InterCollegas Årgang 40

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterCollegas. 2-2008 - Årgang 40"

Transkript

1 InterCollegas Årgang 40 1

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening Redaktør: Martin Enstad Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 115g Silveroffset Omslag: 200g Silveroffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer juni. Bidrag må være redaksjonen i hende 9. mai. 3 Leder Presteforeningens leder kommenterer stortingspartienes avtale om staten og Den norske kirke. 6 7 Landskonferansen Presteforeningens landskonferanse har gått av stabelen, her kan du lese om konferansen, der tariff var et sentralt tema. 8 Representantskapsmøte Representantskapet har hatt møte og diskutert arbeidstid, mastergrad, spesialisering, samlivsetikk og kommunikasjon. 10 Arbeidsveiledning Kirken har et skrikende behov for flere arbeidsveiledere. Inter Collegas har møtt Brita Hardeberg, som leder fagrådet for arbeidsveiledning. 11 Tema: tro og miljø 22 Innlegg Presteforeningen arbeider med å utvikle en spesialistutdanning for prester. Jørgen Vik argumenterer for viktigheten av spesialisttittelen, spesialistutdanningen og spesialistlønna i sitt innlegg. 23 Notiser 24 Lov & Rett Sykdom og oppsigelse 25 Lov og Rett Ferie og feriepenger Forsidefoto: Jiri Havran Forsidebildet viser korveggen i Østre Fredrikstad kirke. Kirken er en korskirke i mur, reist i 1779 og ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Kirken er det sjette kirken som står på denne tomten. Den første kirken ble bygd i Alle de fem første kirken brant ned (1570, 1653, 1690, 1764). Altertavlen, Nattverden, er malt av J. S. Brøgger ( ) i Mesteparten av det opprinnelige interiøret og altertavlen ble fjernet under en modernisering i I 1966 ble kirken restaurert. Da ble altertavlen fra 1779 satt tilbake og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst i korveggen er, foruten treenigheten, kongene Christian VII og Olav Vs monogram. Taket med gullstjernene ble malt i Kilde: og Våre kirker, Vanebo forlag, 1993

3 Leder En god løsning Det står respekt av forliket om forholdet mellom staten og kirken som nå er fremforhandlet i Stortinget. Saken handler like mye om hvordan staten skal utvikles, som hvordan utviklingen i kirken skal være. Forslaget til ny 2 i Grunnloven gir staten en tydelig verdiforankring: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal «sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.» Av hensyn til tanken om biskopene som» enhetsbærere i kirken, er det naturlig at dette er lagt til et nasjonalt organ. Jeg er stolt av å tilhøre en nasjon hvis lovgivende forsamling fastslår at «Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.» (ny Grl 16) Det er et viktig signal et samlet Storting gir ved på denne måten å legge til rett for fri utfoldelse for alle tros- og livssynssamfunn. Jeg er glad for at dette blir sett på som et fellesgode. I vår høringsuttalelse til NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke, sa vi: «Presteforeningen synes det er svært gledelig at et samlet utvalg understreker at religiøs utøvelse ikke skal henvises til den private sfære, men fortsatt skal spille en viktig rolle i det offentlige. Det legges ikke opp til vanntette skott mellom stat og trossamfunn, men tvert imot fremholder en at staten bør føre en aktivt, støttende tros- og livssynspolitikk.» Dette mener jeg Stortinget nå har tatt til følge At Stortinget har valgt å videreføre lovgivningen rundt gravferdsforvaltningen, er et uttrykk for tillit til kirken og den måten vi som kirke på fellesskapets vegne forvalter et samfunnsansvar på. Det er historisk at samtlige politiske partier på Stortinget valgte å stille seg bak avtalen. Et så bredt forlik knyttet til det strukturelle, vil gi hele saken ro slik at fokus fremover kan rettes mot strukturenes innhold. Avtalen forutsetter en tydelig demokratisk utvikling i kirken med økt bruk av direktevalg, for eksempel av Bispedømmeråd og Kirkemøte. Med tanke på hvilket fokus bispeutnevnelser har i mediedebatten, er det opplagt at direktevalg av «de som skal velge biskoper» vil kunne virke mobiliserende. Det er ikke avklart hvilket organ som til syvende og sist skal utnevne biskopen. Av hensyn til tanken om biskopene som enhetsbærere i kirken, er det naturlig at dette er lagt til et nasjonalt organ, som et Kirkeråd valgt av Kirkemøtet. Vi står nok foran mange spennende debatter om sammensetningen og valgordninger for kirkens demokratiske organer. Økt valgdeltagelse styrker legitimiteten, og er noe alle ønsker velkommen. For prestene som arbeidstagere er det gledelig at arbeidsgiveransvaret betegnes som et vesentlig element i statskirkeordningen, og at det avklares i dette forliket. Presteforeningens representantskap gikk samlet inn for at arbeidsgiveransvaret i en fremtidig kirkeordning måtte ligge på bispedømmenivå. Vi mener det på en best mulig måte sikrer en faglig ledelse av prestetjenesten og rom for å drive en aktiv personalpolitikk. Vi har også ønsket at tilsynet og arbeidsgiveransvaret holdes sammen noe denne avtalen legger til rette for. 3 Foto: Siv-Elin Nærø

4 4 I Sør-Hålogaland bispedømme bygger vi kirka etter en visjon om å være i Vårherres verden. Og vi ønsker at flere skal være med å bygge kirka i vår landsdel. Vi fører en arbeidsgiverpolitikk hvor det å finne gode løsninger er en bærende verdi. Sør-Hålogaland bispedømme ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder prestelønninger i Den norske Kirke. Prester i Nord-Norge har en ekstra friuke i året. De fleste kommunene har gode skoler, full barnehagedekning og stort behov for all slags arbeidskraft. Vår landsdel er fra før godt kjent for sin natur. Her kan du gå fra strandkanten og opp på fjelltoppen og kjenne både vinden i håret og smaken av salt hav. Men du finner også kulturer som er gode på andre uttrykk. Korsang, teater, revyer og festivaler finnes nesten overalt. Kirkelivet er også preget av at folk flest kjenner tilknytning til kirka si. Å være prest er å ha en sentral rolle i dette kirkelivet. Med romslighet og gjensidig respekt både for natur, kultur, folket og troslivet. Dersom dette høres interessant ut, er du velkommen til å ta kontakt. Ta en tur innom vår hjemmeside eller ta direkte kontakt på tlf Vi trenger deg! Sør-Hålogaland bispedømme «Ung i Vårherres verden»

5 Generalsekretær Presteforeningen har vært med og fremforhandlet ny «vikaravtale» som nå heter «Særavtale om honorarsatser for enkelttjenester og om særskilt godtgjøring i eget tjenestedistrikt prestetjenesten». Det var helt nødvendig å finne fram til en ny avtale, for den gamle avtalen fra 1999 hadde «gått ut på dato» både når det gjaldt satser for tjenester utenfor tjenestedistriktet, og forståelsen av hva som var grensene for prestenes arbeidsplikt. Presteforeningen håper avtalen også vil bidra til en bedret rekruttering. På kort sikt ved at de forhøyede satsene gjør at flere som ikke er i prestetjeneste får kontakt med prestetjenesten, og på lengre sikt bidrar til at det snakkes om bedrede arbeidsforhold og større trivsel, og at dette trekker flere både til studium og prestetjeneste. Vi har også forventninger til at avtalen gir prostene et redskap for å kunne utøve god ledelse, ved at prosten nå har mulighet til å kunne gi kompensasjon for ekstraarbeid innenfor tjenestedistriktet. Avtalen forutsetter at det lages arbeidsplaner. De gir forutsigbarhet for prestene og vil sikre vernet om selvstendigheten på tjenestestedet, samtidig som det danner utgangspunkt for å vurdere når arbeidet går ut over arbeidsplikten. Den nye avtalen betyr at når arbeidet ikke kan løses innenfor de planer som er lagt, kan prosten tilby eksterne 5 Foto: Siv-Elin Nærø 1. mars 2008 trådte den nye avtalen i kraft, og Presteforeningen har positive forventninger til praktiseringen av den nye avtalen. Vi mener det er en avtale med muligheter. Sentralt arbeidsutvalg deler vår holdning og har sagt: «Utvalget har forventninger om at avtalen skal bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Satsene for enkelttjenester er blitt vesentlig forhøyet. En vigsel betales nå med kr 1800,-, en begravelse med kr 2000,-, mens en gudstjeneste betales med kr 2500,-. Presteforeningen kjempet for økte satser, fordi det er viktig å gjøre det mer attraktivt for eksterne vikarer å ta tjenester. Det vil lette arbeidspresset og bidra til bedrede arbeidsforhold i de tjenestedistriktene hvor det er ressursmangel. Partene har uttrykt enighet om at en primært skal bruke eksterne vikarer, for å verne de fast ansatte. det er viktig å gjøre det mer attraktivt for eksterne vikarer å ta tjenester. vikarer en bedre betaling for å ta en tjeneste. Hvis det ikke lykkes å få en ekstern vikar, kan prosten tilby en av de tilsatte i tjenestedistriktet kompensasjon i form av fridager eller betaling for å få tjenesten utført når dette går utover normalarbeidstiden. Vi tror dette er en avtale med gode muligheter til å skape en enda bedre arbeidssituasjon i prostiene. Vi har store forventninger til at avtalen nå tas i bruk, og at de gode intensjoner som ligger i den gjør at det kan hentes inn flere eksterne vikarer, og at merarbeid blir kompensert med fridager eller godtgjøring.

6 Landskonferansen Storsamling for Presteforeningens tillitsvalgte Martin Enstad 6 Presteforeningens Landskonferanse gikk av stabelen april 2008 på Gardermoen. Representanter fra alle stiftsstyrene og lønns- og forhandlingsutvalgene fikk to tettpakkede dager med informasjon, diskusjon og litt moro. Landskonferansen er PFs årlige storsamling mellom generalforsamlingene. Konferansen begynte dagen etter at det var blitt enighet mellom LO og NHO, og sluttet dagen før lønnsforhandlingene begynte i offentlig sektor. Tariff og arbeidsvilkår var derfor et naturlig emne for både samtaler og foredrag. I tillegg ble det informert om mastergraden og arbeidet med en spesialisttittel for prester, samt et nytt studieopplegg som kommer om økoteologi i samarbeid med Kirkerådet. - Årets lønnsoppgjør skal være godt for offentlig sektor. Vi forventer minst 6% lønnsøkning i årets oppgjør, sa Unios leder, Anders Folkestad, til PFs Landskonferanse. Unio er PFs hovedorganisasjon. - Unio er en partipolitisk uavhengig aktør, og vi har utarbeidet mye felles politikk. Men framover må vi skape en enda bredere politisk plattform. Vi må bygge opp en enda sterkere allianse, sa Folkestad. Engasjert fortalte han om industrialliansen, LOs forbund i privatsektor og NHO, som skapte seg et fotfeste i forrige århundre, og som stadig vekk finner hverandre i kampen om å holde lønningene i offentlig sektor nede. I 10 av årets 12 måneder sier NHO at man er avhengig av en sterk offentlig sektor. Men når vi nærmer oss oppgjøret, rykker industrialliansen ut med gravalvorlige ansikter og hevder at gode oppgjør i offentlig sektor er en trussel mot samfunnet. Det er ikke noe annet land i OECD hvor man får så lite økonomisk avkastning av å ta utdanning som i Norge. Industrialliansen lovpriser dette som et konkurransefortrinn for Norge. Men det er grenser for hvor lenge man kan lovprise kunnskapssamfunnet, uten å ville betale utdanningsgruppene. Jeg har forhandlet mange ganger. Det har vært oppturer og nedturer, i år forventer vi en opptur, avsluttet Folkestad, til stor applaus. Foto: Martin Enstad Jeg er godt fornøyd med årets konferanse. Landskonferansen har befestet sin verdi som et viktig møtepunkt for de tillitsvalgte fra de ulike tariffområdene. Det er viktig for PF å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom de tillitsvalgte, sier generalsekretær Ole-Johs. Huuse, som var ansvarlig for konferansen. PFs leder Ingeborg Midttømme i trygge hender etter festmiddagen Kari-Lette Pollestad Høghaug, Astrid Sætrang Morvik og Ragnhild Strøm Torjuul Deltagerne på Landskonferansen samles i konferansesalen Fredrik Ulseth og Stein Bjarne Westnes i livlig samtale Ole-Johs. Huuse

7 PFs forhandlingsjef, Ruth- Line Walle-Hansen, i aksjon Forventer et lønnsløft! - Tariffarbeid skjer hele året. Mellom forhandlingsperiodene må vi identifisere de kravene vi ønsker å ta med oss til forhandlingsbordene. Når vi ser at bispedømmene ikke bruker hele lønnspennet, er det en erfaring som er med å danne grunnlag for våre krav i forhandlingene, sa PFs forhandlingssjef Ruth-Line Walle-Hansen da hun orienterte Landskonferansen om PFs tariffarbeid. - Forhandlingsklimaet skaper vi mellom forhandlingene, påpekte rådgiver i arbeidslivsavdelingen, Leif Endre Grutle. Sammen med forhandlingssjefen informerte han om tariffutfordringene på de 6 ulike tariffområdene der PF har forhandlingsrett. Staten er det tariffområdet der PF har desidert flest medlemmer. Men på de områdene der vi har få medlemmer, er vår relative innflytelse ofte like stor, fordi tariffområdet inneholder langt færre arbeidstagere enn Staten, påpekte Grutle. - Norsk økonomi går godt, industrien har gode ordrer og arbeidsløsheten er rekordlav. Det er ingen grunn til ikke å forvente et ordentlig lønnsløft. I tillegg har offentlig ansatte et lønnsmessig etterslep i forhold til privat sektor. Når det er konkurranse om arbeidskraften må også offentlig sektor bruke lønn som et virkemiddel, påpekte Walle- Hansen. Presten har det helhetlige ansvaret! «Er presten nødvendig?» var tema for biskop Laila Riksaasen Dahl sitt foredrag på Landskonferansen. Hun kom til sine egne og ble tatt godt imot. - Vi har et allment prestedømme, men hva er spesielt med den spesielle tjenesten som prestene har? spurte biskopen. Som et svar på dette fremhevet biskopen presten som menighetenes åndelige leder og hyrde. - Forskjellen mellom presten og de andre vigslede ansatte er det altomfattende omsorgsansvaret for menigheten. De andre gruppene har ansvar for deler av omsorgen for menigheten, men bare presten har det altomfattende omsorgsansvar, hevdet biskop Riksaasen Dahl. Hun påpekte at det er en ulykke for kirken at ordet embete har så mange ulike assosiasjoner. Når man sier embete, så er det mange som hører kongens embetsmann med tilhørende makt og autoritet. Det er en tendens til å ville sette det kirkelige demokratiet opp mot embetsmannstyret, men da mangler man forståelse av embetets genuine kirkelige karakter, sa biskopen, som fokuserte på kirkens ellipse-struktur med råd og embete. Rammebetingelsene Biskopen hadde også blitt utfordret til å mene noe om hvilke rammebetingelser som må til for en forsvarlig prestetjeneste. En forsvarlig prestetjeneste handler om å ta vare på presten som et vanlig menneske som trenger hvile og fritid. Guds rikes sak og presten er begge tjent med at presten beholder overskudd og arbeidsgleden, sa biskopen. Hun understreket viktigheten av å gi presten handlingsrom til å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Det er en slitasje å ha for lite innflytelse i forhold til det ansvar man er pålagt. Som pastoral leder må presten sikres selvstendighet ut fra vår kompetanse og gudegitte oppdrag, sa biskopen. Biskop Riksaasen Dahl avsluttet med en utfordring til Presteforeningen. Det er viktig å gi presten arbeidsvilkår som ligger så nær det vanlige arbeidsliv som mulig, for å ivareta presten som menneske. Samtidig må man passe seg for å alminneliggjøre prestetjenesten så mye at man undergraver prestens spesielle rolle i menighetene og kirken. Biskop Laila Riksaasen Dahl kom til sine egne Nestleder Gunnar Mindestrømmen og student Katrine Lind-Solstad 7

8 Representantskapet Martin Enstad 8 Arbeidstid, mastergraden, spesialisering, samlivsetikk for studenter i stiftspraksis og Presteforeningens kommunikasjonsplattform var sentrale saker da Presteforeningens representantskap hadde møte april Representantskapet fortsatte diskusjonen om innføring av arbeidstid. Siden forrige møte har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) fremmet et forslag som vil medføre at arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger, som i dag ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, helt eller delvis vil bli omfattet av vernebestemmelsene. - Lovens utgangspunkt er at alle har arbeidstid, men det er oppstilt unntak for ledende og særlig uavhengige stillinger. Hvorvidt en stilling er særlig uavhengig i lovens forstand beror på tolkning og det er derfor grunn til å stille spørsmål ved en praksis som unntar enn hel yrkesgruppe «en block». Det vil kunne være stor forskjell på en sokneprest, en kapellan og en prostiprest sin uavhengighet og selvstendighet og det vil kunne være individuelle variasjoner. De nye tjenesteordningene kan også ha resultert i at menighetsprester i dag har en mindre uavhengig stilling enn tidligere, sa PFs forhandlingssjef Ruth-Line Walle-Hansen. Foto: Martin Enstad Kompetanseutvikling eller sosiale tiltak Utdanningssaker er et fast innslag på Representantskapets agenda. Fungerende rektor, Fredrik Saxegaard, utfordret Representantskapet til å mene noe om at sosiale tiltak, som fellesturer for prostier og bispedømmer får, spise av kompetanseutviklingsmidler. Dette skapte et stort engasjement i Representantskapet, der det brennende spørsmålene var: Hva er kompetanse? Flere fortalte om gode studieturer for bispedømmer med gode faglig opplegg. Men det ble også fortalt om reiser uten fokus på faglig innhold. Flere representanter ville bruke kompetanseutviklingsmidler også til opplegg uten studiepoeng. Samtidig var det representanter som understreket betydningen av at studiearbeid skal være preget av kvalitet, og anså studiepoeng som en garanti for det. Det var delte erfaringer i forhold til om fellesreiser belaster REU-midler. Noen mente at dette ble holdt adskilt, mens andre har opplevd at turer rammer søkere til andre kurs. For fungerende rektor var det viktig å få denne samtalen. - For meg er det ikke viktig at kompetansemidler utelukkende går til kurs med studiepoeng. Men man må skille mellom kompetanseutvikling og sosiale tiltak. Teambuilding skal ikke finansieres av utdanningsmidler, sa Saxegaard. Kompetent og tilstede Representantskapet har i over et år jobbet med Presteforeningens kommunikasjonsarbeid, målsettingen har vært å tydeliggjøre PFs profil utad. Den nye kommunikasjonsplattformen vektlegger PF som det naturlige talerør for presten og prestetjenesten i samfunnet og kirken. «Kompetent og tilstede» er de to kjerneordene i kommunikasjonsplattformen.

9 Samboende prester Studentfaglaget ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde reist en sak om prester og samboerskap. For studentene er dette særlig aktuelt i forbindelse med stiftspraksis, en praksis som er nødvendig for å få cand.theol graden. Representantskapet vedtok at man ikke ønsker at samlivsform skal vektlegges i tilknytning til stiftspraksis, med henvisning til at denne er nødvendig for å få den akademiske graden cand.theol. Studentlaget ønsket også å reise en debatt om hvorvidt prester kan være samboere. Representantskapet vedtok å Prostekonferansen Innsikt og dømmekraft Fredrik Saxegaard Den tredje prostekonferansen ble arrangert april. De foregående konferansene har vært holdt i Trondheim og Bergen; denne gangen var turen kommet til Stavanger. Hva er egentlig prostekonferansen? Ikke er det et offisielt organ i Den norske kirkes struktur, derfor er det heller ingen vedtak som skal fattes eller valg som skal gjøres. Konferansen fremstår dels som en nyttig og hyggelig happening for viktige «mellomledere» i Den norske kirke, dels som et strategisk sted for å gi informasjon og strategiske føringer til denne gruppen. I år markerte konferansen startpunktet på et prosteutviklingsprogram som skal gå i ett år fremover. Derfor inngikk bl.a. et foredrag om ledelse av professor ved Universitet i Stavanger, Otto Ottesen (og et jazzband), samt forskjellige gruppevise sesjoner om prosten som leder. I tillegg var selveste Toril Moi (internasjonalt anerkjent litteraturprofessor) hyret inn med et foredrag om «Litteraturen som leser sjelen». 9 Presteforeningens representantskap foran Eidsvollbygningen. oversende dette spørsmålet til Fagutvalget for kjønns- og likestillingsspørsmål (FAKL) for videre behandling i organisasjonen. -Vi er godt fornøyd med vedtaket i Representantskapet, sier lederen for Studentfaglaget ved UiO, Jens Bjelland Grønvold, som ser fram til en debatt om hvorvidt en bestemt samlivsform er et relevant etisk krav til presteskapet. Parallelt med konferansen foregikk den store statskirkeinnspurten i Stortinget. Dette førte til at den ene etter den andre fra KKD måtte melde avbud - blant annet var statsråd Giske kun tilstede gjennom en tilsendt DVD-fremsyning. På festmiddagen på Utstein kloster ble (snart pensjonerte) ekspedisjonssjef Ole Herman Fisknes takket for sin store innsats. Landets biskoper og proster samles til gudstjeneste i Stavanger Domkirke Foto: Fredrik Saxegaard

10 Arbeidsveiledning Utdanning, kvalitet og ressurser 10 Foto: Fredrik Saxegaard - Skal vi bevare den gode arbeidsveiledningen i kirken, er det avgjørende at vi nå får en ny utdanningsrunde for nye veiledere. Vi må sette fokus på kvalitetsutvikling og ressursbruk i hvert enkelt bispedømme, sier Brita Hardeberg, leder for fagrådet for arbeidsveiledning. Martin Enstad Fagrådet har i flere år arbeidet for å få på plass en ny utdanningsrunde for nye arbeidsveiledere i kirken. Utdanningen finansieres av Bispemøtet, men er helt avhengig av bevilgninger fra departementet. Bispedømmene rapporterer at de raskt trenger 53 ny veiledere, og at over 30% av dagens veiledere er over 60 år. Heldigvis har vi fått lovende signaler om finansiering. Vi regner med at ny utdanningsrunde kan starte opp høsten 2009, forteller en engasjert Hardeberg. Veiledning er på moten. Coaching og mentorordninger spretter opp både i samfunnet og kirken. Hva er særpreget til den kirkelige arbeidsveiledningen? Arbeidsveiledning i kirken er en erfaringsorientert læring. Den som går i veiledning, skal ha mulighet til å utvikle seg selv og sin yrkesutøvelse. Veiledningen skal være et sted å lufte både seirer og nederlag, gleder og påkjenninger. ABV skal hjelpe den enkelte til å hente frem egne ressurser og finne egne løsninger. Beskrivelsen av ABV peker på at tyngdepunktet er i brytningen mellom person, yrkesutøvelse og teologi. Med teologi mener vi først og fremst pastoral teologi, kateketikk og diakoni. Fokus er hele tiden på personen som skal utføre jobben, ikke på prosjektet eller oppgaven. Veilederens gode råd og egen erfaringer hører derfor ikke hjemme i ABV, selv om rådgivning er verdifullt i andre sammenhenger. Det er viktig å fastholde at biskopen har ansvar for å tilby arbeidsveiledning, men er helt uten innsyn i innholdet og prosessen i veiledningsgruppene. Siden 1996 har ABV-tilbudet vært etablert i alle landets bispedømmer. Hva har tolv år med arbeidsveiledning lært oss? - Flere undersøkelser viser at ABV fungerer og har vært viktig for mange. Særlig positiv omtale fikk ABV i undersøkelsen om utbrenthet i presteskapet i En nylig gjennomført spørreundersøkelse om presters arbeidsforhold i Oslo bispedømme viser at 70,4 % av respondentene som hadde mottatt arbeidsveiledning, sier at de i «svært stor» eller «nokså stor» grad har hatt utbytte av ABV. Mitt spørsmål er om 70, 4% er bra nok. Hva med de 29, 6 % som ikke har hatt stort utbytte av ABV? Det er viktig å sette fokus på forbedringspotensial og kvalitetsutvikling. Det er en forutsetning av veilederne holder faget varmt. Biskopen må tilby veilederkorpset fagdager, veiledningsoppdrag og egenveiledning. Samtidig vil fagrådet, på oppdrag fra Landskonferansen for ABV i april i år, utvikle evalueringsverktøy for det arbeidet som veilederne gjør. Det er biskopene som eier arbeidsveiledningen. Budsjettallene for 2007 viser at de avsatte ressursene i bispedømmene varierer fra 600 til 4000 kr per prest. Er ikke ABV like viktig for alle biskopene? - Tallene taler for seg selv. De regionale arbeidsgiverne vurderer ABV ulikt. Når vi ser på utviklingen i bispedømmene over tid, kan det se det ut som en av de viktige faktorene for aktivitetsnivået, er om medarbeideren som har ansvar på bispekontoret har kompetanse på ABV. Fagrådet ønsker fremover å tilby bistand for å styrke ABV-kompetansen på de ulike bispedømmekontorene. Burde arbeidsveiledning bli obligatorisk for alle prester, kateketer og diakoner? - ABV bør ikke være obligatorisk eller pålagt. Den som skal få utbytte av veiledning må være motivert. Umotiverte deltagere kan bli en bremsekloss i gruppa. Men jeg tror at arbeidsgiver i større grad skulle etterspørre vilje til å motta veiledning når man vurderer egnethet ved ansettelse. Evne og vilje til å se på sin egen måte å arbeide på, er en vesentlig egenskap hos alle som jobber med mennesker. Men mange er svært motiverte til å gå i veiledning. Det viser seg at tilbud om ABV et viktig rekrutteringstiltak. Mange unge etterspør og forventer veiledning når de tar imot jobb. Noen bispedømmer har gjort gode erfaringer med egne ABV-grupper for seniorer. Slike grupper kan hjelpe seniorene til å få glede av de siste årene i tjenesten og en god avslutning. Kanskje klarer de også å stå litt lengre i tjenesten? Brita Hardeberg, leder for fagrådet for arbeidsveiledning

11 12 Gjør miljø til klingende mynt 14 Hva Han tar og hva Han giver 16 Tre prester om miljøvern 18 PF er i Stortingets energi- og miljøkomite tema tro og miljø Studie- opplegg om klimatrusselen

12 12 Foto: Martin Enstad og Egil K. Sundbye Martin Enstad - Det var ikke nok at den barmhjertige samaritan var barmhjertig, det hjalp også at han hadde penger, sier Egil K. Sundbye, direktør i Opplysningsvesenets fond. Under hans ledelse gjør fondet miljøvern til klingende mynt. I 2003 vedtok styret i Opplysningsvesenets Fond (OVF) en etisk instruks for fondets investeringer. Denne instruksen sier ikke bare hva man ikke skal investere i, men den legger også føringer for områder det bør investeres i. Med denne instruksen har fondet fått en grønn profil på sine investeringer. Instruksen sier at fondet skal fremme alternative energiformer og energisparing, og fremme gjenbruk og nyskapning av mindre forurensende teknologi. Er fondet så rikt at det har råd til idealisme, eller er det rett og slett lønnsomt å satse på miljø? - Vi kan ikke og hadde ikke gjort disse investeringene hvis de ikke også var lønnsomme. Det holder ikke med gode formål, prosjektene må skape overskudd også. Samtidig ligger det en idealisme til grunn for våre investeringer. Og nettopp investeringer er et av de kraftigste verktøyene for å skape endringer, sier Sundbye, som kan fortelle om grønne prosjekter både hjemme og i utlandet. Vannkraft Her hjemme satser fondet på utbygging av små vannkraftverk. 110 vassdrag renner over fondets eiendom. Ut fra et ønske om å tjene penger og bidra til mer fornybar energi har fondet, gjennom sitt eget selskapet Clemens Kraft KS, kartlagt potensialet for vannkraftverk i alle sine vassdrag. I ca 35 vassdrag har eller skal fondet søke om konsesjon for utbygging av vannkrafteverk. Man kan ikke regne med at alle søknadene går igjennom, men det er gode muligheter til å få konsesjon for små vannkraftverk, mener Sundbye. I et miljøperspektiv er de små vannkraftverkene langt å fortrekke framfor de store vannkraftverkene. Inngrepene i naturen er små og reversible. Her bygges det ingen store dammer, men man låner kraften som ligger i det naturlige vannfallet. Noen steder eier fondet fallrettighetene alene, men de fleste stedene er det aktuelt å bygge ut disse kraftverkene sammen med andre grunneiere. - Ingen investeringer er uten risiko, men ut fra et voksende behov for energi og særlig ren, fornybar energi, mener fondet at dette er lønnsom investering som kan gi fondet en nytt finansielt bein å stå på. Men dette er prosesser som tar lang tid, og det er 3 5 år før vi ser noen inntekt fra utbygginger, forteller Sundbye. Treplantasje i Mosambik I utlandet har fondet blant annet satset på skogplantasje i Mosambik. Fondet har sammen med Västerås stift i Sverige stiftet Global Solidarity Forrest International AB(GSFI). I dette selskapet eier OVF 43% av aksjene. Selskapet styrer et investeringsfond som har som målsetting å investere 110 millioner USD i skog i Mosambik. Flere store og kommersielle investeringsfond fra flere land har investert i dette prosjektet, som skal skape sårt tiltrengte arbeidsplasser, gunstige miljøeffekter, lokal utvikling og et bra overskudd. Etter over flere Det holder ikke med gode formål, prosjektene må skape overskudd også. Treplantasjen i Mosambik, der OVF er deleier, har skapt 1000 nye arbeidsplasser

13 ordning, slik at arbeiderne kunne kjøpe seg sykler for å komme til og fra jobb, så fikk provinshovedstaden sin første sykkelforretning. Dessuten vil plantasjen i oppbygningsfasen binde tonn CO2 årlig de nærmeste ti årene. Det tilsvarer utslippet fra biler hvert år, forteller Sundbye. Det siste året har fondet også investert i en skogplantasje i Nicaragua sammen med andre større norske skogeiere. Dette er et prosjekt som er under oppstart. - Fondet har også investert millioner i mikrokreditt, delvis som egenkapital i mikrokredittselskaper, og delvis som kapital som er stilt til disposisjon for videre utlån av mikrokredittselskaper. Vi er en av de største eierne i Kolibri kapital, som driver mikrokredittvirksomhet i Latin-Amerika, Afrika og den asiatiske delen av det tidligere Sovjetunionen, forteller direktøren, som synes det er greit å bidra til å forandre verden samtidig som man tjener penger. 13 OVF-direktør Egil K. Sundbye tiår med borgerkrig, var skogen i Mosambik kraftig redusert. Et av målene med prosjektet, er å reetablere skog i Mosambik. Til sammen har man fått eller søkt om konsesjon for å drive en plantasje på 1, 3 millioner dekar land. Mesteparten av landområdene er i dag avskoget og ligger brakk, mens noe av områdene er naturskog. I naturskogen ønsker man å tilplante med naturlige arter for å gjenskape et naturlig biologisk mangfold. Videre skal man etablere plantasjeskog, der man skal dyrke afrikansk furu, eucalyptus og teak. Noe arealer vil også bli brukt til å dyrke planter for å utvinne biodiesel. - Prosjektet har skapt 1000 nye arbeidsplasser, og er allerede den største arbeidsgiveren i provinsen Niassa. I tillegg regner man med at plantasjen vil skape ytterligere 1000 arbeidsplasser, forteller han og fortsetter: Dessuten fører skogplanting til at man binder både jord og vann, noe som er en forutsetning for at både mennesker og dyr kan leve, sier Sundbye. Utviklingen av plantasjen fører også til utvikling av veier og annen infrastruktur i dette området, og selvsagt skaper det positive økonomiske ringvirkninger i provinsen. - Et artig eksempel er at da plantasjen etablerte en låne- Miljøtiltak i presteboliger OVF eier 436 preste- og bispeboliger i Norge. Også i forhold til boligene, ønsker fondet å tenke miljø. Selv om boligmassens alder, og ikke minst det at 107 av boligene er fredet, kan gjøre dette vanskelig. - Vår boligmasse er veldig spesiell, med mange store og gamle boliger. Men ved alle større restaureringer vurderes det om man skal installere mer effektive og miljøgunstige varmekilder. I dag har ca 70 presteboliger fått installert varmepumper, og tallet har vokst raskt de 2-3 siste årene. Varmepumper skaper bedre varmekomfort i huset og det senker energiforbruket, forteller direktør Sundbye. Han forteller at fondet også vurderer andre energiøkonomiserende tiltak ved restaureringer, men at de ofte møter begrensninger på grunn av frednings- eller vernevedtak. - Selv det å isolere vegger og tak kan noen ganger være umulig på grunn av fredningsvedtak, avslutter Egil K. Sundbye. Og Riksantikvaren kan stoppe selv den som liker å forandre verden. En av tusen nye arbeidere på treplantasjen i Mosambik

14 14 Martin Enstad På 80- og 90-tallet var Harold Holtermann prest i fiskeværet Stamsund i Lofoten. I over hundre år hadde Johansen-familiens fiskebruk vært hjørnesteinbedrift i bygda. Her leverte fiskerne tonnevis med råstoff og kvinner fikk jobb på filetanlegget. Til jul i 1989 fikk fiskerne og folket klar beskjed; torskefisket neste år er å anse som svart hav. - Det ble da klart hvor lite hver båt fikk lov å fiske, og hjørnesteinsbedriften sto på konkursens rand, da så det mørkt ut for Stamsunds 1500 innbyggere ved inngangen til Den 24. januar det året ble kystmessa holdt i Stamsund kirke, forteller Harold Holtermann, som nå er sokneprest i Hemnes. - Kystmessa ble til i en krisesituasjon. Det var fiskerikrise, en økologisk og sosial krise for kystsamfunnet Stamsund. Så kom kvotereguleringene på fisket, og krisa gikk etter hvert over. Likevel fortsatte dere å holde Kystmessa. Endret denne gudstjenesten karakter i de årene som fulgte? - Erfaringene fra kystmessas klagerop til gleden over at det igjen var fisk i havet, førte til ønsket om å uttrykke takknemlighet. Tidligere var det tradisjon med en gudstjeneste på Fiskernes dag i kirkene i Lofoten, men i løpet av 1980-tallet var tradisjonen i ferd med å dø ut. I Stamsund begynte vi fra 1991 arbeidet med å utforme en «takkegudstjeneste for gavene fra havet». Denne gudstjenesten fikk navnet «Kystfolkets messe». Fiskerkrisen tydeliggjorte for mange at ressursene i havet ikke er noen selvfølgelighet. De er levende og sårbare, det tåles ikke rovdrift. Den erkjennelsen skapte også en ydmykhet over at havet har en fornybar rikdom som er gitt til kystfolket, en rikdom som gir levebrød og som kaller på ansvar. I lys av denne erkjennelsen har Kystfolkets messe fått sin utforming. - I introduksjonsordene så kaller du dette for en takkegudstjeneste. Og du sier at «Vår Herre åpner sin rause hånd og velsigner kystfolket». Du gir med andre ord Vår Herre æren for velsignelsene, men hva med forbannelsene: Når havet ble nesten tomt eller da båten gikk ned med hele mannskapet? - Vi kan vel ikke skylde på Vår Herre når maskevidden er for liten og all småfisken tas, eller gytefisken ikke får fred til å føre slekta videre. Ikke kan vi skylde på Han når tråleredskapene skraper havbunnen og ødelegger vegetasjon og oppvekstvilkår for livet i havet, eller at gamle garn og annet bruk blir stående eller drivende i havet og dreper fisk. Neppe kan Han ha skylda for at vi driver rovfiske på enkelte ledd i den marine kjede og skaper en ubalanse for livet i sjøen. Heller ikke kan vi skylde Gud for atomavfall og annen forurensing vi lar gå ut i havet? Det er selvfølgelig svingninger i bestandene i havet som ikke kan forklares med menneskelige inngrep. Vær, vind og havstrømmer spør ikke etter hva vi mennesker mener, men følger sin egen kurs. Kystfolk som er vant med naturkreftene tett inn på livet, vet at mennesket er ganske lite overfor de mektige kreftene som kan spille opp i havet. De fleste har en innbygd respekt for disse kreftene. Det gjør at en virkelig kan ha bruk for en enda større kraft, Guds makt, for å overleve. Noen forteller om den gangen de fikk hjelp, og takker både Gud og mennesker. Andre ganger kom ikke hjelpen. Det er lov å anklage Gud, det er tillatt å klage overfor Ham. Mange ganger ble det å leve med ubesvarte spørsmål. Samtidig vet kystfolket at «havet gir og havet tar». - Langs hele kysten vil det finnes mange meninger om størrelsene på kvotene og hvilke fartøy som skal få lov til å ta ut hvor stor del av kvotene. Er dette en debatt der kirken kan være en aktør, eller må kirken forholde seg til de overordnede og litt «ufarlige» miljøspørsmålene? - Det er blitt sagt et kirken må være en profetisk røst i vår tid. Hvordan kan den bli en slik røst om en ikke våger heve stemmen? Dersom den profetiske røst skal tjene til å gi bedre kurs, forebygge og unngå ødeleggelser, så må den lyde i forkant av hendelsene og ikke i etterkant. Det må føre til at kirken både løfter opp de overordnede spørsmål og våger å gå inn i noen av de kontroversielle. Da bispedømmerådet i Sør-Hålogaland presenterte sin frarådning til oljevinning utafor Lofoten og Vesterålen overfor daværende olje- og energiminister Widvey, kom et kontant svar; kirka bør passe sine egne saker og sørge for å fylle opp kirkebenkene i stedet! Senere modererte hun sine uttalelser kraftig. Skal kirken ha et engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål, så avhenger det av troverdighet og kjennskap til saksfeltet. Det er noen grunnleggende prinsipp som kirken stadig kan løfte fram, som for eksempel «føre-var-prinsippet». Det er også en viktig

15 Foto: Manar Johnsen, Lofotposten «Foto: Peder Johansen, Lofotposten Holtermann i rorbukapellet i Stamsund Vi kan vel ikke skylde» på Vår Herre når maskevidden er for liten oppgave å se saken i et stort perspektiv, både i et globalt og et vidt tidsmessig perspektiv, for eksempel spørsmålet: Hva vil dette bety for mine barnebarn? - Direktøren for direktoratet for naturforvaltning, Janne Solli, har nylig uttalt til NRK at fiske av kysttorsk og alle andre truede norske fiskeslag bør stoppes, for at stammen ikke skal kollapse. Bør kirken, nærmest som en profetisk røst, støtte et vedtak som i realiteten vil medføre en sosial katastrofe i mange småsamfunn lang kysten? - Jeg tror uttalelsen fra direktør Janne Solli ikke oppfattes troverdig blant kystfiskere her nord. Det skyldes at de stiller store spørsmål med hvor god kunnskap og kjennskap hun har til for eksempel kysttorsken. Dersom Solli, og aller helst en gruppe havforskere, var sammen med fiskerne og gjorde sine vitenskapelige beregninger, ville uttalelsen bli vektlagt helt annerledes. For mange av de fiskerne jeg har kjennskap til, erfarer ikke situasjonen slik som Solli beskriver den. Skal kirken si noe om denne konkrete situasjonen, forutsetter det at noen av kirkens folk setter seg på samme toft som fiskeren, og samtidig lytter til havforskernes resultater. Da vil røsten lyde troverdig, selv om den kanskje er krass. Syndsbekjennelsen fra Kystfolkets messe Prest: La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. Menighet: Herre, du som har skapt Himmel og jord, fjell og hav, alt som vokser, alt som er. Du har gitt oss å forvalte livets rett. Nå bekjenner vi for deg at vi ikke alltid har fulgt din vilje. Mange steder er naturen plyndret og tømt. Og mange ganger har vi tatt mer til oss selv enn rett er, uten tanke på dem som sulter og dem som kommer etter oss. Tilgi oss vår synd! Herre, vi ber deg for din barmhjertighets skyld: Grønn kirkebok, IKO-Forlaget, 2007, Red: Eide, Kvalbein og Hessellund, Kystfolkets messe Gi oss nye muligheter. Gi oss visdom og styrke, så hver enkelt av oss kan forvalte rett det vi har fått enten det er lite eller mye. Kyrie Nådetilsagn ved diakon: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 15 Holtermann leder høsttakkefest i Hol kirke, et lys tennes for markens grøde.

16 Derfor er miljøvern kirkens sak Foto: Marit R. Ertzeid Olav Rune Ertzeid, Prost i Nord-Helgeland prosti. 16 Jeg bor i nærheten av havet. Det havet som blir varmere, det havet som fylles av smeltet is, det havet der kysttorskstammen kollapser, det havet hvor hummeren forsvinner, det havet som flere steder har mistet sin tareskog. Det havet som fører med seg radioaktivitet fra kjernekraftverk, det havet som må tåle oljeutslipp, det havet som skal gi meg og mine barn mat. Det er det havet som Gud satte der. Det havet som Gud fylte med et vell av farger, former og skikkelser. Det havet som Gud gav krefter, så det kunne bære de største skip på sin rygg. For kirken, for de kristne, er det en selvsagt sak at vi roper ut når skaperverket er truet. Det er vårt Miljø, ungdom og kirken Erland Grøtberg Ungdomsprest, Nordby sogn, Follo Prosti Å skape miljøengasjement hos unge, handler for kirken om å videreformidle kristne grunn-verdier og gjøre dem levende i vår tid. Det utfordrer holdningene til vår rolle i verden. Er jorden et skaperverk eller en forbruksvare? Er vi klodens forbrukere eller forvaltere? Kirken må forkynne klodens tilstand. I møte med virkeligheten trenger unge verken teologer eller naturvitere for å forstå hva forsakelse og forvalteransvar i vår tid må Foto: Privat livsgrunnlag, det er Guds gaver. Når utsikter til raske gevinster blir viktigere enn langsiktig forvaltning, da er det vår plikt å rope høyt. Vi er kalt av Gud til å være forvaltere. Derfor er vern om skaperverket ikke en av kirkens saker, men en naturlig måte å leve som en kristen på. Jeg bor i nærheten av havet. Ved det havet vil jeg bli en gammel mann. Den gamle mannen ved havet, som går på tur med sine barnebarn for å glede seg og undre seg over livet og skaperverkets storhet. Der vil jeg gå når jeg blir gammel og fortsatt takke Gud for havet. bety. Ungdom har en sunn naivitet i seg som ikke alle klarer å bevare livet ut: De lever i troen på at de faktisk kan forandre verden og de gjør det. Changemaker er et eksempel på ungdom med vilje, kunnskap og tro nok til å skape forandring. De er dessuten en viktig aktør i den politiske debatt. For miljøengasjement må ikke begrense seg til grønne kirkerom, men ha hele verden som sin arena. Det gir kirken troverdighet. Miljøengasjement er vår måte å ta av oss lua på, idet vi stiger inn i Guds største katedral: Skaperverket. Foto: PF Miljøvern en fagforeningssak? Jørgen Vik Kapellan i Skedsmo, Nedre Romerike prosti og medlem av PFs sentralstyre. Som fagforening betraktet er Presteforeningen en politisk organisasjon. PF er på samfunnsarenaen, og som organisasjon har vi makt. Makten innebærer samfunnsansvar og fordrer verdibevissthet. Hva så med lønnskampen? I dag tjener prester alt for lite. Presteforeningen ønsker et realt lønnsløft. Samtidig kjenner vi sammenhengen mellom vekst, økt forbruk og miljøutfordringer. PF kan ikke løse miljøutfordringene alene. Disse må løses gjennom politisk arbeid og vedtak som omfatter hele befolkningen. Hvis PF avstår fra lønnsøkninger, vil andre yrkesgrupper få mer, og rekrutteringen til presteyrket svekkes ytterligere. Vi prester har over mange år vist en radikal vilje til å støtte en miljøvennlig utvikling. Denne viljen vil fortsatt prege fagforeningsarbeidet. I den nasjonale opinionsdannelsen har presteskapet en viktig stemme. Fortsatt lav lønn til prestene redder ikke miljøet. Lav lønn svekker derimot rekrutteringen og dermed kirkens røst i samfunns- og miljøspørsmål.

17 ENNE MEDIA FOTO: DAVID ZADIG 17 Sjømannskirken har mange utfordrende prestestillinger. Anne har en av dem, som prest for norske studenter i USA, Canada, Mexico og Cuba. JOBB I SJØMANNSKIRKEN? Meld deg på vår JOBBVARSLER og få spennende stillinger rett i innboksen! sjomannskirken.no PREST MIDT I VERDEN... Houston, San Francisco, Miami, Dubai, Sydney, Brasil, London, København, Berlin, Rotterdam, Paris, Antwerpen, Albir, Gran Canaria, Mallorca...

18 18 Martin Enstad - Da jeg ble nominert til Stortinget, søkte jeg råd hos Lars Korvald, tidligere stortingsrepresentant fra fylket mitt. Hans råd var: «Du må sørge for neste generasjon». Jeg er heldig som får være miljøpolitiker i en tid der det trengs handling, mot og kunnskap, sier KrFs miljøpolitiske talskvinne, Line Henriette Holten Hjemdal. Hun er medlem av Presteforeningen og Stortingets energi- og miljøkomité. Da Kirkemøtet 2007 behandlet sin hovedsak om «Truet liv troens svar» om Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringene og arbeid for miljø, forbruk og rettferd, var teologen Holten Hjemdal det eneste medlem av Stortingets energi- og miljøkomité som fulgte debatten fra tilhørerplass. Hun mener at kirken er viktig som miljøaktør. - Kirken er viktig fordi kirken forstår mennesket som forvalter av skaperverket, den har et internasjonalt nettverk, og er en viktig verdileverandør for mennesker og samfunnet. Kirken må bruke sitt språk i miljøkampen, det er viktig at Kirken beholder sin egenart. Det er forskjeller mellom den politiske og den kirkelige arena. Kirken må ikke glemme å være kirke med miljøengasjement, sier en engasjert Holten Hjemdal. Realistisk og handlingsorientert Holten Hjemdal har vært tillitsvalgt og ansatt i ulike posisjoner i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), og etter hvert i KrF, siden slutten av 80-tallet. I løpet av disse tyve årene, har det miljøpolitiske engasjementet variert sterkt i det politiske Norge. - Vi er på en topp i det miljøpolitiske engasjementet nå. Jeg tror vi er der fordi vi ser resultater av en jord som ikke er forvaltet på en bærekraftig måte. På Svalbard i sommer fikk vi høre om hunnene blant polarmåkene som dør i redene etter at de har lagt eggene, de er rett og slett forgiftet av miljøgifter fra europeisk industri som drives nordover av Golfstrømmen, der det tas opp i næringskjeden. Polarmåkene dør fordi kroppsvekten blir for lav i forhold til giftnivået i kroppen etter «fødselen», forteller Holten Hjemdal. For henne er dette et av mange eksempler på at klimaendringer og miljøgifter er en reell trussel mot vårt livsgrunnlag. Politikere en fornybar ressurs For Holten Hjemdal er miljøpolitikk et verdispørsmål. - Forvalteransvaret er en viktig verdi for mitt politiske engasjement. Vi er ikke jordens skapere, men dens forvaltere. Det handler om mine og andres barn sin framtid. Jeg er heldig som er i en posisjon der jeg kan utøve innflytelse. Men politikere er en «fornybar ressurs». Det kreves derfor mot til å si fra, også om det upopulære. Samtidig er det avgjørende at vi får med oss folket, for uten at folket er med, blir det ingen endringer. Derfor kan vi ikke være alt for langt foran folket, sier Holten Hjemdal. Hun er overbevist om at folk flest vil legge om og leve miljøvennlig, hvis de miljøvennlige løsningene og kunnskapen er lett tilgjengelig. - Det er bare idealistene som er villig til å lete lenge etter de miljøvennlige løsningene og kunnskapen. Derfor burde alle kommuner ansette lokale energirådgivere som kunne gi gratis råd og veiledning, for eksempel i forhold til «energiøkonomisering og transportløsninger, mener hun. Det er et poeng at mange av oss har mange ting, men ofte er fattige» på tid. De to store utfordringene CO 2 -håndtering og transportsektoren er ifølge Holten Hjemdal de viktigste miljøpolitiske utfordringene de neste ti årene. - Det er avgjørende at vi får fram teknologi til en fornuftig pris på CO 2 - håndtering på gass- og kullkraftverk. I Kina åpnes det et nytt kullkraftverk hver fjerde dag. Hver tredje måned øker Kina sin kraftproduksjon med 120 TWh, noe som tilsvarer den årlige kraftproduksjonen i Norge. Dette innebærer en enorm økning av de skadelige klimautslippene i verden, derfor er det avgjørende viktig at vi lykkes med CO 2 -håndtering. Det samme gjelder transportsektoren. Utfordringen med transportsektoren, er at vi her snakker om titusenvis av utslippskilder. Skal vi lykkes, må vi endre transportmønsteret vårt, endre type transportmiddel som brukes, og vi må ta i bruk andre energi-

19 Foto: KrF former i transportsektoren. Framtidens biler og skip kan ikke gå på fossilt brennstoff. Derfor er det bra at Toyota har bestemt at alle deres biler innen 2020 skal være «plug in» biler. Dette innebærer motorer som lades opp på strøm, og som ellers går på biodrivstoff, forteller Holten Hjemdal. Hun påpeker viktigheten av å få fram miljøløsninger som er konkurransedyktige på pris. Og viktigheten av å tilrettelegge for at folk kan velge miljøvennlig transport. Daglig pendler hun på et proppfullt tog fra Askim til Oslo. Om det ikke er en daglig omvendelse, så er det i hvert fall en daglig påminnelse, om viktigheten av bedre utbygde kollektive transportløsninger. - FNs klimapanel er helt tydelig i sine anbefalinger. I 2015 må CO 2 -utslippene reduseres, hvis vi skal unngå å øke temperaturen med mer enn 2 grader sammenliknet med førindustriell tid. Den anerkjente Stern-rapporten anslår at en slik snuoperasjon i dag vil koste 1% av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP). Hvis vi utsetter snuoperasjonen, vil utgiftene stige til 5% av BNP, påpeker Holten Hjemdal. Det muliges kunst Politikk er «det muliges kunst», og i den politiske hverdagen er ikke miljøpolitikk det eneste viktige politikkområdet i Norge. IC spurte Holten Hjemdal om hvilke andre politiske utfordringer som ofte må veies opp mot miljøpolitiske mål. - Miljøpolitikk henger nært sammen med samferdselsområdet, næringsutvikling, energipolitikk og alt som handler om vårt forbruksmønster. Det blir lett en kamp når det handler om arbeidsplasser eller for eksempel utbedring av flytilbudene. Men på miljøområdet finnes det mange Petter Smarttyper, som stadig kommer opp med nye miljøvennlige løsninger. Og det er ingen tvil om at framtidens arbeidsplasser er grønne, og det samme er framtidens flytilbud, mener Holten Hjemdal. Personlig ansvar Det er unektelig en sammenheng mellom økonomisk vekst, økte lønninger og økt forbruk også økt forbruk av energi. Samtidig er det et hovedmål for Presteforeningen å øke prestenes lønn. Inter Collegas utfordret stortingsrepresentanten på om det er uetisk å jobbe for mer penger i lomma. - Det er ikke uetisk. Det er et bærende prinsipp i samfunnet at vi skal få betalt for den jobben vi gjør. Samtidig har vi alle ansvar for hvordan vi bruker våre økonomiske midler, det er en runde vi alle bør ta i vårt forbrukersamfunn. Øystein Dahle har sagt at klimaproblemene bare et er syndrom på vårt forbruksmønster. Det er et poeng at mange av oss har mange ting, men ofte er fattige på tid. Selv om Staten må sørge for et skattesystem som stimulerer til miljøvennlige valg, så er det personlige ansvaret og engasjementet for miljøsaken umistelig. Derfor er det viktig at den enkelte sorterer søpla si og hva slags bil vi kjøper, sier Holten Hjemdal. Hun også opptatt av at fagforeningene må være på banen i klimakampen. - Det kan ikke finnes arenaer i samfunnet hvor man ikke tar hensyn til miljøutfordringene. Det er de arbeidsplassene og organisasjonene som tar dette på alvor som har framtiden foran seg. Jeg er helt inneforstått med at miljøengasjementet i samfunnet kommer til å variere. Nå er vi på en topp. Den toppen må vi bruke til å plassere miljøspørsmål i alle viktige organisasjoner og på alle viktige arenaer i samfunnet, avslutter Line Henriette Holten Hjemdal, PF eren i Stortingets energi- og miljøkomité. 19 Line Henriette Holten Hjemdal

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd.

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Lier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd

Lier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd Lier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd Saksbehandler: Alf Kristian Hol Dato: 28.04.15 VEDTAK 1. Bør det

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Høringssvar fra Flakstad kirkelige fellesråd, Fr-sak 15/15 den Høring: VEIVALG for fremtidig kirkeordning

Høringssvar fra Flakstad kirkelige fellesråd, Fr-sak 15/15 den Høring: VEIVALG for fremtidig kirkeordning Høringssvar fra Flakstad kirkelige fellesråd, Fr-sak 15/15 den 12.05.15 Høring: VEIVALG for fremtidig kirkeordning Høringsfrist: 15.mai 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning Høringsnotat fra Kirkerådet

Veivalg for fremtidig kirkeordning Høringsnotat fra Kirkerådet Veivalg for fremtidig kirkeordning Høringsnotat fra Kirkerådet Svar fra Eidanger Menighet, Porsgrunn Eidanger menighet har i sin krets ca 8 000 medlemmer. Soknet har 2 kirker, ett bedehus som er bestemt

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR AURSKOG-HØLAND KIRKELIG FELLESRÅD Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen Tlf. 47978421/22 E-post: kay.granli@ah.kirken.no Veivalg for fremtidig kirkeordning Prinsipper som legges til grunn: Soknet

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Arbeidsveiledning i en kirke i endring

Arbeidsveiledning i en kirke i endring Arbeidsveiledning i en kirke i endring ABV-konferansen, Bøler kirke 2012 ABV - båret av visjoner erfaringsorientert læring mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

KM 16/00 Endringer i regler om nominasjon og utnevning av biskop - VEDTAK

KM 16/00 Endringer i regler om nominasjon og utnevning av biskop - VEDTAK KM 16/00 Endringer i regler om nominasjon og utnevning av biskop - VEDTAK Kirkerådet har i brev av 29.08.00 fått oversendt justert utkast til regelverk om nominasjon m.v. ved utnevning av biskop for Kirkemøtebehandling.

Detaljer

FREMTIDIG KIRKEORDNING HØRINGSSVAR FRA PORSANGER MENIGHETSRÅD

FREMTIDIG KIRKEORDNING HØRINGSSVAR FRA PORSANGER MENIGHETSRÅD FREMTIDIG KIRKEORDNING HØRINGSSVAR FRA PORSANGER MENIGHETSRÅD Kapittel 1: BAKGRUNN FOR HØRINGEN Ingen spørsmål å besvare. Kapittel 2: UTGANGSPUNKTER FOR NY KIRKEORDNING Ingen spørsmål å besvare. Kapittel

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 post.kirkeradet@kirken.no. Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. Opplysninger om høringsinstansen:

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Olav Rune Ertzeid. Utdanning: Etter- og videreutdanning: Arbeidspraksis: 55 år. Sivilstatus: Gift. Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland

Olav Rune Ertzeid. Utdanning: Etter- og videreutdanning: Arbeidspraksis: 55 år. Sivilstatus: Gift. Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland Olav Rune Ertzeid 55 år Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland Utdanning: Cand.theol. fra Menighetsfakultetet Ordinert 26. august 1987 Etter- og videreutdanning: Utdanningssted: Høgskolen

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Se bakgrunnsmateriale på denne nettadressen: Det er også anledning til å gi svar kun på et utvalg av spørsmålene.

Se bakgrunnsmateriale på denne nettadressen:  Det er også anledning til å gi svar kun på et utvalg av spørsmålene. HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Ordning for valg av biskop / Revisjon av ordning for bispenominasjon

Ordning for valg av biskop / Revisjon av ordning for bispenominasjon DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet VEDTAK KM-sak 9/07 Ordning for valg av biskop / Revisjon av ordning for bispenominasjon Kirkemøtekomiteens merknader Generelle merknader Komiteen mener saksorienteringen gir

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste I følge Matteusevangeliet ber Jesus disiplene sine om å gå ut i hele verden og bringe evangeliet om ham videre til alle mennesker (Matt 28). Det oppdraget kirken

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering DEN NORSKE KIRKE KM 11.1/12 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KM 8/07, KM 12/08, KM 10/11, KR 74/11 Saksdokumenter: KM 11.1.1/12 Saksbehandlingsregler ved utnevning av prost Viser og til vedlegg KM

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER ANSATT AV AGDER OG TELEMARK BISPEDØMMERÅD

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER ANSATT AV AGDER OG TELEMARK BISPEDØMMERÅD 1 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2017-2020 FOR PRESTER ANSATT AV AGDER OG TELEMARK BISPEDØMMERÅD 1. Funksjon og forankring Kompetanseutviklingsplanen gjelder for en periode på fire år med virkning fra 01.01.

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forslag til Regler for bruk av kirkene

Forslag til Regler for bruk av kirkene Forslag til Regler for bruk av kirkene Reglene gjelder for bruk av de vigslede kirkerom utenom de forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirken er vigslet

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE KM 8.1/08 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Per Erik Dehlin Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08 Vedlegg: KM 8.1.1/08 Visjonsdokument

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Rælingen menighetsråd Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

KM 4/01 Statsbudsjettet 2002 og Vedtak

KM 4/01 Statsbudsjettet 2002 og Vedtak KM 4/01 Statsbudsjettet 2002 og 2003 - Vedtak Innstilling fra kirkemøtekomité E: Saksorientering: Forrige regjeringen la 11. oktober fram St.prp.nr. 1 (2001-2002) med et samlet forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn

Ordinasjon. Fremstilling. Bønn Fremstilling Leddet ledes fra prekestolen. Ordinasjon Prost En ny arbeider i vår kirke fremstilles for oss i dag: Kandidat i teologien, Hanne Kristin Sørlid er kalt til tjeneste som kapellan i Oslo bispedømme.

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BORG BISKOP OG BISPEDØMMERÅD FRA Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Strategidokument

STRATEGIPLAN FOR BORG BISKOP OG BISPEDØMMERÅD FRA Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Strategidokument Råd Møtedato Utvalgsak Arkivsak Borg bispedømmeråd 04.04.2013 12/721 Forslag om at saken blir behandlet for lukkede dører i medhold av 3 i regler for bispedømmerådets virksomhet Saksbehandler: Stiftsdirektør

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006 Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006 HØRING NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE Musikernes fellesorganisasjon

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

- LØNNSPOLITISK PLAN -

- LØNNSPOLITISK PLAN - RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Dåp Skaunmenighetene

Dåp Skaunmenighetene Dåp Skaunmenighetene Revidert dåpsliturgi 2015 Revidert dåpsliturgi 2015 1 1 Mottakelse til dåp I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. I dag skal NN/(antall) barn bli døpt. I tillit og glede bringer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning Hommelvik menighetsråd Boks 70 7550 Hommelvik Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt,

Detaljer