Sambandet Sotra/Øygarden-Bergen

Transkript

1 Akustiske målinger for undersjøisk tunnel RAPPORT PROSJEKT NR

2 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 3 5. Utstyr 3 6. Prosessering og tolkning av data 3 7. Resultat 4 TEGNINGER: Tegning nr. Oversiktskart 1: ~ Plankart 1: Bunnkotekart Område1 1: :1 Fjellkotekart Område 1 1: :2 Sedimentkart Område 1 1: :3 Bunnkotekart Område 2 1: :1 Fjellkotekart Område 2 1: :2 Sedimentkart Område 2 1: :3 Bunnkotekart Område3 1: :1 Fjellkotekart Område 3 1: :2 Sedimentkart Område 3 1: :3 Bunnkotekart Område4 1: :1 Fjellkotekart Område 4 1: :2 Sedimentkart Område 4 1: :3 Fjellkotekart Område 5 Brukar 1: :2 Profil Trase 1, Område 1 1: Profil Trase 2, Område 2 1: Profil vest for Langholmen 1: VEDLEGG: Vedlegg 1, Akustisk metodebeskrivelse Vedlegg 2, Utstyrsliste GeoPhysix AS Rapport Side 1 av 7

3 1. INNLEDNING På oppdrag fra gjennom Multiconsult har GeoPhysix AS utført akustiske undersøkelser for undersjøisk tunnel. Formålet med undersøkelsen var å finne best egnede fjordkryssinger og foreta systematisk registrering av sjøbunn og fjelloverflaten i utvalgte områder. Det ble undersøkt i tre slike områder: - nord på Lille-Sotra ved Langholmen over til Bergenlandet - sør på Lille-Sotra over Kobbeleia til Bjørøy - fra Store-Sotra over til Tyssøy/Bjørøy. Dessuten ble foretatt systematisk linjekjøring fra Langholmen opp til Sotrabruen. 2. SAMMENFATNING De akustiske målingene viser en sjøbunn med sediment konsentrert til fordypninger i fjellet og store områder med tilnærmet bart fjell. Minstedybde til fjell for en fjordkryssing er beregnet til henholdsvis ca. 85, 55, 85 og 90 meter for områdene 1, 2, 3 og 4. Det ble registrert løsmassetykkelser opp til noen og tjue meter i de undersøkte områdene. Løsmassenefordelingen er beregnet ut fra terrengmodellene for bunn og for fjell i hvert område. Bunnkotekartene er beregnet ut fra en vannhastighet på 1500 m/s. Løsmassetykkelser er omregnet basert på en anslått løsmassehastighet på 1800 m/s. Fjellkotekartene er en kombinasjon av vann- og løsmassekart. 3. MÅLEPROGRAM Måleprogrammet omfattet letelinjer i tre områder for å finne beste plassering for detaljert undersøkelse. Det ble foretatt systematisk linjekjøring i tre områder: Område 1, fra Lille-Sotra ved Langholmen og over til Bergenslandet ble registrert med 30 m linjeavstand. Område 2, fra Lille-Sotra over Kobbeleia til Bjørøy ble registrert med 50 m. Område 3, fra Store-Sotra over til Tyssøy/Bjørøy ble registrert med 50 m linjeavstand. Område 4, fra Langholmen opp til Sotrabrua ble registrert systematisk men med stor linjeavstand, 100 m. Området ble laget for å få dekket fjorden nordover fra Område 1. En enkeltlinje ble kjørt mellom Lille-Sotra og Langholmen og en detaljkartlegging ble foretatt rundt brukaret for Sotrabrua. Beliggenheten av områdene er vist i målestokk 1: på tegning Bunnkotekart, fjellkotekart og sedimentkart er vist på tegningene -101 til Profiler er tegnet opp i målestokk 1:2000 på tegningene til GeoPhysix AS Rapport Side 2 av 7

4 4. FELTARBEID Arbeidet med de akustiske målinger ble foretatt 1. til 8. juni Forberedelse av feltarbeidet I forkant av feltarbeidet ble det søkt om tillatelse fra Kystverket for å foreta undersøkelser i det aktuelle området. Akustiske registreringer Det ble brukt en Viknes 770 Sjark som målefartøy. Det ble registrert posisjon og akustiske signaler for hvert sekund ved datainnsamlingen. 5. UTSTYR Utstyr benyttet for undersøkelsene er beskrevet i Vedlegg PROSESSERING OG TOLKING AV DATA Registreringene ble fortløpende kontrollert under feltarbeidet og kontinuerlig tolket. De akustiske registreringene ble etterprosessert. Sjøbunnen og fjelloverflaten ble digitalisert. Det er laget separate terrengmodeller for sjøbunnen og for fjelloverflaten basert på digitaliserte data og på data for strandlinjen. Terrengmodell for sedimentfordeling er beregnet som differansen mellom sjøbunn og fjelloverflaten. Sjøbunnen og fjelloverflaten er i utgangspunktet digitalisering med vannhastighet, 1500 m/s. Terrengmodellen for sediment er omregnet til en 1800 m/s. Fjellkotekartene er deretter satt sammen av bunnkotekart og omregnet sedimentkart. Terrengmodellene for områdene 1, 2 og 3 er laget med 10 x 10 meter rutenett. Terrengmodellene for område 4 og Brukar er laget med 5 x 5 meter rutenett. GeoPhysix AS Rapport Side 3 av 7

5 RESULTAT Område 1 LilleSotra - Bergenslandet over Langholmen Fjellkotekart VANN FJELL Område 1 er 900 meter langt og meter bredt og er vist i plan på tegning Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -101:1, -101:2 og -101:3. Profilen gjennom området er vist på tegning Området ble kjørt med 30 meter linjeavstand. Alle terrengmodeller for området er laget med 10x10 meter rutenett. Vanndypet i området ble registrert til 0-95 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til 105 meter Dypeste fjellnivå langs valgt trase ble beregnet til meter SEDIMENT Sedimentene ligger spredt fordelt i nord-sørlige fordypninger i fjellgrunnen. Den øvre delen av sedimentene i fjordbunnen er lagdelt mens den nedre ikke er lagdelt, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sediment. GeoPhysix AS Rapport Side 4 av 7

6 Område 2 Lille-Sotra over Kobbeleia til Bjørøy Fjellkotekart LYKT Område 2 er meter langt og 1100 meter bredt og er vist i plan på tegning Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -102:1, -102:2 og -102:3. Profilen gjennom området er vist på tegning Området ble kjørt med 50 meter linjeavstand. Alle terrengmodeller for området er laget med 10x10 meter rutenett. VANN FJELL Vanndypet i området ble registrert til 0-75 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til meter Dypeste fjellnivå langs valgt trase ble beregnet til meter SEDIMENT Sedimentene ligger spredt fordelt i fordypninger etter sprekkstrukturen i fjellgrunnen. Den øvre delen av sedimentene i fjordbunnen er lagdelt mens den nedre ikke er lagdelt, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sedimenter. Opp i fjordsidene er sedimentene entydig lagdelt og består høyst sannsynlig av bløtere sediment. GeoPhysix AS Rapport Side 5 av 7

7 Område 3 Store-Sotra over til Tyssøy/Bjørøy Fjellkotekart Lih VANN FJELL Område 3 er 1100 meter langt og meter bredt og er vist i plan på tegning Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -103:1, -103:2 og -103:3. Området ble kjørt med 50 meter linjeavstand. Alle terrengmodeller for området er laget med 10x10 meter rutenett. Vanndypet i området ble registrert til 0-90 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til meter. Dypeste fjellnivå langs en optimal trase gjennom området ble beregnet til meter. SEDIMENT Sedimentene ligger spredt fordelt i fordypninger etter sprekkstrukturen i fjellgrunnen. Den øvre delen av sedimentene i fjordbunnen er lagrdelt mens den nedre delen ikke er lagret, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sedimenter. På østsiden av fjorden er sedimentene mere entydig lagdelt og består høyst sannsynlig av bløtere sediment. GeoPhysix AS Rapport Side 6 av 7

8 Område 4 Langholmen opp til Sotrabruen VANN FJELL Område 4 er 1100 meter langt og ca.500 meter bredt og er vist i plan på tegning Bunn-, fjell- og sedimentkart er vist på tegningene -104:1, -104:2 og -104:3. Området ble kjørt med 100 meter linjeavstand. Dette er for stor avstand for å lage en normal terrengmodell. Alle terrengmodeller for området er laget med 5 x 5 meter rutenett. Vanndypet i området ble registrert til 0-95 meter. Det ble brukt 1500 m/s for å beregne vanndybdene. Vanndybdene er ukorrigert for tidevann. Dypeste fjellnivå ble beregnet til meter. Dypeste fjellnivå langs en optimal trase gjennom området ble beregnet til meter. SEDIMENT Sedimentene ligger hovedsakelig i fjordbunnen men også noe opp i fjordsiden. Den øvre delen er lagret mens den nedre delen ikke er lagdelt, noe som tolkes som underliggende morene overlagret av bløtere sedimenter. Opp mot sidene av fjorden er sedimentene mere entydig lagdelt og består høyst sannsynlig av bløtere sediment. ASKER GeoPhysix AS Staffan Paulsson GeoPhysix AS Rapport Side 7 av 7