OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET SAKLISTE 61/06 HØRING AV NOU FREMTIDIG KIRKEORDNING I NORGE

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Info om småsamfunnssatsing Info Fusjon NØU med Næringshagen Info nytt svømmeanlegg Willy Olsen Sakliste SAKLISTE Saksnr. Tittel 61/06 HØRING AV NOU FREMTIDIG KIRKEORDNING I NORGE 62/06 LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG ENDELIG BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 63/06 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - BEHANDLING 64/06 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV 65/06 ANBUD SEPTIKKRENOVASJON - FULLMAKT 66/06 OPPNEVNING AV INTERNASJONALT RÅD I TYNSET KOMMUNE 67/06 SKOLEPOLITISK HANDLINGSPLAN 68/06 TILDELINGSBREV KOMMUNAL NÆRINGSFOND /06 SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEMASKIN PÅ KVIKNE 70/06 MØTEPLAN FOR KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 37

2 TYNSET, den Borgar Valle (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 37

3 Sak 61/06 HØRING AV NOU FREMTIDIG KIRKEORDNING I NORGE Arkiv: 024 C84 Arkivsaksnr.: 06/1360 Saksbehandler: Reidun Joten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 61/06 Kommunestyret Vedlegg: 1. Brosjyre Statskirke, med presentasjon av hovedtrekkene ved utvalgets utredning og anbefalinger. 2. Staten og den norske kirke spørsmål til høringsinstansene Andre dokumenter i saken: NOU Staten og den norske kirke Melding om vedtak sendes til: Kultur og kirkedepartementet SAKSOPPLYSNINGER: Det offentlige stat-kirke-utvalget (Gjønnes-utvalget) overleverte 31. januar i år sin utredning med 3 forslag til hvordan staten skal ordne sitt forhold til Den norske kirke i framtida. Regjeringen har sendt utredningen (NOU Staten og den norske kirke) på høring med frist 1. desember. Høringen er sendt til alle landets kommuner. Andre høringsinstanser er kirkelige fellesråd, soknerådene og presteskapet. Vedlagt høringen følger et skjema som kan benyttes som svarskjema (vedlegg til saken). I forbindelse med fremtidig ordning stat kirke er det tatt initiativ til flere informasjons- og debattmøter i regionen, blant annet på Tynset ( ) og på Røros ( ). I kapittel 5 i utredningen fra Gjønnes-utvalget presenteres de 3 alternative modellene for en fremtidig kirkeordning: Kirkeordning Grunnlovsforankret folkekirke Lovforankret Selvstendig folkekirke folkekirke Rettslig forankring Grunnloven Særlov gitt av Trossamfunnsloven Stortinget Øverste myndighet Kongen i kirkelig statsråd Kirkemøtet Kirkemøtet Utnevning av biskoper og proster Kongen i kirkelig statsråd (ev. bare biskoper) Kirken står fritt Kirken står fritt Grunnlovsforankret folkekirke Dette alternativet innebærer en videreføring av dagens statskirkeordning, og at grunnlovsbestemmelsene om dette forblir uendret. Kongen (regjeringen) er øverste kirkestyre og Stortinget den lovgivende myndighet. Mulige reformer innenfor dagens grunnlovsbestemmelser kan være: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 37

4 Sak 61/06 - Å fjerne Grunnlovens 2.2. ad oppdragerplikten. - At Kongen (regjeringen) har som fast prosedyre ved bispeutnevnelser at en av de tre som har fått flest stemmer skal utnevnes. - At tilsetting av proster overføres til et kirkelig organ i stedet for av Kongen (regjeringen). - Forenkle kirkeloven til en rammelov. - At prestetjenesten legges inn under soknene/fellesrådet/prostirådet, dvs. samme tilsettingsmyndighet og arbeidsgiver i lokalkirken. Lovforankret folkekirke Nåværende regler om statskirke oppheves i Grunnloven. Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt som ikke lenger er underordnet staten. Kongens kirkestyre fjernes og kravet om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av Den norske kirke fjernes. Den norske kirke skal fortsatt ha en særlig tilknytning til staten gjennom en egen kortfattet kirkelov gitt av Stortinget. Denne kan forankres i en grunnlovsbestemmelse. Den norske kirke skal fortsatt være en landsdekkende kirke, med bred kontaktflate og rom for engasjement og aktivitet blant medlemmene. Kirkeloven skal sikre at overgangen til ny kirkeordning ikke blir stor for medlemmene. Trosgrunnlag og demokratiske oppgaver i kirken videreføres, men forbindelsen mellom Den norske kirke og staten endres. Kirken får økt religionsfrihet. Det statlige kirkestyret sitt ansvar blir overført til kirkens organer. Kirken har full frihet på å utforme ordningen, fastsette læregrunnlaget, utnevne og ansette biskoper, prester og forvalte sin økonomi. Selvstendig folkekirke I dette alternativet er Den norske kirke likestilt med andre tros- og livssynssamfunn i Norge. De får fullt selvstyre. Alle grunnlovsbestemmelsene om kirken og alle former for statlig styring i forhold til dette avvikles. Som under lovforankret folkekirke fjernes kongens kirkestyre og kravet om 50 % medlemskap i Statskirken blant regjeringens medlemmer. Den norske kirke er ikke lenger en del av statsforvaltningen, men etableres som et eget trossamfunn. Den får samme frihetsgrad, rettigheter og plikter til staten som andre tros- og livssynssamfunn. Som for andre trossamfunn, legger Trossamfunnsloven rammer for kirkens virksomhet. Dagens trosgrunnlag og demokratiske oppbygging skal videreføres. Det statlige kirkestyret sitt ansvar blir overført til kirkens organer. Den norske kirke blir et eget rettssubjekt, med selvstendige bestemmelser om organisasjon og intern myndighetsutøvelse. Etter en overgangsfase er det opp til kirken selv å etablere styringsorganer på de ulike nivåene. Det må være en ryddig og trygg overgang, for ansatte, medlemmer og nåværende/nye styringsorganer. SAKSVURDERING: Den norske kirke på alle nivåer er selvstendig høringspart. Statsråd Trond Giske har i sitt høringsbrev lagt vekt på aktivitet regionalt og lokalt. Han har blant annet gitt uttrykk for at TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 37

5 Sak 61/06 Det kunne være fruktbart om folkevalgte for kommunen og den lokale kirken i fellesskap drøfter hvilken løsning på forholdet mellom stat og kirke som ville være best på deres sted. I så måte er de to informasjons- og debattmøtene på Tynset og Røros i september og oktober viktige for å gi hverandre innspill når høringsuttalelsene skal utformes. Debatten om statskirkeordningen er også et spørsmål om kommunens og statens forhold til alle livssyn og livssynsorganisasjoner. I NOU 2006 nr 2 drøfter da også Gjønnes-utvalget mer enn det offentliges forhold til Den norske kirke. Det behandler kommunene og statens forhold til hele livssynsmangfoldet. Som en hjelp til høringsbesvarelsen er det sendt med et avkrysningsskjema, der høringsinstansene blir bedt om å svare på - Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken. - Avvikling eller fortsetting av Den norske kirke som statskirke. - I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret. - Finansiering av Den norske kirke. - Type valgordning dersom statskirkeordningen avvikles. - Hva bør stå i Grunnloven dersom statskirkeordningen avviklet. - Hvem bør ha ansvar for gravferdsforvaltningen. - Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene. Kommunestyret kan bruke den vedlagte spørreskjemaet i sin besvarelse, eller utforme en egen høringsuttalelse. Ordførerens innstilling: Kommunestyret har behandlet høringen: Staten og Den norske kirke. Og vedtar vedlagte høringsskjema som svar til Kultur og kirkedepartementet. (Vedlegg 2) TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 37

6 Sak 61/06 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 37

7 Sak 62/06 LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG ENDELIG BEHANDLING I KOMMUNESTYRET Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 06/954 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 88/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 1. VEDR. MOTORSTØRRELSE FOR PÅHENGSMOTOR PÅ SAVALEN M.V., datert VEDR. MOTORSTØRRELSE FOR PÅHENGSMOTOR PÅ SAVALEN M.V. - KOPI AV BREV FRA ALVDAL KOMMUNE, datert VEDR. MOTORSTØRRELSE FOR PÅHENGSMOTOR PÅ SAVALEN M.V. - UTFYLLENDE OPPLYSNINGER, datert LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - REVIDERING, datert LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - REVIDERING, datert VEDR. MOTORSTØRRELSE FOR PÅHENGSMOTOR PÅ SAVALEN M.V. HØRINGSBREV, datert VEDR. REVIDERING AV LOKAL FORSKRIFT OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - TYNSET KOMMUNE, datert Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavd. Pb HAMAR Kvikne Utmarksråd v/knut Grøtli 2512 KVIKNE Savalen Fiskeforening v/olav Strypet 2560 ALVDAL Tynset kommunes hjemmeside SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet behandlet i sak 88/06 forslag til ny lokal forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag, og forslaget ble sendt ut på høring til aktuelle instanser med 6 ukers frist til å avgi uttalelse. Innen utgangen av høringsfristen er det kommet inn tre innspill, fra sentraladministrasjonen ved Arne Indseth, Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen og Leif Arne Wålengen, Alvdal. SAKSVURDERING: Arne Indseth s anmerkninger går på det rent tekniske i henhold til skriftstørrelse og oppsett av forskriften, og er tatt til følge. Han poengterer også at Glomma heter Glåma i Sør-Trøndelag og Hedmark, noe som også er omformulert. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 37

8 Sak 63/06 Leif Arne Wålengen har undersøkt forskriftsreglene for kommunene fra Røros til Åmot. I følge Wålengen er det her stort sett ingen regulering av hk, kun hastighetsbegrensning. Dette er også Wålengens ønske for Savalen og Glåma, da det er mange store båter med behov for hk trekkraft. Saksbehandler har også sjekket forskriftene for de nærmeste kommunene: Kommune Hk-begrensning hastighet Glåma Annet Røros / 40 hk 20 / 5 knop Os Mangler forskrift Tolga hk Langsjøen, ellers 7,5 hk ved garnfiske Hodalssjøene Tynset (30 oppsyn) Inntil 10 / 5 knop Stor-Elvdal Egne regler i henhold til forøk med lokal forvaltning Åmot Inntil 5 knop i vassdrag og innenfor 200 m sone fra land i innsjøer Rendalen 10/40 Inntil 10 / 5 knop Ut fra dette oppsettet opprettholder administrasjonen sitt forslag, da en føler at en ligger midt på treet i henhold til de øvrige kommunene. En forutsetter da at det er tilsvarende prosesser i gang ved kjøring av motorbåt som med bil jo større motor, jo større er sjansene for høy hastighet og problemstillinger knyttet til det. Innenfor de krav vi forslår til hastigheter, burde ikke behovet være større enn 15 hk. Fylkesmannen i Hedmark bemerker i brev av 14. september at det er positivt med samkjøring av bestemmelsene for Glåma og Savalen på tvers av kommunegrensa Tynset Alvdal. Til forslaget bemerkes også at det er unødvendig å ta med nasjonale bestemmelser i den kommunale forskriften, da det i realiteten kun er 5, 6, 7, 8 og 10 som omhandler lokale bestemmelser. Det foreslås at de øvrige punktene tas ut av hensyn til lesbarheten av forskriften. Dette ble diskutert av formannskapene i både Tynset og Alvdal, og det var da politisk enighet om det praktiske med å ha alt samlet i samme forskrift med tanke på brukerne. Innspillet foreslås likevel delvis tatt til etterfølgelse, da de nasjonale reglene i nytt forslag blir satt til slutt, som vedlegg. Når det gjelder 4 som omhandler bruk av ervervsmessig kjøring med snøscooter, så har ikke kommunen hjemmel i motorferdselsloven til å vedta lokal forskrift om dette. Dette punktet må derfor utgå, og er plassert sammen med de nasjonale bestemmelsene. Fylkesmannen bemerker at det vil kunne være vanskelig å kontrollere en hastighetsbestemmelse på 10 knop, og ber oss vurdere hvor hensiktsmessig denne TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 37

9 Sak 63/06 bestemmelsen er. Dette er vurdert, og foreslås opprettholdt. Hvor vidt det er enkelt å kontrollere en begrensning på fart i dag er usikkert, men dersom en ikke fastsetter en hastighetsbegrensning vil det i utgangspunktet være fri fart med kun begrensning i motorstørrelse. Dette kan gi uønskede følger av forskriften. Fylkesmannen har ingen merknader til den oppjusterte motorstørrelsen fra 7,5 til 15 hk. På denne bakgrunn fremmes følgende forskrift for endelig politisk behandling: Ordførerens innstilling: Forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag i Tynset kommune Med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 1o. juni 1977, nr. 82 4, tredje ledd og 5 har Tynset kommunestyre vedtatt Forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 29. november 1988 Forskrift om bruk av motorfartøy og luftfartøy, Tynset kommune, Hedmark. 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder all motorferdsel i utmark og vassdrag i Tynset kommune. 2. Ferdsel med motorfartøy på elver og vann (til lovens 4, 3. ledd) Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende elver og vann i Tynset kommune: a) Innsjøene Savalen, Falningsjøen og Innerdalsvatnet b) Glåma. 3. Motortype- og størrelse Det tillates brukt inntil 15 hk bensindrevet motor. I forbindelse med organisert oppsynstjeneste på Savalen tillates brukt inntil 30 hk bensindrevet motor. 4. Hastighetsregler For fartsbegrensningen vises det til at en knop tilsvarer 1, 852 km/t. For sjøer under 4: 10 knop. I 100-metersbeltet langs strandsonen gjelder 5 knops grense. I Glåma gjelder etter dette 5 knop. 5. Landing og start med luftfartøy Landing og start med motordrevet luftfartøy er tillatt på Glåma begrenset av flyplassens lengde, og i den nordlige enden av Savalen når den foregår i en avstand av minimum 200 m fra land. Taksing til og fra land tillates i denne forbindelse. 6. Dispensasjon fra forskriften Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som er gitt myndigheten kan i enkelt sak med særlige behov dispensere fra denne forskrift. 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens 3. VEDLEGG: DEFINISJONER UTDRAG FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK / NASJONAL FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 37

10 Sak 63/06 Lov om motorferdsel i utmark 2 virkeområde Med motorferdsel menes i denne forskriften bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter, ATV og lignende) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy, drevet med motor (motorbåt, vannscooter, vannjet og lignende motordrevne mindre farkoster), samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorer omfatter forbrenningsmotorer, elektriske motorer og motorer som drives med andre former for energi. Med utmark menes udyrket mark som etter Lov om friluftslivet 1 første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne loven like med utmark. Vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses i denne forskriften som utmark. Det samme gjelder opparbeidet vei som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. 3. Forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne loven eller vedtak med hjemmel i loven. 4. Tillatelser med hjemmel direkte i loven a) Politi-, ambulanse-, redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov. b) Offentlig post- og teletjeneste. c) Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruksog reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse. d) Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter. e) Anlegg og drift av offentlige veier og anlegg. f) Rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Ervervsmessig kjøring med snøscooter leiekjøring Med hjemmel i 5 a har Tynset kommune innført leiekjøringsordning for fastboende. Denne skal i størst mulig grad benyttes ved behov for transport/tilsyn i henhold til gjeldende lovverk. Ordningen revideres regelmessig. Sak 63/06 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - BEHANDLING Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 05/296 Saksbehandler: Per John Valle TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 37

11 Sak 63/06 Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 49/06 Kommunestyret /06 Kommunestyret Vedlegg: 1. Trafikksikkerhetsplan , sist endret Uttalelse fra Yset Vel, Kvikne Uviklingslag og Kvikne Skole og Barnehage datert Uttalelse fra oppsitterne i oppsittere Storengsgrenda, Bioforsk Sæter, Kvikne Camping m/fl. V. Kåre Mjøen datert Uttalelse fra barnetalsperson, datert Uttalelse fra Didrikshaug gård, Kvikne Utviklingslag, Kvikne Skole og Barnehage, Stiftelsen Vollan gård og Yset Vel datert Andre dokumenter i saken: 1. SETT TRAFIKKSIKKERHETSARBEID SKIKKELIG PÅ DAGSORDEN, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - MØTEINNKALLING, datert UTGÅR, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - MØTEINNKALLING, datert REFERAT FRA TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGETS MØTE UTGÅR, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - MØTEREFERAT , datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET -, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET -, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - MØTEREFERAT , datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - INNSPILL, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - INNSPILL, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - INNSPILL, datert TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET - INNSPILL, datert REFERAT FRA TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGETS MØTE UTGÅR, datert TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HEDMARK FYLKE , HØRING, datert ANNONSE-UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETERSYN, datert UTTALELSE TIL TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN FOR , datert Melding om vedtak sendes til: Trafikksikkerhetsutvalgetsmedlemmer, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: En av oppgavene til trafikksikkerhetsutvalget er å utarbeide forslag til en kommunal handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid. Nåværende trafikksikkerhetsplan for Tynset kommune gjaldt for perioden Denne planen er nå gjennomgått, omarbeidet og revidert. Den foreslås å gjelde for perioden og er utarbeidet som kommunedelplan, i henhold til plan- og bygningslovens 20. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 37

12 Sak 63/06 I perioden er antallet politiregistrerte personskadeulykker innen Tynset kommune i gjennomsnitt18,2 stk. pr. år. Av disse gjelder 10,5 stk Rv. 3. Trafikksikkerhetsutvalget er oppnevnt av kommunestyret og består for perioden av følgende: Atle Barbakken Bothner, leder Solveig Siksjø, nestleder Teknisk sjef Arne Røsten, varam. Tonje Hovensjø Løkken, varam. I arbeidet med den nye planen har trafikksikkerhetsutvalget knyttet til seg følgende personer/etater: Lorns Skjemstad, barnetalsperson og repr. for prosjektet Trygge lokalsamfunn Tihomir Drec og Sindre Bakken, Statens vegvesen Atle Fiskvik, lensmannen i Tynset. Arbeidet med trafikksikkerhetsplan ble startet i møte i trafikksikkerhetsutvalget Oppstarten av planarbeidet ble annonsert på kommunens hjemmeside og informasjonsblad, samtidig som bl.a. skoler og barnehager m.fl. ble tilskrevet. Det ble satt frist til til å komme med innspill. De innkomne innspillene og eksisterende plan, ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av planforslaget. Trafikksikkerhetsutvalget har hatt 9 møter før planforslaget ble ferdig. Det utarbeidede planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom en merknad. Før en kunne utarbeide forslag til tiltak, fant utvalget det nødvendig med mål og delmål for trafikksikkerhetsarbeidet. Utvalgets forslag er som følger: Hovedmål: Alle som bor i kommunen skal oppleve trygghet i trafikken. Delmål: - Barn og ungdom skal ha trygg atkomst til skole og fritidsaktiviteter. - Eldre og funksjonshemmede skal gis muligheter til å ferdes trygt i trafikken. - Innbyggerne skal gjennom bevisstgjøring forstå sitt ansvar som trafikkanter. Med målene som rettesnor, har trafikksikkerhetsutvalget foreslått og prioritert tiltak. Tiltaksdelen er for øvrig inndelt i følgende områder: - Nye gang- og sykkelveier. - Andre fysiske tiltak - Kontrollvirksomhet - Trafikkant rettede tiltak Kommunestyret hadde saken til behandling i møte og det ble fattet følgende vedtak: Saken utsettes til neste kommunestyremøte slik at en i mellomtiden kan få med vurderinger og synspunkter fra framtidige lokale brukere. SAKSVURDERING: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 37

13 Sak 63/06 Det var kun kommet inn en merknad til trafikksikkerhetsplanen under utleggelsen til offentlig ettersyn. Det var fra Coop Oppdal, ved brev av , der de bl.a. skriver at en utbygging av rundkjøring i krysset Rv. 30/Brugata etter planperioden er defensivt og feil. Med trafikksikkerhetsarbeidets definerte målsetting: alle som bor i kommunen skal oppleve trygghet i trafikken mener de rundkjøringa er et tiltak som må ha høyeste prioritet. Trafikksikkerhetsutvalget har konkludert med at når tiltaket ikke ligger inne på vegvesenets handlingsplan for perioden, vil det være nytteløst å få prosjektet inn mitt i perioden. Det ble derfor foreslått at Coop Oppdal kanskje kunne utfordres til å koste prosjekteringa og at anlegget ble forsøkt plassert som et marginalprosjekt. Det vil si bygd dersom det var andre prioriterte prosjekt som ikke var klar til utbygging i tide (Ledige midler). Å finne løsninger som kan bedre trafikksikkerheten og øke trygghetsfølelsen langs Rv. 3 på Kvikne har vært diskutert lenge uten at en har kommet videre. I trafikksikkerhetsplan for Tynset er et av tiltakene å arbeide for å få utbygd gang-/sykkelvei langs Rv. 3 på Kvikne. Vurderinger rundt muligheter for å bedre trafikkforholdene på Kvikne drøftes derfor spesielt her. Vegvesenet har i sitt handlingsprogram ( ) avsatt en ramme på totalt 4,2 mill. kr til bygging av gang-/sykkelvei langs Rv. 3 i Tynset kommune. Disse er fordelt med 1,2 mill. kr ved Fåset (Fåsetbru kryss med fylkesveien til Savalen) og 3,0 mill. kr på Kvikne (Negård Estensplassen). Kviknebygda strekker seg over vel 9 km langs Rv 3 med spredt bebyggelse og spredte offentlige og private målpunkter. Med stedene Ulset og Yset i hver ende og med kirke, samfunnshus og idrettsplass imellom, er det viktig å få tilrettelagt med gang-/sykkelvei mellom Yset og Ulset. Vegvesenet har signalisert at de ser på et alternativt prosjekt med å knytte sammen det lokale vegnettet på vest sida av Orkla som et relativt luftig prosjekt og ser det som lite aktuelt å bruke stamvegmidler på dette prosjektet. Ut fra disse signalene bør det vurderes om dette prosjektet bør tas ut av tiltaksdelen. Terrenget langs Rv. 3 er strekningsvis vanskelig og kostbart å bygge i. Det er ikke foretatt kostnadsberegninger, men kun anslag. Utbygging av hele strekningen mellom Yset og Ulset vil ut fra dette kost minimum 37 mill. kr. Videre er det vanskelig å finne korte etapper som gir vesentlig samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene. Trafikksikkerhetsutvalget har foretatt en gjennomgang av en inndeling av strekningen mellom Ulset og Yset i mulige fornuftige utbyggingsparseller for gang- og sykkelvei langs Rv. 3 og kom fram til følgende, i mer eller mindre prioritert rekkefølge: 1. Forretning/storkiosk Ulset Kvikne camp 2. Forretning Yset Gamle kommunehuset/vollan bru 3. Yset Idrettsplassen, kostnad ca. 26 mill kr. 4. Ulset Stai bru ca. 6,0 mill kr 5. Stai bru Idrettsplassen ca. 5,0 mill kr. Dette er lagt inn i trafikksikkerhetsplanens forslag til tiltak. Dette betyr at trafikksikkerhetsutvalget i planen forslår at 1,2 mill. kr ved Fåset (Fåsetbru kryss med fylkesveien til Savalen) og 3,0 mill. kr på Kvikne (Negård Estensplassen) flyttes til følgende prosjekter: 1. Forretning/storkiosk Ulset Kvikne camp TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 37

14 Sak 63/06 2. Forretning Yset Gamle kommunehuset/vollan bru En slik omprioritering er akseptert av statens vegvesen og vil bli gjennomført i 2009, dersom kommunestyret støtter trafikksikkerhetsutvalgets forslag til prioritering. Etter at saksframlegget til trafikksikkerhetsplanen var sendt ut til kommunestyrets medlemmer til møte har en mottatt merknader som støttet en utbygging av gang/sykkelvei langs Rv. 3 fra Yset samvirkelag og nordover til Vollan bru og fra Ulset til Kvikne Camping. Det vises i den forbindelse til vedleggene som følger saksframlegget. Forslaget fra Kvikne Utviklingslag, Yset Vel og Kvikne Skole og Barnehage avviker fra trafikksikkerhetsutvalgets tidligere forslag til parsell. Forslaget går på å legge gang-/sykkelveien fra Yset Samvirkelag langs en fellesatkomst på østsiden av Rv. 3 via en undergang under Rv. 3 nord for det gamle kommunehuset og gå på videre på vestsiden fram til Vollan bru. Blant annet pga. at forslaget avvek fra Trafikksikkerhetsutvalgets forslag til utbygging ved Yset, var trafikksikkerhetsutvalget i møte med representanter for Yset Vel, Kvikne Utviklingslag, Kvikne Skole og Barnehage og Didrikshaug gård. Hovedpunktene fra møtet kan oppsummeres slik: - Vollan bru skal restaureres, prosjektet er ikke fullfinansiert ennå. - Det er for liten plass til gang-/sykkelvei langs rv. 3 på begge sider av veien. På østsiden fordi det er boliger som ligger helt inn til veien og på vestsiden pga. 2 siloer på Didrikshaug. - Det ønskes undergang under Rv. 3 som i tillegg til gang-/sykkelvei også kan brukes til kryssing med husdyr og ev. landbrukstrafikk. - Det bør sees på en mulig samfinansiering av undergangen, vegvesenet, gårdbruker (gratis grunn til gang-/sykkelveien) og eventuelle midler kanalisert via landbruk. - Dersom det var mulig å finansiere undergangen, kunne det som en midlertidig løsning være en gangsti fram til brua over Orkla (Ikke opparbeidet med grus). - Fellesatkomsten som forutsettes brukt til gang-/sykkelvei er i gjeldende reguleringsplan regulert til offentlig vei. Resultatet fra møtet har vært drøftet med saksbehandler hos Statens vegvesen. Her ble undergangen anslått til å koste over 2 mill. kr. Det ble imidlertid antydet at det var mulig å bygge en kulvert av elementer. Denne ville bli noe billigere, samtidig som den ville ha estetisk lav kvalitet. Dette er en type underganger Statens vegvesen derfor har sluttet å bygge. Der det er trangt, aksepter Statens vegvesen at gang-/sykkelveier over kortere strekninger trekkes helt inn til kjøreveien. Det ble da antydet at en trengte ca. 5 meters bredde fra nærmeste kjørebanekant for å komme fram med en akseptabel gang-/sykkelløsning. Vegvesenet er pga. kostnadene skeptisk til å bygge undergang under Rv. 3 på Kvikne. Trafikksikkerhetsutvalgets konklusjon er at gang-/sykkelvei mellom forretning/storkiosk Ulset Kvikne Camp prioriteres først. Hovedårsaken ligger i at utvalget mener det er størst behov for denne. Det bør samtidig avklares om det er mulig å få til samfinansiering av en undergang nord for det gamle kommunehuset og dersom dette ikke er realistisk bør en se på om det er mulig å komme forbi Didrikshaug med en fortausløsning. Avhengig av løsning brukes ev. overskytende midler til gang-/sykkelvei langs Rv. 3 i Tynset kommune her. Ordførerens innstilling: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 37

15 Sak 63/06 Kommunestyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Tynset kommune , sist endret TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 37

16 Sak 64/06 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/1269 Saksbehandler: Ragnhild Borren Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/06 Kommunestyret /06 Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV, datert SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV, datert Melding om vedtak sendes til: Valgte medlemmer og varamedlemmer SAKSOPPLYSNINGER: Atle Bothner Barbakken har fått fritak fra alle politiske verv for resten av perioden. I den forbindelse må det foretas nyvalg til komite, trafikksikkerhetsutvalget og valgnemnda. Komite 1 har følgende sammensetning: Asbjørn Strømseng (leder) 1. Jane Lund Signe Solvang Aamodt(nestleder) 2. Lars Idar Røsten Per Roger Bekken Harald Nygaard 1. Erik Tangen Atle Bothner Barbakken 1. Oddgeir Enget Siden medlemmene i komiteene skal være fra kommunestyret, vil Oddgeir Enget tre inn som fast medlem i komite 1 med Pål Narve Mælen som varamedlem. Valgnemnda skal bestå av et kommunestyremedlem og et varamedlem fra hvert parti. På Fremskrittspartiets plass må dermed Knut Frøyseth og Oddgeir Enget tre inn som medlem og varamedlem. Trafikksikkerhetsutvalget har bestått av Atle B. Barbakken (leder), Solveig Siksjø (nestleder), leder tekniske tjenester. Varamedlemmer er Arne Røsten og Tonje Hovensjø Løkken. Valgnemnda foreslår nye medlemmmer/varamedlemmer i møtet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 37

17 Sak 64/06 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 37

18 Sak 65/06 ANBUD SEPTIKKRENOVASJON - FULLMAKT Arkiv: M53 &41 Arkivsaksnr.: 06/1431 Saksbehandler: Per John Valle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/06 Kommunestyret Vedlegg: Konkurransegrunnlaget Melding om vedtak sendes til: FIAS, 2540 Tolga SAKSOPPLYSNINGER: Avtalen kommunene Alvdal, Os og Tynset har om transport og tømming av septikslam har utløpt og har bare blitt videreført i flere år. Kommunene har derfor bedt FIAS om bistand til å gjennomføre en ny anbudskonkurranse. I og med at 3 kommuner ønsket å gå ut med nytt anbud, ble de øvrige kommunene i regionen forespurt om de var interessert i å delta. Arbeidet med anbudet ville stort sett være det samme, men anbudet ville pga. størrelsen bli mer attraktivt. Tolga og Engerdal kommuner har etter dette blitt med. FIAS har videre engasjert Hias (Hedemarken interkommunale avløpssamband) til å utarbeide konkurransegrunnlaget. Oppdraget er 2 delt. Det består av tømming, avvanning og transport av septikslam til Torpet komposteringsanlegg for Alvdal, Tynset, Tolga og Os kommuner og for Engerdal kommune, med levering av slam til Bjørnåsmoen slammottak. FIAS er oppdragsgiver overfor oppdragstaker. Konkurransen ble utlyst i slutten av september og underskriving av kontrakt med valgt firma forutsettes gjennomført i uke 50/51 i år. Firmaet som blir tildelt kontrakten skal starte med tømming av septikanleggene Valget av firma skal skje etter følgende kriterier: Tabell 1: Tildelingskriterier. Tildelingskriterium Vektlegging Totalkostnader for oppdragsgiver i kontraktsperioden 60 % Service- og abonnentshåndtering for dette oppdraget 15 % Rutiner for kundeservice og serviceorganisasjon inkludert responstid for retting av feil og avvik. Beskrivelse av hvordan rapportering og kontakt med oppdragsgiver tenkes sikret på en mest mulig effektiv måte. Organisering og kvalitetssikring av gjeldene oppdrag 10 % Vis hvordan ansvar, myndighet og samarbeidsforhold for oppdragets ulike faser er tenkt gjennomført. Angi oversikt over, og status for de prosedyrer og rutiner som vil bli TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 37

19 Sak 66/06 gjort gjeldende som kvalitetssikring av arbeidene for dette oppdraget. 4. Kapasitet av mannskap og materiell, samt den praktiske gjennomføring som gjøres gjeldene for oppdraget 10 % Dokument som viser kapasitet for oppgaven mht. tilgjengelig mannskap, reservekapasitet/beredskap, planer for ferieavvikling, mm. Kapasitet for oppgaven mht. tilgjengelig materiell/utstyr, herunder oppdragsgivers bilpark. Beskriv utstyr som suge-, spyleutstyr, samt avvanningsutstyr og avvanningsrutiner. Fleksibilitet i utstyrsparken, reservemateriell, verksted (rutiner for reparasjoner), lager etc. 5. Miljøhensyn som minimalt utslipp fra bilparken, kortes mulig transportruter, miljøvennlig håndtering av avfallsstoffer knyttet til aktiviteten, mm. 5 % Miljøhensyn som minimalt utslipp fra bilparken, kortes mulig transportruter, miljøvennlig håndtering av avfallsstoffer knyttet til aktiviteten, mm. Kontraktsperioden er fra til med muligheter for opsjon på 2 år. Størrelsen på kontrakten som skal inngås, ligger dermed langt over det beløpet som rådmannen er delegert myndighet til å akseptere/underskrive. Hovedårsaken til dette er at det er kostnadene over hele perioden kontrakten gjelder som må legges til grunn. SAKSVURDERING: Anbudet gjelder 5 kommuner og det er avsatt kort tid fra tilbudene er kommet inn til avgjørelse må foreligge. Videre vil valg av firma være styrt av tildelingskriteriene og i liten grad av politisk skjønn. Ut fra dette ber rådmannen om at kommunestyret delegerer sin myndighet til å anta tilbudet på vegne av kommunen til rådmannen forantakelse av anbud om tømming av septikslam. Ordførerens innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å anta anbud om innsamling, avvanning og transport av septikslam for Tynset kommune og underskrive kontrakten på vegne av Tynset kommune. Sak 66/06 OPPNEVNING AV INTERNASJONALT RÅD I TYNSET KOMMUNE Arkiv: 033 Saksbehandler: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 37

20 Sak 66/06 Arkivsaksnr.: 06/1453 Reidun Joten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 66/06 Kommunestyret Vedlegg: 1. Retningslinjer for internasjonalt råd i Tynset 2. Eksempel på handlingsplan (Stange kommune) Melding om vedtak sendes til: Kommunestyret SAKSOPPLYSNINGER: Tynset kommune fikk status som internasjonal kommune tidligere i høst. Denne utnevnelsen, som Fredskorpset sto for, skjedde i forbindelse med Internasjonal Uke. For å arbeide med å fremme flyktingers og innvandrers integrasjon i Tynset-samfunnet, bør det oppnevnes et internasjonalt råd. Intensjonen er at dette er et aktivt organ som samarbeider med kommunale organer og frivillige lag og foreninger. Stange kommune, som også har status som internasjonal kommune har god erfaring med sitt internasjonale råd. Aktuelle ansvarsoppgaver for et internasjonalt råd er: - Jobbe for inkludering og samhandling mellom nordmenn og innvandrere (informasjons-, holdningsskapende og inkluderende arbeid) - Internasjonal dag - Andre oppgaver etter rådets bestemmelse. Det er laget forslag til retningslinjer for internasjonalt råd i Tynset kommune som beskriver formålet, oppnevning, sammensetning, valg og ansvarsområde nærmere. Det foreslås at rådet består av 7 medlemmer, der flyktninger/innvandrere utgjør ca halvparten av medlemmene (3). Øvrige medlemmer i rådet bør være politiske representanter, medlemmer fra frivillige lag/organisasjoner, fra næringslivet og fra NAV. Det foreslås videre at rådet konstituerer seg sjøl. Ordførerens innstilling: Det opprettes et Internasjonalt råd i Tynset kommune. Internasjonalt råd arbeider etter retningslinjer for Internasjonalt råd i Tynset kommune. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 37

21 Sak 66/06 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 37

22 Sak 67/06 SKOLEPOLITISK HANDLINGSPLAN Arkiv: 144 A0 Arkivsaksnr.: 06/1444 Saksbehandler: Jan Inge Grøndalen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/06 Kommunestyret Vedlegg: Utredning fra komite 2 : SKOLEPOLITISK PLATTFORM Tynset kommune Andre dokumenter i saken: Høringsuttalelser fra Utdanningsforbundet Tynset FAU Fåset skole Rektor Fåset skole og barnehage FAU Tylldalen skole Rektor Tylldalen skole FAU Tynset barneskole Rektor og personalet Tynset barneskole FAU Kvikne skole og barnehage Rektor kvikne skole og barnehage FAU Tynset ungdomsskole Rektor og undervisningsinspektør Tynset ungdomsskole Personalet Tynset ungdomsskole Siri Storrøsten og Brit Vingelsgaard Ryen, PoU-avdelingen Melding om vedtak sendes til: SAKSOPPLYSNINGER: Komite 2, Siv Nytrøen Reiten (leder),petter Johansen,Per Herman K. Hansæl, Olav Horten, Nils H Øian, fikk i mars 2006 i oppdrag av ordfører om å legge fram en skolepolitisk handlingsplan for Tynset kommune. Her gjengis oppdraget: Bakgrunn Den anstrengte kommuneøkonomien de senere år, og overgangen fra etatsmodellen til tonivå ledelse, har påvirket driften ved den enkelte skole. Lærernes avtaleverk ble 1. mai 2004 overført fra staten til kommunene. Fra høsten 2006 er skolen inne i en ny reform Kunnskapsløftet med sine 5 grunnleggende ferdigheter. Alle disse faktorene sammen med den generelle samfunnsutviklingen der vi ser en økning i antall elever som trenger spesialpedagogiske tiltak, gjør at vi trenger langsiktige strategier for å møte utfordringene. Vi må også som skoleeier vise tydelig hva vi vil med skolene våre i åra framover. Hvis takten på skolereformer blir omtrent som nå, vil en ny reform bli innført ca Derfor vil det være naturlig å ha dette tidsperspektivet også for våre planer. Har vi som politikere engasjert oss i disse endringene og sendt klare bestillinger til skolen om hva vi ønsker? Alle skolene har sine serviceerklæringer, men gir disse utrykk for hva vi politikere ønsker fra skolen? TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 37

23 Sak 67/06 Vi som lokalpolitikere og skoleeiere har et klart ansvar for å styre utviklingen av Tynsetskolene i åra framover. Mandat: Komité 2 skal innen legge fram et forslag til skolepolitisk handlingsplan for Tynset Kommune. Planen må bygge på : nasjonale og regionale prioriteringer kommunale prioriteringer Behandling i kommunestyret: Saken skal legges frem til behandling i kommunestyret den 28. november Jan Inge Grøndalen ble av rådmannen oppnent som sekretær / saksbehandler for komite arbeidet. Komiteen har hatt 8 møter som delvis har foregått ute på skolene. Alle 6 skolene er befart, der en har hatt møter med ledelsen og representanter fra foreldre og tilsatte. Komiteen, alle skolelederne og tillitsvalgt har i tillegg gjennomført et arbeidsmøte sammen. Komiteen har valgt å kalle sin utredning for SKOLEPOLITISK PLATTFORM for Tynset kommune. Temaer som komiteens utredning ikke mener noe om er : - Skolestruktur - PP-tjenesten - Skoleskyss - Organisering av Fåset og Kvikne som oppvekstsenter - Organisering av skoleåret ( skoleruta ) fleksible ferier - Grundige økonomiske analyser for Tynsetskolene i lys av kommuneøkonomien i åra framover. SAKSVURDERING: Komiteen viser til sin utredning SKOLEPOLITISK PLATTFORM Tynset kommune. Utredningen har vært ute på høring. Det kom inn hele 13 høringsuttaleser. Flere av uttalelsene er grundige, reflekterte og omfattende. Utredningen om skolepolitisk plattform for tynsetskolene får gjennomgående mye ros i høringene. Det uttales at dette blir et viktig og godt dokument for Tynset kommune. Det mest entydige og gjennomgående signalet i høringene er at det i løpet av 2007 bør opprettes 100 % stilling som utdanningssjef. Alle argumenterer for at det er meget viktig for Tynset kommune å få en utdanningssjef med kompetanse, engasjement og myndighet. Den mest entydige motstanden er mot forslaget om å opprette driftsstyrer ved skolene. Det er bare FAU ved Tynset barneskole som melder positiv interesse for driftsstyrer. Alle støtter IKT satsing, men flere mener at komiteen her er for lite ambisiøs. Flere beklager tydelig at skolebibliotek ikke var vurdert i utredningen. Noen ønsker mer om minoritetsspråklige elever. En uttalelse ønsker ikke at det settes i gang arbeide med lokal arbeidstidsavtale. Fire eller fem dagers skoleuke for småskoletrinnene engasjerer. Tynset Barneskole foreslår fem dagers uke for 3. og 4. trinn for sin skole. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 37

24 Sak 67/06 Når det gjelder fire eller fem dagers skoleuke for småskoletrinnet er det delte meninger i komiteen om det skal innføres fem dagers uke på Tynset barneskole eller ikke. Men komiteen har valgt å samle seg om det som er siste forslaget fra ledelsen og personalet ved Tynset barneskole. Det vil si at komiteen foreslår fem dagers skoleuke for 3. og 4. trinn ved Tynset barneskole og fire dagers uke for alle de andre småskoleelevene i kommunen. Etter at komiteen avsluttet sin utredning, har det kommet reaksjoner og innspill både fra foreldrehold og fra politisk side når det gjelder fire eller fem dagers uke ved Tynset barneskole. Derfor foreslår komiteen at saken utredes enda mer ved Tynset barneskole, ved at det gjennomføres en foreldreundersøkelse: Hva mener foreldrene på neste års småskoletrinn om fire eller fem dagers skoleuke? På det grunnlaget bør skolen ved rektor og FAU lage en oppgradert vurdering av spørsmålet. Saken behandles så i kommunestyret i februar Komiteen var innstilt på å foreslå å prøve ut ordningen med driftsstyrer ved alle skolene, men etter motstanden i høringen har komiteen valgt å fremme følgende innstilling: Det etableres ikke driftsstyrer som en prøveordning ved hver skole f.o.m. skoleåret Men komiteen ber det nye kommunestyret vurdere saken på nytt i 2008 med eventuell innføring av driftsstyrer f.o.m. skoleåret Se kap En minner om at formålet med driftsstyrer kan være et viktig skolepolitisk tiltak. Se pkt. 2 under driftsstyrer: Formål: Driftsstyrene skal bidra til å målrette skolens virksomhet mot læringsarbeidet og: øke elevenes mulighet til demokratisk innflytelse på eget læringsmiljø øke foreldrenes medinnflytelse og engasjement i den enkelte skoles virksomhet. øke oppmerksomheten rundt skolens virksomhet; oppgaver, praksis, resultater og forutsetninger utvikle kontakten mellom den enkelte skole og det politiske styringssystemet se til at skolens handlingsrom blir best mulig utnyttet Komiteen har ellers etter høringsrunden justert noe på sin innstilling. Det gjelder en del formuleringer og utsagn. Ambisjoner og utviklingsfart for IKT i skolen er justert opp. Det er i tillegg skrevet inn et avsnitt om skolebibliotek ( kap.6.3 ). Det nasjonale slagordet framtidas kunnskap vårt ansvar gir et tydelig signal om at utdanning skal ha kunnskap som mål, og at det er vårt ansvar som skoleeier å få dette til i Tynset. Her er det viktig for komiteen å framheve at Tynsetskolene skal ha felles verdigrunnlag, felles pedagogisk plattform og felles mål samt felles serviceerklæring med utgangspunkt i visjonen: Elevene i Tynset-skolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring i en skole som er for alle og har blikk for den enkelte.( Se kap. 5 og 12.6 ) Komiteen vil poengtere hvor viktig det er at alle får et bevisst og aktivt forhold til det felles verdigrunnlaget, den pedagogiske plattformen og de særlige stastingsområdene. Med alle menes her politisk ledelse, administrativ ledelse, rektor, personalet i skolen og ikke minst elever og foreldre! Målet er å sikre og utvikle en robust skolesektor som tar tak i framtidas utfordringer. For komiteen har arbeidet med skolepolitisk handlingsplan for Tynset kommune vært arbeidsomt og vanskelig, men også lærerikt og interessant. Vi ser at dette er at et meget viktig planleggings- og utviklingsarbeide, sett i lys av hvor avgjørende viktig skolesektoren er for framtida for Tynset og Nord-Østerdals samfunnet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 37

25 Sak 67/06 Komiteens innstilling: I Kommunestyret slutter seg til komiteens utredning Skolepolitisk plattform Tynset kommune. Dette dokumentet skal være retningsgivende for kommunens videre arbeide med skoleutvikling og skolevurdering, samt investeringer og drift innen skolesektoren. Det er særlig viktig å ta tak i de uthevede anbefalingene og konklusjonene under hvert kapittel i del III - Framtidas skoletilbud. Kommunestyret vil spesielt framheve de 13 tiltakspunktene i kap.2 Sammendrag og anbefalinger. Det forutsettes at disse 13 tiltakene blir prioriterte uviklingsoppgaver for skolesektoren i åra framover. II Kommunestyret ber Tynset barneskole ved FAU og rektor gjennomføre en undersøkelse blant foreldrene på neste års småskoletrinn, om fire eller fem dagers uke på småskoletinnet. På det grunnlaget utarbeider skolen og FAU innen 1.februar 2007 en oppgradert vurdering av saken, som behandles i kommunestyret i februar TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 37

26 Sak 68/06 TILDELINGSBREV KOMMUNAL NÆRINGSFOND 2006 Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 06/1359 Saksbehandler: Magnar Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 68/06 Kommunestyret Vedlegg: 1. TILDELINGSBREV KOMMUNAL NÆRINGSFOND 2006, datert Melding om vedtak sendes til: Hedmark Fylkeskommune Fylkesdirektøren Fylkeshuset 2325 HAMAR SAKSOPPLYSNINGER: Tynset kommune har fått kr til kommunalt næringsfond i Pengene er bevilget av Hedmark fylkeskommune, fylkesrådet over statsbudsjettet ansvar , tjenestegruppe 654. For Tynset er dette næringsfondsmidler som kommer i tillegg til kraftfondet. I brevet fra fylkeskommunen settes det opp visse vilkår for bruken, målsettinger og krav til rapportering og regnskap: Fondsmidlene skal forvaltes i tråd med de sentralt gitte prioriteringene, og rettes først og fremst inn mot følgende fokusområder: - Mobilisering av næringsliv og enkeltmennesker og å skape felles tro på framtida. Stimulering av idèutvikling - Tilretteleggende aktiviteter for å omstille eksisterende næringsliv og skape entreprenørskapstenking som basis for nye etableringer i distriktene - Økt innsats mot regionale og mer helhetlige satsinger - Nettverks- og kompetansebygging - Aktiviteter retta mot rekruttering til etablereropplæringa i Hedmark I samsvar med tidligere år henstilles det til at kommunene i størst mulig grad bruker midlene i de kommunale næringsfonda til næringsretta tilretteleggende tiltak. Ansvaret for direkte bedriftsstøtte er som tidligere lagt til Innovasjon Norge. Det legges for 2007 opp til en diskusjon om praksis eventuelt bør endres, slik at kommunene med egne næringsfond kan gi støtte i småsaker som gjelder enkeltbedrifter. Dersom det ytes direkte bedriftsstøtte fra kommunale næringsfond, må EØS-reglene uansett følges. Det forutsettes at mindre utviklingsprosjekt som hovedregel finansieres uten ytterligere støtte fra Hedmark fylkeskommune. Tildelinga er gitt som tilskudd uten tilbakebetaling. Dette innebærer at ubenytta midler kan omdisponeres til andre tiltak innenfor samme formål. Det må føres eget regnskap for bruken av midlene. Regnskapet skal føres slik at det til enhver tid går fram hvilke aktører og hvilke prosjekt som er tildelt midler, og hvor mye. Hedmark fylkeskommune har til enhver tid adgang til å kontrollere at vilkåra for tilskuddet overholdes. SAKSVURDERING: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 37

27 Sak 68/06 For tilsvarende tildeling av næringsfondsmidler i 2006 ble midlene lagt til kommunens næringsfond. Dette er hensiktsmessig fordi bruken av midlene kan sees i sammenheng. Det føres eget regnskap for næringsfondet hvor det framgår hvilke aktører og hvilke prosjekter som er tildelt midler og hvor mye. Ordførerens innstilling: Kommunestyret vedtar at kommunalt næringsfond mottatt over statsbudsjettet i 2006, kr , legges til Næringsfondet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 27 av 37

28 Sak 69/06 SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEMASKIN PÅ KVIKNE Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 06/1378 Saksbehandler: Siri Granum Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 69/06 Kommunestyret Vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale drift og finansiering Melding om vedtak sendes til: Aksjonsgruppa for løypemaskin på Kvikne v/rune Storli 2512 KVIKNE Kvikne IL, 2412 Kvikne Økonomiavdelingen SAKSOPPLYSNINGER: Aksjonsgruppa for ny løypemaskin på Kvikne har i brev av søkt kommunen om støtte til ny løypemaskin på Kvikne. Søknaden har følgende ordlyd: Søknad om støtte til kjøp og drift av ny prepareringsmaskin på Kvikne Viser til møte med ordfører og assisterende rådmann tirsdag 26/9-07, hvor vi informerte om vårt arbeid med tilrettelegging av tur/skiaktivitet på Kvikne, og i den forbindelse vårt behov for ny løypemaskin. Kort kan vi gjengi våre synspunkter for viktigheten av å ha løypemaskin på Kvikne: Kvikne har en vinter med tidlige og sikre snøforhold. Kvikne har flere toppidrettsutøvere, for tiden en utøver i verdenstoppen. Nesten 100% av Kviknes unger under 10 år deltar på lysløyperenn. Kviknes egne innbyggere bør gis muligheten til å ta seg en skitur i velpreparerte skispor. Næringslivet på Kvikne er helt avhengig av at Kvikne gjøres interessant for hyttefolk, turister/overnattingsgjester og andre tilreisende. Dette krever at skiløypene på Kvikne holder den standarden som folk i dag krever - og som folk søker til. Skuterpreparerte løyper holder dessverre i dag ikke mål. Vi ligger nord for vannskillet i kommunen, og til tider kan det komme store snømengder som krever kraftig prepareringsutstyr! For tiden jobber vi med å få planert 10,5 km nye ski/turtraseer som ligger i skogen, noe mer skjermet for vær og vind enn eksisterende løyper som for det meste ligger i fjellbandet. Vi ønsker å legge forholdene til rette slik at ALLE som ønsker å reise til Kvikne kan gjøre det i den forvissing om at de skal kunne finne velpreparerte langrennlturløyper der - til enhver tid. Det er derfor helt nødvendig at vi har en løypemaskin i bygda. Siden møtet med Dere har vi satt i gang innsamlingsaksjon på Kvikne. Oppslutningen er formidabel! De fleste Kviknedøler, enda flere hyttefolk, lag og foreninger, næringsliv, har pr. 23/10 gitt bidrag på til sammen ca kr. Dette forteller oss at det er et bredt ønske om ny løypemaskin på Kvikne. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 28 av 37

29 Sak 69/06 Ny maskin som vi ønsker å kjøpe, er en Prinoth Husky. Maskinen er, p.g.a. lang leveringstid, bestilt, med forbehold om 50 % finansieringsstøtte fra Tynset kommune. Pris er eks. mva. Prinoth er den maskinen som de fleste andre tur/idrettslag i N-Østerdal har. Vi la fram for Dere forslag på Levangermodellen, hvor Tynset kommunen tar kjøpet, og overleverer etter nedskrivningstiden maskinen vederlagsfritt til Kvikne IL, evt. Kvikne løypelag som kanskje vil bli stiftet (se vedlegg på samarbeidsavtaler Levanger kommune). I avskrivningstiden står Kvikne IL, evt. løypelag, for driften og vedlikeholdet av maskinen. Dette er svært ønskelig fra vår side, og vil være mest gunstig for Kvikne IL/Kvikne løypelag, da vi ikke er mva-registrert. Aksjonsgruppa for ny løypemaskin på Kvikne søker herved om støtte fra næringsfondet: Alt.1: Ved Tynset kommunes kjøp av maskinen: 50 % av kostnad ny løypemaskin ( eks. mva), kr Tynset kommune betaler momsen. Alt.2: Ved Kvikne IL/Kvikne løypelag kjøp av maskina: 50 % av kostnad ny løypemaskin ( , inkl. mva), kr Finansiering alt. 1: Kommunal støtte: Egne midler: Totalt Finansiering alt.2: Kommunal støtte: Egne midler: Lån: Totalt Drift: INNTEKTER: UTGIFTER Støtte lag og foreninger: Drivstoff/service/forsikring : Støtte næringsliv: Administrasjon: Medlemskontingent/gaver Verditap maskin: : Kommunalt bidrag Totalt Totalt TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 29 av 37