Hefte nr. 3/2009. Overenskomster med fremmede stater

Transkript

1 Hefte nr. 3/2009 Overenskomster med fremmede stater

2 Hefte nr. 3/2009 Overenskomster med fremmede stater

3

4 Innhold Side 2003 Apr. 9. Avtale om endringer i og Sveriges tilslutning til avtale mellom Danmark, Island og Norge om samarbeid i konkurransesaker Juni 20. Antarktissekretariatet Feb. 18. Skatteavtale mellom Norge og Slovenia med tilhørende protokoll Okt. 28. Overenskomst mellom Norge og Jersey om utveksling av opplysninger i skattesaker Okt. Okt. Okt Juni Juni Juni Nov. 28. Overenskomst mellom Norge og Jersey til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer Overenskomst mellom Norge og Jersey til unngåelse av dobbeltbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart Overenskomst mellom Norge og Jersey om prosedyrer for inngåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap Overenskomst mellom Norge og Qatar til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt Protokoll til Overenskomst mellom Norge og Qatar til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt Brevveksling om forlengelse av Avtale mellom Norge og Russland om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet av 11. januar 1978 nr Avtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om opphevelse av rammeavtalen om samarbeid på forsvarsmateriellområdet Des. 16. Avtale mellom Norge og Montenegro om lettelser i utstedelsen av visa Des. 16. Avtale mellom Norge og Montenegro om tilbaketaking av personer Des. 23. Avtale mellom Norge og Elfenbenskysten om konsolidering av Elfenbenskystens gjeld

5

6 9. apr nr apr nr. 5 Avtale om endringer i og Sveriges tilslutning til avtale mellom Danmark, Island og Norge om samarbeid i konkurransesaker I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 9. april 2002 ble avtalen undertegnet 9. april Avtalen trådte i kraft 15. april Avtale om endringer i og Sveriges tilslutning til avtale mellom Danmark, Island og Norge om samarbeid i konkurransesaker Danmark, Island, Norge og Sverige, som ytterligere ønsker å styrke og formalisere samarbeidet mellom konkurransemyndighetene i den hensikt å få en mer effektiv håndheving av landenes nasjonale konkurranselovgivning, som i henhold til deres nasjonale konkurranselovgivning kan utveksle informasjon som er underlagt konkurransemyndighetenes taushetsplikt, med andre lands konkurransemyndigheter, hvor utlevering av informasjon er nødvendig for å fremme håndheving av disse landenes konkurranselovgivning, og hvor utlevering skjer med henblikk på å oppfylle landenes bilaterale eller multilaterale forpliktelser, er blitt enig om følgende: Artikkel 1 Tilslutning Ved ikrafttredelse av denne avtalen tilsluttes Sverige avtalen mellom Danmark, Island og Norge om samarbeid i konkurransesaker, undertegnet i København den 16. mars 2001, nedenfor kalt «samarbeidsavtalen», i henhold til avtalens artikkel VI. Den svenske språkversjonen av samarbeidsavtalen, bilag 1, skal ha samme gyldighet som den danske, islandske og norske språkversjonen. Artikkel 2 Endring i Avtale mellom Danmark, Island og Norge om samarbeid i konkurransesaker I samarbeidsavtalen skal det gjøres følgende endringer. a) I tittelen skal «og Norge» erstattes med «Norge og Sverige». b) I innledningens første linje skal «og Norge» erstattes med «Norge og Sverige». c) I innledningens første punkt skal «og norske» erstattes med «norske og svenske». d) I innledningens første punkt skal «tre» erstattes med «fire». e) I innledningens andre punkt skal «og Norge» erstattes med «Norges og Sveriges». f) I artikkel I a første avsnitt etter punkt iii legges til «iv) for Sveriges vedkommende konkurrenslagen (1993:20) med senere endringer». g) I artikkel I a andre avsnittet etter punkt iii legges til «iv) for Sveriges vedkommende: Konkurrensverket.» h) I artikkel I c skal «og «bedriftserverv»» erstattes med «, «bedriftserverv» og «foretakssammenslutninger»».

7 9. apr nr i) I artikkel I c etter punkt iii legges til «iv) for Sveriges vedkommende: 34 i konkurrenslagen (1993:20).» j) I artikkel II punkt 1 skal «og den norske» erstattes med «, den norske og den svenske». k) I artikkel II punkt 1 a og 1 b skal «to eller alle tre» erstattes med «eller flere». l) I artikkel II punkt 1 c skal «eller bedriftserverv» erstattes med «et bedriftserverv eller en foretakssammenslutning» og «eller Norge eller i to eller alle tre landene» erstattes med «, Norge eller Sverige eller i flere av landene». m) I artikkel II punkt 2 skal «eller bedriftserverv» erstattes med «, bedriftserverv eller foretakssammenslutninger». n) I artikkel II skal etter punkt 2 c legges til» d) forsåvidt angår Sverige: til Konkurrensverket.» o) I artikkel II punkt 3 skal «og den norske» erstattes med «, den norske og den svenske». Artikkel 3 Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft tretti dager etter den dag partene har meddelt hverandre om at de nasjonale krav for ikrafttredelse er oppfylt. Utferdiget i Helsingfors den 9. april 2003, i ett eksemplar på dansk, islandsk, norsk og svensk, hvis alle tekster har samme gyldighet.

8 20. juni 2003 nr juni 2003 nr. 191 Antarktissekretariatet I henhold til kgl.res. av 16. juni 2006 ble avtalen godkjent. Avtalen trådte i kraft 6. oktober Det vises til St.prp.nr.62 ( ), Innst.S.nr.207 ( ) og til vedtak i Stortinget 13. juni Measure 1 (2003) Secretariat of the Antarctic Treaty The Representatives, Recalling the Antarctic Treaty and the Protocol on Environmental Protection to the Antarctic Treaty (the Protocol); Recognizing the need for a secretariat to assist the Antarctic Treaty Consultative Meeting (the ATCM) and the Committee for Environmental Protection (the CEP) in performing their functions; Recalling Decision 1 (2001) of the XXIV ATCM on the establishment of the Secretariat of the Antarctic Treaty (the Secretariat) in Buenos Aires, Argentina; Recommend to their Governments the following Measure for approval in accordance with paragraph 4 of Article IX of the Antarctic Treaty: Article 1 Secretariat The Secretariat shall constitute an organ of the ATCM. As such it shall be subordinated to the ATCM. Article 2 Functions 1. The Secretariat shall perform those functions in support of the ATCM and the CEP which are entrusted to it by the ATCM. 2. Under the direction and supervision of the ATCM, the Secretariat shall, in particular: a) Provide, with assistance from the host government, secretariat support for meetings held under the Antarctic Treaty and the Protocol and other meetings in conjunction with the ATCM. Secretariat support shall include: i. Collation of information for ATCM / CEP meetings e.g. environmental impact assessments and management plans; ii. Preparatory work for and distribution of the meeting agendas and reports; iii. Translation of meeting documents; iv. Provision of interpretation services; v. Copying, organizing and distributing meeting documents; and vi. Assisting the ATCM, in drafting the meeting documents including the final report; b) Support intersessional work of the ATCM and the CEP by facilitating the exchange of information, organizing meeting facilities and providing other secretariat support as directed by the ATCM; c) Facilitate and coordinate communications and exchange of information amongst Parties on all exchanges required under the Antarctic Treaty and the Protocol; d) Under guidance from the ATCM, provide the necessary coordination and contact with other elements of the Antarctic Treaty system and other relevant international bodies and organizations as appropriate; e) Establish, maintain, develop and, as appropriate publish, databases relevant to the operation of the Antarctic Treaty and the Protocol; f) Circulate amongst the Parties any other relevant information and disseminate information on activities in Antarctica; g) Record, maintain and publish, as appropriate, the records of the ATCM and CEP and of other meetings convened under the Antarctic Treaty and the Protocol; h) Facilitate the availability of information about the Antarctic Treaty system; i) Prepare reports on its activities and present them to the ATCM; j) Assist the ATCM in reviewing the status of past Recommendations and Measures adopted under Article IX of the Antarctic Treaty; k) Under the guidance of the ATCM, take responsibility for maintaining and updating an Antarctic Treaty system «Handbook»; and l) Perform such other functions relevant to the purposes of the Antarctic Treaty and the Protocol as may be determined by the ATCM.

9 20. juni 2003 nr Article 3 Executive Secretary 1. The Secretariat shall be headed by an Executive Secretary who shall be appointed by the ATCM from among candidates who are nationals of Consultative Parties. The procedure for the selection of the Executive Secretary shall be determined by a Decision of the ATCM. 2. The Executive Secretary shall appoint staff members essential for the carrying out of the functions of the Secretariat and engage experts as appropriate. The Executive Secretary and other staff members shall serve in accordance with the procedures, terms and conditions set out in the Staff Regulations which shall be adopted by a Decision of the ATCM. 3. During the intersessional periods the Executive Secretary shall consult in a manner to be prescribed in the Rules of Procedure. Article 4 Budget 1. The Secretariat shall operate in a cost-effective manner. 2. The budget of the Secretariat shall be approved by the Representatives of all Consultative Parties present at the ATCM. 3. Each Consultative Party shall contribute to the budget of the Secretariat. One half of the budget shall be contributed equally by all Consultative Parties. The other half of the budget shall be contributed by the Consultative Parties based on the extent of their national Antarctic activities, taking into account their capacity to pay. 4. The method for calculating the scale of contributions is contained in Decision 1 (2003) and the Schedule attached to it. The ATCM may amend the proportion in which the abovementioned two criteria shall apply and the method for calculating the scale of contributions by means of a Decision. 5. Any Contracting Party may make a voluntary contribution at any time. 6. Financial Regulations shall be adopted by a Decision of the ATCM. Article 5 Legal capacity and privileges and immunities 1. The legal capacity of the Secretariat as an organ of the ATCM as well as its privileges and immunities and those of the Executive Secretary and other staff members in the territory of the Argentine Republic shall be provided for in the Headquarters Agreement for the Secretariat of the Antarctic Treaty (the Headquarters Agreement) hereby adopted and annexed to this Measure, to be concluded between the ATCM and the Argentine Republic. 2. The ATCM hereby authorizes the person who holds the office of the Chair to sign the Headquarters Agreement on its behalf at the time this Measure becomes effective. 3. The Secretariat may exercise its legal capacity as provided for in Article 2 of the Headquarters Agreement only to the extent authorized by the ATCM. Within the budget approved by and in accordance with any other decision of the ATCM, the Secretariat is hereby authorized to contract, and to acquire and dispose of movable property in order to perform its functions as set out in Article 2 of this Measure. 4. The Secretariat may not acquire or dispose of immovable property or institute legal proceedings without the prior approval of the ATCM.

10 20. juni 2003 nr Tiltak 1 (2003) Antarktissekretariatet Representantane, som minner om Antarktistraktaten og protokollen om miljøvern til Antarktistraktaten (protokollen), som erkjenner at det trengst eit sekretariat til å hjelpe Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten og Miljøvernkomiteen med å utføre funksjonane deira, som minner om vedtak 1 (2001) på det XXIV samrådsmøtet etter Antarktistraktaten om oppretting av Antarktissekretariatet (sekretariatet) i Buenos Aires i Argentina, tilrår regjeringane sine å godkjenne følgjande tiltak i samsvar med Antarktistraktaten artikkel IX nr. 4: Artikkel 1 Sekretariat Sekretariatet skal vere eit organ for Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. Som eit slikt organ skal det vere underordna Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. Artikkel 2 Funksjonar 1. Sekretariatet skal utføre dei funksjonane til støtte for Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten og for Miljøvernkomiteen som blir overlatne til det av Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. 2. Under leiing og tilsyn av Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten skal sekretariatet særleg: a) med hjelp frå vertsregjeringa yte sekretariatstøtte i samband med møte som vert haldne etter Antarktistraktaten og protokollen og andre møte i samband med Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. Sekretariatstøtta skal omfatte: i. samanstilling av informasjon til samrådsmøte etter Antarktistraktaten og møte i Miljøvernkomiteen, til dømes miljøkonsekvensanalysar og forvaltningsplanar, ii. førebuande arbeid med og utsending av møtesaklister og rapportar, iii. omsetjing av møtedokument, iv. levering av tolketenester, v. kopiering, organisering og utsending av møtedokument, og vi. hjelp til Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten med å utarbeide møtedokument, mellom anna sluttrapporten, b) støtte arbeidet som går føre seg mellom møta i Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten og Miljøvernkomiteen ved å leggje til rette for informasjonsutveksling, å skaffe møtelokale og å yte anna sekretariatstøtte slik Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten gjev pålegg om, c) leggje til rette for og samordne meldingar og informasjonsutveksling mellom partane når det gjeld alle utvekslingar som krevst etter Antarktistraktaten og protokollen, d) etter rettleiing frå Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten sørgje for naudsynt samordning og kontakt med andre element i antarktistraktatsystemet og eventuelt andre relevante internasjonale organ og organisasjonar, e) opprette, halde ved like, utvikle og eventuelt offentleggjere databasar som er relevante for verkemåten til Antarktistraktaten og protokollen, f) sende ut til partane eventuell annan relevant informasjon og spreie informasjon om aktivitetar i Antarktis, g) føre, halde ved like og eventuelt offentleggjere møteprotokollar frå Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten, møte i Miljøvernkomiteen og andre møte som vert haldne etter Antarktistraktaten og protokollen, h) gjere informasjon om Antarktistraktatsystemet lettare tilgjengeleg, i) utarbeide rapportar om aktivitetane sine og leggje dei fram for Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten, j) hjelpe Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten med å gjennomgå status for tidlegare tilrådingar og tiltak som er vedtekne i samsvar med artikkel IX i Antarktistraktaten, k) etter rettleiing frå Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten ta ansvar for å halde ved like og ajourføre ei «handbok» om Antarktistraktatsystemet, og l) utføre andre funksjonar som er relevante for føremåla med Antarktistraktaten og protokollen, slik Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten fastset.

11 20. juni 2003 nr Artikkel 3 Eksekutivsekretær 1. Sekretariatet skal leiast av ein eksekutivsekretær, som skal utnemnast av Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten blant eit utval av kandidatar som er borgarar av samrådspartane. Framgangsmåten for å velje eksekutivsekretær skal fastsetjast ved vedtak i Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. 2. Eksekutivsekretæren skal utnemne dei medarbeidarar som trengst for å utføre funksjonane til sekretariatet, og eventuelt engasjere sakkunnige. Eksekutivsekretæren og andre medarbeidarar skal rette seg etter framgangsmåtane og vilkåra som er fastsette i personalreglementet, som skal fastsetjast ved vedtak i Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. 3. Mellom sesjonane skal eksekutivsekretæren rådføre seg slik det vert fastsett i vedtektene. Artikkel 4 Budsjett 1. Sekretariatet skal drivast på ein kostnadseffektiv måte. 2. Budsjettet for sekretariatet skal godkjennast av representantane for alle samrådspartane som er til stades på Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. 3. Kvar samrådspart skal yte tilskot til budsjettet for sekretariatet. Ein halvpart av budsjettet skal ytast som like tilskot frå alle samrådspartane. Den andre halvparten av budsjettet skal ytast som tilskot frå samrådspartane i høve til dei nasjonale aktivitetane dei driv i Antarktis, samstundes som det skal takast omsyn til betalingsevna deira. 4. Metoden for å rekne ut tilskotsskalaen går fram av vedtak 1 (2003) og av tillegget til vedtaket. Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten kan ved vedtak endre tilhøvet mellom dei to kriteria ovanfor, og metoden for å rekne ut tilskotsskalaen. 5. Kvar traktatpart kan når som helst gje eit frivillig tilskot. 6. Finansreglementet skal fastsetjast ved vedtak i Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. Artikkel 5 Rettsevne, privilegium og immunitet 1. Rettsevna til sekretariatet som organ for Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten, og likeins privilegia og immuniteten til sekretariatet og til eksekutivsekretæren og andre medarbeidarar på territoriet til Republikken Argentina, skal fastsetjast i hovudseteavtalen for Antarktissekretariatet (hovudseteavtalen), som med dette blir vedteken og vedlagd dette tiltaket, og som skal inngåast mellom Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten og Republikken Argentina. 2. Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten gjev med dette den som har formannsvervet, fullmakt til å skrive under hovudseteavtalen på vegner av møtet idet dette tiltaket får verknad. 3. Sekretariatet kan berre utøve si rettsevne som fastsett i artikkel 2 i hovudseteavtalen så langt det har fått fullmakt til det av Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten. Innanfor budsjettet som er godkjent av Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten, og i samsvar med eventuelle andre vedtak i Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten, har sekretariatet med dette fått fullmakt til å inngå kontraktar og til å kjøpe og avhende lausøyre for å utføre funksjonane sine som fastsett i artikkel 2 i dette tiltaket. 4. Sekretariatet kan ikkje kjøpe eller avhende fast eigedom eller reise søksmål utan førehandsgodkjenning frå Samrådsmøtet etter Antarktistraktaten.

12 18. feb nr feb nr. 4 Skatteavtale mellom Norge og Slovenia med tilhørende protokoll I henhold til kgl.res. av 30. november 2007 ble avtalen undertegnet. I henhold til kgl.res. av 27. november 2009 ble avtalen ratifisert. Avtalen trådte i kraft 10. desember Det vises til St.prp.nr.96 ( ), Innst.41 S ( ) og til vedtak i Stortinget 19. november Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Slovenia for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on oncome The Kingdom of Norway and the Republic of Slovenia desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income have agreed as follows: Chapter I Scope of the convention Article 1 Persons covered This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States. Article 2 Taxes covered 1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied. 2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation. 3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular: a) in Norway: (i) the tax on general income (skatt på alminnelig inntekt); (ii) the tax on personal income (skatt på personinntekt); (iii) the special tax on petroleum income (særlig skatt på petroleumsinntekt); (iv) the resource rent tax on income from production of hydroelectric power (grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft); (v) the withholding tax on dividends (kildeskatt på utbytter); (vi) the tax on remuneration to non-resident artistes and sportsmen (skatt på honorar til utenlandske artister m.v.); (hereinafter referred to as «Norwegian tax»); b) in Slovenia: (i) the tax on income of legal persons (davek od dohodkov pravnih oseb); (ii) the tax on income of individuals (dohodnina); (hereinafter referred to as «Slovenian tax»). 4. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed by either Contracting State after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

13 18. feb nr Chapter II Definitions Article 3 General definitions 1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires: a) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, including any area outside the territorial waters of the Kingdom of Norway where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); b) the term «Slovenia» means the Republic of Slovenia and, when used in geographical sense, means the territory of Slovenia as well as those maritime areas over which Slovenia may exercise sovereign or jurisdictional rights according to Slovenian legislation and in accordance with international law; c) the term «nationals» means: (i) (ii) all individuals possessing the nationality of a Contracting State; all legal persons, partnerships and associations deriving their status as such from the laws in force in a Contracting State; d) the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons; e) the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes; f) the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or Slovenia as the context requires; g) the term «enterprise» applies to the carrying on of any business; h) the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State; i) the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State; j) the term «competent authority» means: (i) in Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative; (ii) in Slovenia, the Ministry of Finance or its authorised representative; k) the term «business» includes the performance of professional services and of other activities of an independent character. 2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State. Article 4 Resident 1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State. 2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows: a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests); b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

14 18. feb nr c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national; d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement. 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1, a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated. Article 5 Permanent establishment 1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on. 2. The term «permanent establishment» includes especially: a) a place of management; b) a branch; c) an office; d) a factory; e) a workshop, and f) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources. 3. A building site, a construction, assembly or installation project or a supervisory or consultancy activity connected therewith constitutes a permanent establishment but only if such site, project or activity lasts for a period of more than twelve months. 4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where an enterprise of a Contracting State performs services in the other Contracting State a) through an individual who is present in that other State during a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and more than 50 per cent of the gross revenues attributable to active business activities of the enterprise during this period or periods are derived from services in that other State through that individual, or b) during a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and these services are performed for the same project or connected projects through one or more individuals who are performing services in that State or are present in that State for the purpose of performing such services, the activities carried on in that other State in performing these services shall be deemed to be carried on through a permanent establishment that the enterprise has in that other State, unless these activities are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if performed through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph. 5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include: a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise; b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery; c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise; d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or of collecting information, for the enterprise; e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character; f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character. 6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

15 18. feb nr An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business. 8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other. Chapter III Taxation of income Article 6 Income from immovable property 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property. 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property. 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise. Article 7 Business profits 1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment. 2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment. 3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere. 4. Insofar as it has been customary in a Contracting State to determine the profits to be attributed to a permanent establishment on the basis of an apportionment of the total profits of the enterprise to its various parts, nothing in paragraph 2 shall preclude that Contracting State from determining the profits to be taxed by such an apportionment as may be customary; the method of apportionment adopted shall, however, be such that the result shall be in accordance with the principles contained in this Article. 5. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise. 6. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary. 7. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

16 18. feb nr Article 8 Shipping and air transport 1. Profits from the operation of ships or aircraft in international traffic carried on by an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State. 2. The provisions of paragraph 1 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or in an international operating agency. 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge AS, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation. Article 9 Associated enterprises 1. Where a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State, and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly. 2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State and taxes accordingly profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits, if that State considers the adjustment justified. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other. Article 10 Dividends 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed: a) 0 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which holds directly at least 15 per cent of the capital of the company paying the dividends; b) or in the case of Norway, 0 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a resident of Norway who is a partner in a Norwegian partnership and alone or together with other such partners holds directly at least 15 per cent of the capital of the company paying the dividends; c) 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases. This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid. 3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term «Government of a Contracting State» shall include: a) in the case of Norway, the Central Bank of Norway and the Government Pension Fund; b) in the case of Slovenia, the Bank of Slovenia. 4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, founders' shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident, and income treated as dividends by the taxation laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident.

17 18. feb nr The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State, of which the company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply. 6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State. Article 11 Interest 1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 5 per cent of the gross amount of the interest. The competent authorities of the Contracting States shall by mutual agreement settle the mode of application of this limitation. 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, interest arising in a Contracting State and paid to the Government of the other Contracting State shall be exempt from tax in the first-mentioned State. In the case of Slovenia, interest arising in Norway and paid in consideration of a loan guaranteed or insured by Slovene Export and Development Bank Inc., Ljubljana on account of the Republic of Slovenia as authorised in accordance with the domestic law shall be exempt from tax in Norway. 4. For the purposes of paragraph 3, the term «Government of the other Contracting State»: a) in the case of Norway shall include: (i) the State of Norway, a political subdivision or a local authority thereof; (ii) the Central Bank of Norway; (iii) the Government Pension Fund; (iv) the Norwegian Guarantee Institute for Export Credits; (v) Eksportfinans ASA; and (vi) any institution wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States; b) in the case of Slovenia shall include: (i) the State of Slovenia, a political subdivision or a local authority thereof; (ii) the Bank of Slovenia; and (iii) any institution wholly or mainly owned by the Government of Slovenia as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States. 5. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article. 6. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply. 7. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

18 18. feb nr Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention. Article 12 Royalties 1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the recipient is a beneficial owner of the royalties, the tax so charged shall not exceed 5 per cent of the gross amount of the royalties. The competent authorities of the Contracting States shall by mutual agreement settle the mode of application of this limitation. 3. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience. 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise through a permanent establishment situated therein and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply. 5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the liability to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated. 6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention. Article 13 Capital gains 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise), may be taxed in that other State. 3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State. 4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of shares or of a comparable interest of any kind deriving more than 50 % of their value directly or indirectly from immovable property situated in the other Contracting State may be taxed in that other State. 5. Gains from the alienation of any property other than those referred to in the preceding paragraphs shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

19 18. feb nr Article 14 Income from employment 1. Subject to the provisions of Articles 15, 17, 18 and 19, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State. 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if: a) the recipient is present in that other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned; and b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the State of which the recipient is a resident, and whose activity does not consist of the hiring out of labour; and c) the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in that other State. 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State. 4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft, such remuneration shall be taxable only in that State. Article 15 Directors' fees Directors' fees and similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. Article 16 Artistes and sportsmen 1. Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State. 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised. 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportsmen if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. In such a case the income shall be taxable only in the State of which the entertainer or sportsman is a resident. Article 17 Pensions, annuities, payments under a social security system and alimony 1. Pensions (including Government pensions and payments under a social security system) and annuities paid to a resident of a Contracting State may be taxed in that State. 2. However, such pensions (including Government pensions and payments under a social security system) and annuities may also be taxed in a Contracting State in which they arise and according to the laws of that State but the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the gross amount of the payment. 3. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

20 18. feb nr Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State. Article 18 Government service 1. a) Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State. b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who: (i) is a national of that State; or (ii) did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services. 2. The provisions of Articles 14, 15 and 16 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration other than pensions in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. Article 19 Students 1. Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the firstmentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State provided that such payments arise from sources outside that State. 2. In respect of grants, scholarships and remuneration from employment not covered by paragraph 1, a student or business apprentice referred to in paragraph 1 shall, in addition, be entitled during such education or training to the same exemptions, relieves or reductions in respect of taxes available to residents of the Contracting State which he is visiting. Article 20 Offshore activities 1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention. 2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein. 3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the activities are carried on for a period or periods not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph: a) activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise; b) two enterprises shall be deemed to be associated if: (i) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the (ii) management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or the same person or persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises. 4. Profits derived by a resident of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.

21 18. feb nr a) Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-months period commencing or ending in the fiscal year concerned. b) Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the Contracting State of which the enterprise carrying on such activities is a resident. 6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of: a) exploration or exploitation rights; or b) property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together may be taxed in that other State. In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets. Article 21 Other income 1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State. 2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply. Chapter IV Method for elimination of double taxation Article 22 Elimination of double taxation 1. In accordance with the provisions and subject to the limitations of the laws of the Contracting States (as may be amended from time to time without changing the general principle thereof), where a resident of Contracting State derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in the other Contracting State, the first-mentioned State shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in the other Contracting State. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in the other Contracting State. 2. Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of a Contracting State is exempt from tax in that State, that State may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income of such resident, take into account the exempted income.

22 18. feb nr Chapter V Special provisions Article 23 Non-discrimination 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States. 2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. 3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents. 4. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 8 of Article 11 or paragraph 6 of Article 12 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State. 5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected. 6. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description. Article 24 Mutual agreement procedure 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 23, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the receipt of the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention. 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States. 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention. 4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly, including through a joint commission consisting of themselves or their representatives, for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

23 18. feb nr Article 25 Exchange of information 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use. 3. In no case shall the provisions of paragraph 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation: a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State; b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State; c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public). 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3, but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information. 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person. Article 26 Assistance in the collection of taxes 1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article. 2. The term «revenue claim» as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount. 3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State.

24 18. feb nr When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection. 5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State. 6. Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State. 7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be a) in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, or b) in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request. 8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation: a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State; b) to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public); c) to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice; d) to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State. Article 27 Members of diplomatic missions and consular posts 1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements. 2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State. Chapter VI Final provisions Article 28 Entry into force 1. The Contracting States shall notify each other in writing, through diplomatic channels, that the procedures required by its law for the entry into force of this Convention have been satisfied. The Convention shall enter into force on the date of receipt of the last notification.

25 18. feb nr This Convention shall be applicable: a) in respect of taxes withheld at source, to income derived on or after 1 January of the calendar year next following the year in which the Convention enters into force; b) in respect of other taxes on income, to taxes chargeable for any taxable year beginning on or after 1 January of the calendar year next following the year in which the Convention enters into force. 3. The Convention between the Kingdom of Norway and the Socialist Federal Republic of Yugoslavia for the Avoidance of Double Taxation with Respect to Taxes on Income and Capital signed at Oslo, on 1st September 1983, shall in relation between the Kingdom of Norway and the Republic of Slovenia cease to be applicable on the date on which this Convention becomes applicable. Article 29 Termination 1. This Convention shall remain in force until terminated by a Contracting State. Either Contracting State may terminate the Convention, through diplomatic channels, by giving written notice of termination at least six months before the end of any calendar year following after the period of five years from the date on which the Convention enters into force. In such event, the Convention shall cease to have effect: a) in respect of taxes withheld at source, to income derived on or after 1 January of the calendar year next following the year in which the notice is given; b) in respect of other taxes on income, to taxes chargeable for any taxable year beginning on or after 1 January of the calendar year next following the year in which the notice is given. In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Convention. Done in duplicate at Ljubljana this 18th day of February 2008, in the Norwegian, Slovenian and English languages, all the texts being equally authentic. In case of divergence between any of the texts, the English text shall prevail. Protocol to the Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Slovenia for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income At the signing of the Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Slovenia for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, the undersigned have agreed that the following provisions shall form an integral part of the said Convention: With respect to Article 10 (Dividends) The term «Government of a Contracting State» in paragraph 3 will also cover in the case of Slovenia any subsequently established fund, performing similar functions for the Government in accordance with the domestic law, as the fund mentioned in paragraph 3, subparagraph a), as agreed between the competent authorities of the Contracting States. With respect to Article 11 (Interest) The term «Government» in paragraph 4 will also cover in the case of Slovenia any subsequently established fund, performing similar functions for the Government in accordance with the domestic law, as the fund mentioned in paragraph 4, subparagraph a) (iii), as agreed between the competent authorities of the Contracting States. In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Protocol. Done in duplicate at Ljubljana this 18th day of February 2008, in the Norwegian, Slovenian and English languages, all the texts being equally authentic. In case of divergence between any of the texts, the English text shall prevail.

26 18. feb nr Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Slovenia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt Kongeriket Norge og Republikken Slovenia, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, er blitt enige om følgende: Kapittel I Overenskomstens anvendelsesområde Artikkel 1 Personer som omfattes av overenskomsten Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater. Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten 1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves. 2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning. 3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er særlig: a) I Norge: (i) skatt på alminnelig inntekt; (ii) skatt på personinntekt; (iii) særlig skatt på petroleumsinntekt; (iv) grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft; (v) kildeskatt på utbytter; (vi) skatt på honorar til utenlandske artister m.v.; (i det følgende kalt «norsk skatt»); b) I Slovenia: (i) skatt på juridiske personers inntekt (davek od dohodkov pravnih oseb); (ii) skatt på fysiske personer (dohodnina); (i det følgende kalt «slovensk skatt»). 4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover. Kapittel II Definisjoner Artikkel 3 Alminnelige definisjoner 1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning: a) «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland; b) «Slovenia» betyr Republikken Slovenia og, når uttrykket anvendes i geografisk forstand, omfatter det Slovenias territorium, så vel som de havområder som Slovenia kan utøve sine suverene rettigheter og jurisdiksjon over i overensstemmelse med slovensk lovgivning og folkeretten;

27 18. feb nr c) «statsborgere» betyr: (i) alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat; (ii) alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat; d) «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer; e) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person; f) «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Slovenia slik det fremgår av sammenhengen; g) «foretak» brukes om enhver form for virksomhet; h) «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat; i) «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat; j) «kompetent myndighet» betyr: (i) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren; (ii) i Slovenia, Finansdepartementet eller den som har fullmakt fra det; k) «virksomhet» omfatter utøvelse av frie yrker og annen virksomhet av uavhengig karakter. 2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat. Artikkel 4 Skattemessig bopel 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Men uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat. 2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler: a) han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene); b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold; c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger; d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale. 3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende bare i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete. Artikkel 5 Fast driftssted 1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet. 2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig: a) et sted hvor foretaket har sin ledelse; b) en filial; c) et kontor; d) en fabrikk; e) et verksted, og

28 18. feb nr f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes. 3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontrolleller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn tolv måneder. 4. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, når et foretak i en kontraherende stat utfører tjenester i den annen kontraherende stat a) gjennom en fysisk person som er til stede i denne stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode, og mer enn 50 prosent av foretakets brutto inntekt fra aktiv virksomhet i det eller de tidsrom skriver seg fra tjenester utført i denne stat gjennom denne fysiske person, eller b) i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode og disse tjenestene er utført for det samme eller et tilknyttet prosjekt gjennom en eller flere fysiske personer som utfører tjenester i denne stat eller oppholder seg i denne stat for å utføre slike tjenester, skal virksomheten drevet i denne andre staten ved utføringen av disse tjenester anses for å være drevet gjennom et fast driftssted som foretaket har i denne annen stat. Dette gjelder dog ikke hvis denne virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. 5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte: a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket; b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering; c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak; d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket; e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet; f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet. 6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. 7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. 8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet. Kapittel III Skattlegging av inntekt Artikkel 6 Inntekt av fast eiendom 1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

29 18. feb nr Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom. 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom. 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak. Artikkel 7 Fortjeneste ved forretningsvirksomhet 1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted. 2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er. 3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. 4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattepliktige fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel. 5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket. 6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet. 7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel. Artikkel 8 Skipsfart og luftfart 1. Fortjeneste ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart drevet av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. 2. Bestemmelsene i punkt 1 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor. 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

30 18. feb nr Artikkel 9 Foretak med fast tilknytning til hverandre 1. I tilfelle hvor a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, skal følgende gjelde: Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste. 2. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat og skattlegger i samsvar med dette fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom den staten anser justeringen for å være begrunnet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre. Artikkel 10 Utbytte 1. Utbytte som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til utbyttet er en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige: a) 0 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 15 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet; eller b) for Norges vedkommende, 0 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er en person bosatt i Norge som er deltaker i et norsk ansvarlig selskap, og alene eller sammen med andre slike deltakere direkte innehar minst 15 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet; c) 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfelle. Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av. 3. Når utbytte er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat, som også er den virkelige rettighetshaver til utbyttet, skal utbyttet bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte: a) i Norge, Norges Bank og Statens Pensjonsfond; b) i Slovenia, the Bank of Slovenia. 4. Uttrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer. Som utbytte regnes også inntekt som behandles som utbytte etter skattelovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende. 5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

31 18. feb nr Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat. Artikkel 11 Renter 1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i den andre kontraherende staten, skal den skatt som ilegges ikke overstige 5 prosent av rentenes bruttobeløp. De kompetente myndigheter i de kontraherende statene skal ved gjensidig avtale fastsette fremgangsmåten for gjennomføringen av denne begrensningen. 3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal renter som skriver seg fra en kontraherende stat og som blir betalt til regjeringen i den annen kontraherende stat, unntas fra beskatning i den førstnevnte stat. For Slovenias vedkommende skal renter som skriver seg fra Norge og som blir betalt som vederlag for et lån som er garantert eller sikret av Slovene Export and Development Bank Inc., Ljubljana på vegne av Republikken Slovenia i henhold til fullmakt i overensstemmelse med intern rett, være unntatt fra skattlegging i Norge. 4. Ved anvendelsen av punkt 3 skal uttrykket «regjeringen i den annen kontraherende stat» omfatte: a) for Norges vedkommende: (i) den norske stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter; (ii) Norges Bank; (iii) Statens Pensjonsfond; (iv) det norske Garantiinstituttet for Eksportkreditt (v) Eksportfinans ASA; og (vi) enhver institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den norske Regjering slik som de kompetente myndigheter til enhver tid måtte bli enige om; b) for Slovenias vedkommende: (i) den slovenske stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter; (ii) the Bank of Slovenia; og (iii) enhver institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den slovenske Regjering slik som de kompetente myndigheter til enhver tid måtte bli enige om. 5. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling anses ikke som renter etter denne artikkel. 6. Bestemmelsene i punkt 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse. 7. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted ligger. 8. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

32 18. feb nr Artikkel 12 Royalty 1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 5 prosent av royaltyens bruttobeløp. De kompetente myndigheter i de kontraherende statene skal ved gjensidig avtale fastsette fremgangsmåten for gjennomføringen av denne begrensning. 3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer. 4. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse. 5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne staten. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted ligger. 6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til øvrige bestemmelser i denne overenskomsten. Artikkel 13 Formuesgevinst 1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i denne annen stat. 3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat. 4. Gevinster som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre sammenlignbare rettigheter hvor mer enn 50 prosent av verdien av slike aksjer eller rettigheter direkte eller indirekte skriver seg fra fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 5. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt. Artikkel 14 Inntekt fra lønnsarbeid 1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17, 18 og 19 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

33 18. feb nr Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom: a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår; og b) godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat. 3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat. 4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy, skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i denne stat. Artikkel 15 Styregodtgjørelse Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Artikkel 16 Artister og idrettsutøvere 1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat. 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten. 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten helt eller i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den staten der artisten eller idrettsutøveren er bosatt. Artikkel 17 Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag 1. Pensjoner (herunder statspensjoner og trygdeytelser) og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat. 2. Slike pensjoner (herunder statspensjoner og trygdeytelser) og livrenter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor de skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men den skatt som ilegges skal ikke overstige 15 prosent av betalingens bruttobeløp. 3. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi. 4. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

34 18. feb nr Artikkel 18 Offentlig tjeneste 1. a) Lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat. b) Slik lønn og annen liknende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og: (i) er statsborger av denne stat; eller (ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester. 2. Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Artikkel 19 Studenter 1. En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat. 2. Med hensyn til understøttelse, stipend og godtgjørelse fra lønnsarbeid som ikke er omfattet av punkt 1, skal en student eller forretningslærling som nevnt under punkt 1 under utdannelsen eller opplæringen i tillegg ha krav på de samme fritak, lettelser eller nedsettelser ved skattleggingen som innrømmes personer bosatt i den kontraherende stat han oppholder seg i. Artikkel 20 Virksomhet utenfor kysten 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst. 2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der. 3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b) får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde: a) virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver; b) to foretak skal anses tilknyttet hverandre hvis (i) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller (ii) kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretakene. 4. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende.

35 18. feb nr a) Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne annen stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. b) Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor det foretak som utfører slik aktivitet er hjemmehørende. 6. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av: a) rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller b) eiendeler som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat; eller c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett, kan skattlegges i denne annen stat. I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva. Artikkel 21 Annen inntekt 1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat. 2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse. Kapittel IV Metode for unngåelse av dobbeltbeskatning Artikkel 22 Unngåelse av dobbeltbeskatning 1. I samsvar med bestemmelsene i, og med forbehold av begrensningene i, lovgivningen i de kontraherende stater (som over tid kan endres, dog uten å endre de her nevnte prinsipper), når en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i den annen kontraherende stat, skal den førstnevnte stat innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i den annen kontraherende stat. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i den annen kontraherende stat. 2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat er unntatt fra beskatning i denne staten, kan denne staten likevel ta i betraktning den unntatte inntekten ved beregningen av skatten på denne persons øvrige inntekt.

36 18. feb nr Kapittel V Særlige bestemmelser Artikkel 23 Ikke-diskriminering 1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater. 2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. 3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område. 4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 8 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat. 5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt. 6. Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse. Artikkel 24 Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 23 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst. 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning. 3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst. 4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, herunder gjennom et utvalg bestående av de kompetente myndigheter selv eller deres representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

37 18. feb nr Artikkel 25 Utveksling av opplysninger 1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk. 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til: a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis; b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis; c) å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public). 4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger. 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå fremskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person. Artikkel 26 Bistand til innfordring av skatter 1. De kontraherende stater skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkel skal anvendes. 2. Uttrykket «skattekrav» slik det anvendes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som de kontraherende stater har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring, som vedrører slikt beløp. 3. Når en kontraherende stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av de kompetente myndigheter i den annen kontraherende stat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav.

38 18. feb nr Når et skattekrav i en kontraherende stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn. 5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de tidsfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen kontraherende stat, kan anvendes på dette skattekravet. 6. Med hensyn til eksistensen eller gyldigheten av en kontraherende stats skattekrav, eller beløpet som kravet lyder på, kan det ikke fremmes søksmål for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen kontraherende stat. 7. Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en kontraherende stat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4 og før den annen kontraherende stat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være a) når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller b) når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av, skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning. 8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til: a) å sette i verk tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i denne eller den annen kontraherende stat; b) å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public); c) å yte bistand dersom den annen kontraherende i henhold til denne stats lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring; d) å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår. Artikkel 27 Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat 1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler. 2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten. Kapittel VI Sluttbestemmelser Artikkel 28 Ikrafttredelse 1. De kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige for overenskomstens ikrafttredelse, er gjennomført. Overenskomsten trer i kraft på datoen da den siste underretning er mottatt. 2. Denne overenskomsten skal ha virkning: a) med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt oppebåret på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger det år da overenskomsten trer i kraft;

39 18. feb nr b) med hensyn til skatt av inntekt, på skatter som svares i ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. 3. Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Den Sosialistiske Føderative Republikk Jugoslavia til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo 1. september 1983 skal opphøre å ha virkning i forholdet mellom Kongeriket Norge og Republikken Slovenia på datoen da denne overenskomsten får virkning. Artikkel 29 Opphør 1. Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi skriftlig varsel om opphør minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår som følger etter en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning: a) med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på inntekt oppebåret på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger det år da varselet ble gitt; b) med hensyn til skatt av inntekt, på skatter som svares i ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år da varselet ble gitt. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Ljubljana den 18. februar 2008, på det norske, slovenske og engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende. Protokoll til overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Slovenia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt Ved undertegningen av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Slovenia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt er de undertegnede blitt enige om følgende bestemmelser som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten: Med hensyn til artikkel 10 (Utbytte) Uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» i punkt 3 vil etter avtale mellom de kontraherende staters kompetente myndigheter, i Slovenia også dekke ethvert senere etablert fond, som for Regjeringen i overensstemmelse med intern rett utfører lignende funksjoner som fondet nevnt i punkt 3 a). Med hensyn til artikkel 11 (Renter) Uttrykket «regjeringen» i punkt 4 vil etter avtale mellom de kontraherende staters kompetente myndigheter, i Slovenia også dekke ethvert senere etablert fond, som for Regjeringen i overensstemmelse med intern rett utfører lignende funksjoner som fondet nevnt i punkt 4 a) (iii). Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll. Utferdiget i to eksemplarer i Ljubljana den 18. februar 2008, på det norske, slovenske og engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

40 28. okt nr okt nr. 41 Overenskomst mellom Norge og Jersey om utveksling av opplysninger i skattesaker I henhold til kgl.res. av 10. oktober 2008 ble overenskomsten undertegnet 28. oktober I henhold til kgl.res. av 21. august 2009 ble ikrafttredelsen godkjent. Overenskomsten trådte i kraft 7. oktober Det vises til St.prp.nr.74 ( ), Innst.S.nr.357 ( ) og til vedtak i Stortinget 15. juni Agreement between the Kingdom of Norway and Jersey for the exchange of information relating to tax matters Whereas the Government of the Kingdom of Norway and the Government of Jersey («the Parties») have long been active in international efforts in the fight against financial and other crimes, including the targeting of terrorist financing; Whereas it is acknowledged that Jersey under the terms of its Entrustment from the UK has the right to negotiate, conclude, perform and, subject to the terms of this Agreement, terminate a tax information exchange agreement with the Kingdom of Norway; Whereas Jersey on 22 February 2002 entered into a political commitment to the OECD's principles of effective exchange of information; Whereas the Parties wish to enhance and facilitate the terms and conditions governing the exchange of information relating to taxes; Now, therefore, the Parties have agreed to conclude the following Agreement which contains obligations on the part of Jersey and the Kingdom of Norway only: Article 1 Scope of the Agreement The Parties shall provide assistance through exchange of information that is foreseeably relevant to the administration and enforcement of the domestic laws of the Parties concerning the taxes covered by this Agreement, including information that is foreseeably relevant to the determination, assessment, recovery and enforcement or collection of tax with respect to persons subject to such taxes, or to the investigation of tax matters or the criminal prosecution of tax matters in relation to such persons. A requested Party is not obliged to provide information which is neither held by its authorities nor in the possession of nor obtainable by persons who are within its territorial jurisdiction. The rights and safeguards secured to persons by the laws or administrative practice of the requested Party remain applicable to the extent that they do not unduly prevent or delay effective exchange of information. Article 2 Taxes Covered 1. This Agreement shall apply to the following taxes imposed by the Parties: a) in the case of Jersey: i. the income tax; ii. the goods and services tax; b) in the case of Norway: i. the tax on general income («skatt på alminnelig inntekt»); ii. the tax on personal income («skatt på personinntekt»); iii. the special tax on petroleum income («særlig skatt på petroleumsinntekt»); iv. the resource rent tax on income from production of hydroelectric power («grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft»); v. the withholding tax on dividends («kildeskatt på utbytter»); vi. the tax on remuneration to non resident artistes etc. («skatt på honorar til utenlandske artister m.v.»); and vii. the value added tax («merverdiavgift»). 2. This Agreement shall apply also to any identical taxes imposed after the date of signature of the Agreement in addition to or in place of the existing taxes. This Agreement shall apply also to any substantially similar taxes imposed after the date of signature of the Agreement in addition to or in place of the existing taxes, if the Parties so agree. The competent authority of each Party shall notify the other of substantial changes in laws which may affect the obligations of that Party pursuant to this Agreement.

41 28. okt nr Article 3 Definitions 1. In this Agreement: a) «Jersey» means the Bailiwick of Jersey, including its territorial sea; b) «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); c) «company» means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate for tax purposes; d) «competent authority» means, in the case of Jersey the Treasury and Resources Minister or his authorised representative; in the case of Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative; e) «criminal laws» means all criminal laws designated as such under domestic law, irrespective of whether such are contained in the tax laws, the criminal code or other statutes; f) «criminal tax matters» means tax matters involving intentional conduct whether before or after the entry into force of this Agreement which is liable to prosecution under the criminal law of the requesting Party; g) «information gathering measures» means laws and administrative or judicial procedures enabling a requested Party to obtain and provide the information requested; h) «information» means any fact, statement, document or record in whatever form; i) «person» means a natural person, a company or any other body or group of persons; j) «publicly traded company» means any company whose principal class of shares is listed on a recognised stock exchange provided its listed shares can be readily purchased or sold by the public. Shares can be purchased or sold «by the public» if the purchase or sale of shares is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of investors; k) «principal class of shares» means the class or classes of shares representing a majority of the voting power and value of the company; l) «public collective investment scheme» means any scheme or fund, in which the purchase, sale or redemption of shares or other interests is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of investors; m) «recognised stock exchange» means any stock exchange agreed upon by the competent authorities of the Parties; n) «requested Party» means the Party to this Agreement which is requested to provide or has provided information in response to a request; o) «requesting Party» means the Party to this Agreement submitting a request for or having received information from the requested Party; p) «tax» means any tax covered by this Agreement. 2. As regards the application of this Agreement at any time by a Party, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the laws of that Party, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Party. Article 4 Exchange of Information Upon Request 1. The competent authority of the requested Party shall provide upon request by the requesting Party information for the purposes referred to in Article 1. Such information shall be exchanged without regard to whether the requested Party needs such information for its own tax purposes or the conduct being investigated would constitute a crime under the laws of the requested Party if it had occurred in the territory of the requested Party. The competent authority of the requesting Party shall only make a request for information pursuant to this Article when it is unable to obtain the requested information by other means, except where recourse to such means would give rise to disproportionate difficulty. 2. If the information in the possession of the competent authority of the requested Party is not sufficient to enable it to comply with the request for information, the requested Party shall use at its own discretion all relevant information gathering measures necessary to provide the requesting Party with the information requested, notwithstanding that the requested Party may not need such information for its own tax purposes.

42 28. okt nr If specifically requested by the competent authority of the requesting Party, the competent authority of the requested Party shall provide information under this Article, to the extent allowable under its domestic laws, in the form of depositions of witnesses and authenticated copies of original records. 4. Each Party shall ensure that it has the authority, subject to the terms of Article 1, to obtain and provide, through its competent authority and upon request: a) information held by banks, other financial institutions, and any person, including nominees and trustees, acting in an agency or fiduciary capacity; b) i. information regarding the legal and beneficial ownership of companies, partnerships and other persons, including in the case of collective investment schemes, information on shares, units and other interests; ii. in the case of trusts, information on settlors, trustees, protectors and beneficiaries; and in the case of foundations, information on founders, members of the foundation council and beneficiaries. Provided that this Agreement does not create an obligation for a Party to obtain or provide ownership information with respect to publicly traded companies or public collective investment schemes, unless such information can be obtained without giving rise to disproportionate difficulties. 5. Any request for information shall be formulated with the greatest detail possible and shall specify in writing: a) the identity of the person under examination or investigation; b) the period for which the information is requested; c) the nature of the information requested and the form in which the requesting Party would prefer to receive it; d) the tax purpose for which the information is sought; e) the reasons for believing that the information requested is foreseeably relevant to tax administration and enforcement of the requesting Party, with respect to the person identified in subparagraph a) of this paragraph; f) grounds for believing that the information requested is present in the requested Party or is in the possession of, or obtainable by, a person within the jurisdiction of the requested Party; g) to the extent known, the name and address of any person believed to be in possession of or able to obtain the information requested; h) a statement that the request is in conformity with the laws and administrative practices of the requesting Party, that if the requested information was within the jurisdiction of the requesting Party then the competent authority of the requesting Party would be able to obtain the information under the laws of the requesting Party or in the normal course of administrative practice and that it is in conformity with this Agreement; i) a statement that the requesting Party has pursued all means available in its own territory to obtain the information, except where that would give rise to disproportionate difficulty. 6. The competent authority of the requested Party shall acknowledge receipt of the request to the competent authority of the requesting Party and shall use its best endeavours to forward the requested information to the requesting Party as soon as possible. Article 5 Tax Examinations Abroad 1. With reasonable notice the requesting Party may request that the requested Party allow representatives of the competent authority of the requesting Party to enter the territory of the requested Party, to the extent permitted under its domestic laws, to interview individuals and examine records with the prior written consent of the individuals or other persons concerned. The competent authority of the requesting Party shall notify the competent authority of the requested Party of the time and place of the intended meeting with the individuals concerned. 2. At the request of the competent authority of the requesting Party, the competent authority of the requested Party may permit representatives of the competent authority of the requesting Party to attend a tax examination in the territory of the requested Party.

43 28. okt nr If the request referred to in paragraph 2 is granted, the competent authority of the requested Party conducting the examination shall, as soon as possible, notify the competent authority of the requesting Party of the time and place of the examination, the authority or person authorised to carry out the examination and the procedures and conditions required by the requested Party for the conduct of the examination. All decisions regarding the conduct of the examination shall be made by the requested Party conducting the examination. Article 6 Possibility of Declining a Request 1. The competent authority of the requested Party may decline to assist: a) where the request is not made in conformity with this Agreement; b) where the requesting Party has not pursued all means available in its own territory to obtain the information, except where recourse to such means would give rise to disproportionate difficulty; or c) where the disclosure of the information requested would be contrary to public policy («ordre public»). 2. This Agreement shall not impose upon a requested Party any obligation to provide items subject to legal privilege, or any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, provided that information described in Article 4 (4) shall not by reason of that fact alone be treated as such a secret or trade process. 3. A request for information shall not be refused on the ground that the tax claim giving rise to the request is disputed. 4. The requested Party shall not be required to obtain and provide information which if the requested information was within the jurisdiction of the requesting Party the competent authority of the requesting Party would not be able to obtain under its laws or in the normal course of administrative practice. 5. The requested Party may decline a request for information if the information is requested by the requesting Party to administer or enforce a provision of the tax law of the requesting Party, or any requirement connected therewith, which discriminates against a national or citizen of the requested Party as compared with a national or citizen of the requesting Party in the same circumstances. Article 7 Confidentiality 1. All information provided and received by the competent authorities of the Parties shall be kept confidential. 2. Such information shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the purposes specified in Article 1, and used by such persons or authorities only for such purposes, including the determination of any appeal. For these purposes, information may be disclosed in public court proceedings or in judicial decisions. 3. Such information may not be used for any purpose other than for the purposes stated in Article 1 without the express written consent of the competent authority of the requested Party. 4. The information provided to a requesting Party under this Agreement may not be disclosed to any other jurisdiction. Article 8 Costs Unless the competent authorities of the Parties otherwise agree, ordinary costs incurred in providing assistance shall be borne by the requested Party, and extraordinary costs in providing assistance (including costs of engaging external advisers in connection with litigation or otherwise) shall be borne by the requesting Party. The respective competent authorities shall consult from time to time with regard to this Article, and in particular the competent authority of the requested Party shall consult with the competent authority of the requesting Party if the costs of providing information with respect to a specific request are expected to be significant. Article 9 Mutual Agreement Procedures 1. Where difficulties or doubts arise between the Parties regarding the implementation or interpretation of this Agreement, the respective competent authorities shall use their best efforts to resolve the matter by mutual agreement.

44 28. okt nr In addition to the agreements referred to in paragraph 1, the competent authorities of the Parties may mutually agree on the procedures to be used under Articles 4, 5 and Formal communications, including requests for information, made in connection with or pursuant to the provisions of the Agreements entered into will be in writing directly to the competent authority of the other Party at such address as may be notified by one Party to the other from time to time. Any subsequent communications regarding requests for information will be either in writing or verbally, whichever is most practical, between the earlier mentioned competent authorities or their authorised representatives. Article 10 Entry into force This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the latter of the dates on which each of the Parties has notified the other in writing that the procedures required by its law have been complied with. The Agreement shall have effect: a) for criminal tax matters on that date; and b) for all other matters covered in Article 1 on that date, but only in respect of any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following that in which this Agreement enters into force or, where there is no tax year, all charges to tax arising on or after that date. Article 11 Termination 1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Party. 2. Either Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination at least three months before the end of any calendar year. In such event, the Agreement shall cease to have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following the end of the three month period. All requests received up to the effective date of termination will be dealt with in accordance with the terms of this Agreement. 3. If the Agreement is terminated the Parties shall remain bound by the provisions of Article 7 with respect to any information obtained under this Agreement. In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed the Agreement. Done at Helsinki this 28th day of October 2008, in duplicate in the English language.

45 28. okt nr Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Jersey om utveksling av opplysninger i skattesaker Da Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Jersey («partene») i lang tid har deltatt aktivt i internasjonale bestrebelser i kampen mot økonomisk og annen kriminalitet, herunder tiltak rettet mot finansiering av terrorisme; Da det bekreftes at Jersey i henhold til vilkårene for deres bemyndigelse fra det Forente Kongeriket har rett til å forhandle, inngå, utøve, og på de vilkår som angis i denne overenskomst si opp en overenskomst med Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker; Da Jersey 22. februar 2002 avga en politisk bindende erklæring om tilslutning til OECDs prinsipper om effektiv utveksling av opplysninger; Da partene ønsker å forbedre og utvikle vilkårene for og de forhold som styrer utveksling av opplysninger vedrørende skatter; Har partene kommet overens om å inngå følgende overenskomst som kun forplikter partene: Artikkel 1 Overenskomstens virkeområde Partene skal yte hverandre bistand ved å utveksle opplysninger som er overskuelig relevante for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som omfattes av denne overenskomst, herunder opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning og innkreving av slike skatter, innfordring og tvangsinndriving av skattekrav overfor personer som er undergitt beskatning med hensyn til skatter, eller for strafferettslig etterforskning eller rettsforfølgning i skattesaker av slike personer. Den anmodede part er ikke forpliktet til å tilveiebringe og oversende opplysninger som verken innehas av deres myndigheter eller innehas eller kan innhentes fra personer som er under dennes territoriale jurisdiksjon. De rettigheter og det vern som tilkommer personer i henhold til lovgivningen eller administrativ praksis i den anmodede part skal fortsatt gjelde i den utstrekning disse ikke unødig forhindrer eller forsinker effektiv utveksling av opplysninger. Artikkel 2 De skatter som omfattes av overenskomsten 1. Denne overenskomst skal gjelde for følgende skatter som utskrives av partene: a) i Jersey: i. skatt på inntekt; ii. skatt på varer og tjenester; b) i Norge: i. skatt på alminnelig inntekt; ii. skatt på personinntekt; iii. særlig skatt på petroleumsinntekt; iv. grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft; v. kildeskatt på utbytter; vi. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.; vii. merverdiavgift. 2. Denne overenskomst skal også få anvendelse på alle identiske skatter som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegning av denne overenskomst. Dersom partene blir enige om dette, skal overenskomsten også få anvendelse på alle skatter av vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegning av denne overenskomst. Partenes kompetente myndigheter skal underrette hverandre om vesentlige endringer i deres lovgivning som kan innvirke på deres forpliktelser etter denne overenskomst. Artikkel 3 Definisjoner 1. I denne overenskomst, med mindre annet fremgår av sammenhengen: a) betyr «Jersey» jurisdiksjonen Jersey, herunder sjøterritoriet; b) betyr «Norge» Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

46 28. okt nr c) betyr «selskap» enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person; d) betyr «kompetent myndighet» i Jersey, finans- og ressursministeren eller den som har fullmakt fra ham; i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra finansministeren; e) betyr «straffelovgivning» all straffelovgivning som omtales som dette i intern lovgivning, uansett om den omhandles i skattelovgivningen, straffeloven eller i annen lovgivning; f) betyr «straffbar skattesak» en skattesak som omfatter forsettelig handling som innebærer rettsforfølgelse etter straffelovgivningen i den anmodende part, uavhengig av om forholdet har funnet sted før eller etter at denne overenskomst har trådt i kraft; g) betyr «midler for å innhente opplysninger» lovgivning, administrative eller judisielle tiltak som setter den anmodede part i stand til å tilveiebringe og oversende de anmodede opplysninger; h) betyr «opplysninger» enhver omstendighet, underretning, dokument eller opptegning i enhver form; i) betyr «person» en fysisk person, et selskap eller enhver annen sammenslutning av personer; j) betyr «allmennaksjeselskap» ethvert selskap hvis prinsipale aksjeklasse er notert på en anerkjent børs forutsatt at aksjene fritt kan kjøpes og selges av allmennheten. Aksjene kan kjøpes eller selges av «allmennheten» dersom kjøp og salg av aksjer ikke underforstått eller uttrykkelig er forbeholdt en begrenset gruppe av investorer; k) betyr «prinsipale aksjeklasse» den eller de aksjeklasser som utgjør majoriteten av stemmeretten og verdien i selskapet; l) betyr «offentlig kollektiv investeringsordning» enhver ordning eller ethvert fond, hvor kjøp, salg eller innløsning av aksjer eller andre rettigheter ikke underforstått eller uttrykkelig er forbeholdt en begrenset gruppe investorer; m) betyr «anerkjent børs» enhver børs som partenes kompetente myndigheter har blitt enige om å anerkjenne som sådan; n) betyr «anmodede part» den part i overenskomsten som er anmodet om eller har gitt opplysninger etter anmodning; o) betyr «anmodende part» den part i overenskomsten som fremmer anmodning om eller som har mottatt opplysninger fra den anmodede part; p) betyr «skatt» enhver skatt som er omfattet av overenskomsten. 2. Når en av partene i denne overenskomsten på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne part. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne part, gjelder fremfor den betydningen som utrykket gis i annen lovgivning i denne part. Artikkel 4 Utveksling av opplysninger etter anmodning 1. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal etter anmodning fra den anmodende part oversende opplysninger for de formål som er angitt i artikkel 1. Slike opplysninger skal utveksles uten hensyn til om den anmodede part har behov for slike opplysninger til egne skatteformål, eller om de forhold som undersøkes ville være en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part dersom de hadde inntruffet på denne parts territorium. Den kompetente myndighet i den anmodende part skal bare fremme en anmodning om opplysninger etter denne artikkel dersom den ikke er i stand til å innhente opplysningene på andre måter, med mindre slike andre måter skulle medføre uforholdsmessige vanskeligheter. 2. Dersom de opplysninger den kompetente myndighet i den anmodede part er i besittelse av ikke er tilstrekkelige til å oppfylle anmodningen, skal denne part etter eget skjønn benytte alle de relevante midler for å innhente opplysninger som er nødvendige for å tilstille den anmodende part de ønskede opplysninger, uansett om den anmodede part ikke selv har behov for opplysningene til egne skatteformål. 3. Såfremt de kompetente myndigheter i den anmodende part spesielt anmoder om det, skal den kompetente myndighet i den anmodede part i den utstrekning dette er mulig tilveiebringe opplysninger i form av vitneforklaringer og bekreftede kopier av uredigerte originale dokumenter. 4. Hver av partene skal sørge for at den har de nødvendige fullmakter til å sikre at den kompetente myndighet, med forbehold for betingelsene i artikkel 1, etter anmodning kan innhente og oversende: a) opplysninger som innehas av banker, andre finansinstitusjoner og enhver annen person, herunder forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig;

47 28. okt nr b) i. opplysninger om de virkelige eierskapsforholdene i selskaper, sammenslutninger eller andre personer, herunder opplysninger som gjelder kollektive investeringsordninger, opplysninger om aksjer, andeler og andre rettigheter; ii. når det gjelder truster, opplysninger om stiftere, forvaltere, beskyttere og rettighetshavere; og når det gjelder stiftelser, informasjon om stifterne, medlemmer av stiftelsesstyret og rettighetshavere. Denne overenskomsten etablerer ikke plikt for en part til å innhente og tilstille opplysninger om eierskap med hensyn til allmennaksjeselskaper eller allmenne kollektive investeringsordninger, med mindre slike opplysninger kan innhentes uten uforholdsmessige vanskeligheter. 5. Enhver anmodning om opplysninger skal fremmes skriftlig og utformes så utførlig som mulig med opplysninger om: a) identiteten til den person som undersøkes eller utredes; b) det tidsrom som de anmodede opplysninger vedrører; c) hva slags opplysninger det anmodes om og den form den anmodende part ønsker å motta dem i; d) det skatteformål opplysningene søkes til; e) grunnen til å anta at de opplysninger som søkes er overskuelig relevante for forvaltningen eller inndrivningen av skatt i den anmodende part vedrørende den person som er angitt i underpunkt a) i dette punkt; f) grunnen til å anta at de opplysninger som søkes befinner seg hos den anmodede part eller kan innhentes hos en person som er under denne parts jurisdiksjon; g) i den utstrekning det er kjent, navn og adresse på enhver person som kan antas å være i besittelse av, eller som råder over, de opplysninger som søkes; h) en erklæring om at anmodningen er i samsvar med lovgivning og administrativ praksis i den anmodende part, slik at dersom de opplysninger som søkes var under jurisdiksjonen til anmodende part, ville denne part kunne innhente opplysningene etter sin lovgivning og administrative praksis, samt at anmodningen er i overensstemmelse med denne overenskomst; i) en erklæring om at den anmodende part har uttømt alle tilgjengelige muligheter til å innhente opplysningene på eget territorium, unntatt de som ville innebære uforholdsmessige vanskeligheter. 6. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal overfor den anmodende part bekrefte mottagelsen av anmodningen, og skal gjøre sitt ytterste for å oversende de opplysningene som søkes til den anmodende part snarest mulig. Artikkel 5 Skatteundersøkelser i utlandet 1. Ved rimelig varsel kan den anmodende part anmode den anmodede part om at den samtykker i at representanter for den kompetente myndighet i den anmodende part, i den utstrekning lovgivningen i den anmodede part tillater det, å være tilstede i denne parts territorium, og der avhøre fysiske personer og undersøke dokumenter og opptegnelser med disse eller andre berørte personers skriftlige forhåndssamtykke. Den kompetente myndighet i den anmodende part skal underrette den kompetente myndighet i den anmodede part om tid og sted for det påtenkte møtet med angjeldende personer. 2. Etter anmodning fra den anmodende part, kan den kompetente myndighet i den anmodede part samtykke i at representanter for den kompetente myndighet i den anmodende part er tilstede ved en skatteundersøkelse på den anmodede parts territorium. 3. Hvis samtykke etter punkt 2 er gitt, skal den kompetente myndighet i den anmodede part som forestår undersøkelsen, så snart som mulig underrette den kompetente myndighet i den anmodende part om tid og sted for undersøkelsen og de prosedyrer og vilkår som kreves i den anmodede part for å gjennomføre undersøkelsen. Alle avgjørelser vedrørende gjennomføringen av undersøkelsen skal treffes av den anmodede part som forestår undersøkelsen.

48 28. okt nr Artikkel 6 Muligheten til å avslå en anmodning 1. Den kompetente myndighet i den anmodede part kan avslå å yte bistand: a) der en anmodning ikke er fremmet i samsvar med denne overenskomst; b) der den anmodende part ikke har uttømt alle tilgjengelige muligheter til å innhente opplysningene på eget territorium, unntatt de muligheter som ville innebære uforholdsmessige vanskeligheter; eller c) der åpenbaring av opplysningene ville stride mot allmenne interesser (ordre public). 2. Denne overenskomst skal ikke pålegge en anmodet part en plikt til å oversende opplysninger som er omfattet av «legal privelige», eller av handels-, nærings-, industri- eller yrkessekretesse eller prosess. Det forutsetter at slike opplysninger som omhandles i artikkel 4 punkt 4 ikke av denne omstendighet alene skal anses omfattet av slik sekretesse eller handelsprosess. 3. En anmodning om opplysninger kan ikke avslås på grunn av at det skattekrav som ga foranledning til anmodning er bestridt. 4. Den anmodede part er ikke forpliktet til å innhente og oversende opplysninger som ikke kunne vært innhentet av den kompetente myndighet i den anmodende part etter dennes lovgivning dersom opplysningene hadde befunnet seg på denne parts territorium. 5. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom opplysningene i den anmodede part skal benyttes til å administrere eller iverksette en bestemmelse i denne parts skattelovgivning eller dermed sammenhengende forpliktelser, som diskriminerer en statsborger av den anmodede part sammenlignet med en statsborger i den anmodende part, under ellers like vilkår. Artikkel 7 Taushetsplikt 1. Alle opplysninger som oversendes og mottas av partenes kompetente myndigheter skal holdes hemmelige. 2. Slike opplysninger skal bare åpenbares til myndigheter og personer (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har befatning med de formål som er angitt i artikkel 1, og skal av disse personer eller myndigheter bare benyttes til disse formål, herunder avgjørelse av klagesak. For disse formål kan opplysninger åpenbares i offentlige rettsmøter og rettsavgjørelser. 3. Slike opplysninger kan ikke benyttes til andre formål enn de som er angitt i artikkel 1 uten uttrykkelig skriftlig samtykke fra den kompetente myndighet i den anmodede part. 4. Opplysninger som er oversendt til en anmodende part etter denne overenskomst kan ikke åpenbares for noen annen jurisdiksjon. Artikkel 8 Kostnader Med mindre partenes kompetente myndigheter blir enige om noe annet, skal ordinære kostnader oppstått ved å yte bistand bæres av den anmodede part, og ekstraordinære kostnader oppstått ved å yte bistand (herunder utgifter til eksterne rådgivere som engasjeres ved rettstvist eller på annen måte) bæres av den anmodende part. De kompetente myndigheter skal samrå seg med hverandre fra tid til annen om denne artikkel, og især skal den kompetente myndighet i den anmodede part konsultere den kompetente myndighet i den anmodende part på forhånd hvis kostnadene ved å innhente opplysningene må antas å bli betydelige. Artikkel 9 Gjensidige overenskomster 1. Partenes kompetente myndigheter skal ved gjensidig overenskomst på beste måte søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. 2. I tillegg til overenskomster som nevnt i punkt 1, kan partenes kompetente myndigheter komme overens om de prosedyrer som skal følges i henhold til artiklene 4, 5 og Formell kommunikasjon, herunder anmodninger om opplysninger, som fremmes i sammenheng med eller i følge bestemmelsene i de inngåtte overenskomstene skal fremmes skriftlig og direkte til den annen parts kompetente myndighet til den adresse som fra tid til annen er meddelt av en part. Enhver påfølgende kommunikasjon angående anmodninger om opplysninger skal skje enten skriftlig eller muntlig, tatt i betraktning hva som er mest praktisk, mellom de nevnte kompetente myndigheter eller den som har fullmakt fra dem.

49 28. okt nr Artikkel 10 Ikrafttredelse Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter den siste av de datoer som de skriftlige underrettelser som hver av de kontraherende parter skal oversende når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Overenskomsten skal ha virkning: a) for straffbare skattesaker på denne dato; og b) for alle andre skattesaker som omfattes av artikkel 1 på denne dato, men bare med hensyn til skatteår som begynner på eller etter den 1. januar i det år som følger etter ikrafttredelsesdatoen eller der det ikke er noe skatteår, for alle skattekrav som oppstår på eller etter denne dato. Artikkel 11 Opphør 1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en part. 2. Hver av partene kan gi skriftlig varsel om opphør minst tre måneder før utløpet av ethvert kalenderår. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning for skatter som utskrives for ethvert skatteår som begynner på eller etter den 1. januar i det år som følger etter utløpet av tremånedersperioden. Alle anmodninger mottatt frem til opphøret av virkningen av denne overenskomst skal behandles i samsvar med overenskomstens bestemmelser. 3. Hvis overenskomsten sies opp, skal partene fortsatt være bundet av bestemmelsene i artikkel 7 med hensyn til alle opplysninger mottatt etter denne overenskomst. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Helsingfors den 28. oktober 2008 på det engelske språk.

50 28. okt nr okt nr. 42 Overenskomst mellom Norge og Jersey til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer I henhold til kgl.res. av 10. oktober 2008 ble overenskomsten undertegnet 28. oktober I henhold til kgl.res. av 21. august 2009 ble ikrafttredelse av overenskomsten godkjent. Overenskomsten trådte i kraft 7. oktober Det vises til St.prp.nr.74 ( ), Innst.S.nr.357 ( ) og til vedtak i Stortinget 15. juni Agreement between the Kingdom of Norway and Jersey for the avoidance of double taxation on individuals The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Jersey, desiring to supplement the Agreement for the exchange of information relating to tax matters concluded on 28 October 2008 by concluding an Agreement for the avoidance of double taxation on individuals with respect to taxes on income, have agreed as follows: Article 1 Individuals covered 1. This Agreement shall apply to individuals who are residents of one or both of the Parties. 2. The Agreement does not apply to activities carried on in an area beyond the territorial sea where a Party, according to its legislation and in accordance with international law, may exercise its rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources. Article 2 Taxes covered 1. The existing taxes to which the Agreement shall apply are: a) in the case of Jersey: the income tax (hereinafter referred to as «Jersey tax»). b) in the case of Norway: i. the tax on general income; ii. the tax on personal income; iii. the tax on remuneration to non-resident artistes, etc. (hereinafter referred to as «Norwegian tax»). 2. The Agreement shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Agreement in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Parties shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws concerning individuals. Article 3 General definitions 1. For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires: a) the term «a Party» means Jersey or Norway as the context requires; the term «Parties» means Jersey and Norway; b) the term «Jersey» means the Bailiwick of Jersey, including its territorial sea; c) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory and internal waters; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); d) the term «competent authority» means: i. in the case of Jersey, the Treasury and Resources Minister or his authorised representative; ii. in Norway the Minister of Finance or the Minister's authorised representative; e) the term «enterprise» applies to the carrying on of any business; f) the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Party, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Party.

51 28. okt nr As regards the application of the Agreement at any time by a Party, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that Party for the purposes of the taxes to which the Agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Party. Article 4 Resident 1. For the purposes of this Agreement, the term «resident of a Party» means in respect of an individual any individual who, under the laws of that Party, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence or any other criterion of a similar nature. This term, however, does not include an individual who is liable to tax in that Party in respect only of income from sources in that Party. 2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident in both Parties, then his status shall be determined as follows: a) he shall be deemed to be a resident only of the Party in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both Parties, he shall be deemed to be a resident only of the Party with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests); b) if the Party in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either Party, he shall be deemed to be a resident only of the Party in which he has an habitual abode; c) if he has a habitual abode in both Parties or in neither of them, the competent authorities of the Parties shall settle the question by mutual agreement. Article 5 Income from employment 1. Subject to the provisions of Articles 6, 7, 8 and 9 salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Party in respect of an employment shall be taxable only in that Party unless the employment is exercised in the other Party. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other Party. 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Party in respect of an employment exercised in the other Party shall be taxable only in the first-mentioned Party if: a) the recipient is present in the other Party for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; and b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other Party; and c) the remuneration is not borne by a fixed place of business through which the business is wholly or partly carried on which the employer has in the other Party 3. Paragraph 2 of this Article shall not apply to remuneration derived by a resident of a Party in respect of an employment exercised in the other Party and paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of that other Party if: a) the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the employer and that person, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed; and b) those services constitute an integral part of the business activities carried on by that person. 4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Party, may be taxed in that Party. Where a resident of Norway derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), such remuneration shall be taxable only in Norway. Article 6 Directors' fees Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Party in his capacity as a member of the board of directors or any other similar organ of a company which is resident of the other Party may be taxed in that other Party.

52 28. okt nr Article 7 Artistes and sportsmen 1. Income derived by a resident of a Party as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Party, may be taxed in that other Party. 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another individual or legal entity, that income may be taxed in the Party in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised. Article 8 Pensions Pensions and other similar remuneration paid to a resident of a Party in consideration of past employment may be taxed in that Party. Pensions and payments under the Social Security system, arising in a Party and paid to a resident of the other Party may also be taxed in the Party in which they arise, and according to the laws of that Party. However, in the case of periodic pension payments including social security payments, the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the gross amount of the payment. Article 9 Government service 1. a) Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Party or a political subdivision or a statutory body or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that Party or subdivision or body or authority shall be taxable only in that Party. b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Party if the services are rendered in that Party and the individual is a resident of that Party who did not become a resident of that Party solely for the purpose of rendering the services. 2. The provisions of Articles 5, 6 and 7 shall apply to salaries, wages, and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Party or a political subdivision or a statutory body or a local authority thereof. Article 10 Students Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Party a resident of the other Party and who is present in the first-mentioned Party solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that Party, provided that such payments arise from sources outside that Party. Article 11 Elimination of double taxation 1. In Jersey double taxation shall be avoided as follows: Subject to the provisions of the laws of Jersey regarding the allowances of credit against Jersey tax and tax payable in a territory outside Jersey (which will not affect the general principle hereof); i. subject to the provisions of sub-paragraph iii, where a resident of Jersey derives income which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in Norway, Jersey shall allow as a credit from the Jersey tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Norway; ii. such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the iii. credit is given, which is attributable to the income which may be taxed in Norway; where a resident of Jersey derives income which, in accordance with the provisions of this Agreement shall be taxable only in Norway, Jersey may include this income in the tax base, but shall allow as a credit from the Jersey tax that part of the income tax which is attributable to the income derived from Norway. 2. In Norway double taxation shall be avoided as follows: Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof)

53 28. okt nr a) Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in Jersey, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Jersey on that income. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Jersey. b) Where in accordance with any provision of the Agreement income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax, as the case may be, which is attributable to the income derived from Jersey. Article 12 Mutual agreement procedure 1. Where an individual considers that the actions of one or both of the Parties result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Agreement, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those Parties, present his case to the competent authority of the Party of which he is a resident. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Agreement. 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Party, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Parties. 3. The competent authorities of the Parties shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement. 4. The competent authorities of the Parties may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. Article 13 Entry into force 1. This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the latter of the dates on which each of the Parties has notified the other in writing that the procedures required by its law have been complied with. 2. The Agreement shall have effect: a) in Jersey: on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following that in which this Agreement enters into force; b) in Norway: on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following that in which this Agreement enters into force. 3. Notwithstanding paragraph 2 of this Article, the Agreement shall only be applicable when the Agreement signed on 28 October 2008 between Jersey and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters shall have effect. Article 14 Termination 1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Party. Either Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination at least six months before the end of any calendar year. In such case, the Agreement shall cease to have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following the end of the six months period. 2. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, this Agreement will be terminated, without giving notice of termination, on the date of termination of the Agreement signed on 28 October 2008 between Jersey and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters. In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement. Done at Helsinki, this 28th day of October 2008, in duplicate in the English language.

54 28. okt nr Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Jersey til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Jersey som ønsker å supplere overenskomsten om utveksling av opplysninger i skattesaker undertegnet den 28. oktober 2008 ved å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer med hensyn til skatter av inntekt er blitt enige om følgende: Artikkel 1 Personer som omfattes av overenskomsten 1. Denne overenskomsten får anvendelse på fysiske personer som er bosatt i en eller i begge parter. 2. Overenskomsten får ikke anvendelse på virksomhet som utøves i et område utenfor sjøterritoriet hvor en av partene i overensstemmelse med sin lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen, samt deres naturforekomster. Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten 1. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er: a) i Jersey: skatt på inntekt (i det følgende «skatt i Jersey»); b) i Norge: i. skatt på alminnelig inntekt; ii. skatt på personinntekt; iii. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.; (i det følgende kalt «norsk skatt»): 2. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i partene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning. Artikkel 3 Alminnelige definisjoner 1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning: a) «en part» betyr Jersey eller Norge slik det fremkommer av sammenhengen; utrykket «partene» betyr Jersey og Norge; b) utrykket «Jersey» betyr jurisdiksjonen Jersey, herunder sjøterritoriet; c) utrykket «Norge» betyr Kongeriket Norge og omfatter landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland; d) utrykket «kompetent myndighet»: i. i Jersey, finans- og ressursministeren eller den som har fullmakt fra ham; ii. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra finansministeren; e) utrykket «foretak» brukes om enhver form for virksomhet; f) uttrykket «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen part; 2. Når en part på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremkommer av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunktet har i henhold til lovgivningen i vedkommende art med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne part gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne part. Artikkel 4 Skattemessig bopel 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en part» i forhold til en fysisk person, enhver fysisk person som i henhold til lovgivningen i denne part som er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel eller ethvert annet lignende kriterium. Uttrykket omfatter imidlertid ikke en fysisk person som er skattepliktig i denne part bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne part.

55 28. okt nr Når en fysisk person ifølge bestemmelser i punkt 1 er bosatt i begge parter, skal ha status avgjøres etter følgende regler: a) han skal anses for bosatt bare i den part hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge parter, skal han anses for bosatt bare i den part hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene); b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken part han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer fast bolig i noen av partene, skal han anses for bosatt bare i den part hvor han har vanlig opphold; c) hvis han har vanlig opphold i begge parter eller ikke i noen av den, skal de kompetente myndigheter i partene avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale. Artikkel 5 Inntekt fra lønnsarbeid 1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 6, 7, 8 og 9, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en part mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattelegges i denne part, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende part. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen part. 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en part mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen part, bare kunne skattlegges i den førstnevnte part, dersom: a) mottakeren oppholder seg i den annen part i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og b) godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen part; og c) godtgjørelsen ikke belastes et fast forretningssted i den annen part hvor arbeidsgiveren helt eller delvis utøver forretningsvirksomhet i den annen part. 3. Punkt 2 i denne artikkel kommer ikke til anvendelse på godtgjørelse en person bosatt i en part mottar for arbeid utført i den annen part, betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den førstnevnte part, hvis: a) mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet utfører tjenester for en annen person enn arbeidsgiveren, og denne annen person direkte eller indirekte har tilsyn med, styrer eller kontrollerer den måte tjenestene blitt utført på; og b) tjenestene utgjør en integrert del av den forretningsvirksomhet som utøves av denne annen person. 4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i den annen part, skattlegges i denne part. Når en person som er bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattelegges i Norge. Artikkel 6 Styregodtgjørelse Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en part, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende part, kan skattlegges i denne annen part. Artikkel 7 Artister og idrettsutøvere 1. Inntekt som en person bosatt i en part oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen part som artist. Så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, kan skattlegges i denne annen part. 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen fysisk eller juridisk person, kan inntekten skattlegges i den part hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

56 28. okt nr Artikkel 8 Pensjoner Pensjoner og lignende ytelser betalt til en person bosatt i en part på grunnlag av tidligere lønnsarbeid kan skattlegges i denne part. Pensjoner, herunder utbetalinger i henhold til trygdelovgivningen betalt til en person bosatt i en part kan imidlertid også skattlegges i den part hvor de skiver seg fra, i henhold til denne parts lovgivning. Imidlertid, der det foreligger periodiske pensjonsutbetalinger, herunder utbetalinger i henhold til trygdelovgivningen, skal den skatt som da ilegges ikke overstige 15 prosent av ytelsens bruttobeløp. Artikkel 9 Offentlig tjeneste 1. a) Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en part, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne part eller dennes forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne part. b) Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen part hvis tjenestene er utført i denne annen part og mottakeren er bosatt i denne part og ikke bosatte seg i denne part bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester. 2. Bestemmelsene i artiklene 5, 6 og 7 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en part, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Artikkel 10 Studenter En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en part var, bosatt i den annen part, og som oppholder seg i den førstnevnte part utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne part for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne part. Artikkel 11 Unngåelse av dobbeltbeskatning 1. I Jersey skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte: Med forbehold av bestemmelsene i Jerseys lovgivning om godskrivning mot skatt i Jersey av skatt betalt i et område utenfor Jersey (dog uten å påvirke de herav nevnte alminnelige retningslinjer); i. med forbehold av bestemmelsene i underpunkt iii, når en person bosatt i Jersey oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Jersey innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Norge; ii. slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er iii. gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge; når, i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Jersey er unntatt fra beskatning i Jersey, kan Jersey likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned inntektsskatten i Jersey med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Norge. 2. I Norge skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte: Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de herav nevnte alminnelige retningslinjer) a) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattelegges i Jersey, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Jersey. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Jersey; b) Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Jersey.

57 28. okt nr Artikkel 12 Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler 1. Når en fysisk person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge parter i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er i overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den part hvor han er bosatt. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finner i disse parters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst. 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen part med sikt e på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i partenes interne lovgivning. 3. Partenes kompetente myndigheter skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. 4. Partenes kompetente myndigheter kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Artikkel 13 Ikrafttredelse 1. Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter at den siste av de datoer hver av partene har gjort kjent for den annen part at de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. 2. Overenskomsten skal deretter ha virkning: a) I Jersey: med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer ethvert skatteår som følger etter den første januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft; b) I Norge: Med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer ethvert skatteår som følger etter den første januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. 3. Uansett punkt 2 i denne artikkel, skal overenskomsten bare ha anvendelse såfremt overenskomsten undertegnet 28. oktober 2008 mellom Jersey og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker har virkning. Artikkel 14 Opphør 1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en part. Hver av partene kan minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår gi den annen part skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning for skatter som vedrører ethvert skatteår som begynner på eller etter den første januar i det år som følger etter utløpet av seksmånedersperioden. 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel, skal denne overenskomst opphøre, uten varsel om dette, på den dato overenskomsten undertegnet 28. oktober 2008 mellom Jersey og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker opphører. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Helsingfors den 28. oktober 2008 på det engelske språk.

58 28. okt nr okt nr. 43 Overenskomst mellom Norge og Jersey til unngåelse av dobbeltbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart I henhold til kgl.res. av 10. oktober 2008 ble overenskomsten undertegnet 28. oktober I henhold til kgl.res. av 21. august 2009 ble ikrafttredelse av overenskomsten godkjent. Overenskomsten trådte i kraft 7. oktober Det vises til St.prp.nr.74 ( ), Innst.S.nr.357 ( ) og til vedtak i Stortinget 15. juni Agreement between the Kingdom of Norway and Jersey for the avoidance of double taxation with respect to enterprises operation ships or aircraft in international traffic The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Jersey, desiring to conclude an agreement for the avoidance of double taxation with respect to enterprises operating ships or aircraft in international traffic, have agreed as follows: Article 1 Definitions 1. For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires: a) the terms «a Party» means Norway or Jersey, as the context requires; the term «Parties» means Norway and Jersey; b) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); c) the term «Jersey» means the Bailiwick of Jersey, including its territorial sea; d) the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons; e) the term «company» means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate for tax purposes; f) the term «resident of a Party» means any person, who under the law of that Party is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management, place of incorporation or any other criterion of a similar nature; g) the term «enterprise of a Party» means an enterprise carried on by a resident of a Party; h) the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Party, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Party; i) the term «income derived from the operation of ships or aircraft in international traffic» means revenues, gross receipts and profits derived from: i. such operation of ships or aircraft for the transport of passengers or cargo; ii. the rental on a charter basis of ships or aircraft where the rental is ancillary to the operation of ships or aircraft in international traffic; iii. the sale of tickets or similar documents and the provision of services connected with such operation, either for the enterprise itself or for any other enterprise, where such sale of tickets or similar documents or provision of services is directly connected with or ancillary to the operation of ships or aircraft in international traffic; iv. the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise, where the use, maintenance or rental is directly connected with or ancillary to the operation of ships or aircraft in international traffic; v. interest on funds deposited directly in connection with the operation of ships or aircraft in international traffic; j) the term «competent authority» means: i. in the case of Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative; ii. in the case of Jersey, the Treasury and Resources Minister or his authorised representative.

59 28. okt nr As regards the application of the Agreement at any time by a Party, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that Party for the purposes of the taxes to which the Agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Party. Article 2 Avoidance of double taxation 1. Income derived from the operation of ships or aircraft in international traffic by an enterprise of a Party shall be taxable only in that Party. 2. Gains derived from the alienation of ships or aircraft or movable property pertaining to the operation of ships or aircraft in international traffic by an enterprise of a Party shall be taxable only in that Party. 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall also apply to income and gains derived by an enterprise of a Party from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency. Article 3 Mutual agreement procedure 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Parties result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Agreement, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those Parties, present his case to the competent authority of the Party of which he is a resident. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Agreement. 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Party, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Parties. 3. The competent authorities of the Parties shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement. 4. The competent authorities of the Parties may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. Article 4 Entry into force 1. This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the latter of the dates on which each of the Parties has notified the other in writing that the procedures required by its law have been complied with. The Agreement shall have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following that in which this Agreement enters into force. 2. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, the Agreement shall only be applicable when the Agreement signed on 28 October 2008 between Jersey and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters shall have effect. Article 5 Termination 1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Party. Either Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination at least six months before the end of any calendar year. In such event, the Agreement shall cease to have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the year next following the end of the six months period. 2. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, this Agreement will be terminated, without giving notice of termination, on the date of termination of the Agreement signed on 28 October 2008 between Jersey and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters. In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement. Done at Helsinki, this 28th day of October, 2008, in duplicate in the English language.

60 28. okt nr Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Jersey til unngåelse av dobbeltbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Jersey som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning av foretak som driver skip eller luftfartøy i internasjonal fart er blitt enige om følgende: Artikkel 1 Definisjoner 1. I denne overenskomst, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen: a) betyr utrykket «part» Norge eller Jersey slik det fremgår av sammenhengen; uttrykket «parter» betyr Norge og Jersey; b) betyr «Norge» Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland; c) betyr «Jersey» jurisdiksjonen Jersey, herunder sjøterritoriet; d) betyr «person» en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer; e) betyr «selskap» enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person; f) betyr uttrykket «person bosatt i en part» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne part er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium; g) betyr «foretak i en part» et foretak som drives av en person bosatt i en part; h) betyr «internasjonal fart» enhver transport med skip eller luftfartøy som drives av et foretak i en part, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen part; i) betyr «inntekt fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart» inntekter, bruttoinntekter og fortjeneste som innvinnes fra; i. slik drift av skip eller luftfartøy ved transport av passasjerer eller last; ii. utleie på charterbasis når leien er underordnet i forhold til driften av skipet eller luftfartøyet; iii. salg av billetter og tilsvarende dokumenter og tjenesteyting i sammenheng med slik drift, for eget foretak eller for ethvert annet foretak, når slike billettsalg og tjenester er direkte knyttet til eller er underordnet driften av skip eller luftfart i internasjonal fart; iv. bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr), når slik bruk, vedlikehold eller utleie er direkte knyttet til eller er underordnet driften av skip eller luftfart i internasjonal fart; v. renter på innskudd av midler som er direkte knyttet til driften av skip eller luftfart i internasjonal fart; j) betyr «kompetent myndighet»: i. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra finansministeren; ii. i Jersey, finans- og ressursministeren eller den som har fullmakt fra ham. 2. Når en part på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne part. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne part, gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne part. Artikkel 2 Unngåelse av dobbeltbeskatning 1. Inntekt oppebåret av et foretak i en part ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne part. 2. Gevinst oppebåret av et foretak i en part ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne part. 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

61 28. okt nr Artikkel 3 Fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler 1. Når en person mener tiltak som er truffet i den ene eller begge parter i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den part hvor han er bosatt. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse parters interne lovgivning. Saken fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst. 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen part med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i partenes interne lovgivning. 3. Partenes kompetente myndigheter skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. 4. Partenes kompetente myndigheter kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Artikkel 4 Ikrafttredelse 1. Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter den siste av de datoer hver av partene har gjort kjent for den annen part at de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Overenskomsten skal deretter ha virkning med hensyn til skatter som vedkommer ethvert skatteår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. 2. Uansett punkt 2 i denne artikkel, skal overenskomsten bare ha anvendelse såfremt overenskomsten undertegnet 28. oktober 2008 mellom Jersey og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker har virkning. Artikkel 5 Opphør 1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en part. Hver av partene kan minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår gi den annen part skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning for skatter som vedrører ethvert skatteår som begynner på eller etter den første januar i det år som følger etter utløpet av seksmånedersperioden. 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel, skal denne overenskomst opphøre, uten varsel om dette, på den dato overenskomsten undertegnet den 28. oktober 2008 mellom Jersey og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker opphører. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Helsingfors den 28. oktober 2008, på det engelske språk.

62 28. okt nr okt nr. 44 Overenskomst mellom Norge og Jersey om prosedyrer for inngåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap I henhold til kgl.res. av 10. oktober 2008 ble overenskomsten undertegnet 28. oktober I henhold til kgl.res. av 21. august 2009 ble ikrafttredelse av overenskomsten godkjent. Overenskomsten trådte i kraft 7. oktober Det vises til St.prp.nr.74 ( ), Innst.S.nr.357 ( ) og til vedtak i Stortinget 15. juni Agreement between the Kingdom of Norway and Jersey on the access to mutual agreement procedures in connection with the adjustment of profits aof associated enterprises The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Jersey, desiring to conclude an agreement on the access to mutual agreement procedures in connection with the adjustment of profits of associated enterprises, have agreed as follows: Article 1 Taxes covered This Agreement shall apply to taxes on income and profits. Article 2 Definitions 1. For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires: a) the term «Party» means Jersey or Norway as the context requires; the term «Parties» means Jersey and Norway; b) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); c) the term Jersey means the Bailiwick of Jersey, including its territorial sea; d) the term «competent authority» means i. in the case of Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative; ii. in the case of Jersey, the Treasury and Resources Minister or his authorised representative. 2. As regards the application of this Agreement at any time by a Party, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that Party, for the purposes of the taxes to which the agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Party. Article 3 Principles applying to the adjustment of profits of associated enterprises 1. Where: a) an enterprise of a Party participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Party, or b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Party and an enterprise of the other Party, and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

63 28. okt nr Where a Party includes in the profits of an enterprise of that Party and taxes accordingly profits on which an enterprise of the other Party has been charged to tax in that other Party and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned Party if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other Party shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits if that Party considers the adjustment justified. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Agreement. Article 4 General provisions Where a Party intends to adjust the profits of an enterprise in accordance with the principles set out in Article 3, it shall in accordance with its laws inform the enterprise of the intended action in due time and give it the opportunity to inform the other enterprise so as to give that other enterprise the opportunity to inform in turn the other Party. However, the Party providing such information shall not be prevented from making the proposed adjustment. Article 5 Mutual agreement procedures 1. Where an enterprise considers that, in any case to which this Agreement applies, the actions of one or both of the Parties result or will result for it in double taxation, it may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of the Party concerned, present its case to the competent authority of the Party of which it is a resident. The competent authority shall then without delay notify the competent authority of the other Party. 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Party, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Parties. 3. The competent authorities of the Parties shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement. 4. The competent authorities of the Parties may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. Article 6 Entry into force 1. This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the latter of the dates on which each of the Parties has notified the other in writing that the procedures required by its law have been complied with. The Agreement shall have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the calendar year next following that in which this Agreement enters into force. 2. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, the Agreement shall only be applicable when the Agreement signed on 28 October 2008 between Jersey and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters shall have effect. Article 7 Termination 1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Party. Either Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination at least six months before the end of any calendar year. In such event, the Agreement shall cease to have effect on taxes chargeable for any tax year beginning on or after the first day of January of the calendar year next following the end of the six months period. 2. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, this Agreement will be terminated, without giving notice of termination, on the date of termination of the Agreement signed on 28 October 2008 between Jersey and the Kingdom of Norway for the exchange of information relating to tax matters. In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement. Done at Helsinki, this 28th day of October 2008, in duplicate in the English language.

64 28. okt nr Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Jersey om prosedyrer for inngåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Jersey som ønsker å inngå en overenskomst om prosedyrer for inngåelse av gjensidige overenskomster om regulering av internpriser mellom foretak med interessefellesskap er blitt enige om følgende: Artikkel 1 Skatter som omfattes av overenskomsten Denne overenskomst får anvendelse på inntektsskatter. Artikkel 2 Definisjoner 1. I denne overenskomst, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen: a) Betyr uttrykket «part» Jersey eller Norge slik det fremgår av sammenhengen; uttrykket «partene» betyr Jersey og Norge; b) betyr «Norge» Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster, uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland; c) betyr Jersey jurisdiksjonen Jersey, herunder sjøterritoriet; d) betyr «kompetent myndighet»: i. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra finansministeren; ii. (ii) i Jersey, finans- og ressursministeren eller den som har fullmakt fra ham. 2. Når en part på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne part. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne part, gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne part. Artikkel 3 Prinsipper for regulering av inntekt mellom foretak med interessefellesskap 1. I tilfelle hvor: a) et foretak i en part deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen part, eller b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en part og et foretak i den annen part, skal følgende gjelde; dersom det i slike tilfeller mellom to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle samkvem som avviker fra dem som ville vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste. 2. I tilfelle hvor en part medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne part og skattlegger i samsvar med dette fortjeneste som et foretak i den annen part er blitt skattlagt for i denne annen part, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte part dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan den annen part foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom den parten anser justeringen for å være begrunnet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser. Artikkel 4 Alminnelige bestemmelser Der en part har til hensikt å justere et foretaks inntekt i samsvar med prinsippene i artikkel 3, skal den i samsvar med sin lovgivning underrette foretaket om dette innen rimelig tid og gi muligheten å underrette det andre foretaket slik til at dette i sin tid kan underrette den annen part. Den part som underretter om slik justering skal imidlertid ikke være avskåret fra å foreta den foreslåtte justering.

65 28. okt nr Artikkel 5 Fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge parter vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den part hvor han er bosatt. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse parters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst. 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen part med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i partenes interne lovgivning. 3. Partenes kompetente myndigheter skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. 4. Partenes kompetente myndigheter kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Artikkel 6 Ikrafttredelse 1. Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter den siste av de datoer hver av partene har gjort kjent for den annen part at de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Overenskomsten skal deretter ha virkning med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer ethvert skatteår som følger etter den første januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. 2. Uansett punkt 1 i denne artikkel, skal overenskomsten bare ha anvendelse såfremt overenskomsten undertegnet den 28. oktober 2008 mellom Jersey og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker har virkning. Artikkel 6 Opphør 1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en part. Hver av partene kan minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår gi den annen part skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning for skatter som vedrører ethvert skatteår som begynner på eller etter den første januar i det år som følger etter utløpet av seksmånedersperioden. 2. Uansett punkt 1 i denne artikkel, skal denne overenskomst opphøre, uten varsel om dette, på den dato overenskomsten undertegnet den 28. oktober 2008 mellom Jersey og Kongeriket Norge om utveksling av opplysninger i skattesaker opphører. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Helsingfors den 28. oktober 2008 på det engelske språk.

66 29. juni 2009 nr juni 2009 nr. 16 Overenskomst mellom Norge og Qatar til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt I henhold til kgl.res. av 8. mai 2009 ble overenskomsten undertegnet 29. juni Overenskomsten ble satt i kraft i henhold til kgl.res. av 20. november Det vises til St.prp.nr.97 ( ), Innst.42 S ( ) og til vedtak i Stortinget 19. november Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the State of Qatar for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the State of Qatar, desiring to conclude an Agreement for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, have agreed as follows: Article 1 Persons covered This Agreement shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States. Article 2 Taxes covered 1. This Agreement shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied. 2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income or on elements of income. 3. The existing taxes to which the Agreement shall apply are in particular: a) in the case of Norway: i. the National Tax on Income (inntektsskatt til staten); ii. the County Municipal Tax on Income (inntektsskatt til fylkeskommunen); iii. iv. the Municipal Tax on Income (inntektsskatt til kommunen); the National Tax relating to Income from the Exploration for and the Exploitation of Submarine Petroleum Resources and Activities and Work relating thereto, Including Pipeline Transport of Petroleum Produced (skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum); and v. The National Tax on Remuneration to Non-resident Artistes, etc. (skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.); (hereinafter referred to as «Norwegian tax»); b) in the case of the State of Qatar: i. the income tax (hereinafter referred to as «Qatar tax»). 4. The Agreement shall apply also to any identical or substantially similar taxes which are imposed by either Contracting State after the date of signature of the Agreement in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their respective tax laws.

67 29. juni 2009 nr Article 3 General definitions 1. For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires: a) Where in any provision in this Agreement the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» are used these terms shall refer to: i. where that Contracting State is the Kingdom of Norway: The land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the terms do not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); ii. where that Contracting State is Qatar: The term «Qatar» means the State of Qatar's lands, internal waters, territorial sea including its bed and subsoil, the air space over them, the exclusive economic zone and the continental shelf, over which the State of Qatar exercises its sovereign rights and jurisdiction in accordance with the provisions of international law and Qatar's national laws and regulations; b) The term «person» includes an individual, a company and any other body of persons, including a Contracting State and any political subdivision or local authority thereof; c) the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes; d) the term «enterprise» applies to the carrying on of any business; e) the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State; f) the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, except when the ship or aircraft is operated solely between places in a Contracting State; g) the term «competent authority» means: i. in Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative; ii. in Qatar, the Minister of Economy and Finance or his authorised representative; h) the term «national» in relation to a Contracting State means: i. any individual possessing the nationality of that Contracting State; ii. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State; i) the term «business» includes the performance of professional services and of other activities of an independent character; j) the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or Qatar, as the context requires; k) the term «tax» means Norwegian tax or Qatar tax, as the context requires. 2. As regards the application of the Agreement at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State. Article 4 Resident 1. For the purposes of this Agreement, the term «resident of a Contracting State» means: a) in the case of the Kingdom of Norway, a person who, under the laws of the Kingdom of Norway is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any criterion of a similar nature. But this term does not include any person who is liable to tax in the Kingdom of Norway in respect only of income from sources in that State; b) in the case of the State of Qatar, an individual who has his domicile in the State of Qatar and who is either a national of any other State than Norway, or not a resident of Norway according to a) of this paragraph, and a company which has its place of effective management therein.

68 29. juni 2009 nr For the purposes of paragraph 1: a) the Kingdom of Norway, its political subdivisions and local authorities shall be deemed to be a resident of the Kingdom of Norway; b) the State of Qatar, its political subdivisions and local authorities shall be deemed to be a resident of the State of Qatar; c) government institutions shall be deemed, according to affiliations, to be a resident of the Kingdom of Norway or the State of Qatar. Any institution shall be deemed to be a government institution in so far as it has been created by the government of one of the Contracting States, their political subdivisions or local authorities, for the fulfilment of public functions and is recognized as such by mutual agreement of the competent authorities of the Contracting States. 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows: a) he shall be deemed to be a resident of the Contracting State in which he has a permanent home available to him, if he has a permanent home available to him in both Contracting States, he shall be deemed to be a resident of the Contracting State in which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests); b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either Contracting State, he shall be deemed to be a resident of the Contracting State of which he has an habitual abode; c) if he has an habitual abode in both Contracting States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident of the Contracting State of which he is a national; d) if the residence status of an individual cannot be determined in accordance with the provisions of sub-paragraphs a), b) and c) above, then the competent authorities of the Contracting States shall settle this question by mutual agreement. 4. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated. Article 5 Permanent establishment 1. For the purposes of this Agreement, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on. 2. The term «permanent establishment» includes especially: a) a place of management; b) a branch; c) an office; d) a factory; e) a workshop; f) premises used as sales outlet; g) a farm or plantation; and h) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of exploration, extraction and exploitation of natural resources. 3. The term «permanent establishment» also encompasses: a) a building site, a construction, assembly or installation project or supervisory activities in connection therewith, but only if such site, project or activities last more than six months; b) the furnishing of services, including consultancy services, by an enterprise through employees or other personnel engaged by the enterprise for such purpose, but only if activities of that nature continue (for the same or a connected project) within a Contracting State for a period or periods aggregating more than six months within any twelve-month period. 4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include: a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise; b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery; c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

69 29. juni 2009 nr d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or of collecting information, for the enterprise; e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character; f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character. 5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 4 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph. 6. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, an insurance company of a Contracting State, shall, except in regard to reinsurance, be deemed to have a permanent establishment in the other Contracting State if it collects premiums on the territory of that other Contracting State or insures risks situated therein through a person, other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies. 7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business. 8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other. Article 6 Income from immovable property 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property (including livestock and equipment used in agriculture and forestry), rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property. 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property. 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services. Article 7 Business profits 1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment. 2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

70 29. juni 2009 nr In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere, which are allowed under the provisions of the domestic law of the Contracting State in which the permanent establishment is situated. 4. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise. 5. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary. 6. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Agreement, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article. Article 8 Shipping and air transport 1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that Contracting State. 2. Profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State. 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or in an international operating agency. 4. Whenever residents from different countries have agreed to carry on an air transportation or shipping business together in the form of a consortium, the provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall apply only to such part of the profits of the consortium as relates to the proportion of the participation held in that consortium by a resident of a Contracting State. Article 9 Associated enterprises 1. Where: a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State, and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly. 2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State and taxes accordingly profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State may make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Agreement and the competent authorities of the Contracting States shall, if necessary, consult each other.

71 29. juni 2009 nr Article 10 Dividends 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed: a) 5 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company (other than a partnership) which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends; b) 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases. This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid. 3. Where dividends are derived and beneficially and wholly owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term «Government of a Contracting State» shall include: a) in the case of Norway: the Norwegian Government Pension Fund Global; b) in the case of Qatar: the Qatar Investment Authority; c) a statutory body or any institution as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States. 4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident, and income from arrangements carrying the right to participate in profits to the extent that they are so characterized under the laws of the Contracting State in which the income arises. 5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14 shall apply. 6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State. Article 11 Interest 1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other State. 2. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article. 3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14 shall apply.

72 29. juni 2009 nr Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Agreement. Article 12 Royalties 1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise, and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 5 percent of the gross amount of the royalties. 3. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films, and films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience. 4. The provisions of paragraph 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case, the provisions of Article 7 or Article 14 shall apply. 5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the obligation to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the Contracting State in which the permanent establishment or fixed base is situated. 6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of the Agreement. Article 13 Capital gains 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in that other State. 3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State.

73 29. juni 2009 nr Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State. 5. Gains from the alienation of any property other than those referred to in the preceding paragraphs shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident. Article 14 Independent personal services 1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if: a) the individual is present in the other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months; or b) the individual has a fixed base regularly available to him in that other State for the purpose of performing his activities; but only so much thereof as is attributable to services performed in that other State. 2. The term «professional services» includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants. Article 15 Dependent personal services 1. Subject to the provisions of Articles 16 and 19, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State. 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if: a) the recipient is present in that other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months; and b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the State of which the recipient is a resident, and whose activity does not consist of the hiring out of labour; and c) the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in that other State. 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State. However, where remuneration is derived in respect of an employment exercised aboard a ship registered in the Norwegian International Ships' register (N.I.S.), such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident. 4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident. 5. Salaries, wages and other similar remuneration derived by an area manager of an airline or shipping enterprise of a Contracting State covered by Article 8, who is a resident of that State and stationed in the other Contracting State, shall be taxable only in the first-mentioned State for the first twenty four month period of his presence in that other State.

74 29. juni 2009 nr Article 16 Directors' fees 1. Directors' fees and similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. 2. Salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in his capacity as an official in a top-level managerial position of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State. Article 17 Artistes and sportspersons 1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State. 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised. 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that State is substantially supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. In such a case the income shall be taxable only in the State of which the entertainer or sportsperson is a resident. Article 18 Pensions and similar remuneration 1. Pensions, government pensions, payments under a social security system, annuities and other similar remuneration arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, may be taxed in the first-mentioned State. 2. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth. 1. Article 19 Government service a) Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State. b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that other State and the individual is a resident of that other State who: i. is a national of that other State; or ii. did not become a resident of that other State solely for the purpose of rendering the services. 2. The provisions of Articles 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration other than pensions in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. Article 20 Students and trainees 1. Payments which a student or business apprentice or trainee who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first mentioned Contracting State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that Contracting State, provided that such payments arise from sources outside that Contracting State.

75 29. juni 2009 nr In respect of grants, scholarships and remuneration from employment not covered by paragraph 1, a student, business apprentice or trainee described in paragraph 1 shall, in addition, be entitled during such education or training to the same exemptions, reliefs or reductions in respect of taxes available to residents of the State which he is visiting. Article 21 Offshore activities 1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Agreement. 2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment or fixed base situated therein. 3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period. However, for the purposes of this paragraph: a) activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise; b) two enterprises shall be deemed to be associated if one is controlled directly or indirectly by the other, or both are controlled directly or indirectly by a third person or persons. 4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident. 5. a) Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period. b) Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the Contracting State of which the enterprise carrying on such activities is a resident. 6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of: a) exploration or exploitation rights; or b) property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together, may be taxed in that other State. In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

76 29. juni 2009 nr Article 22 Other income 1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Agreement shall be taxable only in that State. 2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply. 3. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of the Agreement and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other State. Article 23 Limitation on benefits Unless the competent authorities of the Contracting States have agreed otherwise in a mutual agreement, a person who is a resident of a Contracting State and who is: a) exempt from tax; or b) entitled to a rate of tax that is lower than the rate applicable to an equivalent item that is taxable in the hands of similar taxpayers who are residents of that State, under any legislation which is not identical or substantially similar to the present legislation, enacted by a Contracting State after the date of the signature of this Agreement, shall not be entitled to the benefits of Articles 6 to 22 of this Agreement. Article 24 Elimination of double taxation In accordance with the provisions and subject to the limitations of the laws of the Contracting States (as may be amended from time to time without changing the general principle thereof): a) Where a resident of a Contracting State derives income which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in the other Contracting State, the first-mentioned State shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in the other Contracting State on that income. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in the other Contracting State. b) Where in accordance with any provision of the Agreement income derived by a resident of a Contracting State is exempt from tax in that State, that State may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from the other Contracting State. Article 25 Non-discrimination 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of third States, except nationals of Gulf Cooperation Council (GCC) member states in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to nationals who are not residents of one or both of the Contracting States. 2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of third States, except Gulf Cooperation Council (GCC) member states carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

77 29. juni 2009 nr Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 4 of Article 11 or paragraph 6 of Article 12 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State. 4. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by residents of third states, except nationals of Gulf Cooperation Council (GCC) member states, This provision shall not be construed as restricting the right of the State of Qatar to grant tax exemptions under Chapter 6 of the Income Tax Decree Law No.11. of 1993 or any identical or substantially similar provisions which are enacted after the date of signature of the Agreement in addition to, or in place of, the aforementioned provisions. 5. In this Article the term «taxation» means taxes which are the subject of this Agreement. Article 26 Mutual agreement procedure 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Agreement, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 25, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the receipt of the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Agreement. 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States. 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Agreement. 4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. When it seems advisable, in order to reach such an agreement, to have an exchange of opinions, such exchange may take place through a joint meeting consisting of the competent authorities of the Contracting States or their representatives. Article 27 Exchange of information 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as may be relevant for carrying out the provisions of this Agreement or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivision or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.

78 29. juni 2009 nr In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation: a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State; or b) to supply information which is not obtainable by the competent authority under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State; or c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public); or d) To obtain or provide information which would reveal confidential communications between a client and an attorney, solicitor or other admitted legal representative where such communications are: i. produced for the purposes of seeking or providing legal advise or ii. produced for the purposes of use in existing or contemplated legal proceedings. 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information. 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person. Article 28 Members of diplomatic missions and consular posts Nothing in this Agreement shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements. Article 29 Entry into force This Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the date on which diplomatic notes indicating the completion of internal legal procedures necessary in each country for the entry into force of this Agreement have been exchanged. This Agreement shall have effect as respects income derived during the taxable years beginning on or after the first day of January in the year following that in which this Agreement enters into force. Article 30 Termination This Agreement shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States may, on or before the thirtieth day of June in any calendar year beginning after the expiration of a period of five years from the date of its entry into force, give written notice of termination to the other Contracting State through diplomatic channels. In such event this Agreement shall cease to have effect in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following the year in which the notice is given. In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto, have signed this Agreement. Done in duplicate at Oslo this 29th day of June 2009, in the Norwegian, Arabic and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence, the English text shall prevail.

79 29. juni 2009 nr Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering og Staten Qatars regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt Kongeriket Norges Regjering og Staten Qatars Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, er blitt enige om følgende: Artikkel 1 Personer som omfattes av overenskomsten Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater. Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten 1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves. 2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten. 3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er særlig: a) I Norge: i. inntektsskatt til staten; ii. inntektsskatt til fylkeskommunen; iii. iv. inntektsskatt til kommunen; skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og v. skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.; (i det følgende kalt «norsk skatt»); b) I Qatar: i. inntektsskatten (i det følgende kalt «qatarsk skatt») 4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig liknende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover. Artikkel 3 Alminnelige definisjoner 1. Hvis ikke annet framgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning: a) I enhver bestemmelse i denne overenskomst hvor uttrykkene «en kontraherende stat» og «den andre kontraherende stat» er brukt, skal disse uttrykkene referere til: i. hvor denne kontraherende stat er Kongeriket Norge: landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland; ii. hvor denne kontraherende stat er Qatar: betyr uttrykket «Qatar» landområdet til Staten Qatar, indre farvann, sjøterritoriet inkludert dets bunn og undergrunn, luftrommet over disse, den eksklusive økonomiske sonen og kontinentalsokkelen, over hvilket Staten Qatar utøver sine suverene rettigheter og jurisdiksjon over i overensstemmelse med folkeretten og qatarske lover og reguleringer;

80 29. juni 2009 nr b) uttrykket «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer, inkludert en kontraherende stat og enhver av dennes regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter; c) uttrykket «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person; d) uttrykket «foretak» brukes om enhver form for virksomhet; e) uttrykket «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat; f) uttrykket «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en kontraherende stat; g) uttrykket «kompetent myndighet» betyr: i. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren; ii. i Qatar, økonomi- og finansministeren eller den som har fullmakt fra han; h) uttrykket «statsborger» betyr i forhold til en kontraherende stat: i. enhver fysisk person som er borger av denne kontraherende stat; ii. enhver juridisk person, interessentskap og sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne kontraherende stat; i) uttrykket «virksomhet» omfatter utøvelse av frie yrker og annen virksomhet av uavhengig karakter; j) uttrykkene «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Qatar, slik det framgår av sammenhengen; k) «skatt» betyr norsk eller qatarsk skatt, slik det framgår av sammenhengen. 2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet framgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder framfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat. Artikkel 4 Skattemessig bopel 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat»: a) i Kongeriket Norge, en person som i henhold til lovgivningen i Kongeriket Norge er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet liknende kriterium. Men uttrykket omfatter ikke personer som er skattepliktig i Kongeriket Norge bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat: b) i Staten Qatar, en fysisk person som har sitt domisil i Staten Qatar, og som enten er statsborger av en annen stat enn Norge eller ikke er bosatt i Norge etter bokstav a) i dette punkt, og et selskap hvis virkelige ledelse har sitt sete der. 2. Med hensyn til punkt 1: a) Kongeriket Norge, dets regionale og lokale forvaltningsmyndigheter skal anses bosatt i Kongeriket Norge; b) Staten Qatar, dets regionale og lokale forvaltningsmyndigheter skal anses bosatt i staten Qatar; c) statlige institusjoner skal etter sin tilknytning anses bosatt i Kongeriket Norge eller Staten Qatar. Enhver institusjon skal anses å være en statlig institusjon for så vidt som den er blitt opprettet av regjeringen i en av de kontraherende stater eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter for å oppfylle offentlige funksjoner, og er anerkjent som sådan ved gjensidig avtale mellom de kontraherende staters kompetente myndigheter. 3. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler: a) han skal anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge kontraherende stater, skal han anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene); b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

81 29. juni 2009 nr c) hvis han har vanlig opphold i begge kontraherende stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den kontraherende stat hvor han er statsborger; d) hvis bostedsstatusen til en fysisk person ikke kan avgjøres i medhold av bestemmelsene i bokstav a), b) og c) ovenfor, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale. 4. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende bare i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete. Artikkel 5 Fast driftssted 1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet. 2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig: a) et sted hvor foretaket har sin ledelse; b) en filial; c) et kontor; d) en fabrikk; e) et verksted; f) et sted som brukes som utsalgssted; g) et gårdsbruk eller en plantasje; og h) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor der foregår undersøkelse etter, utvinning eller utnyttelse av naturforekomster. 3. Uttrykket «fast driftssted» omfatter også: a) stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder; b) ytelse av tjenester, herunder konsulenttjenester, av et foretak gjennom ansatte eller annet personell som er engasjert av foretaket for slikt formål, men bare hvis virksomhet av denne art finner sted i den annen kontraherende stat (for det samme eller tilknyttet prosjekt) i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmåneders periode. 4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte: a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket; b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering; c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak; d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket; e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet; f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet. 5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. 6. Uansett de forestående bestemmelsene i denne artikkelen, skal et forsikringsforetak i en kontraherende stat, med unntak for reassuranse, anses å ha fast driftssted i den annen kontraherende stat hvis det innkrever premier på denne annen kontraherende stats territorium eller forsikrer risiko som befinner seg der gjennom en person som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 får anvendelse på.

82 29. juni 2009 nr Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såframt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. 8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet. Artikkel 6 Inntekt av fast eiendom 1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom. 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom. 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Artikkel 7 Fortjeneste ved forretningsvirksomhet 1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted. 2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller liknende virksomhet under de samme eller liknende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er. 3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, og som er fradragsberettigede i henhold til intern lovgivning i den kontraherende stat hvor det faste driftsstedet ligger. Fradrag skal innrømmes uansett om utgiftene er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. 4. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket. 5. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme framgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet. 6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

83 29. juni 2009 nr Artikkel 8 Skipsfart og luftfart 1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat. 2. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat. 3. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor. 4. Når personer bosatt i forskjellige land er blitt enige om å drive luft- eller skipsfartsvirksomhet sammen i form av et konsortium, skal bestemmelsene i punkt 1, 2 og 3 kun anvendes for den del av konsortiets fortjeneste som svarer til den deltakerandelen i dette konsortiet som tilhører et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat. Artikkel 9 Foretak med fast tilknytning til hverandre 1. I tilfelle hvor a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, skal følgende gjelde: Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste. 2. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat og skattlegger i samsvar med dette fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre. Artikkel 10 Utbytte 1. Utbytte som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til utbyttet er en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige: a) 5 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (med unntak av interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet; b) 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfelle. Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.

84 29. juni 2009 nr Når utbytte er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat, som også er den virkelige rettighetshaver til utbyttet, skal utbyttet bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte: a) i Norge: Statens Pensjonsfond Utland; b) i Qatar: Qatars investeringsmyndighet (Qatar Investment Authority); c) et offentligrettslig organ eller en institusjon som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om. 4. Uttrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer. Som utbytte regnes også inntekt fra ordning som innebærer en rett til å ta del i overskudd i den grad den i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat hvor den skriver seg fra, er ansett som slik inntekt. 5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse. 6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat. Artikkel 11 Renter 1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i den annen stat. 2. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling anses ikke som renter etter denne artikkel. 3. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse. 4. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

85 29. juni 2009 nr Artikkel 12 Royalty 1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 5 prosent av royaltyens bruttobeløp. 3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for fjernsyns- eller radioutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller framstillingsmåter eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer. 4. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller faste sted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse. 5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne staten. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger. 6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til øvrige bestemmelser i denne overenskomsten. Artikkel 13 Formuesgevinst 1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt. 3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat. 4. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat. 5. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

86 29. juni 2009 nr Artikkel 14 Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke) 1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom: a) den fysiske personen oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; eller b) den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i denne annen stat med hensyn til utførelsen av hans virksomhet; men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen stat. 2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og regnskapsfører. Artikkel 15 Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid) 1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 16 og 19 skal lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat. 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom: a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; og b) godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat. 3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat. Godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) skal imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt. 4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt. 5. Lønn og annen liknende godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat og utstasjonert i den annen kontraherende stat som områdeleder i et luft- eller skipsfartsforetak som er omfattet av artikkel 8 og som er hjemmehørende i den førstnevnte stat, skal den første 24- måndersperioden av vedkommendes opphold i denne annen stat bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat. Artikkel 16 Styregodtgjørelse 1. Styregodtgjørelse og liknende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller liknende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Lønn og annen liknende godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat i hans egenskap av å være leder på høyeste plan i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges denne annen stat.

87 29. juni 2009 nr Artikkel 17 Artister og idrettsutøvere 1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat. 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan denne inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten. 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den staten der artisten eller idrettsutøveren er bosatt. Artikkel 18 Pensjoner og liknende ytelser 1. Pensjoner, statspensjoner, trygdeytelser, livrenter og annen liknende godtgjørelse som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i den førstnevnte stat. 2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi. Artikkel 19 Offentlig tjeneste 1. a) Lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat. b) Slik lønn og annen liknende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne annen stat og mottakeren er bosatt i denne annen stat og: i. er statsborger av denne stat; eller ii. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester. 2. Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Artikkel 20 Studenter og forretningslærlinger 1. En student eller forretningslærling eller opplæringsansatt som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte kontraherende stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne kontraherende stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne kontraherende stat. 2. Med hensyn til understøttelse, stipend og godtgjørelse fra lønnsarbeid som ikke er omfattet av punkt 1, skal en student eller forretningslærling eller opplæringsansatt som nevnt under punkt 1 under utdannelsen eller opplæringen i tillegg ha krav på de samme fritak, lettelser eller nedsettelser ved skattleggingen som innrømmes personer bosatt i den kontraherende stat han oppholder seg i.

88 29. juni 2009 nr Artikkel 21 Virksomhet utenfor kysten 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst. 2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller fast sted der. 3. Bestemmelsene i punkt 2 og underpunkt 6 b) får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde: a) virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver; b) to foretak skal anses tilknyttet hverandre hvis det ene er kontrollert direkte eller indirekte av det andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredje person eller tredjepersoner. 4. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende. 5. a) Med forbehold for underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne annen stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og forutsatt at arbeidet er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode. b) Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor det foretak som utfører slik aktivitet er hjemmehørende. 6. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av: a) rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller b) eiendeler som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat; eller c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett, kan skattlegges i denne annen stat. I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

89 29. juni 2009 nr Artikkel 22 Annen inntekt 1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat. 2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse. 3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, og som skriver seg fra kilder i den annen kontraherende stat, også skattlegges i denne annen kontraherende stat. Artikkel 23 Begrensning av rettigheter Med mindre de kompetente myndigheter i de kontraherende stater ved gjensidig avtale har blitt enige om noe annet, skal en person som er bosatt i en kontraherende stat, og som er: a) unntatt fra skatt; eller b) berettiget til en skattesats som er lavere enn den skattesats som er anvendelig på et tilsvarende skattegrunnlag hos sammenliknelige skattytere som er bosatt i denne stat, i henhold til enhver lovgivning som vedtas av en kontraherende stat etter datoen for undertegning av denne overenskomst, og som ikke er av samme eller vesentlig liknende art som gjeldende lovgivning, ikke være berettiget til fordelene som følger av artiklene 6 til 22 i denne overenskomst. Artikkel 24 Unngåelse av dobbeltbeskatning I samsvar med bestemmelsene i, og med forbehold for begrensningene i lovgivningen i de kontraherende stater (som over tid kan endres, dog uten å endre de her nevnte prinsipper): a) Når en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i den annen kontraherende stat, skal den førstnevnte stat innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i den annen kontraherende stat. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i den annen kontraherende stat. b) Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat er unntatt fra beskatning i denne staten, kan denne staten likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra den annen kontraherende stat. Artikkel 25 Ikke-diskriminering 1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt borgere fra tredjestater, unntatt statsborgere av medlemsstater i Golfsamarbeidsrådet («Gulf Cooperation Council» (GCC)), under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater. 2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak fra tredjestat, unntatt medlemsstater i Golfsamarbeidsrådet («Gulf Cooperation Council» (GCC)) som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

90 29. juni 2009 nr Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 4 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat. 4. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak hvis kapital er helt eller delvis eid eller kontrollert, direkte eller indirekte, av personer bosatt i tredjestat, unntatt statsborgere av medlemsstater i Golfsamarbeidsrådet («Gulf Cooperation Council» (GCC)), måtte bli undergitt. Denne bestemmelsen skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at den begrenser staten Qatars rett til å innrømme skattemessige unntak etter kapittel 6 i inntektsskatteloven («Income Tax Decree Law No. 11 of 1993») eller enhver bestemmelse av samme eller vesentlig liknende art, som etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst blir vedtatt i tillegg til eller i stedet for de nevnte bestemmelser. 5. I denne artikkel betyr uttrykket «beskatning» skatter som er omfattet av denne overenskomsten. Artikkel 26 Framgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst. 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning. 3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte framby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst. 4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Når det synes tilrådelig å utveksle oppfatninger for å oppnå en slik avtale, kan slik utveksling finne sted gjennom et felles møte bestående av de kompetente myndigheter selv eller deres representanter. Artikkel 27 Utveksling av opplysninger 1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som kan være relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utlikne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

91 29. juni 2009 nr Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til: a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis; eller b) å gi opplysninger som ikke kan framskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis; eller c) å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public); d) å skaffe til veie eller gi opplysninger som ville røpe konfidensiell kommunikasjon mellom en klient og en advokat, juridisk rådgiver eller annen anerkjent juridisk representant i tilfeller der slik kommunikasjon er: i. utarbeidet for det formål å søke eller å gi juridisk råd eller ii. utarbeidet for det formål å bli benyttet til igangsatt eller påtenkt rettergang. 4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger. 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person. Artikkel 28 Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler. Artikkel 29 Ikrafttredelse Denne overenskomsten trer i kraft på den trettiende dag etter datoen da diplomatiske noter om at de tiltak som etter hvert lands interne rett er nødvendige for overenskomstens ikrafttredelse, er utvekslet. Denne overenskomsten skal ha virkning med hensyn til inntekt oppebåret i ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det år som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. Artikkel 30 Opphør Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan på eller før den 30. juni i ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år fra ikrafttredelsesdatoen, gjennom diplomatiske kanaler, gi den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år varselet blir gitt. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 29. juni 2009, på det norske, arabiske og engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

92 29. juni 2009 nr juni 2009 nr. 17 Protokoll til Overenskomst mellom Norge og Qatar til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse a v skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt I henhold til kgl.res. av 8. mai 2009 ble overenskomsten undertegnet 29. juni Overenskomsten ble satt i kraft 30. desember 2009 i henhold til kgl.res. av 20. november Det vises til St.prp.nr.97 ( ), Innst.42 S ( ) og til vedtak i Stortinget 19. november Protocol to the Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the State of Qatar for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income On signing of the Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the State of Qatar for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, the signatories have agreed that the following provision shall form an integral part of the Agreement: Ad Article The law regarding the taxation of Qatari nationals shall, in respect of Article 23, be regarded as enacted at the time of signature of this Agreement. 2. The law regarding the tax regime of the Qatar Financial Centre (QFC) to be enacted, the content of which follows from the first guidelines issued by the QFC authorities, shall in respect of Article 23, be regarded as enacted at the time of signature of this Agreement. In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto, have signed this Agreement. Done in duplicate at Oslo this 29th day of June 2009, in the Norwegian, Arabic and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence, the English text shall prevail.

93 29. juni 2009 nr Protokoll til Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering og Staten Qatars regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt Ved undertegningen av overenskomsten mellom Kongeriket Norges Regjering og Staten Qatars Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelser med hensyn til skatt av inntekt, er signatarene blitt enige om at følgende bestemmelser skal utgjøre en integrert del av overenskomsten: Til artikkel Loven om skattlegging av qatarske statsborgere skal i relasjon til artikkel 23 anses vedtatt ved undertegningen av denne overenskomst. 2. Loven om skatteregimet for Qatar Financial Centre (QFC), som skal vedtas og hvis innhold følger av de første retningslinjer utstedt av QFC-myndighetene, skal i relasjon til artikkel 23 anses vedtatt ved undertegningen av denne overenskomst. Til bekreftelse av det foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne protokoll. Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 29. juni 2009, på det norske, arabiske og engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

94 30. juni 2009 nr juni 2009 nr. 66 Brevveksling om forlengelse av Avtale mellom Norge og Russland om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet av 11. januar 1978 nr. 1 I henhold til kgl.res. av 26. juni 2009 ble avtalen forlenget ved brevveksling i Oslo 30. juni Avtalen ble forlenget til 1. juli Opprinnelig tekst er publisert i NT V, s. 22, Overenskomster 1978, s. 436 Brevveksling Oslo, 30. juni 2009 Herr Ambassadør, Jeg har den ære å bekrefte mottagelsen av Deres brev av i dag med følgende innhold: «Jeg har den ære å meddele at Den russiske føderasjons regjering er rede til å forlenge med ett år til 1. juli 2010 gyldighetstiden for avtalen mellom Den russiske føderasjon og Norge om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet, undertegnet 11. januar 1978 og senere forlenget, forrige gang til 1. juli Dersom Kongeriket Norges regjering også er rede til å forlenge den nevnte avtalen, har jeg den ære å foreslå at dette brevet og Deres bekreftende svar herpå skal utgjøre en Avtale mellom våre to staters regjeringer om dette. Jeg ber Dem motta, fru Statsråd, forsikringen om min mest utmerkede høyaktelse.» Jeg bekrefter at det forslag som er fremsatt i Deres brev er godtatt av Norges regjering, og at Deres brev sammen med mitt svar utgjør en avtale mellom våre to staters regjeringer om forlengelse med ett år til 1. juli 2010 av avtalen av 11. januar 1978 om en midlertidig praktisk ordning for fisket i et tilstøtende område i Barentshavet. Jeg ber Dem motta, herr Ambassadør, forsikringen om min særlige høyaktelse.

95 5. nov nr nov nr. 59 Avtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om opphevelse av rammeavtalen om samarbeid på forsvarsmateriellområdet I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 30. september 2009 ble avtalen undertegnet 5. november Avtalen trådte i kraft 5. desember Avtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om opphevelse av rammeavtalen om samarbeid på forsvarsmateriellområdet Danmarks, Finlands, Norges og Sveriges regjeringer, som etter forhandlinger har kommet til enighet om at rammeavtalen inngått i København 7. november 2000 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid på forsvarsmateriellområdet skal opphøre å gjelde, som samtidig har til hensikt å fortsette samarbeidet gjennom å undertegne en avtale om nordisk forsvarssamarbeid, har kommet til enighet om følgende: Artikkel 1 Gjennom denne avtale oppheves den i København av 7. november 2000 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige inngåtte rammeavtale om samarbeid på forsvarsmateriellområdet. Artikkel 2 Denne avtale trer i kraft tretti dager etter den dag den undertegnes. Artikkel 3 Originaleksemplaret av denne avtale deponeres hos det finske forsvarsministeriet, som oversender de øvrige parter bekreftede kopier. Til bekreftelse herved har de behørig fullmektigede undertegnet denne avtale. Opprettet i Helsingfors den 5. november 2009 i ett eksemplar på dansk, finsk, norsk og svensk, med samme gyldighet for alle tekster.

96 16. des nr des nr. 51 Avtale mellom Norge og Montenegro om lettelser i utstedelsen av visa I henhold til kgl.res. av 11. desember 2009 ble avtalen undertegnet 16. desember 2009 og trådte i kraft samme dag. Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of Montenegro on the facilitation of the issuance of visas THE GOVERNMENT OF THE KINGDOM OF NORWAY and THE GOVERNMENT OF MONTENEGRO hereinafter referred to as the Parties; Desiring, as a first concrete step towards the visa free travel regime, to facilitate people-to-people contacts as an important condition for a steady development of economic, humanitarian, cultural, scientific and other ties, by facilitating the issuing of visas to citizens of Montenegro; Bearing in mind that, all Norwegian citizens are exempted from the visa requirement when travelling to Montenegro for a period of time not exceeding 90 days or transiting through the territory of Montenegro; Recognising that if Montenegro was to reintroduce the visa requirement for Norwegian citizens, the same facilitations granted under this agreement to the citizens of Montenegro would automatically, on the basis of reciprocity, apply to Norwegian citizens; Recognising that visa facilitation should not lead to illegal migration and paying special attention to security and readmission; HAVE AGREED AS FOLLOWS: Article 1 Purpose and scope of application 1. The purpose of this Agreement is to facilitate the issuance of visas for an intended stay of no more than 90 days per period of 180 days to the citizens of Montenegro. 2. If Montenegro was to reintroduce the visa requirement for Norwegian citizens or certain categories of Norwegian citizens, the same facilitations granted under this agreement to the citizens of Montenegro would automatically, on the basis of reciprocity, apply to Norwegian citizens concerned. Article 2 General clause 1. The visa facilitations provided in this Agreement shall apply to citizens of Montenegro only insofar as they are not exempted from the visa requirement by the laws and regulations of the Kingdom of Norway, the present agreement or other international agreements. 2. The national law of Montenegro or of the Kingdom of Norway shall apply to issues not covered by the provisions of this Agreement, such as the refusal to issue a visa, recognition of travel documents, proof of sufficient means of subsistence and the refusal of entry and expulsion measures. Article 3 Definitions For the purpose of this Agreement: a) «Citizen of Montenegro»: shall mean a person who holds the citizenship of Montenegro; b) «Citizen of the Kingdom of Norway»: shall mean a person who holds the citizenship of the Kingdom of Norway; c) «Visa» shall mean an authorisation issued or a decision taken by the Kingdom of Norway which is required with a view to: entry for an intended stay in the Kingdom of Norway or in several Schengen Member States of no more than 90 days in total, entry for transit through the territory of the Kingdom of Norway or several Schengen Member States.

97 16. des nr d) «legally residing person«shall mean a citizen of Montenegro authorised or entitled to stay for more than 90 days in the territory of the Kingdom of Norway, on the basis of national legislation. e) «Schengen Member State» shall mean any state applying the Schengen acquis in full. Article 4 Documentary evidence regarding the purpose of the journey 1. For the following categories of citizens of Montenegro the following documents are sufficient for justifying the purpose of the journey to the other Party: a) members of official delegations who, following an official invitation addressed to Montenegro, shall participate in meetings, consultations, negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory of the Kingdom of Norway by intergovernmental organisations: a letter issued by an authority from Montenegro confirming that the applicant is a member of its delegation travelling to the territory of the Kingdom of Norway to participate in the aforementioned events, accompanied by a copy of the official invitation; b) business people and representatives of business organisations: a written request from a host legal person or company, or an office or branch of such legal person or company, state or local authorities of the Kingdom of Norway or organising committees of trade and industrial exhibitions, conferences and symposia held in the territory of the Kingdom of Norway, endorsed by a Chamber of Commerce, the Union of Employers of Montenegro or the Montenegro Business Alliance; c) drivers conducting international cargo and passenger transportation services to the territory of the Kingdom of Norway in vehicles registered in of Montenegro; a written request from the national association of carriers of Montenegro providing for international road transportation, stating the purpose, duration and frequency of the trips; d) for members of train, refrigerator and locomotive crews in international trains travelling to the territory of the Kingdom of Norway: a written request from the competent railway company of Montenegro, stating the purpose, duration and frequency of the trips; e) journalists: a certificate or other document issued by a professional organisation proving that the person concerned is a qualified journalist and a document issued by his/her employer stating that the purpose of the journey is to carry out journalistic work; f) persons participating in scientific, cultural and artistic activities, including university and other exchange programmes: a written request from the host organisation to participate in those activities; g) pupils, students, post-graduate students and accompanying teachers who undertake trips for the purposes of study or educational training, including in the framework of exchange programmes as well as other school-related activities: a written request or a certificate of enrolment from the host university, academy, college or school or student cards or certificates of the courses to be attended; h) participants in international sports events and persons accompanying them in a professional capacity: a written request from the host organisation: competent authorities, National Sports Federations or the National Olympic Committee of the Kingdom of Norway; i) participants in official exchange programmes organised by twin cities: a written request of the Head of Administration/Mayor of these cities; j) close relatives spouse, children (including adopted), parents (including custodians), grandparents and grandchildren visiting citizens of Montenegro legally residing in the territory of the Kingdom of Norway: a written request from the host person; k) for visiting military and civil burial grounds: an official document confirming the existence and preservation of the grave as well as family or other relationship between the applicant and the buried. l) persons visiting for medical reasons and necessary accompanying persons: an official document of the medical institution confirming necessity of medical care in this institution and the necessity of being accompanied, and proof of sufficient financial means to pay for the medical treatment;

98 16. des nr m) persons visiting for burial ceremonies: an official document confirming the fact of death, as well as confirmation of the family or other relationship between the applicant and the buried. n) for representatives of civil society organisations when undertaking trips for the purposes of educational training, seminars, conferences, including in the framework of exchange programmes: a written request issued by the host organisation, a confirmation that the person is representing the civil society organisation and the certificate on establishment of such organisation from the relevant Register issued by a state authority in accordance with the national legislation. o) members of the professions participating in international exhibitions, conferences, symposia, seminars or other similar events held in the territory of the Kingdom of Norway: a written request from the host organisation confirming that the person concerned is participating in the event. p) judges participating in international exchange programmes, symposia, seminars or similar training events held in the territory of the Kingdom of Norway: a written request from the host organisation to participate in those activities. q) representatives of the religious communities in Montenegro: a written request from a religious community registered in Montenegro, stating the purpose, duration and frequency of trips; r) persons travelling for tourism: a certificate or voucher from a travel agency or a tour operator accredited by the Kingdom of Norway in the framework of the local consular cooperation confirming the booking of an organised trip 2. The written request mentioned in paragraph 1 of this Article shall contain the following items: a) for the invited person name and surname, date of birth, sex, citizenship, number of the identity document, time and purpose of the journey, number of entries and where relevant the name of the spouse and children accompanying the invited person; b) for the inviting person name, surname and address; or c) for the inviting legal person, company or organisation full name and address and if the invitation is issued by an organisation, the name and position of the person who signs the invitation, if the inviting person is a legal person or company or an office or a branch of such legal person or company established in the territory of the Kingdom of Norway, the registration number as required by the national law of the Kingdom of Norway. 3. For the categories of persons mentioned in paragraph 1 of this article, all categories of visa are issued according to the simplified procedure without requiring any other justification, invitation or validation concerning the purpose of the journey, provided for by the legislation of the Kingdom of Norway. Article 5 Issuance of multiple-entry visas 1. Diplomatic missions and consular posts of the Kingdom of Norway shall issue multiple-entry visas with a term of validity of up to five years to the following categories of persons: a) members of the National Government, Parliament, Constitutional Court and Supreme Court, President of the Court of Appeals, President of the Administrative Court in case they are not exempted from the visa requirement by the present Agreement, in the exercise of their duties, with the term of validity limited to their term of office if this is less than 5 years; b) permanent members of official delegations who, following an official invitation addressed to Montenegro, shall regularly participate in meetings, consultations, negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory of the Kingdom of Norway by intergovernmental organisations; c) spouse and children (including adopted) who are under the age of 21 or are dependent, visiting citizens of Montenegro legally residing in the territory of the Kingdom of Norway with the term of validity limited to the duration of the validity of their authorisation for legal residence.

99 16. des nr Diplomatic missions and consular posts of the Kingdom of Norway shall issue multiple-entry visas with a term of validity of up to one year to the following categories of persons, provided that during the previous year they have obtained at least one visa, have made use of it in accordance with the laws on entry and stay of the Kingdom of Norway and that there are reasons for requesting a multiple-entry visa: a) members of official delegations who, following an official invitation addressed to Montenegro, shall regularly participate in meetings, consultations, negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory of the Kingdom of Norway by intergovernmental organisations; b) business people and representatives of business organisations who regularly travel to the Kingdom of Norway; c) drivers conducting international cargo and passenger transportation services to the territory of the Kingdom of Norway in vehicles registered in Montenegro; d) members of train, refrigerator and locomotive crews in international trains, travelling to the territory of the Kingdom of Norway; e) members of the professions participating in international exhibitions, conferences, symposia, seminars or other similar events who regularly travel to the Kingdom of Norway; f) persons participating in scientific, cultural and artistic activities, including university and other exchange programmes, who regularly travel to the Kingdom of Norway ; g) participants in international sports events and persons accompanying them in a professional capacity; h) journalists; i) participants in official exchange programmes organised by twin cities; j) students and post-graduate students who regularly travel for the purposes of study or educational training, including in the framework of exchange programmes; k) persons needing to visit regularly for medical reasons and necessary accompanying persons; l) representatives of religious communities registered in Montenegro, who regularly travel to the Kingdom of Norway. m) representatives of civil society organisations travelling regularly to the Kingdom of Norway for the purposes of educational training, seminars, conferences, including in the framework of exchange programmes; n) judges participating in international exchange programmes, symposia, seminars or similar training events, who regularly travel to the Kingdom of Norway. 3. Diplomatic missions and consular posts of the Kingdom of Norway shall issue multiple-entry visas with a term of validity of a minimum of 2 years and a maximum of 5 years to the categories of persons referred to in paragraph 2 of this Article, provided that during the previous two years they have made use of the one year multiple-entry visas in accordance with the laws on entry and stay of the Kingdom of Norway and that the reasons for requesting a multiple-entry visa are still valid. 4. The total period of stay of persons referred to in paragraphs 1 to 3 of this Article shall not exceed 90 days per period of 180 days in the territory of the Kingdom of Norway or several Schengen Member States. Article 6 Fees for processing visa applications 1. The fee for processing visa applications of citizens of Montenegro shall amount to 35. The aforementioned amount may be reviewed in accordance with the procedure provided for in Article 13(4). If Montenegro was to reintroduce the visa requirement for Norwegian citizens, the visa fee to be charged by Montenegro shall not be higher than 35 or the amount agreed if the fee is reviewed in accordance with the procedure provided for in Article 13(4). 2. Fees for processing the visa application are waived for the following categories of persons: a) members of the National Government, Parliament, Constitutional Court and Supreme Court, President of the Court of Appeals, President of the Administrative Court, persons mentioned in the Article 5, (1). point a) if they are not exempted from the visa requirement by the present Agreement; b) close relatives spouse, children (including adopted) parents (including custodians), grandparents and grandchildren visiting citizens of Montenegro, legally residing in the territory of the Kingdom of Norway;

100 16. des nr c) members of officials delegations who, following an official invitation addressed to Montenegro shall participate in meetings, consultations, negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory of the Kingdom of Norway by intergovernmental organisations ; d) pupils, students, post-graduate students and accompanying teachers who undertake trips for the purpose of study or educational training; e) disabled persons and the person accompanying them, if necessary; f) persons who have presented documents proving the necessity of their travel on humanitarian grounds, including to receive urgent medical treatment and the person accompanying such person, or to attend a funeral of a close relative or to visit a seriously ill close relative; g) participants in international sports events and persons accompanying them in a professional capacity; h) persons participating in scientific, cultural and artistic activities including university and other exchange programmes; i) participants in official exchange programmes organised by twin cities; j) journalists; k) pensioners; l) judges participating in international exchange programmes, symposia, seminars or similar training events; m) representatives of religious communities registered in Montenegro; n) representatives of civil society organisations travelling to attend meetings, seminars, exchange programmes or training courses; o) Members of the professions participating in international exhibitions, conferences, symposia, seminars or other similar events held in the territory of the Kingdom of Norway; p) Drivers conducting international cargo and passenger transportation services to the territory of the Kingdom of Norway in vehicles registered in Montenegro; q) Members of train, refrigerator and locomotive crews in international trains, travelling to the territory of the Kingdom of Norway; r) Children under 6 years of age. Article 7 Length of procedures for processing visa applications 1. Diplomatic missions and consular posts of the Kingdom of Norway shall take a decision on the request to issue a visa within 10 calendar days of the date of the receipt of the application and documents required for issuing the visa. 2. The period of time for taking a decision on a visa application may be extended to up to 30 calendar days in individual cases, notably when further scrutiny of the application is needed. 3. The period of time for taking a decision on a visa application may be reduced to 3 working days or less in urgent cases. Article 8 Departure in case of lost or stolen documents Citizens of Montenegro and of the Kingdom of Norway who have lost their identity documents, or from whom these documents have been stolen while staying in the territory of Montenegro or of the Kingdom of Norway, may leave that territory on the basis of valid identity documents entitling them to cross the border issued by diplomatic missions or consular posts of Montenegro or of the Kingdom of Norway without any visa or other authorisation. Article 9 Extension of visa in exceptional circumstances Citizens of Montenegro who do not have the possibility to leave the territory of the Kingdom of Norway by the time stated in their visas for reasons of force majeure shall have the term of their visas extended free of charge in accordance with the legislation applied by the Kingdom of Norway for the period required for their return to the State of their residence. Article 10 Diplomatic passports 1. Citizens of Montenegro, holders of valid diplomatic passports can enter, leave and transit through the territory of the Kingdom of Norway without visas.

101 16. des nr The total period of stay of citizens mentioned in paragraph 1 of this Article shall not exceed 90 days per period of 180 days in the territory of Norway and any other Schengen Member State. Article 11 Territorial validity of visas Subject to the national rules and regulations concerning national security of the Kingdom of Norway, citizens of Montenegro shall be entitled to travel within the territory of the Kingdom of Norway on an equal basis with Norwegian citizens. Article 12 Monitoring of the Agreement Representatives of the Parties shall meet whenever necessary at the request of one of the Parties to discuss the implementation of this Agreement, and if deemed necessary, propose amendments to this Agreement, in particular in the light of changes to the Agreement between Montenegro and the European Community on the facilitation of issuance of visas. Article 13 Data Protection In so far as personal data are necessary in order to implement this Agreement, the data shall be preceded and protected in accordance with national legislation of Montenegro and the Kingdom of Norway on data protection and in accordance with the respective provisions of the international agreements they have signed. Article 14 Final clauses 1. This Agreement shall enter into force upon signature. 2. By way of derogation to paragraph 1 of this Article, the present agreement shall only enter into force on the date of the entry into force of the Agreement between the Government of Montenegro and the Government of the Kingdom of Norway on the readmission of persons residing without authorisation if this date is after the date provided for in paragraph 1 of this Article. 3. This Agreement is concluded for an indefinite period of time, unless terminated in accordance with paragraph 6 of this Article. 4. This Agreement may be amended by written agreement of the Parties. Amendments shall enter into force after the Parties have notified each other of the completion of their internal procedures necessary for this purpose. 5. Each Party may suspend in whole or in part this Agreement for reasons of public order, protection of national security or protection of public health. The decision on suspension shall be notified to the other Party not later than 48 hours before its entry into force. The Party that has suspended the application of this Agreement shall immediately inform the other Party once the reasons for the suspension no longer apply. 6. Each Party may terminate this Agreement by giving written notice to the other Party. This Agreement shall cease to be in force 90 days after the date of such notification. Done in Podgorica on December 16th 2009, in duplicate each in the Norwegian, Montenegrin, and English languages, each of these texts being equally authentic. In case of divergences, the English text shall prevail. ANNEX DECLARATION BY THE KINGDOM OF NORWAY ON THE SCHENGEN ACQUIS The Government of the Kingdom of Norway, being a Party to the Agreement concluded by the Council of the European Union and Iceland and Norway concerning the latter's association with the implementation, application and development of the Schengen acquis of 18 May 1999, declares that visa issued by the Norwegian Party in accordance with the present bilateral Agreement, will be issued in accordance with Norwegian obligations derived from the said Agreement of 18 May 1999.

102 16. des nr Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Montenegros regjering om lettelser i utstedelsen av visa KONGERIKET NORGES REGJERING og MONTENEGROS REGJERING, heretter kalt «partene», som ønsker, som et første konkret skritt mot en ordning med visumfri reise, å lette den mellomfolkelige kontakten som er en viktig forutsetning for en stabil utvikling av de økonomiske, humanitære, kulturelle, vitenskapelige og andre bånd, ved å lette utstedelsen av visa til montenegriske statsborgere, som er oppmerksom på at alle norske statsborgere er fritatt for visumplikt ved reiser til Montenegro av inntil 90 dagers varighet eller ved transitt gjennom Montenegros territorium, som erkjenner at dersom Montenegro skulle gjeninnføre visumplikt for norske statsborgere, vil de lettelser som er gitt montenegriske statsborgere etter denne avtale, på gjensidig grunnlag automatisk gjelde også for norske borgere, som erkjenner at visumlettelser ikke må føre til ulovlig innvandring, og som legger særlig vekt på sikkerhet og tilbaketaking, ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE: Artikkel 1 Formål og virkeområde 1. Denne avtale har som formål å lette utstedelsen av visa til montenegriske statsborgere med sikte på opphold av inntil 90 dagers varighet i løpet av et tidsrom på 180 dager. 2. Dersom Montenegro skulle gjeninnføre visumplikt for norske statsborgere eller visse kategorier av norske statsborgere, vil de lettelser som er gitt montenegriske statsborgere etter denne avtale, på gjensidig grunnlag automatisk gjelde også for vedkommende norske borgere. Artikkel 2 Alminnelige bestemmelser 1. Visumlettelsene fastsatt i denne avtale får anvendelse på montenegriske statsborgere bare dersom de ikke er fritatt for visumplikt i henhold til lover og forskrifter i Kongeriket Norge, denne avtale eller andre internasjonale avtaler. 2. Montenegros eller Kongeriket Norges nasjonale lovgivning får anvendelse på forhold som ikke omfattes av bestemmelsene i denne avtale, slik som avslag på søknad om visum, godkjenning av reisedokumenter, dokumentasjon på tilstrekkelige midler til livsopphold, nektet innreise og utvisning. Artikkel 3 Definisjoner I denne avtale menes med a) «montenegrisk statsborger»: en person som er statsborger i Montenegro, b) «norsk statsborger»: en person som er statsborger i Kongeriket Norge, c) «visum»: tillatelse som er utstedt eller beslutning som er truffet av Kongeriket Norge, og som kreves ved innreise med sikte på opphold av til sammen inntil 90 dagers varighet i Kongeriket Norge eller i flere Schengen-stater, innreise med sikte på transitt gjennom Kongeriket Norges eller flere Schengen-staters territorium, d) «person med lovlig opphold»: en montenegrisk statsborger som med hjemmel i nasjonal lovgivning har tillatelse eller rett til å oppholde seg på norsk territorium i mer enn 90 dager, e) «Schengen-stat»: alle stater som anvender Schengen-regelverket i sin helhet. Artikkel 4 Dokumentasjon på reisens formål 1. For følgende kategorier av montenegriske statsborgere er disse dokumentene tilstrekkelige til å godtgjøre hva som er formålet med reisen til den annen part:

103 16. des nr a) deltakere i offisielle delegasjoner som etter en offisiell invitasjon rettet til Montenegro skal delta på møter, i konsultasjoner, forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på arrangementer som mellomstatlige organisasjoner avholder på norsk territorium: et brev utstedt av en myndighet i Montenegro som bekrefter at søkeren er med i en delegasjon derfra som skal reise til Kongeriket Norges territorium for å delta på de nevnte arrangementene, vedlagt en kopi av den offisielle invitasjonen, b) næringslivsfolk og representanter for organisasjoner i næringslivet: en skriftlig anmodning fra en juridisk person eller et selskap som er vertskap, eventuelt en filial i eller underavdeling av den juridiske personen eller selskapet, en statlig eller lokal myndighet i Kongeriket Norge eller en arrangør av vare- eller industrimesser, konferanser eller symposier avholdt på norsk territorium, med støtte fra et handelskammer, arbeidsgiverforeningen i Montenegro eller Montenegros næringslivsallianse, c) yrkessjåfører som utfører internasjonal transport av gods og personer inn på norsk territorium i kjøretøyer registrert i Montenegro: en skriftlig anmodning fra den nasjonale foreningen for transportører i Montenegro som driver internasjonal transport på vei, der formålet med turene samt turenes varighet og hyppighet er oppgitt, d) tog-, kjølevogn- og lokomotivpersonale på tog i internasjonal trafikk som går til Kongeriket Norges territorium: en skriftlig anmodning fra vedkommende jernbaneselskap i Montenegro der formålet med turene samt turenes varighet og hyppighet er oppgitt, e) journalister: en bekreftelse eller annet dokument utstedt av en yrkesorganisasjon som godtgjør at vedkommende er profesjonell journalist, og et dokument utstedt av vedkommendes arbeidsgiver som viser at formålet med reisen er å utføre journalistisk arbeid, f) personer som deltar i vitenskapelig, kulturell eller kunstnerisk virksomhet, herunder utvekslingsprogrammer i regi av universiteter eller andre typer utvekslingsprogrammer: en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen om å delta i slik virksomhet, g) skoleelever, studenter, høyeregradsstudenter og medfølgende lærere når formålet med reisen er studier eller annen opplæring, herunder innenfor rammen av utvekslingsprogrammer, eller andre aktiviteter knyttet til utdanning: en skriftlig anmodning eller et opptaksbevis fra universitetet, akademiet, høyskolen eller skolen som er vertskap, studentbevis eller skriftlig bekreftelse på de kurs de skal følge, h) deltakere på internasjonale idrettsarrangementer og personer som har i oppgave å ledsage dem: en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen: kompetente myndigheter, nasjonale idrettsforbund eller den nasjonale olympiske komité i Kongeriket Norge, i) deltakere i offisielle utvekslingsprogrammer arrangert av vennskapsbyer: en skriftlig anmodning fra øverste administrative leder/ordføreren i disse byene, j) nære slektninger ektefelle, barn (også adopterte), foreldre (også verger), besteforeldre og barnebarn som skal besøke montenegriske statsborgere med lovlig opphold på Kongeriket Norges territorium: en skriftlig anmodning fra vertspersonen, k) personer som skal besøke militære eller sivile gravsteder: et offisielt dokument som bekrefter at graven eksisterer og er bevart, og også slektskap eller annen forbindelse mellom søker og avdøde, l) personer som skal besøke landet av medisinske grunner, og nødvendige ledsagere: et offisielt dokument fra den medisinske institusjonen som bekrefter at vedkommende trenger behandling ved institusjonen og har behov for ledsager, samt dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige økonomiske midler til å betale for behandlingen, m) personer som skal delta i begravelsesseremonier: et offisielt dokument som bekrefter at dødsfallet har funnet sted, samt bekreftelse på slektskap eller annen forbindelse mellom søker og avdøde, n) representanter for organisasjoner i sivilsamfunnet når formålet med reisen er opplæring, seminarer eller konferanser, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer: en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen, en bekreftelse på at vedkommende representerer en organisasjon i sivilsamfunnet, og en at test på organisasjonens stiftelse fra et relevant register og utstedt av statlig myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning,

104 16. des nr o) medlemmer av yrkesgrupper som deltar på internasjonale utstillinger, konferanser, symposier, seminarer eller liknende arrangementer på norsk territorium: en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen som bekrefter at vedkommende deltar på arrangementet, p) dommere som deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer, på symposier, seminarer eller liknende opplæringsarrangementer på norsk territorium: en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen om å delta i slik virksomhet, q) representanter for religiøse samfunn i Montenegro: en skriftlig anmodning fra et religiøst samfunn som er registrert i Montenegro, der formålet med turene samt turenes varighet og hyppighet er oppgitt, r) personer på feriereise: en bekreftelse eller voucher fra et reisebyrå eller en reisearrangør godkjent av Kongeriket Norge innenfor rammen av det konsulære samarbeidet på stedet, som bekrefter at det er bestilt en organisert tur. 2. Den skriftlige anmodningen nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal inneholde følgende opplysninger: a) for vedkommende som er invitert: fornavn og etternavn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap, nummeret på legitimasjonspapiret, tidspunkt for og formål med reisen, antall innreiser og, der det er aktuelt, navn på ektefelle og barn som er i følge med vedkommende, b) for vedkommende som inviterer: fornavn, etternavn og adresse, eller c) for den juridiske personen, selskapet eller organisasjonen som inviterer: fullstendig navn og adresse og, dersom invitasjonen er utstedt av en organisasjon: navnet på og stillingen til vedkommende som har undertegnet invitasjonen, dersom vedkommende som inviterer, er en juridisk person eller et selskap, eventuelt en filial i eller underavdeling av den juridiske personen eller selskapet, som er opprettet på Kongeriket Norges territorium: organisasjonsnummer i henhold til norsk lovgivning. 3. For de personkategorier som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, utstedes alle visumkategorier i henhold til den forenklede fremgangsmåten som er fastsatt i norsk lovgivning, uten at det kreves ytterligere begrunnelse, invitasjon eller stadfestelse med hensyn til reisens formål. Artikkel 5 Utstedelse av flerreisevisum 1. Kongeriket Norges diplomatiske og konsulære stasjoner skal utstede flerreisevisum med inntil fem års gyldighet til følgende personkategorier: a) med mindre de er fritatt for visumplikt etter denne avtale, medlemmer av regjeringen, den lovgivende forsamling, forfatningsdomstolen og høyesterett, ankedomstolens formann og forvaltningsdomstolens formann når de reiser i embets medfør, med gyldighet begrenset til deres funksjonstid dersom denne er under fem år, b) faste medlemmer av offisielle delegasjoner som etter en offisiell invitasjon rettet til Montenegro skal delta jevnlig på møter, i konsultasjoner, forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på arrangementer som mellomstatlige organisasjoner avholder på norsk territorium, c) ektefelle og barn (også adopterte) som er under 21 år eller blir forsørget, som skal besøke montenegriske statsborgere med lovlig opphold på Kongeriket Norges territorium, med gyldighet begrenset til oppholdstillatelsens varighet. 2. Kongeriket Norges diplomatiske og konsulære stasjoner skal utstede flerreisevisum med inntil ett års gyldighet til følgende personkategorier, forutsatt at de i løpet av foregående år har fått minst ett visum og har benyttet det i samsvar med reglene for innreise og opphold på norsk territorium, og at de har grunn til å søke om flerreisevisum: a) deltakere i offisielle delegasjoner som etter en offisiell invitasjon rettet til Montenegro skal delta jevnlig på møter, i konsultasjoner, forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på arrangementer som mellomstatlige organisasjoner avholder på norsk territorium, b) næringslivsfolk og representanter for organisasjoner i næringslivet som reiser jevnlig til Kongeriket Norge, c) yrkessjåfører som utfører internasjonal transport av gods og personer inn på norsk territorium i kjøretøyer registrert i Montenegro, d) tog-, kjølevogn- og lokomotivpersonale på tog i internasjonal trafikk som går til Kongeriket Norges territorium,

105 16. des nr e) medlemmer av yrkesgrupper som deltar på internasjonale utstillinger, konferanser, symposier, seminarer eller liknende arrangementer, og som reiser jevnlig til Kongeriket Norge, f) personer som deltar i vitenskapelig, kulturell eller kunstnerisk virksomhet, herunder utvekslingsprogrammer i regi av universiteter eller andre typer utvekslingsprogrammer, og som reiser jevnlig til Kongeriket Norge, g) deltakere på internasjonale idrettsarrangementer og personer som har i oppgave å ledsage dem, h) journalister, i) deltakere i offisielle utvekslingsprogrammer arrangert av vennskapsbyer, j) studenter og høyeregradsstudenter som reiser jevnlig til landet, når formålet med reisen er studier eller annen opplæring, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer, k) personer som må besøke landet jevnlig av medisinske grunner, og nødvendige ledsagere, l) representanter for religiøse samfunn registrert i Montenegro som reiser jevnlig til Kongeriket Norge, m) representanter for organisasjoner i sivilsamfunnet som reiser jevnlig til Kongeriket Norge, når formålet med reisen er opplæring, seminarer eller konferanser, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer, n) dommere som deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer, på symposier, seminarer eller liknende opplæringsarrangementer, og som reiser jevnlig til Kongeriket Norge. 3. Kongeriket Norges diplomatiske og konsulære stasjoner skal utstede flerreisevisum med minst to og høyst fem års gyldighet til de personkategorier som er nevnt i nr. 2 i denne artikkel, forutsatt at de i løpet av de to foregående år har benyttet ettårig flerreisevisum i samsvar med reglene for innreise og opphold på norsk territorium, og at de fortsatt har gyldig grunn til å søke om flerreisevisum. 4. Den samlede oppholdstiden på Kongeriket Norges eller flere Schengen-staters territorium for personer nevnt i nr. 1 3 i denne artikkel skal ikke overstige 90 dager i løpet av et tidsrom på 180 dager. Artikkel 6 Gebyr for behandling av visumsøknader 1. Gebyret for å behandle visumsøknader fra montenegriske statsborgere skal være 35 euro. Beløpet kan tas opp til ny vurdering etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 13 nr. 4. Dersom Montenegro skulle gjeninnføre visumplikt for norske statsborgere, kan Montenegro ikke oppkreve høyere visumgebyr enn 35 euro eller det avtalte beløpet dersom gebyret vurderes på nytt etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 13 nr Gebyr for behandling av visumsøknad oppheves for personer som hører inn under én av følgende kategorier: a) med mindre de er fritatt for visumplikt etter denne avtale, medlemmer av regjeringen, den lovgivende forsamling, forfatningsdomstolen og høyesterett, ankedomstolens formann, forvaltningsdomstolens formann og personer som nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a), b) nære slektninger ektefelle, barn (også adopterte), foreldre (også verger), besteforeldre og barnebarn som skal besøke montenegriske statsborgere med lovlig opphold på Kongeriket Norges territorium, c) deltakere i offisielle delegasjoner som etter en offisiell invitasjon rettet til Montenegro skal delta på møter, i konsultasjoner, forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på arrangementer som mellomstatlige organisasjoner avholder på norsk territorium, d) skoleelever, studenter, høyeregradsstudenter og medfølgende lærere når formålet med reisen er studier eller annen opplæring, e) personer med nedsatt funksjonsevne, om nødvendig med ledsager, f) personer som har fremlagt skriftlig dokumentasjon på at reisen er nødvendig av humanitære årsaker, herunder for å få viktig medisinsk behandling, samt vedkommendes ledsager, eller for å delta i begravelsen til en nær slektning eller besøke en nær slektning som er alvorlig syk, g) deltakere på internasjonale idrettsarrangementer og personer som har i oppgave å ledsage dem, h) personer som deltar i vitenskapelig, kulturell eller kunstnerisk virksomhet, herunder utvekslingsprogrammer i regi av universiteter eller andre typer utvekslingsprogrammer, i) deltakere i offisielle utvekslingsprogrammer arrangert av vennskapsbyer, j) journalister,

106 16. des nr k) pensjonister, l) dommere som deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer, på symposier, seminarer eller liknende opplæringsarrangementer, m) representanter for religiøse samfunn registrert i Montenegro, n) representanter for organisasjoner i sivilsamfunnet når formålet med reisen er å delta på møter, seminarer, utvekslingsprogrammer eller kurs, o) medlemmer av yrkesgrupper som deltar på internasjonale utstillinger, konferanser, symposier, seminarer eller liknende arrangementer på norsk territorium, p) yrkessjåfører som utfører internasjonal transport av gods og personer inn på norsk territorium i kjøretøyer registrert i Montenegro, q) tog-, kjølevogn- og lokomotivpersonale på tog i internasjonal trafikk som går til Kongeriket Norges territorium, r) barn under seks år. Artikkel 7 Behandlingstid for visumsøknader 1. Kongeriket Norges diplomatiske og konsulære stasjoner skal treffe beslutning om en anmodning om visum senest ti kalenderdager etter at de har mottatt søknaden og dokumentene som kreves for å utstede visum. 2. Fristen for å treffe beslutning om en visumsøknad kan i enkelte tilfeller forlenges til inntil 30 kalenderdager, særlig når det er behov for en nærmere granskning av søknaden. 3. Fristen for å treffe beslutning om en visumsøknad kan i hastetilfeller reduseres til tre virkedager eller mindre. Artikkel 8 Avreise ved tap eller tyveri av dokumenter Montenegriske og norske statsborgere som har mistet sine legitimasjonspapirer, eller som er blitt frastjålet slike dokumenter under opphold på Montenegros eller Kongeriket Norges territorium, vil på grunnlag av gyldige legitimasjonspapirer som gir dem rett til å krysse grensen, og som er utstedt av Montenegros eller Kongeriket Norges diplomatiske eller konsulære stasjoner, kunne forlate det aktuelle territoriet uten visum eller annen tillatelse. Artikkel 9 Forlengelse av visum i særlige tilfeller Montenegriske statsborgere som på grunn av force majeure ikke har mulighet til å forlate norsk territorium innen fristen som er angitt i visumet, skal kostnadsfritt og i samsvar med den lovgivning som kommer til anvendelse i Kongeriket Norge, få forlenget visumet for det tidsrom som er nødvendig for at de skal kunne vende tilbake til staten der de bor. Artikkel 10 Diplomatpass 1. Montenegriske statsborgere med gyldig diplomatpass kan reise inn på, ut av eller i transitt gjennom Kongeriket Norges uten visum. 2. Den samlede oppholdstiden på Norges eller en annen Schengen-stats territorium for statsborgere nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal ikke overstige 90 dager i løpet av et tidsrom på 180 dager. Artikkel 11 Visas territorielle gyldighet Med forbehold for Kongeriket Norges regler og bestemmelser om nasjonal sikkerhet skal montenegriske statsborgere ha rett til å reise innenfor Kongeriket Norges territorium på lik linje med norske borgere. Artikkel 12 Overvåking av anvendelsen av avtalen Representanter for partene skal ved behov og på anmodning fra en av partene komme sammen for å drøfte gjennomføringen av denne avtale og, dersom det anses nødvendig, foreslå endringer i avtalen, særlig sett på bakgrunn av endringer i avtalen mellom Montenegro og Det europeiske fellesskap om lettelser i utstedelsen av visa.

107 16. des nr Artikkel 13 Vern av personopplysninger I den grad personopplysninger er nødvendig for å kunne gjennomføre denne avtale, skal disse utveksles og vernes i henhold til nasjonal lovgivning om vern av personopplysninger i Montenegro og Kongeriket Norge og i samsvar med gjeldende bestemmelser i internasjonale avtaler de har signert. Artikkel 14 Sluttbestemmelser 1. Denne avtale skal tre i kraft ved signering. 2. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel skal denne avtale først tre i kraft den dag avtalen mellom Montenegros regjering og Kongeriket Norges regjering om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold trer i kraft, dersom denne dato faller etter datoen fastsatt i nr. 1 i denne artikkel. 3. Denne avtale gjelder på ubestemt tid med mindre den sies opp i samsvar med nr. 6 i denne artikkel. 4. Denne avtale kan endres ved skriftlig overenskomst mellom partene. Endringer skal tre i kraft etter at partene har underrettet hverandre om at de har fullført de interne prosedyrene som kreves for dette formål. 5. En part kan midlertidig oppheve hele eller deler av denne avtale av hensyn til den offentlige orden, den nasjonale sikkerhet eller folkehelsen. Beslutningen om midlertidig oppheving skal meddeles den annen part senest 48 timer før den trer i kraft. Den part som midlertidig har opphevet anvendelsen av denne avtale, skal underrette den annen part straks grunnene til opphevingen er bortfalt. 6. En part kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen part. Avtalen opphører 90 dager etter at slik underretning er gitt. Utferdiget i Podgorica den 16. desember 2009, i to originaleksemplarer på montenegrisk, norsk og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved uenighet om fortolkningen skal den engelske teksten gå foran. VEDLEGG ERKLÆRING FRA KONGERIKET NORGE OM SCHENGEN-REGELVERKET Kongeriket Norges regjering, som er part i avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Island og Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket av 18. mai 1999, erklærer at visa utstedt av Norge i samsvar med denne bilaterale avtale vil bli utstedt i samsvar med Norges forpliktelser etter nevnte avtale av 18. mai 1999.

108 16. des nr des nr. 52 Avtale mellom Norge og Montenegro om tilbaketaking av personer I henhold til kgl.res. av 11. desember 2009 ble avtalen undertegnet 16. desember 2009 og trådte i kraft samme dag. Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of Montenegro on the readmission of persons without permission to stay THE GOVERNMENT OF THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter referred to as «Norway» and THE GOVERNMENT OF MONTENEGRO, hereinafter referred to as «Montenegro», Determined to strengthen their co-operation in order to fight illegal immigration more effectively, Desiring to establish, by means of this Agreement and on the basis of reciprocity, rapid and effective procedures for the identification and safe and orderly return of persons who do not, or no longer, fulfil the conditions for entry to, presence in, or residence on the territories of Montenegro or Norway, and to facilitate the transit of such persons in a spirit of good co-operation; Emphasising that this Agreement shall be without prejudice to the rights, obligations and responsibilities of Montenegro and Norway arising from International Law and, in particular, from the European Convention of 4 November 1950 for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms and the Convention of 28 July 1951 on the Status of Refugees; Taking into account the Agreement between the Republic of Montenegro and the European Community on Readmission of Persons staying without permission signed on 11 September 2007; HAVE AGREED AS FOLLOWS: Article 1 Definitions For the purpose of this Agreement: (a) «Contracting Parties» shall mean Montenegro and Norway; (b) «National of Montenegro» shall mean any person who holds the nationality Montenegro, in accordance with its legislation; (c) «National of Norway» shall mean any person who holds the nationality of the Kingdom of Norway, in accordance with its legislation; (d) «Third-country national» shall mean any person who holds a nationality other than that of Montenegro or Norway; (e) «Stateless person» shall mean any person who does not hold a nationality; (f) «Residence permit» shall mean a permit of any type issued by Montenegro or Norway entitling a person to reside on the territory of the Contracting Parties. This shall not include temporary permissions to remain on the territory of the Contracting Parties in connection with the processing of an asylum application or an application for a residence permit; (g) «Visa» shall mean an authorisation for entry, stay and transit through the territory of one of the Contracting Parties. This shall not include airport transit visa; (h) «Requesting State» shall mean the State (Montenegro or Norway) submitting a readmission application pursuant to Article 7 or a transit application pursuant to Article 14 of this Agreement; (i) «Requested State» shall mean the State ( Montenegro or Norway) to which a readmission application pursuant to Article 7 or a transit application pursuant to Article 14 of this Agreement is addressed; (j) «Competent Authority» shall mean any national authority of Montenegro or Norway entrusted with the implementation of this Agreement in accordance with Article 19 (1) thereof; (k) «Transit» shall mean the passage of a third-country national or a stateless person through the territory of the Requested State while travelling from the Requesting State to the country of destination. (l) «Readmission» shall mean the transfer by the Requesting State and admission by the Requested State of persons (own nationals of the Requested State, third-country nationals or stateless persons) who have been found illegally entering to, being present in or residing in the Requesting State, in accordance with the provisions of this Agreement.

109 16. des nr SECTION I READMISSION OBLIGATIONS BY MONTENEGRO Article 2 Readmission of own nationals (1) Montenegro shall readmit, upon application by Norway and without further formalities other than those provided for in this Agreement, all persons who do not, or who no longer, fulfil the conditions in force for entry to, presence in, or residence on, the territory of Norway provided that it is proved, or may be validly assumed on the basis of prima facie evidence furnished, that they are nationals of Montenegro. (2) Montenegro shall also readmit: minor unmarried children of the persons mentioned in paragraph 1, regardless of their place of birth or their nationality, unless they have an independent right of residence in Norway; spouses, holding another nationality, of the persons mentioned in paragraph 1, provided they have the right to enter and stay or receive the right to enter and stay in the territory of Montenegro, unless they have an independent right of residence in Norway. (3) Montenegro shall also readmit persons who have been deprived of, or who have renounced, the nationality of Montenegro since entering the territory of Norway, unless such persons have at least been promised naturalisation by Norway. (4) After Montenegro has given a positive reply to the readmission application, the competent Diplomatic Mission or Consular Office of Montenegro shall immediately and not later than within 3 working days, issue the travel document required for the return of the person to be readmitted, with a validity of at least 2 months. If, for legal or factual reasons, the person concerned cannot be transferred within the period of validity of the travel document that was initially issued, the competent Diplomatic Mission or Consular Office of Montenegro shall, within 14 calendar days, issue a new travel document with a period of validity of the same duration. If Montenegro has not, within 14 calendar days, issued the new travel document, it shall be deemed to accept the use of the Norwegian Laissez-Passer issued by the National Police Immigration Service (Annex 8). (5) In case the person to be readmitted possesses the nationality of a third state in addition to Montenegrin nationality, Norway shall take into consideration the will of the person to be readmitted to the state of his/her choice. Article 3 Readmission of third-country nationals and stateless persons (1) Montenegro shall readmit, upon application by Norway and without further formalities other than those provided for in this Agreement, all third-country nationals or stateless persons who do not, or who no longer, fulfil the legal conditions in force for entry to, presence in, or residence on, the territory of Norway provided that it is proved, or may be validly assumed on the basis of prima facie evidence furnished, in accordance with Article 9 of this Agreement, that such persons a) hold, or at the time of entry held, a valid visa or residence permit issued by Montenegro; or b) illegally and directly entered the territory of Norway after having stayed on, or transited through, the territory of Montenegro. (2) The readmission obligation in paragraph 1 shall not apply if a) the third-country national or stateless person has only been in airside transit via an International Airport of Montenegro; or b) Norway has issued to the third-country national or stateless person a visa or residence permit before or after entering its territory unless that person is in possession of a visa or residence permit, issued by Montenegro, which has a longer period of validity than the one issued by Norway; or the visa or residence permit issued by Norway has been obtained by using forged or falsified documents, or by making false statements; or that person fails to observe any condition attached to the visa. (3) Montenegro shall also readmit, upon application by Norway, nationals of the former Socialist Federal Republic of Yugoslavia who have acquired no other nationality and whose place of birth, and place of permanent residence on 27 April 1992, was in the territory of Montenegro, provided that the latter can be confirmed by the Montenegrin authorities at the date of the submission of the readmission application. (4) After Montenegro has given a positive reply to the readmission application, Norway issues the person whose readmission has been accepted the Norwegian Laissez-Passer issued by the National Police Immigration Service.

110 16. des nr SECTION II READMISSION OBLIGATIONS BY NORWAY Article 4 Readmission of own nationals (1) Norway shall readmit, upon application by Montenegro and without further formalities other than those provided for in this Agreement, all persons who do not, or who no longer, fulfil the legal conditions in force for entry to, presence in, or residence on, the territory of Montenegro provided that it is proved, or may be validly assumed on the basis of prima facie evidence furnished, that they are nationals of Norway. (2) Norway shall also readmit: minor unmarried children of the persons mentioned in paragraph 1, regardless of their place of birth or their nationality, unless they have an independent right of residence in Montenegro; spouses, holding another nationality, of the persons mentioned in paragraph 1, provided they have the right to enter and stay or receive the right to enter and stay in the territory of Norway, unless they have an independent right of residence in Montenegro; (3) Norway shall also readmit persons who have been deprived of, or who have renounced, the nationality of Norway since entering the territory of Montenegro, unless such persons have at least been promised naturalisation by Montenegro. (4) After Norway has given a positive reply to the readmission application, the competent Diplomatic Mission or Consular Office of Norway shall immediately and not later than within 3 working days, issue the travel document required for the return of the person to be readmitted, with a validity of at least 2 months. If, for legal or factual reasons, the person concerned cannot be transferred within the period of validity of the travel document that was initially issued, the competent Diplomatic Mission or Consular Office of Norway shall, within 14 calendar days, issue a new travel document with a period of validity of the same duration. If Norway has not, within 14 calendar days, issued the new travel document, it shall be deemed to accept the use of the Montenegrin Travel Document for Foreigners issued by the competent authority of Montenegro (Annex 9). (5) In case the person to be readmitted possesses the nationality of a third state in addition to that of Norway, Montenegro shall take into consideration the will of the person to be readmitted to the state of his/her choice. Article 5 Readmission of third-country nationals and stateless persons (1) Norway shall readmit, upon application by Montenegro and without further formalities other than those provided for in this Agreement, all third-country nationals or stateless persons who do not, or who no longer, fulfil the legal conditions in force for entry to, presence in, or residence on, the territory of Montenegro provided that it is proved, or may be validly assumed on the basis of prima facie evidence furnished, according to Article 9 of this Agreement, that such persons a) hold, or at the time of entry held, a valid visa or residence permit issued by Norway; or b) illegally and directly entered the territory of Montenegro after having stayed on, or transited through, the territory of Norway. (2) The readmission obligation in paragraph 1 shall not apply if a) the third-country national or stateless person has only been in airside transit via an International Airport of Norway; or b) Montenegro has issued to the third-country national or stateless person a visa or residence permit before or after entering its territory unless that person is in possession of a visa or residence permit, issued by Norway, which has a longer period of validity than the one issued by Montenegro; or the visa or residence permit issued by Montenegro has been obtained by using forged or falsified documents, or by making false statements; or that person fails to observe any condition attached to the visa. (3) After Norway has given a positive reply to the readmission application, Montenegro issues the person whose readmission has been accepted the travel document for foreigners required for his or her return.

111 16. des nr SECTION III READMISSION PROCEDURE Article 6 Principles (1) Subject to paragraph 2, any transfer of a person to be readmitted on the basis of one of the obligations contained in Articles 2 to 5 shall require the submission of a readmission application to the competent authority of the Requested State. (2) No readmission application shall be needed where the person to be readmitted is in possession of a valid travel document and, where applicable, a valid visa or residence permit of the Requested State. Article 7 Readmission application (1) Any readmission application is to contain the following information: a) the particulars of the person concerned (e.g. given names, surnames, date of birth, and where possible place of birth and last place of residence and, where appropriate, the particulars of minor unmarried children and/or spouse; b) indication of the means with which proof or prima facie evidence of nationality, transit, the conditions for the readmission of third-country nationals and stateless persons and unlawful entry and residence will be provided; c) photograph of the person to be readmitted. (2) To the extent possible, the readmission application shall also contain the following information: a) a statement indicating that the person to be transferred may need help or care, provided the person concerned has explicitly consented to the statement; b) any other protection, security measure or information concerning the health of the person, which may be necessary in the individual transfer case. (3) A common form to be used for readmission applications is attached as Annex 6 to this Agreement. Article 8 Means of evidence regarding nationality (1) Proof of nationality pursuant to Article 2 (1) and Article 4 (1) can be particularly furnished through the documents listed in Annex 1 to this Agreement, even if their period of validity has expired. If such documents are presented, Montenegro and Norway shall mutually recognise the nationality without further investigation being required. Proof of nationality cannot be furnished through false documents. (2) Prima facie evidence of nationality pursuant to Article 2 (1) and Article 4 (1) can be particularly furnished through the documents listed in Annex 2 to this Agreement, even if their period of validity has expired. If such documents are presented, Montenegro and Norway shall deem the nationality to be established, if accepted by the Requested State. Prima facie evidence of nationality cannot be furnished through false documents. (3) If none of the documents listed in Annexes 1 or 2 can be presented, the competent Diplomatic Mission or Consular Office of the Requested State concerned shall, upon request, make arrangements to interview the person to be readmitted without undue delay, at the latest within 5 working days from the receipt of the request, in order to establish his or her nationality. Article 9 Means of evidence regarding third-country nationals and stateless persons (1) Proof of the conditions for the readmission of third-country nationals and stateless persons laid down in Article 3 (1) and Article 5 (1) shall be particularly furnished through the means of evidence listed in Annex 3 to this Agreement; it cannot be furnished through false documents. Any such proof shall be mutually recognised by Montenegro and Norway without any further investigation being required. (2) Prima facie evidence of the conditions for the readmission of third-country nationals and stateless persons laid down in Article 3 (1) and Article 5 (1) shall be particularly furnished through the means of evidence listed in Annex 4 to this Agreement; it cannot be furnished through false documents. Where such prima facie evidence is presented, Montenegro and Norway shall deem the conditions to be established, if accepted by the Requested State.

112 16. des nr (3) The unlawfulness of entry, presence or residence shall be established by means of the travel documents of the person concerned in which the necessary visa or other residence permit for the territory of the Requesting State are missing. A statement by the Requesting State that the person concerned has been found not having the necessary travel documents, visa or residence permit shall likewise provide prima facie evidence of the unlawful entry, presence or residence. (4) Proof of the conditions for the readmission of nationals of the former Socialist Federal Republic of Yugoslavia laid down in Article 3 (3) shall be particularly furnished through the means of evidence listed in Annex 5a to this Agreement; it cannot be furnished through false documents. Any such proof shall be recognised by Montenegro without any further investigation being required, provided that the permanent residence on 27 April 1992 can be confirmed by the Montenegrin authorities at the date of the submission of the readmission application. (5) Prima facie evidence of the conditions for the readmission of nationals of the former Socialist Federal Republic of Yugoslavia laid down in Article 3 (3) shall be particularly furnished through the means of evidence listed in Annex 5b to this Agreement; it cannot be furnished through false documents. Where such prima facie evidence is presented, Montenegro shall deem the conditions to be established, if accepted by the Requested State. (6) If none of the documents listed in Annex 5a and Annex 5b can be presented, the competent Diplomatic Mission or Consular Office of Montenegro shall, upon request, make arrangements to interview the person to be readmitted without undue delay or at the latest within 3 working days from the receipt of the request, in order to establish his or her nationality. Article 10 Time limits (1) The application for readmission must be submitted to the competent authority of the Requested State within a maximum of one year after the Requesting State's competent authority has gained knowledge that a third-country national or a stateless person does not, or does no longer, fulfil the conditions in force for entry, presence or residence. Where there are legal or factual obstacles to the application being submitted in time, the time limit shall, upon request by the Requesting State, be extended but only until the obstacles have ceased to exist. (2) A readmission application must be replied to in writing within 12 calendar days in all cases. This time limit begins to run with the date of receipt of the readmission request. If there was no reply within this time limit, the transfer shall be deemed to have been agreed to. (3) Where there are legal or factual obstacles to the application being replied to within 12 calendar days, this time limit may, upon duly motivated request, be extended with a maximum of 6 calendar days. If there was no reply within the extended time limit, the transfer shall be deemed to have been approved. (4) Reasons shall be given for the refusal of a readmission request. (5) After consent has been given or, where appropriate, after expiry of the time limit laid down in paragraph 2, the person concerned shall be transferred within three months. On request of the Requesting State, this time limit may be extended by the time taken to deal with legal or practical obstacles. Article 11 Transfer modalities and modes of transportation (1) Before returning a person, the competent authorities of Montenegro and Norway shall make arrangements in writing in advance regarding the transfer date, the point of entry, possible escorts and other information relevant to the transfer. (2) Transportation may take place by air or land. Return by air shall not be restricted to the use of the national carriers of Montenegro or Norway and may take place by using scheduled or charter flights. In the event of escorted returns, such escorts shall be restricted to authorised persons of one of the Contracting Parties. Article 12 Readmission in error The Requesting State shall take back any person readmitted by the Requested State if it is established, within a period of 3 months after the transfer of the person concerned, that the requirements laid down in Articles 2 to 5 of this Agreement are not met. In such cases the procedural provisions of this Agreement shall apply mutatis mutandis and all available information relating to the actual identity and nationality of the person to be taken back shall be provided.

113 16. des nr SECTION IV TRANSIT OPERATIONS Article 13 Principles (1) Montenegro and Norway should restrict the transit of third-country nationals or stateless persons to cases where such persons cannot be returned to the State of destination directly. (2) Montenegro shall allow the transit of third-country nationals or stateless persons if Norway so requests, and Norway shall authorise the transit of third-country nationals or stateless persons if Montenegro so requests, if the onward journey in possible other States of transit and the readmission by the State of destination is assured. (3) Transit can be refused by Montenegro or Norway a) if the third-country national or the stateless person runs the real risk of being subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment or the death penalty or of persecution because of his race, religion, nationality, membership of a particular social group or political conviction in the State of destination or another State of transit; or b) if the third-country national or the stateless person shall be subject to criminal sanctions in the Requested State or in another State of transit; or c) on grounds of public health, domestic security, public order or other national interests of the Requested State. (4) Montenegro or Norway may revoke any authorisation issued if circumstances referred to in paragraph 3 subsequently arise or come to light which stand in the way of the transit operation, or if the onward journey in possible States of transit or the readmission by the State of destination is no longer assured. In this case, the Requesting State shall take back the third-country national or the stateless person, as necessary and without delay. Article 14 Transit procedure (1) An application for transit operations must be submitted to the competent authority of the Requested State in writing and is to contain the following information: a) type of transit (by air or land), possible other States of transit and intended final destination; b) the particulars of the person concerned (e.g. given names, surnames, maiden name, other names used/by which known or aliases, date of birth, sex and where possible place of birth, nationality, language, type and number of travel document); c) envisaged point of entry, time of transfer and possible use of escorts; d) a declaration that in the view of the Requesting State the conditions pursuant to Article 13 (2) are met, and that no reasons for a refusal pursuant to Article 13 (3) are known of. A common form to be used for transit applications is attached as Annex 7 to this Agreement. (2) The Requested State shall, within 5 calendar days and in writing, inform the Requesting State of the admission, confirming the point of entry and the envisaged time of admission, or inform it of the admission refusal and of the reasons for such refusal. (3) If the transit operation takes place by air, the person to be readmitted and possible escorts shall be exempted from having to obtain an airport transit visa. (4) The competent authorities of the Requested State shall, subject to mutual consultations, assist in the transit operations, in particular through the surveillance of the persons in question and the provision of suitable amenities for that purpose. SECTION V COSTS Article 15 Transport and transit costs Without prejudice to the right of the competent authorities to recover the costs associated with the readmission from the person to be readmitted or third parties, all transport costs incurred in connection with readmission and transit operations pursuant to this Agreement as far as the border of the State of final destination shall be borne by the Requesting State.

114 16. des nr SECTION VI DATA PROTECTION AND NON-AFFECTION CLAUSE Article 16 Data Protection The communication of personal data shall only take place if such communication is necessary for the implementation of this Agreement by the competent authorities of Montenegro or Norway as the case may be. The processing and treatment of personal data in a particular case shall be subject to the domestic laws of Montenegro and the domestic laws of Norway. Additionally the following principles shall apply: a) personal data must be processed fairly and lawfully; b) personal data must be collected for the specified, explicit and legitimate purpose of implementing this Agreement and not further processed by the communicating authority nor by the receiving authority in a way incompatible with that purpose; c) personal data must be adequate, relevant and not excessive in relation to the purpose for which they are collected and/or further processed; in particular, personal data communicated may concern only the following: the particulars of the person to be transferred (e.g. given names, surnames, any previous names, other names used/by which known or aliases, sex, civil status, date and place of birth, current and any previous nationality); passport, identity card or driving licence (number, period of validity, date of issue, issuing authority, place of issue); stop-overs and itineraries; other information needed to identify the person to be transferred or to examine the readmission requirements pursuant to this Agreement. d) personal data must be accurate and, where necessary, kept up to date. e) personal data must be kept in a form which permits identification of data subjects for no longer than is necessary for the purpose for which the data were collected or for which they are further processed. f) both the communicating authority and the receiving authority shall take every reasonable step to ensure as appropriate the rectification, erasure or blocking of personal data where the processing does not comply with the provisions of this Article, in particular because those data are not adequate, relevant, accurate, or they are excessive in relation to the purpose of processing. This includes the notification of any rectification, erasure or blocking to the other Party. g) upon request, the receiving authority shall inform the communicating authority of the use of the communicated data and of the results obtained therefrom. h) personal data may only be communicated to the competent authorities. Further communication to other bodies requires the prior consent of the communicating authority. i) the communicating and the receiving authorities are under an obligation to make a written record of the communication and receipt of personal data. Article 17 Non-affection clause (1) This Agreement shall be without prejudice to the rights, obligations and responsibilities of Montenegro and Norway arising from International Law and, in particular, from the Convention of 28 July 1951 on the Status of Refugees as amended by the Protocol of 31 January 1967 on the Status of Refugees; the international conventions determining the State responsible for examining applications for asylum lodged; the European Convention of 4 November 1950 for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms; the Convention of 10 December 1984 against Torture and other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment; international conventions on extradition and transit; multilateral international conventions and agreements on the readmission of foreign nationals. (2) Nothing in this Agreement shall prevent the return of a person under other formal or informal arrangements.

115 16. des nr SECTION VII IMPLEMENTATION AND APPLICATION Article 18 Expert Meetings Any of the Contracting Parties may arrange expert meetings in order to monitor and/or propose amendments to this Agreement and its Annexes. Article 19 Implementing Provisions (1) For the implementation of this Agreement the competent authorities are (a) for Montenegro for readmission: The Ministry of Internal Affairs and Public Administration Ministarstvo unutrasnjih poslova i javne uprave Sektor za upravne unutrasnje poslove Odsjek za strance, migracie, vize i readmisiju Address: Bulevar Svetog Petra Cetinjskog 22, Podgorica Phone numbers: Fax numbers: mupreadmisija@t com.me (b) for transit: Uprava policije Sektor granicne policije Odsjek za strance i suzbijanje nezakonitih migracija Address: Bulevar Svetog Petra Cetinjskog 22, Podgorica Tel/fax: odsjekkpdg@t com.me for Norway, on behalf of the Ministry of Justice and the Police: The National Police Immigration Service (Politiets Utlendingsenhet) P.O. Box 8102 Dep N 0032 Oslo, Norway Tel: Telefax: politiets.utlendingsenhet@politiet.no The Directorate of Immigration (Utlendingsdirektoratet) P.O. Box 8108 Dep N 0032 Oslo, Norway Tel: Telefax: udi@udi.no (2) The following border crossing points shall be used for the implementation of this Agreement (a) for Montenegro: Airport Podgorica Airport Tivat (b) Border crossing point «Debeli Brijeg» between Montenegro and the Republic of Croatia for Norway: Oslo Airport Gardermoen Oslo (Central Railway Station) Halden (Crossing point Svinesund) (3) Montenegro and Norway shall inform each other about changes that occur with regard to these authorities. SECTION VIII FINAL PROVISIONS Article 20 Entry into force, duration and termination (1) This Agreement shall enter into force upon signature.

116 16. des nr (2) This Agreement is concluded for an unlimited period. (3) Each Contracting Party may, by officially notifying the other Contracting Party and after prior consultation of the experts referred to in Article 18, completely or partly, temporarily suspend the implementation of this Agreement with regard to third-country nationals and stateless persons, for reasons of security, protection of public order or public health. The suspension shall enter into force on the second day following the day of such notification. (4) Each Contracting Party may denounce this Agreement by officially notifying the other Contracting Party. This Agreement shall cease to apply six months after the date of such notification. Annexes Annexes 1 to 9 shall form an integral part of this Agreement. Done at Podgorica on the 16th day of December in the year 2009 in duplicate in the Norwegian, Montenegrin and English languages, each of these texts being equally authentic. In case of divergences, the English text shall prevail. Annex 1 LIST OF DOCUMENTS THE PRESENTATION OF WHICH IS CONSIDERED AS PROOF OF NATIONALITY (ARTICLES 2 (1), 4 (1) AND 8 (1)) Where the Requested State is Norway: passports of any kind (national passports, diplomatic passports, special passports, service passports, collective passports and surrogate passports including children's passports); identity cards; service books and military identity cards; seaman's registration books and skippers' service cards. Where the Requested State is Montenegro: travel documents issued after 5 May 2008; identity cards issued after 5 May Annex 2 LIST OF DOCUMENTS THE PRESENTATION OF WHICH IS CONSIDERED AS PRIMA FACIE EVIDENCE OF NATIONALITY (ARTICLES 2 (1), 4 (1) AND 8 (2)) When the Requested State is either Montenegro or Norway: photocopies of any of the documents listed in Annex 1 to this Agreement; driving licenses or photocopies thereof; birth certificates or photocopies thereof; any other formal document issued by the authorities of the Requested State which may help to establish the nationality of the person concerned; citizenship certificates and other official documents that mention or clearly indicate citizenship. Where the Requested State is Montenegro nationality may be presumed based upon the following prima facie evidence: passports of any kind (national passports, diplomatic passports, service passports, group passports, including children's passports) issued by the competent authority of Montenegro in the period between 27 April 1992 and 5 May 2008, and photocopies thereof; identity cards issued by the competent authority of Montenegro in the period between 27 April 1992 and 5 May 2008, and photocopies thereof; service books and military identity cards of the Army of Montenegro; seaman's registration books and skippers' service cards.

117 16. des nr Annex 3 COMMON LIST OF DOCUMENTS WHICH ARE CONSIDERED AS PROOF OF THE CONDITIONS FOR THE READMISSION OF THIRD-COUNTRY NATIONALS AND STATELESS PERSONS (ARTICLES 3 (1), 5 (1) AND 9 (1)) entry/departure stamps or similar endorsement in the travel document of the person concerned or other evidence of entry/departure (e.g. photographic); named tickets and/or passenger lists of air, train, coach or boat passages which show the presence and the itinerary of the person concerned on the territory of the Requested State, on a specific date; official statements made, in particular, by border authority staff and other witnesses who can testify to the person concerned crossing the border; official statement by the person concerned in judicial or administrative proceedings which indicates presence or the itinerary of the concerned person on the territory of the Requested State. Annex 4 COMMON LIST OF DOCUMENTS WHICH ARE CONSIDERED AS PRIMA FACIE EVIDENCE OF THE CONDITIONS FOR THE READMISSION OF THIRD-COUNTRY NATIONALS AND STATELESS PERSONS (ARTICLES 3 (1), 5 (1) AND 9 (2)) description issued by the relevant authorities of the Requesting State, of place and circumstances under which the person concerned has been intercepted after entering the territory of that State; information related to the identity and/or stay of a person which has been provided by an International Organisation (e.g. UNHCR); reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.; named documents, certificates and bills of any kind (e.g. hotel bills, appointment cards for doctors/dentists, entry cards for public/private institutions, car rental agreements, credit card receipts etc.) which clearly show that the person concerned stayed on the territory of the Requested State; information showing that the person concerned has used the services of a courier or travel agency. Annex 5 LIST OF DOCUMENTS WHICH ARE CONSIDERED AS PROOF OR AS PRIMA FACIE EVIDENCE OF THE CONDITIONS FOR THE READMISSION OF NATIONALS OF THE FORMER SOCIALIST FEDERAL REPUBLIC OF YUGOSLAVIA (ARTICLES 3 (3), 9 (4) AND 9 (5)) Annex 5a (Documents considered as Proof) birth certificates or photocopies thereof issued by the former Socialist Federal Republic of Yugoslavia; public documents or photocopies thereof issued by Montenegro, the former Federal Republic of Yugoslavia, the former State Union of Serbia and Montenegro or the former Socialist Federal Republic of Yugoslavia stating place of birth and/or place of permanent residence as required by Article 3(3). Annex 5b (Documents considered as prima facie evidence) Other documents or certificates or photocopies thereof which point to the place of birth and/or place of permanent residence in the territory of Montenegro; Official statement by the person concerned in judicial or administrative proceedings.

118 16. des nr Annex 6

119 16. des nr

120 16. des nr

121 16. des nr Annex 7

122 16. des nr

123 16. des nr Annex 8

124 16. des nr

125 16. des nr Annex 9

126 16. des nr Joint Declaration concerning Articles 2(4) and 4(4) Until the establishment of the Diplomatic Mission or Consular Office of Montenegro on the territory of Norway, travel documents from the Article 2(4) will be issued by the Diplomatic Mission or Consular Office of the Republic of Serbia, in accordance with Article 6 of the Memorandum of Understanding between Montenegro and the Republic of Serbia, or Diplomatic Missions or Consular Offices of other States representing Montenegro. Joint Declaration concerning Articles 3 and 5 The parties will endeavour to return any third-country national who does not, or who no longer, fulfils the legal conditions in force for entry to, presence in or residence on, their respective territories, to his or her country of origin.

127 16. des nr Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Montenegros regjering om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold KONGERIKET NORGES REGJERING, heretter kalt «Norge», og MONTENEGROS REGJERING, heretter kalt «Montenegro», som er fast bestemt på å styrke samarbeidet seg imellom med sikte på en mer effektiv bekjempelse av ulovlig innvandring, som ønsker gjennom denne avtale og på gjensidig grunnlag å etablere hurtige og effektive prosedyrer for identifikasjon og trygg og ordnet retur av personer som ikke, eller ikke lenger, oppfyller vilkårene for innreise, tilstedeværelse eller opphold på Montenegros eller Norges territorium, og som i samarbeidets ånd ønsker å lette transitten for slike personer, som understreker at denne avtale ikke berører Montenegros og Norges rettigheter, forpliktelser eller ansvar i henhold til folkeretten, særlig den europeiske konvensjon av 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og konvensjon av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, som tar hensyn til avtalen mellom Republikken Montenegro og Det europeiske fellesskap om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold, signert 11. september 2007, ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE: Artikkel 1 Definisjoner I denne avtale menes med a) «avtaleparter»: Montenegro og Norge, b) «montenegrisk statsborger»: enhver som er statsborger i Montenegro i samsvar med montenegrisk lovgivning, c) «norsk statsborger»: enhver som er statsborger i Kongeriket Norge i samsvar med norsk lovgivning, d) «tredjelandsborger»: enhver som er statsborger i et annet land enn Montenegro eller Norge, e) «statsløs person»: enhver som ikke innehar et statsborgerskap, f) «oppholdstillatelse»: enhver form for tillatelse som er utstedt av Montenegro eller Norge, og som gir en person rett til å oppholde seg på avtalepartenes territorium. Dette omfatter ikke midlertidig tillatelse til å oppholde seg på avtalepartenes territorium i forbindelse med behandling av asylsøknad eller søknad om oppholdstillatelse, g) «visum»: tillatelse som kreves ved innreise, opphold eller transitt gjennom en av avtalepartenes territorier. Dette omfatter ikke visum for transitt via lufthavn, h) «den anmodende stat»: den stat (Montenegro eller Norge) som fremmer en anmodning om tilbaketaking i henhold til artikkel 7 eller en anmodning om transitt i henhold til artikkel 14 i denne avtale, i) «den anmodede stat»: den stat (Montenegro eller Norge) som en anmodning om tilbaketaking i henhold til artikkel 7 eller en anmodning om transitt i henhold til artikkel 14 i denne avtale rettes til, j) «kompetent myndighet»: enhver nasjonal myndighet i Montenegro eller i Norge som er gitt i oppgave å gjennomføre denne avtale, i samsvar med artikkel 19 nr. 1 i denne avtale, k) «transitt»: en tredjelandsborgers eller en statsløs persons reise gjennom den anmodede stats territorium underveis fra den anmodende stat til bestemmelsesstaten, l) «tilbaketaking»: at en stat på anmodning fra den annen stat tar tilbake en person (egen statsborger, tredjelandsborger eller statsløs person) som ulovlig har reist inn i, oppholder seg eller er bosatt i den anmodende stat, i samsvar med bestemmelsene i denne avtale, DEL I MONTENEGROS TILBAKETAKINGSPLIKTER Artikkel 2 Tilbaketaking av egne statsborgere 1. Montenegro skal på anmodning fra Norge og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise, tilstedeværelse eller opphold på norsk territorium, dersom det fastslås at vedkommende er montenegrisk statsborger, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta dette.

128 16. des nr Montenegro skal også ta tilbake ugifte mindreårige barn av personer som nevnt i nr. 1, uansett fødested og nasjonalitet, med mindre de har en selvstendig rett til opphold i Norge, ektefeller av personer som nevnt i nr. 1, men med annet statsborgerskap, forutsatt at de har eller gis rett til innreise og opphold på Montenegros territorium, med mindre de har en selvstendig rett til opphold i Norge. 3. Montenegro skal også ta tilbake personer som etter innreise på norsk territorium er blitt fratatt eller har sagt fra seg sitt montenegriske statsborgerskap, med mindre de som et minimum er lovet naturalisasjon av Norge. 4. Når Montenegro har svart bekreftende på tilbaketakingsanmodningen, skal Montenegros kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon uten opphold og senest innen tre virkedager utstede de reisedokumenter som er nødvendige for at vedkommende skal kunne returneres; dokumentene skal være gyldige i minst to måneder. Dersom vedkommende av juridiske eller faktiske årsaker ikke kan sendes tilbake i løpet av reisedokumentenes opprinnelige gyldighetsperiode, skal Montenegros kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon innen 14 kalenderdager utstede nye reisedokumenter med samme gyldighet. Dersom Montenegro ikke har utstedt nye reisedokumenter innen 14 kalenderdager, skal Montenegro anses for å ha godtatt at det benyttes norsk passérbrev («Laissez-Passer») utstedt av Politiets Utlendingsenhet (vedlegg 8). 5. Dersom personen som skal tas tilbake, er statsborger i en tredje stat i tillegg til å være montenegrisk statsborger, skal Norge ta hensyn til vedkommendes ønske om å returneres til hans eller hennes foretrukne stat. Artikkel 3 Tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer 1. Montenegro skal på anmodning fra Norge og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake alle tredjelandsborgere eller statsløse personer som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende rettslige vilkår for innreise, tilstedeværelse eller opphold på norsk territorium, dersom det i samsvar med artikkel 9 i denne avtale fastslås, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta, at de a) har, eller på innreisetidspunktet hadde, gyldig visum til eller oppholdstillatelse i Montenegro, eller b) ulovlig har reist direkte inn på norsk territorium etter å ha oppholdt seg på eller reist i transitt gjennom Montenegros territorium. 2. Tilbaketakingsplikten i nr. 1 gjelder ikke a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen kun har vært i lufthavntransitt i en internasjonal lufthavn i Montenegro, eller b) dersom Norge har utstedt visum eller oppholdstillatelse til tredjelandsborgeren eller den statsløse personen før eller etter innreise på norsk territorium, med mindre vedkommende har visum eller oppholdstillatelse, utstedt av Montenegro, med lengre gyldighet enn visum eller oppholdstillatelse som er utstedt av Norge, eller visum eller oppholdstillatelse utstedt av Norge er fremkommet ved hjelp av falske eller forfalskede dokumenter eller falske forklaringer, eller vedkommende ikke har overholdt visumvilkårene. 3. Montenegro skal på anmodning fra Norge også ta tilbake personer som var statsborgere i den tidligere Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia, og som ikke har ervervet statsborgerskap i en annen stat, og som er født og per 27. april 1992 hadde fast opphold på Montenegros territorium, dersom sistnevnte opplysning kan bekreftes av montenegriske myndigheter den dag tilbaketakingsanmodningen fremmes. 4. Når Montenegro har svart bekreftende på tilbaketakingsanmodningen, skal Norge utstyre vedkommende som tas tilbake, med norsk passérbrev utstedt av Politiets Utlendingsenhet. DEL II NORGES TILBAKETAKINGSPLIKTER Artikkel 4 Tilbaketaking av egne statsborgere 1. Norge skal på anmodning fra Montenegro og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende rettslige vilkår for innreise, tilstedeværelse eller opphold på Montenegros territorium, dersom det fastslås at vedkommende er norsk statsborger, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta dette.

129 16. des nr Norge skal også ta tilbake ugifte mindreårige barn av personer som nevnt i nr. 1, uansett fødested og nasjonalitet, med mindre de har en selvstendig rett til opphold i Montenegro, ektefeller av personer som nevnt i nr. 1, men med annet statsborgerskap, forutsatt at de har eller gis rett til innreise og opphold på Norges territorium, med mindre de har en selvstendig rett til opphold i Montenegro. 3. Norge skal også ta tilbake personer som etter innreise på Montenegros territorium er blitt fratatt eller har sagt fra seg sitt norske statsborgerskap, med mindre de som et minimum er lovet naturalisasjon av Montenegro. 4. Når Norge har svart bekreftende på tilbaketakingsanmodningen, skal Norges kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon uten opphold og senest innen tre virkedager utstede de reisedokumenter som er nødvendige for at vedkommende skal kunne returneres; dokumentene skal være gyldige i minst to måneder. Dersom vedkommende av juridiske eller faktiske årsaker ikke kan sendes tilbake i løpet av reisedokumentenes opprinnelige gyldighetsperiode, skal Norges kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon innen 14 kalenderdager utstede nye reisedokumenter med samme gyldighet. Dersom Norge ikke har utstedt nye reisedokumenter innen 14 kalenderdager, skal Norge anses for å ha godtatt at det benyttes montenegrinsk reisedokument for utlendinger utstedt av Montenegros kompetente myndigheter (vedlegg 9). 5. Dersom personen som skal tas tilbake, er statsborger i en tredje stat i tillegg til norsk statsborger, skal Montenegro ta hensyn til vedkommendes ønske om å returneres til hans eller hennes foretrukne stat. Artikkel 5 Tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer 1. Norge skal på anmodning fra Montenegro og uten andre formaliteter enn dem som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake alle tredjelandsborgere eller statsløse personer som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende rettslige vilkår for innreise, tilstedeværelse eller opphold på Montenegros territorium, dersom det i samsvar med artikkel 9 i denne avtale fastslås, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta, at de a) har, eller på innreisetidspunktet hadde, gyldig visum til eller oppholdstillatelse i Norge, eller b) ulovlig har reist direkte inn på Montenegros territorium etter å ha oppholdt seg på eller reist i transitt gjennom norsk territorium. 2. Tilbaketakingsplikten i nr. 1 gjelder ikke a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen kun har vært i lufthavntransitt i en internasjonal lufthavn i Norge, eller b) dersom Montenegro har utstedt visum eller oppholdstillatelse til tredjelandsborgeren eller den statsløse personen før eller etter innreise på Montenegros territorium, med mindre vedkommende har visum eller oppholdstillatelse, utstedt av Norge, med lengre gyldighet enn visum eller oppholdstillatelse som er utstedt av Montenegro, eller visum eller oppholdstillatelse utstedt av Montenegro er fremkommet ved hjelp av falske eller forfalskede dokumenter eller falske forklaringer, eller vedkommende ikke har overholdt visumvilkårene. 3. Når Norge har svart bekreftende på tilbaketakingsanmodningen, skal Montenegro utstyre personen som tas tilbake, med de reisedokumenter for utlendinger som er nødvendige for at vedkommende skal kunne returneres. DEL III TILBAKETAKINGSPROSEDYRE Artikkel 6 Prinsipper 1. Med forbehold for nr. 2 forutsetter enhver retur av en person i henhold til en av forpliktelsene i artikkel 2 5 at det fremmes anmodning om tilbaketaking for den anmodede stats kompetente myndighet. 2. Det er ikke nødvendig å anmode om tilbaketaking av en person som innehar gyldige reisedokumenter og eventuelt gyldig visum til eller oppholdstillatelse i den anmodede stat.

130 16. des nr Artikkel 7 Anmodning om tilbaketaking 1. En anmodning om tilbaketaking skal inneholde følgende opplysninger: a) nærmere opplysninger om vedkommende person (f.eks. fornavn, etternavn, fødselsdato og om mulig fødested samt siste oppholdssted) og, der det er aktuelt, nærmere opplysninger om ugifte mindreårige barn og/eller ektefelle, b) angivelse av hvordan bevis eller prima facie-bevis på statsborgerskap, transitt, vilkår for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer samt ulovlig innreise og opphold vil bli fremlagt, c) fotografi av vedkommende som skal tas tilbake. 2. I den grad det er mulig, skal tilbaketakingsanmodningen inneholde også følgende opplysninger: a) en erklæring om at personen som sendes tilbake, kan trenge hjelp eller pleie, forutsatt at vedkommende uttrykkelig har gitt samtykke til det, b) annen form for beskyttelse, sikkerhet eller informasjon om vedkommendes helsetilstand som kan være nødvendig i den enkelte tilbaketakingssak. 3. Et felles skjema til bruk ved anmodning om tilbaketaking følger som vedlegg 6 til denne avtale. Artikkel 8 Bevis på statsborgerskap 1. Dokumentene oppført i vedlegg 1 til denne avtale skal særlig anses som bevis på statsborgerskap i henhold til artikkel 2 nr. 1 og artikkel 4 nr. 1, selv om dokumentene ikke lenger er gyldige. Dersom et slikt dokument forevises, skal Montenegro og Norge gjensidig anerkjenne statsborgerskapet uten ytterligere krav til verifisering. Falske dokumenter kan ikke anses som bevis på statsborgerskap. 2. Dokumentene oppført i vedlegg 2 til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på statsborgerskap i henhold til artikkel 2 nr. 1 og artikkel 4 nr. 1, selv om dokumentene ikke lenger er gyldige. Dersom et slikt dokument forevises, skal Montenegro og Norge anse statsborgerskapet for å være fastslått, dersom den anmodede avtalepart aksepterer dette. Falske dokumenter kan ikke anses som prima facie-bevis på statsborgerskap. 3. Dersom ingen av dokumentene i vedlegg 1 eller 2 kan forevises, skal den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon på anmodning sørge for at personen som skal tas tilbake, blir intervjuet uten ugrunnet opphold, og senest innen fem virkedager etter at anmodningen er mottatt, for å få fastslått vedkommendes statsborgerskap. Artikkel 9 Dokumentasjon vedrørende tredjelandsborgere og statsløse personer 1. Dokumentene oppført i vedlegg 3 til denne avtale skal særlig anses som bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer som fastsatt i artikkel 3 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1; falske dokumenter kan ikke anses som bevis. Ethvert slikt bevis skal uten ytterligere krav til verifisering gjensidig anerkjennes av Montenegro og Norge. 2. Dokumentene oppført i vedlegg 4 til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer som fastsatt i artikkel 3 nr. 1 og artikkel 5 nr. 1; falske dokumenter kan ikke anses som prima facie-bevis. Dersom et slikt prima facie-bevis forevises, skal Montenegro og Norge anse vilkårene for å være fastslått, dersom den anmodede avtalepart aksepterer dette. 3. Ulovlig innreise, tilstedeværelse eller opphold fastslås når vedkommende persons reisedokumenter mangler nødvendig visum til eller annen tillatelse til opphold på den anmodende stats territorium. Likeledes skal en erklæring fra den anmodende stat om at vedkommende ikke innehar reisedokumenter, visum eller oppholdstillatelse som påkrevet, anses som prima facie-bevis på ulovlig innreise, tilstedeværelse eller opphold. 4. Dokumentene oppført i vedlegg 5a til denne avtale skal særlig anses som bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av personer som var statsborgere i den tidligere Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia, som fastsatt i artikkel 3 nr. 3; falske dokumenter kan ikke anses som bevis. Ethvert slikt bevis skal uten ytterligere krav til verifisering anerkjennes av Montenegro dersom montenegriske myndigheter den dag tilbaketakingsanmodningen fremmes, kan bekrefte at vedkommende hadde fast opphold per 27. april 1992.

131 16. des nr Dokumentene oppført i vedlegg 5b til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av personer som var statsborgere i den tidligere Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia, som fastsatt i artikkel 3 nr. 3; falske dokumenter kan ikke anses som prima facie-bevis. Dersom et slikt prima facie-bevis forevises, skal Montenegro anse vilkårene for å være fastslått, dersom Montenegro aksepterer dette. 6. Dersom ingen av dokumentene i vedlegg 5a eller 5b kan forevises, skal Montenegros kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon på anmodning sørge for at personen som skal tas tilbake, blir intervjuet uten ugrunnet opphold, og senest innen tre virkedager etter at anmodningen er mottatt, for å få fastslått vedkommendes statsborgerskap. Artikkel 10 Frister 1. Anmodning om tilbaketaking må fremmes for den anmodede stats kompetente myndighet senest ett år etter at den anmodende stats kompetente myndighet er blitt kjent med at en tredjelandsborger eller en statsløs person ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise, tilstedeværelse eller opphold. Dersom anmodningen ikke kan fremmes i tide grunnet rettslige eller praktiske hindringer, skal fristen forlenges på anmodning fra den anmodende stat, men bare til hindringene ikke lenger er til stede. 2. En anmodning om tilbaketaking skal i alle tilfelle besvares skriftlig innen tolv kalenderdager. Fristen løper fra den dag anmodningen mottas. Dersom svar ikke er gitt innen fristen, skal tilbaketakingsanmodningen anses som akseptert. 3. Dersom anmodningen ikke kan besvares innen tolv kalenderdager grunnet rettslige eller praktiske hindringer, kan fristen på anmodning, som må være behørig begrunnet, forlenges med inntil seks kalenderdager. Dersom svar ikke er gitt innen den nye fristen, skal tilbaketakingsanmodningen anses som akseptert. 4. Avslag på anmodning om tilbaketaking skal begrunnes. 5. Når en anmodning om tilbaketaking er akseptert, eventuelt når fristen fastsatt i nr. 2 er utløpt, skal vedkommende person returneres innen tre måneder. Dersom den anmodende stat ber om det, kan fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne rettslige eller praktiske hindringer. Artikkel 11 Nærmere regler for retur, og transportmidler 1. Før en person sendes tilbake, skal de kompetente myndigheter i Montenegro og i Norge skriftlig bli enige om dato for tilbaketaking, innreisested, eventuell eskorte samt andre forhold som berører returen. 2. Ved retur kan det benyttes luft- eller landtransport. Retur med fly skal ikke være begrenset til Montenegros eller Norges nasjonale luftfartsselskaper, men også rutefly og charterfly kan benyttes. Når det benyttes eskorte, skal denne være begrenset til autorisert personell fra en av avtalepartene. Artikkel 12 Tilbaketaking på feilaktig grunnlag Den anmodende stat skal ta tilbake enhver person som den anmodede stat har tatt tilbake, dersom det senest tre måneder etter at vedkommende er returnert, fastslås at kravene fastsatt i artikkel 2-5 i denne avtale ikke er oppfylt. I dette tilfellet får prosedyrene som er fastsatt i denne avtale, tilsvarende anvendelse, og alle tilgjengelige opplysninger om vedkommendes egentlige identitet og nasjonalitet skal stilles til rådighet. DEL IV TRANSITT Artikkel 13 Prinsipper 1. Montenegro og Norge bør begrense transitt av tredjelandsborgere og statsløse personer til de tilfeller der vedkommende person ikke kan sendes direkte tilbake til bestemmelsesstaten. 2. Dersom den videre reise gjennom eventuelle andre transittstater og innreise i bestemmelsesstaten er sikret, skal Montenegro på anmodning fra Norge og Norge på anmodning fra Montenegro tillate tredjelandsborgere og statsløse personer å reise i transitt gjennom sine respektive territorier.

132 16. des nr Montenegro eller Norge kan nekte transitt a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen i bestemmelsesstaten eller i en annen transittstat reelt sett risikerer å bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, risikerer dødsstraff eller risikerer å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en bestemt sosial gruppe eller politisk overbevisning, eller b) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen vil bli gjenstand for strafferettslige sanksjoner i den anmodede stat eller i en annen transittstat, eller c) av hensyn til folkehelsen, den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden eller andre nasjonale interesser i den anmodede stat. 4. Montenegro eller Norge kan trekke tilbake enhver tillatelse dersom det senere oppstår eller avdekkes forhold som nevnt i nr. 3, eller dersom den videre reisen i transitt gjennom andre stater eller innreise i bestemmelsesstaten ikke lenger er sikret. I så fall skal den anmodende stat om nødvendig og uten opphold ta tredjelandsborgeren eller den statsløse personen tilbake. Artikkel 14 Transittprosedyre 1. Anmodning om transitt må fremmes skriftlig for den anmodede stats kompetente myndighet, og skal inneholde følgende opplysninger: a) form for transitt (via luft eller land), eventuelt andre transittstater og endelig bestemmelsesstat, b) nærmere opplysninger om vedkommende person (f.eks. fornavn, etternavn, navn som ugift, andre navn vedkommende benytter, er kjent som eller går under, fødselsdato, kjønn og om mulig fødested, nasjonalitet, språk, reisedokumentets nummer og type), c) antatt innreisested, tidspunkt for overføring og eventuell bruk av eskorte, d) en erklæring om at den anmodende stat anser at kravene i artikkel 13 nr. 2 er oppfylt, og at det ikke kjennes til forhold som gir grunn for avslag i henhold til artikkel 13 nr. 3. Et felles skjema til bruk ved anmodning om transitt følger som vedlegg 7 til denne avtale. 2. Den anmodede stat skal innen fem kalenderdager skriftlig underrette den anmodende stat om at innreisetillatelse er gitt, samt bekrefte sted og antatt tidspunkt for innreise, eventuelt underrette vedkommende stat om at anmodningen om innreise er avslått, og oppgi grunnen til avslaget. 3. Dersom transitt skjer med fly, skal personen som tas tilbake, og eventuelle personer i vedkommendes eskorte være unntatt fra kravet om transittvisum for opphold på lufthavn. 4. Den anmodede stats kompetente myndigheter skal etter konsultasjon mellom partene være behjelpelig under transitten, særlig med tanke på overvåking av vedkommende personer, og skal legge forholdene til rette for dette. DEL V KOSTNADER Artikkel 15 Transport- og transittkostnader Den anmodende stat skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake eller reise i transitt i henhold til denne avtale, fram til den endelige bestemmelsesstatens grense; dette er ikke til hinder for at kompetente myndigheter kan kreve kostnader forbundet med returen dekket av den som sendes tilbake, eller av tredjemann. DEL VI VERN AV PERSONOPPLYSNINGER OG FORHOLDET TIL ANDRE FORPLIKTELSER Artikkel 16 Vern av personopplysninger Utveksling av personopplysninger skal skje kun dersom det er nødvendig for at de kompetente myndigheter i Montenegro og i Norge skal kunne gjennomføre denne avtale. Ved bruk og behandling av personopplysninger i det konkrete tilfellet skal Montenegros nasjonale lovgivning og Norges nasjonale lovgivning gjelde. I tillegg gjelder følgende prinsipper: a) personopplysninger skal brukes på redelig og lovformelig vis, b) personopplysninger skal innhentes kun for det spesifikke, uttrykkelige og legitime formål å gjennomføre denne avtale, og skal ikke senere brukes av den myndighet som oversender eller mottar dem, i strid med dette formål,

133 16. des nr c) personopplysningene må være tilstrekkelige, relevante og ikke mer omfattende enn nødvendig ut fra formålet de innhentes for og/eller senere brukes til; særlig skal personopplysninger som utveksles, kun omfatte nærmere opplysninger om personen som skal sendes tilbake (f.eks. fornavn, etternavn, eventuelle tidligere navn, andre navn vedkommende benytter, er kjent som eller går under, kjønn, sivilstand, fødselsdato og fødested, nåværende og eventuelt tidligere nasjonalitet), pass, identitetskort eller førerkort (nummer, utløpsdato, utstedelsesdato og -sted, utstedende myndighet), opphold underveis og reiseruter, andre opplysninger som kreves for å identifisere vedkommende som skal sendes tilbake, eller for å undersøke om kravene til tilbaketaking i henhold til denne avtale er oppfylt, d) personopplysningene må være korrekte, og må om nødvendig ajourføres, e) personopplysningene må oppbevares på en slik måte at de ikke bidrar til å identifisere vedkommende lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet opplysningene ble innhentet for eller senere brukt til, f) både den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysningene, skal treffe alle rimelige tiltak for å påse at personopplysninger som ikke brukes i tråd med bestemmelsene i denne artikkel, blir korrigert, slettet eller sperret, alt etter omstendighetene, særlig dersom opplysningene ikke er tilstrekkelige, relevante eller korrekte, eller dersom de er mer omfattende enn hva som er nødvendig ut fra formålet. Dette omfatter også melding til den annen part om enhver korrigering, sletting eller sperring, g) på anmodning skal den myndighet som mottar opplysningene, underrette den myndighet som har oversendt dem, om hvordan opplysningene er brukt, og hvilke resultater dette har gitt, h) personopplysninger skal bare oversendes kompetente myndigheter. Videresending av opplysningene til andre instanser må forhåndsgodkjennes av den myndighet som har oversendt opplysningene, i) både den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysningene, plikter å registrere alle oversendte og mottatte personopplysninger skriftlig. Artikkel 17 Forholdet til andre forpliktelser 1. Denne avtale berører ikke Montenegros og Norges rettigheter, forpliktelser eller ansvar i henhold til folkeretten, særlig konvensjon av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, endret ved protokoll av 31. januar 1967 om flyktningers stilling, de internasjonale konvensjoner som fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en fremlagt asylsøknad, den europeiske konvensjon av 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, konvensjon av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, internasjonale konvensjoner om utlevering og transitt, multilaterale internasjonale konvensjoner og avtaler om tilbaketaking av utenlandske statsborgere. 2. Ingen bestemmelse i denne avtale skal være til hinder for å returnere personer gjennom andre formelle eller uformelle ordninger. DEL VII GJENNOMFØRING OG ANVENDELSE Artikkel 18 Ekspertmøter Hver av avtalepartene kan invitere til ekspertmøter for å overvåke og/eller foreslå endringer i denne avtale og dens vedlegg.

134 16. des nr Artikkel 19 Gjennomføringsbestemmelser 1. Kompetente myndigheter for gjennomføringen av denne avtale er a) for Montenegros vedkommende for tilbaketaking: Innenriks- og administrasjonsministeriet Ministarstvo unutrasnjih poslova i javne uprave Sektor za upravne unutrasnje poslove Odsjek za strance, migracie, vize i readmisiju Adresse: Bulevar Svetog Petra Cetinjskog 22, Podgorica Tlf.: Faks:: E-post: mupreadmisija@t com.me For transit: Uprava policije Sektor granicne policije Odsjek za strance i suzbijanje nezakonitih migracija Adresse: Bulevar Svetog Petra Cetinjskog 22, Podgorica Tlf./faks: E-post: odsjekkpdg@t com.me b) for Norges vedkommende, på vegne av Justis- og politidepartementet: Politiets Utlendingsenhet Postboks 8102 Dep N 0032 Oslo, Norge Tlf.: Faks: E-post: politiets.utlendingsenhet@politiet.no Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep N 0032 Oslo, Norge Tlf.: Faks: E-post: udi@udi.no 2. Følgende grenseovergangssteder skal benyttes i forbindelse med gjennomføringen av denne avtale a) for Montenegros vedkommende: Lufthavn Podgorica Lufthavn Tivat Grenseovergangssted «Debeli Brijeg», mellom Montenegro og Republikken Kroatia b) for Norges vedkommende: Oslo Lufthavn Gardermoen Oslo (sentralstasjonen) Halden (Svinesund grenseovergangssted) 3. Montenegro og Norge skal underrette hverandre om endringer som finner sted med hensyn til disse myndigheter. DEL VIII SLUTTBESTEMMELSER Artikkel 20 Ikrafttredelse, gyldighet og oppsigelse 1. Denne avtale trer i kraft ved undertegning. 2. Denne avtale gjelder på ubestemt tid. 3. Av hensyn til sikkerheten, den offentlige orden eller folkehelsen kan en avtalepart, ved offisiell underretning til den annen part og etter forutgående konsultasjon av eksperter nevnt i artikkel 18, midlertidig oppheve gjennomføringen av hele eller deler av denne avtale med hensyn til tredjelandsborgere og statsløse personer. Den midlertidige opphevingen skal tre i kraft den annen dag etter at slik underretning er gitt. 4. En avtalepart kan si opp denne avtale ved offisiell underretning til den annen part. Avtalen opphører seks måneder etter at slik underretning er gitt.

135 16. des nr Vedlegg Vedlegg 1 9 utgjør en integrert del av denne avtale. Utferdiget i Podgorica den 16. desember 2009 i to originaleksemplarer på norsk, montenegrisk og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved uenighet om fortolkningen skal den engelske teksten gå foran. Vedlegg 1 LISTE OVER DOKUMENTER SOM VED FREMVISNING ANSES SOM BEVIS PÅ STATSBORGERSKAP (ARTIKKEL 2 NR. 1, ARTIKKEL 4 NR. 1 OG ARTIKKEL 8 NR. 1) Når den anmodede stat er Norge: pass av ethvert slag (nasjonalt pass, diplomatpass, spesialpass, tjenestepass, fellespass (kollektivpass) og nødpass, herunder barns pass), identitetskort, vernepliktsbøker og militære identitetskort, sjømenns registreringsbok og skipsføreres tjenestekort. Når den anmodede stat er Montenegro: reisedokumenter utstedt etter 5. mai 2008, identitetskort utstedt etter 5. mai Vedlegg 2 LISTE OVER DOKUMENTER SOM VED FREMVISNING ANSES SOM PRIMA FACIE-BEVIS PÅ STATSBORGERSKAP (ARTIKKEL 2 NR. 1, ARTIKKEL 4 NR. 1 OG ARTIKKEL 8 NR. 2) Når den anmodede stat er enten Montenegro eller Norge: fotokopi av dokumenter nevnt i vedlegg 1 til denne avtale, førerkort eller fotokopi av førerkort, fødselsattest eller fotokopi av fødselsattest, ethvert annet formelt dokument som kan bidra til å fastslå vedkommendes nasjonalitet, utstedt av myndighetene i den anmodede stat, borgerbrev og andre offisielle dokumenter der vedkommendes statsborgerskap er nevnt eller klart angitt. Når den anmodede stat er Montenegro kan følgende dokumenter særlig anses som prima-facie bevis på statsborgerskap: pass av ethvert slag (nasjonalt pass, diplomatpass, tjenestepass, fellespass (kollektivpass), herunder barns pass) utstedt i perioden mellom 27. april 1992 og 5. mai 2008, og fotokopi av slike pass, identitetskort utstedt av Montenegros kompetente myndigheter i perioden mellom 27. april 1992 og 5. mai 2008, og fotokopi av slike identitetskort, vernepliktsbøker og militære identitetskort fra den montenegriske hær, sjømenns registreringsbok og skipsføreres tjenestekort. Vedlegg 3 FELLES LISTE OVER DOKUMENTER SOM ANSES SOM BEVIS PÅ AT VILKÅRENE ER TIL STEDE FOR TILBAKETAKING AV TREDJELANDSBORGERE OG STATSLØSE PERSONER (ARTIKKEL 3 NR. 1, ARTIKKEL 5 NR. 1 OG ARTIKKEL 9 NR. 1) innreise-/utreisestempel eller liknende i vedkommendes reisedokument, eventuelt annen dokumentasjon (f.eks. fotografisk) på innreise eller utreise, billetter utstedt på navn og/eller passasjerlister fra reiser med fly, tog, buss eller båt som viser vedkommendes tilstedeværelse og reiserute på den anmodede stats territorium på en bestemt dato, offisielle erklæringer, særlig fra tjenestemenn ved grensemyndigheten og andre som kan bevitne at vedkommende har passert grensen, offisiell uttalelse fra vedkommende selv i forbindelse med en rettssak eller forvaltningssak, som viser vedkommendes tilstedeværelse eller reiserute på den anmodede stats territorium.

136 16. des nr Vedlegg 4 FELLES LISTE OVER DOKUMENTER SOM ANSES SOM PRIMA FACIE-BEVIS PÅ AT VILKÅRENE ER TIL STEDE FOR TILBAKETAKING AV TREDJELANDSBORGERE OG STATSLØSE PERSONER (ARTIKKEL 3 NR. 1, ARTIKKEL 5 NR. 1 OG ARTIKKEL 9 NR. 2) beskrivelse av hvor og under hvilke omstendigheter vedkommende ble pågrepet etter innreise på den anmodende stats territorium, utstedt av de relevante myndigheter i denne stat, opplysninger fra en internasjonal organisasjon (f.eks. FNs høykommissær for flyktninger) om en persons identitet og/eller opphold, opplysninger/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv., dokumenter, kvitteringer og regninger av ethvert slag utstedt på navn (f.eks. hotellregninger, timekort fra lege/tannlege, adgangskort til offentlige eller private institusjoner, kontrakt for leie av bil, kvittering på kjøp med kredittkort, o.l.) som klart viser at vedkommende har oppholdt seg på den anmodede stats territorium, opplysninger som viser at vedkommende har benyttet en reisearrangør eller et reisebyrå. Vedlegg 5 LISTE OVER DOKUMENTER SOM ANSES SOM BEVIS ELLER PRIMA FACIE- BEVIS PÅ AT VILKÅRENE ER TIL STEDE FOR TILBAKETAKING AV PERSONER SOM VAR STATSBORGERE I DEN TIDLIGERE SOSIALISTISKE FØDERALE REPUBLIKK JUGOSLAVIA (ARTIKKEL 3 NR. 3, ARTIKKEL 9 NR. 4 OG ARTIKKEL 9 NR. 5) Vedlegg 5a (dokumenter som anses som bevis) fødselsattest eller fotokopi av fødselsattest, utstedt av den tidligere Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia, offentlige dokumenter eller fotokopi av slike dokumenter, utstedt av Montenegro, den tidligere Føderale republikk Jugoslavia, den tidligere Statsunionen Serbia og Montenegro eller den tidligere Sosialistiske føderale republikk Jugoslavia, med angivelse av fødested og/eller fast oppholdssted som påkrevet etter artikkel 3 nr. 3. Vedlegg 5b (dokumenter som anses som prima facie-bevis) andre dokumenter eller attester, eller fotokopi av slike dokumenter eller attester, som viser til at vedkommende er født og/eller har fast opphold på Montenegros territorium, offisiell uttalelse fra vedkommende selv i forbindelse med en rettssak eller forvaltningssak.

137 16. des nr Vedlegg 6

138 16. des nr

139 16. des nr

140 16. des nr

141 16. des nr Vedlegg 7

142 16. des nr

143 16. des nr Vedlegg 8