ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 4/2015 Budsjett fordeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i region 2 og drift av rovviltnemnda og sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Planleggingsrammer for rovviltnemndene i 2015, brev datert xx. mars 2015 fra Miljødirektoratet * Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak av 1. januar 2013, nr. 03 Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, november 2013 Fylkesvise oversikter over innkomne FKT-søknader 2015 * Vi har ennå ikke mottatt planleggingsrammer for Direktoratet har imidlertid muntlig signalisert at vi kan ta utgangspunkt i fjorårets ramme, men at det kan bli en liten reduksjon også i vår region, da Direktoratet har fått signaler om en reduksjon i bevilgningen på 3,5 millioner på nasjonalt nivå. Vi har allikevel valgt å legge fjorårets tildeling til grunn i dette saksframlegget. Vi gjør oppmerksom på at innstillingen justeres etter samme fordelingsnøkkel ved eventuelt endret budsjettramme for Saksopplysninger Så vidt vi vet er det ingen store budsjettendringer under kap fra i fjor. I planleggingsrammene fra Miljødirektoratet er det skilt mellom tilskudd kap og tjenestekjøp og drift av nemnder og sekretariat kap : Tilskudd kap Kr Tjenestekjøp kap kr Drift av nemnda/sekretariatet kap kr Total planleggingsramme for rovviltregion 2 var 3,8 millioner kroner i Kap skal brukes som tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak, inkludert beløp avsatt til eventuelle fellingsforsøk i regional regi. Kap drift av nemnder og sekretariat skal dekke møtegodtgjørelse og reiser til nemnda, og drift av sekretariatet. All drift av nemndene, inkludert reiser, skal belastes denne posten. Midler til tjenestekjøp og forskningsaktivitet i regi av direktoratet og rovviltnemndene vil bli tildelt over kap tjenestekjøp. Dette kan for eksempel være forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak, eller evaluering av effekter av igangsatte tiltak. Utgiftene til dette skal dekkes over driftsposten. Rovviltnemnda skal med utgangspunkt i planleggingsramma fordele midler til ulike tiltakstyper og fordele mellom fylkene i regionen. Etter at nemnda har fattet vedtak, vil Miljødirektoratet tildele midlene til den enkelte Fylkesmann i form av et ordinært tildelingsbrev. Hvert fylkesmannsembete behandler og prioriterer mottatte søknader i tråd med forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende

2 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 2 av 8 tiltak og prioriteringer for bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler som er gitt i forvaltningsplanen og eventuelt i nemndas budsjettvedtak. Nytt i år er at vi ønsker å avsette en felles sum for hele regionen til eventuelle fellingsforsøk utført av kommunale/interkommunale fellingslag. Se under avsnittet om «Sekretariatets innstilling til fordeling av midler». Fellingsvederlag (rovviltforskriften 9) og godtgjøring ved fellingsforsøk etter refusjonskrav fra kommunene (rovviltforskriften 9a), må dekkes av nemndene innenfor tildelte rammer av kap Etter 9 tredje ledd skal rovviltnemndene årlig vurdere hvilket beløp som årlig skal avsettes til iverksetting av fellingsforsøk i lokal regi (administrasjon og organisering ved første gangs iverksettelse av en fellingstillatelse). Beløpet begrenses oppad til kr per iverksettelse. Når det gjelder godtgjøring ved fellingsforsøk, er det en sats på kr 1 400/jeger/dag som ved inntil fem deltakere og et fellingsforsøk som pågår i fem dager gir ei ramme for fellingsforsøket på kr Normalt vil ramma økes dersom forsøket pågår over flere dager. Fylkesmennene må i tillegg avgjøre om det skal settes av en reserve for akutte forebyggende tiltak. I tråd med rovviltforliket i 2011 er det ønskelig å sikre en rask og effektiv håndtering av spørsmål knyttet til løpende forvaltning av rovvilt, herunder svar på søknader om fellingstillatelse på rovvilt, aktuelle forebyggende tiltak i akutte situasjoner etc. Rovviltnemnda drøftet med bakgrunn i fjorårets brev om planleggingsrammer, behovet for å etablere beredskapsordninger hos fylkesmennene. Nemnda vedtok i 2013 å innføre en slik ordning med tildeling til den enkelte Fylkesmann over kap (kr ). Ordningen ble videreført i Midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak dekkes over kapittel 1420 post 73 med ei ramme på 3,0 millioner kroner (2014-rammen). FKT-søknader mottatt av fylkesmennene Fylkesmennene i region 2 har mottatt rundt 75 eksterne søknader om tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau med samlet omsøkt beløp på ca. 6,7 millioner kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 25 % for antall søknader og rundt 30 % for søknadsbeløpet. Den største nedgangen er i Telemark, som likevel sammen med Buskerud har 90 % av søknadene. Tabell 1. Eksterne og egne søknader for 2015 fra fylkene i region 2. Fylke Eksterne søknader, kr Antall søknader Vestfold Buskerud Telemark Aust-Agder

3 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 3 av 8 Vestfold Fylkesmannen i Vestfold har mottatt én søknad om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader i Søknaden gjelder elektronisk overvåking (radiobjeller) og søknadsbeløpet er på kr Buskerud FM i Buskerud har mottatt 28 søknader om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader fordelt på ti kommuner. De fleste søknadene er fra kommunene Modum (12), Øvre Eiker (seks) og Krødsherad og Nes (to). Det er i år bare fire fellessøknader fra beiteeller sankelag, mot ca. ti foregående år. Omsøkte midler er på nærmere 2,5 millioner kroner og tilnærmet samme nivå som i I alt 17 av søknadene gjelder flytting av dyr til et mindre rovviltbelastet beiteområde (i praksis fjellbeiter). Dette er i all hovedsak besetninger fra Modum og Øvre Eiker. Tiltakene har en samlet kostnadsramme på ca. 1,5 mill. kr (60 % av de omsøkte midlene). Omsøkt tilskudd til tekniske tiltak som f.eks. radiobjeller, utgjør ca (samme beløp som i 2014). Buskerud har mottatt omtrent like mange søknader og tilnærmet samme søknadsbeløp i år som i fjor. I alt 13 saueprodusenter fra Modum, Øvre Eiker og Ringerike vil transportere i alt ca søyer og 1950 lam til Flæfjelldrifta i Ål kommune beitesesongen Dette tilsvarer ca flere dyr enn for Det er stor interesse for å flytte sau til dette området, men også til andre fjellområder. Det søkes om tilskudd til å få dekket transportkostnader og utgifter som følge av forsinket slipp og tidlig nedsanking i forbindelse med fjellsending. Vanlig slippdato for fjellbeite i Buskerud er ca. 1. juli mot 1. juni på skogsbeiter. Saueprodusentene som har undertegnet avtaler med Flæfjelldrifta, kommer fra områder med kronisk store lammetap. Fire av søknadene gjelder tilskudd til bruk av vokterhund på inngjerdet innmarksbeite. FM i Buskerud har i tillegg mottatt tre søknader om konfliktdempende tiltak med samlet søknadsbeløp på ca. kr Den ene gjelder tilskudd til kurs i ulvejakt (lisensjakt) i regi av Buskerud Bondelag (søker om kr ). Den andre gjelder tilskudd til innkjøp av markeringsvester til ett av de to skadefellingslagene i Buskerud (kr 9 750). Fylkesmannen vurderer begge disse søknadene som svært relevante. Det tredje omsøkte tiltaket gjelder tilskudd til et prosjekt kalt «Rovdyrskolen i Øst- og Sør-Norge» i regi av Bjørneparken Rovdyrsenter. Søknadsbeløpet er på kr , og det er søkt i alt seks FM om tilsvarende beløp. Rovdyrskolen skal gi nyansert, lettfattelig informasjon om store rovdyr til skolebarn. Hovedformålet er å dempe og forebygge frykt for rovdyrene. Det vil i hovedsak informeres om økologi, adferd og konflikt. Prosjektet Rovdyrskolen Øst-Norge tar sikte på oppstart ved skolestart høsten Rovdyrsenteret ønsker at prosjektet skal være delfinansiert av Miljødirektoratet, fylkesmenn og Den naturlige skolesekken. Total kostnadsramme er på kr 1,2 millioner. Aust-Agder FM i Aust-Agder har mottatt fire søknader om tilskudd til forebyggende tiltak, og omsøkt beløp er på nærmere kroner. Tre av søknadene er fra beitelag og gjelder tilskudd til

4 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 4 av 8 elektronisk overvåking (radiobjeller). Én av disse er fra nyopprettede Aust-Agder Radiobjøllelag. Laget sitt formål er å opplyse småfeholdere i Aust-Agder om aktuelt elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr. Laget skal arbeide for å påvirke forhold som kan bedre mobildekningen, slik at flere kan få nytte av elektronisk overvåking. Laget skal arbeide med å få inn midler til kjøp av utstyr, sørge for å kjøpe inn utstyr og leie det ut til medlemmene. Den siste søknaden gjelder flytting til mindre rovviltutsatte områder. Aust- Agder har mottatt tre søknader om tilskudd til konfliktdempende tiltak. En av søknadene er tilsvarende som FM i Buskerud har mottatt fra Bjørneparken rovdyrsenter (se over). De andre to er fra Froland JFF og Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag (til sammen kr ). Telemark FM i Telemark har mottatt 35 søknader om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader fordelt på ni kommuner. Dette er en nedgang på 22 søknader og syv kommuner fra De fleste søknadene (26 stk.) er relativt jevnt fordelt mellom kommunene Tokke, Fyresdal, Hjartdal, Vinje og Bø. Kun seks av søknadene er fellessøknader fra sanke- og beitelag, sambeiter og samdrifter. Omsøkte midler er på drøye tre millioner kroner, og dette tilsvarer en nedgang på 1,5 millioner kroner fra I alt 22 søknader gjelder tilskudd til elektronisk overvåking (radiobjeller og merkeavlesere) hvor flere er i kombinasjon med forsinket slipp, tidlig nedsakning og bruk av beredskapsareal (totalt omsøkt kr 2,3 mill. kr) Seks av søknadene gjelder flytting til fjellbeiter (omsøkt for nærmere kr ). Det er oppført søknadsbeløp på én søknad om tilskudd til konfliktdempende tiltak i Telemark. Tiltaket gjelder møte om jaktutøvelse av kvote/lisensjakt rovvilt ved NJFF Telemark, og lyder på kr I tillegg har FM i Telemark mottatt en søknad fra Bjørneparken rovdyrsenter om midler til å gjennomføre prosjektet «Rovdyrskolen i Øst- og Sør-Norge» (samme søknad som FM i Buskerud har mottatt). Dette er ført opp som søknad om tilskudd til forebyggende tiltak, men vurderes som søknad om til konfliktdempende tiltak. Søknader om midler til konfliktdempende tiltak adressert direkte til Rovviltnemnda Norsk institutt for naturforskning (NINA) søker Rovviltnemnda om et tilskudd på minimum kr til en videreføring av det konfliktdempende tiltaket «Overvåking av gaupe ved hjelp av viltkamera i Rovviltregion 2». Viltkamera er per i dag eneste tilgjengelige metode som kan gi oss muligheter til å tallfeste antall gauper uavhengig av snø. Prosjektet bygger videre på arbeidet med å overvåke gaupebestanden i Hallingdal. Prosjektet startet opp med noe Viltfondsmidler i 2011 i det nordlige studieområdet. I 2012 etablerte NINA et intensivt studieområde i Vestfold, samt tilgrensende områder av Buskerud og Telemark. Studiearbeidet skal sluttrapportere sommeren NINA mener allerede nå at tiltaket har fungert konfliktdempende i en rovviltregion med høyt konfliktnivå, og søker derfor om midler til å videreføre uttesting av viltkamera også vinteren 2015/2016. De søker om to alternative prosjekter med ulik kostnadsramme: 1. En fortsatt bruk av viltkamera innenfor det begrensede intensive studieområdet i Vestfold med tilgrensende områder i Buskerud og Telemark. Søknadsbeløp kr

5 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 5 av 8 2. En gradvis utvidelse av studieområdet i Buskerud mot tilgrensende studieområder i Oppland og Akershus. Søknadsbeløp kr Hovedmålet med studiet er å kunne beregne total bestandsstørrelse ved hjelp av fangst gjenfangst statistikk. Per i dag beregnes bestandsstørrelsen på observasjoner av familiegrupper ved sporing på snø, synsobservasjoner og døde unger. Rovviltnemnda har støttet dette NINA-prosjektet i årene 2012, 2013 og 2014, med henholdsvis kr , og Dette tilsvarer ca. 50 % av de omsøkte søknadsbeløpene, og studiearbeidet skal sluttrapportere sommeren NINA mener allerede nå at tiltaket har fungert konfliktdempende i en rovviltregion med høyt konfliktnivå, og søker derfor om midler til å videreføre uttesting av viltkamera også vinteren 2015/2016. Prosjektet er innenfor rammene av hva det kan gis konfliktdempende tilskudd til. Rovviltnemnda har bevilget nærmere kr til dette tiltaket fordelt på tre søknadsomganger. Tilskudd til dette prosjektet må ev. dekkes over kap tjenestekjøp. Ved bevilgninger under kr , legges prosjektet ned i nåværende form. Sekretariatet vurderer det nå som riktig å avrunde dette prosjektet i tråd med tidligere prosjektskisse. Vi anbefaler at videre omsøkte studier med bruk av viltkamera for å beregne bestandsstørrelsen på gaupe, fases inn som en ordinær del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Sekretariatets vurdering av fordeling av midlene Forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak kapittel Tiltak i beiteområder/fylkene Prioriteringer for bruk av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) er nedfelt i forvaltningsplanen. Sekretariatet har ut fra denne lagt vekt på omfanget av tap av sau på utmarksbeite, rovviltsituasjonen (geografisk fordeling av familiegrupper av gaupe i regionen) og innkomne søknader om midler til prioriterte tiltak. Det er også sett på tidligere vedtak i nemnda og fordeling av midler. I tabellen under vises en oversikt over midler til forebyggende tiltak som er tildelt hvert enkelt fylke de tre siste årene. Tabell 2. Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak fordelt av Rovviltnemnda til fylkene de siste tre årene. Fylke Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Buskerud og Telemark har størst skadeomfang, og det er også her søknadsomfanget er størst. Taps- og bestandssituasjonen i regionen Siste års tapssituasjon målt etter sau og lam erstattet som drept av rovvilt i regionen framgår av tabellen under:

6 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 6 av 8 Tabell 3. Sau og lam erstattet som tap til rovvilt i region 2 i 2014 (tallene er hentet fra Rovbasen). Fylke Antall søknader Sluppet Omsøkt tap Erstattet Sau Lam Sau Lam Sau Lam Beløp Buskerud kr Vestfold kr Telemark kr Aust-Agder kr Erstatningsutbetalingene er redusert i samtlige fylker, med unntak av en mindre økning i Vestfold. Aust-Agder og Telemark har de største reduksjonene i utbetalinger på 44 og 40 %, mens Buskerud har en nedgang på 14 %. Nedgangen i Aust-Agder skyldes i all hovedsak mindre forekomst av ulv. Søknadsmengden og erstatningsutbetalingene er som vanlig størst i Telemark og Buskerud. Aust-Agder og spesielt Vestfold har et betydelig mindre skadeomfang og også søknader. Drift av rovviltnemnda og sekretariatet kapittel , kr (2014-rammen) Midler til å dekke møtegodtgjørelse og reiser til nemnda, og drift av sekretariatet, tildeles samlet over kap post 21. Nemnda må derfor ikke skille mellom midler til drift (møtelokaler, kost, losji, reiseregninger og andre utgifter i forbindelse med nemndas arbeid) og møtegodtgjørelse, men kun avsette egne midler til drift av sekretariatet. Både i 2013 og 2014 har rammen vært på kr Midlene ble fordelt med kr til drift av nemnda og kr til drift av sekretariatet. Med bakgrunn i siste års erfaringer om forbruk og behov, foreslår sekretariatet samme fordeling i år. Tjenestekjøp kapittel , kr (2014-rammen) Midler til tjenestekjøp og forskningsaktivitet i regi av direktoratet og rovviltnemndene blir tildelt over kap tjenestekjøp. Dette kan for eksempel være forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak, eller evaluering av effekter av igangsatte tiltak. Utgiftene til dette skal nå dekkes over en driftspost, og ikke en tilskuddspost. Sekretariatet anbefaler at denne posten brukes til å dekke utgifter i forbindelse med beredskapsordning/vakttelefon i fylkene. Rovviltnemndene valgte i 2013 å innføre en formalisert beredskapsordning/vakttelefon i fylkene i beitesesongen fra og med 15. mai til og med 15. oktober (fem måneder). Ordningen ble videreført i Utgiftene ved dette ble finansiert over tjenestekjøp kap Erfaringene fra de to foregående årene tilsier at vi bør videreføre beredskapsordningen. Fylkesmennene mottok mange henvendelser i perioden sauen var på innmarksbeite (før og etter utmarksbeiting). Perioden sauen oppholder seg på innmarksbeite har økt med økt bruk av fjellbeiter på grunn av senere beiteslipp og tidligere sanking. Sekretariatet anbefaler derfor fortsatt en vaktordning på fem måneder. En slik vaktordning i alle fire fylkene vil ut fra et

7 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 7 av 8 kronetillegg per faktisk uke på kr (jamfør Miljødirektoratets egen praksis), utgjøre en samlet kostnad på tilnærmet kr (kr per fylke). Fylkesmennene i regionen har innført en ordning med vakttelefon også i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling. Per i dag er det ingen budsjettmessig dekning for dette, og det vil være rimelig å avsette noe mer midler knyttet til beredskapsordningen i fylkene. Sekretariatets innstilling til fordeling av midler Samtlige søknader er innenfor rammene av forebyggende og konfliktdempende tiltak det kan gis tilskudd til. Se for øvrig vedlagt oversikt over søknader til de ulike fylkene. Sekretariatets innstilling til fordeling følger av oppsettet i tabellen under. Sekretariatet viser til vurderingene over og tilrår en fordeling av den økonomiske rammen i henhold til tabell 4 der drift av nemnder og sekretariatet kap deles mellom drift av rovviltnemnda og drift av sekretariatet. Tjenestekjøp kap foreslås i sin helhet brukt til beredskapsordningen hos fylkesmennene. Tilskudd kap til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak foreslås fordelt i henhold til omsøkte midler og tidligere års fordeling til fylkene. Tidligere års erfaringer har vist at det er svært utfordrende å skulle avsette midler til beredskap og akutte skadesituasjoner i hvert fylke. Dette omfatter spesielt godtgjørelser ved fellingsforsøk og gjennomføring av akutt forebyggende tiltak. Slike hendelser oppstår uforutsigbart og vil variere mellom år og områder (fylker). Å avsette årlige midler til slike hendelser, spesielt i vår region med fire fylker, er spesielt utfordrende. En mulig løsning kan være å avsette en større del av totalbudsjettet øremerket av Rovviltnemnda til beredskap/akutte hendelser i regionen. Sekretariatet v/fylkesmannen i Buskerud kan forvalte midlene ved å fungere som regnskapsførende enhet og motta søknader og krav via de øvrige fylkesmennene. Nemnda ble orientert om dette under Rovviltnemndsmøte i november 2014 (sak 22/2014). Saken ble da tatt til orientering og for nærmere vurdering i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Med bakgrunn i årets og tidligere års søknader om tilskudd til administrasjon og fellingsforsøk og akutte forebyggende tiltak i våre fire fylker, foreslår vi i år avsatt en samlet sum på kr for hele regionen til dette formålet. Dette skal også dekke behovet for akutte tiltak ved større skadesituasjoner. De fylkesvise tilskuddene over kap er nå i hovedsak ment brukt til eksterne søknader om forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og fylkesmennenes egne initierte tiltak (AA: bruk av kadaverhund, Te og BU: organisering av skadeberedskap). Tabell 4. Innstilling til fordeling av kap post 21 og 73. Tilskudd Tjenestekjøp Drift av nemnda og sekretariat kap , kr kap , kr kap , kr Ramme for region Rovviltnemnda, drift Sekretariatet, drift NY! Beredskap og

8 Sak 4/2015 Budsjett 2015 Side 8 av 8 akutte situasjon, felles for alle fylkene, forvaltes av sekretariatet v/fm Buskerud Fordeling til fylkene: Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Vi presiserer at innstillingen er basert på en budsjettramme tilsvarende som for Vi forutsetter at innstillingen justeres etter samme fordelingsnøkkel ved eventuelt endret budsjettramme for Forslag til vedtak Tilskudd kap , kr Tjenestekjøp kap , kr Drift av nemnda og sekretariat kap , kr Ramme for region Rovviltnemnda, drift Sekretariatet, drift NY! Beredskap og akutte situasjon, felles for alle fylkene, forvaltes av sekretariatet v/fm Buskerud Fordeling til fylkene: Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Rovviltnemnda vedtar følgende fordeling av kap post 21 og 73. Vedtak