Innhold. Årsmelding 2016 Os Seilforening

Transkript

1 Innhold 1. Styret i perioden Styreperiode - oppgaver Oppfølging av oppgaver Slippløsning for Miljøopplegg i Øvre parkeringsplass Oppsummering av året Havna Dugnad i havna Vei / anlegg og entreprenørvirksomhet på land Opplag vinter Opplag på land med mast - erfaringer Vind og vær Regattasesongen Trimmingseilasene: Korsfjordtrimmen: Alutec Huftarøy rundt: Os Mesterskapet - Tysnes sparebank -Askeladden 2016: Jollegruppen Medlemmer Kurs og rekruttering Vakthold Økonomi Tippemidler og mva-refusjoner Diverse Årsfesten Prioriteringer Prioriteringer for året Prioriteringer for året Side 1 av 12

2 1. Styret i perioden Styret har i den aktuelle perioden bestått av: Arthur Olav Brekke Svein Skoglund Per Aga Trygve Birkelid Terje Boge Stig Kjørsvik Morten Rait Geir Tennebekk Jon Andrew Hardie Leder Nestleder Regattasjef Havnesjef Sekretær Teknisk havneassistent Styremedlem Styremedlem Styremedlem Jon Andrew Hardie er flyttet i løpet av høsten og har ikke båt i havna. Regnskapsfører: Eivind Solberg 2. Styreperiode - oppgaver Styret har fungert fra årsmøtet til årsmøtet Det har i 2016 blitt avholdt 6 styremøter og 5 styremøter i Det har vært et travelt år med mange oppgaver. Vi kan blant annet nevne følgende saksområder: Sikring av brygger og utrigger i havna, jfr. Opplysninger om havna. Kontakter med Os Videregående skole om hjelp til fullføring av grøfting og grusing av veien ned til havna. Startet arbeide med å rydde øvre parkingsplass, hugging av trør og bortkjøring av ubrukte ting fra Seilforeningen. Vurderinger av hvordan øvre parkeringsplass kan bli benyttet til vinterlagring av båter. Diskusjon om hvordan Seilforeningen skal øke interessen for seilsport og hvordan medlemmer som har motorbåter eller seilbåter (ikke deltar i seilaser) i havna kan delta ved regatta og treningsseilaser. Styringsdokumenter og hvilke andre dokumenter bør finnes i. Hvilke dokumenter trenger en? Vurdering av leiekontrakter, siden mange medlemmer sannsynligvis ikke har kontrakter. Prisstrukturen for, hvilken prisstruktur skal ha? Brannsikring i havna, møte med Os Brannvesen Sikringstiger på bryggene i havna. Side 2 av 12

3 3. Oppfølging av oppgaver 3.1 Slippløsning for. Slippløsningen med Subliften fungerer godt. Det er kjøpt inn ekstra styringscomputer og ladeutstyr. I løpet av sommeren ble det oppdaget at deler av kjørespontene til Subliften hadde større hellingsgrad enn forutsetningene og at deler av fundamentet, pukken, var glidd ut fra kjørespontene. Utbedringer av underlaget for kjørespontene ble ordnet i løpet av sommeren. Seilforeningen har hatt gode inntekter for slipping av båter i Det har vært få slippsettinger i juli måned og det bør vurderes om Seilforeningen kan øke inntekter ved at det er gis muligheter for flere slippinger i juli måned Miljøopplegg i. I løpet av året er det gjennomført opprydding og bortkjøring av en del unødvendige materielaer, jfr. opprydding ved øvre parkeringsplass. Det er viktig at alle medlemmer og brukere av havneanlegget legger stor vekt på at havna er ryddig og fri for boss og unødvendige ting. Graving av grøft, drenering av vann og farlig avfall ved reingjøring av båter ved slipping skulle vurderes i løpet av Erfaringer viser at båtene bør settes i oppslagskrybbe for rengjøring. Det blir mye avfallsstoffer på Subliften dersom rengjøring blir foretatt mens båtene henger i stroppene til Subliften. Styret er usikker på hvordan rengjøringsstasjonene og opplegget bør være i havna. Når en ikke skal rengjøre båtene mens den henger i stroppene til Subliften, fører dette til at en må tenke nytt og eventuelt legge fast dekke på deler av områdene Samtidig er det en kostnad som styret må ha med i vurderingene før avgjørelsen blir tatt. 3.3 Øvre parkeringsplass. har sammen med grunneier søkt om planering og utnyttelse av øvre parkeringsplass. Os Kommune godkjente planen høsten I samtale med Os Videregående skole, anleggsleder, er det gjort beregninger som viser at den rimeligste løsningen vil være følgende: Utvide veien fra havna opp til øvre parkeringsplass. Trangt å kjøre med Sublift i dag. Bruke steinmasser som blir sprengt ut ved utvidelsen av veien. Bruke steinmassene til utbedring av øvre parkeringsplass og derved bedre lagringsplass for vinteropplag. Sprenge ut fjellet/stein fra område som vender ned mot havna og bruke det som fyllmasse på øvre plass, Ved å ta ut steinmasser på denne måten, vil en hele tiden ha full kontroll ved utvidelsen og kostnader slik at det ikke blir noen ekstra kostnader. Rydding av skog på øvre parkeringsplass er i gang og vil fortsette i Arbeidet med utvidelsen av øvre parkeringsplass kan utføres gradvis i takt med økonomi i Seilforeningen og eventuelle tilskudd. Side 3 av 12

4 Dersom Seilforeningen skulle få stein fra tunnelmasser fra Os, må disse massene kjøres med mindre lastebiler da det er vektbegrensninger på Strønobroen. Kjørekostnaden ved frakting av steinmasser blir store ifølge beregninger fra Os Videregående skole, anleggsleder. 3.4 Oppsummering av året Det har vært et meget travelt år for styret i, jfr punkt 2. Kostnader for brygger og utrigger har økt og tillegg er leveringstid for brygger og utriggere blitt lenger og dette har ført til at styret ikke har kunne gjennomføre alle utskiftninger. Se opplysninger om fra havna punkt 4 4. Havna 2016 Sesongen 2016 hadde vi 105 båter i havna inkludert de mindre småbåtene som ligger på ½ plasser inn mot land. Av disse 105 var det 12 som hadde gyldig målebrev i Havneanlegget består av brygger med ulike fortøyninger mot land og i sjø samt totalt 114 utriggere. Brygger og fortøyninger Det er to siste årene gjennomført oppgradering av bunnfester samt skifte av bolter og diverse bytting av kjettinger mot land. Siste inspeksjon under vann var vår Ny inspeksjon skal foretas i 2017 dvs hvert annet år. Ved hver inspeksjon utarbeides en «tilstandsrapport» og det blir gjort utbedringer på de fortøyningene som trenger det. På den måten dokumenteres periodisk vedlikehold av brygger og fortøyninger. Tilstand: Bryggene er gjennomgående i god tilstand. Unntaket er indre del av C-brygge hvor vi fortsatt har eldre 6 meter brygger som skulle ha vært skiftet ut med 3 stk. nye 12 metere. (ca pris 75000,- eks mva pr stk) Utriggere: Det er gjennom årene ikke foretatt noen spesifikk registrering av utliggerne. Dette ble imidlertid gjort høst Slik oversikt er viktig fordi det sier noe om forventede kostnader frem i tid. Levetiden på en utrigger er lang, men ikke uendelig. Ettersom båter «vokser med årene» blir belastningen også til tider feil. Dette kan gi økt slitasje og kortere levetid. Vi har utriggere i havna som er over 30 år og som fortsatt har flere år igjen. Men vi har også nyere utriggere som snart er ved «levetidens» slutt. Dette avhenger i stor grad hvor utriggerne ligger og hvilken båt som til enhver tid har benyttet utriggeren. Side 4 av 12

5 Type 6 m 8 m 10 m 12 m Sum Antall bommer Antal m/grating Antall Fordeling: Antal I prosent Brukstid over 30 år % Brukstid mellom år % Brukstid mellom 10-20år % Brukstid under 10 år % Det er vår, sommer og høst 2016 foretatt jevnlig bytting av klemmer. Og vi har vært «raus» med å bytte til nye klemmer/bolt dersom vi har sett vesentlig slitasje. Når en klemme ryker medfører dette som oftest at utrigger vris og man får også skade på motsatt side. Hyppig skifte av klemmer/bolt er et av tiltakene for å oppnå økt levetid på utriggeren. Men vi får høyere kostnad på vedlikehold. De nye utriggerne har plastforing og alle utriggere som nå kjøpes inn får 3 fester. Dette gjøres for å forenkle utskifting av bolt/klemme samt å unngå at utrigger «faller ned» dersom et av festene skulle ryke. Det har vært god dialog med Alutec som har gjort forbedringer på design slik at f.eks. bøyler er flyttet lenger inn, flere bøyler å fortøye i, samt doble klemmer på de største utriggerne m.v. Men uansett hvor mye man kan forlenge levetiden på utriggerne, står foreningen overfor relativt dyre og omfattende utskiftinger av utriggere. 60% av utriggerne er over 20 år og selv om vi legger til grunn f.eks. 30 års levetid i snitt, så står vi overfor en svært kostbar utskiftning i årene som kommer. De utriggerne som nå kjøpes inn er hovedsakelig 10 m utriggere. En av utfordringene er å få benyttet «begge sider» av utriggerne effektivt for større båter. På den måten kan en hel rekke kan bygges opp med 10 metre. Nå i vår er det planlagt å etablere en slik «rekke» på B-nord og dette vil bety noe omplassering av de mindre båtene som ligger her. Det er begrenset hvor mange 10 metre anlegget kan ha. Men foreløpig er det plassering av 10 metre som har fokus. Men dette vil også komme de mindre båtene til gode ettersom vi da kan omplassere gode 8-metre til de litt mindre båtene i anlegget. 4.1 Dugnad i havna Dugnader har vært organisert med utgangspunkt i de jobbene som skal gjøres. Det har resultert i flere mindre dugnader ettermiddag/kveld. Her er oppfatningene delta. Mange synes ordningen har fungert svært bra. Effektiv jobbing med konkrete oppgaver og så er man Side 5 av 12

6 ferdig. Andre savner det sosiale med masse folk på «lørdagsdugnader i mai» hvor arbeidet kommer i 2. rekke. Ofte er det slik at de som er i full jobb, gjerne kan jobbe kvelder i uken men man vil ofte ha fri i helgene. For pensjonister er dette gjerne litt annerledes. En kombinasjon av begge dugnadsformer er nok en god løsning for de fleste. Det er også gjort dugnader individuelt ved at enkelte er tildelt konkrete oppgaver. 4.2 Vei / anlegg og entreprenørvirksomhet på land Det er ikke foretatt noen større jobber med vei, planering/graving og sprengning på øvre plass, utvidelser av land areal med tilhørende nye fasiliteter på land. Akkumulering av midler til den utskiftingen som er knyttet til bryggeanlegget/utriggere, samt sikker betjening/nedbetaling av lån er her blitt prioritert. 4.3 Opplag vinter Vinter 2015/2016 ble 1 ekstern båt (ikke medlem) som ønsket vinteropplag på land, avvist pga kapasitet på land. Vinter 2016/17 ble ingen avvist pga manglende kapasitet på land. System og planlegging rundt opptak og oppsett på «rekker» har muliggjort at arealet kan utnyttes godt med hensyn til vinteropplag. Her har SubLift-gjengen gjort en kjempeinnsats slik at alle de som ville på land, har fått muligheten til det. 4.4 Opplag på land med mast - erfaringer Det har tidligere vært en regel om at master skal av båt ved vinteropplag. Problemstilling med mast eller ei under vinteropplag på land er noe annerledes i dag enn på 1980-tallet hvor alu-krybber og selvlagede bukker/krybber m.v. var mer vanlig. Med nye store stålkrybber tilpasset båt, (hvor båtens vekt holder krybben stabil, ekstra støttebukker og plant underlag, tilsier fysikk at vindens kraft i de verste kastene ikke på noe vis kan resultere i at båt/krybbe velter. Det vil aldri være masten som gir båt-velt, men sikringen under båten. Forutsetninger er at skroget og kjøl er riktig «stemplet» av slik at forskyvning/bevegelser i krybben unngås. Videre at etter-stramming sjekkes og foretas. Masteforbudet på nedre plass bør derfor oppheves. I stedet bør dette forbudet være direkte relatert til hvilken krybbe og støtter båteiere har tenkt å benytte. Hovedregelen bør være at alu-krybber (Lamberstseter) eller andre «hjemmelagede patenter» tilsier at mast må av. Båter i egnede stålkrybber med ekstra støttebarrierer mot velt, bør tillates å stå med mast. Dette såfremt underlag er plant og båten sikres forsvarlig og riktig. En vurdering av dette bør tas sammen med båteier før vinteropplag planlegges. Da finner man gode og trygge løsninger for dette. 4.5 Vind og vær Høst og vinter 2016/2017 har vært relativt rolig. Unntaket var 2.juledag hvor litt mindre vind skapte en del mindre problem. For båter på sjø er hovedutfordringen stadig vekk manglende ettersyn og kanskje en litt «nonchalant» holdning til dette med å «fortøye for storm». Her kan kanskje bedre informasjon være tingen. Side 6 av 12

7 For båter på land var det stort sett presenninger det gikk ut over. Her er det også viktig med informasjon slik at folk ikke «tjorer» presenningene i stativ og rundt båten. På den måten skapes lett «spinnaker»-effekt av presenningen. Da er det dekkstativ som ryker og dette kan medføre skade på båt, nabo båt eller de som forsøker å berge det som berges kan. 5. Regattasesongen 2016 Regattakomiteen 2016 Per Aga. Leder Svein Skoglund Nils Midtseter Terje Klyve Jon Hardie Paul Mehammer Det har vore stort frafall i komiteen i denne perioden. Jon Hardie / Svein Skoglund/ Nils Midtseter har alle av ulike grunnar slutta. Terje Klyve og underteikna har etter beste evne forsøkt å holde virksomheten i gang. Paul Mehammar som i lengre tid har vore med på sidelinja trer no inn att i komiteen og får ansvar for Korsfjordtrimmen. Otto Heggland trer også inn i Komiteen. Då vil vi vera 4 faste som kan ha kvar sitt ansvarsområde for dei 4 regattaarrangementa vi arrangerer. Vi har arrangert 3 samlingar i Kvernavika foruten regattaene. Vi samlar inn data for å utarbeide ei «Metodebok» for regattakomiteen. Dette for at terskelen for å delta i arbeidet skal bli lavast mulig for nykommarar, men også for å avgrense kva som er Regattakomiteens oppgaver. Det er viktig å fremje kunnskap om kappseilingsreglar, protestar og behandling av desse, Utarbeiding av seilingsbestemmelsar, sikkerhet, og seilteknisk kompetanse. Dette er i seg sjølv ei stor oppgave. Vi tar sikte på å arrangere eit møte til den 18 april 2017, før vi startar seglsesongen har arrangert de fire tradisjonelle regattaene; Trimmingsseilasene, Korsfjordtrimmen, Huftarøy rundt og NordenMaritime Race Weekend hvor Os Mesterskapet er en del av regattaen. 5.1 Trimmingseilasene: Vi har også i brukt et bedre rating system «Performance Line» som er en kombinasjon av tid på tid og tid på distanse. Systemet tar bedre hensyn til de ulike båters hardvind og lettvinds egenskaper. (D.v.s. en lettdrevet regattabåt vil få høyere indirekte rating i lett vind enn en tilsvarende tung turseiler og motsatt i mye vind.), dette ser ut for å ha gitt rettferdige resultater. Dette lar seg imidlertid ikke videreføre i «Tayo» vant den minste klassen mens «Tussi» var best i den største klassen samt overall. 18 båtar deltok Side 7 av 12

8 5.2 Korsfjordtrimmen: Avviklet i tradisjonell form. Samarbeidet med Milde har fungert fint på denne regattaen og de har gjennomført startingen perfekt. 38 båter har deltatt på Korsfjordtrimmen i Regattaen vinnere ble i Turklasse "Lundefuglen" Milde, Minste klasse «Caroline» BS, mellomste klasse «Vilja» BS, største klasse «Stegg XVI» Milde. Båtar fra Bergens, Ran, Milde og Os har deltatt på denne regattaserien. 5.3 Alutec Huftarøy rundt: Vi mista i år sponsoren Alutec - Singelhanded klasse ble beholdt - Seilasen ble seilt motsatt vei enn tidligere år. Dette fungerte greit under de rådende vindforhold. Og det ble en heftig lens sørover Bekkjarvik sundet før runding Kalstadboen. DH klassen ble vunnet av «Stella» som også ble beste båt rundt Huftarøy. De andre klassene fikk følgende vinnere: 1. Minste klasse, «Ina Kristine» 2. Mellomste klasse, «Marlin» 3. Største klasse, «Veni VI» med Jan Hjellestad; BS, som så tragisk omkom i båten sin senere den sommeren. Det deltok i år båter fra Norhordland, Askøy, Ran, BS, Hjellestad, Milde, Austevoll og Os på denne veletablerte regattaen Kristihimmelfartsdag. Det deltok 27 båtar som er en nedgang gra Os Mesterskapet - Tysnes sparebank -Askeladden 2016: Tysnes Sparebank er ny sponsor for Mesterskapet ble avholdt i tradisjonelle former med overnatting på Våge og vi hadde igjen besøk av båter og mannskap fra de fleste foreningene i Hordaland. 26 båter litt ferre enn i Båtene ble fordelt på 6 klasser, Turklasse, uten spinnaker, doublehanded, og 3 klasser for båtar med spinnaker. Klasse u/spinnaker ble vunnet av «Lundefuglen», Milde Klasse singelhanded ble vunnet av «Tayo» Os Klasse Doublehanded, vinner «Stella», Os, og ble kåret til «Klubbmester» Minste klasse m/spin. Vinner «Silius», Ran,og Osmester Største klasse m/spin. Vinner «Stegg XVI», Milde Øvrige resultater for alle regattaene finnes på Side 8 av 12

9 6. Jollegruppen Det har i året ikke vært aktivitet i jollegruppen Det søkes noen til å kunne starte opp jollegruppen igjen i Medlemmer Ved årsskiftet 2016/2017 har vi 206 ordinære medlemmer, 12 husstandsmedlemmer og 3 juniormedlemmer. Totalt 221 medlemmer. Netto 2 medlemmer flere enn i Kurs og rekruttering Det ble ikke avholdt ordinært seilkurs i Etter kontakt med Nore Neset ungdomsskole ble det i juni avholdt skoleseiling for 10. klassene, totalt 100 elever og 9 lærere deltok på 4 fulle dager med seiling. Noen enkel informasjon om sikkerhet, ord og uttrykk før de ble fordelt på båtene. 5 båter deltok i det vellykkede opplegget, Side 9 av 12

10 Her finnes presseomtalen om skoleseilasene Det må lages en god plan for oppfølging etter tilsvarende aktiviteter. Flere av de som meldte sin interesse for seiling i 2016 ble tatt med på tirsdagsseilasene og er nå blitt mannskap på flere av båtene og noen har kjøpt egen båt for å starte opp med tirstagsseiling De blir også med på teorikursene vi skal holde i Vakthold I sesongen 2016 kjenner styret ikke til at det har vært rapportert om tyveri i havna. I 2017 fikk vi tyveri av motordeler/ propeller fra større hekkaggregat. Styret har ikke kjennskap til hvem som utførte tyveriet. Stort sett følges vaktlisten godt opp av medlemmene, men dessverre er det noen som ikke møter. 9. Økonomi har lån i Tysnes Sparebank. Med kommunal garanti fra Os Kommune er nedbetalingstida 10 år. Seilforeningen fikk innvilget lånet uten kommunal garanti med nedbetaling på 7 år. Styret har ikke bedt om at nedbetalingstida skal endres til 10 år da vi ønsker en raskere nedbetaling av lånet. Vinteren 2015/2016 var preget av stram likviditet, og likviditetsstyring har dermed hatt høyt fokus gjennom året, men som forventet har vi ved utgangen av 2016 fått likviditeten opp til et akseptabelt nivå. Dette henger i stor grad sammen med de to nevnte inntektspostene som er beskrevet i punkt 9.1. nedenfor. Erfaringene fra stormen i 2015 viste at foreningen må ha en solid likviditetsreserve for å takle slike hendelser, og foreningens fremtidige utgiftsnivå må sees i sammenheng med dette. Utfordringen for foreningen fremover er å balansere behovet for likviditet med et etterslep på utskiftninger av brygger og utliggere i Kvernavika. Havnen har mange gamle utriggere/brygger og foreningen må påregne å bruke store summer på å fornye anlegget de neste årene. Samtidig er det et behov for å satse på rekruttering til seilsporten og nye aktiviteter for å øke den sportslige aktiviteten. Det er derfor også nødvendig for foreningen å bruke midler på å nå dette målet. Kostnadene har vært omtrent som budsjettert og resultatet endte derfor med et overskudd på kr Side 10 av 12

11 9.1 Tippemidler og mva-refusjoner har fått utbetalt tippemidler på kr ,- og momsrefusjoner på kr Begge disse er å regne som engangstilfeller. Foreningen har ingen gjennomførte eller planlagte prosjekter som kvalifiserer til nye tippemidler og mva-refusjonen er kunstig høy i 2016 som følge av kostnadsføring av Sublift-innkjøpet i Tilsvarende tall vil derfor ikke oppstå i overskuelig fremtid. 10. Diverse 10.1 Årsfesten Årsfesten ble gjennomført med godt oppmøte. Styret takker årsfestkomiteen for et vellykket arrangement. 11. Prioriteringer Prioriteringer for året Opparbeide en egenkapital på ca. kr ,- det første året. Kommentar: har pr i dag god økonomi med en egenkapital som er nevnt ovenfor, men store utgifter fram til lånet i Tysnes Sparebank er nedbetalt, vil føre til at Seilforeningen ikke kan opprettholde denne kapitalbuffer. Kostander ved utskifting av brygger og utriggere og inspeksjoner av fortøyninger på bryggene krever kapital. 1. Starte arbeidet med klargjøring av øvre parkeringsplass og tilrettelegge rengjøringsstasjoner for båter ved slippopptak Kommentar: Rydding av skog og jernskrap er startet. En del ryddingsarbeid gjenstår ennå samt oppmaling av kvister fra trær som er att ned. Arbeidet fortsetter i Tilrettelegging av rengjøringsstasjoner må utsettes da styret må se på kostander ved eventuelt fast dekke på deler av nede ved havna. 3. Øke rekruttering av ungdom til seilsporten ved å starte opp igjen gruppen for Jolleseiling herunder også kurs for nye seilere. Kommentar: Svein Skoglund sammen med andre styremedlemmer og medlemmer har hatt sammenkomster, møter, seilingsdager og besøk på skoler. Arbeidet fortsetter i Vellykket opplegg. 4. Sikkerhetskurs for alle i havna. Kommentar: Side 11 av 12

12 Det er ikke gjennomført sikkerhetskurs for medlemmer. Etter brannen i en motorbåt har styret sammen med Os Brannvesen gjennomgått hvilke tiltak som bør settes i verk. Brannvesenet ba styret vurdere: 1. Brannslukningsapparat, plassering og merking, opplysninger til medlemmene 2. Vann og slanger som kan benyttes ved brann 3. Opplysninger til medlemmer som har båter i havna, strømforbruk og det elektriske anlegget om bord i båtene bør sjekkes 4. I vaktprotokollen for nattevaktene må det finnes oversikter med navn og telefonnummer til alle som har båter i havna Prioriteringer for året Utskifting av utriggere 2. Skifting av bygger 3. Rekruttering nye medlemmer, og særlig ungdommer til seiling. 4. Vurdere kjøp av ny opplæringsbåt, en kjøl båt for opplæring i seiling. 5. Inspeksjon / kontroll av havneanlegget i henhold til forsikringspolisen. 6. Starte med utvidelsen av veien fra nedre parkeringsplass til øvre parkeringsplass 7. Fullføre de oppgavene som ikke ble ferdigstilt i Kvernavika, 12 mars 2017 Styret i Arthur Olav Brekke Svein Skoglund Per Aga Trygve Birkelid Terje Boge Stig Kjørsvik Morten Rait Geir Tennebekk Jon Andrew Hardie Leder Nestleder Regattasjef Havnesjef Sekretær Teknisk havneassistent Styremedlem Styremedlem Styremedlem Side 12 av 12