Skogen og klimaendringene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogen og klimaendringene"

Transkript

1 KUBIKK er et magasin fra SB Skog til skogeiere i Norge SB Skog forvalter, drifter og skjøtter skog for private og offentlige skogeiere i alle skogstrøk i Sør- og Midt-Norge Utgiver: SB Skog Redaktør: Jon Gultvedt Redaksjonen: Ida Halvorsen, Børge Skråmestø, Vibeke Marnburg og Grethe Thrane Johansen Forsidefoto: gettyimages.com Design, layout og tekst: Gazette AS Trykk og distribusjon: RK Grafisk AS Opplag: 8000 Redaksjonen ble avsluttet 8. desember SB Skog Fredensvoldvegen 2 Postboks Elverum Telefon: E-post: Kubikk ET magasin fra SB SKOG 1 08 SB SKOG avvirker og omsetter langt over en halv million kubikkmeter tømmer. Vi har flerårige avtaler med skogsentreprenører. Dette sikrer effektiv og moderne skogsdrift med høy kapasitet. SB SKOG har skogforvaltning og virkesforsyning som kjernevirksomhet, og tilbyr alle tjenester som har med skogen din å gjøre. Hogst Tynning Tømmerkjøp Skogkultur Skogforvaltning og drift Veiledning tema Skogen og klimaendringene Side 6-11 skogsblikk møt ryddegutta fra latvia Side PORTRETTET: HANS RINDAL, KONSERNSJEF I MOELVEN INDUSTRIER side 18-21

2 tema klima og miljø leder frode hjorth foto: gettyimages.com innhold 1 08 Side 4: skasdammen skog /5: finanskrisen / Side 6 11: klimaet og skogen / Side 12 13: nyheter / Side 14 17: latvierne på ås / Side 18 21: møt hans rindal, konsernsjef i moelven industrier / Side 22: skog og data / Side 23: skogspetiten / Side 24 25: borregaardsvintrene i gravbergskogen / Side 26: kontaktinformasjon / Ingen jul uten Picea abies, eller Norsk gran, kom til Norge rundt f.kr. Verdens eldste nålevende tre er en gran som står i Dalarne i Sverige med en alder på 9550 år. Tømmeret blir brukt til planker og bord, tremassen til å produsere papir og cellulose. I 1666 brant London, og Norwegian Spruce, som er det engelske navnet på treet, ble etterspurt i forbindelse med gjenoppbyggingen av byen. Antonio Stradivari ( ) brukte Norsk gran da han utviklet sine berømte filoliner. Norsk gran er et av de vanligste juletrærne i Norge også på Stortinget der den leveres av SB Skog. Topp tre Året 2002 markerte et vendepunkt for norske flypassasjerer: SASBraathens, som hadde monopol på de viktigste flyrutene i Norge, ble utfordret av en liten, ambisiøs og vennlig utfordrer; Norwegian AirShuttle. Det ga umiddelbare effekter. Passasjerene fikk valgmuligheter, billettprisene falt, flere seter ble fylt, nye ruter ble opprettet, og ikke minst følte mange at servicen og kundefokuset ble bedre. Vi i SB Skog er overbevist om at økt konkurranse er viktig også i skogbruksbransjen. Det er viktig for skogeiere å ha valgmuligheter og det er viktig for oss som tjenesteyter å måtte strekke oss litt ekstra for å få og ikke minst beholde fornøyde skogeiere som kunder. Dersom vi er serviceinnstilte, rasjonelle og innovative, vil kundene sikres bedre tjenester og lavere kostnader. Dette vil utvilsomt også skjerpe våre konkurrenter, og hele næringen vil få en frisk utvikling. Skogbruket domineres i dag av noen få og store aktører. SB Skog er en liten og ærgjerrig utfordrer i dette markedet. Gjennom å være en slank bedrift med mye energi, stort pågangsmot og god kunnskap om skog og tømmer har vi blitt et alternativ for stadig flere skogeiere. Vi opplever en stabil og god vekst i de fleste skogbruksområder i Norge. Vi håper at magasinet som du nå holder mellom hendene blir til nytte og glede for deg, og at du som skogeier opplever det som relevant for hverdagen din enten du er kunde av SB Skog eller vurderer å bli det. Bak i Kubikk finner du kontaktinformasjon til våre lokale representanter som mer enn gjerne tar en prat med deg om skogdrift, skogkultur og tømmer. Frode Hjort, adm.dir. i SB Skog 2 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 3

3 skogen min Jan Petter Torgersrud kronikk Finanskrisen og skognæringen Tømmermenn til tross Finanskrisen rammer også tømmermarkedet, da krisen er tett forbundet med husbygging. Men økonomiske tømmermenn til tross vi er faktisk tilbake til normale tilstander. For det som var unormalt, var de ekstremt høye tømmerprisene i tekst Jon Gultvedt, markedssjef i SB skog mål tilhørighet I Torgersruds skog finnes gamle furuer som gir ro i tilværelsen, en hel del kaffegrut, ulveflokker som slåss om den samme elgen som ham selv, og det fjerne skriket til en sjetteklassing som hogg seg selv i beinet med øks. tekst Børge skråmestø foto privat Hvordan ble skogen din? Jeg kjøpte den av faren min som igjen kjøpte den av sin far. Den har vært i familiens eie siden tidlig på 30-tallet. Bestefar var genuint opptatt av skogdrift. Han startet med to tomme hender, jobbet seg opp og kjøpte skogen. Er det mulighet for at noen av dine barn vil ta over? Ja, eldstesønnen min på 16 har vært med meg på elgjakt i ti år og har blitt skikkelig glad i skogen. Hva kan du ikke klare deg uten? Min Polaris sekshjulstraktor. Den er veldig praktisk. Den bruker jeg både til å frakte planter ut i skogen og frakte elg med meg hjem. Elgjakt er viktig. Familien spiser elg hele året. Hva har du i termosen? Svart kaffe! På de beste skogsturene har jeg ikke med meg termos, men koker kaffen på bålet. Smaken blir aldri så god som da. Hva er ditt beste skogsminne? De gode skogsminnene får jeg hele tiden. Jeg driver et datafirma og når jeg blir stressa går jeg ut i skogen, setter meg på en trestubbe og stirrer på ei hundre år gammel furu. Den er langsiktig og trygg og gir ro i tilværelsen. Og ditt verste skogsminne? Da jeg hogg meg i beinet med ei øks i sjette klasse. Vi var på klassetur. Det var ekstra flaut for det var jo i faren min sin skog. Hva gjør SB Skog for deg? Jeg er ikke skogeier på fulltid. Jeg driver IT-konsulentselskapet Nettfokus og Team Finnskogen som tilbyr treningsfasiliteter for rallymiljøet og kurs- og konferansefasiliteter. SB Skog gir meg bistand for å drive forsvarlig pluss at de er en sparringspartner. Hvor vi skal hugge? Hvor mye vi skal hugge? Hvor skal det gjødsles, plantes og tynnes? I tillegg til å være sterke faglige har SB Skog knyttet til seg entreprenører som tar seg av det praktiske. Jan Petter Torgersrud (45) Eier Skasdammen skog på Finnskogen i Kongsvinger Skogen består av to teiger, hver på ca mål. Bor med kone, fire barn og tre elghunder midt mellom teigene og midt i ulvesonen. Ulv er observert 150 meter fra inngangsdøra. SB Skog drifter og omsetter alt virke og tar seg av kulturarbeidet i skogen. Skasdammen skog brukes også til rekreasjon og jakt på storfugl, hare, rådyr og elg. I USA gjorde staten det for noen år siden mulig for folk med lav inntekt å kjøpe eget hus. I dag fryktes det at verden er på vei inn i en økonomisk resesjon. For i denne finanskrisen var det finansiering av husbygging som startet det hele. Og det var her kollapsen kom aller først. Privat husbygging i hele den vestlige verden har nesten stoppet helt opp. Det siste tiåret har tømmermarkedet holdt seg stabilt. Unntaket var Prisen for sagtømmer steg med voldsomme prosent på trekvart år. Men like raskt falt altså prisen tilbake til dagens normalnivå. Hvordan kunne dette skje? Mye av forklaringen ligger i spekulasjoner knyttet til byggeprosjekter. Raskt stigende boligpriser fram til i fjor førte til høy boligbygging. Bygghandelen hamstret trelast i frykt for ikke å få nok varer. Sagbrukene fikk restordre og økte produksjonen. Og for 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% jan. 05 apr. 05 jul. 05 okt. 05 jan. 06 apr. 06 jul. 06 okt. 06 jan. 07 å stimulere til økt hogst, økte prisene på tømmer. Men det tok tid fra prisene steg til skogeieren fikk gjennomført hogsten. Derfor var hogsten av tømmer på topp halvåret etter. Lagrene av trelast og tømmer steg på sagbrukene. Siden bygghandelen også hadde store lagre ble det raskt tørke i etterspørselen. Mange spekulerte igjen, denne gang i påvente av lavere priser på trelast. Nå har mange aktører redusert trelastproduksjonen, noen med opptil 20 prosent. For enkelte omsetningsaktører har avsetning av sagtømmer blitt en flaskehals. Konsekvensene Det siste tiåret har det vært unormalt stabile priser på tømmer og trelast. Det skyldes at stadig mer moderniserte samfunn med effektiviserte kommunikasjonskanaler fjerner de store svingningene i etterspørselen og dermed også prisen vil nok gå inn i historien som det store unntaket. Skurtømmer Gran Slip Furu Slip Energi Tømmer Grafen viser utviklingen i tømmerprisen i Glåmdalsregionen fra 1. januar 2005 og frem til i dag. Grafen for tømmer viser gjennomsnittlig utviklingen med en normal fordeling av sortgruppene. Kilde: SB Skog apr. 07 jul. 07 okt. 07 jan. 08 apr. 08 jul. 08 okt. 08 Men allikevel har dette unntaket fått konsekvenser. Ikke bare medførte finanskrisen full stopp i salget av trelast. Den har også ført til økte renter og redusert lånevillighet. Vi har allerede sett sagbruk gå konkurs eller bli avviklet. Finanskrisen vil gjøre det tøft for de svakeste, og de sterkeste overlever. De sagbrukene som har naturlige fortrinn vil stå sterkest i markedet; det vil si at sagbruk som er knyttet til et naturlig innkjøpsområde for tømmer vil oppnå størst verdiskaping og dermed også bidra til høyest pris over tid. Dette skaper en krevende tid for hele verdikjeden av tømmer, men med en fortsatt god massevirkepris oppnår vi allikevel en god gjennomsnittlig tømmerpris. I dagens marked vil det derfor være riktig å prioritere områder med større andel massevirke. Og uansett har skogen historisk sett vist seg å gi langt bedre avkastning på investeringer sett over tid, enn det tradisjonelle aksjemarkedet. høyere aktivitet Det forventes at byggeaktiviteten i Norge i 2009 blir 19 prosent høyere enn for gjennomsnittet i perioden 1985 til (Kilde: Byggenæringens landsforening, I løpet av høsten har verdien på skogeiendommer i Sverige falt med fem prosent mot ca 50 prosent for aksjer på børsen. (Kilde: Lantbrukets Affärstidning, Fakta 4 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 5

4 tema Klimaforandringene og skognæringen tema Klimaforandringene og skognæringen Alle gode ting er foto: gettyimages.com Norske skoger er perfekt genetisk tilpasset klimaet vårt, og den ubalansen som nå rammer hele kloden, får følger. Aggressiv sopp, sultne insekter, supertørre somre, søkkvåte og stormville vintre samt slapt og vått jordsmonn, er i ferd med å bli hverdagen for alle norske skogeiere. Men skogen rommer også en fantastisk mulighet for både sin egen og klodens redning, en mulighet som fram til nå nesten har vært helt fraværende i den norske klimadebatten. 6 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 7

5 tema Klimaforandringene og skognæringen tema Klimaforandringene og skognæringen Øker veksten av skog, forbrukes CO 2 fra lufta og atmosfæren. Faktisk 100 ganger så mye som de årlige utslippene av CO 2, er nå bundet i verdens skoger, sier Mathias Sellæg, skogssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune. I over 20 år har den tidligere skogforskeren hatt fokus på samspillet mellom klima og skog. tekst børge skråmestø foto O.T. Ljøstad At klimaet på kloden endrer seg dramatisk, er ingen hemmelighet for folk som jobber i skognæringen. For dette handler ikke om teoretiske tankeleker, men om faktiske forhold som har etablert seg som virkeligheten for mang en skogeier. Blant annet har det varmere været gjort at insektbestandene i skogen øker, samtidig som nye typer insekter sørfra etablerer seg her i nord. En omfattende studie av sommerfugler i Nord-Europa viste at 23 av 35 undersøkte arter hadde flyttet sin utbredelse fra 35 til 240 km lenger mot nord i løpet av de siste 30 årene. Nå kan utbredelse av sommerfugler høres både skogslyrisk og uskyldig ut, men er det i virkeligheten ikke. For eksempel er furuspinneren et av de verste skadeinsektene i Europas furuskoger, et mareritt av en sommerfugl som også står bak alvorlige herjinger i Sør-Norge. Hunnen legger egg, kanskje så mange som 200 stykker, på bark og nåler. Larvene spiser furua. Furuspinneren er vanlig i furuskog i hele Sør-Norge på Sørlandet og Østlandet og nordover inn i Hedmark og masseangrep skjer med jevne mellomrom. Grunnen til angrepene er ikke skikkelig kartlagt, men mye tyder på at de kommer etter varme og tørre somre som det blir stadig flere av. Og i Hedmark og Värmland er det pågående enorme angrep av skadeinsektet rød furubarveps. Selv om det ikke er vitenskapelig påvist noen kobling mellom klimaendringene og disse angrepene, regnes den allikevel som sannsynlig. En annen reell trussel er at de varme og tørre somrene gjør at barkebillen rekker å formere seg to ganger i løpet av sesongen, noe som betyr at barkebilleangrepene blir fordoblet. I tillegg til insektene, blir vinterstormene villere og raserer stadig mer skog. Og når det varmere klimaet også får telen til å forsvinne og jordsmonnet til å bli bløtere, faller trærne lettere over ende. Regnet i kubikkmeter, har stormskader alene blitt den største trusselen mot skogen. Stormskader har utgjort 53 prosent av all ødeleggelse av skog i Europa i de siste 50 årene. Dessuten vil soppangrepene bli hyppigere og alvorligere, ikke minst fra råtesoppen rotkjuke. Mer enn hvert fjerde grantre som felles er angrepet av råtesopp, og i 80 prosent av tilfellene er det rotkjuke som er på ferde. Tapene som den norske skognæringen påføres kun av råtesopp anslås i dag til å ligge på mellom 80 og 100 millioner kroner i året. Og tror du at frostskadene på skogen vil minke med mildere vintre, må du tro om igjen. I skoger der minimumstemperaturen stiger til over null grader kan frostskadene paradoksalt nok bli flere, fordi trærnes herdighet og toleranser for eventuelt etterfølgende frost reduseres. Skogen slår tilbake Men det er ikke bare problemer knyttet til høyere temperaturer. «Høyere temperaturer gjør at trærne vokser bedre,» slår Sellæg fast. «Og av alle planter er trær den som gjennom fotosyntesen i størst grad omdanner CO 2 til plantemateriale. Trær binder altså CO 2 gjennom fotosyntesen. Så øker veksten av skog, forbrukes CO 2 fra lufta og atmosfæren. Faktisk 100 ganger så mye som de årlige utslippene av CO 2, er nå bundet i verdens skoger.» Sellæg viser til fjorårets fjerde rapport fra FNs klimapanel (IPCC), der skog og skogbruk er satt opp som en av de sju viktigste måtene å redusere klimagassutslippene på. Klimapanelet har beregnet at over 4200 milliarder tonnco 2 er bundet i skogøkosystemer. «Plant trær, mange trær,» oppfordrer den tidligere visepresidenten og nå miljøaktivisten Al Gore i En ubehagelig sannhet, den oscarbelønte dokumentarfilmen som satt fokus på den globale oppvarmingen og åpnet verdens øyne. For skogen kan binde langt mer CO 2. «Det er faktisk slik at hvis verdens skogsvolum øker med én prosent i året, vil kloden holde seg CO 2-nøytral,» sier Sellæg som legger til at det på grunn av rapporten fra klimapanelet har blitt lettere å få gehør for denne kampsaken nå. Selv om solid forskningsdokumentasjon omkring dette har eksistert en stund, har binding av CO 2 i skogen nesten vært fraværende i den norske klimadebatten. «Vi er selvsagt nødt til å redusere utslippene, men det er ikke nok. Skal vi kunne skru tiden, eller klimaet, tilbake, må CO 2 trekkes fra atmosfæren. Vi må kombinere kutt i utslippene med en bindingstrategi, og i denne sammenhengen er det skog og tre vi kan bruke.» Klimaskog langs kysten Sammenlignet med mange andre land, ligger vi i Norge godt an når det gjelder skogstilveksten. De siste 70 årene har skogene i gjennomsnitt vokst med rundt 1,6 prosent i året. Og den kan vokse mer. «Plant et tre, bygg i tre og fyr med ved,» oppfordrer Mathias Sellæg (til høyre), skogssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Her sammen med Aasmund Hagen, prosjektleder for Grønn Utvikling, som skal sette Sør-Østerdal på kartet i forhold til utvikling innen bioenergi, enøk og kommunalt klima og energiplanlegging. Skogen renser atmosfæren for CO 2 Trær og planter tar opp CO 2 gjennom fotosyntesen og lagrer solenergien som kjemisk energi i form av karbonforbindelser i stamme, greiner, blader, blomster, frukter og røtter. Globalt foregår ca. 70 prosent av karbonbindingen på land i skogøkosystemer. Helt siden 1925 har det vært en kraftig økning i stående volum i norske skoger, og i perioden økte bindingen av CO 2 i norske skoger med 85 prosent. Skogen i Norge dekker i dag litt over 30 prosent av landarealet og fjerner 27 millioner tonn CO 2 fra atmosfæren hvert år gjennom årlig tilvekst. Dette tilsvarer omtrent halvparten av Norges utslipp av klimagasser. Hurtigvoksende trearter som loblolly pine og sitkagran tar opp spesielt mye CO 2. FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen åpner for bruk av skog som virkemiddel i kampen mot økte konsentrasjoner av klimagasser. Kilde: «Karbonbinding i skog,» Skog og landskap (www.skogoglandskap.no), Gro Hylen. Fakta 8 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 9

6 tema klima og miljø tema Klimaforandringene og skognæringen D en lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Knut Hamsun, Markens Grøde Paradoksalt nok: Jo mildere vintre, desto flere frostskader på skogen. Milde vintre reduserer trærnes herdighet og toleranse for eventuell etterfølgende frost. Kjøp klimakvoter av norske skogeiere som forplikter seg til å investere i skog, sier Sellæg. SB Skog er opptatt av å bevare og utvikle skogen, og arrangerte i november seminaret «CO 2, klima, skognæringa og skogpolitikk» i auditoriet på Skogmuseet i Elverum. Representanter fra Trysil Kommuneskoger, Nygård & Mælum, Borregaard Skoger, Statskog Elverum og SB Skog deltok. Av alle planter er trær de som gjennom fotosyntesen i størst grad omdanner CO 2 til plantemateriale. Trær binder altså CO 2 gjennom fotosyntesen. Øker veksten av skog, forbrukes CO 2 fra lufta og atmosfæren. Faktisk 100 ganger så mye som de årlige utslippene av CO2, er nå bundet i verdens skoger. Som skogsjef har Sellæg sekretariatfunksjonene i næringsklyngen Skognæringa i Trøndelag, som også SB Skog deltar i, og det såkalte Kystskogprosjektet. I dette prosjektet arbeider Sælleg med å få store områder med kratt omgjort til skog i de ni kystfylkene fra Rogaland og nordover. «Her arbeider vi med å omskape 7,5 millioner dekar med kratt til klimaskog som skal binde CO 2. Bare denne klimaskogen vil binde prosent av de årlige utslippene i Norge i dag.» Allikevel utgjør 7,5 millioner dekar bare 13 prosent av skogsarealet i disse kystfylkene. Sellæg ønsker seg en norsk klimapolitikk som ikke bare handler om å redusere utslippene, men også om å binde dem. Og her ser han for seg at Norges skogeiere aktivt involveres fra myndighetenes side. «For å få skogeierne med på laget, må de selvsagt få god informasjon om de mulighetene de har til å bidra, men de trenger også insentiver. Skoger skifter i dag oftere eier enn før, og det er derfor ingen selvfølge at skogeieren skal plante med tanke på år inn i framtiden. Så i stedet for å kjøpe klimakvoter i utlandet, kan det være en idé for norske myndigheter å kjøpe kvoter i sitt eget land, for eksempel av en skogeier som forplikter seg til å investere i mer skog som binder CO 2.» Skog på vandring En gjennomsnittlig temperaturøkning på 0,6 grader gjør at tregrensen forflytter seg 100 meter opp. Og det er akkurat det som har skjedd i Norge i de siste hundre årene. Men dette har skjedd så langsomt at få av oss biter oss merke i det. Men skogen vil fortsette å vandre, og stadig raskere. I følge FNs klimapanel vil gjennomsnittstemperaturen på kloden «bare» øke med mellom 2 til 2,5 prosent, forutsatt at vi klarer å redusere klimagassutslippene med mellom 50 og 85 prosent innen For skogens vedkommende betyr det at den vil flytte seg meter. Og det kommer ikke bare folk til å merke også de gamle trærne som allerede står der kan få problemer. Når en type skog flytter seg opp, kommer en annen type skog nedenfra og tar over. Det ble i perioden 1950 til 1970 plantet store mengder gran med frø fra Mellom- Europa, ofte omtalt som Hartz-grana. I tillegg til mangel på frø i Norge var mye av begrunnelsen for dette valget at man skulle øke volumproduksjonen. Resultatene viser at denne grana ikke er tilpasset vårt klima. Den er spesielt utsatt for frostskader. Den såkalte Hartz-grana blir også ofte av dårligere kvalitet, bla med mer råte og kvist. Men det viser seg at andre generasjon av Hartzgran greier seg bedre da de er bedre tilpasset klimaet og gjerne også har en norsk far. Fortsatt har de en senere innvintring enn gran med norsk opphav. Når klimaet i større grad endrer seg i favør av disse innførte «proveniensene», blir det interessant å se om de konkurrerer ut lokalt frøopphav. Men kan det rett og slett bli for mye skog? «Vel, hvis den blir liggende og råtne, ja. For da frigjøres CO 2 som tidligere har vært bundet i trærne. Så sammen med fokuset på skogplanting må det også bygges økt bevissthet rundt bruken av tre. For eksempel i husbygging, hvor det i større grad enn nå burde få erstatte stål, betong og glass. Glem heller ikke at tre også er en økonomisk ressurs. Tre er rimelig og som byggemateriale kan brukes og gjenbrukes i år. Plant et tre, bygg i tre og fyr med ved,» oppfordrer Sellæg med et smil. Kilder: * «Effekter av klimaendring på skogens helsetilstand, og aktuelle overvåkingsmetoder,» Viten fra Skog og landskap nr. 3, 2007, Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (red.). * «Norklima: Klimaendringer gir barkebilleboom,» Forskningsrådet (www.forskningsradet.no), Gørill Kristiansen, 21. juni * «Biologisk krigføring sopp mot sopp,» Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (www. sabima.no), 18. juni * «DNA-markør identifiserer mellomeuropeiske granprovenienser», Glimt fra Skogforskningen» nr 1, 2004, Norsk Institutt for Skogforskning, Tore Skrøppa, Mari Mette Tollefsrud og Øystein Johnsen. 10 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 11

7 nytt fra sb skog nytt fra Sb skog Inn i de svenske skoger SB Skog kjøper det svenske selskapet Broberg Skogs AB og etablerer seg som aktør i det svenske tømmermarkedet. «Dette er en naturlig fortsettelse av den ekspansjonen selskapet har hatt i de siste årene,» sier administrerende direktør Frode Hjorth i SB Skog. tekst jon gultvedt foto Per Aas «Jeg ser fram til at SB Skog bidrar med sin kompetanse og utviklingskraft videre fra der vi står i dag,» sier VD i Broberg Skog AB, Mats Broberg. Siden 2004 har SB Skog vært på eiersiden, men kjøper nå samtlige aksjer i Broberg Skogs AB. «Vi gikk i sin tid på eiersiden for å bidra til å sikre den lokale virkesforsyningen til Kirkenær Bruk, men når vi nå kjøper hele selskapet er det fordi vi ønsker å ta del i det svenske tømmermarkedet og bidra til et bedre marked på begge sider av grensen,» sier Hjorth. «På denne måten kan vi utvikle både oss og markedet ved å hente det beste fra begge sider av grensen. Det tror vi både skogeierne og skogindustrien vil nyte godt av.» Hjorth legger til at SB Skog ikke har til hensikt endre formen på virksomheten til Broberg Skogs, men derimot bidra til en fortsatt sterk utvikling. Solide og langsiktige «Jeg kjenner SB Skog som solide og langsiktige eiere,» sier Mats Broberg, VD i Broberg Skogs AB. «Jeg ser fram til at SB Skog bidrar med sin kompetanse og utviklingskraft og utvikler Broberg Skogs AB videre.» Administrerende direktør Reidar Bergene Holm i Bergene Holm AS opplever at SB Skog innehar den rette kompetansen, erfaringen og kraften som skal til for å utvikle Broberg Skogs. «Vår lokale virkesforsyning skjer både i Norge og Sverige. Med SB Skog som eiere av Broberg Skogs AB får vi en norsk tømmeraktør med betydelig virksomhet på begge sider av grensen. Dette bidrar til en riktig utvikling av tømmermarkedet,» slår Bergene Holm fast. Hundre tusen kubikkmeter Broberg Skogs AB avvirker og kjøper årlig nesten hundre tusen kubikkmeter tømmer lokalt i Torsby i Värmland i Sverige. Selskapet har sitt kontor i Bograngen og ble etablert i 1993 av Mats Broberg. Foruten Broberg driver Håkan Thorsen og Per Aas som virkesinnkjøpere. I tillegg til kjøp av tømmer og drift av skog tilbyr selskapet skogkultur. Selskapet har på fast basis knyttet til seg ett sluttavirkningslag og to tynningslag. Les mer om Broberg Skogs AS på Torkel Vindegg, skogsjef i SB Skog virksomheten nesten doblet i Telemark «Særlig i Telemark opplever vi en stadig økende etterspørsel etter våre tjenester,» sier Torkel Vindegg, skogsjef i SB Skog med ansvar for regionen Oslofjorden. «Hittil i år er vår virksomhet i Telemark nesten doblet fra i fjor og SB Skog står i år for det meste av økningen av hogsten i regionen.» Og hvordan har så det skjedd? Øystein Archer Næss i SB Skog etablerte i høst et innkjøpskontor ved det såkalte Plateverkstedet i Larvik. Archer Næss primære innkjøpsområde er i Vestfold og søndre deler av Telemark. Og med Hans Jørgen Aas kontor på Kongsberg, som betjener området i Kongsberg, Numedalen og øvre Telemark, og Roger Rypås kontor på Tronstad i Syllling, ble SB Skog beredt til å betjene skogeiere vest for Oslofjorden enda bedre enn før. Førsteklasses virke, førsteklasses pris I tider hvor vanlig skurtømmer er mindre etterspurt er det viktig å se på alternative muligheter for å få mer ut av tømmerverdiene. Stamblokk brukes til å produsere snekkeremner som igjen brukes til å lage møbler, vindusrammer og andre produkter hvor det er viktig med kvistfritt virke. Stamblokk er et nisjeprodukt hvor pris og etterspørsel er mindre følsomme for konjunkturene. SB Skogs kunde på stamblokk er Ansgarius Svensson i Småland i Sverige. Etter stormen Gudrun i 2005 finnes det lite egnet virke lokalt i Sverige og SB Skog har derfor i samarbeid med Ansgarius Svensson AB utviklet et effektivt logistikkopplegg som gjør at stamblokk kan kjøpes til konkurransedyktige priser i hele Sør-Norge. Så for å gi skogeieren et enda bedre tilbud har SB Skog nå også utviklet et nytt produkt, «gran stamblokk B». Her trenger kun den ene halvsiden av stokken å være av stamblokkvalitet. SB Skog har egne virkesutsynere som befarer skogen og merker ut egnet virke i forkant av hogsten. Kravene til stamblokk er at virket er uten kvist eller kvistknøler. Toppmål varierer med treslag og sortiment, og er på minimum 20 cm. Det er ingen begrensninger i største diameter. Nye tynningsmuligheter Kristoffer Hallerdalen fra Vikersund etablerer et helt nytt tynningslag i samarbeid med SB Skog. Det er liten kapasitet innen tynning i regionen rundt Oslofjorden, men med dette nye samarbeidet kan SB Skog nå tilby effektiv og fleksibel tynning i hele denne regionen. Hallerdalen har fra før av to driftslag og lang erfaring med både hogst og tynning. Det nye laget vil være utstyrt med en Valmet 911 med lang kran og utstyr for rotstopp, samt en lassbærer av typen Valmet 840 flexiload. I følge Hallerdalen er disse redskapene de mest effektive og formålstjenlige i terrenget rundt Oslofjorden. Ønsker du å få gjennomført tynning i Oslofjord-området? På s. 26 finner du kontaktinformasjon til SB Skog. Vi hugger ned kostnadene Et nytt prosjekt fra SB Skog skal få kostnadene ned og produktiviteten opp. Hogst og kjøring i regi av SB Skog utføres med underentreprenører, og avtalene inngås på bakgrunn av kompetanse, effektivitet, fleksibilitet, maskinpark og pris. Men selv om dette betyr at SB Skog har et team som til enhver tid består av de beste entrepenørene som er å oppdrive, står de også til en viss grad uavhengig av hverandre. Derfor har prosjektet Lagoppfølging startet opp dette for å forbedre en interne organisering samt kommunikasjonen med SB Skog, slik at produktiviteten øker, hogsten blir mer kostnadseffektiv og skogseieren mest mulig fornøyd. Fram til nå er det gjort mye på stadig å forbedre maskinene, der det siste store steget var å få GPS og digitale kart inn som en del av arbeidsverktøyet. Men skal jobben gjøres enda bedre må samspillet mellom personene innad i laget og mellom aktørene alltid fungere optimalt. Tiltak 70 prosent økning i Trøndelag Plantekontrollen fra kommunene og fylkesmennene i trøndelagsfylkene viser at mye areal enten ikke tilplantes eller har for lav plantetetthet. I forkant av 2008-sesongen satte SB Skog seg derfor som mål å tilplante minst 70 prosent av såkalte «hogster» som selskapet har utført. Med støtte i ansatte, interesserte skogeiere, dyktige skogsentreprenører, rasjonell transport og gode kunder ble prosjektet særdeles vellykket planter er nå satt ut, noe som utgjør 95 prosent av det totale plantepotensialet i de aktuelle områdene er plantet av SB Skog og har skogeierne selv satt ut. Få avsetning på biovirke Gjennom selskapet Norsk Skogsenergi har SB Skog leveransene av all flis til bioenergianleggene til BioVarme på Årnes og Kongsvinger. En viktig samarbeidspartner for produksjon og leveranse av brenselsflis er Bjørns Transport AS. Bjørn Amundsen har lang erfaring i produksjon av brenselsflis til industri og fjernvarmeanlegg. Bjørns Transport og SB Skog har i dag flisterminaler på Braskereidfoss og Disenå i Sør-Odalen, hvor flising av biovirke lagres. Gjennom leveringsavtalene av brenselsflis kan SB Skog tilby skogeiere i store deler av Østlandet leveranser av biovirke. Biovirke er tømmer som ikke er egnet for annen industriell utnyttelse, men hvor selve energien kan utnyttes. Dette betyr at skogeieren får avsetning for alle typer virke, uansett egenskaper. 12 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 13

8 Skogsblikk På Børsum i Ås Skogsblikk På Børsum i Ås Rundt om i Norge jobber det flere flinke arbeidslag for SB Skog. Latvierne (fra venstre) Igors Zaicenkovs, Guntars Semjonovs, Aivis Matisons, Andris Murnieks jobber med ungskogpleie; de rydder og reduserer antall trær slik at det kommer mer lys og næring til trærne som skal vokse. Arbeidsmarkedet er dårlig i Baltikum. De fire karene har kommet til Norge gjennom samarbeidet som SB Skog har med det latviske selskapet AR Forest. 14 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 15

9 Skogsblikk På Børsum i Ås Skogsblikk På Børsum i Ås Er skogen tett vokser trærne rett, lyder et latvisk ordtak, men Andris Murnieks vet at det er grenser for hvor tett den kan bli Arbeidsdagen begynner tidlig. Latvierne står opp klokka halv sju, og en time senere, litt før det blir lyst setter de seg i sin Volkswagen Transporter og suser avgårde til neste område i dag til Børsum i Ås kommune. Forrige stopp var Tinn kommune i Telemark, men der begynte det å snø og arbeidet måtte stanses. 02. Guntars Semjonovs har skåret i stein og må file ryddesaga på nytt. Det er et irriterende avbrekk. Fortjenesten er knyttet til hver dekar som tas. Sammen med skogeieren har SB Skog på forhånd merket opp området som arbeidslaget skal rydde. 03.Ryddesagene er Stihl 550. Dette er en profesjonell sag som klarer de tøffeste oppgavene innen skogpleie. Saga fungerer godt i tett kratt og vanskelig terreng. Felleskjøpet på Ås gikk tomt for bensin etter at SB Skog hadde vært på besøk. 04. Skogen i Ås tilhører Kjell Arve Kure og er tilknyttet Børsum gård. Kure, som er bonde, har ryddet store deler av bestanden selv, men ønsket hjelp fra SB Skog slik at han kunne prioritere annet arbeid. Latvierne trekker et lettelsens sukk når de ser skogen til Kure rene idyllen i forhold til andre norske «jungler» de har arbeidet i. 05.Klokken elleve tar Andris Murnieks og kollegaene hans seg en velfortjent pust i bakken, med First Price pulverkaffe og medbragt L&M, Latvias mest solgte tobakksmerke. Men fordi dagen er kort, blir også pausen det. Det er viktig å få gjort unna mest mulig arbeid, mens det ennå er lyst. 06.Ungskogpleien på Børsum i Ås er det siste oppdraget i denne sesongen. Allerede i morgen reiser Guntars hjem til Latvia. Og han gleder seg, forteller han på en sjarmerende blanding av engelsk og fingerspråk. For der venter familiebryllup og fest. I mars vender han tilbake til Norge igjen for å jobbe mer for SB Skog. 16 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 17

10 tema klima og miljø portrettet hans rindal Han mener han nærmest er skapt til en jobb i trenæringen, konsernsjefen i Moelven Industrier, Hans Rindal. Alternativt kunne han blitt romforsker i NASA. Men med oppvekst på en gård med røtter tilbake til 1300-tallet er det vanskelig å ta av. tekst Lise M. Sørlie foto Ingrid Aas og Nikita Solenov J eg tror på mange små justeringer. Jeg tror mer på evolusjon enn revolusjon. Hans Rindal «Jeg har en jobb jeg på enkelte vis nærmest er født til, med min bakgrunn fra gård hvor skogbruk var hovednæringen,» sier Rindal, som trådte sine barnesko på Nedre Rindal gård i Vingrom. Han vet at han plantet sitt første tre, ei bjørk, som treåring. Det er dokumentert av stolte foreldre. Senere har han involvert seg litt i lokale «sagbruksgreier», som han selv uttrykker det. «Dessverre har jeg vært nødt til å sette bort driftsansvaret for skogen vår. Jeg skulle gjerne ha drevet den selv, men tiden strekker rett og slett ikke til. Skogsdrift er et yrke som krever sitt, og sånn som situasjonen er nå ville jeg ha gjort en dårlig jobb. Man ser det kanskje ikke det første året eller det andre året, men i det lange løp ser man det godt,» forklarer den velkledde konsernsjefen, og innrømmer i samme åndedrag at han nok er mer økonom enn skogmann. Dype røtter Han har en blankpolert fremtoning og et blått, vidåpent blikk. Av en eller annen grunn tenker jeg på Christer Sjögren, dansebandkongen. Men det kan like gjerne skyldes omgivelsene. Å gå inn dørene til hovedkontoret til Moelven er som å dukke inn i ungdomstiden på samfunnshuset i hjembygda mi. Så er da også dette tider for samhold og dugnadsånd. Rindal gir inntrykk av å ha stor komfortsone og et avslappet forhold til tid. «Det tar den tiden det tar,» sier Rindal og åpner døren til en kald novemberdag. Det er nesten så jeg får lyst til å invitere ham på kino. Det blir kafétur isteden. Hovedkontoret til Moelven Industrier ligger kun en smal og islagt brupassering fra sentrum. I markedsføringen skriver Ringsaker kommune at «byen er verdt et besøk for den som setter pris på småbysamfunnets verdier.» Det gjør Rindal. Han har bodd både i USA og Tyskland, og selv om han ikke ville vært oppholdene foruten, fant han tidlig ut at det var viktig å ha en fast base i livet. Den har han funnet på slektsgården med røtter helt tilbake til 1300-tallet, hvor han bor med kone og to barn, ei jente på 10 år og en gutt på 12 år. Fra Vingrom til Satellite Beach På den lokale senterkafeen er det overraskende fullt en onsdag formiddag. Har konsernet gitt etter for finanskrisen allerede? spør jeg meg. Noe han for så vidt avkrefter, om enn litt nølende. «Altså, i Moelven går det bra. Foreløpig. Regner med at vi kommer til å tjene litt penger i år, men ikke så mye neste år. Men vi kommer ikke til å tape så mye heller. Så sånn sett går det okay.«jeg ser at han er i ferd med å forlate komfortsonen og benytter sjansen til å skifte tema da kaffen kommer på bordet. Han har vist meg et bilde fra de glade ungdomsår hvor han ligger og slanger seg under en palme i Florida. Den 17 år gamle gutten har et utseende som får meg til å huske hvordan det var å være 16. «Det er vanskelig å tenke seg noe som er fjernere fra Nedre Rindal gård enn Satellite Beach i Florida. Men jeg overlevde, og det tror jeg kanskje var min viktigste lærdom fra året som utvekslingsstudent.» Satellite Beach ligger rett sør for Cape Canaveral, NASAs romforskningsbase, og stedet var preget av stor aktivitet det Hans Rindal Konsernsjef i Moelven Industrier Sivilstatus: Gift, to barn Bosted: Nedre Rindal gård på Vingrom Hobby: Fotografering. (Han går alltid med et kamera i sekken.) Om Moelven: Moelven er organisert i tre divisjoner: Timber, Wood og Byggsystemer. Divisjonene Timber og Wood leverer sagede trevarer til industrivirksomheter mens bedriftene innen divisjon Byggsystemer leverer fleksible systemløsninger for interiørvegger, modulbygg og bærende konstruksjoner i limtre. 18 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 19

11 portrettet hans rindal portrettet hans rindal året Rindal var her. Faktisk var han ringside da den amerikanske romfergen Columbia ble skutt ut i verdensrommet. Den 25. april 1981 er en dag Rindal aldri kommer til å glemme og som muligens har preget ham mer enn han aner. For unggutten kom tilbake til Vingrom med rastløshet i bagasjen, og reiste ut igjen så snart han var ferdig med siste året på videregående. Nå er ikke studier i Bergen noe uvanlig, men Rindal la også ett av studieårene til Mannheim i Tyskland, et av de høyest rankede universiteter i Europa innen økonomi. Han kan aldri huske å ha hatt særlig høye ambisjoner, men legger til at han muligens kan ha vært styrt av en underbevisst målrettethet. «Men hadde jeg blitt værende i USA ville nok saken vært annerledes. Da hadde jeg kanskje satset på en karriere som kicker på et amerikansk fotballag, etterfulgt av studier i aerospace engineering og en karriere i NASA. I USA er store drømmer nærmest påkrevet,» forklarer han. Fordelene både med skogbruk og industri, er at de er næringer med langt perspektiv og lang historie. Hans Rindal Orden i bakgården Fra Bergen og Mannheim gikk turen via papirfabrikken M. Peterson & Søn i Moss til bankkrise på Aker Brygge. Han begynte i DNB omtrent samtidig med krakket i Som rådgiver innen kreditt til store industribedrifter fikk han god trening i å si nei. En tid han lærte mye av og som kommer godt med når han nå sitter på andre siden av bordet. «Ja, det knaker jo litt nå,» sier han og retter et fjernt blikk mot den nyoppsatte julepynten. «Men om vi ikke er den beste, så er vi i alle fall blant de aller beste i klassen, og hvis de ikke har tenkt å stryke hele klassen så bør det gå bra,» legger konsernsjefen til med et tonefall som er like lavt som verdien på Oslo børs. Han tar sats igjen. «Det kommer til å gå bra fordi så mange gjør en god jobb. Vi er en virksomhet som er spredt utover hele landet (da regner han også med deler av Sverige), og alle passer på hvert sitt hjørne.» «Noen få sier kanskje at de jobber i Moelven, men de fleste sier de jobber på bruket eller saga. Det er hovedforskjellen mellom oss og andre, at vi har lokale bruk med stolthet og ansvar for egen drift, kombinert med en konsernoverbygning. Min jobb er å sørge for at de har større mulighet for å klare seg i konkurransen, som et medlem av Moelvenfamilien, enn om de hadde vært selvstendige eller medlem av en annen familie. Jeg sørger for at det er orden i bakgården.» For å tegne et tydeligere bilde for meg tar han meg med ut på en metaforisk båttur. «Vi sørger for at lokale virksomheter kan konsentrere seg om slaget på den siden av båten som slaget skal stå, i markedet. Vår oppgave er å sørge for at eiere og bankforbindelser er fornøyde på den andre siden, og så må det selvfølgelig være klare linjer med hensyn til målsetting og arbeidsdeling, slik at man unngår å slå hverandre i hodet med årene, men kan konsentrere seg om å sette fart utover sjøen.«det fungerer sånn noenlunde, men alt kan bli bedre, mener han. Men konkret kan vi ikke beskylde ham for å være. «Den dagen du tror alt funker da er du ferdig, ikke sant? Da slutter du å lete etter forbedringer. Jeg tror ikke på én kardinalforbedring. Jeg tror på mange små justeringer. Jeg tror mer på evolusjon enn revolusjon,» sier Rindal. Muligheter for skogindustrien På samme måte mener han at utviklingen mot et mer miljøvennlig samfunn må tas steg for steg. «Se bare på bruken av bark og sagflis. For bare få år siden ble deler av dette regnet som avfall. Nå er det et betalt energiråstoff. Madshus er et godt eksempel, der bruker vi bark til å varme opp hele fabrikken. Når en tømmerstokk går gjennom saga, er det bare vel halvparten som blir trelast. I dag går resten stort sett som flis til sponplate-, cellulose- og annen fiberindustri, men kan også være aktuelt som framtidig biobrensel.» «Biodrivstoff er faktisk et område hvor jeg ser store muligheter for skogindustrien,» sier han, og sender utfordringen ut i rommet uten ytterligere kommentarer. «Vi er selvfølgelig opptatt av å vokte posisjonen vår som en miljøvennlig aktør,» sier Rindal og lar det skinne igjennom at det er et men her. Tømmer består av 50 prosent vann noe som gjør transporten til en utfordring. Ideelt sett burde all skog ha samlet seg langs jernbaneskinnene, sier han. Så dårlig utbygd som jernbanenettet er i Norge bør han vel være glad for at så ikke er tilfelle. «Mye må fraktes med lastebiler, noe både miljø og økonomi lider under. Målet er selvfølgelig å frakte tømmeret kortest mulig på en mest mulig miljøvennlig måte.» At sagbruket lengst mot nord ligger midt i landet bekymrer han ikke. «Namsos har tilgang til havn, og mye av tømmeret og trelasten skipes sjøveien. Van Severen er Norges beste sagbruk,» skryter han. «Et mønsterbruk - mange flinke ansatte og teknologisk fullt oppdatert.» Se bare på bruken av bark og sagflis. For bare få år siden ble deler av dette regnet som avfall. Nå er det et betalt energiråstoff. Hans Rindal «Skogeierandelslagene er jo en viktig leverandør til Moelven, og du er blitt sitert på følgende: «Jeg skulle gjerne sett at Moelven kjøpte hele volumet til skogeierforeningene». Hva mener du med det? Hva med andre leverandører, som SB Skog? «Jeg er litt usikker på sammenhengen du henter sitatet fra, men vårt forhold til råstoffleverandørene styres av hvor stor suksess vi selv har i markedet. Jo bedre vi er, jo mer råstoff trenger vi, og jeg skulle gjerne sett at vi var så gode at vi trengte alt, både fra dem og andre. Vi må imidlertid passe på at tømmeret blir dradd gjennom Moelven, ikke skjøvet. I et normalår, kjøper vi ca. fire mill. m3 skurtømmer. Av dette kommer ca. 1,7 mill. fra skogeierforeninger og ca. 2,3 mill. fra andre (industri med egen skog og andre virkesforsyningsorganisasjoner - som SB Skog og egne kjøp i felt). Virkesmarkedet har geografiske forskjeller og vi tilpasser oss deretter. Poenget er at vi mister konkurransekraften i neste ledd dersom vi ikke forholder oss til de beste på leverandørsiden. Det beste er selvfølgelig en kombinasjon av å ta vare på tømmerets verdi, ved for eksempel å kappe riktig, og avvirke/transportere med minst mulig kostnad.» Ærlig arbeid «Hva med utviklingen i sagbruksnæring, bør skogeierne være bekymret for fremtiden?» «I dag er jo mange bekymret for mye, men fordelene både med skogbruk og industri, er at de er næringer med langt perspektiv og lang historie, og ser en seg tilbake har vi overlevd verre tider tidligere, sier Rindal.» Han er stolt av virksomheten han driver. «Det vi driver med er ærlig arbeid. Vi skaffer folk tak over hodet og gode rom å være i, noe som er allment akseptert i sosialdemokratiske Sverige og Norge. Tror det vi gjør blir oppfattet som sympatisk. Så lenge ikke husene er for påkostede, da,» sier Rindal med glimt i øyet. «Et godt rom går aldri av moten, uavhengig av skiftende trender vil vi alltid være opptatt av å lage gode rom.» 01. En ung og energisk Hans Rindal tester fotballferdighetene. 02. Han ser ut som et nevenyttig barn, men Rindal tror ikke han bidro så mye i byggingen av denne trekonstruksjonen annet enn som stolt modell! 03. Tenåringen på sin første langtur hjemmefra, som utvekslingsstudent i Florida. Det ser ut som han trives godt under palmene på solfylte Satellite Beach! 04. Hans Rindal er stolt av virksomheten han driver. «Vi lager gode rom, og et godt rom går aldri av moten,» mener han. 20 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 21

12 kunnskapens tre Skog og data skogspetiten Trond Wormstrand Trond Wormstrand er skribent og rådgiver i Framtiden i våre hender Gode data fra hogsten gir bedre utnyttelse av tømmeret, høyere pris og unike muligheter til å simulere hva tilsvarende skog andre steder vil kunne gi av verdier. Med PDAer formidles den nyttige informasjonen fra skogsentreprenøren til tømmerkjøperen og videre til skogeieren. tekst jon gultvedt og børge skråmestø foto sb skog Ved kjøp av sagtømmer avtales det ofte en såkalt basispris. Denne er knyttet til prisen for én stokk som er 20 cm i diameter i topp og 49 dm lang. Men for skogeieren er det viktig å ha fokus på hele prislista og ikke bare basisprisen, siden de aller fleste stokkene er forskjellige fra basisstokken. I hogstmaskinen sitter det derfor en datamaskin for blant annet styring av kappingen av treet i ulike stokker. I en såkalt «apteringsfil» legges inn alle priser, sortimenter og dimensjoner som er avtalt mellom skogeier og tømmerkjøper. Dataene samles ved at det i aggregatet på hogstmaskinene (det vil si i utstyret som feller og kapper trærne) sitter «følere» som registrerer lengde og diameter. Når aggregatet tar tak i et nytt tre og opparbeider og kvister treet, måles diameteren. En prognose lages på bakgrunn av diameteren målt over ca. én meter på stammen, og på bakgrunn av et visst antall trær. Eksakt måleutstyr gir best betaling Ut fra denne prognosen foreslår maskinen hvor det skal kappes, om det for eksempel skal lages to lange sagstokker og deretter massevirke, eller om det skal lages tre kortere sagstokker og én stokk med massevirke. Denne optimaliseringen baserer seg på beregning av tusenvis av mulige alternativer for å oppnå en høyest mulig tømmerverdi. For at dette skal gjøres korrekt, for at skogeieren skal få best betalt for tømmeret sitt og for at industrien skal få riktig virke, er det viktig at måleutstyret på maskinen er eksakt og at det ligger presise innstillinger og priser i hogstmaskinen. For å være på den sikre siden, bruker SB Skog derfor Norsk Virkesmåling (NVM) til kvalitetssikring av hogstmaskinene og dataene som samles inn. NVM er en uavhengig organisasjon, styrt og eid av kjøpere og selgere av tømmer i fellesskap. Etter endt hogst får SB Skog filer fra hogstmaskinen som inneholder antall og volum for de ulike sortimentene (produksjonsdatafiler). Filene kan også inneholde Hogst av tømmer setter stadig større krav til kompetanse og utstyr. diameter- og lengdemålinger for hvert eneste tre som er hogd (stammedatafiler). I ettertid kan det om ønskelig legges inn ulike priser og beregne tømmerverdien på nytt. Dette gir oss god innsikt i hva tilsvarende skog andre steder eller andre prislister samme sted vil kunne gi av verdier. Samkjørte data gir samkjørt hogst Etter hvert som GPS i stadig større grad tas i bruk også i skogbruket og i skogsmaskiner, kan mer data også få en geografisk tilknytning. SB Skog mottar såkalte «tracklogs» over hvor både hogstmaskin og lassbærer har kjørt i terrenget. Skogeieren selv eller tømmerkjøperen kan da ved hjelp av disse filene automatisk oppdatere bestandsgrenser på digitale kart. Slik kan kvaliteten på skogbruksplanene opprettholdes eller styrkes og levetiden for disse økes. Ikke bare hogstmaskinene, men også lassbærerne utsyres i dag med GPS. Dette gjør at lassbæreren kan følge «tracklogen» til hogstmaskinen og dermed finne den beste ruta på kartet for å komme frem til tømmeret som er hogd. I krana på lassbæreren sitter det også en vekt og en omregner av vekta til kubikkmeter. Alt dette gir informasjon om hvor mye tømmer som er kjørt ut, fra hvilke områder og volumveid terrengtransportlengde for tømmeret. Med bruk av PDA, små håndholdte datamaskiner, kan disse dataene også formidles fra hogstmaskinene og til oppdragsgiver. Slik kan skogeier få rask tilgang til mer detaljert informasjon om hogsten som er gjennomført. Hører du? Det er lydene som lager skogen, sier Tor. Han stamper foran meg i løssnø. Skistøvlene hans knirker rytmisk i rottefella. Hører du fuglekongen i grana der borte? Jeg stanser, drar av meg lua, bretter ut øra, men hører ingenting. Ørene dine er blitt for gamle, sier han. Du har mistet evnen til å høre den knøttlille fuglens ekstreme tonehøyde, skogens høyeste. Jeg trøster meg med lyden fra sekken på ryggen min. En rytmisk termosklunkingen skaper forventninger om matpause. Vi hører begge rumlingen fra en energisk bekk under is og snø. En finere lyd enn juleølets plasking i glasset, humrer Tor. Hans favorittlyd er likevel fallende snø. Ivrige, yrende krystaller som kappes om å komme først ned for å legge seg til rette for vinteren. Snøsangen. Han er redd den lyden blir borte i lavlandsskogen, med varmere vintrer. Ospens rasling er min favoritt, sier jeg. Jeg bor ved skogkanten, langt fra strandlinje med bølgeskvulp og brenninger, og da er ospen en god erstatning. Jeg siterer Olav H. Hauge: «Er du rik nok til å høyra lauvsusen, då er det von for deg». Får vi mer ut av skogen om vi trener opp hørselen? Jeg har lest om en amerikansk treprofessor som kunne artsbestemme en hvilken som helst kvist med lukkede øyne, bare ut fra lyden den frembrakte når man svingte den gjennom lufta. Kanskje øvelse gjør oss til ugler nesten? Heller ikke du hører de viktigste hendelsene i skogen, sier jeg til Tor. Frøenes arbeid i jorda, sevjens gang i treet og plantenes strekk mot lyset. Tror du uglas ører fanger slike lyder? En ravn roper langt oppe, et ekorn river ned snø fra en gran, en trestamme knirker. Slike lavmælte lyder skaper skogens øredøvende stillhet. Stillhet kan være mer opphissende enn musikk. Vi stanser, drikker kaffe og gomler julekake, med vottene på. Jeg hører fuglekvitter fra et løvtrekratt, men vet ikke hva slags fugl det er. Hvis du ikke kjenner en fuglelyd, anta at den kommer fra en kjøttmeis, forteller Tor. Den har et uvanlig rikt språk. Vi går diagonalgang i skygge nå. Sola har blitt borte bak en taggete ås. Snøen slipper ut lys som den har samlet sammen i løpet av dagen. Snøen har en egen skumringsklang. Klimaendringene gir mer sus i skogen, sier Tor. Vindsus og regnsus. Det er usikkert om det blir mer fuglesang. Mange arter får nok problemer, andre får glede av mildere vintrer og gjengroing iallfall en stund. En svartspett flakser ustøtt under den stumme blå himmelen. Krrykk krrykk krrykk, skriker den med sol på kroppen. Knirk knirk knirk, skriker Tors støvler. 22 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 23

13 historie borregaardsvintrene historie borregaardsvintrene Spenstige tømmerhoggere, korpulente tømmerkjørere, løskarer, kramkarer, brennevinsselgere, dagdrivere, lasaroner, rømlinger og horer alle dro de til Gravbergskogen for å søke lykken i det som skulle bli tidenes tømmer-klondyke i Norge. 01. Gravbergskogen ligger i kommunene Våler og Åsnes i Hedmark fylke. Med sine dekar var den på 1800-tallet en av de største helhetlige eiendommene i Glomma-vassdraget. Opprinnelig hadde skogen, fra gammelt av kalt Harildskogen, vært et krongods og hadde mange husmannsplasser. Skogen var en typisk spekulasjonsskog som i lange tider hadde vært på fremmedes hender. 1. oktober 1902 ble samtlige aksjer i Gravbergskovens Aktieselskab overdratt til det engelske selskapet The Kellner-Partington Paper Pulp Company Limited, den tidligere grunnleggeren av Borregaard fabrikker i Sarpsborg. De første Borregaards-vinterne med de nye eierne skulle bli eventyrlige. Hogskvantumet ble økt til mengder ingen tidligere hadde sett. Inn i avkrokene langs vassdragene trakk alle slags folk. Det hørtes dialekter fra Sulitjelma, Helgeland, Trøndelag, Røros, Toten og Solør. Og fra Ångermanland, Gästrikland og Värmland. Forbrytere og fedre på rømmen Gravbergskogen trakk også til seg kriminelle. Under tittelen «En Revolvermand i Gravbergskogen,» fortalte Indlandsposten i januar 1903 en dramatisk historie om to tømmerhuggere som maktet å vriste våpenet ut av hendene på en voldelig inntrenger i ei koie. Forbryteren ble roet ned med en skarpslipt barkespade. Deretter ble han kjeppjaget fra koia. Mange rømte også til Gravberget fra sine forpliktelser på hjemstedet, noe som skaffet skogsbestyrer Ole Kortgaard ekstra kontorarbeid. Fra Liden i Nyskoga mottok han oppunder jul i 1904 et brev fra en ulykkelig, gravid kvinne. Hun påstod at faren til hennes barn, en tømmerhogger fra Torsby, hadde rømt til Gravbergskogen i den hensikt å unndra seg både farskapsansvar og forsørgelsesbidrag. Den forsmådde kvinnen bønnfalte Kortgaard om å stille «grahingsten» fra Torsby til ansvar og krevde at han ble trukket for et minimumsbeløp av 25 kroner og videre pengene sendt til seg. Storårene i Gravbergskogen varte fra og med driftssesongen til og med driftssesongen Disse fem vintrene ble det i alt drevet ut tylfter. (Hogskvantumet ble ikke beregnet i kubikkfot før i 1910.) Toppåret var vinteren med tylfter. Rundt 500 mann var i arbeid kortere eller lengre tid akkurat den vinteren, og en dreven tømmerhugger kunne tjene 1000 kroner i året Rundt halvparten av avvirkningen under de første Borregaards-vintrene var sagtømmer. Målingen av kvalitetssortimentet var spesielt spennende, da tradisjonen var å skjenke tømmermålerne en dram når turen kom til «dramstokken» som skulle måle 12 tommer i toppen. I 1921, midt i forbudstiden, ble det slutt på denne moroa. (Foto: Borregaard Skoger AS.) 02. Livet var hardt og innkvarteringen kummerlig. Våren 1903 skrev «en tømmerhugger» i avisa Østlendingen: «Mange av kojerne er opsat midt paa vinteren af frosset tømmer og paa frossen bakke, og raadamp gyver ud baade af vægge og gulv. At dette maa gaa hardt paa helsen, om man er aldrig saa sterk, kan enhver skjønne.» (Foto: Familien Ole Kortgaard.) 03. På Gravberget gård, hovedsetet i Gravbergskogen, var det ikke fullt så stusselig. Skogsbestyrer Ole Kortgaard tok i mot gjester fra inn og utland, og her poserer noen av dem på terrassen. (Foto: Familien Ole Kortgaard.) Gapaskjulet, et primitivt skogshusvær, ble brukt som nattlosji under Borregardsvintrene. Dette ble satt opp i 1980 årene etter anvisning fra gamle skogsarbeidere. 04. Behovet for arbeidskraft var stort i Gravbergskogen. Gjennom annonser på både norsk og svensk side av grensen ble skogsarbeidere etterspurt. Denne annonsen ble rykket inn i avisa Solungen på Flisa i oktober et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog Tekst og bilder er hentet fra Paul Tage Halbergs «I skogens favn, Gravbergskogen, Borregaard skoger i 100 år, » (Elverum 2002). Teksten er gjengitt og bearbeidet for Kubikk med tillatelse fra forfatteren.

14 SB skog kontaktinformasjon tema klima og miljø Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt. Olav Fjone Trøndelag Mobil: epost: Arne Løkås Avd.leder/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: Kenneth Langsethagen Avd. leder/tømmerkjøper Elverum, Hedemarken Mobil: Asbjørn Flaat Trøndelag Mobil: Sigbjørn Martinsen Østerdalen Mobil: Jon Gultvedt Markedssjef/tømmerkjøper Akershus/Østfold Mobil: Tore Grongstad Trøndelag Mobil: John Olav Sundli Avd. leder/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: Øystein Archer Næss Vestfold/Telemark/ Agder Mobil: Bjørn Arve Øvereng Trøndelag Mobil: Wiggo R. N. Fjeld Glåmdalen Mobil: Torkel Vindegg Skogsjef/tømmerkjøper Buskerud Mobil: Per Arne Løvhaugen Trøndelag Mobil: Trond Svanøe-Hafstad Skogsjef Trøndelag Mobil: Arne G. Foss Avd.leder/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: Martin Hanestad Solør/Glåmdalen Mobil: Hans Jørgen Aas Buskerud og Telemark Mobil: Roger Rypås Buskerud og Oppland BILL.MRK OMSORG HANDLEKRAFTIG KAR SØKER MODEN SKOG FOR LØNNSOMT FORHOLD SB SKOG utfører tømmerkjøp, hogst, planting, ungskogspleie og forvaltning for tusenvis av skogeiere. Samarbeid med de største skogsindustriaktørene og viktige nisjeaktører gir skogeieren best økonomisk netto. Vår virksomhet miljøsertfisert iht Levende Skog og ISO og hogsten er kvalitetssikret av Norsk Virkesmåling. Dette og flerårige avtaler med de beste skogsentreprenørene sikrer effektiv og moderne skogsdrift av høy kvalitet. SB SKOG gir bedre økonomi, kvalitet, trygghet og verdiskapning for både for skogeier og for skogindustri. 26 et magasin fra sb skog Ta uforpliktende kontakt med en av våre 18 tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! SB Skog et magasin fra sb skog 27 foto: gettyimages.com

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Rødtråd 2 - Scene29-32 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. HUSTRAPP FORAN HU- SET - NATT 29 Jon står i døra. Han er ikledd pappas

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

ferdig med reisverket til den første veggen denne dagen, men vi ble faktisk ferdig med nesten to!

ferdig med reisverket til den første veggen denne dagen, men vi ble faktisk ferdig med nesten to! TRE OM TRE Tre om tre har vært et prosjekt i 5. 7. klasse høsten 2015. Vi er til sammen 14 elever. Vi har holdt på i 4 uker med å bygge hytte, og lære om treets egenskaper og hvorfor trær er viktig for

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE!

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE! Viktige datoer: 4.mai- Herman begynner hos oss 6.mai - Fotografering 12.mai- Foreldrebesøk på Furutoppen 13.mai- Leik og moro med hele barnehagen 15.mai- Nikolai 3 år. Hipp hurra! Uke 21- Foreldresamtaler

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer