2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i samband med reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune

Transkript

1 SEPTEMBER D-refraksjonsseismiske undersøkelser i samband med reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune OPPDRAGSGIVER: Statens vegvesen Engelsviken, 6 september sørbotn seismikk ruden as v1.pdf

2 RUDEN AS- Moloveien 2, 1628 Engelsviken, NORWAY Tittel: 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i samband med reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett Forfatter, e-post: Fridtjov Ruden (ruden@rudenas.com) Oppdragsgiver: Statens vegvesen Kontaktperson, e-post: Fridtjov Ruden, ruden@rudenas.com Nasrin Rezvani, nasrin@rudenas.com Fylke: Troms Prosjektnavn: 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i samband med reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett Kommuner: Tromsø Sideantall: 22 nummererte sider + vedlegg Dato for feltarbeid: juli 2016 Sluttrapport dato: 6 september 2016 Prosjektnummer: P Ansvarlig: Fridtjov Ruden Ruden AS har utført høyoppløselige refraksjonsseismiske profiler for Statens Vegvesen ved Sørbotn- Laukslett i Tromsø kommune. Det ble utført til sammen 7 høyoppløselige refraksjonsseismiske profiler med 1.5-2m geofonavstand og 4-6m skuddavstand. Til energikilde ble det anvendt 60-8kg slegge. Det ble anvendt kontinuerlige profiler med inntil 260 aktive geofoner (kanaler) i hvert enkelt profil. Det ble anvendt multikanals utrustning med opp til 280 aktive geofoner i hvert profil. Det har derved ikke vært nødvendig med skjøting (roll-along) i noen profiler. Energikilden har vært slegge av forskjellig vekt (6-8-10kg), avhengig av energiforholdene i bakken til enhver tid. Det benyttes stacking med flere skudd når dette er nødvendig. Vanlig geofonavstand har vært 2m, skuddavstand har variert mellom 2m og 4m. Ved to tilfeller er det demonstrert anvendelse av refleksjonsseismikk, der det er påvist strukturer i underliggende berggrunn >200m. Nøkkelord: Høyoppløselig refraksjonsseismikk, refleksjonsseismikk. Kategori: Overflate-geofysikk Godkjent: Fridtjov Ruden (ruden@rudenas.com) Kontrollert: NR, SA 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn Laukslett

3 OM UNDERSØKELSENE DENNE RAPPORT ER BASERT PÅ GEOFYSISKE UNDERSØKELSER, IKKE-INTRUSIVE OG INDIREKTE METODER FRA MARKOVERFLATE ELLER VANNOVERFLATE. ALLE TOLKNINGER I DENNE RAPPORT ER BASERT PÅ OBSERVASJONER FRA GEOFYSISKE MÅLINGER, SOM VIA PROSESSERING OG TOLKNING REFLEKTERER FORHOLDENE I UNDERGRUNNEN. TIL EN VISS GRAD INFLUERER ERFARINGSGRUNNLAGET TIL VÅRE GEOFYSIKERE INN PÅ DETTE RESULTATET. DENNE RAPPORT ER DERVED ET RESULTAT AV EN SERIE PROSESSER, MED UTGANGSPUNKT I HASTIGHETEN AV ELASTISKE BØLGER I VANN, SEDIMENTER OG BERGGRUNN. DET VIL DERVED KUNNE VÆRE FORHOLD I GRUNNEN SOM IKKE RIMELIGVIS VIL VÆRE KJENT AV VÅRE GEOFYSIKERE. DETTE MÅ TAS MED I BETRAKTNING NÅR RESULTATENE FRA RAPPORTEN SKAL ANVENDES I PRAKSIS. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn Laukslett

4 Innhold Innledning... 1 PERSONELL... 1 Seismikk refraksjon og refleksjon... 1 Konvensjoner ved seismisk profilering... 2 Tolkning av refraksjonsseismikk... 2 Refraksjonsseismiske profiler PROSJEKTOMRÅDET SØRBOTN D Voxler modeller... 5 Vedlegg... 5 Kart over prosjektområdet... 6 Profil L Profil L Profil L Profil L Profil L Profil L Profil L D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn Laukslett

5 INNLEDNING Ruden AS har utført refraksjonsseismiske undersøkelser i samband med reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune for Statens vegvesen. Feltundersøkelsene ble utført i juli Det ble målt 7 profiler (L1-7) i 3 området. Det ble anvendt 8kg slegge som energikilde, og vanligvis 1-5x stacking av signaler. Energikilden var tilstrekkelig til formålet.det ble anvendt 10Hz geofoner, kontinuerlige utlegg, m geofonavstand, 3-6m skuddavstand. PERSONELL Prosjektansvarlig: Fridtjov Ruden, Cand.real Fagansvarlig: Dieter Martin, MSc. geofysiker Prosjektleder: Scott Arvesen (BSc). Teknikere: Fabian Isler og Shaby Kifarkis SEISMIKK REFRAKSJON OG REFLEKSJON Overdekningen beskrives i hovedsak ved hjelp av refraksjonsseismiske tomografier. Sistnevnte er kun en måte å presentere p-bølgers refraksjonshastigheter i 2D, og presenterer de seismiske p-bølgenes hastighetsfordeling over profilet, gjerne som et tomografi. Refraksjonsseismikk måler p-bølgers hastigheter i grunnen, og fordelingen av disse presenteres i form av hastighetstomografier; et resultat av inverteringsprosess som modifiserer en opprinnelig mulig matematisk modell inntil denne samsvarer i ønsket grad med de målte observasjonene. Siden det er en viss sammenheng mellom hastighet og art av løsmasser tolkes profilene opp mot tabeller av typiske hastighetsverdier for forskjellige kategorier løsmasser. Den samme tilnærmingen gjelder også for tolking av svakhetssoner i berggrunn, idet p-bølgenes hastigheter blir redusert gjennom soner med sprekker, avhengig av vinkelen mellom profil og sprekksystemer. En tradisjonell refraksjonsseismisk undersøkelse gjennomføres normalt med et 24, ev. 48 kanalers utlegg, med samme antall geofoner, og vanligvis 7 skuddpunkter per utlegg. Vår tilnærming er imidlertid en helt annen idet vi anvender et stort antall geofoner lagt ut med 1-2m innbyrdes avstand, og med skuddpunkt for hver eller hver annen annen geofon. Antall kanaler (geofoner) anvendt i prosjektområdene er derved , samtlige geofoner i utlegget er aktive og deltar i målingene, uavhengig av profilets lengde. Derved er det ikke behov for skjøting (roll-along) innen et profil. Mest viktig er at denne tilnærmingen sikrer en optimal oppløsning og undersøkelsesdyp som ikke er mulig med færre geofoner. Alle geofonposisjoner (bortsett fra inne i bygninger) er innmålt ved hjelp av RTK. For å bestemme individuelle bergsprekker eller måling av betydelige mektigheter med overdekning holder det ikke kun med tradisjonell refraksjonsseismikk. Siden de fleste (ikke alle) sprekker representerer seismiske reflektorer kan man beregne dyp ut fra p-bølgenes gangtid, fra skuddpunkt, gjennom overdekning og bergart, fra reflektor og tilbake til en eller flere geofoner. Dersom man kjenner hastighetsfordelingen i undergrunnen (den får man fra refraksjonsseismikk) kan man beregne dyp til reflektoren. Denne tilnærmingen er refleksjonsseismikk; en metode som krever mange kanaler (aktive geofoner) med liten innbyrdes avstand, tett med skuddpunkter og noe mer komplisert prosessering enn ved tradisjonelle metoder. Det er ikke utført refleksjonsseismikk ved prosjektområdet, men det er innhentet tilstrekkelig informasjon til evt å kunne gjennomføre dette senere, uten at det kreves ytterligere feltarbeid. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 1

6 Ved illustrasjonene og i vedleggene er de enkelte geofon-posisjoner og skuddpunkter angitt på toppen av hvert profil, henholdsvis svarte merker for geofoner, og røde merker for skuddpunkter. Kombinasjonen av refraksjonsseismikk og refleksjonsseismikk kalles hybrid seismikk, og gir en brukbar synergi mellom to vidt forskjellige metoder. I ettertid kan det virke som om prosjektområdet Disen kunne ha egnet seg til denne tilnærmingen; dette har selvsagt også kost-implikasjoner. Foreløpig er derved undersøkelsene her basert på samtolkning av 3 forskjellige metoder: ERT, IP og høyoppløselig refraksjonsseismikk. Sett i et geofysisk perspektiv omfatter overdekningen både løsmasser samt en eventuelt oppsprukket, ev. forvitret berggrunn (saprolitt). Den refraksjonsseismiske hastigheten definerer den geofysiske grenseflaten mellom overdekning og berggrunn, og er i prosjektområdet definert som 3500 m/s. Overdekningen i prosjektområdene er bestemt ut fra den seismiske (p-bølge) hastigheten og kan variere fra leirholdige masser, morene, og til forvitret oppsprukket (og av og til leirholdig) berggrunn. KONVENSJONER VED SEISMISK PROFILERING Det er anvendt hhv 2m geofonavstand og 4m skuddavstand (L2-L4) og 1.5m geofonavstand og 3m skuddavstand. Det er anvendt tilstrekkelig antall geofoner slik at hvert profil er fullstendig dekket med (10Hz) aktive geofoner til enhver tid. (Dette innebærer at samtlige geofoner registrerer impulser fra hvert skudd). Derved kan man kombinere god oppløsning (liten geofonavstand) med optimal dybderekkevidde; dette er ikke mulig med 24/48 geofoners utlegg. Profilene viser skuddpunkter (røde triangler) og geofoner (sorte punkter). Røde vertikale piler indikerer kryssende profiler. Fargekodet refraksjonsseismisk hastighet er angitt i ms -1, se eksempelet nedenfor. Merk at i henhold til seismisk tradisjon starter nummerering av geofoner alltid med tallet 100; dette tallet indikerer derved den første geofon i utlegget. Skuddpunkter nummereres fortløpende fra begynnelsen av profilet og begynner alltid med tallet 1. TOLKNING AV REFRAKSJONSSEISMIKK Hastighetsfordelingen under hvert profil er indikert som ms -1, se fargekoder. Hastigheter over 3500 ms -1 indikerer ofte (men slett ikke alltid) uforvitret berggrunn, som omtalt nedenfor. Hastigheter under 3500 ms -1 indikerer derimot gjerne løsmasser evt sterkt oppsprukket berggrunn. Imidlertid er p- bølgenes hastighet gjennom grunnen sterkt avhengig av både antall sprekker, sprekkinnfyllinger, og ikke minst vinkelen mellom dominerende sprekkorienteringer og profilet. I en situasjon der det er mye oppsprekking i bergoverflaten vil refraksjonsseismisk profilering indikere hastigheter tilsvarende massiv berggrunn når profilet er orientert parallellt med en dominerende sprekkorientering. Tilsvarende vil et refraksjonsseismisk profil på tvers av de samme sprekkene tydelig vise et lag med hastighetsreduserende sprekker. Der to slike profiler krysser hverandre kan vi derved få ulike mektigheter av forvitret (oppsprukket) sone. Dette skyldes derved ikke feilkilder i målingene; tvert imot gir dette oss informasjon om dominerende sprekkorienteringer. Fenomenet illustreres ved en skisse samt et konkret tilfelle fra Mo i Rana, se nedenfor. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 2

7 Illustrasjon: p-bølgehastighet i berggrunnen er avhengig av dominerende sprekkorienteringer. Hastigheter langs dominerende sprekkorienteringer V px er nær den samme som for massiv berggrunn. Tilsvarende er V py vesentlig lavere, da denne retarderes på tvers av den samme sprekksonen. I praksis betyr dette at et tomografi basert på V py vil angi korrekt mektighet og overflate av oppsprukket sone og vil også gi et sant bilde av nivået av den evt underliggende massiv berggrunn. Et tomografi basert på V px vil derimot ikke registrere den samme sprekksonen men vil angi toppen av oppsprukket sone som topp av uforvitret berggrunn. Av disse grunner vil kryssende profiler ofte gi forskjellige mektigheter i skjæringspunktet. Samme effekt kan man også få i forbindelse med foliasjoner og intrusiver. Illustrasjon: Vinkelen mellom et profil og en dominerende sprekkesone er selvsagt også viktig, der den (seismisk-) registrerte mektigheten av sprekksonen også vil være anhengig av vinkelen ɸ. I forbindelse med geofysisk (seismisk) profilering vil det ofte være vanskelig å vurdere orienteringen av sprekksystemer under overdekning. I slike tilfeller vil man støtte seg på geologiske kart og tilsvarende informasjon, som vist på kartet under. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 3

8 16TROM-3 16TROM-4 Illustrasjon: Krysningspunktet mellom Profil 3-4 beskrevet i denne rapporten illustrerer tolkningskonsekvensen av orienteringen av parallelle sprekker, som i prosjektområdet går på tvers av Profil 3 og langs Profil 4. Gul pil indikerer mektighet av overdekning i samme punkt, målt i profiler med forskjellig orientering. Gul pil markerter målte mektigheter. Illustrasjon: Refraksjonsseismiske profiler, sett nedenfra ( Djevelens perspektiv, fra Mo i Rana). Samtlige 4 profiler viser gjennomgående bra samsvar av målinger i krysningspunkter, med unntak fra krysningen mellom L1 og L4, ved de røde pilene. Sistnevnte profil stryker parallellt med dalsiden, og sannsynligvis derved også parallellt med den foretrukne sprekkorienteringen i dette området. Refraksjonsseismiske profiler orientert langs dalsiden (strøket) kan ikke se oppsprekkingene, mens samtlige profiler langs fallet av skråningen plukker opp disse. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 4

9 REFRAKSJONSSEISMISKE PROFILER PROSJEKTOMRÅDET SØRBOTN L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7 Profil X Y Z Start Slutt Start Slutt Start Slutt Start Slutt Start Slutt Start Slutt Start Slutt Alle koordinater er i NTM19 href2008a 3D VOXLER MODELLER Det er opprettet tilsammen 3 separate 3D Voxler modeller for profiler i prosjektområdet. Anvendelse av modellene krever lisens på Voxler fra Golden Software, Colorado. Alternativt kan man søke om en demolisens hvorfra modellene kan studeres, ; denne lisensen er gratis. VEDLEGG Følgende vedlegg gir mer detaljer enn hva man finner i denne rapporten: 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 5

10 KART OVER PROSJEKTOMRÅDET Illustrasjon: Kart over prosjektområdet Sørbotn 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 6

11 PROFIL L1 PROFIL 16TROM-1 1 PROSJEKT P E8 Sørbotn Laukslett 2 OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen 3 LOKALITET E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune 4 FILNAVN / VEDLEGG 16TROM-1new.pdf 5 FELTARBEID 14. juli SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING Refraksjon Refraksjonsseismikk med 1.5m geofonavstand, 108 kanaler, 3m skuddintervall, 8kg slegge Overdekningen består av et øvre lavhastighetslag med ca 1500ms -1 som har mektighet nær 0 i øvre Østlige del, og som når opp i en mektighet på rundt 5m i profilets Vestre del, bestående av øvre jordprofil, mye organisk materiale. Overdekningen består av et undre lag av blokker, morene eller oppsprukket berggrunn, sammenfaller med 3500ms -1, irregulær overflate, varierer mellom 0m i Østre del til 10m i Vestre del. 8a 9 9a OBSERVASJONER BERGGRUNN Refraksjon Berggrunnen bærer preg av å være gjennomsatt av betydelige svakhetssoner. Ved krysningspunkt for 16TROM2 viser den nedre grensen av 3500 ms -1 ca 10 mektighet; ved det kryssende 16TROM2 vises den samme hastigheten på >20m mektighet, noe som viser en dominerende sprekkorientering som sammenfaller med orienteringen av 16TROM1 (NW- SE). 10 KOMMENTARER Bra kopling, brukbare data. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 7

12 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil 16TROM-1 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 8

13 PROFIL L2 PROFIL 1 PROSJEKT 2 OPPDRAGSGIVER 3 LOKALITET 16TROM-2new P E8 Sørbotn Laukslett Statens vegvesen E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune 4 FILNAVN / VEDLEGG [159-1] 16TROM-2new.pdf 5 FELTARBEID 6 8 8a 9 9a SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING OBSERVASJONER BERGGRUNN Refraksjon Refraksjon 14. juli 2016 Refraksjon seismikk med 2m geofonavstand, 80 kanaler, 6m skuddintervall, 8 kg slegge Overdekningen består av et meget tynt øvre lavhastighetslag med ca 1500ms -1 bestående av øvre jordprofil, mye organisk materiale. Overdekningen består av et undre lag av blokker, morene eller oppsprukket berggrunn, sammenfaller med 3500ms -1, irregulær overflate, med sterkt varierende mektighet, mellom 10-25m. Profilet går tilsynelatende på tvers av et dominerende sprekksysten og viser derved langt større mektighet (dyp til 3500ms -1 ) enn hva som kan observeres på profil 16TROM-1. Berggrunnsflaten defineres seismisk som 3500ms -1, denne ligger ca 20-15m under overflaten. Det kan ikke observeres betydelige svakhetssoner i den underliggende berggrunnen, dette kan enten skyldes at det finnes få slike (lite sannsynlig), eller at orienteringen av eventuelle sprekksystemer er parallell med profilorienteringen (N-S) (sannsynlig). 10 KOMMENTARER Bra kopling, brukbare data. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 9

14 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil 16TROM-2 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 10

15 PROFIL L3 PROFIL 1 PROSJEKT 2 OPPDRAGSGIVER 3 LOKALITET 4 FILNAVN / VEDLEGG 5 FELTARBEID 6 8 SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING Refraksjon L3 P E8 Sørbotn Laukslett Statens vegvesen E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune [159-1] 16TROM-3new.pdf 15. juli 2016 Refraksjon seismikk med 2m geofonavstand, 80 kanaler, 6m skuddintervall, 8kg slegge Den øvre delen av overdekningen er tynn, knapt målbar, dvs lite organisk/vegetasjonsbetinget overdekning. Den undre delen av overdekningen er vesentlig mer variert, med nær 20m mektighet i forbindelse med en svakhetssone ved ca 60m. Ved profilets Østre del (ca 5-30m) indikeres en ca 8m mektig haug med drenerte friksjonsmasser. 8a 9 OBSERVASJONER BERGGRUNN Refraksjon Ved krysningspunktet av 16TROM-4 ved ca 60m kan observeres ca 20m til den seismiske grensen 3500ms -1, den samme grensen er registrert ved kun 8m dyp ved profilet 16TROM-4 i det samme krysningspunktet. Dette tyder på en velutviklet svakhetssone som stryker nær vinkelrett på papirplanet ved 60m. Øvrige tilsvarende svakhetssoner (med samme orientering) er ikke synlige på dette profilet; dette kan enten skyldes at det finnes få slike strukturer her (lite sannsynlig), eller at orienteringen av eventuelle svakhetssoner evt sprekkksystemer er parallell med profilorienteringen (N-S) (sannsynlig). 9a 10 KOMMENTARER Bra kopling, brukbare data. Profil 3-4 og 5 tilhører samme gruppe. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 11

16 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil L3 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 12

17 PROFIL L4 PROFIL 1 PROSJEKT 2 OPPDRAGSGIVER 3 LOKALITET 4 FILNAVN / VEDLEGG a FELTARBEID SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING Refraksjon 9 OBSERVASJONER BERGGRUNN 9a Refraksjon L4 P E8 Sørbotn Laukslett Statens vegvesen E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune [159-1] 16TROM-4new.pdf 15. juli 2016 Refraksjon seismikk med 2m geofonavstand, 80 kanaler, 6m skuddintervall, 8 kg slegge Sparsomt med lavhastighets-overdekning 1500ms -1. Mulig 10-12m talus eller moreneavsetninger 0-30m mot SSW. Berggrunnsflaten beskrives av konturlinje for 3500ms -1, på ca 8m over sentrale deler av profilet, økende til over 10m ved m. Det er mulig at anomalien av 3500ms -1 ved m reflekterer en underliggende svakhetssone i berggrunnen, og at denne muligens også omfatter hele sonen mellom m. Det er mulig den underliggende ravine mot SSE har en sammenheng med dette. 10 KOMMENTARER Bra kopling, brukbare data.se kommentarene om hastighetsforskjeller ved krysningspunkt mellom profil 3 og 4. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 13

18 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil 16TROM-4 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 14

19 PROFIL L5 PROFIL 1 PROSJEKT 2 OPPDRAGSGIVER 3 LOKALITET 4 FILNAVN / VEDLEGG FELTARBEID SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING Refraksjon 16TROM-5 P E8 Sørbotn Laukslett Statens vegvesen E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune [159-1] 16TROM-5new.pdf 15. juli 2016 Refraksjonsseismikk med 2m geofonavstand, 80 kanaler, 6m skuddintervall, 8 kg slegge Øvre del av overdekning til 1500ms -1 er nær konstant over profilet bortsett fra m. En mulig avsetning av morene (sannsynlig) dypforvitret berggrunn (mindre sannsynlig) mellom m, med opp til 15-17m mektighet, avtakende mot SSW. 1500ms -1 og 3500ms -1. 8a 9 OBSERVASJONER BERGGRUNN Refraksjon 9a Berggrunnsflaten beskrives sannsynligvis av av konturlinje for 3500ms -1, idet profilets NNE skjærer en NNW-SSE orientert svakhetssone; sistnevnte kan være den samme som beskrevet fra Profil 4 og illustrert i det følgende. En betydelig og uvanlig bred svakhetssone (antatt forvitringsanomali) er registrert i profilets Østre del, mellom m, og er >30m mektig. 10 KOMMENTARER Bra kopling, brukbare data. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 15

20 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil 16TROM-5new.pdf 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 16

21 L4 L5 L3 Illustrasjon: Det er en mulig sammenheng mellom forvitringsanomaliene i profilene 4 og 5, som antydet ovenfor. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 17

22 Denne siden er med hensikt ikke tekstet. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 18

23 PROFIL L6 PROFIL 1 PROSJEKT 2 OPPDRAGSGIVER 3 LOKALITET 4 FILNAVN / VEDLEGG FELTARBEID SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING Refraksjon og refleksjon 16TROM-6 P E8 Sørbotn Laukslett Statens vegvesen E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune [159-1] 16TROM-6-new.pdf 16. juli 2016 Hybrid seismikk (refraksjonsseismikk og refleksjonsseismikk) med 2m geofonavstand, 260 aktive kanaler, 2m skuddintervall, 8 kg slegge Profilet har betydelig overdekning i form av >200m løsmasser i en graben, og hvor refleksjonsseismikken viser tydelige sedimentære strukturer. Det kan antas at de øverste ca 100m med (svært) lave hastigheter <1500ms -1 kan innebære tilstedeværelse av sensitiv leire. Det antas videre at hastigheter >1500ms -1 innebærer friksjonsmasser, glasifluviale avsetninger (sannsynlig) eller morene (ikke sannsynlig, for lave hastigheter). 8a 9 9a 10 OBSERVASJONER BERGGRUNN Refraksjon og refleksjon KOMMENTARER Berggrunnen kan ikke sees på refraksjonsseismikken idet antall kanaler (260) x 2m geofonavstand ikke er tilstrekkelig til dette. Imidlertid kan strukturer i den underliggende berggrunnen sees med refleksjonsseismikk. Bra kopling, brukbare data. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 19

24 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil L6 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 20

25 PROFIL L7 PROFIL 1 PROSJEKT 2 OPPDRAGSGIVER 3 LOKALITET 4 FILNAVN / VEDLEGG a FELTARBEID SEISMISKE UNDERSØKELSER OBSERVASJONER OVERDEKNING Refraksjon 9 OBSERVASJONER BERGGRUNN 9a Refraksjon L7 P E8 Sørbotn Laukslett Statens vegvesen E8 Sørbotn Laukslett i Tromsø kommune [159-1] 16TROM-7-new.pdf 16. juli 2016 Hybrid seismikk (refraksjonsseismikk og refleksjonsseismikk) med 2m geofonavstand, 260 aktive kanaler, 2m skuddintervall, 8 kg slegge Profilet har betydelig overdekning i form av >200m løsmasser i en graben, og hvor refleksjonsseismikken viser tydelige sedimentære strukturer. Det kan antas at de øverste ca 100m med (svært) lave hastigheter <1500ms -1 kan innebære tilstedeværelse av sensitiv leire. Det antas videre at hastigheter >1500ms -1 innebærer friksjonsmasser, glasifluviale avsetninger (sannsynlig) eller morene (ikke sannsynlig, for lave hastigheter). Berggrunnen kan ikke sees på refraksjonsseismikken idet antall kanaler (260) x 2m geofonavstand ikke er tilstrekkelig til dette. Imidlertid kan strukturer i den underliggende berggrunnen sees med refleksjonsseismikk. 10 KOMMENTARER Bra kopling, brukbare data. 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 21

26 Illustrasjon: Refraksjonsseismisk hastighetsfordeling Profil L7 EOD - Engelsviken, 6 september 2016 FR 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser i E8 Sørbotn-Laukslett 22