Kartlegging av vanndybder, løsmasser og bergdybder i forbindelse med ringveg E18-E39 gjennom Kristiansand og E39 i Søgne

Transkript

1 forbindelse med ringveg E18-E39 gjennom Kristiansand og RAPPORT Multistråle ekkolodd, Enkeltstråle ekkolodd og Refraksjonsseismikk Prosjekt nr

2 Side 2 av 30 INNHOLD: Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 3 3. Måleprogram 5 4. Feltarbeid 5 5. Bunnkartlegging 6 6. Refraksjonsseismikk 7 7. Resultater 9 TEGNINGER: Tegning nr. Vollevann: Bunnkart med seismikkprofiler 1: Profil A/14 (0-225m) 1: Profil A/14 ( m) 1: Profil B/14 (0-330m) 1: Profil C/14 (0-325m) 1: Profil D/14 (0-220m) 1: Profil E/14 (0-115m) 1: Profil F/14 (0-220m) 1: Trysfjorden: Bunnkart med seismikkprofiler 1: Profil AB/14 (0-225m) 1: Profil AB/14 ( m) 1: Profil CD/14 (0-115m) og EF/14(0-115m) 1: Tretjønn: Bunnkart med seismikkprofiler 1: Profil A/14 (0-335m) 1: Profil B/14 (0-225m) 1: Nedre Jegersbergvann: Bunnkart med seismikkprofiler 1: Profil A/14, B/14 og C/14 1: Øvre Jegersbergvann: Bunnkart med seismikkprofiler 1: Profil A/14 1: Profil B/14 1: Jegersberg gård: Plan Profil seismikk 1: Profil A/14 1:

3 Side 3 av 30 Bjørndalen gård: Plan Profil seismikk 1: Profil A, B, C og D/14 1: VEDLEGG: Vedlegg 1, Refraksjonsseismisk metodebeskrivelse Vedlegg 2, Tegnforklaring refraksjonsseismikk Vedlegg 3, Rapporter fra GeoNord CD med digitale rapport

4 Side 4 av INNLEDNING På oppdrag fra Statens vegvesen, Region sør har GeoPhysix AS utført refraksjonsseismiske undersøkelser for prosjektet E18/E39 Ytre ringveg i Kristiansand og kommune. Formålet med denne undersøkelsen var å utarbeide bunnkotekart, bestemme mektighet av løsmasser og fjellkvalitet i kritiske områder for gjennomføring av prosjektet. 2. SAMMENDRAG Det ble undersøkt i fire vann (Vollevann, Tretjønn, Nedre og Øvre Jegersbergvann) i Kristiansand kommune. På land ble det undersøkt i to områder (Jegersberg gård og Bjørndalen gård). I Søgne ble det undersøkt et område i Trysfjorden. Område 1: Vollevann Vollevann ble ekkoloddet med multistråle ekkolodd. Ekkoloddingen viser de dypeste områdene av vannet litt sør for midten av vannet. Her er laveste bunnkote målt til ca. -1 moh. Det ble målt refraksjonsseismikk langs seks profillinjer i Vollevann. Seismikkprofilene viser at laveste fjellnivå (ca. kote -10) langs profilene ligger i det dypeste området av profil A. Det ble beregnet mellom 0 og 9 meter løsmasser langs profilene. Til sammen ble det målt 10 lavhastighetssoner langs profilene Område 2: Trysfjorden I Trysfjorden ble det undersøkt et område på tvers av fjorden. Det planlegges en brokryssing av fjorden og målet med undersøkelsene var å få et detaljert bilde av sjøbunnen og løsmassefordelingen langs planlagt trasé og i områdene for brufundamenter. Det ble utført en seismikkprofil som krysser fjorden og to tverrprofiler i planlagte pilarpunkter. Seismikkprofilene viser størst sediment tykkelse midtfjords (ca. 15 meter) og mot sør i undersøkelsesområdet. Hastigheten i sedimentene ble registrert til 1600 m/s. Det ble registrert fem lavhastighetssoner i fjellet langs profilene i Trysfjorden. Område 3: Tretjønn Tretjønn ble ekkoloddet med multistråle ekkolodd. Ekkoloddingen viser de dypeste områdene av vannet i de sentrale delene. Her er laveste bunnkote målt til ca. 66 moh. Det ble beregnet 0 til 5 meter med løsmasser langs profilene. Laveste fjellkote langs profilene ble beregnet til ca. kote 62 i de sentrale deler av vannet. Det ble registrert to lavhastighetssoner i fjellet i profil B. Område 4: Nedre Jegersbergvann I Nedre Jegersbergvann ble det ekkoloddet med ukorrigert enkeltstråle lodd i korridorer langs tre profillinjer A, B og C. Dette gir en indikasjon på bunnforholdene i vannet. Ekkoloddingen viser de dypeste områdene av vannet er i den sørligste delen. Her er laveste bunnkote målt til ca. 20 moh.

5 Side 5 av 30 Det ble under de seismiske undersøkelsene registrert gass i bunnsedimentene. Dette svekker energiforplantningen i sedimentene og reduserer signalkvaliteten. Ut fra de fysiske forholdene med gass i sedimentene er det forventet lavere nøyaktighet enn normalt i refraksjonsseismiske data. I profil A og B er fjelloverflaten småkupert, men ligger tilnærmet parallelt med bunnen. Laveste fjellkote er ca. kote 19 rundt lm 50 i profil A. Profil C avviker fra de andre to med betydelig mer løsmasser i store deler av profilen. Laveste fjellkote i denne profilen er ca. kote 9. I profil A og C ble det registrert henholdsvis to og en sone. Område 5: Øvre Jegersbergvann I Øvre Jegersbergvann ble det ekkoloddet med ukorrigert enkeltstråle lodd i korridorer langs fire profillinjer A, B, C og D. Dette gir en indikasjon på bunnforholdene i sentrale deler av vannet. Ekkoloddingen viser tre dypere partier i vannet. Laveste område er der profil A og B krysser hverandre. Her er laveste bunnkote målt til ca. 29 moh. Det ble under de seismiske undersøkelsene registrert gass i bunnsedimentene. Dette svekker energiforplantningen i sedimentene og reduserer signalkvaliteten. Ut fra de fysiske forholdene med gass i sedimentene er det forventet lavere nøyaktighet enn normalt i refraksjonsseismiske data. Det ble målt refraksjonsseismikk langs fire profillinjer A, B, C og D. Fjelloverflaten framstår kupert langs profilen. Laveste fjellkote ble registrert til ca. kote 20 nær krysspunktet mellom profil A og B. Hastigheten i fjellet ble registrert til 4800 m/s langs profilen. Usikre data pga. gass i bunnsedimentene gjør at det ikke er mulig å påvise sikre soner i fjellet. Det er rimelig å anta at det er soner i forsenkningene i fjelloverflaten langs profilene. Det var ikke mulig å tolke resultatene fra profil C og D. Område 6: Jegersberg gård Ved Jegersberg gård ble det utført en seismisk profil på til sammen 335m. Profilen strekker seg fra UiA på sørsiden av Vaskeribekken til nord for Jegersberg gård der fjellet kommer fram i dagen. Det ble registrert 0-8 meter løsmasser i profilene. Mest løsmasser ble registrert i lm og lm Laveste fjellkote ble registrert i Vaskeridalen med ca. kote 10. Det ble registrert tre lavhastighetssoner langs profilen. Område 7: Bjørndalen gård Ved Bjørndalen gård ble det utført fire seismisk profil på til sammen 390m. Profilen er plassert i et område der man er usikker på dybder til fjell. Det ble registrert ca. 0 til 7 meter løsmasser i området. Mest løsmasser ble registrert i profil D. Fjelloverflaten ligger tilnærmet parallelt med terrenget i de fleste profilene. Laveste fjellkote ble registrert i midten av profil D med kote 6. I alle profilene ble det registrert lavhastighetssoner. I profil A og B ble det registrert dagfjell.

6 Side 6 av MÅLEPROGRAM Det ble undersøkt i fire vann (Vollevann, Tretjønn, Nedre og Øvre Jegersbergvann) i Kristiansand kommune. På land ble det undersøkt i to områder (Jegersberg gård og Bjørndalen gård). I Søgne ble det undersøkt et område i Trysfjorden. I Vollevann, Trysfjorden og Tretjønn ble bunnkartleggingen utført med multistråle ekkolodd og i Øvre og Nedre Jegersbergvann ble det brukt enkeltstråle ekkolodd. Til sammen ble det målt 4830 meter med refraksjonsseismikk i vann/sjø. På land ble det målt 725 meter med refraksjonsseismikk. Bunnkart og plassering av profilen er vist i målestokk 1:2000 på tegning , 310, 320, , 350 og 360. Profilene er tegnet opp i målestokk 1:500 på tegning til -307, , , 331, , 351 og FELTARBEID Bunnkartlegging med multistråle ekkolodd ble utført av GeoNord AS 5, 6. og 25. mars. Arbeidet med de seismiske målinger ble foretatt i perioden 31. mars til 29. april, Forberedelse av feltarbeidet Berørte grunneiere ble kontaktet av oppdragsgiver. Informasjon om alle faste installasjoner i måleområdene ble også innhentet av GeoPhysix. Kart med seismiske profiler ble oversendt fra oppdragsgiver. Alle profilene ble satt ut i terrenget av GeoPhysix. GeoPhysix sto for hele gjennomføringen av det seismiske feltarbeidet inkludert innmåling. Bunnkartlegging Multistråle ekkolodding i Vollevann, Trysfjorden og Tretjønn ble utført av GeoNord AS. I utvalgte områder av Øvre og Nedre Jegersbergvann ble utført enkeltstråle ekkolodding. Dette arbeidet ble utført av GeoPhysix Refraksjonsseismiske registreringer Det ble brukt seismikk utstyr med 24 kanaler. Hydrofon og geofonavstanden var 5 meter. Dette gav en effektiv målelengde på inntil 115m pr. utlegg. Det ble skutt for hver ca meter i kabelutleggene og begge veier i forlengelsen av disse. 5. BUNNKARTLEGGING Utstyr Det ble brukt: - Trimble SPS852 RTK GPS m/pps. - Odom ES3 multistråle ekkolodd m/dms HPR sensor. - Trimble SPS852 RTK kompass. Se for øvrig egne rapporter fra GeoNord på bunnkartleggingen (vedlegg)

7 Side 7 av REFRAKSJONSSEISMIKK Utstyr Det ble brukt: - Registreringsinstrument ABEM-Terraloc Pro med 48-kanaler kanals kabel med 5 m geofonavstand, effektiv lengde pr utlegg 115 meter. - Tilkoblingskabler. - GS20DX geofoner fra Oyo Geospace kanals hydrofonkabel med MP25 hydrofoner fra GeoSpace - Diverse kabel og tilbehør for avfyring av skudd. - TopCon GRS-1 GNSS RTK GPS mottaker med C-pos - Pioner Multi arbeidsbåt - Mercury gumibåt - NaviPac navigasjonssystem for posisjonering av båt Prosessering og tolkning av data Registreringene ble fortløpende kontrollert under feltarbeidet og prosessert etter utførte målinger. Seismikkregistreringene ble digitalisert, etterprosessert, utskrevet på papir og manuelt tolket. Fjelloverflaten og laggrenser ble til slutt digitalisert og profilene maskintegnet. Nøyaktighet Nøyaktigheten ved beregning av løsmassetykkelsen er tradisjonelt angitt til 2 meter eller 15 % for refraksjonsseismiske målinger. Avvik fra normal angitt nøyaktighet kan forekomme ved ugunstig geologi, siderefraksjon og i forbindelse med lavhastighetssoner og blindlag i løsmasser (lag med lavere hastighet under lag med høyere hastighet). Seismiske hastigheter kan brukes for å klassifisere løsmasser og fjell. Empiriske verdier for ulike materialer er listet i tabell 1og figur 1 under. Ved refraksjonsseismiske målinger som er utført her måles P-bølgen i materialet. I vann med stor bioproduksjon er det en kontinuerlig forråtnelsesprosess som foregår på bunnen. I denne prosessen produseres det gass. Gass i bunnsedimenter demper forplantingen av den seismiske trykkbølgen i materialet. Spesielt i Øvre og Nedre Jegersbergvann var dette en situasjon som påvirket seismikkresultatene. I deler av Øvre Jegersbergvann var det ikke mulig å registrere energien fra skuddene som ble avfyrt, selv om det ble brukt mer sprengstoff enn det som er vanlig. I Nedre og Øvre Jegersberg er det derfor knyttet større usikkerhet enn det som er normalt for refraksjonsseismiske undersøkelser. Dette er kommentert og framkommer i tegningene.

8 Side 8 av 30 Tabell 1: Empiriske verdier for seismiske hastigheter i ulike materialer. (Standford Rock Physics Laboratory) og Seismiske hastigheter (km/s) (B. Sjøgren, 1984) Nøyaktigheten for innmåling med C-pos er angitt til bedre enn 5 centimeter horisontalt og 8 centimeter vertikalt i 95 % av tiden.

9 Side 9 av RESULTAT Alle lengdemål (lm) i teksten refererer til horisontalmål. Område 1: Vollevann Vollevann ble det ekkoloddet med multistråle ekkolodd. Ekkoloddingen viser de dypeste områdene av vannet er litt sør for midten av vannet. Her er laveste bunnkote målt til ca. -1 moh.

10 Side 10 av 30 Profil A/14: Profilen er vist i plan på tegning -300 og i profil på tegning -301 og Null i profilene ligger i sørvest. Profil A/14 ligger i lengderetningen i den sørligste halvdelen av vannet. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 9 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1700 m/s. Fjell Fjelloverflaten følger i stor grad bunntopografien. Fra lm 0 til lm 175 faller fjellet av fra kote 25 til ca. kote 3. Fram til lm 205 stiger fjelloverflaten til kote 9 for så å falle av til kote -10 i lm 330. Videre mot enden av profilen stiger fjelloverflaten igjen og ender på kote 8 i lm 440. Hastigheten i fjellet ble registrert til 4500 og 5800 m/s. Det ble ikke registrert soner med hastigheter under 4000 m/s i profilen.

11 Side 11 av 30 Profil B/14: Profilen er vist i plan på tegning -300 og i profil på tegning Null i profilene ligger i sørvest. Profil B/14 ligger i lengderetningen i den nordligste halvdelen av vannet. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 9 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1700 m/s. Fjell I sør ligger fjelloverflaten mellom kote 3 og kote 10. Mot enden av profilen stiger fjelloverflaten og ender på ca. kote 22 i lm 330. Hastigheten i fjellet ble registrert til 5200 og 5600 m/s. Det ble registrert tre lavhastighetssoner med hastigheter under 4000 m/s i profilen. Disse er lokalisert i lm 58-65, og

12 Side 12 av 30 Profil C/14: Profilen er vist i plan på tegning -300 og i profil på tegning Null i profilene ligger i nordvest. Profil C/14 ligger på tvers av Vollevann der vannet er breiest. Løsmasser Det ble registrert ca. 2,5 til 5 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1700 m/s. Fjell Fjelloverflaten følger i stor grad bunnprofilen langs profil C. Laveste fjellkote ble registrert i lm med kote 2. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 4500 og 5600 m/s. Det ble registrert fire lavhastighetssoner med hastigheter under 4000 m/s i profilen. Disse er lokalisert i lm 5-13, , og

13 Side 13 av 30 Profil D/14: Profilen er vist i plan på tegning -300 og i profil på tegning Null i profilene ligger i sørvest. Profil D ligger i den sørligste viken i Vollevann. Løsmasser Det ble registrert ca. 2 til 6 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1700 m/s. Fjell Fjelloverflaten følger i stor grad bunnprofilen langs profil D. Laveste fjellkote ble registrert i nordlig halvdel av profilen med ca. kote 14. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 5500 m/s. Det ble registrert tre lavhastighetssoner med hastigheter under 4000 m/s i profilen. Disse er lokalisert i lm , og

14 Side 14 av 30 Profil E/14: Profilen er vist i plan på tegning -300 og i profil på tegning Null i profilene ligger i sørvest. Profil E/14 ligger på tvers lengst nord i vannet. Løsmasser Det ble registrert ca. 1 til 6 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1700 m/s. Fjell Fjelloverflaten følger i stor grad bunnprofilen langs profil E. Laveste fjellkote ble registrert midt i profilen med ca. kote 15. Basishastigheten i fjellet ble registrert til m/s. Det ble ikke registrert lavhastighetssoner i profilen.

15 Side 15 av 30 Profil F/14: Profilen er vist i plan på tegning -300 og i profil på tegning Null i profilene ligger i vest. Profil F/14 ligger på tvers omtrent midt på Vollevann. Løsmasser Det ble registrert ca. 1 til 6 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1700 m/s. Størst mektighet ble registrert i det dypeste partiet midt i profilen. Fjell Fjelloverflaten følger i stor grad bunnprofilen langs profil F med en svak overfordypning i senter av profilen. Laveste fjellkote ble registrert midt i profilen med ca. kote -4. Basishastigheten i fjellet ble registrert til m/s. Det ble registrert en lavhastighetssone i profilen i lm Hastigheten i sonen ble registrert til 3400 m/s.

16 Side 16 av 30 Område 2: Trysfjorden. I Trysfjorden ble det undersøkt et område på tvers av fjorden. Det planlegges en brokryssing av fjorden og målet med undersøkelsene var å få et detaljert bilde av sjøbunnen og løsmassefordelingen langs planlagt trasé og i områdene for brufundamenter. Det ble utført en seismikkprofil som krysser fjorden og to tverrprofiler i planlagte pilarpunkter.

17 Side 17 av 30 Profil AB/14: Profilen er vist i plan på tegning -310 og i profil på tegning -311 og 312. Profilen krysser Trysfjorden i planlagt veilinje. Profilen er 535 meter lang og null i profilen ligger i vest. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 15 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til m/s. Denne hastigheten indikerer bløte sedimenter. I starten av profilen i vest registreres det ca. 11m med sedimenter. Løsmassetykkelsen avtar fram mot ca. lm 100 der det ikke registreres løsmasser på bunnen. Fra lm 125 og fram til lm 440 ble det registrert opp til 15m sedimenter. Videre mot øst og enden av profilen ble det registrert 0-3 meter med sedimenter.

18 Side 18 av 30 Fjell Fra lm 0 til lm 100 faller fjellet slakt av fra ca. kote -16 til ca. kote -22. Fra lm 110 faller fjellet av og laveste fjellkote (-54) registreres i lm Videre mot enden av profilen stiger fjelloverflaten til ca. kote -7 i lm 530. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 4100 og 5700 m/s. Det ble registrert tre lavhastighetssoner langs profilen. Sonene ble registrert i lm , og med hastigheter på 2900, 3800 og 2600 m/s.

19 Side 19 av 30 Profil CD/14: Profilene er vist i plan på tegning -310 og i profil på tegning Profilen ligger i vestlig pilarpunkt for bro over Trysfjorden. Profilen er 115 meter lang og null i profilen ligger i nord. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 9 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1600 m/s. Denne hastigheten indikerer bløte sedimenter. Løsmassetykkelsen øker fra nord mot sør. Fjell Fjellet faller av langs hele profilen fra kote -5 i starten av profilen til ca. kote -39 i enden av profilen. Basishastigheten i fjellet ble registrert til m/s. Det ble ikke registrert lavhastighetssoner langs profilen. Profil EF/14: Profilene er vist i plan på tegning -310 og i profil på tegning Profilen ligger i østlig pilarpunkt for bro over Trysfjorden. Profilen er 115 meter lang og null i profilen ligger i nord. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 14 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1600 m/s. Denne hastigheten indikerer bløte sedimenter. Lengst nord ble det ikke registrert løsmasser. Sediment tykkelsen øker fra lm 35 mot sør. Fjell Fjellet faller av langs hele profilen fra kote -5 i starten av profilen til ca. kote -62 i enden av profilen. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 4800 og 5600 m/s. Det ble ikke registrert lavhastighetssoner langs profilen.

20 Side 20 av 30 Område 3: Tretjønn. Tretjønn ble det ekkoloddet med multistråle ekkolodd. Ekkoloddingen viser de dypeste områdene av vannet er i de sentrale delene. Her er laveste bunnkote målt til ca. 66 moh.

21 Side 21 av 30 Profil A/14: Profilen er vist i plan på tegning 320 og i profil på tegning Null i profilen ligger i sørvest. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 5 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1600 m/s. Fjell Fjelloverflaten følger bunnen langs hele profilen. Profilen starter og slutter nær strandlinjen med fjell i dagen. Laveste fjellkote ble målt i lm med ca. kote 62. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 5900 m/s med unntak av tre lavhastighetssoner. Sonene ble registrert i lm 10-30, lm og lm med hastigheter på 4000, 3800 og 3700 m/s.

22 Side 22 av 30 Profil B/14: Profilen er vist i plan på tegning 320 og i profil på tegning Null i profilen ligger i nordvest. Løsmasser Det ble registrert ca. 2 til 5 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1600 m/s. Fjell Fjelloverflaten følger bunnen langs hele profilen. Laveste fjellkote ble målt i lm 70 med ca. kote 63. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 5900 m/s. Det ble ikke registrert lavhastighetssoner i profilen.

23 Side 23 av 30 Område 4: Nedre Jegersbergvann. I Nedre Jegersbergvann ble det ekkoloddet med ukorrigert enkeltstråle lodd i korridorer langs tre profillinjer A, B og C. Dette gir en indikasjon på bunnforholdene i vannet. Resultatene er vist i tegning Ekkoloddingen viser de dypeste områdene av vannet er i den sørligste delen. Her er laveste bunnkote målt til ca. 20 moh.

24 Side 24 av 30 Profil A, B og C/14: Profil A og C ligger med null i sør. I profil B er null i nordvest. Profilplassering er vist på tegning og som profiler i tegning Det ble under de seismiske undersøkelsene registrert gass i bunnsedimentene. Dette svekker energiforplantningen i sedimentene og reduserer signalkvaliteten. Ut fra de fysiske forholdene med gass i sedimentene er det forventet lavere nøyaktighet enn normalt i refraksjonsseismiske data. Løsmasser I profil A og B ble det beregnet mindre enn fire meter bløte løsmasser langs profilene. I profil C ble det beregnet inntil 14 meter med løsmasser. Hastigheten i løsmassene ble målt til m/s. Fjell I profil A og B er fjelloverflaten småkupert, men ligger tilnærmet parallelt med bunnen. Laveste fjellkote er ca. kote 19 rundt lm 50 i profil A. Profil C avviker fra de andre to med betydelig mer løsmasser i store deler av profilen. Laveste fjellkote i denne profilen er ca. kote 9. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 4200 til 5900 m/s i profilene. I profil A og C ble det registrert henholdsvis to og en sone. Hastigheten i sonene ble registrert til 2200, 3500 og 3000 m/s.

25 Side 25 av 30 Område 5: Øvre Jegersbergvann. I Øvre Jegersbergvann ble det ekkoloddet med ukorrigert enkeltstråle lodd i korridorer langs fire profillinjer A, B, C og D. Dette gir en indikasjon på bunnforholdene i sentrale deler av vannet. Resultatene er vist i tegning Ekkoloddingen viser tre dypere partier i vannet. Laveste område er der profil A og B krysser hverandre. Her er laveste bunnkote målt til ca. 29 moh. Det ble målt refraksjonsseismikk langs fire profillinjer A, B, C og D. Beliggenheten av profilene er vist på tegning

26 Side 26 av 30 Det ble under de seismiske undersøkelsene registrert gass i bunnsedimentene. Dette svekker energiforplantningen i sedimentene og reduserer signalkvaliteten. Ut fra de fysiske forholdene med gass i sedimentene er det forventet lavere nøyaktighet enn normalt i refraksjonsseismiske data. Profil A/14: Profilene er vist i plan på tegning -340 og i profil på tegning Null i profilen ligger i vest. Løsmasser Pga. gass i bunnsedimentene er det er større usikkerhet enn normalt i dybdeberegningen i profilen. Det ble registrert ca. 0 til 13 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1600 m/s. Fjell Fjelloverflaten framstår kupert langs profilen. Laveste fjellkote ble registrert til ca. kote 20 nær krysspunktet mellom profil A og B. Hastigheten i fjellet ble registrert til 4800 m/s langs profilen. Usikre data pga. gass i bunnsedimentene gjør at det ikke er mulig å påvise sikre soner i fjellet. Det er rimelig å anta at det er soner i forsenkningene i fjelloverflaten langs profilene.

27 Side 27 av 30 Profil B/14: Profilene er vist i plan på tegning -340 og i profil på tegning Null i profilen ligger i vest. Løsmasser Pga. gass i bunnsedimentene er det er større usikkerhet enn normalt i dybdeberegningen i profilen. Det ble registrert ca. 0 til 13 meter løsmasser langs profilen. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 1600 m/s. Fjell Fjelloverflaten framstår kupert langs profilen. Laveste fjellkote ble registrert til ca. kote 24 i ca. lm og lm Hastigheten i fjellet ble registrert til 4700 m/s langs profilen. Usikre data pga. gass i bunnsedimentene gjør at det ikke er mulig å påvise sikre soner i fjellet. Det er rimelig å anta at det er soner i forsenkningene i fjelloverflaten langs profilene. Profil C/14 og D/14: I profil C og D i Øvre Jegersbergvann var det så mye gass i bunnsedimentene at det ikke var mulig å plukke førsteankomsten i trasene med akseptabel sikkerhet. Det er derfor ikke tegnet opp resultater i disse profilene.

28 Side 28 av 30 Område 6: Jegersberg gård. Ved Jegersberg gård ble det utført en seismisk profil på til sammen 335m. Profilen strekker seg fra UiA på sørsiden av Vaskeribekken til nord for Jegersberg gård der fjellet kommer fram i dagen. Profilen er vist i plan på tegning -350 og i profil på tegning Null i profilen ligger i sør. Løsmasser Det ble registrert 0-8 meter løsmasser i profilene. Mest løsmasser ble registrert i lm og lm I disse områdene ble det registrert to hastigheter i løsmassene. Fjell Profilen ligger i sørvest/nordøst retning. Laveste fjellkote ble registrert i Vaskeridalen med ca. kote 10. Hastigheten i fjellet ble registrert til en basishastighet på m/s. Det ble registrert tre lavhastighetssoner langs profilen. Lm 23-42, lm og Hastighetene i sonene var 3100, 2500 og 2300 m/s. I resten av profilen ble det registrert dagfjell med hastighet på 4000 m/s.

29 Side 29 av 30 Område 7: Bjørndalen gård. Ved Bjørndalen gård ble det utført fire seismisk profil på til sammen 390m. Profilen er plassert i et område der man er usikker på dybder til fjell.

30 Side 30 av 30 Profilene er vist i plan på tegning -360 og i profil på tegning Null i profilene ligger i sør og vest. Løsmasser Det ble registrert ca. 0 til 7 meter løsmasser i området. Mest løsmasser ble registrert i profil D. Hastigheten i løsmassene ble bestemt til 700 til 1900 m/s. Dette indikerer både tørre og vannmettede masser. Fjell Fjelloverflaten ligger tilnærmet parallelt med terrenget i de fleste profilene. Laveste fjellkote ble registrert i midten av profil D med kote 6. Basishastigheten i fjellet ble registrert til 4200 og 5900 m/s. I alle profilene ble det registrert lavhastighetssoner med hastigheter på m/s. I profil A og B ble det registrert dagfjell med en hastighet på 4600 m/s. Sauland, GeoPhysix AS Morgan Wåle

31 Vedlegg 1 Side 1 av 1 VEDLEGG 1: Refraksjonsseismisk metodebeskrivelse Den refraksjonsseismiske metoden blir brukt for å a) bestemme dybden til refraktorer (laggrense til lag med økende seismisk hastighet) og for å b) bestemme forandring av hastighet i fjellgrunnen. Dette er mulig fordi den refraksjonsseismiske undersøkelsesmetoden benytter seismiske lydbølger som blir kritisk refraktert = maksimalt refraktert. Etter refraksjon (avbøyning,) vil disse lydbølgene bevege seg parallelt med og med samme hastighet som refraktoren. Etter å ha blitt generert på overflaten vil lydbølgene til slutt returnere tilbake dit. De har da beveget seg NED gjennom bakken til en refraktor, PARALLELT langs etter refraktoren og til slutt OPP til overflaten. Den tilsynelatende seismiske hastigheten som blir målt på overflaten er lik med den seismiske hastigheten til refraktoren. Gangtiden, den totale tiden langs hele gangveien, blir registrert (figur 1) og brukt for å beregne sann lydhastighet og korrekt dybde til refraktoren. I en flerlagsmodell kommer de refrakterte lydbølgene fra hvert enkelt lag til å returnere til overflaten. Den først ankomne lydbølgen til hver enkelt geofon/hydrofon blir brukt i beregningene. Et lag må være tykkere enn summen av overliggende lag for å bli oppdaget i registreringene. Nøyaktigheten i beregning av lagtykkelse er tradisjonelt satt til to meter eller 20 % for å sikre mot beregningsfeil i tilfelle skjulte lag er tilstede i løsmassene. Figur 1: Prinsippet for refraksjonsseismiske målinger. a) En hydrofonkabel blir lagt ut på sjøbunnen (venstre) eller b) Geofoner på bakken blir koblet til en landkabel. En seismisk energikilde genererer lydbølger ved sjøbunnen eller markoverflaten. Gangtider til hver enkelt hydrofon/geofon blir registrert på en seismograf. Posisjonering Hydrofonkablen blir posisjonert på sjøbunnen med hydroakustisk posisjonering. Ved å detonere sprengkapsler i seks kjente posisjoner i vannoverflaten og måle gangtiden til hver enkelt hydrofon kan posisjonen for disse på sjøbunnen beregnes. Figur 2 viser en grafisk presentasjon av innmålingen. Figur 2: Hydroakustisk posisjonering av en hydrofonkabel på sjøbunnen. Gangtidene fra seks individuelle detonasjoner blir registrert. e-post@geohysix.no

32 Vedlegg 2 Side 1 av 1 VEDLEGG 2: Tegnforklaring e-post@geohysix.no

33 VEDLEGG 3a Prosjekt: Bunnkartlegging Vollevannet, Kristiansand Tittel: Rapport nr.: Z02 Utarbeidet av: Bjørnulf Kjellmann Dato rapport: Humleveien Alta Tlf.: e-post: Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Utstyr, type: Utstyr, serie nr:: Kommune: Kristiansand Fag: Dok. type: Antall sider: Side 1 av 2

34 Utført: -Bunnkartlegging med multistrålesonar i Vollevannet, Kristiansand Vedlagt fil: Filinnhold: -Kotekart 0.5m ekvidistanse DXF 2010 format -Kotekart 0.5m ekvidistanse SOSI 4 format -Punktsky grid XYZ koordinatformat Andre vedlegg: Innmålt med type utstyr: Trimble SPS852 RTK GPS m/pps, Odom ES3 multistråle ekkolodd med DMS HPR sensor og Trimble SPS852 RTK GPS kompass Oppstillingspunkt: CPOS referansesystem benyttet til etablering av lokal basestasjon under kartlegging Kontrollpunkt: Kontroll mot tidevannstabell Brukt sonde for realtime kontroll av lydhastighet i vannet under kartleggingen. Datum: NTM sone 7 Vertikaldatum: NN2000 Høydereferansemodell: href2010c Fastmerkehistorikk: Innmålingsdato: Værforhold: Bra vær, stille, 6 plussgrader, noe nedbør Ytterligere opplysninger: Kartlegging: Fikk anvisninger av måleområde via muntlig opplysning, samt på tegning over anleggsområde Vannet har mye veldig lette sedimenter på store deler av bunnen og var derfor et vanskelig vann å kartlegge da sonaren fort penetrerte bunnen ved for mye gain. Og ved for lite gain klarte man ikke å detektere bunnen godt nok, men ved en grundig prosessering i etterkant har resultatet blitt bra. Det kan forekomme enkelte små avvik ved de områder hvor berggrunnen stikker opp i dage ut av veldig løse sedimenter, men disse er små å regne. Side 2 av 2

35 VEDLEGG 3b Prosjekt: Sjøbunnskartlegging Trysfjorden Tittel: Rapport nr.: Z01 Utarbeidet av: Bjørnulf Kjellmann Dato rapport: Humleveien Alta Tlf.: e-post: Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Utstyr, type: Utstyr, serie nr:: Kommune: Søgne Fag: Dok. type: Antall sider: Side 1 av 2

36 Utført: -Sjøbunnskartlegging med multistrålesonar Vedlagt fil: Filinnhold: -Kotekart 0.5m ekvidistanse DXF 2010 format -Kotekart 0.5m ekvidistanse SOSI 4 format -Punktsky grid XYZ koordinatformat Andre vedlegg: Innmålt med type utstyr: Trimble SPS852 RTK GPS m/pps, Odom ES3 multistråle ekkolodd med DMS HPR sensor og Trimble SPS852 RTK GPS kompass Oppstillingspunkt: CPOS referansesystem benyttet til etablering av lokal basestasjon under kartlegging Kontrollpunkt: Kontroll mot tidevannstabell Brukt sonde for realtime kontroll av lydhastighet i vannet under kartleggingen. Datum: NTM sone 7 Vertikaldatum: NN2000 Høydereferansemodell: href2010c Fastmerkehistorikk: Innmålingsdato: Værforhold: Bra vær, stille, 8 plussgrader Ytterligere opplysninger: Kartlegging: Fikk anvisninger av måleområde via muntlig opplysning, samt på tegning over anleggsområde Side 2 av 2

37 VEDLEGG 3c Prosjekt: Bunnkartlegging Tretjønn, Kristiansand Tittel: Rapport nr.: Z03 Utarbeidet av: Bjørnulf Kjellmann Dato rapport: Humleveien Alta Tlf.: e-post: Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Entreprenørs logo: Utstyr, type: Utstyr, serie nr:: Kommune: Kristiansand Fag: Dok. type: Antall sider: Side 1 av 2

38 Utført: -Bunnkartlegging med multistrålesonar i Tretjønn, Kristiansand Vedlagt fil: Filinnhold: -Kotekart 0.5m ekvidistanse DXF 2010 format -Kotekart 0.5m ekvidistanse SOSI 4 format -Punktsky grid XYZ koordinatformat Andre vedlegg: Innmålt med type utstyr: Trimble SPS852 RTK GPS m/pps, Odom ES3 multistråle ekkolodd med DMS HPR sensor og Trimble SPS852 RTK GPS kompass Oppstillingspunkt: CPOS referansesystem benyttet til etablering av lokal basestasjon under kartlegging Kontrollpunkt: Kontroll mot tidevannstabell Brukt sonde for realtime kontroll av lydhastighet i vannet under kartleggingen. Datum: NTM sone 7 Vertikaldatum: NN2000 Høydereferansemodell: href2010c Fastmerkehistorikk: Innmålingsdato: Værforhold: Bra vær, stille, 9 plussgrader, ingen nedbør,knall sol Ytterligere opplysninger: Kartlegging: Fikk anvisninger av måleområde via muntlig opplysning, samt på tegning over anleggsområde Vannet var et lite og enkelt vann å kartlegge med høyfrekvent multistrålesonar. Vi fikk bunnkontakt 2 ganger pga store steinblokker eller fjell som plutselig var mindre enn 1 meter dypt, og da det var dårlig sikt så man ikke dette. Vi måtte derfor tenke på sikkerheten og kunne ikke gå så langt inn på grunne områder som først tenkt, men resultatet tilslutt må sies å være bra. Side 2 av 2