Orienteringssak 52/10 Strategi 2020 Saksbehandler: Daniel Haga. Gjennomgang av høringssvar. 1. Bakgrunn for høringsprosessen

Transkript

1 Orienteringssak 52/10 Strategi 2020 Saksbehandler: Daniel Haga Gjennomgang av høringssvar Notatet er utformet for å gi et grunnlag for styrets drøfting av innkomne høringssvar. Alle høringssvar har fortløpende blitt gjort tilgjengelig på vår hjemmeside Notatet har følgende oppbygning: 1. Bakgrunn 2. Hvem har svart 3. Organisering av arbeidet med gjennomgang av høringssvarene 4. Oversikt over innholdet i høringssvarene 5. Administrerende direktørs vurdering av hvordan høringssvarene tas med i det videre arbeidet fram mot endelig vedtak 23. juni Bakgrunn for høringsprosessen Det ble i Helse Midt-Norges styremøte den 4. mars 2010 besluttet å sende utkast til Strategi 2020 til høring. Høringsinstansene besto av alle kommunene i regionen, fylkeskommunene, ansatteorganisasjoner, fagorganisasjoner, interesseorganisasjoner, eldreråd, private tjenesteleverandører, høgskoler og NTNU, de øvrige RHF-ene, samt et utvalg næringsforeninger. Til sammen mottok over 220 høringsinstanser invitasjon til å bidra med svar på høringen. Invitasjonen til deltakelse i høringsprosessen besto av: Høringsbrev signert styreleder Utkast til Strategi 2020 Bakgrunnsnotat Oversikt over inviterte høringsinstanser Høringsbrevet inneholdt fem konkrete spørsmål: 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring?

2 Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi tilsvarende rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjeneste-organisering som kan bidra til å løse de målene som er satt? Herunder forholdet mellom å sentralisere tjenester og desentralisere tjenester. 5. Andre tilbakemeldinger Høringsinstansene har i stor grad strukturert sine svar i samsvar med disse spørsmålene. Høringsprosessen ble også gjort kjent på Helse Midt-Norges nettsted, der en foreløpig liste over høringsinstansene ble lagt sammen med alle dokumenter som omhandlet Strategi Sammen med disse dokumentene ligger også presentasjoner brukt i forbindelse med strategiarbeidet, en oversikt over alle nyhetssaker og styresaker som omhandler temaet. Innkomne høringssvar har blitt publisert på nett fortløpende etter hvert som de har blitt mottatt. Media var raskt ute og kommenterte de første høringssvarene. Lista over høringsinstansene var ikke endelig, og både lokallag av politiske partier, lokale eldreråd og andre foreninger benyttet anledningen til å levere høringssvar. 2. Hvem har svart? Mottak av høringssvar fra kommunene Ved utløpet av høringsfristen er det mottatt 135 høringssvar som fordeler seg på følgende måte: Det er mottatt høringssvar fra 30 av 36 kommuner i Møre og Romsdal Det er mottatt høringssvar fra 21 av 24 kommuner i Nord-Trøndelag Det er mottatt høringssvar fra 18 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag I begge de to Trøndelagsfylkene er det utarbeidet et høringssvar fra Kommunenes Sentralforbund (KS), og en rekke kommuner stiller seg bak KS uttalelse. Flere kommuner har et interkommunalt samarbeid, hvor det er levert felles uttalelser. Noen få kommuner stiller seg bak både et interkommunalt samarbeid og KS-uttalelse. Helse Sunnmøre har en egen strategiprosess gående i Strategi 2015, og flere kommuner på Sunnmøre har kommentert begge strategiene i sine høringssvar. Det er også mottatt høringssvar fra blant annet: Samtlige tre fylkeskommuner har svart Det er mottatt svar fra samtlige tre pasient- og brukerombud i regionene Det er mottatt høringssvar fra FFO i de tre fylkene Det er mottatt høringssvar både fra nasjonale og lokale brukerorganisasjoner Det er mottatt høringssvar både fra nasjonale og lokale ansatteorganisasjoner Det er mottatt høringssvar både fra nasjonale og lokale fagorganisasjoner Det er mottatt høringssvar fra NTNU, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord- Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag

3 3. Organisering av arbeidet med gjennomgang av høringssvarene Helse Midt-Norge opprettet et elektronisk verktøy for systematisk gjennomgang og vurdering av samtlige høringssvar før mottak av dem. Flere ansatte i Helse Midt-Norge fikk innføring i bruk av verktøyet og registrerte og vurderte høringssvarene fortløpende. Hensikten med dette verktøyet var å sikre seg at alle høringssvarene ble gjennomgått, og en systematisk vurdering av høringssvarene gjorde det mulig å kategorisere svarene etter ønskede kategorier. Alle høringssvarene er gjennomgått og vurdert av minimum to lesere i Helse Midt-Norge. 4. Oversikt over innholdet i høringssvarene I gjennomgangen av høringssvarene ligger det ingen analyse eller fortolkning av høringssvarene. Dette er samlet i kapittel 5: Administrerende direktørs vurdering Det blir her gitt et kort utdrag av høringsuttalelsene i forhold til spørsmålene som ble stilt i høringsbrevet. 1. Er det enighet om de fire utfordringene som beskrives i Strategi 2020? - Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? Det er stor tilslutning til de 4 hovedutfordringene i Strategi KS Nord-Trøndelag har utarbeidet en høringsuttale som kommunene i fylket stort sett slutter seg til. I KS sin uttalelse, pekes det på følgende utfordringer i tillegg: - Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre reiseavstand til evt. færre fødeavdelinger. - Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. - Arbeidsdeling og finansiering som del av Samhandlingsreformen Flere av de andre høringsinstansene som KS Sør-Trøndelag, trekker også fram behov for ny ressursfordeling som følge av Samhandlingsreformen. Av andre uttalelser trekker vi fram Orkide (Ordfører og rådmannskollegiet på Nordmøre) som har utarbeidet en uttalelse som flere av kommunene på Nordmøre har sluttet seg til. I uttalelsen peker en på at likeverdighet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten burde vært en tilleggsutfordring. Næringsforeningen i Kristiansund og omegn vekst (Kom Vekst) mener i tillegg at en hovedutfordring er at helsesektoren er i stadig større grad premissgiver for samfunnsutviklingen. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? - Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? Det er også bred tilslutning til de strategiske målene i Strategi Det er mange uttalelser som peker på at forebyggende helsearbeid burde vært et strategisk mål. KS Sør-Trøndelag peker i sin uttale på at Kommunene ønsker at spesialisthelsetjenesten bidrar til kompetanseutvikling i kommunenes helsetjeneste, bidrar med samfinansierte tiltak for å hindre behov for

4 spesialiserte helsetjenester etc. Lykkes ikke kommunene sammen med spesialisthelsetjenesten med dette, vil presset mot både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bare øke. Flere høringsinstanser peker på at det burde vært utviklet strategier for alle 4 hovedoppgavene til de regionale helseforetakene. Strategi 2020 inneholder lite om utdanning av helsepersonell, pasientopplæring, forskning og utvikling. Strategi 2020 blir for mye konsentrert om behandlingsaspektet. Trondheim kommune savner en strategi som omhandler samhandling med primærhelsetjenesten. Ålesund kommune kommenterer det samme behovet, men som en hovedutfordring. 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har sendt ut på høring? - Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt 4.8 i høringsdokumentet) Høringsuttalene viser at det er stor uenighet om oppgavefordelingen som styret har sendt ut på høring. Det er mange som slutter seg til prinsippet om å bruke mindre ressurser til passiv beredskap, men er ikke enig i hvordan dette skal gjennomføres. Det er flere som fremmer forslag til alternativ organisering av oppgavefordelingen, men det er spørsmål om alternativene som blir presentert gjør Helse Midt-Norge i stand til å møte utfordringene som er beskrevet i Strategi Svært mange vil opprettholde dagens behandlingsstruktur selv om en erkjenner behovet for endring. I KS Nord-Trøndelag sin uttalelse heter det at det må være føde- og akuttkirurgisk tilbud ved begge sykehusene i fylket, likeså må det legges planer for at barneavdelingen ved Levanger sykehus må videreføres som i dag. Forslaget støttes av andre som har gitt høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag. Hovedargumentet for forslaget er befolkningsstruktur og lang reiseavstand dersom tilbudene blir lagt ned. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at infrastruktur, endringer i behandlingsmetoder og sykdomspanorama kan være grunner for vurdering av nødvendig behandlingskapasitet, men vil advare mot å legge ned føde- og akuttilbud og redusere tilbudet til barn i fylket. Fylkeskommunen viser til Strategi 2020 der geografiske forhold kan gi andre løsninger enn det som er foreslått. Flere av kommunene på Nordmøre viser til at prinsippene for oppgavefordeling løses best i ett felles sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal. Oppgavefordelingen i Strategi 2020 blir ellers sterkt imøtegått av kommuner på Ytre-Nordmøre og på Søre-Sunnmøre. De fleste av kommunene på Søre-Sunnmøre peker på hvor viktig det er å opprettholde tilbudene ved Volda sjukehus, spesielt når nye kommunikasjonsløsninger har gjort og vil gjøre sykehuset lettere tilgjengelig. Flere av høringsinstansene som har gått mot prinsippene til oppgavefordeling, mener at et sykehus uten akuttkirurgi- og fødetilbud vil ikke, eller vil ha vansker med å, være levedyktig

5 på sikt. Legeforeningen setter høye krav til kvalitet og lister opp hvilke funksjoner som bør være ved ett akuttsykehus. I uttalelsen heter det videre Vi står imidlertid fast på kravene om minimumskompetanse ved lokalsykehus med akuttfunksjon, og vi ser at dette standpunktet vil kunne medføre en sentralisering av akuttfunksjonene. KS Sør-Trøndelag mener i sin uttalelse som de fleste av kommunene i Sør-Trøndelag har sluttet seg til, at det er behov for strukturelle endringer innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Strukturendringene som foreslås direkte eller implisitt berører også lokalpolitikk i høyeste grad. KS forventer at endringene ikke rokker ved tryggheten for kvaliteten i helsetjenesten. KS advarer for nedlegging av tilbud på lokalsykehus dersom dette ikke skjer i samråd med de berørte lokalsamfunn og fylkeskommuner. Trondheim kommune er enig i prinsippene som er lagt til grunn for fødselsomsorgen og akutttilbudet for barn De fleste av kommunene i Romsdalsregionen har i hovedsak sluttet seg til forslaget til oppgavefordeling. Molde kommune mener at strategi 2020 gir et godt utgangspunkt for hvordan spesialisthelsetjenesten i regionen skal møte de utfordringene den vil stå overfor i fremtiden. Det regionale brukerutvalget har fokus på kvalitet i behandlingstilbudet. Regionalt brukerutvalg støtter omleggingen av lokalsykehusene slik at de får økt kompetanse på akutte indremedisinske tilfeller og at det legges om til økt dagkirurgi og poliklinisk aktivitet. I uttalen heter det videre Det er sterke argumenter for å redusere antall fødeavdelinger i helseregionen, men trygghet og forutsigbarhet for den fødende må ikke reduseres. Ved endringer er det viktig at de enkelte områdene i regionen vurderes særskilt og geografi og befolkningsstruktur tillegges stor vekt. Her er det grunnleggende at kommunene har en god svangerskapsoppfølging og at helseregionen garanterer en god følgetjeneste. Flere av høringsinstansene uttrykker skepsis til etablering av 5-døgnsposter for elektiv kirurgi. Prinsippet om å desentralisere tilbud i den grad det er forsvarlig får god tilbakemelding. Det kan gi gode løsninger. Surnadal kommune mener at desentraliserte poliklinikker kan gi redusert effektivitet på grunn av reisetid for spesialistene. 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentraliserte andre oppgaver? Mange av høringsinstansene har i sine uttalelser pekt på behovet for å samordne tjenestene i kommune- og spesialisthelsetjenestene. Samarbeidet må styrkes betraktelig skal en lykkes. Flere kommenterer utvikling av helhetlige pasientforløp der pasienten får tilbud på riktig nivå til rett tid. Nord-Trøndelag fylkeskommune peker på økt effektivitet gjennom bedre logistikk og ITløsninger vil bidra. KS Sør-Trøndelag har fremmet to forslag som kan bidra til å løse målene som er satt:

6 - Felles teknologiutvikling for å forenkle informasjons- og kommunikasjonsflyten mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og internt mellom fagdisiplinen i sykehus. - At kommunene og helseforetakene skal utmeisle felles strategi og tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling. Hareid kommune har flere forslag. Kommunen mener at det må opprettes flere deltidsstillinger i sykehusene for allmennleger som vil bedre samarbeidet. Lokale sykehjem bør forsterkes med kapasitet og kompetanse slik at det ikke er behov for oppbygging av nye institusjoner. Det heter videre at det må være målsetning om å gjøre sykehusoppholdene så korte som medisinsk forsvarlighet tilsier. Særlig eldre pasienter har det bedre i lokale sykehjem enn på en fremmed sykehusavdeling. Legeforeningen sier i sin uttalelse at det bør opprettes kommunale institusjonsplasser hvor fastlegen kan legge direkte inn til korttidsopphold i kommunen pasienter som ikke trenger sykehusinnleggelse. De fleste av kommunene på Nordmøre og andre høringsinstanser på Nordmøre mener at ett felles sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal, kan være et riktig tiltak. 5. Andre tilbakemeldinger I dette punktet samles ulike tilbakemeldinger. I høringsuttalene er flere av disse avgitt under ett av de 4 første punktene. Vi finner det likevel rett å kommentere de slik som her blir gjort. Samarbeid med kommunene - Samhandlingsreformen De fleste av kommunene og fylkeskommune har pekt på at behandlingen av Strategi 2020 er lite koordinert med resultatet av Samhandlingsreformen. Flere mener at behandlingen av Strategi 2020 må avvente dette resultatet. Flere hevder at det burde vært utarbeidet en strategi som omhandler utviklingen både for helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og at kommunene burde vært involvert langt bedre i planarbeidet. Strategi 2020 blir av flere oppfattet som en overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten der finansieringen av nye oppgaver er uklar eller vil mangle. Konsekvensen for det kommunale helsetjenesten burde vært bedre klarlagt i strategien. Det er viktig å få klarlagt oppgavefordeling, finansielle behov og juridiske spørsmål som følger av ett langt tettere samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Behandlingstilbud Flere av høringsinstansene hevder at flere fagområder er for lite omtalt. Det er behov for endring av ressurser eller organisering. Private tjenestetilbud blir også lite omtalt. Tilbudene vil være en ressurs. Ressurser Legeforeningen og flere andre stiller seg skeptisk til framstillingen av ressursøkningen i helsesektoren. De mener at nye opplysninger tilbakeviser denne økningen.

7 Flere av høringsinstansene kommenterer økt behov for prehospitale tjenester ved endring i akuttilbudene. Flere har også kommentert at Helse Midt-Norge burde drive den prehospitale tjenesten i egen regi. Sør-Trøndelag fylkeskommune mener at en kan spare store ressurser hvis en får anledning til å samordne all offentlig betalt transport. Fylkeskommunen vil invitere helseforetakene til et tettere samarbeid om denne type transport. Deltidsansatte representerer en stor arbeidskraftreserve. Flere høringsinstanser har pekt på at en må redusere bruken av deltidsstillinger. Økt andel heltidsansatte sikrer også bedre kontinuitet blant de ansatte og økt kvalitet. Endring av sykehusområde Oppdal og Roan kommuner ber om å bli lagt under St. Olavs Hospital. Vestnes kommune ber styret for Helse Midt-Norge vurdere deres tilknytning. Næringsliv som premissleverandør Næringsforeningen i Kristiansund og omegn vekst (Kom Vekst) skriver at Kristiansund er senter for offshore beredskap for olje- og gassvirksomhet i Norskehavet. Beredskapsrollen innebærer at Kristiansund sykehus er en viktig del av denne beredskapen og det må sikres at denne rollen som Kristiansund har også ivaretas i fremtiden. Å endre infrastruktur innen offshore beredskap ved at akuttfunksjoner og kompetanse ved Kristiansund sykehus ikke lenger skal inngå, vil føre til en svekket beredskap. Høringsprosess Det er mange høringsinstanser som gir ros til den brede høringen der så mange får uttale seg til Strategi Administrerende direktørs vurdering av hvordan høringssvarene tas med i det videre arbeidet fram mot endelig vedtak 23. juni Helse Midt-Norge er i avslutningsfasen av en svært viktig prosess med å utarbeide en strategi for hvordan vi skal møte utfordringene i spesialisthelsetjenesten de neste 10 år. I den perioden vi her snakker om vil befolkningens samlede behov for helsetjenester både øke og endres som følge av økningen i antall eldre, samtidig som den yrkesaktive delen av befolkningen vil bli stabil. Resultatet er at vi relativt sett blir færre til å hjelpe flere. Viktigheten av å ha gode og realistiske strategier for hvordan helsetjenesten skal møte disse utfordringene, kan ikke overdrives. For Helse midt-norge har det vært viktig å ha en åpen prosess, der alle som har noe å bidra med gis mulighet for det. I tillegg til den formelle høringsprosessen har både formelle og uformelle fora gitt viktige bidrag underveis. Den åpne prosessen har også resultert i et betydelig engasjement i ulike medier, og naturlig nok har det vært størst engasjement omkring spørsmål som berører det lokale helsetilbudet. Administrerende direktørs vurderer det store engasjementet som et bevis på den betydningen helsetjenesten har i folks bevissthet. Det pålegger oss et stort ansvar når vi nå skal utforme en

8 strategi som gjør at befolkningen også om 10 år kan si at vi har en helsetjeneste som greide å møte utfordringene, og som fortsatt gir en likeverdig helsetjeneste med god kvalitet. Overordnet vurdering av høringssvarene: Det overordnede bildet er at det er bred enighet i høringsinstansene om de 4 hovedutfordringene vi står overfor. Det er få forslag til andre utfordringer som vurderes som like viktige. Den samme brede enighet finner vi om de 5 strategiske målene, selv om flere av høringssvarene peker på andre viktige områder det er nødvendig å utvikle videre. En slik samstemt tilbakemelding på både hovedutfordringene og de strategiske målene er både gledelig og viktig, og kan vanskelig tolkes på annen måte enn at også høringsinstansene ser behovet for en betydelig omstilling. På spørsmålet om høringsinstansene er enig de prinsipielle og de konkrete forslagene til oppgavedeling som høringsutkastet skisserer, så er bildet langt mer sprikende. Hovedbildet er imidlertid at flere en enig i de prinsippene som skisseres for oppgavedeling, men argumenterer sterkt for at det ikke må skje endringer i sitt lokalområde. Få tar inn over seg at det viktigste argumentet for de omstillingstiltakene som foreslås er framtidig mangel på kompetanse, og at det vil være umulig å både opprettholde dagens tilbudsstruktur og samtidig styrke de områdene som i framtiden vil få størst belastning. Kanskje er sitatet fra Selli Rehabiliteringssenter beskrivende for den mekanismen som fort gjør seg gjeldende: Det er lett å være enig når det ikke får noen konsekvenser for en selv Riktignok er det flere uttalelser som også støtter de konkrete forslagene. Viktigst er etter administrerende direktørs vurdering fellesuttalelsen fra brukerutvalgene i regionen. Den støtter hovedlinjene i de tiltakene som er forelått, og slår fast at: Hvis en vil forbedring må en også tole forandring Dessverre er det få innspill til alternative måter å møte utfordringene på, og ut fra administrerende direktørs vurdering er det ingen av disse som kan erstatte de tiltak som ligger i strategien, og fortsatt møte det utfordringene det er bred enighet om. Sagt på en annen måte: Alle er enige om behovet for omstilling, men få vil hjelpe oss med det. Selvsagt er hele bildet mer nyansert enn det som er nevnt til nå. Flere av høringsinstansene støtter også av de konkrete tiltakene, enten helt eller delvis. Eksempel på dette er KS Sør-Trøndelag, Trondheim kommune og Ålesund kommune. Noen få uttalelser peker på alternative løsninger, og som dermed forholder seg til utfordringsbildet. Eksempel på dette er flere kommuner på Nordmøre som går inn for ett felles sykehus i stedet for to. Som kjent er dette ett av flere alternativer som nå utredes på oppdag av Helsedepartementet, og forslaget kommenteres derfor ikke nærmere i denne saken. Vurdering av en del av de konkrete innspillene i høringssvarene: Flere av uttalelsene kommenterer at strategien burde vært utformet som en strategi som inkludere kommunene, og som da selvsagt skulle vært utformet sammen med kommunene.

9 Helse Midt-Norge er som foretaksgruppe en stor organisasjon med over ansatte, med et tydelig ansvar for spesialisthelsetjenesten i hht. Foretaksloven. En del av dette ansvaret er å planlegge organisering og drift, og en naturlig del av ansvaret er å utarbeide en strategi for hvordan ansvaret skal ivaretas. Administrerende direktør er enig i at en stor del av virksomheten må skje i nært samarbeid og i samhandling med kommunene. Vi har derfor hatt et nært samarbeid med KS i alle de tre fylkene gjennom KS sitt samarbeidsutvalg, noe som har gitt oss mange nyttige innspill underveis. Helse Midt-Norge har i tillegg deltatt på en rekke arenaer sammen med KS der strategiarbeidet har vært diskutert. Samhandlingsreformen er nå vedtatt, og skisserer behovet for et nært samarbeid mellom foretak og kommuner på flere områder. Samtidig er det deler av virkemiddelapparatet som ennå ikke er kjent. Administrerende direktør finner det derfor naturlig at vi sammen med kommunene utarbeider en egen samhandlingsstrategi når disse rammebetingelsene er mer klargjort. Mange peker på faren for at dette er en strategi som vil overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene uten overføring av midler. Det er særlig målet om reduksjon av senger som kommenteres. Det kan forsikres om at det ikke er intensjonen med de forslagene som er lagt fram. Sammenlignet med de andre regionene har Helse Midt-Norge lang liggetid. Det er vanskelig å argumentere mot at den bør kunne ligge på landsgjennomsnittet. For mange tilstander kan utarbeidelsen av gode pasientforløp redusere liggetiden, og det samme kan det å ta i bruk moderne behandlingsmetoder. Et eksempel på dette er innsetting av hofteproteser, der moderne operasjonsteknikk kombinert med tidlig mobilisering gjør pasienten mer mobil ved utskrivningen selv om liggetiden er betydelig kortere. Kortere liggetid gir rom for reduksjon av senger uten at det går ut over kapasiteten i pasientbehandlingen. Helse Midt-Norge har som kjent prioritert å utvikle såkalte intermediæravdelinger i samarbeid foretak og en eller flere kommuner. Spesialisthelsetjenesten finansierer 2/3 av kostnadene ved disse enhetene. Per dato er det 4 slike enheter i drift, og 3 nye vil bli satt i drift i løpet av Ingen andre regioner har en tilsvarende gunstig finansieringsmodell for samarbeidskommunene. Helse Midt-Norge er imidlertid først og fremst opptatt av at dette gir god behandling for pasientene. Flere av høringsinstansene er opptatt av at sentralisering av akuttkirurgisk beredskap bryter med trygghet som en av våre grunnleggende verdier. Strategien legger opp til at vi skal desentralisere tjenester til de store sykdomsgruppene og de som bruker spesialisthelsetjenesten ofte. Samtidig må vi samle/sentralisere der dette kan gi bedre kvalitet. Trygghet ved akutt sykdom handler like mye om tilgang til det tilbudet den akutte tilstanden krever. Det kan være lokalsykehuset, men det kan også være universitetssykehuset i Trondheim. Den akuttmedisinske kjeden skal fortsatt være prioritert og ha høy kvalitet. Dette omfatter både samarbeidet med kommunehelsetjenesten og de prehospitale tjenestene. Problemstillingen som høringsinstansene reiser er godt beskrevet i høringsuttalelsen fra brukerutvalgene. Flere av uttalelsene kommenterer at forebyggende arbeid burde hatt en større plass i strategien.

10 Forebyggende arbeid er viktig, og Samhandlingsreformen legger opp til en betydelig styrking av det forebyggende arbeidet. Størstedelen av dette arbeidet skal foregå i kommunene, men administrerende direktør er enig i at spesialisthelsetjenestens rolle bør tydeliggjøres bedre. Behov for en mer offensiv strategi for rekruttering. En del av høringssvarene peker på behovet for en mer offensiv strategi for rekruttering og kompetanseutvikling. Administrerende direktør deler dette synet, og vil komme tilbake med konkrete forslag om hvordan både spesialisthelsetjenesten må ha en mer aktiv holdning til både grunn- og videreutdanning og til rekruttering. Et sykehus uten akuttkirurgi og fødetilbud vil på sikt dø. Dette er et synspunkt som hevdes av flere av kommuner i tilknytning til de minste lokalsykehusene, fordi rekrutteringen vil svikte. Dette synet ligger også til grunn for Legeforeningen uttalelse, der konklusjonen er at alle lokalsykehus med akuttfunksjon må ha både generellkirurgisk og ortopedisk akuttberedskap i tillegg til indremedisin. Her er det imidlertid en viktig nyanse i de nevnte uttalelsene. For kommunene er dette t argument for å bevare akuttberedskapen som i dag ved alle lokalsykehusene, mens Legeforeningen innrømmer i sin uttalelse at vi ser at dette standpunktet vil kunne medføre en sentralisering av akuttberedskapen. Etter administrerende direktørs vurdering, vil forslaget som ligger i Strategi 2020 sette oss i stand til fortsatt å ha en desentralisert akuttberedskap for de store pasientgruppene. Alternativet kan bli en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten med nedleggelse av all akuttfunksjon ved de minste sykehusene. Administrerende direktør er enig i at en må ha et særskilt fokus på rekruttering, særlig i en etableringsfase. Men erfaringene fra Mosjøen viser at befolkningen fortsatt får dekket 70 % av sitt behov for spesialisthelsetjeneste ved lokalsykehuset. Det vil være en fallitt for våre profesjonsstudier og vår evne til å organisere tjenesten på en god måte om ikke helsearbeidere finner det interessant å arbeide ved en helseinstitusjon som har så stor samfunnsbetydning. Er 5-døgnspost et godt tilbud? Bruken av 5-døgnspost er ikke nytt i norsk helsetjeneste, men nye behandlingsmetoder med vesentlig reduksjon av liggetid har aktualisert denne organisasjonsformen. Styret for Helse Midt-Norge RHF fikk en orientering fra klinikksjef Vigleik Jessen ved St. Olavs Hospital der de planlegger 5-døgnspost for protesekirurgi. Flere sykehus i utlandet organiserer planlagt kirurgi i 5-døgnspost. Viser i den sammenheng til den oppsummeringen som ble sendt ut i etterkant av møtet, der også er nevnt en del forutsetninger for at dette skal bli vellykket. Drift av 5-døgnspost i stedet for 7-døgnspost gir også mulighet til å redusere bruken av deltidsstillinger for pleiepersonell. Helgeturnus vil alltid være bestemmende for hvor mange stillinger en må ha, og hele stillinger vil resultere i en for høy bemanning i ukedagene. Resultatet er at en må ansette personell i deltidsstillinger. Dette er uheldig både for den det gjelder og for virksomheten. I 5-døgnsposter er dette et langt mindre problem. Ved en del av våre sykehus benyttes varianter av 5-døgnspost, for eksempel ved at en av to avdelinger stenges ned i helgene på grunn av lavere aktivitet, og pleiepersonellet brukes fleksibelt sammen med den andre posten i helgene.

11 Andre konkrete forslag som fortjener omtale Flere påpeker behovet for en felles teknologiutvikling som kan forenkle informasjonsflyten og lette kommunikasjonen mellom foretak og kommuner. Flere peker på at informasjonsflyten må bli bedre innad i sykehus og mellom foretak Flere peker også på at kommuner og helseforetak burde utvikle en felles strategi for rekruttering og kompetanseutvikling. Administrerende direktør oppfatter disse forslagene ikke som erstatning for de tiltakene som er foreslått i Strategi 2020, men som supplement. Administrerende direktør ønsker derfor å ta med innspillene i det videre arbeidet. Oppsummering: Høringssvarene gir oss en god bekreftelse på hvilke utfordringer vi står overfor, og gir full støtte til de 5 strategiske målene. Mange av høringsinstansene er kritisk til konkret omstilling i eget lokalområde, men kommer i liten grad med alternative tiltak som setter oss i stand til å møte utfordringene. Høringsuttalelsene har ellers kommet med en rekke innspill som administrerende direktør ønsker å ta med i det videre arbeidet. Alt tyder på at spesialisthelsetjenesten fortsatt vil ha en vekst både i økonomiske rammer og i tilgang på personell, men veksten blir vesentlig mindre enn det vi har vært vandt med de senere årene. Det strategiske spørsmålet blir derfor knyttet til hvordan vi fordeler framtidig vekst. To eksempler på slike dillemma: Prioritering av økonomi og personell: Skal vi fordele vekst til de store og økende pasientgruppene, eller skal vi bruke veksten til kvalitetsforbedring av tjenester til grupper som ikke øker. Tilbudsstuktur: Desentralisering av tjenester til de store pasientgruppene som ofte trenger kontakt med spesialisthelsetjenesten, eller i større grad samle spesialisthelsetjenesten til færre sykehus. Samlet sett viser gjennomgangen av høringssvarene at styret i Helse Midt-Norge RHF står foran en vanskelig oppgave når den endelige strategien skal utformes og vedtas. Forpliktelsen til å gjennomføre nødvendige omstillinger veier tungt når utfordringene er så entydige, og høringssvarene viser med all tydelighet det vi tidligere har omtalt som spesialisthelsetjenestens strategiske dillemma. Vi vil ikke makte å prioritere økt tilbud til de nye pasientgruppene og samtidig skape robuste vaktordninger og fagmiljø innenfor den tilbudsstrukturen vi har i dag.