Åkebergmosen, Råde RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

Transkript

1 Åkebergmosen, Råde RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr

2 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Måleprogram 2 3. Feltarbeid 2. Utstyr 2 5. Nøyaktighet 2 6. Prosessering og tolkning av data 2 7. Resultat 3 TEGNINGER: Tegning nr. Kotekart/Linjekart 1: VEDLEGG: Vedlegg 1, Metodebeskrivelse Georadar GeoPhysix AS Rapport Side 1 av

3 1. INNLEDNING På oppdrag fra Veidekke Eiendom AS gjennom Multiconsult AS, har GeoPhysix AS utført Skanning med georadar på Åkebergmosen i Råde kommune. Området vurderes utbygd. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge dybden på myr/torv i måleområdet. 3. MÅLEPROGRAM Måleprogrammet omfattet atten profiler. Femten av profilene ligger SV-NØ, tre profiler ligger NV-SØ. På grunn av områdets begrensninger og fysiske hindringer på myren har profilene ulik lengde. Det lengste er over 50 meter, det korteste er i underkant av 130 meter. Avstanden mellom profilene varierer noe men er i hovedsak ca 30 meter. Samlet profillengde var 397 meter. 3. FELTARBEID Arbeidet med feltarbeidet ble foretatt 12. februar og 7. mars Personell Feltmannskap var Staffan Paulsson, Hans Olav Lonar og omvekslende Morgan Wåle og Helge Skogheim, alle fra GeoPhysix AS. Georadar målinger GeoPhysix sørget for utsetting og innmåling av profilene i forbindelse med målingene med utgangspunkt i kart fra oppdragsgiver. Det ble foretatt registreringer med georadar langs atten linjer av varierende lengde. Alle profillinjer ble registrert med 50 MHz uskjermet antenne montert i kabelslep.. UTSTYR Det ble brukt: - Ramac2 georadar med GPR CUII kontrollenhet og en 50 MHz uskjermet RTA antenne (Rough Terrain Antenna). - Malå XV monitor for datainnsamling. - GRS-1, GNSS-CPos korrigert positioneringsutstyr 5. NØYAKTIGHET Teknisk målenøyaktigheten for utstyret er innenfor cm. Nøyaktigheten på tolking med 50 MHz antenne er i praksis ca. 20 cm, forutsatt bruk av riktig hastighet for radarbølger i bakken i måleområdet. 6. PROSESSERING OG TOLKING AV DATA Registreringene ble fortløpende kontrollert under feltarbeidet og prosessert etter utførte målinger. Georadarmålingene er tolket digitalisert for produksjon av kotekart. Måletettheten var ca. 10 cm mens dybder ble digitalisert for ca. hver 5 meter. Radarbølge hastigheten ble valgt til på 5 m/µs basert på erfaringsdata fra egne og andres målinger på myr. GeoPhysix AS Rapport Side 2 av

4 7. RESULTAT Undersøkelsesområdet er i all hovedsak en åpen myr med glissen vegetasjon. I ytterkantene er vegetasjonen kraftigere og tettere. Det er gravd dreneringsgrøfter i SV-NØ retning gjennom området. Det er også tatt ut torv langs ca.10 meter brede striper i samme retning hovedsakelig i den sørlige halvparten av det undersøkte området. I nord og øst for undersøkelsesområdet er det fjell i dagen. Åkerbergmosen drenerer til Mosatjern, et vann som ligger vest for undersøkelområdet. Bunn myr ble registrert ved en kraftig reflektor over store deler av området. Rekkevidden for radarbølgene i myren er ca. 8-9 meter. Grensovergangen mellom torv og gjørme vises ikke i alle profiler mest sannsynlig på grunn av gradvis nedbrytningsgraden. Reflektoren blir noen steder sterkt svekket, mens den andre steder blir visket ut. Myren er dypere enn rekkevidden til georadarbølgene, eller ligger i grenseland for signalene. Dette inntreffer ved ca 8-9 meter ved bruk av en hastighet på 5 m/µs på radarsignalene. Dette dypet er derfor satt som målegrense på kartet (mørk brun farge). Kotekart som viser målt tykkelse på myren er vist på tegning På samme tegning ligger et kart med inntegnede målelinjer. Resultatene fra tolkningene av radarprofilene er brukt til å generere et kotekart. På kartet går det fram at de dypeste områdene ligger i forlengelsen nordøstover fra Mosatjern. Mest sannsynlig er dagens Mosatjern det som er igjen etter et større vann som over tid har vokst igjen, og blitt til myr. Myren ligger ikke rett på fjell bortsett fra i nord og øst. GeoPhysix AS Rapport Side 3 av

5 Basert på utførte boringer på Åkebergmosen er det grunn til å tro at det er betydelige mektigheter med ulike løsmasser mellom myr/gjørme og fjell flere stedene. I følge utførte boringer varierer løsmassene under torven mellom bløte og faste masser noen steder ned til mer enn 25 meter. Det ble ikke gjennomført målinger i den sørligste delen av området pga høyspentlinjen som krysser området. Den forstyrrer målingene i så stor grad at det ble lite hensiktsmessige. Det mindre området helt i sør ble heller ikke målt, hovedsakelig fordi det ville blitt lite igjen når vi kommet tilstrekkelig langt fra høyspentlinjen. ASKER GeoPhysix AS Staffan Paulsson GeoPhysix AS Rapport Side av

6 Åkebergmosen Råde Resultatkart Målelinjekart Mosatjern Mosatjern UTM Sone-32 Veidekke Eiendom AS Åkebergmosen 2 Råde Resultat- og Plankart Målelinjer georadar GeoPhysix AS Tegn. Godkj. Dato Målestokk O.Nr Tegn.nr A.S S.P :

7 Vedlegg 3: Georadar metodebeskrivelse Georadar (Ground Penetrating Radar; GPR) ble kommersielt tatt i bruk i begynnelsen av 1970 årene i USA. I slutten av 1970 årene ble metoden, da med analogt radarutstyr, introdusert i Skandinavia. I dag er radarutstyr blitt digital med mulighet for avansert databehandling. Georadar gjør bruk av høyfrekvent elektromagnetiske impulser, som blir sendt ut i frekvensområdet MHz, avhengig av antennevalg for undersøkelsens formål. Måleprinsippet minner om et konvensjonelt ekkolodd hvor bølger blir reflektert i grenseovergangen mellom to lag med forskjellig akustisk hastighet mens georadar registrerer lag med forskjellige elektriske ledningsevne / elektromagnetisk bølgehastighet. Hastigheten av elektromagnetiske bølger i luft er lik lyshastigheten. I andre materialer er hastigheten redusert til mellom 75-10% av lyshastigheten. De reflekterte signalene blir registrert og behandlet i datamaskin. Resultatet blir printet ut som radargram og viser reflektorenes utstrekning langs målelinjen og beliggenhet i dybden. Bølgene forplanter seg hurtig mellom sender, reflektor og mottaker. Målingene kan foretas kontinuerlig på bakken eller fra et kjøretøy. Datatettheten blir høy selv ved relativt stor målehastighet. Kontinuerlige målinger gir, ved effektiv måling, en meget høy produksjon per dag. Oppløsningen og rekkevidde i målingene er avhengig av antennefrekvens, absorpsjon og spredning av signalet i mediet. Antenner med lav frekvens er beregnet på geologiske målinger og har en rekkevidde på mer enn 30 meter. Antenner med høy frekvens har en rekkevidde på noen cm. Disse blir brukt for meget nøyaktige målinger, f.eks. lokalisering av armeringsjern og ledninger i betongkonstruksjoner. Oppløsningen er også avhegig av bølgelengden på signalene og hvor ofte man trigger. Georadar er en målemetode som brukes for å registrere lagdelingen (kulturlag og geologi) og for å lokalisere enkelt gjenstander begravet i grunnen. Metoden blir benyttet for kartlegging av løsmassetykkelse, snøtykkelse, glasiologi, bunnkartlegging i ferskvann, lokalisering av rør og ledninger. Georadar blir også brukt med stor nøyaktighet i arkeologiske undersøkelser. Målingene kan foretas fra bakken eller på ferskvann, på snø eller is. Figur 1: Teoretisk gjengivelse av strukturer og objekter i georadarprofil Vedlegg 3 Georadar Metodebeskrivelse Side 1 av 1 Geophysix AS