1/15. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 27. januar kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup

Transkript

1 1/15 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 27. januar kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 1/15 Søknad fra Psykologisk Tidsskrift om økonomisk støtte til driftsåret 2015 på kr ,-. Vedtak: Støtte på kr ,- innvilges. 2/15 Søknad fra Oslo teatersenter, v/ gruppen 12 Volt om økonomisk støtte på kr ,- til teaterforestillingen Skyggene ser oss til Norsk Psykologforening som hovedsponsor for PsychAid 2015 Vedtak: Støtte på inntil kr innvilges. 3/15 Søknad fra Speilvendt om økonomisk støtte i 2015 på kr ,-. Vedtak: Støtte på kr innvilges. V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet (7/14). Høringsliste Vedtaksprotokoll 4/15 Psykologprisen reetablert./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Gøril Wiker Saken oversendes Sentralstyret med forslag om at Psykologforeningen innstifter Psykologprisen for god psykologisk praksis

2 5/14 Stipend Psykologer i ledelse /. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Eilert Ringdal Kyrre Moen og Lars Jørgen Berglund gis stipend på tilsammen innen anvendt forskning. Helene Wickholm og Andreas Anker Hviid gis hvert sitt lederutdanningsstipend på /15 Søknadsbasert tilskudd til lokalavdelingene./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Bjørn T. Kristensen Søknadsbasert tilskudd fordeles på lokalavdelingene i tråd med forslaget. 7/15 Saker til sentralstyret /. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Agenda for sentralstyret settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. 8/15 Ledersamling 9. februar 2015./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Programmet for ledersamlingen 2015 settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. 9/15 Kommunikasjon om DPS-forsøket./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Gøril Wiker Utformes i møtet. 10/15 Utvikling av Psykologforeningens hjemmeside./. Vedlagt saksnotat.

3 Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Per Halvorsen Utformes i møtet. 11/15 Retningslinjer for nedsettelse av kontingent./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Heidi Mølmann Utformes i møtet. 12/15 Høring Åpen og rettferdig prioritering NOU 2014:12./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Aina Fraas-Johansen Orienteringen tas til etterretning Eventuelt

4 7/14 REFERAT FRA SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 11. november kl 14:00 16:30 i møterom Schjelderup Til stede: Fra sekr. Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland og Birgit Aanderaa Ole Tunold, Christian Zimmermann, Eva Danielsen, Andreas Høstmælingen og Heidi Mølmann. F U L L M A K T S S A K E R Ingen saker V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet (6/14). Høringsliste Vedtaksprotokoll 50/14 Psykologforeningens forskningspolitiske mål Vedtak: Saken legges frem for sentralstyret med de endringer som ble diskutert i møtet. 51/14 Oppfølging av lederkonferansen 2014 Vedtak: Saken følges opp i tråd med diskusjonen i møtet 52/14 Saker til SST 4. desember 2014 Vedtak: Agenda for sentralstyret settes opp i tråd med diskusjonen i møtet.

5 Eventuelt 1. Skisse til SST-seminaret: Relevante saker i kommunevalget Profesjons-utvikling og promotering, herunder forskningspolitikk og fagetikk Kommunikasjon og formidling til medlemmene strategidiskusjon 2. Skisse til AU-seminaret: Hvordan oppfyller vi Hovedsatsingsområdet, i fag- interesseog samfunnspolitisk perspektiv. Gjester fra arbeidsgruppe og Folkehelsa 3. Tvangsseminaret. Kort fremdriftsplan v/ AHø

6

7

8 Norsk Psykologforening AU sak 4/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Arbeidsutvalget (AU) Tor Levin Hofgaard Gøril Wiker Dato: 22. januar 2015 Saken er tidligere behandlet i: Ikke tidligere behandlet Emne: Psykologprisen reetablert Osloavdelingen har gjentatte ganger etterlyst en reetablering av Den store psykologprisen, som først ble stiftet i 2011 og deretter nedlagt i Den store psykologprisen kom i stand i et samarbeid mellom Pearson Assessment i Stockholm og Psykologforeningen. Forslag til vedtak: Saken oversendes Sentralstyret med forslag om at Psykologforeningen innstifter Psykologprisen for god psykologisk praksis. 1

9 Psykologprisen reetablert I etter tre år og like mange norske prisvinnere besluttet testselskapet Pearson Assessment å avvikle Den store psykologprisen i Sverige og Norge. Vinneren av prisen fikk svenske kroner. Prisen ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Pearson og Norsk psykologforening i 2011, og utdelingene fant sted under egne arrangement på Oslo Militære Samfund. De norske mottakerne av Den store psykologprisen var Per Isdal (2011), Arne Holte (2012) og Elisabeth Backe-Hansen (2013) Psykologforeningens bidrag var i første rekke å gi legitimitet og status til prisen, samt å medvirke i jury. Pearson Assessment begrunnet beslutningen om å legge ned Den store psykologprisen med at den ble for dyr. Etter det de selv har fortalt var deres kostnadsramme rundt norske kroner i eksterne kostnader årlig, i tillegg til et halvt årsverk internt. Pearsons satsing omfattet blant annet en ambisiøs nominasjonsprosess, med innleide filmteam og -produksjon, egen nettside, innleid PR-byrå i tillegg til prissum og gedigent arrangement. - Vi ser nå at vi kan bruke pengene bedre på andre prosjekter, som testutvikling og digitalisering av våre produkter, sa markedssjef Åsa Magander i Pearson. -Den store psykologprisen ga oss en mulighet til å løfte frem god psykologisk praksis. Derfor er det synd at den forsvinner, sa president Tor Levin Hofgaard i Psykologforeningen etter at beslutningen om nedleggelsen ble kjent. I tiden etterpå har spørsmålet om reetablering av en tilsvarende norsk psykologpris i Psykologforeningens regi dukket opp flere ganger. Osloavdelingen tok opp spørsmålet flere ganger i både på Ledersamlingen og Lederkonferansen. Det er derfor sekretariatets inntrykk at prisen ble verdsatt i «psykologkorpset». Den ga oss en mulighet til å løfte frem god fagutøvelse i miljøet. Utdelingsseremoniene ble en arena for feiring av faget, der psykologmiljøet fikk være ubeskjedent stolte over psykologkolleger og psykologifaget. Det er sekretariatets oppfatning at vi har ressurser til å reetablere Psykologprisen - i et omfang og på en måte som kan passe oss. Prisen bør begrunnes i behovet for å styrke korpsånden. Den nye Psykologprisen, skulle kunne deles ut etter de samme kriterier som Den store psykologprisen, dvs. en pris for god psykologisk praksis; det er da også en pris vi mangler i vår prisportefølje. Porteføljen dekker ellers: Bidrag til foreningen (æresmedlemskap), god popularisering (Åse Gruda Skards pris), God fagartikkel (Bjørn Christiansens minnepris), samt at foreningen aktivt initierer og foreslår tildelinger av St. Olav som skal være en «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten», slik det heter på Slottets hjemmeside. Vi ser for oss at vår nye pris skal hete nettopp det: Psykologprisen. Det er et kort og godt navn, som viser tilbake på den «gamle» pris - men ikke er identisk. Nå etablerer vi en ny pris, selv om tankegang, jury og statutter kan være gjenbruk. Vi mener at det viktig ikke å devaluere verdien, men beholde prissummen på kroner. Vi ser for oss en noe enklere nominasjonsprosess, der vi f. eks. kan ta i bruk Survey Monkey og utfordre samtlige medlemmer en gang i året. Vi vil heller ikke gå inn for tre nominerte, slik Pearsson gjorde, fordi faren da er stor for å «bruke opp» ellers gode kandidater. Det vil være av betydning at Psykologprisen oppleves å være en nasjonal pris, og det foreslås derfor at AU vurderer en annen plassering av arrangementet enn Oslo. Bergen kan være et alternativ, i forbindelse med Festspillkursene hvert år. Det er en etablert og god arena med et betydelig antall psykologer fra hele landet samlet, og prisutdelingen vil kunne bli et flott årlig festrituale der. I tillegg har Hordaland-området en betydelig psykologpopulasjon som tidligere har vist seg enkel å mobilisere. I den 2

10 grad vi skal skjele til pressedekning (noe som har vist seg vanskelig tidligere) har Bergen flere nyhetsredaksjoner (også riksmedier) enn noen annen by utenfor Oslo. Alternativet som kunne være å fortsette i Oslo Militære Samfund vil ikke gi Psykologforeningen samme anledning til å understreke viljen til å ta i bruk flere steder enn hovedstaden. Det er neppe ønskelig at prisen oppfattes som en Oslopris. Kostnadsrammen vil grovt sett være rundt kroner hvis prissummen på opprettholdes. Det betyr altså en halvering av det gamle budsjettet, og inneholder poster for en mottakelse for rundt 150 mennesker, blomster, trykking av diplom m.m. men er ikke iberegnet hotell/transportutgifter til og fra Bergen for nøkkelpersoner, ei heller ressursene som utgjør sekretariatets arbeidsinnsats. Etter tre år og like mange norske prisvinnere har testselskapet Pearson Assessment besluttet å avvikle Den store psykologprisen i Sverige og Norge. Prisen, på svenske kroner, har vært et samarbeidsprosjekt mellom Pearson og Psykologforeningen. Den ble delt ut første gang i 2011, under et eget arrangement på Oslo Militære Samfund. Sommeren 2013 besluttet Pearson å avvikle prisen. Psykologforeningens bidrag har i første rekke vært å gi legitimitet og status til prisen, samt jurydeltakelse. Markedssjef Åsa Magander ved selskapets Stockholmskontor forklarer at nedleggelsen av den populære prisen i første rekke er begrunnet i ressursbruk. - Vi ser nå at vi kan bruke pengene bedre på andre prosjekter, som testutvikling og digitalisering av våre produkter, sier Magander. Vinnerne av Den store psykologprisen ble plukket ut etter omfattende nominasjonsrunder, der alle medlemmer av psykologforeningen ble invitert til å nominere. Prosessen endte med tre nominerte, som alle tre holdt miniforedrag om sitt arbeid på prisfesten, før vinneren ble kunngjort. - Den store psykologprisen har gitt oss en mulighet til å løfte frem god psykologisk praksis. Derfor er det synd at den forsvinner. Nå har vårt sentralstyre tatt Pearsons beslutning til etterretning, og vi må dessverre konstatere at denne prisen er historie, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard, som har vært juryens formann. De norske mottakere av Den store psykologprisen har vært Per Isdal (2011), Arne Holte (2012) og Elisabeth Backe-Hansen (2013) Forslag til vedtak: Saken oversendes Sentralstyret med forslag om at Psykologforeningen innstifter Psykologprisen for god psykologisk praksis. 3

11 Norsk psykologforening AU sak 5/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Arbeidsutvalget (AU) Tor Levin Hofgaard Eilert Ringdal Dato: Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Stipend Psykologer i ledelse Utlyst i oktober nr. av Tidsskriftet (nr. 11/14). Søknadsfrist 1. desember Nytt av året er at det utdeles tre stipender og at «ett av stipendene kan gis til anvendt forskning/ kunnskapsakkumulering om psykologer og ledelse». Det er utlyst en samlet sum på for de tre stipendene. Det er kommet inn 7 søkere: Andreas Anker Hviid, Oslo Kyrre Moen, Østfold og Lars Jørgen Berglund, Oslo Leif Davies, Oslo Tonje Lossius Husum, Buskerud Helene Wickholm, Oslo Ludmila Amundsen, Finnmark En søknad kom for sent og ble avvist Om søkerne: Andreas Anker Hviid, født Aalborg Universitet Cand. Psychol 2006, Fordypningsprogram i organisasjonspsykologi, Institutt for Aktiv Psykoterapi, Oslo, fordypningsprogram til spesialistutdanningen i organisasjonspsykologi Styremedlem Oslo lokalavdeling. Har erfaring som avdelingsleder for voksenpsykiatrisk poliklinikk og er nå nasjonal koordinator ved forsknings- og kompetansesenteret (adferdssenteret?). 1

12 Hans mål er å utvikle seg som leder og legge til rette for en langsiktig karriere innen ledelse. For å nå målet er det relevant å kunne vise til formell lederutdanning som Executive Short Programmes. Kyrre Moen født og Lars Jørgen Berglund født K. Moen UiO - Cand. Psychol 1997, 2 årig videreutdanning i familieterapi, spesialist i klinisk psykologi 2003, 2 årig videreutdanning i organisasjonspsykologi. L. J. Berlund Gøteborg Universitet - Cand. Psychol 2001, spesialist i klinisk psykologi, spesialisering i organisasjonspsykologi d.d. De to søker stipend til forskningsprosjektet «Psykologers forutsetning for ledelse». De skal intervjue psykologer med erfaring som ledere og psykologer som driver med lederutvikling, med fokus på positive og negative forutsetninger for ledelse. Stipendmidlene skal brukes til veiledning av Svein Andersen, professor på BI, og ekspert på intervjumetode og tematisk analyse. Målet er å få inn en artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Resultatene kan brukes for å være mer målrettet når en skal motivere psykologer for å søke lederstillinger. Det vil også være av betydning for utformingen av utdanningsprogrammer. Leif Davies, født Gøteborg Universitet Master of Science in Psychology, Autorisert psykolog i Norge 2011, Fellesprogrammet spesialisering 2011, Fordypningsprogrammet organisasjonspsykologi 2012 Konstituert direktør i Posten Norges konsernstab. Ønsker stipend til personlig coaching i muntlig fremstilling, for å øke lysten til å søke en permanent lederstilling. Tonje Lossius Husum født UiO - Cand. Psychol 1993, UiT 2 årig videreutdanning i systemisk familieterapi, spesialist i klinisk psykologi, UiO PhD, diverse etterutdanning i kropp og selvfølelse, kropp og traumer og danse og bevegelsesterapeut. Hun er nestleder i menneskerettighetsutvalget, medlem i det norske tvangsforskningsnettverket og sitter i en gruppe hos sivilombudsmannen og har vært fagredaktør av et fagtidsskrift mm.. Hun jobber mot å bli professor, professor stillinger innebærer ofte ledelse i form av forskningsog prosjektledelse. Hun har nå en postdoktor stilling ved medisinsk fakultet ved UiO. Hun fikk også lederutdanningsstipendet i 2006 men det vites ikke om hun tok det ut. Helene A. Wickholm født Aalborg Universitet - Cand. Psychol 2010, spesialisering klinisk voksenpsykologi, modul Har lang erfaring med politiske verv (i AUF lokalt, folkevalgt i bydel St.hanshaugen). Jobber som mellomleder Unicare Psykolog. Målsettingen er å jobbe som leder i en HR/personalavdeling i en større offentlig eller privat virksomhet. Det vil kreve mer formell lederkompetanse og ønske å delta på BIs lederutviklingskurs «Ny som leder». 2

13 Ludmila Amundsen, født UiT Cand. Psychol 2011, Fagforfatterstudiet v/ Høgskolen i Oslo og Akershus , Spesialistutdanning i klinisk barn- og unge, Institutt for aktiv psykoterapi Er foretakstillitsvalgt for Helse Finnmark fra 2012, og hadde div. verv om student ved Universitetet i Tromsø. Hun er godt i gang med et erfaringsbasert masterprogram v/ UiO. Programmet er et toårig masterstudiet i helseadministrasjon og innebærer fullt tilstedeværelse det første semester. Nå søkes det om stipend for å dekke klassetur til Oxford, samt midler til å smale data til masteroppgaven. Innstilling: Kyrre Moen og Lars Jørgen Berglund har et anvendt forskningsprosjekt som virker interessant, og som også Psykologforeningen kan ha utbytte av. De er eneste søkere innen anvendt forskning og innstilles. Ludmila Amundsen fikk stipend i fjor og er ikke aktuell for i år. Andreas Anker Hviid er aktiv i Psykologforeningen lokalt, har så vidt litt ledererfaring og har et generelt lederprogram som søknad. Leif Davies har en relativt høy lederstilling, og er mer avgrenset i valg av utdanning. Andreas Anker Hviid bør innstilles. Tonje Lossius Husum har verv i foreningen mm, når hun blir professor regner hun med å få lederoppgaver. Hun fikk også lederutdanningsstipendet i 2006 men det vites ikke om hun tok det ut. Helene Wickholm har politiske verv, og jobber som mellomleder, men en videre karriere krever mer formell utdanning innen ledelse. Wickholm innstilles. Forslag til vedtak: Kyrre Moen og Lars Jørgen Berglund gis stipend på tilsammen innen anvendt forskning. Helene Wickholm og Andreas Anker Hviid gis hvert sitt lederutdanningsstipend på

14 Norsk Psykologforening AU-sak 6/15 SAKSNOTAT Til: AU Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Tor Levin Hofgaard Bjørn T. Kristensen Dato: Emne: Søknadsbasert tilskudd til lokalavdelingene For 2015 er det 13 lokalavdelinger som søker om søknadsbasert tilskudd. Til sammen søkes det om kr I 2014 var det 14 lokalavdelinger som søkte, og totalbeløpet var da kr Summen av søknader på kr er 54,73 % høyere enn det som er tilgjengelig. Budsjettvedtaket innebærer et beløp til fordeling på kr Med andre ord må en del lokalavdelinger få til dels betydelig mindre tilskudd enn det de søker om. Inndraing av midler Overraskende mange lokalavdelinger (9 av lagene vi har tall for) sitter med en samlet likviditet som er høyere enn den formelle grensen på 30 % av årskostnad. Alle disse lagene ser ut til å ha en betydelig aktivitet. Siden hovedmålet med bestemmelsen om at en kan inndra midler fra lokalavdelingene er å unngå at midler blir liggende ubrukte, vurderes det slik at det ikke er av betydning å benytte denne bestemmelsen nå. Det foreslås altså ikke å inndra midler fra noen av lokalavdelingene. På den annen side bør størrelsen på den likvide beholdningen kunne telle ved vurderingen av årets tilskudd. Fordeling av tilskudd I sine begrunnelser for å søke om tilskudd baserer noen lag seg på geografiske forhold. Alle legger ellers opp til relevante og gode aktiviteter for medlemmene. Likevel er det altså nødvendig å gi tilskudd som er lavere enn det søkes om, fordi rammen for tilskudd ellers ikke rekker til. Forslaget er basert på følgende: De lagene som søker om lavest beløp, får det de søker om. Det dreier seg om: Østfold kr Vest-Agder kr

15 Telemark kr Oslo kr Det tas hensyn til hvilken kontantbeholdning avdelingene satt med ved utløpet av Det tas hensyn til geografiske forhold som øker kostandene ved drift av avdelingen. Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland får alle tilskudd som i % av totalbeløpet langt overstiger deres andel av medlemsmassen. Med unntak av de avdelingene som har søkt om minst beløp, får alle avdelingene mindre enn de søker om. Ved reduksjonen i forhold til det beløp de søker om, er det tatt hensyn til beløp i forhold til andel av medlemsmassen. Når det gjelder det siste punktet, er det selvsagt ikke slik at søknadsbaserte tilskudd skal være proporsjonalt med medlemsmassen. På den annen side vil det antagelig oppleves svært urettferdig for mange avdelinger om andelen av midlene som deles ut til små lokalavdelinger i urimelig stor grad overstiger deres andel av medlemmene. Forslag til fordeling av søknadsbasert tilskudd følger som vedlegg. Det gjør også kopi av avdelingenes søknader. Forslag til vedtak: Søknadsbasert tilskudd fordeles på lokalavdelingene i tråd med forslaget.

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64 Norsk Psykologforening AU sak 7/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Arbeidsutvalget (AU) Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Dato: 23. januar 2015 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Saker til sentralstyret Foreløpig agenda: Politikk og strategi (TLH/OT) Aktuelle temaer for Politikk og strategi i påfølgende styremøter (diskusjonssak TLH/OT) Kommunikasjonsstrategi oppfølging og vedtak (TLH/GW) AFEK (og FER?) orienteringssak om publisering av vedtak (TLH/TBP) Utfyllende bestemmelser Barn og unge (BAa/BS) Oppfølging av ledersamling 9. februar (orienteringssak TLH/OT) Psykologprisen (TLH/GW) Psykologguiden (FinnMinPsykolog) (TLH/OT) Eventuelt Forslag til vedtak: Agenda for sentralstyret settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. 1

65 Norsk Psykologforening AU sak 8/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) Tor Levin Hofgaard Gøril Wiker Dato: 23. januar 2015 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Ledersamling 9. februar 2015 AU diskuterer programmet for ledersamlingen. TIDSPLAN Ledersamling Høyres hus SAK TITTEL TID Start Stopp Ansv. 1 Hva skjer neste år? Gjennomgang av relevante saker i kommunevalget 1:00 10:00 11:00 Pause 0:15 11:00 11:15 2 Psykologrollen i kommunene 1:00 11:15 12:15 3 Psykologguiden - introduksjon 0:30 12:15 12:45 Lunch 1:00 12:45 13:45 4 Oppfølger av Den store psykologprisen 1:00 13:45 14:45 Pause 0:15 14:45 15:00 5 Innspill fra lok.avd. : AFEKs rolle og fremtid Lokalt arbeid med hovedsatsingsområdet 1:00 15:00 16:00 Pause 0:15 16:00 16:15 6 Intro: Danske Bank og Storebrand 0:30 16:15 16:45 7 Oppsummering og avslutning 0:15 16:45 17:00 Middag Café Christiania 2:00 17:30 19:30 Forslag til vedtak: Programmet for ledersamlingen 2015 settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. 1

66 Norsk Psykologforening AU sak 9/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) Tor Levin Hofgaard Gøril Wiker Dato: 23. januar 2015 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Kommunikasjon om DPS-forsøket Regjeringen vil gjennomføre en forsøksvis overføring av driftsansvaret for DPSer til egnede kommuner. AU diskuterer en felles kommunikasjonsstrategi overfor medlemmer og publikum. Forslag til vedtak: Utformes i møtet. 1

67 Norsk Psykologforening AU sak 10/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) Tor Levin Hofgaard Per Halvorsen Dato: 23. januar 2015 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Utvikling av Psykologforeningens hjemmeside Psykologforeningens hjemmeside trenger oppdatering med responsivt design, for å øke tilgjengelighet og lesbarhet og for å forbedre interaktive tjenester overfor medlemmene. Det gis en orientering om mulige forbedringstiltak og tentativt kostnadsbilde. Forslag til vedtak: Utformes i møtet. 1

68 Norsk Psykologforening AU sak 11/15 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Arbeidsutvalget (AU) Tor Levin Hofgaard Heidi Mølmann Dato: Saken er tidligere behandlet i: Emne: Retningslinjer for nedsettelse av kontingent Saken gjelder: Retningslinjer for nedsettelse og betaling av medlemskontingent til Norsk Psykologforening. Forslag til vedtak: Utformes i møtet. 1

69 Retningslinjer for nedsettelse og betaling av medlemskontingent til Norsk Psykologforening (Retningslinjer gjeldende fra vedtatt av Sentralstyret 8. mai 2003, se sentralstyresak 24/03, med endring 1. januar 2006, se AUsak 312/05). A) Generelle bestemmelser. 1) Som medlem får en tilsendt Tidsskrift for Norsk Psykologforening uten å betale ekstra for dette. 2) Generalsekretæren godkjenner søknader om nedsettelse av kontingent. 3) Ved bedømmelse av søknader legges medlemmets totale arbeidsinntekt til grunn. 4) For inneværende kalenderår innvilges søknader om nedsettelse innkommet innen 1. desember. B) Automatisk nedsettelse. 1) Studentmedlemmer betaler 10% av full kontingent. Medlemskapet gjelder for hele inneværende kalenderår. 2) Uteksaminerte psykologer betaler 10% av full kontingent inntil ½ kalenderår utregnet fra vitnemålets dato. 3) Fra det året medlemmet fyller 67 år, eller ved tidligere full pensjonering, betales 20% av full kontingent. 4) Medlemmer som blir 100% uføre betaler, etter at dokumentert søknad er fremsatt, 20% på lik linje med pensjonister. C) Nedsettelse etter skriftlig søknad. Nedsettelsesgrunn må gjelde minst 6 måneder og må dokumenteres. Nedsettelsen gjelder da for hele kalenderåret. 1) Følgende betaler 50% kontingent: - Medlemmer som har redusert inntekt pga delstilling på 50% eller mindre, ved arbeidsledighet, delvis rehabilitering/uføretrygd eller delvis AFPpensjon. - Medlemmer som er ansatt i stipendiatstillinger; stillingskode 1017, 1378 eller Søknad må dokumenters med kopi av lønnsslipp. Reduksjonen gjelder for inntil ett år av gangen (dvs. for hele kalenderåret). 2) Følgende betaler 20% kontingent: - Medlemmer helt uten inntekt. - Medlemmer som oppholder seg i utlandet og som er uten norsk arbeidsgiver. - Medlemmer hvor spesielle tungtveiende grunner taler for å gi nedsettelse D) Betaling av kontingent skjer enten i sin helhet innen hovedforfall i det året kontingenten gjelder for, eller ved andre avtalte betalingsmåter.

70 SØKNAD OM NEDSATT KONTINGENT - NORSK PSYKOLOGFORENING (Retningslinjer gjeldende fra vedtatt av Sentralstyret , se sentralstyresak 24/03, med endring , se AUsak 312/05) Generelle bestemmelser Betaling av kontingent skjer enten i sin helhet ved hovedforfall, eller ved andre avtalte betalingsmåter. Generalsekretæren godkjenner søknader om nedsettelse av kontingent. Ved behandling av søknader legges medlemmets totale arbeidsinntekt til grunn. For inneværende kalenderår behandles søknader om nedsatt kontingent mottatt innen utgangen av november. Nedsatt kontingent Studenter betaler 10% av full kontingent. Ved oppsigelse refunderes ikke gjenværende kontingent for inneværende kalenderår. Uteksaminerte psykologer betaler full kontingent fra 1. januar eller 1. juli, avhengig av vitnemålets dato. Fra det året medlemmer fyller 67 år betales 20% av full kontingent. Medlemmer som oppholder seg i utlandet, og som er uten norsk arbeidsgiver, betaler 20 % av full kontingent. Medlemmer som blir 100% varig uføre betaler, etter at dokumentert søknad er fremsatt, 20% av full kontingent. Medlemmer som er ansatt i stipendiatstillinger betaler, etter at søknad med kopi av arbeidskontrakt er fremsatt, 50 % av full kontingent. Reduksjonen gjelder for inntil ett kalenderår om gangen. Medlemmer som har sterkt redusert inntekt mer enn 6 måneder i et kalenderår, kan fremsette dokumentert søknad om redusert kontingent.

71 AU sak 12/14 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Arbeidsutvalget (AU) Tor Levin Hofgaard Aina Fraas-Johansen Dato: Saken er tidligere behandlet i: Ikke tidligere behandlet Emne: Høring Åpen og rettferdig prioritering NOU 2014:12 Psykologforeningen skal avgi høringssvar til NOU 2014:12. Fagpolitisk avdeling har laget utkast til høringssvar. Saksbehandler gir en kort begrunnelse for valg av høringssvar og tar imot innspill fra AU. Se vedlagt utkast. Forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning 1

72 Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 20 februar 2015 Høring: Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, NOU 2014:12 Som grunnprinsipp mener Psykologforeningen at alle som har behov for helsehjelp skal sikres dette. Samtidig som vi anerkjenner at det er behov for prioritering må utviklingen ikke vris utenom dette grunnprinsippet. «Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» er foreslått som overordnet målsetting. Psykologforeningen vil berømme utvalget for at de løfter frem innsats både i forhold til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser og signaliserer viktigheten av gode behandlings- og hjelpetilbud. Det er også bra at utvalget i tillegg vektlegger forebyggende helsearbeid og viser til at forebyggingsarenaer for å redusere ulikheter i helse favner langt utover helsesektoren. Prioritering er en balanse mellom styring og befolkningens vilje gjennom politikk og pressgrupper. Det er positivt at overordnede målsetting gir ekstra prioritet til pasientgrupper med lite ressurser men stort helsetap, som for eksempel mennesker med alvorlig ruslidelser. For å oppnå rettferdig fordelte helsetjenester må vi ha en sterk offentlig helsetjeneste, slik at alle - uavhengig av økonomi, får nødvendig helsehjelp. Psykologforeningen er videre avventende til hvorledes implementeringen ned til klinisk praksis skal skje. Vi understreker at slikt implementeringsarbeid er grunnlaget for at de gode intensjoner i rapporten vil fungere som veiledende i klinikk og til syvende og sist komme pasientene til gode. Oppsummert mener vi at NOU en gir positive signal om forebygging og at våre fagfelts pasientgrupper helt riktig løftes frem. Prioriteringskriteriene er et skritt i riktig retning og rommer en mer nyansert forståelse av hva behandling er. Savner plan for implementering ut i klinikk. De videre innspill i høringssvaret er knyttet til de nye prioriteringskriteriene. 1. De nye prioriteringskriteriene Begrepene helsegevinst, ressursbruk og helsetap dreier prioriteringsfokuset bort fra en mer teknisk til en mer nyansert og konkretisert øvelse. Terminologien kommuniserer også langt på vei bedre med befolkningen.

73 Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det nødvendig at man drøfter bedre hva prinsippene vil si da det vil ofte være komplekse tilstandsbilder. Pasientens behandlingsbehov må ikke vurderes uensartet utfra diagnose alene. Både funksjonsnivå og behov varierer innenfor en tilstand og svært ofte er hjelpebehovet langt større enn det en enkelt diagnose gjenspeiler. Ulike diagnoser har dessuten betydelig overlapp i symptomatologi og der er glidende overganger fra psykisk plager til psykiske lidelser som er behandlingstrengende. De eksisterende prioriteringsveilederne i de ulike fagfelt som TSB; Psykisk helsevern barn/unge og voksne gir en retning med tanke på å gi rett til helsehjelp. Ikke bare der hvor det klart foreligger en tilstand som utløser rett, men også der det er behov for vurderinger og mistanke om alvorlig tilstander. Imidlertid er det også behov for en tydeliggjøring av fornyet rettighetsvurderinger utover i et forløp som av ulike årsaker endrer seg, (for eksempel at nye problemer oppstår eller forsvinner) og hvorledes dette skal vektes. Denne diskusjonen savnes i rapporten. Det er også usikkert for psykologforeningen i hvor stor grad de nye kriteriene i seg selv faktisk vil heve kvaliteten på henvisninger til spesialisthelsetjeneste, noe som også spiller en vesentlig rolle i rettferdig prioritering. Helsegevinst: Begrepet utvider fra nåværende nyttetenkning til et mer nyansert innhold om effekt. For eksempel fra symptomfrihet til en forståelse for at gevinst i mange tilfeller kan være noe annet. For mange pasienter vil helsegevinst være like mye om behandlingen oppleves som virksom og god, hjelper den enkelte til å få det bedre og vil i mindre grad være synonymt med symptomfrihet. Dette er særlig relevant for grupper med alvorlig lidelser og som står i fare for størst tap av gode leveår. Psykologforeningen mener at «gode leveår» speiler vesentlige og varige helsetilstandsforbedring og ivaretar kompleksiteten mellom livskvalitet og levetid. Gode leveår rommer det faktum at levetid og livskvalitet ofte er vanskelige å skille og vurdere klart opp mot hverandre. Begrepet gir også åpning for annen relevant helsegevinst i form av redusert belastning for pårørende og bedret arbeidsevne hos pasienten. Dette er bra. Ressursbruk: Begrepet ressursbruk er godt først og fremst for at det i større grad gjenspeiler noe mer enn økonomi og kostnader og tydeliggjør at prioriteringer rundt ressurser like ofte er en vurdering av tid som brukes for å yte helsehjelpen. Innen psykisk helsevern kan ambulant arbeid både sees som tidskrevende og tidsbesparende. En ambulant arbeidsform kan i oppstarten være tid og bemanningskrevende. For eksempel vil mye tid gå med i etableringen av en behandlingsrelasjon for en pasient med alvorlig psykoselidelse. Etter hvert vil likevel det spares mye ressurser på å kunne tilby et behandlingstilbud der hvor pasient faktisk ønsker og kan nyttiggjøre seg samtaler. En annet eksempel på ressursbruk er kompetanse. Om helsehjelpen krever psykologspesialist, psykiater eller flerfaglig innsats. Helsetap: Psykologforeningen mener at tapte gode leveår i større grad ivaretar kompleksiteten enn det nåværende alvorlighetskriteriet. Helsetap rommer ikke bare en her og nå beskrivelse av lidelsen men gjør det også mulig å ta inn negativ effekten av sikt. Rapporten viser en nyansert forståelse ved at begrepene må vektes sammen og videre at kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget man vurderer kriteriene langs, ikke kan være absolutt innen psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling. Dette er bra.

74 Med vennlig hilsen Tor Levin Hofgaard