sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund SN - 4/2006

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer SN - 4/2006 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Boks 210, 8651 Mosjøen Leder: Kristian Karlsen. Øvrig styre: Åsa Hellem, Inger Hvidsten og Johnny Løe. Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Nora Gudem, Morenen 22, 1519 Moss. Øvrig styre: Monica Liane Svendsen, Laila Janitz Holmsen, Ole Konrad Kostøl og Gina Kyvik. Trondheim Nyttevekstforening v/inger Christin Aune, Lokes veg 53, 7033 Trondheim. Øvrig styre: Turid Rustad, Berit Austeng, Margot Nystad, Bente Elisabeth Lind og studieleder Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv.13 A, 6018 Ålesund. Øvrig styre: Berit Carlsen, Osvald Grande, Perry Larsen og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrig styre: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening Leiar: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrig styre: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrig styre: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Soppforeningen i Bergen Adr: PB 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen. Leder: Geir Blom. Øvrig styre: Anne Døskeland, Åge Oterhals, Helge Svartveit, Inger Valland og Anne-Lill Oehme. Voss sopp- og nyttevekstlag Leiar: Bjørn Fremming, Groadalen 5, 5700 Voss. Øvrig styre: Sigurd Klyve, Liv Pedersen og Ellen Bøe Sjøgren. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Adr. Gro M. Hetland, Fartein Valensgt. 6c, 5500 Haugesund. Leder: Gerd Jorunn Christiensen. Øvrig styre: Sidsel Edland Eide, Ingebjørg Stene Jacobsen, Erna Lindøe, Gro M. Hetland og Wenche Lindvik. Jærsoppen Adr. Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Kirsten Olafsrud Vestvik. Øvrig styre: Wenche Håland Jørpeland, Anita Sælevik, Ellen Bøe Nedrehagen og Tor Larsen. Fortsettes på tredje omslagsside 2 SN - 4/2006

3 DESEMBER INNHOLD årgang 2 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: post@soppognyttevekster.no Styret Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Wenche Eli Johansen, Håvard Kauserud, Marthe Seem, Finn-Børre Stokholm. Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Jon-Otto Aarnæs Daglig leder Torborg Galteland Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, pab@kanonit.no, Klaus Høiland, Anna-Elise Torkelsen ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Dram av svarthyll Sambucus nigra Foto: Anne Molia Redaksjonelle linjer... 5 Nye soppsakkyndige... 6 Invitasjon til Vintersopptreff Nytt fra Forbundsstyret... 8 Kåseriet... 9 Urtedrammer Olav Balle m.fl Fra forskningens verden Tricholoma joachimii sienamusserong funnet i Norge Gro Gulden Tulostoma niveum funnen i Norge Mikael Jeppson Bokanmeldelser Sopp i fokus Oliver Smith Ormerot - en tradisjonsrik vårgrønnsak og overlevelsesmat i Arktis Stephen Barstow Det grønne studieforbundet Lesernes sider Boletaria Nytt fra Forum for soppfargere Nytt fra lokalforeningene Program for lokalforeningene Årsindeks Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith SN - 4/2006 3

4 4

5 Redaksjonelle linjer Vinteren har lagt sin kjølige dyne over sopper og vekster; de skal få hvile litt nå. Men i sopp og nyttevekster skal de få bolter seg som før. Mens forrige nummer var preget av at vi var midt i soppsesongen, er vi nå midt i den delen av året der man kan reflektere over det som var, bearbeide det man sanket i vekstsesongen eller foreberede seg på det nye liv som kommer. I dette nummer er hovedoppslaget en artikkel om urtedrammer. Her kan man lese om hvordan naturen (urtene) møter kulturen (alkoholfremstillingen) i et samspill som gleder mange, og som bekymrer mange andre. Vi håper du har glede av dette innslaget, hva enten dine interesser ligger på det historiske, det produksjonsmessige eller det gastronomiske plan. Og skulle du ha problemer med at vi omtaler et berusende stoff i tidsskriftet, så er det lov det også. Du er i alle fall invitert til å dele dine reaksjoner med andre lesere i form av et innlegg til redaktøren. Forberedelsen til vårens komme er behandlet i en fyldig artikkel: Ormerot - en tradisjonsrik vårgrønnsak og overlevelsesmat i Arktis. Også her er det mye kunnskap å hente, så vel av kulturell som av naturell art. Artikkelen Släktet Tulostoma i Norge fra forrige nummer får dessuten en lykkelig slutt i dette nummeret. I den nye artikkelserien Vi presenterer er turen kommet til Studieforbundet natur og miljø, der Norges sopp- og nyttevekstforbund er medeier. Les om finansiering av kursvirksomhet og den betydning det har for vår økonomi. Blant flere gjenkjennelige innslag finnes også nykommeren Lesernes sider med nyttig kritikk og hyggelig ros om bladet og forbundet, og dertil innsendte bilder og tekster fra leserne. Redaksjonen takker for bidragene! De trykkfeil du finner kan du hygge deg med; det har vist seg umulig å utrydde alle. I forrige nummer gikk det blant annet ut over redaktørens e-postadresse, noe som sikkert har spart ham for mye jobb!? Nå skal adressen være riktig, så dyng ham ned med surt og søtt! Per A Bergersen SN - 4/2006 5

6 Nye soppsakkyndige 2006 Prøve for soppsakkyndige ble avholdt i Oslo 19. september Eksamenskommisjonen har i år bestått av Klaus Høiland og Anna-Elise Torkelsen (leder for kommisjonen). 4 av 7 oppmeldte kandidater bestod, 3 trakk seg fra prøven. Vi gratulerer med bestått eksamen og ønsker lykke til i arbeidet som soppsakkyndig. Godkjente soppsakkyndige 2006: Torborg Galteland, Oslo Beate Strøm Johansen, Arendal Solveig Stølan, Namsos Anette Wesenberg, Oslo Norges sopp- og nyttevekstforbund inviterer til Vintersopptreff 2007 Lørdag 10. februar Gro Gulden - Lederen har ordet Einar Timdal - Innsynsløsninger til norsk fungistikk: Norsk SoppDatabase, GBIF og webkarttjenesten til Artsdatabanken/GBIF-Norge Inger Lagset Egeland - Ny soppbok - med ungdom som målgruppe Geir Mathiassen - Storsopp i nord - hva skjer? Eldbjørg Johansen m.fl. Konferansier Eddi Johannesen - Visning av Mycokreasjoner fra Soppheksenes fargegryter Even Woldstad Hanssen / Eddi Johannesen - Nytt om kartlegging av storsopper i Norge - noen høydepunkter Inger-Lise Østmo - Soppsprell Tommy Knutsson - Knappsopp og andre eksklusiviteter fra Øland Mikael Jeppson - På jordstjernejakt Anna-Elise Torkelsen Søndag 11. februar Kolbjørn Mohn Jenssen - En oppsummering av soppforgiftninger i det andre digitale forgiftningsåret. Tommy Knutsson - Sjampinjonger - lar de seg bestemme? Geir Mathiassen - Småsopp i nord - skjer det noe? Tor Erik Brandrud/John Bjarne Jordal - Ny rødliste Mikael Jeppson - Om slekta Bovista. Hva er kjent og hva er ukjent for Norge? Anders Kvalvåg Wollan - Soppenes hvem, hvor og hvorfor? Soppgeografi Tor Erik Brandrud - Med sleip hatt og tørr stokk. (Slørsopper Cortinarius, underslekt Phlegmacium) Det tas forbehold om eventuelle endringer Sted: Universitetet i Oslo, Kristine Bonnevies Hus Påmelding: Innen 31. januar på internett: hva 6 skjer? SN - 3/2006 4/2006

7 Årets vakreste natur- og matbok er kommet! Opplev marka, skogen, fjellet, modne einebær og saftige traktkantareller. Enten du har tørket og frosset sopp og bær på lur og vil utvide kunnskapen om tilberedning, eller bare planlegger vårlige sanketurer til neste år, er dette boka for deg. matsprell i naturens verden Med utgangspunkt i det populære radioprogrammet til NRK P1 Naturens Verden har naturkokk og soppsakkyndig Inger-Lise Østmoe, programleder Kari Bay Haugen og matkulturekspert Anne Siri Brandrud skrevet en bok med kjente vekster, trær, bær og sopp i våre nærområder. Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud matsprell i naturens verden annonse s fr be An nom stud som Finnm Norge knytte duksjo barn so ville ma samler h * lekkert illustrert * over 120 oppskrifter * grunnleggende forklart * tips om sylting, tørking og frysing * mulig å lage på et enkelt kjøkken * hovedretter, supper, salater, desserter, snacks, drammer og likører Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud: Matsprell i naturens verden ISBN 10: /ISBN 13: , 156 sider (ib) kr 299,-

8 Nytt fra Forbundsstyret I langhelgen 8-10 september arrangerte Larvik soppforening årets Høstsopptreff i Stavern med i underkant av 100 deltagere. Arrangementet var førsteklasses på alle måter. Styret brukte anledningen til å avholde styremøte den siste dagen under sopptreffet. En av sakene som sto på dagsorden Formidling av oppdrag ble også diskutert i et kort åpent møte tidligere i sopptreffet. Alle som hadde ønsker om å diskutere saken eller også legge fram ideer for styret om andre saker, ble invitert til dette møtet. Men tiden var som alltid knapp for de fleste - mye sopp skulle bestemmes, utstilles og bearbeides. Forbundet har fått mange nye medlemmer siden15 juni har vi registrert 90 nye medlemmer innmeldt gjennom de forskjellige medlemsforeningene og det er vi svært glade for. Utenom rent forretningsmessige saker, så som formell ansettelse og kontrakt med vår daglige leder Torborg Galteland, behandlet styret bare én større sak, kalt Formidling av oppdrag. Her ble mulighetene for å opprette en liste over personer som ønsker å påta seg å lede soppturer, holde soppkontroller, holde foredrag, osv., diskutert. Forbundet får ganske ofte henvendelser fra bedrifter, organisasjoner, offentlig instanser o.a. om å stille med ekspertise og det tilbys som regel honorering. All slik aktivitet ser NSNF som god propaganda for soppsaken og vi vil svært gjerne finne fram til personer som ønsker en slik jobb. Imidlertid er tidsfristene ofte korte og det er ikke lett for daglig leder å finne fram i en fart til personer som kan og vil ta slike jobber. Derfor vil en liste over interesserte soppsakkyndige, i hele landet, være til god hjelp. Daglig leder sender e- post til styrene i alle foreningene sammen med forslag til honorarsatser for slike oppdrag. Disse skal bare være veiledende og det skal stå enhver fritt å avtale direkte med oppdragsgiveren. I forbindelse med styremøtet den ble forbundets årsmøte i 2007 fastsatt til helgen april, og det blir kombinert med en grønttur på øyene i indre Oslofjord. Senere år kan det være aktuelt å legge årsmøte utenom Oslo dersom en medlemsforening anmoder om å få arrangementet. Etter oppdrag fra forrige årsmøte har styret begynt arbeidet med en revisjon av vedtektene og resultatet av dette arbeidet vil bli gjort kjent for foreningene i god tid før årsmøtet til neste år. Forberedelsene til Vintersopptreffet 2007 er godt i gang. Program og invitasjon er å finne i dette nummeret av Sopp og nyttevekster. Samtidig sender vi ut Nyttevekstforeningens jubileumsskrift (Våre Nyttevekster ) til alle som var medlemmer i Nyttevekstforeningen høsten Andre kan kjøpe dette nummeret ved henvendelse til sekretariatet. Også sopptidsskriftet Agarica vil komme med et bind (vol. 26) i desember. Alle som ønsker å abonnere på det kan gå inn på forbundets nettside eller kontakte sekretariatet. På adressen finner man innholdsfortegnelsen for vol. 26. Tilslutt ønsker styret alle leserne en riktig god jul! Gro Gulden, forbundsleder 8 SN - 4/2006

9 Heter det noe på norsk? Vi soppfolk snakker latin enten det høres slik eller ikke! Spesielt stas er det hvis vi uttaler de latinske slekts- og artsnavn, men har glemt det offisielle norske navnet. Selv har vi irritert oss grenseløst over dette, men nå merker vi at vi er på vei dit selv. Vi begynner nok å bli voksne. Det hele begynte for noen måneder siden da vi fortalte en venn om Cantharellus aurora, et vakkert navn på en vakker sopp, og det plutselig slo oss at vi hadde glemt det norske navnet! Hvilken fryd! Var det morgenrødens kantarell, tro? Nei det lød ikke mye kjent. Vel hjemme konfronterte vi bøkene og fant selvfølgelig det vi hele tiden hadde undertrykt: gul trompetkantarell. Dagene slepte seg frem; de gjør gjerne det før soppsesongen kommer, det er visst noe med forventninger hvis oppfyllelse lar vente på seg. Så ser vi i herværende organ at soppen er omdøpt (hvem kan gjøre noe sånt?). Den heter Craterellus lutescens nå. Hva byr dere oss? Hvilken nedtur! Det norske navnet består riktignok, men gleden over å ha glemt det har fått en knekk. Hvem bryr seg om lutescens når aurora ligger i sjelen, på netthinnen og på tungen? Men hvorfor husker så mange erfarne soppofile de latinske navnene bedre enn de norske - sannsynligvis på grunn av den stringente oppbygningen. Slektsnavn med stor bokstav og artsepitet med liten, atskilt med et mellomrom. Men på norsk er det forskjell på kyllingbiter og kylling biter. Derfor må det hete kjempetraktmusserong (uten opphold mellom e og t), og det må hete skjellstorpigg uten opphold etter skjell. Og da er det straks vanskeligere å systematisere enn hva det er på latin (og engelsk). Vår venn tenker selvfølgelig sitt når vi påstår at vi har funnet en Rhodocybe mundula: Idiot, tenker han, eller kanskje til og med: idddiot! Mens vi går videre med et salig smil og koser oss over at vi husket at vår svartnende væpnerhatt har trykk på den andre o-en og den første u-en. Pan kåseriet Rettelser Bildet på side i nr. 3/2006 er tatt av Reidun Braathen. Redaksjonen beklager at en annen fotograf feilaktig fikk æren. Redaktørens e-postadresse er feilskrevet på side 3 i nr. 3/2006. Se riktig adresse på tilsvarende side i dette nummer, og rett i din adresseliste hvis den gale adressen ligger der. Neste nummer Nr. 1/2007 er planlagt til utgivelse i mars måned, og fristen for innsendelse av stoff er 5. februar I mars er våren på vei og det kommer stoff om vårens lekkerier. I tillegg skal vi en tur i eikeskogen og vi skal få innblikk i vaidfargingens mysterier. Og, resten får være en hemmelighet inntil videre, men vær forberedt på noen riktig høye vekster. Overraskelser krydrer livet! SN - 4/2006 notiser

10 Urtedrammer 10 SN - 4/2006 Foto: Anne Molia

11 Planter til hygge og nytte på glass og flaske Ute i naturens hage har vi et vell av planter som mennesket til alle tider har benyttet, både til ordinær matauk og til glede og fornøyelser. Før i tiden var kunnskap om nytteplanter nødvendig for å overleve, nå kan det aller meste kjøpes for penger. Viktig kunnskap kan gå tapt i denne endringen i levesett. Heldigvis er det fremdeles noen som har de nødvendige kunnskaper og som er villig til å lære dem til andre. Alle planter kan spises, men enkelte spiser man bare en gang. Dette er en regel som du alltid må ha i bakhodet. Du skal vite hva du tar inn. En selvsagt regel, men hvorfor skjer forgiftninger da? Altså: Du må vite hva du sanker inn og om plantene på noen måte kan være giftige. Malurt Artemisia absinthium er en utmerket smakssetter på drammen, men i store mengder kan resultatet bli utilsiktet. Det var ikke for ingenting at absinth ble forbudt i Frankrike rundt 1. verdenskrig. I dag er det mange som er allergiske for mange forskjellige kjemiske forbindelser som vi kan finne i plantene. Så er det store spørsmålet: Når skal vi samle planter og hvilke deler? Her er det smaksmengde og farge som bestemmer. Røtter og frø har som regel mer smak enn blad, blomster og stengler. Til gjengjeld får du finere farge av de sistnevnte. Bruker du bær, kan fargene til tider bli utrolig lekre. En slåpetornlikør har det første året en fantastisk dyprød (burgunder) farge, men dessverre blekner fargen etter hver og etter to tre år har fargen blitt som en mørk sherry eller portvin. Nå finnes det flere utmerkede bøker som handler SN - 4/2006 om innsamling og ekstrahering med sprit. Til sist i artikkelen har jeg nevnt noen, og det kommer stadig til flere. Derfor skriver jeg her bare om hovedtrekkene, detaljene kan du finne i bøkene eller i andre artikler som omhandler drammer og likører laget på egen hånd. Skal du lage planteuttrekk ved hjelp av alkohol, trenger du sprit. Vinmonopolet selger ukrydret potetsprit i styrken 45 og 60 volumprosent alkohol. Dette er et utmerket utgangspunkt til ekstrahering av smaksstoffer fra planter. Bruker du sterkere sprit, kan du risikere å få med en del stoff som ødelegger smaken. Har du sterkere sprit enn det du behøver, kan du tynne ut med vann. Hvordan tynne ut? Her er en formel: a x % = b x % der a og b er volum, x er gangetegn og % betyr alkoholprosent. Ett eksempel: Du har 60 % sprit, og vil lage 2 dl av 40 % styrke. Nødvendig mengde 60% sprit (a dl) = 2dl x 40/60 = 1,2 dl. Har du for svak sprit, anbefaler jeg en tur til nærmeste polutsalg, destillering av for svak sprit for å få opp styrken, er ikke lov! Et viktig moment når du lager din egen dram eller likør, er å holde kontroll på alkoholstyrken. Dersom du starter med 60 % sprit for å lage kirsebærlikør, vil styrken på væsken synke drastisk når du har OLAV BALLE - olav.balle@skogoglandskap.no 11

12 bærene oppi. Husk at bær innholder mye vann! Når ekstraheringen er ferdig, kan alkoholen du tømmer av, være nede i under 20 %. Dette justereres med tilsetting av sprit etterpå. Et alkometer kan være en nyttig investering; da har du mulighet til å kontrollere styrken under arbeidet. Dersom utgangspunktet er blad og stengler, synker ikke alkoholstyrken så mye, til gjengjeld skal man være forsiktig og ikke bruke for sterk sprit. I enda sterkere grad gjelder dette om du starter med frø eller andre tørre plantedeler. Dette er deler av planten som kan inneholde stoffer du ikke ønsker å få med i det ferdige produktet. Jeg lager i utgangspunktet et ekstrakt først når jeg lager dram eller likør. Da har jeg større kontroll på alkoholstyrken og kan justere til jeg er fornøyd. En behagelig drikkestyrke ligger mellom 30 og 40 volumprosent alkohol. Jo skarpere smak på sluttproduktet, jo høyere kan spritinnholdet være. For likører kan styrken gjerne være ned mot 30 %. Når det gjelder likører, er det lett å bruke for mye sukker. Jeg praktiserer normalt å bruke halv vekt med sukker i forhold til volum. Det betyr at til 5 dl bruker jeg 250 g sukker. Da kommer som regel smaken på plantene som inngår i produktet fram. De aller fleste mennesker vil kjenne det særpreget varen har, og ikke bare sukkerlaken. Til sist vil jeg gjerne dele en oppskrift med dere som jeg fikk med meg fra min studietid i Bergen under den legendariske professor Knut Fægri. Hvorfra han hentet den, vet jeg ikke, men her er den: Gammel dansk kalmusbitter 1 skive kvannrot 6 g tørket pomeransskall 1 skive kalmusrot 5-6 blad salvie 3 g timian 15 g hel kanel 2-3 kryddernellik 1-5 g muskatnøtt 6 g melis 1.5 g pottaske Kalmusrot Acorus calamus. Foto: Olav Balle Det hele has på en flaske akevitt eller 50 % alkohol og la det trekke minst en uke. Jeg vil ikke anbefale å bruke akevitt til ekstraheringen. Det kan bli for sterk smak. Før kunne man levere oppskriften på apoteket og få en pose med alle ingrediensene. Nå er kalmusrot tatt ut av farmakopéen, så du trenger resept fra veterinær, har jeg hørt. Årsaken skal være at kalmusrot er klassifisert som et cancerogent stoff. Du får dra til Bjørkelangen og hente selv. Langs Hølandselva er det masse av den. Litteratur Andersson, L. og J. Olsheden Dram med smak av natur. Oslo. 128 s. Steingrimsen, O Din egen dram. Bærum. 87 s. Töringe, S. og A. Åberg Likører med smak av natur. Oslo. 125 s. SN - 4/2006

13 Eliane og Jean-Louis Raffaghello, Nice, Frankrike Hva er deres yndlingsurtedram? Artemisia spicata er en aromatisk art som vokser opp til meter over havet og som vi finner i Alpene. Ekteparet forteller at høsting av slike urter ikke er lovlig i de alpine naturparkene, men at det er lovlig å ta med en liten bukett (sic!). Blir det mange nok turer, så har man råstoff til noen hyggekvelder. Det beste er å plukke på sensommeren (august), og drammen vil være drikkeklar i løpet av ca. 3 måneder. Om det er vanskelig å få tak i alpeplanter, er det desto lettere å få tak i sprit. Nøytralt smakende sprit med alkoholstyrke 90 % kan kjøpes på apoteket (sic!!). Prosessen er ikke den samme som den vi pleier å bruke, da de setter på sterk sprit og tynner etter uttrekk. Det er blomsterstanden av plantene som brukes. Sammen med A. spicata gir A. glacialis og A. mutellina muligheter for å kombinere Artemisia-arter. I ekteparets tradisjon er det vanlig å tilsette sukker i produksjonsprosessen. Det ferdige produktet passer som et digestive etter maten for å lette fordøyelsen. Plantene kan også brukes tørket som te. Av andre drammer i Raffaghelloenes hjem, finner man også noen laget på myrth Myrthus communis, der kun fruktene brukes, og ryllik Achillea millefolium, der kun blomstene brukes. Eli Fremstad, Trondheim Hva er din yndlingsurtedram? Av alle mine overvintrede urtedramforsøk har ett (av tre) heggebæruttrekk blitt best, rene likøren. Mange planter er prøvd, flere nokså utradisjonelle. Noen ble udrikkelige (som blomster av vinterkarse) og andre ikke verdt forsøket (seljerakler). Overraskelse: blomster av platanlønn går an! Mange vakre farger, men aller flottest: prikkperikum og hegg, begge dyp mørkerøde. Konklusjon, tross alt: Vinmonopolets varer er bedre i smak og jevnere i kvalitet. Jeg holdt for øvrig 4-5 foredrag om urtedram i en planter i sprit -raptus for noen år siden. SN - 4/

14 Urtedrammer Eva Mæhre Lauritzen, Oslo Hva er din yndlingsurtedram? Midtsommerdram: Dette er en urtedram litt utenom det vanlige. Den hører hjemme i den lyse årstid og har lavere alkoholinnhold enn de fleste vinterdrammer. Hovedingrediensen er gulaks, Anthoxanthum odoratum, et gress som blomstrer i mai-juni på Østlandet, og er vanlig over nesten hele landet. Blomstrende eksemplarer kjennes lettest på at støvknapper eller arr henger ut. For å lage drammen trengs blomstrende strå som legges på en halvflaske % sprit i en drøy ukes tid. Det er i grunnen det hele, så dette er ganske enkelt. Når drikken skal nytes, kan man fjerne stråene, men det gjør seg jo godt å la et strå og noen støvbærere være igjen. Drammen passer godt som en aperitiff eller som følge til et godt glass øl og ikke altfor smakssterk mat. Den fine, litt søtlige smaken i drammen kommer fra kumarin, det samme som gir friskt høy den karakteristiske duften. Jeg smakte drammen for første gang i Göteborgs Botaniske trädgård for mange år siden, servert av daværende trädgårdslektor Yngvar Nordin. Drammen er hans resept og selv omtalte han den smilende som vattenskadat brännvin. Ivar M. Dahl, Oslo Hva er din yndlingsurtedram? Helt klart pors! Pors er jo en gammel urt i alkoholsammenheng. Den har vært brukt til ølproduksjon, noe som fremdeles skjer i Danmark. Thisted Bryghus lager fremdeles Porse Guld og Porse Guld Extra (snakk med Deres lokale polutsalg). Som urtedram framstilles den både i Danmark, i Sverige og i vår hjemlige Faun. Men best er det å lage den selv. Da varmer den både under plukkingen på Sognsvann, til fårikålen og til kaffen. En utfordring er det å bruke den også i matlagning! 14 SN - 4/2006

15 Øverst fra venstre: Hegg Prunus padus. Foto: Norman Hagen. Kalmusrot Acorus calamus. Foto: Arve Græsdal. Einerbær Juniperus communis. Foto: Tove Hafnor Dahl. Krekling Empetrum nigrum. Foto: Torborg Galteland. Pors Myrica gale. Foto: Egil Michaelsen / Ryllik Achillea millefolium. Foto: Norman Hagen. SN Gulaks - 4/2006 Anthoxanthum odoratum. Foto: Anne Molia. Prikkperikum Hypericum perforatum. Foto: Torborg Galteland 15

16 Drammekurs med NRK i Ålesund Nyttevekstforeninga Ålesund har hatt snapskurs for sine medlemmer. Det gikk ikke upåaktet hen. NRK dukket opp! Kari Mette Tollås Veblungsnes forteller: Ja nå er arrangementet vel overstått, og det var kjekt. Vi var nok alle litt preget av at NRK var til stede, med tror det blei bra. Seansen blir sendt på Norge Rundt om et par ukers tid. Uansett, vi hadde to veldig hyggelige og lærerike kvelder. Vi holdt til hjemme hos et av styremedlemmene våre Anne Grete Skaar og mannen Sverre Pedersen. Første kvelden som var den 27. oktober var vi 15 stykker. Alle var utstyrt med det de hadde plukket i løpet av sesongen, tomme flasker, glass, og sprit. Vi hadde forskjellige oppskrifter og ulike erfaringer, så det ble litt av et mangfold. Det som ble lagt på sprit denne kvelden var: basilikum, kjørvel, peppermynte, pors, hegg, svarthyll, ryllik, blåbær, einerbær, krekling og rogn. I og med lengden de forskjellige bær og urter skal ligge på sprit varierer, tok vi med oss våre egne produkter hjem, og silte det hver for oss. Vi avsluttet denne kvelden med ost kjeks, rødvin og hyllebær og hylleblomstsaft som Signy Seljebotn har laget, pluss at vi smakte på fjor og forfjorårets produksjon fra Inger-Anne og Bjørn Tolaas. Vi møttes igjen onsdag 15. november samme sted og med NRK ivrig tilstede. Vi var denne Vertinnen med beskjedent drammeglass. Slik skal det gjøres. kvelden 9 stykker. Nå hadde vi med oss ferdig silte ekstrakter som vi smakte på og vurderte opp mot hverandre. Mange må tynnes mye ut, og noe var omtrent drikkeklart. Dette varierer litt etter forholdet sprit/bær som blir lagt ned, men også tiden de ligger på sprit. Vi blandet og sto i etter alle kunstens regler. Vi brukte engangspipetter til å måle ut ekstrakten med, men også til smaking, som du ser på bildet. Der er det vertinna som smaker på svarthyll tilsatt et snev av peppermynte. Det var kanskje den av snapsene som slo best an. Men dette blir jo en smaksak. Det blir det også når det gjelder hvor sterk man vil ha snapsen. Og da mener jeg ikke alkoholstyrke. Mellom smaking av de forskjellige ekstrakter og snapser drakk vi vann og spiste brød. Brødet var det Inger Anne som hadde bakt, og ett av brødene var formet som en sopp. Så kreativiteten er stor. Denne kvelden ble avsluttet med kaffe og eplekake, samt litt smaking av tidligere laget snaps: rognebær, humle, bringebær og fersken. Alt var like godt. Alle vi som var med på dette syns at dette hadde vært en god ide som fristet til gjentagelse. Jeg kan jo også nevne at Nyttevekstforeninga Ålesund fikk to nye medlemmer den først kvelden. De var ikke fra NRK! 16 SN - 4/2006

17 Fra forskningens verden Tre røde fluesopper Rød fluesopp Amanita muscaria er vidt utbredt i den boreale sonen i Nord-Amerika og Eurasia og har også blitt introdusert til Sør-Afrika, Sør-Amerika og Oceania (Australia/New Zealand). Rød fluesopp danner ektomykorrhiza (sopprot) med en rekke ulike vertstrær. Tre klart avgrenset genetiske varianter av rød fluesopp har tidligere blitt påvist, henholdsvis en eurasiatisk, en eurasiatisk subalpin og en nordamerikansk variant 1. I et nylig publisert arbeid 2 ble det påvist at disse tre variantene alle forekommer i Alaska og at de representerer tre ulike arter som er svært vanskelig å skille morfologisk. Ulike fargevarianter (både hva gjelder hatt og vorter) forekommer innen alle tre gruppene, slik at disse karakterene ikke kan brukes for å skille artene. I likhet med en rekke plantearter har Beringia 3 trolig fungert som refugium (overlevelsesområde) for rød fluesopp under istiden, og herfra har de tre ulike artene spredt seg utover i ulike retninger. Vi kan så langt ikke konkludere om flere enn en rød fluesopp forekommer i Norge, men resultatene utelukker ikke at dette kan være en mulighet. Kilde: Geml J, Laursen GA, O Neill K, Nusbaum HC, Taylor DL, Beringian origins and cryptic speciation events in the fly agaric (Amanita muscaria). 15, notiser Om potetenes opprinnelse Den kultiverte poteten Solanum tuberosum stammer opprinnelige fra Sør-Amerika, fra ulike potetraser indianerne domestiserte (dvs. tok i bruk som kulturvekst) lenge før Columbus seilte over Atlanteren. Disse opprinnelige domestiserte potetrasene er morfologisk og genetisk svært variable og har en vid utbredelse i Sør-Amerika. De viltvoksende slektningene til de domestiserte potetrasene tilhører artskomplekset Solanum brevicaule og er utbredt i Peru og det nordlige Argentina. I tidligere undersøkelser har man konkludert at poteten ble domestisert en rekke ganger i ulike regioner fra S. brevicaule-komplekset. En ny undersøkelse 4, hvor DNA-analyse er benyttet for å undersøke slektskapsforholdene, indikerer imidlertid at domestiseringen skjedde i kun en region (Peru) og fra kun en art Solanum bukasovii. Andre undersøkelser har vist at kulturvekster både kan ha en enkelt opprinnelse (for eksempel bygg, kassava og mais), mens andre er domestisert flere uavhengige ganger (for eksempel bomull, bønner, ris og squash). Kilde: Spooner DM, McLean K, Ramsay G, Waugh R, Bryan GJ, A single domestication for potato based on multilocus amplified fragment length polymorphism genotyping. 102, Oda et al Molecular phylogeny and biogeography of the widely distributed Amanita species, A. muscaria and A. pantherina. Mycological Research, 108, Geml et al Beringian origins and cryptic speciation events in the fly agaric (Amanita muscaria). Molecular Ecology, 15, Landområde som inkluderer Alaska og Nordøst-Asia. 4 Spooner et al PNAS, 102, SN - 4/

18 Tricholoma joachimii sienamusserong funnet i Norge I 1997, i Oregons sanddyner på vestkysten av USA, støtte jeg på en musserong jeg aldri hadde sett før. Den vokste under vrifuru Pinus contorta, blant reinlav Cladonia spp. og en melbærslektning Arctostaphylos columbiana, sammen med hjemlige sopper som brungul musserong Tricholoma arvernensis, ustripet kastanjemusserong T. stans og rød fluesopp Amanita muscaria samt den sterkt ettertraktede amerikanske matsutaken T. magnivelaris. Jeg kjente igjen soppen umiddelbart, for den var på en prikk lik bildet av T. joachimii slik jeg husket det fra omslagsbildet på A. Rivas store Tricholoma-monografi fra Det var Riva selv, som sammen med franskmannen M. Bon beskrev og navnga denne karakteristiske musserongen i Arten hadde vært kjent tidligere fra flere land i Mellom-Europa, men hadde aldri blitt helt entydig beskrevet som selvstendig art og verserte under flere forskjellige navn. Franskmannen Joachim beskrev den allerede i 1930, men brukte navnet T. fucatum for den. Da T. fucatum, røykmusserong, er en lignende, men nordlig art, som de kjenner dårlig lenger syd i Europa, er forvekslingen forståelig. Som en kuriositet Fig. 1. Tricholoma joachimii sienamusserong fra Møre & Romsdal: Haram: Slyngstad, 12 okt. 2003, Perry Larsen (PL ). Foto: Perry Larsen 18 SN - 4/2006

19 kan vi merke oss at misforståelsen har gitt opphavet til dagens navn T. joachimii. Tricholoma joachimii i Norden Det første kjente funn av T. joachimii Bon & A. Riva i Norden er fra Gotland i Sverige hvor Elsa Bohus Jensen fant den i 1990 og flere ganger senere på 90-tallet. Funnene har hun skrevet om i Jordstjärnan (1999). Så, i 2001, dukket denne store og ganske egenartede musserongen opp for første gang i Norge med et funn i Bærum av Tor Erik Brandrud, og i 2003 fant Perry Larsen og Dag Holtan arten så langt nord som Møre. I 2004 ble den funnet av Tor Erik Brandrud og Egil Bendiksen på tre øyer i indre Oslofjord, og først i 2006 fant jeg selv arten i Norge, sammen med Oliver Smith, helt syd på Hurumlandet i ytre Oslofjord. Det er påfallende at alle funnene er gjort i kalkfuruskog; og T. joachimii slutter seg dermed til gruppen av Fig. 2. Tricholoma joachimii fra USA: Cool County, 10 miles S for Reedsport, nær Eel Creek Campground, 6 nov. 1997, Gro Gulden (GG 145/97). Foto: Gro Gulden SN - 4/2006 kalkkrevende musseronger, som oransjemusserong T. aurantium, grå jordmusserong T. terreum, svartspettet musserong T. atrosquamosum og besk kastanjemusserong T. batschii. Tricholoma joachimii (fig. 1 og 2) er en gulbrun til olivenbrun eller sienabrun musserong som minner mest om røykmusserong i fargen, litt også om riddermusserong, og denne litt olivenbrune fargen skiller den godt fra alle de rødbrune musserongene. Hatten og stilken har samme farge og er mer eller mindre småskjellet. I fuktig vær er hatten svakt klebrig. De hvitaktige skivene gjør at den er lett å skille fra riddermusserongen med klart gule skiver. Skivefargen minner om den hos røykmusserong. Sammenlignet med røykmusserong er fruktlegemene hos T. joachimii vanligvis større og mer kjøttfulle, ikke så slanke. Fruktlegemene kan bli større enn hos riddermusserongen, med opp til 13 cm bred hatt og opp til 3 cm tykk stilk, slik jeg så den i USA. I blant er fruktlegemene små og spinkle og derfor mer lik røykmusserong slik som Jensen (1999) beskriver en del av de svenske funnene. I Sverige har arten fått navnet sienamusseron, og jeg foreslår at vi bruker det tilsvarende sienamusserong i Norge. Systematisk sett plasseres gjerne T. joachimii i seksjonen Equestria i underseksjonen Parafucata, i nærheten av bl.a. røykmusserong og brungul musserong. Gode beskrivelser og bilder av arten finnes bl.a. i Rivas Tricholoma-bok og i Jordstjärnan (1999). Materialet fra Hurum bestod bare av ett, noe eldre eksemplar. Fra dette noterte jeg følgende karakterer: Hatt 10,5 cm bred, hvelvet til plan og litt nedsunket i sentrum, mørkt gulbrun i sentrum og lysere gulbrun i ytre halvdel, overflaten med meget svak radiærstruktur, mot kanten meget fint skjellet og med noen svært små dråpeflekker ca ¼ til ½ cm fra kanten i ett lite område. Skiver utrandete, tette, med mange små skiver fra kanten og innover, hvitaktige til blekt brunlige. GRO GULDEN - gro.gulden@nhm.uio.no 19

20 Stilk ca 6 x 2,8 cm, omtrent jevntykk, tett, delvis dekket av små, brune skjell. Kjøtt hvitt, uten påfallende lukt og med mild smak. Sporer 4,8-6,0 x 3,8-4,8 µm, bredt ovale, inamyloide. Basidier 4-sporete, uten siderofil granulasjon, i blant med bøyle nederst, 24-31,2 x 4,5-5,0 µm. Ingen cystider. Trama i skivene bygget opp av ca 2-5 µm brede hyfer uten bøyler. Hatthud av mer eller mindre radiære, men stedvis også ganske sammenvevde, 2-12 µm brede hyfer med middels lange segmenter, uten bøyler, dessuten var en del gelatiniserte hyfer til stede. Undersøkt materiale: Norge: Akershus: Bærum, Løkkeåsen, på vestlig del av ryggen, tørr kalkfuruskog, ca 60 m.o.h., NM 854,408, 21 sept. 2001, T. E. Brandrud (O), Borøya, den nordre kalkfuruskogsryggen, S-vendt kantskog med furu, ca 10 m.o.h., NM 869,388, 3 nov. 2004, T. E. Brandrud (O). Oslo: Malmøya, SV-del i boreonemoral furuskog på kalk dominert av mjølbær, Arctostaphylos uva-ursi, m.o.h., NM 980,375, 26 okt. 2004, E. Bendiksen EB 468/04 og T. E. Brandrud (O), Lindøya, SV i Lindøya naturreservat, boreonemoral furuskog på kalk, i strø og Dicranum scoparium, 15 m.o.h., NM 957,403, 1 nov. 2004, E. Bendiksen, EB 521/04 (O). Buskerud: Hurum: Skjøttelvika, kalkfuruskog i veikant, NL 80,99, 1 okt. 2006, G. Gulden GG 299/06 og O. Smith (O). Møre og Romsdal: Stranda: Grovaneset, furu, MQ 966,103, ca 50 m.o.h., 4 okt. 2003, P. Larsen PL og D. Holtan (O), Haram: Slyngstad, furu, gran, LQ 724,375, 12 okt. 2003, P. Larsen PL (O). Sverige: Gotland: Tjaukle, Viklau, 5 okt. 1993, E. B. Jensen (O). USA : Oregon: Cool County, 10 miles S of Reedsport, nær Eel Creek Campground, på sanddyner blant Cladonia spp. og Arctostaphylos columbiana under Pinus cortorta, 6 nov. 1997, G. Gulden GG 145/97 (O). Økologi og utbredelse I Skandinavia er sienamusserongen bare kjent fra kalkfuruskog på lavlandslokaliteter i den relativt varme, boreonemorale vegetasjonssonen. Den nordligste kjente lokaliteten ligger på Møre. I Mellom-Europa angis arten fra blandingsskog med furu og eik på basisk grunn i lavlandet (Riva 1988). I Sverige er sienamusserongen nå funnet på 10 forskjellige steder, alle på Gotland. Populasjonene er små på alle lokalitetene, og arten anses å være sterkt truet. En skjøtselsplan er under utarbeidelse for Naturvårdsverket (Per Johansson pers.med.). Johansson angir at arten typisk forekommer i kalkbarskoger på sandig jord. Dette stemmer godt med funnet i sanddyner i Oregon, men hvor basiske sanddynene på Oregonkysten er tør jeg ikke uttale meg om. Interessant er det at furu og Arctostaphylos finnes på voksestedene i begge verdensdeler. Jeg har ikke kunnet finne andre angivelser av T. joachimii i Nord-Amerika og har heller ikke fått positive svar fra amerikanske kolleger jeg har henvendt meg til, så dette kan være det første kjente funnet i USA. I følge Johansson (pers. med.) er T. joachimii nå kjent fra følgende land i Europa: Frankrike, Italia, Norge, Slovakia, Sverige, Sveits og Østerrike. Takk til Elsa Bohus Jensen og Per Johansson for verdifulle opplysninger om T. joachimii og til Perry Larsen for lån av fotografi. Litteratur Jensen, E. B Tricholoma joachimii Bon & A. Riva funnen på Gotland. Jordstjärnan 20 (2): 5-9. Joachim, M. L Tricholoma fucatum Fries. Bull. Soc. Mycol. Fr. 46, Atlas Pl. 41. Riva, A Tricholoma (Fr.) Staude. Fungi Europaei 3. Giovanna Biella, Saronno, Italia. 20 SN - 4/2006

21 Tulostoma niveum funnen i Norge Inledning I samband med en weekendexkursion i Osloområdet i maj 2006 noterades Tulostoma brumale (grann styltesopp) på några lokaler helt nära Oslo. En rapport om detta fanns att läsa i sopp og nyttevekster (Jeppson 2006b).Vid detta tillfälle konstaterades att kalköarna utanför Oslo också hyser lämpliga förutsättningar för den sällsynta vita stjälkröksvampen, Tulostoma niveum, som vi dock inte lyckades hitta under vårexkursionen. Med syfte att på nytt söka efter T. niveum och ytterligare förekomster av T. brumale, ägnades därför nyligen två oktoberdagar åt exkursioner på kalköarna Gressholmen, Rambergøya, Malmøykalven, Persteilene, Ostøya och Kjeholmen. T. brumale observerades på flertalet av dessa öar och på två öar påträffades nu även T. niveum som därmed kan rapporteras som ny för Norge. Med på exkursionerna var Anna-Elise Torkelsen, Jon Markussen, Anders Wollan, Oliver Smith, Egil Bendiksen, Jan Nilsson, Ann-Sofie Karlsson och författaren. Tulostoma niveum På Malmøykalven påträffades T. niveum (fig. 1) i tre närbelägna områden på öns nordsida. Exemplaren växte i mossa på branta kalkhällar som stupar ner i Oslofjorden. En av förekomsterna bestod av ca 150 fruktkroppar. Det andra fyndet gjordes på Kjeholmen SN - 4/2006 Fig. 1. Tulostoma niveum växer ofta på svårtillgängliga lokaler. Ann Sofie Karlsson och Jan Nilsson har just funnit Tulostoma niveum på Malmøykalven, Foto M. Jeppson där arten förekom sparsamt i mossa på en kalkklippa endast någon meter över havsytan på öns ostsida. Habitaten för T. niveum överensstämmer väl med vad som noterats kring de svenska förekomsterna. I Sverige är den hittills känd från cirka 30 lokaler, från Finland föreligger två rapporter och ytterligare två fynd har gjorts i Skottland. Till detta kommer nu även förekomsterna i Norge. Tillsammans utgör dessa fynd artens hela kända världspopulation, vilket gör den till en av världens sällsyntaste svampar. En förbisedd art? Förutsättningarna är dock goda att hitta den på fler MIKAEL JEPPSON - jeppson@sverige.no 21

22 platser på kambrosilurkalken kring Oslo, både på öar och på fastlandet. Möjlighet finns säkert också att finna den i andra kalkområden i södra Norge. Fruktkropparna utvecklas ganska sent på säsongen (slutet av september - början av oktober) och de kan påträffas ända fram till snön lägger sig. T. niveum växer på mossklädda klippor och block nära stränder eller i brynmiljöer, uteslutande på kalkberggrund. Den kan skiljas från sin vanligare släkting, T. brumale, genom sina mindre och vitare fruktkroppar med en kraftigt utskjutande mynningspor i toppen (jmf Jeppson 2006a). Rödlistad art I Sverige, Finland och Skottland är T. niveum rödlistad och i Sverige och Skottland har det utarbetats nationella åtgärdsprogram för dess bevarande. De svenska åtgärderna skall i första hand syfta till ett förbättrat kunskapsläge kring utbredning och populationsstorlek genom riktade eftersök och inventering. I detta sammanhang skall även aktuella hot analyseras och eventuella skyddsåtgärder föreslås. Åtgärdsprogrammet gäller under perioden varefter det kommer att revideras. Vad beträffar den norska populationen kan antas att det föreligger ett visst mörkertal, eftersom T. niveum är liten och oansenlig och växer på något svårtillgängliga lokaler (fig. 2). På de nyfunna lokalerna kunde vi turligt nog inte notera något direkt hot mot arten, men bara det faktum att dess population sannolikt är mycket liten gör den extra sårbar. Troligen finns alltså T. niveum på fler platser i Fig. 2. Tulostoma niveum. Oslo, Malmøykalven Foto: M. Jeppson Norge. För att öka förutsättningarna för lyckad jakt gäller det att komma underfund med de ganska specifika habitat den växer i (jmf Jeppson 2005, 2006a). Författaren kan bistå med bestämningshjälp av funnet material. Svampen bör dock samlas mycket sparsamt och endast i den omfattning som är nödvändig för bestämning (1-2 fruktkroppar) och kollekterna bör sedan införlivas med ett offentligt herbarium. Insatser från medlemmar i Norges sopp- og nyttevekstforbund är önskvärda för att öka kunskapen kring Tulostoma niveum och andra styltesopper i Norge. Avslutning Ett tack till alla som deltog i Tulostoma-exkursionen i oktober Speciellt tack går till Anna-Elise Torkelsen som arrangerade utflykterna och naturligtvis till de skickliga skepparna Jon Markussen och John Knutsen samt till Fylkesmannen i Oslo och Botanisk museum i Oslo för support. Litteratur Jeppson, M Åtgärdsprogram för bevarande av vit stjälkröksvamp (Tulostoma niveum). Naturvårdsverket Rapport [www. naturvardsverket.se/bokhandel/dse/hotadearter]. Jeppson, M. 2006a. Tulostoma niveum en av världens sällsyntaste svampar. Svensk Mykologisk Tidskrift 27(2) [ Jeppson, M. 2006b. Släktet Tulostoma i Norge ett upprop. sopp og nyttevekster 2, nr. 3: SN - 4/2006

23 Beate Slipher Plukk ville matvekster Høsten er tid for å sanke bær og ville vekster i skog og mark. Mange av oss er litt i villrede når det gjelder hva som kan spises av alt som PLUKK VILLE MATVEKSTER Beate Slipher Boksenteret forlag 136 sider, pris kr.328,- Bokklubben har den til 287,- ISBN: finnes der ute, for ikke å snakke om hvordan man skal tilberede eller foredle bær og sopp. Blant mange bøker som er fulle av råd om denslags, sitter jeg her med en som heter Plukk ville matvekster. Den er skrevet av Beate Slipher, og er laget som en inspirasjonsbok for lærere og andre som vil gjøre seg nytte av hva skogen kan by på, til kos og nytte. Slipher ønsker å smitte oss med naturfølelse, nysgjerrighet, oppdagerlyst, finnerglede, forskertrang og kokkekreativitet! - noe jeg synes hun langt på vei har lykkes med. Slipher har delt boken opp etter sesongene, vår, sommer og høst. Dette hjelper leseren betraktelig når man skal gå på oppdagelsesferd etter hva man kan finne i skog og mark ettersom årstidene går. Mange bøker er organisert etter type bær eller planter og gir ideer og tips om hvordan man kan benytte dem. Da bør man vite litt mer om hva man er ute etter. I Plukk ville matvekster, kan også bærnovisene enkelt bla seg frem til den årstiden man finner bær. Plantene er omtalt i den rekkefølge de kommer i sesongen. Slik blir det enklere å finne ut hva man kan plukke. Om våren er det foreslått ulike skudd fra planter som de fleste sikkert har tilgang på i sin egen hage. En artig oppskrift på skvallerkål- og løvetannpesto skulle være verdt å forsøke. Slår vi opp på høst, finner vi BOKANMELDELSER forskjellige bær og sopper. Her er blant annet omtalt blåbær og tyttebær, hyllebær og rognebær, men også mer ukjente frukter som teiebær og slåpetorn har Slipher funnet plass til. Sopp som kantarell, rødskrubb, blekksopp og piggsopp omtales og beskrives. Man må belage seg på å ha en soppbok for hånden om man skal ut og plukke dem, da illustrasjonsbildene i denne boka blir for unøyaktige. Boken har kombinert et knippe fine oppskrifter og kulturhistoriske streiflys over folketro, bruk i dagligliv og folkemedisin i tidligere tider. Dermed lærer vi mye spennende om de forskjellige plantene samtidig som vi lager matrettene: praktisk nytte og kulturhistorisk kunnskap. Mine favorittoppskrifter er sursyltet sopp med traktkantarell og prikkperikumdram (hvem har ikke hørt Ulf Lundells Öpna Landskap : där bränner jag mitt brännvin själv och kryddar med Johannesört..?). Det er like før jeg handler inn en halvflaske 40 % og plukker Johannesurtblomster. SN - 4/

24 BOKANMELDELSER Dessuten er det en fristende oppskrift på svarthyllbær-toddy mot forkjølelse. Jeg gleder meg til å prøve oppskriftene når sopp og bær kommer. Jeg vil fremheve den flid Slipher har gjort seg ved billedutvalg og utformingen av boken. Det rent estetiske er svært tiltalende ved denne utgivelsen. Da Plukk ville matvekster er ment som en inspirasjonsbok, vil man måtte lete andre steder etter mer utfyllende stoff om oppskriftene og plantene som er omtalt. Jeg har hatt god nytte av Ville bær av Gudrun Ulltveit, og Ville planter til mat og glede, skrevet av Inger Lagset Egeland. For øvrig gir et søk på Beate Slipher mange treff på bøker med lignende tema. Hun skrev for noen år siden en bok med tittelen Vilt og vakkert. Denne er mer detaljert på oppskrifter. PER JACOB SKAANES, skribent, nyttevekstentusiast og idéhistoriker - perjakobskaanes@gmail.com Kurs i soppmikroskopering Soppmikroskopering. Lørdag 3. og søndag 4. mars 2007 holdes kurs i mikroskopiering av sopp på Blindern, Kristine Bonnevies Hus, UiO, med Kolbjørn Mohn Jenssen og Hege Bull Jenssen som kursledere. Ta med: «tyngre soppbøker», hvis du har f.eks Nordic Macromycetes og matpakke. Kaffe og te lages på stedet. Frammøte lørdag kl 9.00 på rom Program får du tilsendt før kurset. Arrangør er Neslekremla, men påmelding er til Norges soppog nyttevekstforbund. post@soppognyttevekster.no, tlf Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud Matsprell i naturens verden Bakgrunn for boka er programserien Naturens verden som går på radio hver søndag morgen, hvor trekløveret hadde innslag over en lengre periode. MATSPRELL I NATURENS VERDEN Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud Nrk forlag ISBN sider, Pris: kr Damene ser ut til å trives i lag; de har det artig sammen, blir kreative, og klarer å bringe det beste ut av hverandre. I boka ser arbeidsfordelinga ut til å ha vært meget vellykket, og alle tre har gjort det de kan best. Og med slike kapasiteter blir resultatet bra. Boka er velskrevet, og bildene nydelige. Fotograf har i hovedsak vært Jahn Trondsen. Den inneholder spennende oppskrifter, litt matkultur, og mange av naturopplevelsene og høstelykkene er beskrevet på en briljant og nesten lyrisk måte. Og for en layout!! Men, har man ikke godt grunnmateriale så hjelper det ikke med flott layout. Så all ære til team Østmoe. Boka har tre forfattere. Under alle småkapitlene står det hvem som har skrevet det. Under oppskriftskapitlene står det ikke, og man må til Naturkokkens etterord helt på slutten for å finne ut at det er førsteforfatter (som man antok). Spesielt morsom synes jeg Dager i farger er. Her samles 24 SN - 4/2006

25 oppskrifter etter farge og årstid, som for eksempel Grønn tirsdag på vårparten, Purpurfredag når sommeren er på hell, osv. Tenk deg en vennegjeng som på omgang forbereder en dag hver med retter av hver sin farge fordelt utover sesongen. For ikke å snakke om et grøntkurs etter denne malen Men Dager i farger kommer ikke sammenhengende etter hverandre. Plutselig kommer Røysposten blomstrer i fjellet. Denne ville jeg plassert et annet sted da den skiller seg ut i formen, og ikke har noe med dagene i farger å gjøre. Kanskje det er ment som en avveksling, men for meg blir det en avsporing. I tillegg til å inneholde mange matoppskrifter inneholder boka også mange drikkeoppskrifter både med og uten alkohol. Jeg har smakt dram av kantarell en gang. Det var ikke godt, men mer som en kuriositet BOKANMELDELSER å regne. Boka har oppskrifter på flere forskjellige soppdrammer, så kanskje bør jeg gi soppedram en sjanse til? I enkelte drammebøker står det at man ikke bør filtrere dram i papirfilter. I denne boka anbefales filtrering gjennom kaffefilter. Om man får papirsmak på drammen er jeg noe usikker på; det jeg imidlertid er sikker på er at dram laget på einerbær (som er omtalt i boka) ikke bør siles i papirfilter. Einer inneholder relativt store mengder eteriske oljer, og disse vil bli liggende igjen i filteret etter siling, og det er jo synd. På slutten av boka er det flere forskjellige registre: Oppskrifter fordelt på råvarer og årstid, Mat- og drikkeregister, og Oppskriftene i hvert kapittel. Bra, men jeg savner alfabetisk innholdsfortegnelse på arter (norsk eller latin) med alle rettene/drikkene henvist med sidetall under. Så helt til slutt: Regelen er at det alltid finnes feil i litteraturhenvisninger/ kilder. Så er også tilfelle her. Sopp på menyen er bare kreditert Wiborg, E. Rett skal være rett. Her var det to forfattere, Else og Bjørn Wiborg. Dette høres kanskje ille ut med mange feil og småplukk. Det er ikke tilfelle. Det er få skrivefeil, og jeg har ikke klart å finne faktafeil. Matsprell i naturens verden er ei bok til inspirasjon, glede og nytelse, og da bør man ikke henge seg opp i uvesentligheter. Dette er en fornøyelse av ei bok, og en sann glede å bla i, og å lese i. Flott at noen tenker litt nytt når det gjelder bruk av sopp og ville vekster, flott at de ikke har falt for fristelsen til å bruke dyrka planter (her er nesten alt vilt), flott at noen ikke har sperrer for hva de tør prøve ut, flott at noen viser en slik entusiasme og naturglede, flott at noen bobler over av kreativitet. Slikt blir det spennende oppskrifter av, og jeg kan nesten ikke vente til våren kommer. Er det mulig å finne etterslengere av geiteramsblomster ennå tro? ANNE MOLIA - anne.molia@nhm.uio.no SN - 4/