Tekstbilag 1: Metodebeskrivelse for refraksjonsseismikk.
|
|
- Randi Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 INNHOLD 1. INNLEDNING MÅLEMETODER OG UTFØRELSE D Resistivitet Datainnsamling Strømstyrke og datakvalitet Inversjon Refraksjonsseismikk RESULTATER D Resistivitet Breitind Børa Refraksjonsseismikk DISKUSJON/TOLKNING Breitind Børa KONKLUSJON REFERANSER FIGURER Figur 1. Breitind. Modellert resistivitet profil Figur 2. Børa. Modellert resistivitet profil Figur 3. Børa. Modellert resistivitet profil 1 - øst Figur 4. Børa. Modellert resistivitet profil Figur 5. Børa. Refraksjonsseismisk tolkning profil S Figur 6. Børa. Refraksjonsseismisk tolkning profil S DATABILAG Databilag 1: Koordinater for målte profiler. TEKSTBILAG Tekstbilag 1: Metodebeskrivelse for refraksjonsseismikk. KARTBILAG Kartbilag : Oversiktskart 1 : Kartbilag : Resistivitet og seismikk, tolkningskart 1: 4000.
3 1. INNLEDNING I forbindelse med prosjektet Fjellskredkartlegging, har NGU utført geofysiske målinger på Breitind og Børa i Romsdalen. Hensikten med undersøkelsene var å se om en med geofysiske målinger kunne påvise permafrost og sprekkesoner i de to aktuelle områdene. Området på Breitind ligger på vel 1700 moh, mens Børa ligger en del lavere (vel 1000 moh) og er et ustabilt område med flere markerte større sprekkesoner. Berggrunnen i områdene består av gneiser med varierende sammensetning (Tveten m. fl. 1998) Målingene på Breitind ble utført av Einar Dalsegg den , mens målingene på Børa ble utført av Einar Dalsegg og Jan Fredrik Tønnesen i tiden til Beliggenheten av de undersøkte områdene framgår av kartbilag MÅLEMETODER OG UTFØRELSE De målingene som ble foretatt var 2D resistivitet og refraksjonsseismikk. I det følgende blir metoder og utførelse kort beskrevet D Resistivitet Datainnsamling. Måledata ble innsamlet med et kabelsystem utviklet ved den tekniske høgskolen i Lund (LUND-systemet, Dahlin 1993). Systemet består av en releboks (Electrode Selector ES464) og to eller fire multi-elektrode kabler som styres av et ABEM Terrameter SAS 4000 (ABEM 1999). Ved denne undersøkelsen ble det benyttet kabler med både 2 og 10 meters elektrodeavstand. På Breitind ble det benyttet 40 meters kabler med 2 meters elektrodeavstand. På Børa ble profil 1 og 2 først målt med 200 meters kabler med 10 meters elektrodeavstand. Dybderekkevidden er med denne elektrodeavstanden 130 til 140 meter, med størst oppløsning i de øverste meterne. For å få bedre oppløsning i de grunne partier ble deler av profil 1 målt med en elektrodeavstand på 2 meter for de to innerste kablene og 4 meter for de to ytterste (fire kabler på 40 meter). Dybderekkevidden er da redusert til meter. Den elektrodekonfigurasjon som ble benyttet på begge områdene var Wenner. Profilene ble stukket samtidig med målingene og er merket med trestikker med angitte koordinater for hver 20 meter. Profilenes beliggenhet er innmålt med GPS (se databilag 1) Datakvalitet På Breitind var jordingsbetingelsene på grunn av stein og ur meget dårlige, og det ble brukt betydelig tid på å forbedre elektrodene (svamper med saltvann). Selv med disse forbedringene 4
4 oppnådde en ikke mer strøm enn 5 og 10 ma, med overvekt av målinger i det laveste området. Datakvaliteten var her noe varierende med en del målinger over akseptabelt støynivå. Disse ble slettet før prosessering. På Børa var strømstyrken ved de fleste målingene i områdene 10 eller 20 ma. Datakvaliteten var meget god. Noen få data var over akseptabelt støynivå og disse ble slettet før prosessering Inversjon. Ved alle resistivitetsmålinger måles en tilsynelatende resistivitet. Denne representerer et veid middel av alle resistiviteter som er innenfor målingens influensområde. For å finne den spesifikke resistivitet i ulike deler av undergrunnen må data inverteres. Dette utføres ved at bakken deles opp i blokker som tilordnes en bestemt resistivitetsverdi. Denne blir så justert i flere trinn (iterasjoner) inntil responsen fra den teoretiske modellen blir mest mulig lik de målte data. Resistivitetsmålingene ble invertert ved bruk av dataprogrammet RES2DINV (Loke 2001). Det ble gjort forsøk med forskjellig inversjonsmetoder (Least Square og Robust) og det ble eksperimentert med forskjellige inversjonsparametere, dempningsfaktorer og forskjellige filtre. Dette ga ikke noen endringer i hovedtrekkene i de inverterte profilene, men mindre avvik i detaljer. 2.2 Refraksjonsseismikk En generell beskrivelse av refraksjonsseismiske målinger er vist i tekstbilag 1. Som registreringsinstrument ble benyttet en ABEM Terraloc MK6 med 24 kanaler, og i profilmålingene er det benyttet to målekabler med 12 geofoner langs hver kabel. Geofonavstanden langs kablene var gjennomgående 10 meter, men ble innkortet til det halve i hver ende av kabelutleggene for å få bedre kontroll på seismisk hastighet overflatenært. Skuddpunkt ble plassert 5 m fra hver endegeofon på kablene slik at skuddpunktavstanden langs profilene gjennomgående ble 110 m. Ett slikt dobbelt kabelutlegg gir en måledekning på 220 m langs profiloverflaten. Det ble også plassert skuddpunkt i større avstand fra kabelendene (fjernskudd) for å få sikrere måledekning av dypereliggende refraktorer langs måleutlegget. For energisering ble det brukt dynamitt med elektriske momenttennere. Målingene omfatter 2 refraksjonsseismiske profiler (S1 og S2), hver med en lengde på 220 m. Målingene er utført langs deler av 2D-resistivitetsprofilene P1 og P2. S1 er målt langs P2 og dekker området mellom posisjon 20 m og 200 m. S2 er målt langs P1 og dekker området mellom posisjon 480 m og 700 m (se kartbilag -02). 3. RESULTATER Lokalisering av målte profiler framgår av kartbilag -01og -02. I det følgende blir måleresultatene kommentert, mens forslag til tolkning blir diskutert i avsnitt 4 (Diskusjon/Tolkning). 5
5 3.1 2D Resistivitet Breitind De inverterte resistivitetsdata fra profil 1 er vist på figur 1. Den viste seksjonen er produsert med Robust inversjon og vertikal-/horisontalfilter 0.5 (favoriserer horisontale lag). Som figuren viser indikerer målingene at området består av horisontale lag med markete resistivitetsforskjeller. Øverst framkommer et tynt topplag (ca 1.5 meter) med resistiviteter i området kωm. Under dette indikeres et lag på ca 5 meter med resistiviteter på over 100 kωm. Videre mot dypet viser målingene at berggrunnen stort sett har en resistivitet på kωm. Målingene indikerer i den sentrale delen av profilet horisontale variasjoner i resistiviteten uten indikasjoner på større sprekkesoner. I den nordøstlige delen av profilet er det ved koordinat 100 til 110 markert lavere resistivitet på dypet. Dette kan skyldes en sprekkesone Børa De inverterte resistivitetsdata fra profilene 1 og 2 er vist på figurene 2, 3 og 4. De viste seksjonene er produsert med Standard inversjon og vertikal-/horisontalfilter 1. Det er tatt hensyn til topografien under inversjonen, noe som avspeiles i varierende dybderekkevidde. Figur 2 viser profil 1 med 10 meters elektrodeavstand, og som figuren viser er det store variasjoner i resistiviteten. Øverst indikeres et lag på ca 20 meter med resistivitet under 7 kωm i de vestlige delene, mens resistiviteten øker og blir meget høy (100 kωm) i den østlige delen av profilet. Under dette laget framtrer to større partier med meget høy resistivitet (over 100 kωm) med et mellomliggende parti med lav resistivitet (<10 kωm). Lengst øst der området var mest oppsprukket ble det også målt med kabler med 2 meters elektrodeavstand (figur 3). Da oppløsningen her er vesentlig større kommer det fram flere detaljer, men i store trekk stemmer resistivitetsbildet med profilet med full dybderekkevidde. De mest markerte trekkene i resistivitetsbildet er et oppkuttet topplag på ca fem meter med resistiviteter fra kωm).) Under dette er det i den vestlige delen av profilet et nivå på kωm over et part med meget høy resistivitet. Dette partiet med meget høy resistivitet samsvarer med det som ble påvist med 10 meters elektrodeavstand (figur 2). I de sentrale delene av profilet ligger resistiviteten mot dypet i området kωm, mens den øker igjen ut mot flanken av profilet i øst. Her er de verdier som er fremkommet meget tvilsomme på grunn av manglende data mot dypet. Målingene langs profil 2 (figur 4) viser forholdsvis små variasjoner i resistiviteten. Under et tynt topplag med store variasjoner i resistiviteten, ligger de fleste verdiene i området kωm. Profilet krysser skrått en større åpen sprekk ved koordinat 545, uten at denne kommer fram som noen markert anomali i resistiviteten. 6
6 Figur 1. Breitind. Modellert resistivitet profil 1. 7
7 Figur 2. Børa. Modellert resistivitet profil 1. 8
8 Figur 3. Børa. Modellert resistivitet profil 1 - øst. 9
9 Figur 4. Børa. Modellert resistivitet profil 2. 10
10 3.2 Refraksjonsseismikk S1 Profilet er målt i retning SØ-NV langsetter sørøstligste del av 2D-resistivitetsprofilet P2 (posisjon 20 m til 200 m), men målelinjen ligger m øst for 2D-profilet (se kartbilag - 02). Geofysisk tolkning av seismikkprofilet er vist i figur 5. Langs horisontal akse er angitt posisjonsbetegnelsen fra 2D-profilet. Det er indikert 3 hastighetslag langs profilet. Det øverste har seismisk hastighet i området m/s. Hastighetene er bare bestemt ved skuddpunktene. Overflatelaget representerer løsmasser av antatt noe variabel sammensetning, men for det meste tørre og løst lagrete avsetninger. Lagtykkelsen varierer fra rundt 2m og opp til 4 m. I laget under er seismisk hastighet i området m/s, men hastigheten er dårlig bestemt de sørøstligste 140 m på grunn av forholdsvis liten lagtykkelse. Den er der beregnet å variere mellom 3 og 9 m. Mot nordvest øker lagtykkelsen til 22 m ved enden av profilet. Hastigheten i laget regnes å kunne representere ikke vannmettet materiale, antagelig vesentlig morene men muligens også sterkt oppknust fjell. Nederste registrerte lag har seismisk hastighet m/s, men med 2 soner med lavere hastighet ( m/s) som opptrer i områdene mellom posisjon m og m. Hastighetene indikerer fjell med betydelig oppsprekking/oppknusning i lavhastighetssonene og antatt forholdsvis begrenset oppsprekking langs profilet ellers. Overflaten av laget ligger m o.h. fram til posisjon 120 m og skråner derfra ned til 1007 m o.h. ved nordvestenden. Målingene gir ingen klare indikasjoner på eventuell helning av svakhetssonene og heller ikke hvor dypt de går. S2 Profilet er målt i retning NØ-SV langs nordøstlige del av 2D-resistivitetsprofilet P1 og dekker dette i området posisjon m (se kartbilag -02). Geofysisk tolkning av seismikkprofilet er vist i figur 6. Langs horisontal akse er vist posisjonsangivelsen fra 2D-profilet. Det er indikert 4 hastighetslag langs profilet. Det øverste har seismisk hastighet i området m/s med høyeste verdi lengst nordøst. Hastighetene er bare bestemt ved skuddpunktene. Overflatelaget representerer løsmasser av antatt noe variabel sammensetning, men for det meste tørre og løst lagrete avsetninger. Lagtykkelsen varierer stort sett fra 2 til 4 m men kiler ut mot sørvestenden. I laget under er seismisk hastighet m/s, også her med høyest verdi i nordøst. Lagtykkelsen varierer i området 7-12 m de nordøstligste 100 m av profilet (posisjon m). Lenger sørvest har den et maksimum på m i området posisjon m, mens den er rundt 14 m de sørvestligste 40 m (posisjon m). Hastigheten i laget regnes å kunne representere ikke vannmettet materiale, antagelig vesentlig morene men muligens også sterkt oppknust fjell. Underliggende lag (lag 3) ser stort sett ut til å ha seismisk hastighet rundt 1600 m/s. Hastigheten regnes å representere kraftig oppsprukket eller oppknust fjell. Overflaten av laget ligger lavest rundt posisjon 550 m hvor den når ned til 1007 m o.h., mens den de sørvestligste 11
11 30 m ligger rundt 1015 m o.h. og mot nordøst mellom posisjon 600 og 660 m ligger den m. o.h. Mot nordøstenden skråner den opp til 1034 m o.h. Underste indikerte refraktor ser ut til å ligge i nivå 990 m o.h i sørvestligste del, men kan skråne slakt ned mot nordøst til m o.h. Dypet fra terrengoverflaten og ned til refraktoren vil da være ca. 40 m sørvestligst i profilet, varierende rundt 50 m sentralt i profilet og økende til m mot nordøstenden. Seismisk hastighet i underste lag er noe usikkert bestemt. Den synes stort sett å ligge rundt 4000 m/s, men i området posisjon m ser det ut til å være meget lav hastighet tilsvarende hastigheten i laget over. Det ser derfor ut til å være en kraftig oppknust sone i dette området, mens det for øvrig langs profilet synes å være fjell med forholdsvis lite oppsprekking. Målingene gir ingen klar indikasjon på eventuell helning av svakhetssonen og heller ikke hvor dypt den går. 12
12 Børa Profil S1 Refraksjonsseismisk tolkning Tegnforklaring Terrengoverflate Refraktor 1 (morene/oppknust fjell) Refraktor 2 (fjell, stedvis oppsprukket) Skuddpunkt 1300 Seismisk hastighet (m/s) Meter o.h SØ ? NV Meter o.h Posisjon (m) i P2 (2DRes.profil) Figur 5. Børa. Refraksjonsseismisk tolkning profil S1. 13
13 Børa Profil S2 Refraksjonsseismisk tolkning Tegnforklaring Terrengoverflate Refraktor 1 (morene/oppknust fjell) Refraktor 2 (fjell, oppknust) Refraktor 3 (fjell, stedvis oppknust) Skuddpunkt 1300 Seismisk hastighet (m/s) 1050 SV NØ Meter o.h ? ? Meter o.h ? ? Posisjon (m) i P1 (2DRes.profil) 960 Figur 6. Børa. Refraksjonsseismisk tolkning profil S2. 14
14 4. DISKUSJON/TOLKNING I det følgende blir resultatene fra resistivitetsmålingene og refraksjonsseismikken diskutert. 4.1 Breitind På Breitind er det sannsynlig at det meget høye resistivitetslaget (over 100 kωm) representerer isrik permafrost. Tidligere målinger av resistivitet i alpine strøk (Hauck 2001) viser at dette er typiske verdier for isrik permafrost. Undersøkelser av permafrost i Norge viser også tilsvarende resultater (Hauck et.al.,2001 og Isaksen et al.,2002). Det at permafrosten indikeres å være isrik tyder på at bergrunnen her er oppsprukket (forvitringslag). Tolkningen av at det her er påvist permafrost støttes av de klimatiske forhold (1700 m.o.h.), temperaturmålinger fra området og sammenligninger fra Dalsnibba og Juvasshøe (K. Isaksen, personlig meddelelse). Det tynne øverste laget (ca 1.5 meter) med lavere resistivitet representerer trolig det aktive laget av permafrosten. Den underliggende berggrunn har ut fra målingene en resistivitet fra kωm. Det berggrunnsgeologiske kartet (Tveten 1998) viser at berggrunnen her består av lagdelte gneiser av varierende sammensetning. Ifølge litteraturen har gneisbergarter store variasjoner i resistiviteten, avhengig av sammensetning og vanninnhold. Dette gjør at en ikke ut fra bare resistivitetsnivået kan si om den underliggende berggrunnen har permafrost, selv det ut fra de forhold som er nevnt tidligere er mest sannsynlig. En måling av resistiviteten over tilsvarende bergrunn hvor det på grunn av de klimatiske forhold ikke kan være permafrost ville trolig kunne avklart dette. 4.2 Børa I de laveste delene av profil 1 opp til koordinat 460 representere trolig de forholdsvis lave resistivitetsverdier morenemateriale. Videre mot øst øker resistiviteten i dette laget, noe som indikerer at morenen blir tørrere og mer blokkrik. Dette støttes av seismikken (figur 6) som her indiker morene/oppknust fjell (ikke vannmettet). Under morenen ble det som figur 2 viser påvist to områder med meget høy resistivitet. Dette er samme nivå som det som er tolket som isrik permafrost på Breitind. De seismiske målingene dekker det østligste av disse områdene og ut fra de indikerte hastigheter ( 1600 m/s), er dette tolket til oppknust fjell. Isrik permafrost skal ifølge (Hauck 2001) gi vesentlig høyere hastigheter, noe som tyder på at høyresistivitetsområdene ikke skyldes permafrost, men trolig meget sterkt oppsprukket og drenert fjell (ikke vannmettet fjell). I det vestligste området er det ingen synlige tegn på overflaten til sterkt oppsprekking, noe som gjør tolkningen av sterkt oppsprekking på dypet vanskeligere å forklare. Området ligger også i nær tilknytning til flere tjern på overflaten, noe som tilsier at underliggende sterkt oppsprukket fjell burde samle store mengder vann. Økt vanninnhold vil jo gi lav resistivitet, så i tilfellet området her er sterkt oppknust, må vannet være drenert bort på en eller annen måte. Problemet er at så høy resistivitet ikke er normalt for homogene bergarter. Det synes heller ikke sannsynlig at det her er en lomme med isrik permafrost, når seismikken viser at tilsvarende område litt lenger øst i samme dyp ikke er permafrost. 15
15 Mellom disse høyresistivitetsområdene framkommer et parti med resistiviteter under 10 kωm. En tolkning kan være at dette representere en fortsettelse av den bakre store sprekkesonen (koordinat 515) mot dypet, som i tilfellet må ha et fall på ca 35 o mot vest. Dette er lite trolig da de seismiske målingene (figur 6) indikerer en svakhetssone på dypet fra koordinat 510 til 565. Dette representer trolig den bakre store sprekkesonens fortsettelse mot dypet, noe som tilsier at sonen er tilnærmet steil, eller faller svakt mot nordøst. Resistivitetsmålingene viser forholdsvis høye verdier i dette nivået, noe som tyder på at sprekkesonen trolig er drenert i de øverste hundre meterne. En tolkning av den forholdsvis lave resistiviteten kan være at den skyldes en ny større sprekkesone som er vannfylt, eller at dette representerer den generelle resistiviteten i gneis med stort vanninnhold. Langs profil 2 (figur 4) indikerer resistivitetsmålingene mer ensartede forhold. I likhet med profil 1 tyder målingene på at morenelaget på toppen i dette området består av tørre og blokkrike masser. Under morenedekket ligger resistiviteten i området kωm, noe som er samme nivå som på Breitind. Selv om dette nivået kan representere permafrost på Breitind er det lite trolig at det gjør det her. Som den geologiske kartleggingen viser (kartbilag-02) er dette området gjennomsatt av større og mindre sprekker og mest trolig er hele dette partiet av Børa godt drenert. Dette tilsier lavt vanninnhold i bergartene noe som gjør at de forholdsvis høye resistivitetsverdiene kan være normale for denne type bergart. De seismiske målingene (figur 7) dekker den sydøstligste flanken av resistivitetprofilet, og viser at det ikke kan være permafrost i morenen. Når det gjelder den underliggende berggrunnen gir ikke måledata klart svar på om det stedvis kan være permafrost eller ikke. Den generelle hastigheten som er påvist i bergarten ligger innenfor området for både permafrost og gneis. Hastighetsverdiene i de indikerte lavhastighetssonene er imidlertid for lave til å kunne representere isrik permafrost. 5. KONKLUSJON Det er foretatt geofysiske målinger ved Breitind og Børa vest for Romsdalen. Ved Breitind indikeres et ca. 1.5 meters tykt aktivt lag over et ca. 5 meters tykt lag med isrik permafrost. Mest trolig har også den underliggende berggrunnen permafrost, selv om de geofysiske målingene ikke kan bekrefte dette. Ved Børa har ikke de geofysiske målingene bekreftet permafrost, men det kan heller ikke ut fra målingene utelukkes at det er permafrost i området. De områdene som har indikert resistivitet tilsvarende isrik permafrost, representerer trolig meget sterkt oppsprukket fjell. Målingene har kartlagt morenedekket og indikert meget høy resistivitet i den østligste delen av platået. Denne høye resistiviteten skyldes trolig ikke permafrost men sterkt oppsprukket drenert fjell. Den bakre store sprekkesonen indikeres å være tilnærmet steil med et svakt fall mot nordøst. 16
16 6. REFERANSER ABEM 1999: ABEM Terrameter SAS 4000/SAS Instruction Manual. ABEM Printed Matter ABEM, Sverige. Dahlin, T. 1993: On the Automation of 2D Resistivity Surveying for Engineering and Environmental Applications. Dr. Thesis, Department of Engineering Geology, Lund Institutute of Technology, Lund Univesity. ISBN Hauck, C. 2001: Geophysical methods for detecting permafrost in high mountains. Swiss Federal Institute of Technology, Zurich. Paper for the degree of Doctor of Natural Sciences. Hauck, C., Vonder Muhll, D., Russil, N. & Isaksen, K. 2000: An integrated geophysical study to map mountain permafrost: A case study from Norway. 6th EEGS Conference, Proceedings (Bochum, 3-6 September 2000). Extended Abstracts, CH01, 4pp. Isaksen, K., Hauck, C., Gudevang, E., Ødegård, R.S. & Sollid, J.L. 2001: Mountain permafrost distribution in Dovrefjell and Jotunheimen, southern Norway, based on BTS measurements and 2-D tomography data. Norsk Geografisk Tidsskrift Vol. 56, Loke. M.H. 2001: RES2INV ver Geoelectrical Imaging 2D & 3D. Instruction manual. Tveten, E., Lutro, O. & Thorsnes, T. 1998: Berggrunnskart Ålesund 1: NGUkartserie. 17
17 NGU Rapport Databilag 1 Innmålte profiler (WGS-84) Koordinat UTM-øst UTM-nord Profil 1 (Børa) Profil 2 (Børa) Profil 1 (Breitind)
18 NGU Rapport Tekstbilag 1 side 1 REFRAKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Metoden grunner seg på at lydens forplantningshastighet forandrer seg med mediets elastiske egenskaper. Det aktuelle hastighetsområde i den såkalte ingeniørseismikk er fra ca. 200 m/s i visse typer porøst overdekke til godt over 5000 m/s i enkelte bergarter. En 'lydstråle' fra en sprengning i overflaten treffer en grense mellom to sjikt hvor lydhastigheten er henholdsvis V 1 og V 2, og vinkelen mellom lydstråle og innfallslodd kalles i. Etter at strålen har passert sjiktgrensen vil den danne en vinkel R med innfallsloddet, slik at sin i/sin R = V 1 /V 2 Når R=90 o, vil den refrakterte stråle følge sjiktgrensen, og vi har sin i = V 1 /V 2 Den bestemte innfallsvinkel som tilfredsstiller denne betingelse kalles kritisk vinkel eller i c. Lydforplantningen langs sjiktgrensen vil gi opphav til sekundærbølger som returnerer til terrengoverflaten under vinkelen i c. I en viss kritisk avstand fra skuddpunktet vil disse refrakterte bølger nå fram før de direkte bølger som har fulgt terrengoverflaten. Den kritiske avstand er proporsjonal med dypet til sjiktgrensen og forøvrig bare avhengig av forholdet mellom de to hastigheter. Denne sammenheng utnyttes ved å plassere seismometre (geofoner) langs en rett linje i terrenget og registrere de først ankomne bølger fra skudd i hensiktsmessig valgte posisjoner langs samme linje. Man får da bestemt de nødvendige data for å fastlegge dypene til sjiktgrensen. Dersom overdekket er homogent med hensyn på lydhastigheten langs profilet, kan det oppnås en god dybdebestemmelse for hver seismometerposisjon. Imidlertid vil det ofte være betydelige laterale variasjoner til stede, og overdekkehastighetene blir ved små dyp bare bestemt i nærheten av skuddpunktene. Ofte vil det derfor være naturlig å legge størst vekt på dybdebestemmelsen under skuddpunktene. Disse betraktninger kan utvides til å gjelde flere sjiktgrenser. Man får refrakterte bølger fra alle grenser når hastigheten i det underliggende medium er større enn i det overliggende. Kontrasten må være av en viss størrelse, og vinkelen mellom sjiktgrense og terrengoverflate må ikke være for stor. I praksis vil man ofte få vanskeligheter når denne vinkel overstiger 25 o. Det forekommer at en sjiktgrense ikke avspeiler seg i gangtidsdiagrammene, fordi de refrakterte bølger fra denne grense når overflaten seinere enn fra en dypere grense. Det foreligger da en såkalt 'blind sone', og de virkelige dyp kan være vesentlig større enn de beregnete. En annen feilkilde er til stede hvis man har et sjikt med lavere hastighet enn det overliggende. Fra denne sjiktgrense vil det ikke komme refrakterte bølger til overflaten, og lavhastighetssjiktet vil ikke kunne erkjennes av måledata. Generelt kan det sies at usikkerheten i de beregnete dyp øker med antall sjikt. Med analog apparatur vil en kunne bestemme første ankomsttid med en usikkerhet på 19
19 NGU Rapport Tekstbilag 1 side 2 1 millisekund ved middels god opptakskvalitet. Hvis overdekkehastigheten er 1600 m/s, tilsvarer dette en usikkerhet på ca. 0.8 m i dybdebestemmelsen på grunn av avlesningsfeil. I tillegg kommer eventuelle feil på grunn av at forutsetningene om isotropi og homogenitet ikke gjelder fullt ut. Ved meget god datakvalitet kan første ankomsttid avleses med 0.5 millisekunders nøyaktighet. Med denne nøyaktigheten er det allikevel urealistisk å regne med mindre enn 0.5 m usikkerhet i dybdeangivelsene. Ved meget små dyp til fjell (mindre enn én meter) blir overdekkehastigheten dårlig bestemt, og man må regne med prosentvis store feil i dybdeangivelsene. P-BØLGEHASTIGHET I NOEN MATERIALTYPER Luft 330 m/s Vann m/s Organisk materiale m/s Sand og grus - over vannmettet sone m/s Sand og grus - i vannmettet sone m/s Morene - over vannmettet sone m/s Morene - i vannmettet sone m/s Hardpakket bunnmorene m/s Leire m/s Oppsprukket fjell < 4000 m/s Fast fjell
20
21
1. INNLEDNING RESULTATER KONKLUSJON REFERANSER... 10
INNHOLD 1. INNLEDNING...4 2. MÅLEMETODER OG UTFØRELSE... 4 2.1 Datainnsamling... 4 2.2 Strømstyrke og datakvalitet... 4 2.3 Inversjon... 5 3. RESULTATER... 5 4. KONKLUSJON... 9 5. REFERANSER... 10 FIGURER
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger Oppstadhornet, Midsund kommune, Møre og Romsdal
NGU Rapport 2006.012 Geofysiske målinger Oppstadhornet, Midsund kommune, Møre og Romsdal Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.012
DetaljerMETODEBESKRIVELSE 2D RESISTIVITETSMÅLINGER.
METODEBESKRIVELSE 2D RESISTIVITETSMÅLINGER. Arbeidet med 2-D Resistivitetsmålinger kan deles i 3; datainnsamling, inversjon for å finne fysisk modell og tolkning til en geologisk modell. Bilde 1: Måling
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger Finneidfjord, Hemnes kommune, Nordland
NGU Rapport 2008.032 Geofysiske målinger Finneidfjord, Hemnes kommune, Nordland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.032 ISSN 0800-3416
DetaljerNGU Rapport 2012.024. Geofysiske målinger på Mannen i Rauma kommune, Møre og Romsdal
NGU Rapport 2012.024 Geofysiske målinger på Mannen i Rauma kommune, Møre og Romsdal Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2012.024 ISSN
DetaljerNGU Rapport 2010.050. Geologisk og geofysisk kartlegging av Gikling, et ustabilt fjellparti i Sunndalen, Møre og Romsdal
NGU Rapport 2010.050 Geologisk og geofysisk kartlegging av Gikling, et ustabilt fjellparti i Sunndalen, Møre og Romsdal Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40
DetaljerGEOLOGI FOR SAMFUNNET
NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerNGU Rapport Elektriske målinger i tunnel, Funna Kraftverk, Meråker, Nord-Trøndelag
NGU Rapport 2006.056 Elektriske målinger i tunnel, Funna Kraftverk, Meråker, Nord-Trøndelag INNHOLD 1. INNLEDNING...4 2. MÅLEMETODER OG UTFØRELSE... 4 2.1 Datainnsamling... 4 2.2 Strømstyrke og datakvalitet...
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger for løsmassekartlegging ved Rødde i Melhus kommune, Sør-Trøndelag
NGU Rapport 2008.084 Geofysiske målinger for løsmassekartlegging ved Rødde i Melhus kommune, Sør-Trøndelag Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger i Endelausskogen og ved Ulvvatn for ny E 39 Svegatjern - Rådal Bergen og Os, Hordaland
NGU Rapport 2011.006 Geofysiske målinger i Endelausskogen og ved Ulvvatn for ny E 39 Svegatjern - Rådal Bergen og Os, Hordaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger langs tunneltrasèen Sørelva - Sørkjosen Nordreisa kommune, Troms
NGU Rapport 2012.006 Geofysiske målinger langs tunneltrasèen Sørelva - Sørkjosen Nordreisa kommune, Troms Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger for tunelltrasè rv80-05 Hunstad Bodøelv Bodø, Nordland
NGU Rapport 2011.002 Geofysiske målinger for tunelltrasè rv80-05 Hunstad Bodøelv Bodø, Nordland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:
DetaljerMETODEBESKRIVELSE, 2D RESISTIVITETSMÅLINGER.
METODEBESKRIVELSE, 2D RESISTIVITETSMÅLINGER. Resistivitetsmålinger eller elektriske motstandsmålinger benyttes ved generell løsmassekartlegging og undersøkelser av mineraler, grunnvann, grunnvarme, miljø,
DetaljerFigur 1: Seismograf (24 kanaler), batteri, triggespole og avfyringsenhet.
REFRAKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refraksjonseismikk er en metode som benyttes mye for å bestemme dyp til fjell, gi informasjon om løsmassetyper og ikke minst kvalitet i fjell. Metoden har derfor
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger på Nordnesfjellet sommeren Kåfjord kommune, Troms
NGU Rapport 2008.024 Geofysiske målinger på Nordnesfjellet sommeren 2007. Kåfjord kommune, Troms Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:
DetaljerKommune: Lunner. Sidetall:15 Pris: kr. 85.- Kartbilag: 2 Prosjektnr.: 2827.02
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.106 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Tunnelprosjektet. Geofysiske målinger Langvatnet
DetaljerGeofysiske målinger for ny E39 Svegatjern Rådal
Geofysiske målinger for ny E39 Svegatjern Rådal Statens vegvesens rapporter Nr. 123 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong mai 2012 Statens vegvesens rapporter
DetaljerGeofysiske målinger for tunneltrase rv 80 Bodø
Geofysiske målinger for tunneltrase rv 80 Bodø Statens vegvesens rapporter Nr. 122 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong mai 2012 Statens vegvesens rapporter
DetaljerOppdragsgiver: NGU. Kommune: Meldal. Sidetall: 19 Pris: 80 Kartbilag: 2 Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2014.001 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Resistivitetsmålinger for kartlegging av mulige
DetaljerNGU Rapport 2009.077. Geologiske og geofysiske undersøkelser for tunnelstrekningen Sandeide-Liavatnet, Ringveg Vest, Bergen
NGU Rapport 2009.077 Geologiske og geofysiske undersøkelser for tunnelstrekningen Sandeide-Liavatnet, Ringveg Vest, Bergen c c, NGUccc:) c Norqes grorngiske undersekelse GMlcgIa;J.sum,.ofNort'lOj Norges
DetaljerGEOLOGI FOR SAMFUNNET
NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger Nussir - Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark
NGU Rapport 2011.072 Geofysiske målinger Nussir - Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. METODEBESKRIVELSE - GEOFYSIKK... 4 2.1 Målemetode og utførelse... 4 2.2 Datainnsamling...
DetaljerNGU Rapport 2006.002. Geofysiske målinger Åknes og Tafjord, Stranda og Nordal kommuner, Møre og Romsdal
NGU Rapport 2006.002 Geofysiske målinger Åknes og Tafjord, Stranda og Nordal kommuner, Møre og Romsdal Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerINNHOLD. DATABILAG Databilag 1: Innmålte profiler (ED-50). TEKSTBILAG Tekstbilag 1: Metodebeskrivelse for georadar. KARTBILAG
INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MÅLEMETODER OG UTFØRELSE... 4 2.1 2D Resistivitet... 4 2.1.1 Datainnsamling... 4 2.1.2 Strømstyrke og datakvalitet... 4 2.1.3 Inversjon... 5 2.2 Georadar... 5 2.2.1 Instrument
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger Nordnesfjellet, Kåfjord kommune, Troms
NGU Rapport 24.12 Geofysiske målinger Nordnesfjellet, Kåfjord kommune, Troms Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 Telefaks 73 92 16 2 RAPPORT Rapport nr.: 24.12 ISSN 8-3416 Gradering:
DetaljerREFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE
REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk
DetaljerGeofysiske målinger ved kartlegging av dyp til fjell over tunnelpåhugg, Vik, Vestvågøy kommune, Nordland. Oppdragsgiver: Kommune:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 95.117 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geofysiske målinger ved kartlegging av dyp til fjell over tunnelpåhugg,
DetaljerStatens vegvesen, region øst. E18 Parsell: Akershus grense - Vinterbro
Statens vegvesen, region øst E18 Parsell: Akershus grense - Vinterbro RAPPORT Refraksjonsseismikk Prosjekt nr. 11271 Side 2 av 14 INNHOLD: Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 3 3. Måleprogram 4 4. Feltarbeid
DetaljerGrunnvann i Frogn kommune
Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerNGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET
NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.079 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen
DetaljerRv.23 Dagslet-Linnes. Lier, Buskerud
Rv.23 Dagslet-Linnes Lier, Buskerud RAPPORT Refraksjonsseismikk Prosjekt nr. 11381 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 3 6. Prosessering og tolkning
DetaljerKommune: Rauma. Sidetall: 15 Pris: 105.- Kartbilag: 3. Prosjektnr.: 309900
NGU Rapport 29.62 Georadarmålinger ved Rønningen og Horgheim i Romsdalen for undersøkelse av løsmassetyper i dalbunnen under det ustabile fjellpartiet Mannen Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM
DetaljerKommune: Gloppen. Sidetall: 18 Pris: 140,- Kartbilag: 4 Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 Telefaks 73 92 16 2 RAPPORT Rapport nr.: 24.28 ISSN 8-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geofysiske undersøkelser av fjellskredavsetninger ved Byrkjelo
DetaljerNGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune
NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger for løsmassekartlegging i Buvika, Skaun kommune, Sør-Trøndelag
NGU Rapport 2006.006 Geofysiske målinger for løsmassekartlegging i Buvika, Skaun kommune, Sør-Trøndelag Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger på bakken ved Åknes og ved Hegguraksla, Stranda og Nordal kommuner, Møre og Romsdal
NGU Rapport 2007.026 Geofysiske målinger på bakken ved Åknes og ved Hegguraksla, Stranda og Nordal kommuner, Møre og Romsdal Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73
DetaljerNGU Rapport Resistivitetsmålinger og retolking av seismikk langs E6 og Dovrebanen ved Mjøsa.
NGU Rapport 2009.064 Resistivitetsmålinger og retolking av seismikk langs E6 og Dovrebanen ved Mjøsa. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerNOTAT. 1. Ingeniørgeologisk vurdering av mulige tomter, Bjørnli i Meldal kommune
NOTAT Oppdrag 1350000970 Kunde Meldal kommune v/hans Victor Wexelsen Notat nr. 1 Dato 02-12-2013 Til Fra Kopi Hans Victor Wexelsen Fredrik Johannessen 1. Ingeniørgeologisk vurdering av mulige tomter, Bjørnli
DetaljerGeoradar og refleksjonsseismiske målinger ved Masjok og Fagernes i Tanadalen, Tana kommune, Finnmark. Oppdragsgiver: Kommune: Tana
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 95.127 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Georadar og refleksjonsseismiske målinger ved Masjok og Fagernes
DetaljerNGU Rapport Geofysiske målinger ved Holm Holmestrand jernbanetunnel, Holmestrand, Vestfold fylke.
NGU Rapport 2011.005 Geofysiske målinger ved Holm Holmestrand jernbanetunnel, Holmestrand, Vestfold fylke. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerRAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.
DetaljerRapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,
DetaljerRefraksjonsseismiske undersøkelser Bykaia Longyearbyen havn, Svalbard.
. RAPPORT Prosjekt 18221-2 Side 2 av 7 INNHOLD: Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 3 3. Måleprogram 3 4. Feltarbeid 4 5. Utstyr 4 6. Prosessering og tolkning av data 4 7. Nøyaktighet 4 8. Resultat 6 TEGNINGER:
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerGEOLOGI FOR SAMFUNNET
NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. Kvartærgeologiske avsetninger i undersøkelsesområdene... 4 2.1 Brubakken...
DetaljerGrunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss
DetaljerOppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:
DetaljerRapport 17086: KU for utfylling i sjøen og kai, Raudsand Refraksjonsseismiske undersøkelser.
Rapport 17086: KU for utfylling i sjøen og kai, Raudsand Refraksjonsseismiske undersøkelser. GeoPhysix AS epost@geophysix.no Rapport 17086 KU for utfylling i sjø og kai. Refraksjonsseismiske undersøkelser,
DetaljerNGU Rapport 2009.040. Geofysiske målinger over tunneler ved Hanekleiv, Ravneheia og Vadfoss.
NGU Rapport 2009.040 Geofysiske målinger over tunneler ved Hanekleiv, Ravneheia og Vadfoss. NGU Norge; geologiske undersokelse GeologkolSUMyotllotwqy Norges geologiske undersokelse 7491 TRONDHEIM RAPPORT
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerIngdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.123 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Ingdalshagan/Tangvika vannverk Forfatter:
DetaljerSteinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske
DetaljerRAPPORT. Kvartærgeologi Sonderboring Deltaavsetning. Sandur Fagrapport
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 Telefaks 73 92 16 2 RAPPORT Rapport nr.: 22.21 ISSN 8-3416 Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger i forbindelse med sand- og gruskartlegging
DetaljerForundersøkelser tunneler Nyere undersøkelsesmetoder
Forundersøkelser tunneler Nyere undersøkelsesmetoder 12 Intern rapport nr. 2273 Miljø- og samfunnstjenlige tunneler. Rapport nr. 12 Forundersøkelser tunneler. Nyere undersøkelsesmetoder. Sammendrag I forbindelse
DetaljerGrunnvann i Nannestad kommune
Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerNOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010
NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune
DetaljerGrunnvann i Lindås kommune
Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerNGU Rapport 2008.030. Borehullslogging, Åknes, Stranda kommune
NGU Rapport 2008.030 Borehullslogging, Åknes, Stranda kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.030 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerNGU Rapport D resistivitetsmålinger langs den planlagte Holm-Holmestrand-Nykirke jernbanetunnel
NGU Rapport 2009.068 2D resistivitetsmålinger langs den planlagte Holm-Holmestrand-Nykirke jernbanetunnel Norge~eologiske'unders0kelse 7491 LKONDHEIM TIt: 73 90 40 00 Telefaks 73 92 1620 RAPPORT.Rapport
DetaljerInfrastrukturdagene 2014
Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring
DetaljerGrunnvann i Grimstad kommune
Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerNOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann
NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll
DetaljerResistivitetsmålinger i kvikkleire
Resistivitetsmålinger i kvikkleire Eksempler fra strandsonen i Rissa Inger-Lise Solberg Innhold Innledning Metode og klassifisering Lokaliteter Anvendelse Kvikkleirekartlegging Faresone Skredutbredelse
DetaljerKvilesteinen fra Fosseland
Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter
DetaljerResistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen
Resistivitet og tunnelkartlegging, Eller; hvordan gikk det egentlig? Ringveg Vest Bergen Terje Kirkeby, Vegdirektoratet Teknologidagene 2013, Trondheim 21-24.okt Ganske kort om Resistivitet Bruker berggrunnens
DetaljerDette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...
NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger i forbindelse med sand- og gruskartlegging ved Oppdal.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 Telefaks 73 92 16 2 RAPPORT Rapport nr.: 22.34 ISSN 8-3416 Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger i forbindelse med sand- og gruskartlegging
DetaljerGEOLOGI FOR SAMFUNNET
NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73
DetaljerGrunnvann i Askøy kommune
Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerNGU Rapport Tunnelprosjektet. Geofysiske målinger ved Langvatnet, Lunner, Oppland
NGU Rapport 2001.090 Tunnelprosjektet. Geofysiske målinger ved Langvatnet, Lunner, Oppland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.090
DetaljerGrunnvann i Ås kommune
Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerNGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune
NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Innhold 1. Innledning... 4 2. Grusforekomstens oppbygning og valg av metode... 4 3. 2D-resistivitetsmålinger... 5 Metode... 5
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerNord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26
Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved
DetaljerKommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerGEOFYSISKE UNDERSØKELSER STATOIL KLETT. Juni 2015
GEOFYSISKE UNDERSØKELSER STATOIL KLETT Juni 2015 OM UNDERSØKELSENE DENNE RAPPORT ER BASERT PÅ GEOFYSISKE UNDERSØKELSER, IKKE-INTRUSIVE OG INDIREKTE METODER FRA MARKOVERFLATE ELLER VANNOVERFLATE. ALLE TOLKNINGER
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv
DetaljerKommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,
DetaljerSTATENS VEGVESEN REGION SØR E18 BOMMESTAD - SKY REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER
Side 1 av 5 Stikkord: Refraksjonsseismikk (land) Oppdragsnr.: 302201 Rapportnr.: 1 Oppdragsgiver: Oppdrag/ rapport: STATENS VEGVESEN REGION SØR REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER Dato: 10. mai 2010
DetaljerRapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerGrunnvann i Froland kommune
Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerNGU Rapport Resistivitetsmålinger for løsmassekartlegging ved skredgrop på Byneset, Sør-Trøndelag
NGU Rapport 2012.004 Resistivitetsmålinger for løsmassekartlegging ved skredgrop på Byneset, Sør-Trøndelag INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. LOKALITETEN... 5 3. GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER... 7 4. MÅLEMETODE
DetaljerKontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014
Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten
DetaljerNGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune
NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn
DetaljerNGU Rapport 2011.013. Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad
NGU Rapport 2011.013 Geofysisk logging av borehull ved Rødsmyra skole, Fredrikstad Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2011.013 ISSN
DetaljerI rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerR.1358-2 Ust kirkegård II
Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1358-2 Ust kirkegård II Dato: 09.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Byplankontoret vurderer bruk av eiendommene 174/1 og 175/1 til kirkegårdsgrunn.
DetaljerRapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark
Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark Rannveig Øvrevik Skoglund og Stein-Erik Lauritzen Konklusjon Befaring utført i henhold til mandat, men det var store praktiske
DetaljerMULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger
1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er
Detaljer3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen
Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder
Detaljer