milepæler Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig M Når prosjektdirektivet er utarbeidet og godkjent av styringsgruppen M Når en beskrivelse av nå-situasjonen er fremlagt og vurdert av styringsgruppen Når prosjektet er mobilisert og ferdig planlagt M Når målbildet og strategiske alternativer er fremlagt og vurdert av styringsgruppen M Når governance modell og finansieringsmodell er fremlagt og vurdert av styringsgruppen M Når foreløpig målbilde, strategi og strategiske mål er lagt frem til orientering for styringsgruppen M 6 Avklares Når målbildet, strategi og strategiske mål er beskrevet og godkjent av styringsgruppen I tillegg beskrives kort prosjektets totale varighet. Prosjektet startes opp primo desember 2014 og forventes fullført i løpet av høst Styringsgruppen Styringsgruppen Styringsgruppen Styringsgruppen Styringsgruppen Styringsgruppen 15. RETTIHETER O TAUSHETSERKLÆRINER Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon. Rettighet til produsert materiale spesifiseres. 16. ODKJENNIN Prosjektdirektivet er behandlet i Nasjonal IKT HFs styre og godkjent Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 9 av 9

54 Prosjekt: IKT strategi for spesialisthelsetjenesten

55 Vedlegg 106 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen i Nasjonal IKT HF Dato: Saksnr: 106 /14 O/D Status og milepælsplan EPJ-anskaffelse Midt-Norge Bakgrunn Viser til tidligere Styresaker angående EPJ anskaffelse i Helse Midt-Norge. Prosjektet ønsker å orientere Styret i Nasjonal IKT HF om status i arbeidet, med en påfølgende diskusjon i forhold til anbefalinger om hvordan Nasjonal IKT HF og øvrige regioner skal involveres og informeres om det videre arbeidet. Forslag til vedtak Styret tar saken til orientering og gir sine innspill til prosjektet mht videre involvering av og orientering til Nasjonal IKT HF og RHF-ene. 1

56 Vedlegg 107 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Programkontoret Nasjonal IKT HF Dato: Saksnr: 107/14 B Sluttrapport tiltak 50 Kunnskapsbasert pasientplanlegging Bakgrunn Det er allment akseptert at offentlig finansierte helsetjenester skal bygge på mest mulig oppdatert kunnskap, metoder og teknologi. I de siste årene har produktive forsknings- og utviklingsmiljø frambrakt en strøm av ny kunnskap og teknologier som har funnet sin anvendelse i helsetjenesten. Denne utviklingen har realisert et bredt repertoar av utrednings- og behandlingsmetoder til nytte for stadig flere pasientgrupper. Denne utviklingen har samtidig plassert helsetjenesten som en aktør i prosessene rundt utvikling og validering av ny kunnskap og teknologi. I rapporten diskuteres og beskrives hvordan kunnskap i form av kliniske anbefalinger utvikles, publiseres, tilgjengeliggjøres for klinikere og brukes i klinisk praksis. Første kapittel er en drøfting av begreper og interessenter. Andre kapittel beskriver klinisk kunnskapsgrunnlag i dagens situasjon. I tredje kapittel skisseres krav og mulige måter å endre organiseringen og strukturen i utvikling og forvaltning av retningslinjer og bruken av dem i klinisk praksis. I kapittel fire presenteres mulige løsninger og prosjekter som har jobbet med lignende problemstillinger. Rapporten er å betrakte som en tilnærming, analyse og beskrivelse av nødvendige steg for å realisere visjonen om sykehus som kunnskaps-brukende så vel som etterprøvende og kunnskaps-utviklende institusjon. Rapporten må ses i sammenheng med rapporten fra «Tiltak 48 Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring». Anbefalinger Tiltakets beskrivelse og analyse av nåsituasjonen og den ønskede framtidige situasjonen har avdekket et behov for å gjøre betydelige endringer i eksisterende arkitektur, IT-systemlandskap og IT-tjenester. Ettersom en videreføring av arbeidet berører så mange ulike institusjoner, interessenter, prosjektaktiviteter og eksisterende tjenester er det først nødvendig å sette av tid og andre ressurser til å formidle innholdet i leveransen fra forprosjektet og søke å bygge støtte for den forståelsen av spesialisthelsetjenesten som er uttrykt i den beskrevne virksomhets-arkitekturen. Den overordnede prosessmodellen som er utviklet gjennom tiltak 50 bygger på generiske komponenter fremkommet gjennom arbeidet med analyse av prosess og informasjonsflyt for å utvikle, publisere, bruke og revidere/forvalte kliniske anbefalinger. Basert på presentasjoner og formidling, og samarbeid med tiltak 48 er det tydelig at den overordnede prosessmodellen kan danne et godt utgangspunkt for realisering av funksjonalitet i fremtidige Pasientjournalsystemer og andre kliniske dokumentasjonssystemer. Det påregnes at Nasjonal IKT gjør den overordnede 1

57 Vedlegg 107 prosessmodellen og tiltakets øvrige arkitekturskisser tilgjengelig for ulike fora og arenaer. Sluttrapporten kan leses i sin helhet her: ak50-kunnskapsbasertpasientplanlegging-sluttrapportdraft.pdf Behandling Prosjektforum behandlet saken i sitt møte , og gjorde følgende vedtak: Prosjekteierforum godkjenner sluttrapporten. Rapporten oversendes Nasjonal IKT HF for videre operasjonalisering. Prosjekteierforum anbefaler at kjernebudskapet fra tiltaket formidles aktivt overfor relevante institusjoner og miljøer. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner sluttrapporten fra tiltak 50 og ber administrasjonen og RHFene bidra til at kjernebudskapet fra tiltaket formidles aktivt overfor relevante institusjoner og miljøer. 2

58 Vedlegg 108 Til: Styringsgruppen for 'Forprosjekt Digitale innbyggertjenester - Spesialisthelsetjenesten' Kopi: Fra: Nina Ulstein, prosjektleder Helsedirektoratet Dato: Saksnr: 108 /14 B Forprosjekt Digitale Innbyggertjenester Spesialisthelsetjenesten (DIS) Innledning og status Forprosjektet ønsker å legge fram anbefaling til konsept, målbilde og veikart for drøfting i styringsgruppen. Prosjektet ønsker også innspill til forprosjektrapport versjon 08, som grunnlag for endelig forprosjektrapport. Prosjektet er således i rute i forhold til å ferdigstilles i løpet av Endelig forprosjektrapport vil legges fram for behandling i første NIKT-styremøte i februar 2015 (se Vedlegg 1). Forslag til vedtak Forprosjektet ønsker styrets tilslutning til overordnet målbilde for digitale innbyggertjenester for utvikling i perioden (Se Vedlegg 2). Vedtak: Styret bifaller målbilde som anbefalt i forprosjekt DIS. Forprosjektet ønsker styrets tilslutning til oppstart av prosjekt for realisering av målbilde for Digitale Innbyggertjenester i Spesialisthelstjenesten. (se Vedlegg 3) Vedtak: Styret i Nasjonal IKT HF bifaller prosjektets anbefaling til oppstart Prosjekt DIS-2015, med forutsetning om at prosjektmandat og endelig ramme for prosjektet behandles og besluttes i første styringsgruppemøte for prosjektet i Vedlegg for saken ettersendes. 1

59 Statusrapport Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 Styremøte Nasjonal IKT HF

60 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 37.1 Implementering FDV- system for MTU / BHM Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: Y Felles integrasjoner (autentisering, brreg, folkeregisteret, mm) Testing Installasjonsdag Arbeidsgruppene som har jobbet siden mai er nå ferdige med sitt arbeid. Om pilotene oppdager noe som bør endres blir arbeidsgruppene kontaktet igjen. Arbeidet med nye NKKN koder pågår som planlagt. UNN og Midt har fått etablert sine innføringsprosjekter og er i gang med først runde med konvertering. Vi har lyktes med å få med både Sykehuspartner, Hemit og Helse Nord IKT i noe utstrekning. Det jobbes med å få flest mulig HF til å konvertere i løpet av Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Avg.: Ress.: Y Y Frem.: Eks.av.: Øk.: M6 - Test og implementering gjennomført ved OUS Fremdriften i prosjektet er langsom bl.a. fordi de tyngste oppgavene i prosjektet ligger på OUS arbeidsgruppedeltagere som har ansvar for uttesting og dokumentasjon av leveransene i arbeidsgruppe-i og ii og -iii. De har samtidig mange andre viktige linjeoppgaver som ofte får prioritet.

61 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: R R Y Y Avklaring av videre fremdrift, scope og budsjett for 2015 Innhold avklart og avgrenset i mandatet, men Apotekforeningen problematiserer omfang og formål med løsningen. De mener utvikling ikke kan avgrenses til å kun tilfredsstille en ren oppgjørsløsning (som beskrevet i mandatet) men må også omfatte utvikling for kvalitetsforbedring av hele H-resept prosessen. Ressurssituasjonen er tilfredsstillende, ikke stort behov utover prosjektledelse nå. Fremdrift Ingen videre fremdrift knyttet til selve oppgjørsløsningen. Den er stilt i bero inntill videre planer er avklart og forankret. Avhengigheter: Videre fremdrift er avhengig av forslag til videre plan og beslutning på eventuelt endret scope. Må avklares med styringsgruppen. Vil evt potensielt være avhengig av leveranser i FEST, Reseptformidleren, HPEregister, EPJ-systemer Økonomi. Må vurderes pga forsinket fremdrift. Budsjett overholdes med noe omdisponering av midler, men det gjenstår arbeid i forhold til mandat og mulig endring/utvidelse må vurderes. Budsjett for 2015 må utarbeides ihht revidert plan.

62 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Henvisning mellom HF Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Y Y Milepæler iht revidert plan : M7: Løsnings- og transisjonsarkitektur M8: Løsningsbeskrivelse M9: Prosjektvurdering M10: Fremtidig forretningsmodell M11: Forprosjektrapport M12: Prosjektforslag M13: Plan M8 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS M9 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ M10 Henvisning mellom HF pilotert på tvers av RHF Ressurser: Det er en betydelig arbeidsmengde på ressursene i prosjektet for å realisere leveransene. Framdrift: Prosjektet har hatt stor fokus på forankring og kommunikasjon i nasjonale og regionale fora for å få innspill til prosjektet og målbildet Det arbeides i parallell med prosjektleveransene, forsinkelse fra i sommer er delvis, men ikke fullt hentet inn I DIPS realiseres støtte for videresending av revidert henvisningsmelding kun i Arena. Mindre arbeidsgruppe på tvers av tre RHF etablert, for videre arbeid med DIPS mhp definering av scope / faser for det som skal implementeres i DIPS Arena for å kunne videresende revidert henvisningsmelding (første møte 18.11). Målet er å fullføre design-, implementering og test i Q2 og pilotere i Q3-Q I Helse Midt-Norge er kravspesifiseringsprosess med Siemens/Tieto i gang, med mål om å implementere løsning i Q Test mellom HMN og HSØ kan derfor være aktuelt i Q Både endelige IKT-tiltak knyttet til FBV og pågående revidering av mal for den gode henvisning forventes å utløse behov for ytterligere revidering av henvisningsmeldingsstandarden. Videre utbredelse av revidert meldingsstandard må vurderes opp mot skisserte sentrale henvisningsløsninger i FBV-prosjektet og tilhørende bruk av ny forløps-identifikator. For detaljer, se tilhørende slide lenger ned i dokumentet.

63 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR EKHO Avg.: Ress.: R Frem.: R Eks.av.: Y Prosjektgruppe etablert Aktivitet og møteplan etablert. Alternative løsningsforslag etablert med påbegynt vurdering. Det har vært utfordringer knyttet til hovedprosjektet og fremdrift opp mot oppstart , som har gjort det utfordrende starte utredning av konsekvenser for RHF Etablering av forskrift for å styre innføring av ny sykmelding har så langt ikke kommet på plass. Utsatt oppstart har gjort ressurstilgang i utfordrende. Øk: 1005 Automatisk melding om fødsel Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Y R M2: Kravdokument er opprettet for alle RHF.(80% ferdigstilt.) M3. Det er opprettet avtale mellom SKD og Helse på nasjonalt nivå. (Startet) M4: Nasjonal standard er utarbeidet. (Startet) M5: Piloter er opprettet. M6: Løsning ferdig til nasjonal utbredelse M7: Utrullingsplan er utarbeidet. M8: Sluttrapport er levert. Følgende dokumenter er utarbeidet og sendt ut til prosjektets styringsgruppe for kommentarer fra de ulike RHF samt H-dir: Kravdokument versjon 0.6, usecases versjon 0.8 samt kravmatrise. Arbeidet med arkitekturdokument er startet og foreligger i versjon 0.5 Det er utarbeidet teststrategi versjon 0.2 Det er utarbeidet forslag til plan for pilot versjon 0.2. Prosjektet har laget utkast til revidert samarbeidsavtale mellom SKD og Helse og denne skal nå diskuteres med berørte parter/revideres videre/kvalitetssikres juridisk. Det arbeides videre med spesifisering av kravene sammen med leverandør av fødesystem samt PAS/EPJ-leverandøren DIPS i første rekke slik at kostnader kan estimeres +/- 20 % og slik at konkret tidsplan kan kvalitetssikres. Prosjektet er i tråd med tidligere oppgitte prognoser, men har p.t. ikke budsjett for runnen til rødt på økonomi er uavklart finansiering for 2015

64 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR Dialogmelding Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Kjøre pilot Evaluere erfaringer Oppdatere løsningsbeskrivelse Prosjektet har fått på plass adressering og arbeidsgrupper inn til DIPS. Funksjonalitet for å kunne sende meldingene fra legekontorene er på plass, men prosjektet har funnet feil i håndteringen av applikasjonskvitteringer på legekontorsiden. Prosjektet er i tett dialog med leverandør for å få rettet feilen. Men leverandøren opplever også feil i applikasjonskvitteringer for andre meldinger i produksjon og prioriterer rettingen av disse. Prosjektet har også måttet gjøre med omfattende testingen i test-lab for å sikre at håndteringen av dialogmeldinger mot fastleger ikke forstyrrer eksisterende dialogmeldinger mellom sykehus og kommuner. Prosjektet har verifisert at meldinger blir sendt og mottatt mellom partene, men må altså få riktig håndtering av applikasjonskvitteringer på plass Vedlegg Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Ny plan vil bli utarbeidet nå som vi har fått ny leveranseplan fra DIPS. Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest Leverandøren DIPS har levert en ny plan for sine leveranser, der også denne leveranser er forsinket i forhold til opprinnelig planer IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og konsekvenser dette vil få.

65 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI STATUS RISIKO 37.1 Implementering FDVsystem for MTU/BHM 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser FORRIE Y NÅ Y PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Børge odhavn Faveo Prosjektledelse KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Arbeidsgruppene som har jobbet siden mai er nå ferdige med sitt arbeid. Om pilotene oppdager noe som bør endres blir arbeidsgruppene kontaktet igjen. Arbeidet med nye NKKN koder pågår som planlagt. UNN og Midt har fått etablert sine innføringsprosjekter og er i gang med først runde med konvertering. Vi har lyktes med å få med både Sykehuspartner, Hemit og Helse Nord IKT i noe utstrekning. Det jobbes med å få flest mulig HF til å konvertere i løpet av FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Ressursmangel innen IT Tydelige målsetninger Forankring Integrasjoner RISIKOREDUSERENDE REP Bred deltakelse Informasjonsdeling om prosjektet via prosjektgruppen og styringsgruppen Ferdigstille arbeidet i arbeidsgruppene Oppstart lokale prosjekt i Midt og UNN Felles integrasjoner (autentisering, brreg, folkeregisteret, mm) Testing Installasjonsdag

66 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE Y NÅ Y Y Fremdriften i prosjektet er langsom bl.a. fordi de tyngste oppgavene i prosjektet ligger på OUS arbeidsgruppedeltagere som har ansvar for uttesting og dokumentasjon av leveransene i arbeidsgruppe-i og ii og -iii. De har samtidig mange andre viktige linjeoppgaver som ofte får prioritet. EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE De tyngste oppgavene i prosjektet ligger på arbeidsgruppe-i som også har mange andre viktige linjeoppgaver som ofte får prioritet. RISIKOREDUSERENDE REP Arbeidsgruppe-i må få avsatt mer tid til analyseoppgaver og dokumentasjon av resultater tilleggsressurser som kan bistå med dokumentasjon og utredninger til arbeidsgruppe-iii M1 - Prosjektdirektivet er vedtatt M2 - Prosjektinitieringsarbeidet starter M3 - Prosjekt bemannet, kick-off gjennomført M4 - Utkast til opplegg foreligger M5 Løsning klar for utprøving M6 - Test og implementering gjennomført ved OUS

67 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Statistisk analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam ANDRE KOMMENTARER - Oppgave4: Utprøving er godt i gang og arbeidsgruppe-i arbeider med å dokumentere funn som skal sendes til klinikkene. Uvanlige oppslag scores høyt gjennom metoden og det er mange oppslag som kan kategoriseres som uvanlige. De med høyest score analyseres etter en manuell metode som er beskrevet i dokumentet som utarbeides under oppgave 5. Det er et mål å få sendt minst en sak til hver klinikk. Dette for å få erfaring gjennom tilbakemeldingene fra klinikkene og for at klinikkene skal bli kjent med metoden - Hvordan funn best skal dokumenteres ovenfor klinikkene er diskutert både i arbeidsgruppene og i prosjektgruppen - Arbeidet med å dokumentere funnene er minst tre uker forsinket pga høy arbeidsbelasting i gruppen. - Det jobbes også med å ferdigstille scenariobiblioteket. Det planlegges ferdig i løpet av Oppgave5: Dokument som beskriver etablering av metode og prosedyrer for kontrollarbeidet, er til kvalitetssikring og vil trolig ferdigstilles i løpet av november - Oppgave6: Arbeidet med spesifikasjon av IKT-løsning er igangsatt, litt senere enn planlagt pga. arbeidsmengde i gruppen og manglende deltagelse fra de andre HF i prosjektgruppen. Oppgaven sees i sammenheng med oppgave 7 - Oppgave7: Ulike alternativ for realisering av metoden er diskutert i sammenheng med oppgave 6.

68 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Statistisk analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam ANDRE KOMMENTARER - Prosjektgruppemøte gjennomført og Begge møtene hadde meget dårlig oppmøte - Møtet i september ble avlyst pga. stort frafall. - Møtet i november er avlyst pga arbeidsbelastningen i arbeidsgruppen - Møtet i desember er flyttet til begynnelsen av januar 2015 av samme grunn som over - Referansegruppemøte gjennomført Neste møte er planlagt til Prosjektet ble på styringsgruppemøte bedt om å utarbeide et «problemnotat» som diskuterer en utvidelse av prosjektet for å teste metoden mot DIPS-logg på OUS. - Notatet er utarbeidet og oversendt styringsgruppen. Det diskuterer oppgaver og kostnader (lisens+prosjektledelse) knyttet til en utvidelse. - Prosjektet har bedt om et møte med styringsgruppen for å avklare punktene i notatet - Prosjektet er presentert på DIPS forum, Høstkonferansen til Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF) og HelsIT - Prosjektet vil presenteres på et julemøtet hos Vestre Viken og er valgt ut til å presenteres på Software konferansen

69 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Sykehusapotekene SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Ole-Morten Holmøy, PwC STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y Y Y Y NÅ R R Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Innhold avklart og avgrenset i mandatet, men Apotekforeningen problematiserer omfang og formål med løsningen. De mener utvikling ikke kan avgrenses til å kun tilfredsstille en ren oppgjørsløsning (som beskrevet i mandatet) men må også omfatte utvikling for kvalitetsforbedring av hele H-resept prosessen. Ressurssituasjonen er tilfredsstillende, ikke stort behov utover prosjektledelse nå. Fremdrift Ingen videre fremdrift knyttet til selve oppgjørsløsningen. Den er stilt i bero inntill videre planer er avklart og forankret. Avhengigheter: Videre fremdrift er avhengig av forslag til videre plan og beslutning på eventuelt endret scope. Må avklares med styringsgruppen. Vil evt potensielt være avhengig av leveranser i FEST, Reseptformidleren, HPE-register, EPJ-systemer Økonomi. Må vurderes pga forsinket fremdrift. Budsjett overholdes med noe omdisponering av midler, men det gjenstår arbeid i forhold til mandat og mulig endring/utvidelse må vurderes. Budsjett for 2015 må utarbeides ihht revidert plan. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Ikke mulig med ferdigstillelse før leveranse i FarmaPro i Uklare muligheter/prioriteringer for eventuell kvalitetsforbedring av hele H- resept flyten utover en ren forbedret oppgjørsløsning RISIKOREDUSERENDE REP Avklaringer av mulighetsrom mot aktuelle aktører, levrandører, tiltak og prosjekter Involvering av RHF/styringsgruppe Avklaring av videre fremdrift, scope og budsjett for 2015

70 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd Digitale innbyggertjenester STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Ressurser: Det er en betydelig arbeidsmengde på ressursene i prosjektet for å realisere leveransene. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI Y Y Y Framdrift: Prosjektet har hatt stor fokus på forankring og kommunikasjon i nasjonale og regionale fora for å få innspill til foreløpige funn og anbefalinger (funksjonelt målbilde) Det arbeides i parallell med prosjektleveransene, forsinkelse fra i sommer er delvis, men ikke fullt hentet inn RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Milepæler iht revidert plan (foil 3): Milepæler iht revidert plan (foil 3): Viktig å sikre forankring og oppslutning om felles målbilde og veikart i RHFene. Forprosjektet har betydelig fokus på aktiviteter for å kommunisere og arbeide sammen med RHFene om målbildet. M1: Bemanning for første fase «Innsikt & analyse» er etablert M2: Arbeidsgruppe er etablert M3: Prosjektplan (behandles av PEF 11. M4: Kartlegging nå-situasjon & behov M5: Målbilde & veikart M7: Løsnings- og transisjonsarkitektur M8: Løsningsbeskrivelse M9: Prosjektvurdering M10: Fremtidig forretningsmodell M11: Forprosjektrapport M12: Prosjektforslag M13: Plan

71 Overordnet prosjektplan Område Mobilisere prosjekt Analyse April Mai Juni Juli Aug Sep Bemanne prosjekt Etablere arb.gruppe Planlegge prosjektgjennomføring Nå-situasjonsanalyse (føringer, eksisterende tjenester, m.m.) Behovsanalyse; herunder gjennomføre besøk til helseforetakene Vurdere kost-nytte per tjenesteområde Prioritere tjenester og utrede konseptalternativer Okt Nov Des Jan 15. mai 6. juni 11. sept 15. okt 20. nov 17. des Milepæler M1: Bemanning M2: Arbeidsgruppe M3: Prosjektplan M4: Kartlegging, nåsituasjon & behov M5: Kost-nytte analyse M6: Målbilde og veikart Tjenesteutforming Detaljere tjenesteområder som skal realiseres første halvdel 2015 M7: Løsnings- og transisjonsarkitektur M8: Løsningsbeskrivelse Merkantile vurderinger Vurdere modell for fremtidig prosjektsamarbeid Vurdere fremtidig styrings- og forvaltningsmodell M9: Prosjektvurdering M10: Fremtidig forretningsmodell Planlegging Utarbeide sluttleveranser M11: Forprosjektrapport M12: Prosjektforslag M13: Plan NIKT S møte NIKT Prosjekteierforum

72 Forprosjekt Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Prosjekteier: Nasjonal IKT Forprosjektets formål: Utrede og beskrive målbilde med veikart, en felles arkitektur, funksjonell og teknisk løsning for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten< Planlegge og forberede implementering av tjenestene Samarbeid med relaterte prosjekter: Behov for et felles målbilde for nasjonale digitale tjenester som skal sikre at regionale/lokale strategier og prosjekter beveger seg i samme retning Hensiktsmessig å samarbeide om oppgaver og investeringer for å redusere totalkostnad og øke innføringstakten Innbyggertjenester Skalering av piloterte tjenester Utvikling av nye tjenester Prosjektmetodikk Involverende planlegging & prioritering Analyse Tjenesteutforming 2015 : regionsvis implementering April 2014 Juni Des 2014 Fase 1 Fase 2 Fase 3

73 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK Henvisning mellom HF PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Helse Sør-Øst RHF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Mona Syversen, Sykehuspartner STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y R Y NÅ Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER I DIPS realiseres støtte for videresending av revidert henvisningsmelding kun i Arena. Mindre arbeidsgruppe på tvers av tre RHF etablert, for videre arbeid med DIPS mhp definering av scope / faser for det som skal implementeres i DIPS Arena for å kunne videresende revidert henvisningsmelding (første møte 18.11). Målet er å fullføre design-, implementering og test i Q2 og pilotere i Q3-Q I Helse Midt-Norge er kravspesifiseringsprosess med Siemens/Tieto i gang, med mål om å implementere løsning i Q Test mellom HMN og HSØ kan derfor være aktuelt i Q Både endelige IKT-tiltak knyttet til FBV og pågående revidering av mal for den gode henvisning forventes å utløse behov for ytterligere revidering av henvisningsmeldingsstandarden. Videre utbredelse av revidert meldingsstandard må vurderes opp mot skisserte sentrale henvisningsløsninger i FBV-prosjektet og tilhørende bruk av ny forløps-identifikator. For detaljer, se neste side FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Forsinket fullføring av design-, utviklings- og testprosessen kan føre til at pilotering av revidert henvisningsmelding ikke kan fullføres innen RISIKOREDUSERENDE REP Klar avgrensing av scope for det som skal implementeres i sykehussystemene på kortest sikt M1 Prosjektet klart for oppstart M2 Prosjektgruppe etablert M4 Revidert meldingsstandard for henvisning mellom HF definert og godkjent for implementering M3, M5, M6 og M7 er RHFinterne og rapporteres ikke på nasjonalt M8 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS M9 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ M10 Henvisning mellom HF pilotert på tvers av RHF

74 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK Henvisning mellom HF PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Helse Sør-Øst RHF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Mona Syversen, Sykehuspartner ANDRE KOMMENTARER Avhengigheter som krever avklaring Dersom revidert mal for den gode henvisning inneholder endringer som ønskes tatt i bruk både i primær- og spesialisthelsetjenesten, og samtidig forutsetter ibruktakelse av revidert henvisningsmelding, må det legges opp til snarlig utbredelse av denne også til primærhelsetjenesten I tråd med foreløpige IKT-tiltak knyttet til FBV inneholder revidert henvisningsmelding v2.0 allerede element for ny forløps-identifikator. I de skisserte sentrale henvisningsløsninger i FBV-prosjektet legges det opp til at ny forløps-identifikator utstedes til fastlege i forbindelse med første henvisning til spesialisthelsetjenesten. En slik løsning forutsetter at revidert henvisningsmelding tas i bruk også i primærhelsetjenesten, uavhengig av evt innføring av sentrale dokumentløsninger. Denne problemstillingen omtales også rapporten fra FBV-prosjektet til HOD Tidspunkt for utstedelse av forløps-identifikator bør også gås opp, da prosjektet har fått innspill det kan være mest korrekt å utstede den først etter mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten. Parallelt anslås behov for å kunne utstede forløps-identifikatoren i spesialisthelsetjenesten i de tilfellene man oppretter en nyhenvisning på en pasient Revidert henvisningsmelding v2.0 har i dag status til utprøving. I utprøvingsfasen er det kun sykehusleverandører som skal pilotere meldingen. Pr d.d. anslås sluttdato for pilotering av løsning mellom to HF å være Videre utbredelse til resten av helsesektoren må vurderes: Alternativ 1 (i tråd med gjeldende plan) Forutsatt at FBV landes inneværende år; ferdigstille revidert henvisningsmelding i Q1 2015, pilotere mellom to HF høsten 2015, om nødvendig komplettere meldingsstandarden etter pilotering og gi den status Utbredelse i Q1 2016, med krav om implementering i hele sektoren innen (i tråd med praktisert 9 måneders frist) Alternativ 2 (forslag) - Forutsatt at FBV landes inneværende år; ferdigstille revidert henvisningsmelding og gi den status Utbredelse allerede i Q (før pilotering innen spesialisthelsetjenesten), med krav om implementering i hele sektoren innen

75 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK EKHO PROSJEKTEIER NAV Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Yngve H. Olsen, NAV STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE Y NÅ R Det har vært utfordringer knyttet til hovedprosjektet og fremdrift opp mot oppstart , som har gjort det utfordrende starte utredning av konsekvenser for RHF Etablering av forskrift for å styre innføring av ny sykmelding har så langt ikke kommet på plass. Utsatt oppstart har gjort ressurstilgang i utfordrende. FREMDRIFT Y R EKSTERNE AVHENIHETER Y ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Usikkerhet knyttet til mulig bruk av forskrift for å sikre rask overgang fra gammel til Ekho sykmelding Usikkerhet knyttet til oppstart og utbredelse utenfor RHF RISIKOREDUSERENDE REP Påvirke forskriftsprosessen for å gi handlefrihet i gjennomføring av løsningen for HF Tett samarbeid med hovedprosjektet, og avvente konsekvensutredning mot RHF Prosjektstart Prosjektgruppe etablert Aktivitet og møteplan etablert. Alternative løsningsforslag etablert med påbegynt vurdering.

76 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI STATUS 1005 Automatisk melding om fødsel Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak FORRIE Y NÅ Y Y Y R PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anne- Britt H. Thuestad, Sykehuspartner KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Følgende dokumenter er utarbeidet og sendt ut til prosjektets styringsgruppe for kommentarer fra de ulike RHF samt H-dir: Kravdokument versjon 0.6, usecases versjon 0.8 samt kravmatrise. Arbeidet med arkitekturdokument er startet og foreligger i versjon 0.5 Det er utarbeidet teststrategi versjon 0.2 Det er utarbeidet forslag til plan for pilot versjon 0.2. Prosjektet har laget utkast til revidert samarbeidsavtale mellom SKD og Helse og denne skal nå diskuteres med berørte parter/revideres videre/kvalitetssikres juridisk. Det arbeides videre med spesifisering av kravene sammen med leverandør av fødesystem samt PAS/EPJ-leverandøren DIPS i første rekke slik at kostnader kan estimeres +/- 20 % og slik at konkret tidsplan kan kvalitetssikres. Prosjektet er i tråd med tidligere oppgitte prognoser, men har p.t. ikke budsjett for BESKRIVELSE At nødvendig budsjett ikke stilles til rådighet At leverandørene ikke kan levere utenfor planlagte releaser. Dokumentasjon av nåværende løsning er fragmentert og dette kan påvirke tidsplan. RISIKO RISIKOREDUSERENDE REP Utarbeide Business Case for løsningen slik at vurdering kan foretas med hensyn til kostnader og besparelser Klargjøre hva som kommer i planlagte releaser og som kan komme inn under eksisterende avtaler, og hva som må komme utenfor kostnader i forhold til dette. Samle sammen dokumentasjon av eksisterende løsning FERDISTILTE MILEPÆLER M1: Prosjektet klart for oppstart NESTE MILEPÆLER M2: Kravdokument er opprettet for alle RHF.(80% ferdigstilt.) M3. Det er opprettet avtale mellom SKD og Helse på nasjonalt nivå. (Startet) M4: Nasjonal standard er utarbeidet. (Startet) M5: Piloter er opprettet. M6: Løsning ferdig til nasjonal utbredelse M7: Utrullingsplan er utarbeidet. M8: Sluttrapport er levert.

77 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK dialogmeldinger PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE Ressursmangel hos leverandører for legekontorløsninger Ressursmangel hos testere Ressursmangel i HV IKT Ressursmangel i foretak pga forsinkelse STATUS RISIKO Dialogmeldinger mellom fastleger og sykehus FORRIE NÅ RISIKOREDUSERENDE REP Tett oppfølgning av leverandør Høy prioritering og fokus i HV IKT od info til pilotprosjektdeltakere Y Y PROSJEKTLEDER Anne Bjørlykke Programleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Prosjektet har fått på plass adressering og arbeidsgrupper inn til DIPS. Funksjonalitet for å kunne sende meldingene fra legekontorene er på plass, men prosjektet har funnet feil i håndteringen av applikasjonskvitteringer på legekontorsiden. Prosjektet er i tett dialog med leverandør for å få rettet feilen. Men leverandøren opplever også feil i applikasjonskvitteringer for andre meldinger i produksjon og prioriterer rettingen av disse. Prosjektet har også måttet gjøre med omfattende testingen i test-lab for å sikre at håndteringen av dialogmeldinger mot fastleger ikke forstyrrer eksisterende dialogmeldinger mellom sykehus og kommuner. Prosjektet har verifisert at meldinger blir sendt og mottatt mellom partene, men må altså få riktig håndtering av applikasjonskvitteringer på plass. FERDISTILTE MILEPÆLER Forslag til løsn. beskr. sendt H- dir Pilot prosjektleder og deltakere klare Detaljere leveranser Definere faseinndeling Planlegge i tid Teknisk oppsett NESTE MILEPÆLER Kjøre pilot Evaluere erfaringer Oppdatere løsningsbeskrivelse

78 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 9 STATUSRAPPORT TILTAK Vedlegg til meldinger PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS PROSJEKTLEDER Anne Bjørlykke, programleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE NÅ Y Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest Leverandøren DIPS har levert en ny plan for sine leveranser, der også denne leveranser er forsinket i forhold til opprinnelig planer IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og konsekvenser dette vil få. EKSTERNE AVHENIHETER Y ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Flere leveranser er forsinket fra leverandører Manglende forutsigbarhet på leveranser gjør det vanskelig å planlegge for innføring RISIKOREDUSERENDE REP Vurdere forsinkede leveranser opp mot kontrakt Eskalere bekymring for leverandørens forsinkelser nasjonalt Ny plan vil bli utarbeidet nå som vi har fått ny leveranseplan fra DIPS.

79 Vedlegg 110 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Programkontoret Nasjonal IKT HF Dato: Saksnr: 110 /14 O Regnskap per og prognose for 2014 Regnskapet til Nasjonal IKT HF er nå i sin helhet overført fra Helse Vest. Dette gjør selskapet i stand til løpende å kunne rapportere regnskapstall, samt avgi prognoser av høyere kvalitet. Kommentarer til regnskapet per Inntektssiden er høy i forhold til kostnadene per Dette skyldes primært nylig inntektsføring av overførte midler fra 2013 (ref sak 90 /14 B - Åpningsbalanse, transport av gjeld og inntektsføring av overførte midler fra 2013). Denne ubalansen ventes å jevne seg ut mot slutten av året. Kommentarer til prognosen for 2014 Inntekter: Prognosen er økt tilsvarende overnevnte inntektsføring. Inngående saldo er nedjustert tilsvarende. Kostnader generelt: Driftskostnader har økt som følge av høyere rekrutteringskostnader og større behov for ekstern bistand i oppstarten enn tidligere antatt. Nedgangen på fora og prosjekter skyldes primært lavere ressursbruk enn forventet. Denne ressursbruken forventes ikke innhentet de to siste månedene i året. Spesifikke kommentarer Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS): o Lavere timepris på grunn av større bruk av interne ressurser. o Redusert risikomargin. o Mindre ressursbruk enn ventet / ønsket. Dialogmeldinger o Besluttet igangsatt på styremøtet Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre (Mønstergjenkjenning): o Forlengelse av lisens fra SAS. Ref sak 112/14 B - Utvidelse av prosjekt: Mønstergjenkjenning Tiltak 45.1 EKHO: utsatt. Øvrige kommentarer Administrasjonen jobber tett med Helse Vest sitt miljø for styringsinformasjon for å raffinere modeller for rapportering, budsjettering og prognose. Dette arbeidet vil pågå noe inn i Detaljer i regnskap og prognose følger på side tre. 1

80 Vedlegg 110 Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar regnskapet per til etterretning. 2. Styret i Nasjonal IKT HF tar prognosen for 2014 til etterretning. 2

81 3 Vedlegg 110 Regnskap per Budsjett 2014 Prognose august Prognose november Endring prognose Inngående saldo Inntekter Inntekter Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose Finansiering fra RHF Ekstraordinær finansiering 'Digitale innbyggertjenester' Inntektsført ikke opptjent inntekt per Sum inntekter Faste kostnader DRIFTSUTIFTER Regnskap per Budsjett 2014 Prognose august Prognose november Endring prognose Faste kostnader - Fastansatte medarbeidere (ink rekruttering) Programkontor Møter styret NIKT og PEF Andre fellesutgifter SUM DRIFT FORA Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose Drift Fagforum Arkitektur Drift Klinisk IKT Fagforum Drift Systemeierforum Drift Fagforum medisinske kvalitetsregistre Drift Prosjektledersamling Risikoavsetning fagfora / frikjøp foramedlemmer til prosjektarbeid SUM FORA ANNET Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose Medlemsavgift HL7 Norge Nynorsk TK - Max Manus SUM ANNET Totalsum faste kostnader Tiltak Tiltak igangsatt 2013 (overheng til 2014) Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose 29.3 Nasjonal Sykehus FEST Anskaffelse avmtu/bhm Videreføring termer og symboler Utredning praksis virksomhetsarkitektur Nasjonal standard for statistisk analyse avlogger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Nasjonal IKT som egen juridisk enhet Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter Dokumentasjon for oversikt og læring Kunnskapsbasert pasientplanlegging Ferdigstille prosjektdirektiv Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Utarbeide prosjektdirektivfor NUIT prosjekter Sum overheng Vedtatte tiltak Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose Arketypeforvaltning Anskaffelse verktøy arketypeforvaltning Sum vedtatte tiltak Tiltak til beslutning S Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose FDV- system MTU / BHM Sum tiltak til beslutning Tiltak besluttet 2014 Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose Forprosjekt digitale innbyggertjenester Felles anskaffelse av teknologi til AMK- sentraler Strategi NIKT HF Arbeid med mulig rammeavtale MED MER NUIT: Automatisk melding om fødsel NUIT: Dialogmeldinger NUIT: EKHO Sum tiltak til beslutning Ufordelt ramme Regnskap per Prognose Prognose Budsjett august november Endring prognose Ufordelt ramme til mål ihht strategi Meldingstiltak Sum tiltak til beslutning Totalsum tiltak Totalsum (faste kostnader + tiltak) Resultat Utgående saldo

82 Vedlegg 111 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Programkontoret Nasjonal IKT HF Dato: Saksnr: 111 /14 B Endelig budsjett 2015 Styret i Nasjonal IKT HF behandlet sak 91/14 O ' Revidert utkast til budsjett 2015' på sitt styremøte 15. oktober Følgende ble protokollført: Sak 91/14 O Revidert utkast til budsjett 2015 Oppsummering: Adm. dir. orienterte kort med henvisning til saksunderlaget Behandlingen av denne saken omhandler nivået på budsjettet for 2015, som RHF AD- møtet skal behandle 20. oktober Detaljene og prioriteringene i budsjettet vil bli behandlet på styremøtet 4. desember 2014, etter at RHF AD-møtet har besluttet nivå. Det vises og til pågående arbeid hos RHF Økonomidirektørene for å avklare kostnadsfordeling mellom RHFene for de felleseide foretakene. Styret diskuterte ulike tilstøtende problemstillinger, men sluttet seg til at totalrammen foreslått i saksfremlegget på 112,75 MNOK er nødvendig for å gi selskapet ønsket slagkraft, og samtidig kunne bidra til finansieringen av nasjonale tiltak i regi av Helsedirektoratet. Styret oppfordret videre administrasjonen om å begynne planlegging av langtidsbudsjettering for å kunne gi bedre forutsigbarhet for RHFene med tanke på finansiering. Det ble også kommentert at budsjetteringsprosessen er krevende på grunn av mange aktører og til dels uklare forhold når det gjelder ansvar og roller. Det ble spesielt pekt på at behandling i NUIT og Nasjonal IKT HF må ses i sammenheng. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF anbefaler RHF AD-møtet å gi en budsjettramme på 112,75 MNOK for Nasjonal IKT HF for 2015." Behandling i RHF AD- møtet 17. november 2014 Saken ble i forkant av RHF AD- møtet behandlet av økonomidirektørene i RHFene. Som en del av denne behandlingen ble det arrangert et møte mellom administrasjonen i Nasjonal IKT HF, samt styremedlem Erik M. Hansen, og økonomidirektørene 27. oktober De regionale økonomidirektørene har lagt prinsippnotat om finansiering av felles aktiviteter mellom regionene, som ble vedtatt av AD-møtet i sak , til grunn for sine vurderinger. RHF AD- møtet konkluderte med følgende i behandlingen av saken 17. november: 1

83 Vedlegg 111 Oppdatert budsjett I etterkant av behandlingen i RHF AD- møtet har administrasjonen gjort følgende endringer i budsjettet i forhold til det som ble presentert i styremøtet : Inntektssiden er spesifisert med kostnadsfordelingsprinsipp Det er foreslått økninger på tre prosjekter i egen portefølje. Denne økningen er saldert mot 'Ufordelt ramme ihht strategi ' slik at nettoeffekten blir 0. Budsjettdetaljene følger forøvrig på side 3 i denne saken. Administrasjonen er av Helse Sør- Øst bedt om at det under denne saken også legges til rette for en prinsipiell diskusjon om kostnadsfordeling for prosjekter som utføres i regional regi, men med sikte på nasjonal bredding. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar det foreslåtte budsjettet for

84 Vedlegg 111 Inntekter Inntekter Budsjett Budsjett oktober endelig Endring Forutsetninger/kommentarer Finansiering fra RHF Ref konklusjon i AD- møtet: Finansiering fra RHF: Driftskostnader for Nasjonal IKT HF Fordeles etter eierbrøk Finansiering fra RHF: Prosjekter i regi av Nasjonal IKT HF Fordeles etter eierbrøk Finansiering fra RHF: Tiltak i regi av Helsedirektoratet Fordeles etter basisbevilgning Sum inntekter Faste kostnader DRIFTSUTIFTER Basert på 10 ansatte per juni, og 18 ansatte ved utløpet av Faste kostnader - Fast ansatte medarbeidere året Fagfora Må vurderes opp mot bemanning, men risiko for at dette ikke dekkes opp av ansatte Innleie ressurser og konsulenter Lokalleie møter styret NIKT og Prosjektforum Møtekostnader fagfora Andre fellesutgifter Ink engangskostnader som ikke kan relateres til ansatte 0 (grafisk profil, samhandlingsløsning etc) Medlemsavgift HL7 Norge Nynorsk talegjenkjenning Se sak 114_14 D - Fordeling av kostnader for vedlikeholdsavtaler. Summen utgjør 1,5 MNOK. SUM DRIFT Tiltak Igangsatte tiltak som vil fortsette i 2015 System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler Pågående tiltak Automatisk melding om fødsel Se sak 111 /14 B - Utvidelse av prosjekt: Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel Teknologianskaffelse AMK- sentraler Nystartet tiltak 2014 Strategirevisjon Senere oppstart enn opprinnelig planlagt Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter Pågående tiltak Utvidelse av prosjekt: Mønstergjenkjenning Tiltak Se sak 112/14 B - Utvidelse av prosjekt: Mønstergjenkjenning Tiltak 45.1 Sum overheng EPJ Systemeierforum: forvaltningsgrupper Arketypeforvaltning Journalstruktur og tilgangsstyring Systemsvikt Samordningsforum for DIPS Arena Rapporteringskodeverk Sum forvaltningsgrupper Nye tiltak Ufordelt ramme til mål ihht strategi Ref endring på 'Igangsatte tiltak som vil fortsette i 2015' NUIT- initierte tiltak Sum nye tiltak Tiltak i regi av Hdir Administrasjonens forslag til prioritering Min helse - Personvern og helsehistorikk Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon Program for kodeverk og terminologi Kompenserende tiltak for meldingsutveksling (integrasjon) Strakstiltak Adresseregisteret Sum tiltak i regi av Hdir Totalsum tiltak Totalsum (faste kostnader + tiltak) Årets resultat

85 Vedlegg 112 Til: Kopi: Fra: Styret i Nasjonal IKT HF Anne Britt Hansen Thuestad, Prosjektleder Automatisk tildeling av fødselsnummer, Program for Digital Samhandling Dato: Saksnr: 112/14 B Utvidelse av prosjekt: Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel Bakgrunn: Prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel skal legge til rette for sending av melding om fødsel og mottak av fødselsnummer så raskt som mulig fra Skattedirektoratet. Det skal avklares behov for standardisering nasjonalt, og det skal etableres en nasjonal løsning. Videre skal det etableres en nasjonal plan for utbredelse. Prosjektet startet den og skulle etter opprinnelig plan være ferdigstilt den Prosjektet er godkjent og finansieringen besørges ved at de enkelte tiltakseierne (SKD, HDIR samt de fire RHF) betaler sine egne utgifter. Når det gjelder dedikerte ressurser som prosjektleder, arkitekt og testleder, finansieres disse av NIKT med inntil NOK i henhold til styrevedtak (Sak 60 14B). Situasjon: I forbindelse med kartlegging av status på nåværende løsning ved Sykehuset i Vestfold er det avdekket flere behov for forbedringer. Helse Midt Norge har i praksis etablert felles hjelpenummer innenfor spesialisthelsetjenesten. Med bakgrunn i dette kan man si at kompleksiteten med dagens løsning er av varierende størrelse mellom regionene. Prosjektet mener det er nødvendig å implementere følgende endringer (risikoreduserende tiltakene), for å kunne bredde løsningen nasjonalt: Nr. Mangel Tiltak 1 Dagens løsning sender og mottar meldinger på tvers av tre ulike organisasjoner og over tre ulike nettverk. Det mangler teknisk dokumentasjon av helhetsløsning og detaljløsningene i de ulike nettverkssegmentene. Ansvaret for verdikjeden er ikke avklart. Tydeliggjøre grensesnitt og ansvar gjennom hele samhandlingskjeden. Sørge for å dokumentere endringene i løsningen som er innenfor prosjektets scope, slik at det finnes arkitekturdokumentasjon å bygge videre på. 2 Kun SKD har etablert et samlet kravdokument. SKDs krav har vært dimensjonerende i utforming av nåværende løsning. Utforme et omforent kravdokument fra Helse som bedre balanserer en fremtidig utforming av løsning for elektronisk tildeling av fødselsmelding. 3 Fødesystemet er master i dagens løsning. Redesign slik at PAS/EPJ blir 1

86 Vedlegg 112 Dette gir en ustabil løsning som også strider mot overordnede arkitektoniske prinsipper. Klinikerne har uttrykt behov for å vite hvilket system som er master. 4 Manglende håndtering av feilmeldinger fra SKD og fra meldingssystemet. Feilmeldinger fra SKD kan ikke forstås av kliniker eller tekniker. Dette forårsaker; 1. Det er uklart om feilmeldingen er av teknisk eller faglig art. 2. Uklart hvem som skal gjøre hva når feilmeldinger skal håndteres. 3. Krevende manuelle inngrep. Overført til OUS betyr dette 6 heltidsstillinger som skal håndtere feil. 5 Bruk av proprietær DIPS API, som på sikt skal fases ut, i stedet for nasjonal standard HL7. DIPS API kan ikke benyttes i alle regioner. 6 Mangler i UI Partus, muliggjør feilaktig registrering av kjønn og dato. Dette forårsaker feilmeldinger fra SKD som er vanskelig å tolke for klinikerne. 7 Helseforetakene får ikke tilbake fødselsnummer i realtid master for fødselsnummer i løsningen. Endringer i løsningen slik at feilmeldinger håndteres på en lettforståelig, oversiktlig måte. Opprette og beskrive rutiner. Minimere feil og mulighetene for å skrive feil ved sending av fødselsnummer. Bruk av HL7 der dette er mulig.(er nødvendig for å hente hjelpenummer). Endringer i UI som forhindrer feilregistrering (Use case 16) Dette er utenfor prosjektets scope og forutsetter et modernisert Folkeregister Status i prosjektet: Milepæler Status for hver milepæl M1: Prosjekt startet Lukket M2: Kravdokument er opprettet for Helse Kravdokument er utarbeidet og sendt ut til styringsgruppen for kommentarer. Samordning kommentarer og godkjenning gjenstår. M3: Det er opprettet samarbeidsavtale mellom Helse og SKD på nasjonalt nivå Det er opprettet et utkast. Arbeid pågår og prosjektet har behov for avklaringer rundt finansiering og videre fremdrift. ( Henviser til dette saksfremlegget) M4: Nasjonal standard er utarbeidet Nasjonal standard er spesifisert i samarbeid med interessenter og leverandører. Tiltakene er ikke implementert. Videre arbeid er avhengig av finansiering. M5: Piloter er opprettet Åpent M6: Løsning piloter er ferdig til utbredelse nasjonalt M7: Utrullingsplan for løsningen på nasjonalt nivå er utarbeidet Åpent Åpent 2

87 Vedlegg 112 M8: Sluttrapport er levert Åpent Prosjektets budsjett og regnskap samt prognose og behov for tilleggsfinansiering. Budsjett Påløpt Prognose gjennomføring inkl inkl inkl. mva. mva. mva. Behov tilleggsfinansiering inkl. mva.. Problemstilling: Det eksisterer en løsning for tildeling av fødselsnummer i løpet av en virkedag ved SiV. Prosjektet mener at løsningen ikke kan implementeres nasjonalt slik den foreligger i dag. Samtidig er det stor etterspørsel fra andre HF som ønsker å implementere løsningen. Alternativet er tildeling av fødselsnummer via vanlig postgang med de manglene dette medfører i forhold til oversikt over pasientdemografi og de utfordringene dette gir med hensyn til pasientsikkerhet. Med bakgrunn i dette, kan det skisseres tre mulige valg for videre fremdrift: 1. Stoppe prosjektet og fortsette med dagens manuelle papirbaserte løsning og avvente automatisk tildeling av fødselsnummer inntil SKD kan levere fødselsnummer i sann tid. 2. Løsningen som er i drift ved SiV implementeres slik den er, uten igangsetting av risikoreduserende tiltak. 3. Risikoreduserende tiltak implementeres i henhold til spesifikasjoner utviklet av prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel. Diskusjon: Konsekvenser ved å velge alternativ 1 Stoppe prosjektet og fortsette med dagens manuelle papirbaserte løsning og avvente automatisk tildeling av fødselsnummer inntil SKD kan levere fødselsnummer i sann tid. Dagens situasjon med manglende oversikt over pasientdemografi og utfordringene rundt pasientrisiko vil være den samme som tidligere. Det vil med stor sannsynlighet ta ca. 4-7 år før en realtidsløsning for tildeling av fødselsnummer er på plass. Det er foreløpig ikke funnet plass til en modernisering av Folkeregisteret på årets statsbudsjett. Det er en risiko for at enkelte regioner på eget initiativ lager sin egen løsning, som nødvendigvis ikke blir i samsvar med en senere nasjonal løsning. Det påløper ikke ytterligere kostnader. Kostnadene som har påløpt til nå, må betraktes som sunk cost, og avskrives. Noe av materialet som prosjektet har produsert kan gjenbrukes, men dynamikk og kunnskap forsvinner. 3

88 Vedlegg 112 Klinikernes forventninger blir ikke møtt. Tidkrevende og kostbare manuelle rutiner både hos Helse og Skatt videreføres. Overheadkostnaden med tanke på å sette i gang på nytt tilkommer en gang til. Konsekvenser ved å velge alternativ 2. Løsningen som er i drift ved SiV implementeres slik den er, uten igangsetting av risikoreduserende tiltak. Løsningen innføres ikke ved OUS (konkret stoppet), da den bryter med ønsket arkitektur (at PAS/EPJ skal være master). Løsningen blir ikke nasjonal da den bare innføres i de regioner som har Partus og DIPS. Ekstra ansettelser av personell må til for å håndtere de workarounds som denne løsningen gir opphav til. Oppbygging av teknisk gjeld (PAS/EPJ er ikke master, HL7 som er nasjonal standard benyttes ikke). Kostnadene for utrulling av prosjektet (gjelder personell for workarounds samt teknisk gjeld) risikerer å overstige gevinstene. Klinikernes forventninger blir kun delvis møtt, men manglene gjenstår og bygger opp misnøye. Konsekvenser ved å velge alternativ 3 Risikoreduserende tiltak implementeres i henhold til spesifikasjoner utviklet av prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel. Løsningen gir et betydelig bidrag i forhold til reduksjon av pasientrisiko og oversikt over pasientdemografi. itt nødvendig finansiering og nødvendige beslutninger kan løsningen være implementert i løpet av Vi får en nasjonal løsning (spesifikasjoner er lagt på et abstraksjonsnivå som favner alle foretakene.) Teknisk gjeld fjernes. Alt materiell kan gjenbrukes, inkludert teknisk spesifikasjon som er utformet på et nivå som gjør det mulig å bestille fra leverandørene ASAP. Klinikernes forventninger blir møtt grunnet forventningsstyring gjennom prosjektet. Utregninger viser at endringer/risikoreduserende tiltak gir en årlig effektivitetsbesparelse på 7,1 mill. NOK. Dette gir i løpet av 5 år en besparelse på NOK. Dette vil si at vi i løpet av en 5-årsperiode unngår en kostnad på NOK ved å investere i risikoreduserende tiltak, fremfor å implementere løsningen ved SiV uten å endre den først. Kostnadsbesparelsen baserer seg på mindre arbeid da behovet for manuelle rutiner og inngrep er redusert. Det er kun tatt med investeringskostnader i beregningen. 4

89 Vedlegg 112 Sammenfatning av diskusjon og tilråding i forhold til alternativ. Dagens utfordringer knytter seg til pasientrisiko for nyfødte, klinikernes forventninger til en nasjonal løsning, risiko for ytterligere interesse fra media i forbindelse med problematikken, tidkrevende samt kostbare manuelle rutiner både for Helse og Skatt. Dette må videre ses i sammenheng med nødvendig investering og beregnet innsparing pr. år ( på 7,1 mill NOK) på helsesiden. Basert på betraktninger rundt disse momentene, anbefales det at alternativ 3 velges, og at prosjektet videreføres. Forslag til løsning Det foreslås revidert leveranseplan for prosjektet basert på dagens status og prosjektets kompleksitet. Videre foreslås budsjett for den resterende delen av prosjektet. Det foreslås videre at prosjektdirektivet oppdateres i tråd med dette. Forslag til leveranseplan har fremkommet gjennom diskusjon med leverandører fra DIPS (PAS/EPJ)og CSAM (Fødesystem). Forslag til leveranseplan for det resterende prosjektet: Milepæl Dato Ansvarlig M1 Kravspesifikasjon/Use case versjon SP 0.1 overlevert CSAM M2 Prosjektinitiering/prosjektplanlegging CSAM/SP/DIPS/SKD ferdig M3 Kontrakt signert CSAM/SP/SKD M4 Spesifikasjon/design ferdig CSAM M5 Akseptansetestmiljø ferdig konfigurert SP M6 Utvikling og utviklingstest ferdig CSAM M7A Endring av meldingsflyt Integrasjonsfabrikken M7B Leveranser fra SKD? SKD M7C Leveranse av produkt 1442 og xxxx DIPS M7D Systemtest i CSAM testmiljø ferdig CSAM M8 Akseptansetest i kundens miljø er ferdig CSAM/SP ( koordinere mot SKD) M9A Pilotering ferdig og løsning godkjent CSAM/DIPS/SP/SKD ( koordinering) M9C Forslag til forvaltning regionalt og RHF/SP/SKD nasjonalt er ferdigstilt M10A Driftssetting/videreføring av pilot SP M10B Nasjonal utrullingsplan ferdigstilt SP M11 Partus inkludert Automatisk CSAM/DIPS/SKD/SP tildeling av fødselsnummer klar for bredding til andre HF M12 Natus 3.1 inkludert automatisk tildeling CSAM/SKD/RHF/PAS av fødselsnummer klar til akseptansetest i enten HV eller Helse Midt Norge M13 Natus 3.1 klar til produksjon/bredding? CSAM/SKD/RHF/PAS 5

90 Vedlegg 112 Budsjett for den resterende delen av prosjektperioden: Budsjettet forutsetter at årshjulet til Natus følges, slik at det kan dras nytte av det planlagte testforløpet i neste versjon. Dette vil si at Natus er klar til bredding Dersom Natus tas ut av årshjulet og fremskyndes, vil det påløpe ytterligere NOK: På møtet i Prosjekteierforum den ble det påpekt at prosjektet hadde mange avhengigheter, og prosjektleder ble anmodet om å se på leveranseplanens risikoprofil. Med bakgrunn i usikkerheten rundt SKDs leveranser og leveransetidspunkter og med tanke på frysperiode ved Sykehuspartner i perioden , foreslår prosjektleder å forlenge prosjektperioden til Det vil derfor være et behov for NOK i tillegg til estimatet som ble fremlagt for Prosjekteierforum. Med utgangpunkt i dette,vil prosjektet ha gjenstående kostnader på NOK Denne kostnaden vil i sin helhet påløpe i Av dette er NOK planlagt benyttet til koordinering og ledelse. Beløpet innbefatter prosjektleder, testleder, noen arkitekttimer samt assistent til testleder under testing (planlegger test på stor pilot, med samme installasjon, men med flere ulike lokasjoner, parallelt) Test og oppsett av pilot: NOK Leverandørkostnader: NOK (Basert på anslag fra leverandørene DIPS og CSAM) Prosjektet vil da få en totalkost på ca. 8,55 mill. inkludert tidligere midler stilt til rådighet fra NIKT som blir benyttet i løpet av I tillegg vil det komme internkostnader til implementering, Biz Talk tilpasninger og lisenser på regionene. Helse Midt Norge kommer til å få utgifter til sin PAS, i tillegg til Natus endringer. Forslag til finansieringsmodell: De risikoreduserende tiltakene vil først implementeres på fødesystemet Partus ( i henhold til plan). Partus vil ha en ekstrakostnad da løsningen ikke kommer som en del av det vanlige årshjulet, slik Natus gjør. 6