SAK M 23/15. Oppfølging av UiTs Forsknings- og utdanningsmelding 2014

Transkript

1 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2015/3029 IBA004 Dato: Sak M 23/15 SAK M 23/15 Til: Museumsstyret Møtedato: 1. september 2015 Oppfølging av UiTs Forsknings- og utdanningsmelding 2014 Bakgrunn Ved (UiT) produseres årlig en melding som omfatter all faglig virksomhet innen forskning og utdanning. Avdeling for utdanning (UTA) og Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU) veksler årlig på arbeidet med rapporten. I årets rapport har UTA hatt dette ansvaret, og Forsknings- og utdanningsmeldinga har i stor grad et studieperspektiv. Meldinga omfatter ikke hele bredden i virksomheten, men går i dybden på utvalgte, aktuelle tema og problemstillinger. Meldinga inneholder også styringssignaler til fakultetene og enhetene. UiTs Forsknings- og utdanningsmelding 2014 ble behandlet i universitetsstyret i sak S Forsknings- og utdanningsmelding 2014 i møte 18. juni Følgende vedtak ble fattet: 1. Universitetsstyret tar Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 til etterretning. Videre slutter universitetsstyret seg til følgende styringssignaler i meldingen: i. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med europeisk institusjon og én med institusjon utenfor Europa. ii. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. iii. UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger også for innreisende studentmobilitet. iv. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. v. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. vi. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. vii. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no

2 viii. ix. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. UiT og UiTs fakulteter skal sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. 2. Alle enhetene bes om å behandle Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 i egen sak i sine beslutningsorganer. For Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) er punkt viii og ix særs viktige. Styringssignaler som ikke faller inn under TMUs virksomhet kommenteres ikke videre i saken. Oppbygging av Forsknings- og utdanningsmeldinga 2014 Forsknings- og utdanningsmeldingen er i år inndelt i åtte kapitler. Kapittel en gir et kort sammendrag av meldingen, oversikt over årets styringssignaler, samt kort om oppfølging av fjorårets styringssignaler. I kapittel to trekkes det frem suksesshistorier og prosjekter innenfor de ulike satsingsområdene definert i strategien for å synliggjøre UiTs arbeid med å nå strategiens mål. Kapittel tre gjør kort rede for eksterne evalueringer og styringssignaler som påvirker UiTs virksomhet. De resterende kapitlene går i dybden på problemstillinger og utfordringer innen følgende utvalgte tema: Internasjonalisering og mobilitet Gjennomføring og frafall Kvalitetssikring av karaktersetting Evaluering av studier Vitenskapelig publisering Kapittel 6 Kvalitetssikring av karaktersetting og kapittel 7 Evaluering av studier er felt som ikke berører TMUs virksomhet og kommenteres ikke videre her. Utvalgte suksesshistorier ved UiT Drivkraft i nord UiT mot 2020 I kapittelet presenteres flere suksesshistorier og prosjekter innenfor både de gjennomgående strategiene og de tematiske satsningsområdene i UiTs strategi, som blant annet fokus og forbedring av undervisningskvalitet, økt bruk av fleksible og nettstøttede undervisnings- og eksamensformer samt en rekke forskningsprosjekter. Aktuelle eksterne føringer, styringsdokumenter og evalueringer De eksterne styringsdokumentene og føringene som trekkes fram i kapittelet er Stortingsmelding 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, tilsyn og kartlegginger i regi av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Forskningsrådets strategi for lagring av data, Kunnskapsdepartementets (KD) Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, samt innføring av styringssystem for informasjonssikkerhet. For TMU og TMUs forskere vil Forskningsrådets strategi for lagring av data og KDs Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår ha størst betydning. Forskningsrådet vedtok i 2014 en egen policy for UiT / Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no 2

3 åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. Som prinsipp skal nå alle forskningsdata i utgangspunktet være tilgjengelig for alle interesserte brukere, på like betingelser, til lavest mulig kostnad. Ved UiT er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge og komme med anbefalinger for lagring, arkivering og deling av forskningsdata. Innstegsstillinger er et nytt virkemiddel i rekrutteringsarbeidet for vitenskapelige stillinger, der den som ansettes gis forutsigbarhet for fast ansettelse i førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av en 6-7 års åremålsperiode på innstegsvilkår. Det følger ikke midler til innstegsstillingene, og disse må finansieres over eget budsjett. Internasjonalisering og mobilitet Store deler av kapittelet omhandler studentmobilitet og utveksling. UiT har opplevd en svak økning i antall utvekslingsstudenter, både ut- og innreisende, og hadde totalt i studenter i utvekling mot 530 året før. Også tilrettelegging for ansattemobilitet presenteres i kapittelet. UiT skal i tida framover arbeide for å etablere felles servicefunksjoner knyttet til ansattemobilitet. Dette er et svar på den økte internasjonaliseringen av forskningen, og et ledd i å nå UiTs mål om å ha internasjonalt ledende forskningsmiljø. UiT, som per i dag disponerer 109 boliger av ulikt slag i Tromsø hvorav 20 er bestemt solgt, skal videre vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere. Erfaringen viser at boligtilbudet har vært viktig for å kunne rekruttere og ta imot særlig personer fra utlandet. Gjennomføring og frafall Kapittelet omhandler studiegjennomføring og frafall. UiT har særlig utfordringer med lav andel doktorgradsstudenter som har disputert innen seks år etter oppstart sammenliknet med de andre universitetene. I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport går det fram at kun 50,4 % av UiTs doktorgradsstudenter med finansieringsstart i 2008 hadde disputert i 2014 eller tidligere. Det har vært en nedgang i andelen disputerte innen seks år etter oppstart, fra 68 % for og kullene til % for og kullene. TMUs doktorgradsstudenter får sin studenttilknytning hos et av fakultetene avhengig av fagretning enten hos Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi eller Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Også TMU merker utfordringen med ikke ferdigstilte doktorgradsstudier. Vi har per i dag fem stipendiater, to ved Seksjon for naturvitenskap og tre ved Seksjon for kulturvitenskap, som ikke har disputert av ulike årsaker, blant annet helse. To av disse skulle vært ferdig i 2011, og resten i 2013, 2014 og TMU har fortsatt håp om at alle fem vil disputere. Fakultetene har blitt bedt om å rapportere hvordan de systematisk arbeider for å øke gjennomføringen og redusere frafallet i studiene. Også museumsdirektøren har satt dette på agendaen for høsten 2015, og det vil innkalles til et stipendiatmøte og et veiledermøte der stipendiatenes arbeid, framgang og oppfølging drøftes. Vitenskapelig publisering UiT hadde en svært positiv oppgang i vitenskapelige publisering, og endte med en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra TMU fikk til sammen 31,2 poeng, som er en økning på 4 % fra UiT / Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no 3

4 UiT arbeider mot en høyest mulig andel Open Access (OA) artikler, altså vitenskapelige artikler som er åpent tilgjengelige for alle. Dette kan enten gjøres via direkte publisering i Open Accsess tidsskrift eller gjennom egenarkivering til UiTs vitenarkiv Munin. Tall beregnet av Universitetsbiblioteket (UB) viser at TMU totalt med publisering både i OA-tidsskrift og egenarkivering lander på ca 41 % åpent tilgjengelige artikler for Egenarkiveringsdelen kan imidlertid forbedres, da kun under halvparten av mulige artikler til egenarkivering (10 av 23) ble lastet opp til Munin av forskerne. Styringssignalene for kapittelet er viktige for TMU å følge opp: viii. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. ix. UiT og UiTs fakulteter skal sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. Styringssignaler fra Forsknings- og utdanningsmeldinga 2013 Museumsstyret vedtok i møte 26. august 2014 under behandling av Forsknings- og utdanningsmeldinga for 2013 følgende: 1) Museumsstyret tar Forsknings- og utdanningsmeldingen for 2013 til etterretning. 2) For å styrke internasjonalisering avsettes midler til forskningsopphold i utlandet. 3) Museumsdirektøren får i oppgave å utrede strategisk rekruttering samt karriereutvikling for de vitenskapelig ansatte. 4) Museumsstyret ber museumsdirektøren om å legge fram analyse av den vitenskapelige publiseringen ved TMU for de fem siste år med forslag til konkrete tiltak for økt publisering. 5) Museumsdirektøren får i oppgave å utrede muligheten for å øke andelen Open Access i publisering. Det er satt av midler til forskningsopphold i utlandet, og tre-fire forskere har benyttet seg av dette i løpet av det siste året. Strategisk rekrutering er en del av prosessen rundt stillingsutlysninger, der ledergruppen vurderer behovene om utlysning opp mot TMUs strategiske satsningsområder; samisk kulturvitenskap, biosystematikk, museologi og kommunikasjon. Det påpekes i Forsknings- og utdanningsmeldinga 2014 at UiT ikke har en samlet gjennomgående karrierepolitikk for alle ansatte. Museumsdirektøren avventer UiTs videre arbeid med saken før en helhetlig plan for karriereutvikling for de vitenskapelige ansatte ved TMU utarbeides. Imidlertid er karriereutvikling et tema som diskuteres under de årlige medarbeidersamtalen. Analyse av den vitenskapelige publiseringen de siste fem år ble lagt fram for museumsstyret i møte 10. februar 2015 i sak M 5/15 Oversikt og analyse av publiseringspoeng ved Tromsø Museum Universitetsmuseet Orientering om publikasjonspoeng for 2014 ble lagt fram for museumsstyret som orienteringssak til møtet 8. juni Det har også vært arrangert et informasjonsmøte for ansatte om Open Access i regi Universitetsbiblioteket. Ytterligere UiT / Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no 4

5 informasjon om OA og UiTs publiseringsfond, der forskere kan søke om midler for publisering i OA tidsskrift, har blitt distribuert, men med ukjent effekt. Videre har TMU per i dag følgende tiltak for å fremme forskning og publisering: Forskningstermin (FoU-tid) Utdeling av forskningsmidler, midler til forskningsutstyr, støtte til utenlandsopphold og midler til søknadsstøtte til NFR og EU Tildeling av kr ,- per CRIStin-poeng Forslag til vedtak: 1. Museumsstyret tar Forsknings- og utdanningsmeldinga 2014 til etterretning 2. Museumsdirektøren får i oppgave å fortsette å gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, som legges fram for museumsstyret 3. Museumsdirektøren får i oppgave å fortsette arbeidet med å informere om og oppfordre til bruk av Open Access tidsskrifter samt egenarkivering 4. Museumsdirektøren setter doktorgradsstudentene på agendaen høsten 2015 Marit Anne Hauan museumsdirektør Inger Kaisa Bækø konstituert kontorsjef Vedlegg: 1. UiTs Forsknings- og utdanningsmelding 2014, arkivref.: 2015/ Nøkkeltall om forskning og utdanning 2014, arkivref.: 2015/3029 UiT / Postboks 6050 Langnes, / / / uit.no 5

6 MELDING 2014 Forskning og utdanning

7 2

8 INNHOLD 1. Innledning og sammendrag Om meldinga Sammmendrag av hovedfunn i meldinga Oppfølging av fjorårets styringssignaler Universitetsstyrets vedtak med årets styringssignaler Drivkraft i nord UiT mot 2020 Oppfølging av de gjennomgående strategiene Oppfølging av de tematiske satsingene Aktuelle eksterne føringer, styringsdokumenter og evalu eringer Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren Tilsyn og kartlegginger i regi av NOKUT Forskningsrådetstrategi for lagring av data: Deling og lagring av offentlig finansierte forskningsdata Fagevalueringer Innstegsstillinger Styringssy stem for informasjonssikkerhet Internasjonalisering og mobilitet Funn og resultater Tilrettelegging for ansattemobilitet Styringssignal Gjennomføring og frafall Status ved UiT og nasjonale sammenlikninger Særlige utfordringer med gjennomstrømming i ph.d. - utdanningene Fakultetenes arbeid med å styrke gjennomføringen og redusere frafallet Hvordan skal UiT bli nasjonalt ledende på gjennomstrømming? Styringssignal Kvalitetssikring og overvåk ing av karaktersetting ved UiT og n asjonalt Styringssignal Systematisk evaluering av studier Evaluering av undervisning og læring Deltakelse og engasjement blant studenter Rapportering fra enhetene om det systematisk evalueringsarbeidet UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 3

9 Tildeling av midler til studiekvalitetsfremmende tiltak Oppsummering Styringssignal Vitenskapelig publisering Resultater for UiT i Resultater for UiTs enheter Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Åpen tilgang til forskning Styringssignal UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 4

10 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG Om meldinga Fra og med resultatåret 2013 produseres en årlig melding som omfatter den faglige virksomheten innen både forskning og utdanning Forsknings- og utdanningsmeldinga. Meldinga favner ikke hele bredden i virksomheten, men går i dybden på utvalgte, aktuelle tema og problemstillinger for å gi god styringsinformasjon. Den baseres i hovedsak på sammenstillinger av data som er offentlig tilgjengelig. Meldinga inneholder konkrete styringssignaler til institusjonen og enhetene. Som supplement til Forsknings- og utdanningsmeldinga, utarbeides en årlig rapport som presenterer nøkkeltall innen forsknings- og utdanningsvirksomheten (Nøkkeltall for UiT). Nøkkeltallene utarbeides for at ledelsen og ansatte ved UiT skal ha tilgang til resultater for institusjonen som kan benyttes i presentasjoner og som lett kan bearbeides slik at de passer ulike behov. Nøkkeltallene er i hovedsak hentet fra kalenderåret 2014, men der tall fra 2015 er tilgjengelig er disse benyttet. Tallene presenteres kortfattet og uten kommentarer og inngående analyser. Forsknings- og utdanningsmeldinga er i år inndelt i åtte kapitler. Kapittel 1 gir et kort sammendrag av meldinga, oppfølging av fjorårets styringssignaler, samt styrets vedtak i saken med årets styringssignaler. I kapittel 2 trekkes det frem suksesshistorier og prosjekter innenfor de ulike satsingsområdene definert i strategien, for å synliggjøre UiTs arbeid med å nå universitetets mål. Kapittel 3 gjør kort rede for eksterne evalueringer og styringssignaler som påvirker UiTs virksomhet. De resterende kapitlene går i dybden på problemstillinger og utfordringer innen følgende utvalgte tema: Internasjonalisering og mobilitet Gjennomføring og frafall Kvalitetssikring og overvåking av karaktersetting Systematisk evaluering av studier Vitenskapelig publisering Sammmendrag av hovedfunn i meldinga Kapittel 2 ser på oppfølging av strategien på ulike områder. Det er valgt ut suksesshistorier og relevante prosjekter som beskriver UiTs arbeid innenfor både de gjennomgående strategiene og de tematiske satsingene. Kapittel 3 gjør rede for aktuelle føringer, styringsdokumenter og nasjonale evalueringer som påvirker UiT. I kapittelet gis det en kort oppsummering av følgende tema; Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, ulike tilsyn og kartlegginger i regi av NOKUT, Forskningsrådets strategi for lagring av data, fagevalueringer, innstegsstillinger og styringssystem for informasjonssikkerhet. 5

11 Kapittel 4 tar for seg mobilitet, og ser spesielt på grunnlaget for og utviklingen av ansattmobilitet samt utreisende studentutveksling og opptak til engelskspråklige studieprogram. Nær halvparten av partneravtalene ble benyttet til studentmobilitet, en liten oppgang fra fjoråret. Det er fremdeles stort sprik mellom antallet innreisende og utreisende utvekslingsstudenter. Videre ser vi at 90 % av søkere til engelskspråklige studieprogram får avslag på sine søknader. Kapittel 5 tar for seg gjennomføring og frafall i studiene. Svak gjennomføring er utpekt som en av hovedutfordringene i sektoren og forventningene om at kvalitetsreformen skulle føre til bedre studiegjennomføring er ikke innfridd. Andelen bachelor- og masterstudenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt noe de siste årene, men det er fortsatt for få som fullfører på normert tid. Videre har andelen ph.d.-studenter som har disputert innen seks år etter oppstart gått betydelig ned. For at UiT skal nå målet om å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming må det iverksettes et helhetlig og systematisk arbeid på alle studienivå. Kapittel 6 omhandler overvåking og kvalitetssikring av karaktersetting, både ved UiT og i nasjonal sammenheng. Forskjeller i karaktersetting utpekes som en av de store utfordringene i UH-sektoren, til tross for at omfattende samordningstiltak er blitt gjennomført mellom institusjoner, fagområder og fagnivåer helt siden innføringen av ny karakterskala i Forutsetninger for å møte denne utfordringen ved UiT gjennomgås og drøftes, herunder nødvendigheten av god forankring i faglig ledelse og en hensiktsmessig målgruppeorientering. Kapittel 7 ser på systematisk evaluering av studier. Rapporter fra fakultetene viser at evaluering er et vanskelig område. Krav til evaluering av oppnådd læringsutbytte gjør at det er behov for å tenke nytt og videreutvikle evalueringsarbeidet ved UiT. De fakultetene ved UiT som kan vise til at de arbeider systematisk med evaluering og involvering av studenter kan også vise til et godt utbytte av evalueringsarbeidet. Over halvparten av fakultetene ved UiT har ikke ferdigstilt system for ekstern evaluering, og dette må følges opp. Kapittel 8 ser nærmere på utviklingen i vitenskapelig publisering av forskning ved UiT. Tall viser at UiT har en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra 2013, og er det eneste av de store universitetene som har en positiv utvikling siste år. Her står Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning for hoveddelen av veksten til UiT med 52 %, og flere av instituttene ved fakultetet har en meget positiv utvikling i publiseringstall i UiT har en fortsatt positiv utvikling i Open Accesspublisering, og utmerker seg nasjonalt med høy andel åpent tilgjengelige artikler. Oppfølging av fjorårets styringssignaler Etablering av en strategi for ekstern finansiering Det arbeides med å utarbeide en nettbasert håndbok med konkrete tiltak for hvordan UiT bedre kan lykkes i å øke den eksterne finansieringen av forskning fra blant annet Horizon 2020 og Forskningsrådet. Håndboken skal sammenfatte UiTs strategi for ekstern finansiering og samtidig beskrive virkemidler, verktøy, prioriteringer, arbeidsform og arbeidsdeling for søknads- og driftsfasen. Målgruppen for håndboken vil være ledere, forskere og administrativt personale. Den vil i tillegg være et nyttig verktøy i opplæring av nytilsatte og for standardisering, kvalitetssikring og effektivisering av tjenestetilbudet ved UiT. For å bidra til at prosessen med å utarbeide håndboken blir god, vil den utarbeides bolk for 6

12 bolk. De enkelte delene vil bli publisert på nett og operasjonalisert fortløpende, slik at implementeringstiden blir så kort som mulig. Håndboken skal være et operativt verktøy for ekstern finansiering som kontinuerlig forbedres. Strategi for forskningsinfrastruktur Arbeidet med å utarbeide en strategi for forskningsinfrastruktur er ikke påbegynt. Dette arbeidet skal knyttes sammen med utarbeidelsen av Håndbok for ekstern finansiering. Det er diskutert i ulike utvalg ved universitetet om man bør endre dagens modell for nøkkelfordeling av strategiske midler til innkjøp av infrastruktur, men det er ikke konkludert. Oppstartspakker og aktiv rekruttering UiT har i 2014 vedtatt ny strategi som innebærer økt satsing på å bygge opp internasjonalt ledende forskningsmiljøer. Strategien blir fulgt opp gjennom budsjettmessige prioriteringer og utlysninger, blant annet på de fem tematiske satsingsområdene, og gjennom strategisk fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for å styrke gode forskningsmiljøer. I Statsbudsjettet for 2015 ble UiT tildelt 5,6 mill kroner for å bygge opp verdensledende miljøer. Målet er å rekruttere internasjonalt anerkjente forskere som kan bidra til å bygge opp sterke forskningsmiljøer ved UiT. Ved søknadsfristens utløp i mai 2015 var det kommet inn fem søknader med forslag fra forskningsgrupper ved ulike fakulteter. I tillegg til de sentrale initiativene legger fakultetene vekt på å styrke og utvikle tematiske forskningsgrupper. Ved oppbygging av forskningsgrupper og rekruttering av toppforskere og internasjonale talenter har fakultetene muligheter for å legge til rette med «oppstartspakker» i form av rekrutteringsstillinger, administrativ og teknisk støtte, driftsmidler og lønnsbetingelser. Et eksempel fra 2014 er Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) sin rekruttering av to internasjonale forskningstalenter tilknyttet Norwegian Centre for Molecular Medicine (NCMM), hvor det er lagt til rette med bruk av fakultets rekrutteringsstillinger og infrastrukturmidler, og hvor det inngår en gruppelederfunksjon for å bygge opp en forskningsgruppe i løpet av fem år. Universitetsdirektøren vil arbeide videre med å klargjøre hvilke elementer som kan inngå i oppstartspakker, hvilke kriterier og vurderinger som skal ligge til grunn, samt finansiering. Mulige elementer kan være driftsmidler, infrastruktur/utstyr, støttepersonell, rekrutteringsstillinger, lønnsbetingelser, hjemreiser, bolig, frikjøp fra øvrige oppgaver, mentoring/kompetanseutvikling, FoUtermin, og muligheter for ektefelle/partner. Internasjonalt samarbeid og mobilitet En styrking av UiTs arbeid knyttet til service ved internasjonal mobilitet og internasjonal rekruttering (inkludert mottak av nyansatte) har lenge vært en målsetting, og i 2013 ble det organisert et prosjekt under Forbedringsprosessen knyttet til servicefunksjoner ved ansattemobilitet. Den innledende kartleggingen slo fast at situasjonen ved UiT i dag innebærer et mottaksapparat og servicefunksjoner preget av fragmentering og dårlig koordinering og at det er viktig å få på plass gode og hensiktsmessige tjenester overfor denne målgruppen for å sikre at utenlandske forskere blir møtt med en profesjonell og likeverdig service ved UiT (ibid.). Prosjektets konklusjoner og anbefalinger ble oversendt Avdeling for personal og organisasjon i januar 2014 for videre oppfølging, jf. kap. 4 nedenfor. UiT har i 2014 revidert retningslinjene for FoU-termin (S 22/14). Det er fastsatt kriterier for at fakultetet skal kunne tildele FoU-termin og kriterier som må være oppfylt for søker, blant annet at det skal foreligge en tilfredsstillende arbeidsplan. Ved prioritering mellom søkere skal det legges vekt på terminens betydning for internasjonaliseringsarbeidet, og for bygging/vedlikehold av faglige nettverk. 7

13 UiT har i 2014 også revidert retningslinjer for fordeling av arbeidstid (S 25/14). Der er det lagt vekt på at FoU-tida skal brukes til forsknings- og utviklingsarbeid som bygger opp under enhetens strategiske mål, og der internasjonalt samarbeid inngår. Videre har UiT satt av midler til utenlandsstipend for stipendiater (S 47/06, OS 23/14). Erfaringen er at ordningen med støtte til utenlandsopphold fungerer godt, og gir stipendiatene nyttige internasjonale kontakter som har betydning både for arbeidet med doktorgradsavhandlingen, videre karriere og for fagmiljøet. UiT har de senere år hatt mål om å styrke arbeidet knyttet til internasjonal mobilitet og rekruttering, inkludert mottak av nyansatte. I 2013 ble det gjennomført en forbedringsprosess knyttet til servicefunksjoner ved ansattemobilitet. Kartleggingen slo fast at situasjonen ved UiT i dag innebærer et mottaksapparat og servicefunksjoner preget av fragmentering og dårlig koordinering. Arbeidsgruppen ga tilråding om at det er viktig å få på plass gode og hensiktsmessige tjenester overfor denne målgruppen for å sikre at utenlandske forskere blir møtt med en profesjonell og likeverdig service ved UiT. Prosjektets konklusjoner og anbefalinger ble oversendt administrasjonen i januar 2014 for videre oppfølging. Så langt har det imidlertid ikke vært rom for å etablere en slik fellesfunksjon (se også omtale under punkt 4.) Strategisk rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakulteter og institutter samarbeider med administrasjonen for å planlegge og gjennomføre gode rekrutteringsprosesser. De fleste enheter ved UiT utarbeider handlingsplaner for rekruttering, tilpasset enhetens forsknings- og undervisningsprofil og strategiske mål. Den enkelte betenkning og utlysning av vitenskapelige stillinger skal være grundig vurdert av institutt, fakultet og behandlet av tilsettingsutvalget. Administrasjonen gir råd og leverer tilpasset tallmateriale til fakulteter og enheter. Rekruttering har også vært tema i styringsdialogen mellom universitetsledelsen og hvert fakultet. De senere år har UiT hatt et fokus på midlertidige vitenskapelige stillinger, hvor andelen er redusert med 5,8 prosentpoeng i perioden Det har medført økt tilsetting i faste stillinger, som antas å være mer attraktive for dyktige søkere. Som del av likestillingsarbeidet blir det lagt vekt på å sikre at det er gode søkere av begge kjønn til ledige stillinger, blant annet gjennom bruk av letekomiteer. Ledige stillinger blir synliggjort på kunngjøringsportalen Jobbnorge, Euraxess-portalen, relevante tidsskrifter og media, og på flere av UiTs nettsider. Det er laget en internettside med informasjon tilpasset mulige søkere til våre stillinger. UiT har i 2014 knyttet seg til ny avtale om kunngjøringsportal gjennom Uninett. Ny funksjonalitet gir bedre muligheter for rapporter og tallmateriale som er relevant i rekrutteringsarbeidet. I UiTs personalportal (HR-portalen) er stegene i tilsettingsprosessen visualisert i Lederhåndboken. Det er lagt vekt på tydelig og systematisk informasjon med tilhørende lov- og regelverk, forskrifter, reglement, rutiner, maler, opprykksordning, midlertidig tilsetting og direkte tilsetting. Målet er at informasjonen skal være brukervennlig, tilgjengelig, korrekt og samordnet med hvert fakultets informasjon. Det er også lagt ut informasjon om strategisk rekruttering, der UiTs ledere finner lenkehenvisninger til databaser, nøkkeltall, lederverktøy og tilsettingsprosessen fra A til Å. Det er gjennomført forbedringsprosesser for tilsetting av stipendiater og andre vitenskapelige ansatte. Det ble i 2014 iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere prosessene. Som del av dette arbeidet er det gjort forbedringer i kunngjøringstekster, maler og verktøy. I forlengelsen av rekrutteringsarbeidet er det utarbeidet rutiner for mottak av nyansatte, samt nettsider for nyansatte med praktisk informasjon om UiT. I 2015 blir det gjort en gjennomgang av saker som er fremmet for tilsettingsråd og tilsettingsutvalg, med hensyn til kvalitet, effektivitet og etterlevelse. Høst 2015 blir det gjennomført et seminar med tema 8

14 «Fra kilde til rapport», som omhandler datakvalitet og bruk av analyser og nøkkeltall. På systemsiden deltar UiT i et samarbeidsprosjekt med de øvrige breddeuniversitetene, som blant annet har som mål å gi bedre funksjonalitet og støtte til rekrutteringsprosesser. Lederutviklingsprogram UiTs arbeid med lederutvikling har som mål å skape kultur og felles språk for ledelse, gjennomgående for alle nivå i organisasjonen, planmessig og langsiktig. Arbeidet er organisert i ulike program for grupper av ledere, henholdsvis for instituttledere, forskningsgruppeledere og ledere av programstyrer og studieprogram. Hensikten med programmene er å etablere trygghet i lederrollen, utvikle lederferdigheter, og inspirere til ledelse som balanserer flere dimensjoner. Samlingene er en viktig arena for nettverksbygging og erfaringsutveksling. I tillegg blir det gjennomført samlinger for de øverste ledernivåene ved UiT. I 2014 er det gjennomført 6 ledersamlinger for faglige ledere av forsknings- og utdanningsvirksomheten, hhv to samlinger per program. I tillegg er det gjennomført basisopplæring for nye ledere, lederkafé og felles temasamlinger. Tema for ledersamlingene i 2014: - Hva kjennetegner UiT som institusjon rammer og betingelser å utøve ledelse innenfor - Utviklingstrekk og kvalitetsarbeid innen forskning og undervisning - Ledelse av kunnskapsmedarbeidere - hhv kunnskapsledelse, forskningsledelse og faglig ledelse av utdanninger Karriereutvikling For vitenskapelig ansatte er det etablert formelle karriereveier og definerte kvalifikasjonskrav for ulike typer stillinger, som utøves gjennom tilsettings- og opprykksprosedyrer. UiTs ansatte gjør aktiv bruk av ordningene for vurdering av opprykk til høyere stilling. For kvinner spesielt har institusjonen satset på å øke kvinneandelen i toppstillinger gjennom opprykksordningen. For ansatte på kvalifiseringsvilkår er det utarbeidet rutiner for oppfølging av pedagogiske kvalifikasjoner i henhold til de krav som er satt (jf. S 34/11). Ut over disse formelle karriereveiene og den individuelle faglige utviklingen, er det ved UiT lagt til grunn at medarbeidersamtalen og den løpende dialogen mellom leder og medarbeider skal identifisere og ivareta behovene for faglig utvikling, veiledning og støtte, slik at medarbeideren også står sterkere ved neste karrieremulighet. Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 viste at over 70 % av respondentene svarte bekreftende på spørsmål om det var gjennomført medarbeidersamtale i løpet av de siste 24 månedene. Opplevd nytteverdi av medarbeidersamtaler, og tillit til nærmeste leder ble vurdert som forholdsvis høy. Dette viser at medarbeidersamtaler i stor grad er tatt i bruk ved UiT, og at det gjennomgående synes å være god dialog mellom ledere og medarbeidere. I løpet av 2014 er veiledninger og verktøy for medarbeidersamtaler blitt revidert og gjort tilgjengelig gjennom HR-portalen. UiT har ikke en samlet, gjennomgående karrierepolitikk for alle ansatte. Som pekt på i nasjonale fagevalueringer er det behov for at arbeidet med aktiv karriereplanlegging blir styrket, særlig for å kunne rekruttere, beholde og videreutvikle yngre talenter. I likhet med andre institusjoner opplever UiT økt konkurranse om talentene, mer konkurransebasert finansiering, og høyere forventninger til profesjonell ledelse og karrieremuligheter. UiT vil arbeide videre med å utvikle en karrierepolitikk som skal tydeliggjøre både de formelle karriereveiene, og forventninger til ledere og medarbeidere om å legge til rette for faglig utvikling og karriereutvikling. I 2014 har UiT deltatt i et nasjonalt prosjekt i regi av Universitets- og høgskolerådet om bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i sektoren. 9

15 Sammen med regjeringens ambisjon om at god karrierepolitikk skal bidra til flere fremragende forskere og fagmiljøer, utgjør dette et grunnlag for å utvikle en mer samlet karrierepolitikk ved UiT. Fakultetsvise publiseringsanalyser Fakultetene gjør årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og har egne rutiner for behandling og oppfølging av disse for å bidra til å øke publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten slik det er mest relevant for deres fagmiljøer. Dette er dels dokumentert gjennom fakultetenes oppfølging av Melding om forskning og utdanning 2013 (ephortenr 2014/4453). Open access Realisering av mål og prinsipper i UiTs policy for Open Access er en tidskrevende prosess som tar tid, men utviklingen er positiv og UiT markerer seg med gode resultater sammenlignet med andre institusjoner i sektoren. Gjennom flere år har UiT utmerket seg nasjonalt med kompetanse, systemer og resultater innenfor Open Access. Munin-konferansen som Universitetsbiblioteket (UB) arrangerer i november hvert år, har internasjonal status innenfor publisering og Open Access. UB lanserte i 2014 TROLLING The Tromsø Repository of Language and Linguistics som et første ledd i etablering av et åpent arkivnettverk for forskningsdata ved UiT. Kompetansen ved UB har i flere år vært etterspurt fra andre institusjoner som vil utvikle sine tjenester innenfor Open Access. Hovedtyngden av innsatsen på dette området ligger fremdeles ved UB, og det arbeides med at enhetene skal sette høyere fokus på Open Access. Helsefak har i 2014 startet et viktig prosjekt for å styrke publisering i Open Access-kanaler, og erfaringene fra denne satsningen bør anvendes for utvikling av bevissthet og tiltak for UiT som hele. Tiltak for å øke egenarkivering av publikasjoner har kontinuerlig fokus i arbeidet med forskningsdokumentasjon ved UiT. Effektivitetsanalyser I fjorårets melding ble det slått fast at den faglige virksomheten ved UiT er lite effektiv på sentrale indikatorer fra Kunnskapsdepartementet og omfanget av utdanningstilbudet trekkes fram som en mulig årsak til det. Som en følge av dette, og på bakgrunn av at UiT har svært mange studieprogram med få studenter, ble det våren 2015 iverksatt en prosess for gjennomgang av studieprogram med få studenter. Målet med prosessen er både å bedre studiekvaliteten, å gjøre mer effektiv bruk av universitetets ressurser og å skape større fleksibilitet. Fakultetene er i den forbindelse bedt om å gjennomgå utvalgte studieprogram i henhold til et kriteriesett som blant annet omhandler vurderinger av muligheten for nasjonal arbeidsdeling, fagmiljøets størrelse og robusthet, forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet, intern samordning/sammenslåing mv. Prosessen vil bidra til å identifisere områder med forbedringspotensiale og resultere i tiltak som på sikt kan bedre effektiviteten og kvaliteten innen forsknings- og utdanningsvirksomheten. Resultatet av gjennomgangen og forslag til en langsiktig oppfølgingsplan legges fram for universitetsstyret høsten Gjennomgang av emneportefølje I den ovennevnte gjennomgangen av studieprogramporteføljen er det lagt opp til at emneporteføljen tilknyttet de programmene som er valgt ut for nærmere gjennomgang også skal vurderes med henblikk på å identifisere overlappende emner, redusere omfanget og effektivisere organiseringen. Den resterende emneporteføljen må adresseres i en senere fase. 10

16 Universitetsstyrets vedtak med årets styringssignaler 1. Universitetsstyret tar Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 til etterretning. Videre slutter universitetsstyret seg til følgende styringssignaler: i. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med én europeisk institusjon og én institusjon utenfor Europa. ii. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. iii. UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger også for innreisende studentmobilitet. iv. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. v. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. vi. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. vii. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. viii. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. ix. UiT skal på alle nivåer i organisasjonen sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. 2. Alle enhetene bes om å behandle Forsknings- og utdanningsmelding 2014 og Nøkkeltall 2014 i egen sak i sine beslutningsorganer. 11

17 2. DRIVKRAFT I NORD UIT MOT 2020 I strategidokumentet heter det at er et breddeuniversitet som skal bidra til kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer. 1. januar 2016 blir Høgskolen i Narvik (HiN), Høgskolen i Hars tad (HiH) og én institusjon. M ålet er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert samfunns - og næringsutvikling i nord, med større kraft enn det man kunne fått til som enkeltstående institusjoner. Det fusjonerte universitetet vil være en sentral institusjon for å besvare de mest vesentlige samfunnsspørsmålen e, blant annet innen teknologi, samfunnssikkerhet, økonomi og helse, og det ligger an til å bli Norges tredje største universitet målt i antall studenter 1. Det vil i dette kapitlet trekkes fram noen utvalgte suksesshistorier og prosjekter innenfor både de gjennomgående strategiene og de tematiske satsingsområdene i UiTs strategi. Oppfølging av de g jennomgående strategie ne Engasjerende og aktuelle utdanninger UiTs innsatso mråder i arbeidet med å øke undervisningskvaliteten kan oppsummeres i følgende figur: 1 Fusjonen med Høgskolen i Tromsø (HiT) og Høgskolen i Finnmark (HiF) førte til at a ntall studenter økte utover de sammenslåtte tallene, og per i dag har UiT studenter. Det er grunn til å anta at også en fusjon mellom UiT, HiN og HiH vil øke attraktiviteten til alle studiestedene, og fusjonen vil alene øke antall studenter til om l ag UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 12

18 Figuren viser de områder UiT har spesielt fokus på i arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten. Det anses som nødvendig å få til et samlet løft både gjennom in centivordninger for hele fagmiljø, enkelt ansatte og tiltak som direkte berører undervisningen. Disse ulike tiltakene vil forsterke hverandre og det er avgjøren de å se disse i sammenheng. Gjennom Strategisk utdanningsutvalg knyttes disse tiltakene sammen og forankres både i faglig og administrativ ledelse. For å forbedre kvaliteten i utdanningene må utdanning gis høyere status. Det må bli legitimt og attraktivt for faglig ansatte å satse på undervisning. I samarbeid med UiT, arbeider Norges teknisk - naturvit enskapelige universitet med utvikling av et pedagogisk meritteringssystem. For å lykkes må et slikt system samspille med karrierepolitikken for vitenskapelige ansatte. Meritteringssystemet og tilhørende kriterier skal beskrives på individnivå, men kriterie ne bør også inkludere den enkeltes bidrag til utvikling av fagmiljøet 2. Ved UiT planlegges det også å opprette en mentorordning for nyansatte. Det er også stor oppmerksomheten omkring akademisk lederskap på studieprogramnivå (førstelinje) både ved utdanni ngsinstitusjonene og hos myndighetene. Til tross for oppmerksomheten finnes det lite dokumentert kunnskap om faktisk utøvelse og resultater knyttet til dette ledelsesnivået. Intuitivt vil nok mange være enig i at ledelse knyttet til studieprogrammer er vik tig for kvalitet i utdanning, men det er foreløpig udokumentert hvor gyldig dette er. Ved UiT gjennomføres det for tiden et forsknings - og u tviklingsarbeid i regi av RESULT med en tredelt ambisjon for å imøtekomme kunnskapsbehovet på feltet. For det første har prosjektet en ambisjon om å forstå og forklare eksisterende ordninger ved UiT. For det andre er ambisjonen å utvikle det teoretiske og empiriske feltet ledelse av studieprogram hvilken annen kunnskap om dette finnes nasjonalt og internasjonalt som k an være til hjelp for UiT i utviklingsarbeid et. Til sist er ambisjonen å vurdere, utvikle og utprøve nye ordninger og modeller for ledelse av studieprogram. Økt bruk av fleksible og nettstøttede undervisnings - og eksamensformer er et virkemiddel i Strateg iplan 2020 ved UiT, som i figur en over er kategorisert under særlige didaktiske utfordringer. B lant annet oppfordrer b åde norske utdanningsmyndigheter og arbeidsliv til større bruk av fleksible/nettbaserte studier inkludert type MOOC ( Massive Open Online C ourse). Den første MOOC ved UiT var ikomp som ble lansert i 2014 a v Universitetsbiblioteket. I 2014 startet også et arbeid om en internasjonal MOOC - Arctic Meltdown sammen med University of Alberta i Canada. Brukt riktig kan MOOC - tilbud ved UiT bli et ne to gode for inst itusjonen, både i form av økt studiekvalitet og økt rekruttering. Før UiT eventuelt utvider tilbudet, er det formålstjenlig å utarbeide mål og retningslinjer for utvikling og ti lbud av MOOC og MOOC - samarbeid. F inansieringsmodell en og samfunnsoppdrag et i UH - sektoren i Norge innebærer noen rammer som har betydning for både utvikling og drift, og som er grunnleggende anner ledes enn eksempelvis i USA og andre land som er store M OOC - tilbydere. Denne problemstillingen er en av flere som ble løftet frem i S trateg isk utdanningsutvalg i forbindelse med drøfting av MOOC generelt, og hva MOOC betyr for UiT spesielt. Utvalget framholder at det derfor er viktig at UiT også er oppmerksom på problemstillinger, strategiske vurderinger og anbefaling er som er gjort av det nasjonale MOOC - utvalget 3. Det har vært satset stort på d igital eksamen det siste året, og UiT er per i dag en av de institusjonene i landet som har kommet lengst på dette feltet. Det er avsatt egne midler til prosjektet og det er tilsatt en prosjektleder. Alle hjemmeeksamener er digitalisert og i løpet av våren 2015 vil nesten 2000 studenter 2 Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren 3 Nedsatt av regjeringen i 2013, mer informasjon finner her: NOU MOOC - til - Norge - Ny e - digitale - laringsformer - i - hoyere - utdanning/id764818/. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 13

19 gjennomføre digital skoleeksamen. A lternative former for digital eksamen der en går bort fra den tradisjonelle skoleeksamensformen testes også ut. Prosjektet har høstet god erfaring og får svært god respons både fra studenter og faglig tilsatte. Akademisk frihet og t r o verdighet for s kning og kunstnerisk faglig utviklingsar b eid UiT skal være et breddeuniversitete t med internasjonalt ledende forskningsmiljø og skal blant annet bli nasjonalt ledende på praksisnær profesjonsforskning. Finnmarksfakultetets prosjekt UniversitetsNAV har som mål å utvikle en formalisert partnerskapsavtale om utdanning, forskning og utviklingsarbeid sammen med NAV Troms og Finnmark. I tillegg til u niversitetsskoler og universitetsklinikker, vil denne satsingen tilføre universitetet et tredje omfattende område innenfor offentlig velferd hv or det samarbeides tett med avtakerfeltet. NAV er den viktigste velferdsaktøren i Norge og en betydelig samarbeidspartner for universitetet. Fakultetet tar sikte på å utgjøre et av de store kunnskapsmiljøene i Norge for NAV - relatert forskning i tverrfaglig samarbeid med øv rige relevante kunnskapsmiljø ved UiT. I j uni 2014 ble det tegnet en overordnet samarbeidsavtale mellom NAV Troms, NAV Finnmark og UiT som skal sikre utvikling av et helhetlig, koordinert og forplikte nde samarbeid mellom partene om praksis ordning, FoU - prosjekter og undervisning. Avtalen har så langt ført til tettere samarbeid om en markant økning i antall praksisplasser i NAV og økt forskningssamarbeid og etablering av forskningsgruppen Profesjoner og velferdssamfunn. I tillegg var NAV Trom s og Finnmark representert i referansegruppen for utvik ling av master i sosialt arbeid. Avtalen har også ført til at NAV Tromsø fikk to kandidater til Forskningsrådets nye ordning Offentlig PhD med veiledere ved Institutt for helse og sosi alfag og som er k nyttet til forskningsgruppe n Profesjoner og velferdssamfunn et. Innenfor satsingsområdet kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid kan det fremheves at Det kunstfaglige fakultet ( Kunstfak ) oppnådde tildeling fra Forskningsrådets BALANSE - program. Prosjektet Kj ønn og skjønn i kunstfagene «nye» karrierebarrierer for kvinner tar tak i den lave kvinneandelen i toppstillinger i musikkutdanningene. Dette skal bidra til økt nasjonalt fokus på kjønnsbalanse for forskere ved alle kunstutdanningsinstitusjonene i landet. De vil foreslå en strategi for kunnskapsbygging og tiltak for å bedre situasjonen ved kunstutdanningene generelt, med vekt på musikk. Begge instituttene ved Kunstfa k er involvert i prosjektet, som dosent Hilde Blix er prosjektleder for. Kreativitet og engasjement - innovasjon og formidling God tilgang til utdanning og kompetanse, regional utvikling og samarbeid med arbeids - og næringsliv er en sentral del av UiTs strategi og et av hovedsignalene som gis i Melding St Konsentrasjon for kva litet Strukturreform i unviersitets - og høyskolesektoren. Per i dag sysselsettes 74 % av kandidatene fra UiT i Nord - Norge 4. Fusjonene med Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark har bidratt til at dette tallet har økt fra tidligere år, og det er sanns ynlig at forestående fusjon er vil gjøre det samme. Det nye universitetet vil i så måte være i enda større grad rustet til å møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns - og næringsliv i hele den nordlige landsdelen, fra Nordland i sør til Finnmark i nord. Fokus på regional utvikling og samarbeid med arbeids - og samfunnsliv henger godt sammen med UiTs dreining mot og økt interesse for mer praksis i utdanningene, både i form av Internships og ulike former for arbeidsintegrert praksi s i studiene. UiTs «Råd for samarbeid med arbeidslivet» (RSA) er også et 4 Våren 2015 er det foretatt en ny kandidatundersøkelse overfor kandidater uteksaminert ved UiT og Høgskolen i Finnmark (HiF) i perioden 2011, 2012 og fram til fusjonstidspunktet 1. august Tallen e presentert er samlet for de to institusjonene. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 14

20 initiativ for å øke kvaliteten i utdanning gjennom bedre og økt samarbeid mellom universitet og arbeids - og næringslivet. Temaer som har vært diskutert i RSA så langt er eksempelvis «arbeidslivets kompetansebeh ov og relevante utdanninger», «den voksne student, teknologi og fleksibilisering» og «rekruttering og karriere». Det kan også vises til eksempler på saker diskutert i RSA som har ført til utvikling av konkrete avtaler om praksisp lasser på blant annet Bachelor i fiskeri - og havbruksvitenskap. UiT inngikk i oktober 2014 en samarbeidsavtale med tyske Lead Discovery Center, GmbH (LDC). LDC er en del av Max - Planck organisasjonen en organisasjon som rangeres innenfor topp fem blant ve rdens beste forskningsinstitusjoner. I samarbeidet skal det utvikles nye medisiner med utgangspunkt i polhavets biologiske mangfold og spesielle miljø, og UiT kan her blant annet trekke veksler på LDCs store nettverk av industripartnere. Samarbeidet med LD C vil åpne for forskning på et mye bredere spekter av sykdommer, og vil i betydelig grad kunne bidra til å fremskaffe nye arktiske legemidler. Nærhet og engasjement arbeidsmiljø og organisasjon løpet av høsten 2014 og våren 2015 ble det foretatt en kartlegging av psykososiale og organisatoris ke forhold ved arbeidsmiljøet ved UiT ved hjelp av undersøkelsesverktøyet ARK. Undersøkelsen omfattet alle enhetene ved UiT og det er utarbeidet tiltak og handlingsplan er på bakgrunn av kartleggingen på flere nivå i organisasjonen. Tiltakene følges opp i styringsdialogen. For UiT som helh et er det viktig å bevare de positive tallene knyttet til romslighet/sosialt ansvar, jobbengasjement og støtte til forskning og undervisning. Forbedringsområdene som ble identifisert er knyttet til tidspress, arbeid - hjem - konflikt og sosialt klima. For å fø lge med på om tiltakene har effekt er det definert effektmål for arbeidsmiljøområdene som skal evalueres ved neste undersøkelse. Universitetsstyret har besluttet ny gjennomføring ved hjelp av samme verktøy og helhetlige undersøkelsesprosess i 2017/2018. O ppfølging av de tematiske satsinge ne Energi, klima, samfunn og miljø UiT har stor aktivitet innen det tematiske området Energi, klima, samfunn og miljø. I 2014 vant to fagmiljøer ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ( BFE - fak ) frem med søknade r under Forskningsrådets ØKOSYSTEM program: «Arctic ABC» skal forske på direkte og indirekte konsekvenser av pågående klimatiske endringer på det arktiske økosystemet og reduksjonen i den Arktiske havisen. Hovedfokus vil først og fremt være rettet mot det dypere sentrale Arktiske hav. Prosjektet ledes av professor Jørgen Berge og er inndelt i tre moduler: 1) Anvendt teknologi modul, 2) Biologi modul, og 3) Konsekvensmodul. Hver av disse med et sekundært mål som er avgjørende for det primære målet for dette prosjektet: Å kunne projisere konsekvensene av redusert is - dekning på et gj ennomgripende nivå som strek k er seg fra individ til populasjon og helt opp til økosystem og samfunnsspørsmål av geopolitisk karakter. «After - the - Pest» skal forske på de langsiktige konsekvensene av de omfattende skadene som klimarelaterte utbrudd av målere (lauvmakk) gjør på bjørkeskogen i Nord - Norge. Prosjektet ledes av professor Rolf Anker Ims og belyser prosesser som kan ha forsterkende tilbakevirkninger på klimaopp varmingen, samt effekter på viktige økosystemfunksjoner, naturressurser og biologisk mangfold. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 15

21 Videre fikk man finansiering til prosjektet «SUSTAIN», som er et stort nasjonalt koordinert prosjekt hvor økologer ved UiT i samarbeid med kolleger ved NTNU og UiO skal utvikle robuste forvaltningsstrategier for økosystemer som er utsatt for raske klimaendringer. Fokus er på økosystembasert høsting av bestander på landjorda, i ferskvann og marine systemer. Det legges stor vekt på forskerutdanning og samhandling med næringer og forvaltningsinstanser. Teknologi Innen det tematiske området Teknologi vant i 2014 forskere ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for fysikk og teknologi (IFT), frem i konkurransen om Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med sin søknad "Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations" (CIRFA). Dette er en bevilgning som går over åtte år og finansieres av Forskningsrådet, industripartnere, UiT og forskningspartnerne. Budsjettet er på ca 220 mill over åtte år. De kommersielle aktørene i konsortiet bidrar både med finansiering og kunnskap. CIRFA ledes av professor Torbjørn Eltoft ved IFT. Senteret er bygget opp rundt syv arbeidspakker, som spenner fra fjernmåling av havoverflaten og sjøis til demonstrasjon av integrerte systemer. CIRFA er den andre SFIen som UiT leder. UiT har i tillegg tidligere også vært partner i tre SFIer. Helse, velferd og livskvalitet Innen det tematiske området Helse, velferd og livskvalitet nådde en forskergruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) som er ledet av professor Jon-Bjarne Hansen opp i konkurransen om et såkalt K.G. Jebsen senter. Etableringen har fått navnet K. G. Jebsen TREC - Thrombosis Research and Expertise Center. Den viktigste eksterne finansiøren er K. G. Jebsen Foundation. Målsetningen med forskningen ved TREC er å fremskaffe ny kunnskap om risikofaktorer som kan anvendes i arbeidet med å forebygge og forhindre død som en direkte følge av blodpropp (venous thromboembolism). Et viktig grunnlag for å kunne etablere et slikt senter har vært den lokale helseundersøkelsen (Tromsøundersøkelsen), som igjen har vært instrumentell for å etablere et nært samarbeid med tilsvarende nasjonale og internasjonale helseundersøkelser hvor det samles inn prøver og relevante opplysninger fra de som avgir prøver. Kreftforsker Eiliv Lund ved Helsefak er første nordmann som får Det europeiske forskningsrådet ERCs tildeling for kommersialisering, "Proof of Concept". En ERC-tildeling betyr forskningsfinansiering og stor prestisje. Bare de beste med særdeles gode prosjekter, får ERC-støtte, og kun forskere som alt har fått ERC-støtte kan få ERCs støtte til kommersialisering. Lund ble tildelt Euro for å utvikling og teste kommersielt potensiale for en metode for kreftanalyser basert på blodprøver. Lund er blant 59 fremragende europeiske forskere som i denne runden av tildelinger ble innvilget Proof of Concept. Bærekraftig bruk av ressurser Under det tematiske området Bærekraftig bruk av ressurser ble postdoktor ved BFE-fak, Melania Borit, i 2014 prosjektkoordinator for et prosjekt under Marie Skłodowska-Curie Innovative Training Networks (ITN-ETN) under Horizon Prosjektet Social Science Aspects of Fisheries for the 21 st Century (SAF21) har totalt åtte partnere. Prosjektperioden er Samfunnsutvikling og demokratisering FRIPRO er en ordning under Forskningsrådet der vitenskapelig kvalitet er avgjørende for å nå opp i konkurransen om finansiering. Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning var det to prosjekter som nådde opp i den nasjonale konkurransen: 1) Professor Siv Ellen Kraft er religionshistoriker. Krafts prosjekt omhandler sammenliknende studier av hvordan religioner bland 16

22 urfolk aktivt fremføres på og oversettes mellom lokale og globale arenaer. 2) Professor Bjørnar Julius Olsen er spesialist på samtidsarkeologi. Med utgangspunkt i studier av moderne ruinlandskap i Finnmark og Nordvest-Russland, fokuserer hans prosjekt på objekter/ruiner sin betydning for ufrivillig erindring, for taus kunnskap og sanselig erfaring, samt på moderne ruiners verdisetting i dagens kulturarvspolitikk. 17

23 3. AKTUELLE EKSTERNE FØRINGER, STYRINGSDOKUMENTER O G EVALUERINGER Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren Regjeringen la rett før påske 2015 fram Stortingsmelding 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren 5. Dokumentet legger mange viktige føringer for og varsler endringer innenfor forskning og høyere utdanning. Regjeringen foreslår i meldingen bl ant annet opprettelse av et sett kvalitetskriterier for strukturelle endringer i sektoren, innføring av en ny normalmodell for ledelse av universiteteter og høyskoler (universitetsstyret skal ha ekstern styreleder og at institusjonene skal ha ansatt rektor), en skjerping av kravene for å opprette programmer på master - og doktorgradsnivå, en ny finansieringsmodell for sektoren og en styrking av kunnskapen o m og tilsynet med kvaliteten i norsk universitets - og høyskolesektor. Meldingen varsler også at d et vil legges fram en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren Universitetesstyret ble orientert i mer detalj om meldingen i styremøte (OS 5/15). Tilsyn og kartlegginger i regi av NOKUT Norsk organ for kvalitet i utdanningen ( NOKUT ) har intensivert tilsynet med u niversitetene, og i det følgende gis en oppsummering av e rfaringer og resultater f ra tilsyn, kartlegginger og evalueringe r som har involvert UiT det siste året. S amarbeid med eksterne aktører NOKUT besluttet i 2014 å åpne tilsyn med institusjoner i sektoren som samarbeider med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning. F lere institusjoner samarbeider med offentlige og kommersielle aktører som ikke har rett til å tilby høyere utdanning i Norge. R ammene for samarbeid og ansvar sdeling mellom partene varierer, men i noen tilfeller kan de t se ut som eksterne aktører har tatt o ver det fullstendige ansvaret for studiet som tilbys. NOKUT er særlig bekymret for at disse studiene ikke er godt nok forankret ved institusjonene, at undervisere ikke har nødvendig kompetanse og at studiene ikke kvalitetssikres tilfredsstillende. Dette ka n undergrave tilliten til høy ere utdanning. Institusjonene rapporterte i mars 2015 om slike på gående utdanningssamarbeid. T otalt 220 studier med nærmere 6000 studenter ble meldt inn ( herunder bachelor - og masterstudier, kortere videreutdanninger og mindre emner ). UiT rapporterte om følge nde samarbeid: M aster i barnevern i samarbeid med Høgskolen i Harstad, nettstudier i psykologi i samarbeid med NKI (enkeltemner), M aster i økonomi og administrasjon i samarbei d med Høgskolen i Harstad og Samisk som fremmedspråk i samarbeid ulike språksentre i Troms og Finnmark (årsstudium/ enkeltemner) 6. På bakgrunn av institusjonenes 5 Meldingen kan leses i sin helhet her: - st /id /?docId=STM DDDEPIS&ch=1&q=konsentrasjon%20for%20kvalitet&redir=true&ref=se arch&term=konsentrasjon%20for%20kvalitet 6 Arkivref. ephorte 2015/217. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 18

24 tilbakemelding mener NOKUT det er stort behov for kvalitetssikring av denne typen samarbeidstudier, og at det er grunnlag for nærmere oppfølging av flere av dem. I nstitusjoner som har studietilbud som må granskes ytterligere, vil b li kontaktet om videre prosess etter at saken har vært bahandlet av NOKUT s styre i juni UiT avventer NOKUTs tilbakemelding og vil vurdere videre arbeid i henhold til dette. For øvrig har UiT en avtalemal som skal bidra til kvalitetssikring av slik e typer utdanningssamarbeid 7. D et er i denne sammenheng naturlig å også omtale Kunnskaps departementet sin vurdering av universiteter s og høyskolers samarbeid med kommersielle aktører om organisering og gjennomføring av ordinære utdanningsløp for norske studenter i utlandet (også kalt «badestudier»). Kunnskapsdepartementet finner grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt den faglige kvali tetssikringen av disse studiene er god nok. I brev fra departementet i juni 2014 ble alle institusjoner bedt om å avvikle denne typen samarbeid, med mindre det var særskilte og tungtveiende faglige grunner for videreføring 8. På rapporteringstidspunktet hadde UiT samarbeid med fire kommersielle aktører 9 i utlandet om å tilby nettbasert emne i ex.phil (10 studiepoeng), nettbasert emne i frivillig arbeid (30 studiepoeng) og emner i media og medieproduksjon (tilsammen 60 studiepoeng). Alle disse samarbeidene ble avviklet Tilsyn med masterprogram innen historisk - filosofiske fag I perioden gjennomførte NOKUT tilsyn med alle mastergradsstudier i historisk - filosofiske fag i Norge. Tilsynet omfattet 60 studietilbud ved 10 institusjoner. Ulike krav til utdanningskvalitet ble vurdert. M ange av programmene hadde få studenter og sårbare fagmiljø, herunder også noen av UiTs programmer. Forhold omkring o pptakskrav, utvekslings ordninger og prakisavtaler ble også avdekket som mangelfullt ved noen av UiT studieprogrammer. D en største utfordringen var imidlertid kravet om at alle studiene skulle være beskrevet i form av læringsutbyttebeskrivelser. NOKUT fant at kun 5 av de 60 studietilbudene hadde læringsut byttebeskrivelser som var utformet i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Til tross for at institusjonene fikk anledning til å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelsene etter konkrete innspill fra NOKUT, var det fremdeles 31 studietilbud hv or kravene ikke var tilfredsstilt ved slutten av tilsynsperioden. 7 studieprogram ved UiT var omfattet av dette tilsynet 10, og initialt var det kun ett av disse som fikk god kjent læringsutbytte beskrivelsen. Etter flere runder er læringsutbyttebeskrivelsene for samtlige program nå nylig blitt godkjent. Som følge av dette tilsynet besluttet NOKUT å revidere akkrediteringen til 3 av de 60 master programmene, deriblant masterprogram i dokumentasjonsvitenskap ved UiT 11. UiT besluttet imidlertid høsten 2014 å legge ned d ette programmet, og revisjonsprosessen er følgelig avsluttet for UiTs del. 7 Malen klarlegger ansvarsfordeling og økonomiske betingelser for samarbeid mellom eksterne aktører og UiT vedrørende utvikling og gjennomføring av studietilbud. Avtalemalen regulerer hvilke forhold som må avtales, og tydeligg jør at UiT alltid har det faglige og administrative ansvaret for egne studietilbud selv om de tilbys i samarbeid med eksterne aktører. Malen finnes her: 8 A rkivref. ephorte 2011/ Gateway og Achievers.org (nettbasert emne i ex.phil.), StudyAway (nettbasert emne i frivillig arbeid) og Scandinavian College of New York (media og medieproduksjon). 10 Mastergradsprogrammene innen arkeologi, historie, dokumentasjonsvitenskap, russlandsstudier, filosofi, kunstvitenskap og visuelle kulturstudier. 11 De mest alvorlige tilfellene går videre til revidering. Revidering er en proses som krever sakkyndig vurder ing og kan ende i tilbaketrekking av studiene. Revisjonsprosessen er omfattende, og innbærer en faglig vurdering av om alle kravene til utdanningskvalitet i tilsynsforskriften er oppfylt. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 19

25 G jennom dette tilsynet avdekket NOKUT at noen fagmiljøer, også ved UiT, hadde liten kunnskap om NKR, og i noen tilfeller at fagmiljøene kun i liten grad hadde vært med i utarbeidelsen av læringsutbyttebeskrivelsene. Det er grunn til å tro at dette også er tilfelle t ved flere av UiTs studieprogram som ikke har hatt tilsyn, selv om både Kunnskapsdepartementet og universitetets kvalitetssystem vektlegge r at utforming av lær ingsutbyttebeskrivelser er en faglig/fagpedagogisk refleksjons - og utviklings prosess som må være tett forankret i fagmiljøene. NOKUT oppfordrer institusjonene til økt fokus på læringsutbyttebeskrivelsene og NKR, også for studieprogram som ikke var omfattet av dette tilsynet. Tilsynet omtales i sin helhet i rapporten Tilsyn med mastergradsstudier i historisk - filosofiske fag (NOKUT, mai 2014) 12. Evaluering av læringsutbyttebeskrivelser og prosessen med å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser Kunnskapsdepartementet besluttet i 2009 at alle studie - og fagplaner ved UH - institusjonene skulle inneholde l æringsutbyttebeskrivelser i samsvar med NKR innen utgangen av Ved UiT har prosessen med å implementere læringsutbyttebeskrivelser vært gjennomført i regi av institusjonsnivået som en prosess/felles tilbud til alle fakultetene, i tillegg til at hvert fakultet har hatt egne og til dels ulike implemen teringsprosesser. I nstitusjonsnivå et har hatt hovedfokus på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og krav og føringer som gjelder for alle studieprogram. P rosessene på fakultetsnivå og innad i fagmiljøene har i tillegg omfattet implementeringen i de e nkelte studieprogrammene og der til hørende fagspesifikke og fagpedagogiske problemstillinger og vurderinger. Alle fakultet har rapportert om at de har på plass læringsutbyttebeskrivelser for samtlige av sine st udieprogram innen departementets frist. I desember 2014 fikk NOKUT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å evaluere om læringsutbyttebeskrivelsene i sektoren er i samsv ar med nivåbeskrivelsene i NKR (for henholdsvis bachelor, master og ph.d.). D epartementet har behov for informasjon om hvorvidt læringsutbyttebeskrivelser ved norske læresteder er i samsvar med European Qualification Framework (EQF). Videre skal NOKUT som del av dette også evaluere selve prosessen og involver te aktører i implemente ringen av læringsutbytte beskrivelsene ved institusjonene. NOKUT har valgt å se på læringsutbytte beskrivelser og implementeringsprosessene ved noen studie programmer innen utvalgte fagområder. Ev alueringen gjøres av sakkyndige innenfor disse fagområdene. F or UiTs del inn befatter dette fagområdene biologi (bachelor, master og ph.d.), medisin (profesjonsstudiet og ph.d.), statsvitenskap (bachelor, master og ph.d.), o rganisasjon og ledelse ( master ), Peace and Conflict ( master ) og religionsvitenskap (bachelor, master og ph.d.). UiT har i to omgange rapportert til NOKUT i forbindelse med denne evalueringen. Læringsutbytte - beskrivelsene for de angjeldende studieprogrammene ble oversendt NOKUT i februar 2015, mens beskrivelser av prosess ene og involverte aktører i implementering en av læringsutbyttebeskrivelsene ble oversendt i april d.å 13. Kartleggingen vil resultere i en sluttrapport fra NOKUT som både vil omhandle en evaluering av læringsutbytte beskrivelsene og en samlet vurdering av implementerings prosessen i norsk høyere utdanning. Rapporten er forventet å foreligge innen utgangen av september 2015, og kan være nyttig å legge til grunn i det videre utviklingsarbeid et ved UiT innenfor dette området en/rapporter/revidering%20 - %20h%c3%b8yere%20utdanning/2014/Tilsyn_HF_mastergradsstudier_2014.pdf 13 Alle dokumenter i denne saken er å finne i ephorte på sak 2015/1060. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 20

26 Tilbakemeldingene og erfaringene så langt indikerer at arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser er et område som verken UiT, eller andre institusjoner i sektoren har kommet langt nok med. Flere av fakultetene har meldt om at arbeidet har vært krevende og har stilt betydelige krav til samarbeid i skjæringsfeltet mellom det faglige og det administrative studiekvalitetsarbeidet. Materialet som ble sendt til NOKUT i denne sistnevnte evalueringen viser, slik universitetsdirektøren vurderer det, at UiT fortsatt har en vei å gå - både når det gjelder utbyttebeskrivelsene og arbeidsprosessene. Resultatene fra NOKUTs tilsyn av masterprogrammene innen historisk-filosfiske fag bekrefter også dette. Som tidligere nevnt skal utforming av læringsutbyttebeskrivelser gjøres gjennom faglige refleksjons- og utviklingsprosesser tett forankret i fagmiljøene, hvor det gjøres vurderinger av faglig identitet, helhet og sammenheng i studieprogrammene. Det er derfor viktig at videre arbeid med disse prosessene forankres og tas videre i den faglige linja ved UiT, i tillegg til den administrative. Strategisk utdanningsutvalg ved UiT har hatt en egen sak om dette til behandling i vår, og vil følge den videre opp høsten Forskningsrådets strategi for lagring av data: Deling og lagring av offentlig finansierte forskningsdata Forskningsrådet vedtok i 2014 en egen policy for åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. Som prinsipp skal nå alle forskningsdata i utgangspunktet være tilgjengelig for alle interesserte brukere, på like betingelser, til lavest mulig kostnad. Forskningsrådets policy regnes videre som et viktig skritt i retning av et forskningssystem som utnytter mer effektivt de store mengdene data som samles inn i forskningen og som også bidrar til å styrke kvaliteten på forskningen. Policyen samsvarer med målsettinger, føringer og utvikling i EU og en rekke andre land. Retningslinjene i policyen beskriver hvordan forskningsdata bør arkiveres, gjøres tilgjengelig for andre og hvordan de bør deles. Policyen er formulert som en rekke anbefalinger, ikke krav. For datasett der personvern, kommersielle forhold eller sikkerhetshensyn er av særlig betydning, gjelder klare unntak. Forskningsrådets virkemidler vil i tiden framover tilpasses prinsippene i policyen, for eksempel kan det innføres krav om datahåndteringsplaner i prosjekter og det skal tilrettelegges for gode infrastrukturer for datalagring og datahåndtering. Nasjonalt arbeides det nå ved flere av institusjonene med prosjekter for å ta grep om lagring, arkivering og deling av forskningsdata. Universitetet i Oslo var tidlig ute med et større prosjekt, og ved UiT er det nedsatt en arbeidsgruppe som i 2015 skal gjøre kartlegging og komme med anbefalinger for UiTs satsing framover. Nasjonalt samarbeid ser ut til stå sentralt i disse prosjektene og ved blant annet UNINETT (Norstore) og Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeeste (NSD) jobbes det parallelt med utvikling av felles systemer på feltet. 21

27 Fagevalueringer Et internasjonalt panel etablert av Forskningsrådet har evaluert Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) og tilsvarende fag ved andre Norske institusjoner. I rapporten fremheves det at på et nasjonalt plan mangler feltet forskningsgrupper på et høyt internasjonalt nivå, og at dette i stor grad skyldes mangel på ledelse og langsiktig planlegging. Videre påpekes det at det ser ut til å mangle finansiering for «blue-sky thinking», som ansees som nødvendig for å danne utgangspunkt for innovasjoner. Når det gjelder IIS, som tidligere var en del av Høgskolen i Tromsø, så fremhever panelet at instituttet har en ledelse som er dynamisk, entusiastisk og ambisiøs, men samtidig realistisk med tanke på hva som er mulig å oppnå. Forskere (Christer Pursiainen, Are Kristoffer Sydnes, Maria Sydnes) ved instituttet er nå partner i et H2020 prosjekt (IMPROVER) med total finansiering på EUR , for en prosjektperiode fra Deltakelse i et slik prosjekt hadde neppe vært mulig å realisere uten de ressursene som ble tilført faggruppen gjennom fusjonen i Innstegsstillinger Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår med virkning fra 24. mars 2015, med hjemmel i UH-loven 6-4 om ansettelse på åremål. Dette er en prøveordning som omfatter 300 stillinger på landsbasis. Av disse er 25 stillinger fordelt til UiT, og det vil også være mulig å søke om flere. Det følger ikke tildeling av midler med ordningen, som skal evalueres underveis og etter at første åremålsperiode er gjennomført. Hensikten med ordningen er å gi institusjonene et nytt virkemiddel i rekrutteringsarbeidet, og styrke mulighetene for å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt. Dette skal skje gjennom at den som ansettes gis forutsigbarhet for fast ansettelse i førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av en 6-7 års åremålsperiode på innstegsvilkår. Vilkårene for å oppnå fast ansettelse skal være tydelige på ansettelsestidspunktet, som del av arbeidsavtalen. Dette antas å gjøre stillingene attraktive for internasjonale talenter. I perioden skal institusjonen gi god støtte, og følge opp en tydelig karriereplan som skal omfatte undervisning, forskning, formidling/innovasjon og akademisk ledelse. Det kan også stilles krav til internasjonal virksomhet, søknader mv. Før det er gått fire år skal det gjøres en midtveisevaluering, hvor kandidaten skal få veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av perioden for å oppfylle kravene i arbeidsavtalen. Den faglige sluttevalueringen skal gjøres av en bedømmelseskomité, og institusjonen avgjør deretter om kandidaten skal gis fast ansettelse. Ved UiT er det så langt ikke tatt stilling til intern fordeling av stillingene, og hvilke ordninger institusjonen skal etablere for rekruttering, arbeidsavtaler og oppfølging for ansettelse på innstegsvilkår. Dette vil komme på plass tidlig høst 2015, etter at universitetsledelsen har gjennomført drøftinger med enhetene og tjenestemannsorganisasjonene. Det vil også bli samarbeidet med de øvrige breddeuniversitetene på noen områder. 22

28 Styringssystem for informasjonssikkerhet UiT er pålagt å innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet. Dette følger både av lovgivningen som gjelder i universitets - og høyskolesektoren og av nye krav som Kunnskapsdepartementet stiller til institusjonene. Styringssystemet for informasjonssi kkerhet skal sørge for at UiTs informasjonsverdier håndteres på en systematisk, planmessig og tilfredsstillende måte. Dette innebærer at all informasjon som UiT forvalter er sikret mot brudd på: Konfidensialitet vi beskytter sensitiv eller viktig inform asjon mot uautoriser t innsyn, tilgang eller misbruk Integritet vi beskytter sensitiv eller viktig informasjon mot uautorisert endring eller sletting Tilgjengelighet vi sørger for at all informasjon er tilgjengelig for alle som skal ha tilgang til den En bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet det nye styringssystemet. Dette ble vedtatt av universitetsstyret den 12. februar 2015, sak S Ephorte 2014/1583 UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 23

29 4. INTERNASJONALISERING OG MOBILITET Både ut- og innreisende studentutveksling hadde en svak økning til tross for nasjonal nedgang Antall gradsprogram med utveksling økte Det var stor ubalanse mellom ut- og innreisende studentutveksling Med basis i Stortingsmelding nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning skal UiT legge til rette for internasjonalt samarbeid og mobilitet. I strategiplan er dette målet presist formulert under de gjennomgående strategiene. Det er bare ett år siden strategiplanen ble vedtatt og det er derfor litt tidlig å fullt ut vurdere måloppnåelse. Fusjonen er ennå ung, og i 2014 ble det fortsatt jobbet med å sluttføre tilpasninger og integreringen av internasjonaliseringen av studiene ved det nye UiT. Når det er sagt, er de to første målformuleringene videreføringer fra tidligere meldinger. Derfor er det allikevel mulig å evaluere måloppnåelse for disse områdene. UiT har samlet sett oppnådd mange gode enkeltresultater på internasjonaliseringsfeltet i I et perspektiv mot 2020 må internasjonaliseringstiltakene ved UiT forstås i mye større grad enn hittil gjennom internasjonalt samarbeid som er knyttet til allianser og strategiske partnerskap. Med den nye strategiplanen har UiT begynt å bevege seg i denne retningen. Funn og resultater De viktigste funn på studiesiden basert på nøkkeltall for 2014 var: 47 % av utvekslingsavtalene ble benyttet til studentutveksling mot 34 % året før. Antall utreisende studenter økte med 6 % (10 studenter). 27 % av utvekslingen fant sted under åpne avtaler, det vil si på ikke-fagspesifikke avtaler mot 30 % i % var innreisende og 32 % utreisende studenter. Ubalansen økte fra 2013, da forholdet var 60/ % av gradsprogrammene hadde studentmobilitet, mot 30 % i Studentmobilitet - institusjonsnivå Tabell 4.1: Utreisende og innreisende mobilitet År Utreisende Innreisende Totalt Kilde: DBH. DBH registrerer kun utvekslingsperioder på minimum tre måneder. I tillegg har UiT sendt ut et tyvetalls studenter på opphold under tre måneder, de fleste på profesjonsutdanninger. 24

30 Det har vært en svak økning i antall utvekslingsstudenter, både ut- og innreisende, men det totale antallet er fortsatt et stykke under måltallet fra den forrige strategien, som hadde et uttalt mål på 15 % innen 2013, inkludert utenlandske gradsstudenter. Det europeiske måltallet, som Kunnskapsdepartementet har sluttet seg til, er 20 % utveksling. Senter for internasjonalisering av utdanning sine nøkkeltall for utenlandske studenter i Norge i 2015 viser at UiT med sine 11,7 % er på en god 7. plass blant de norske institusjonene. I departementets tilstandsrapport 2015 er den utreisende utvekslingen på 13 % nasjonalt, mens både ut- og innreisende mobilitet var 5,4 % basert på totalt antall registrerte studenter. Til sammenligning hadde UiT 4,7 %. Prosenten er basert på utvekslingsstudenter og gradsstudenter, og slik sett gir det blandet informasjon om to helt ulike former for mobilitet. Årstudium- og emnestudenter samt første års gradsstudenter har ikke rett til utveksling. Hvis man tar utgangspunkt i antall gradsstudenter på bachelor- og masternivå, får vi et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen. For 2014 var 2 % av gradsstudentene ved UiT på et utvekslingsopphold. Dersom man inkluderer de innreisende utvekslingsstudentene for å få et totalbilde, blir tallet 6 %. Når den nasjonale og de institusjonelle statistikkene baserer seg på ulike forholdstall, kan det bli vanskelig å sammenligne. Det viktigste blir å holde fokus på utviklingen ved egen institusjon for å kunne iverksette rette tiltak. Studentmobilitet - fakultetsnivå Alle fakultetene hadde færre utreisende enn innreisende studenter, bortsett fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak). Dette henger sammen med at fakultetet de siste årene har sendt et tosifret antall studenter på study abroad-avtale til USA, det vil si enveis-avtale basert på betaling av studieavgift. Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og Fakultet for biovitenskap, fiskri og økonomi (BFE-fak) hadde en god økning av utreisende studenter, mens HSL-fak syntes nær en halvering fra 73 i 2013 til 41 i Det viser seg at mange av godkjenningene ikke kunne ferdigstilles i tide til fristen for rapportering til DBH på grunn av for seint innkomne eksamensutskrifter fra utlandet. Resultatet blir da en negativ feilrapportering i 2014 med påfølgende positiv feilrapportering i I 2014 hadde UiT 509 avtaler. 242 av dem (47 %) hadde utveksling på minimum 3 måneder. I 2013 var avtaleporteføljen på rundt 600 og 204 av dem (34 %) var i bruk. En sjettedel av avtalene ble avviklet mellom 2013 og I samme tidsrom økte både antall ut- og innreisende studenter, slik at utviklingen var positiv når det gjelder antall avtaler i utvekslingsbruk. Samtidig økte forskjellen mellom antall utog innreisende med 8 %. Dersom mobilitet under 3 måneder medregnes, var situasjonen omtrent som i 2013 med 60 % innreisende og 40 % utreisende studenter. I 2014 hadde 58 av 169 studieprogram utveksling, enten inn- og/eller utreisende mobilitet, det vil si nesten 2/3 av alle studieprogrammene hadde ingen mobilitet i Allikevel utgjorde det en liten positiv økning sammenlignet med Følgende fem studieprogram hadde høyest antall utvekslinger: medisin (32), bachelorprogrammene i statsvitenskap (15), økonomi og administrasjon (14), geologi (12), og masterprogrammet Law of the Sea (11). Helsefak har med sitt internasjonale semester lykkes i å gi et godt likt studietilbud til både innreisende utvekslingsstudenter og egne studenter som av ulike grunner ikke reiser ut. Fakultetenes rapporter og mobilitetsstatistikken tyder på at Helsefak og Det juridiske fakultet er i god utvikling. Andre fakulteter uttrykker på ulike vis at de er seg bevisst den dårlige utviklingen i forhold til målene. Allikevel beskriver de ingen konkrete forslag eller planer for hvordan de har tenkt å bidra til å nå institusjonens mål for studentmobilitet. 25

31 Rapportene fra enhetene og DBH-statistikken for studentmobilitet viser med andre ord mange av de samme sentrale funn for 2014 som i 2013 og tidligere år. Det er mange forhold som påvirker utvekslingsresultatene, og noen av dem ligger utenfor universitetets mulighet for innflytelse. Men det er tre forhold som er avgjørende for å oppnå UiTs mål for studentmobilitet, og som institusjonen kan påvirke. For det første at enhetene har utvekslingsavtaler som er faglig interessante, og dernest geografisk attraktive. Videre må det finnes korrekt og lett tilgjengelig informasjon om utveksling, både på nettet og på fysiske arenaer. Universitetet har de siste årene kontinuerlig forbedret informasjonen om muligheten for utveksling. Men hovedproblemet er fortsatt mangelen på tilrettelagte og kvalitetssikrede "utvekslingspakker". Utviklingen går veldig sakte, og det kan tyde på at mange enheter ikke vet konkret hva det innebærer å sørge for kvalitetssikrede utvekslingsopphold. Det er ikke tilstrekkelig å skrive utveksling der det står valgemner i studieplanen. Det har vært et institusjonsmål i flere år at alle studieplaner skal ha tre kvalitetssikrede utvekslingspakker for studie- og eller praksisopphold. Emnene i utvekslingspakkene må være faglig godkjent før utvekslingssamarbeidet kan aktiveres. Det er også nødvendig å ha jevnlig kontakt med partnerne med tanke på eventuelle revideringer og endringer i emneporteføljen, samt oppfølging av ulike ikke-akademiske forhold. Det er en sammenheng mellom det store antallet åpne (ikke-fagspesifikke) avtaler og mangelen på utvekslingspakker og lav utreisende utveksling. Åpne avtaler er til som generelle døråpnere (MoU) for framtidig samarbeid på ulike områder, som må spesifiseres i underavtaler. Den faglige involveringen er derfor ofte svak eller ikke-eksisterende i MoU-avtaler. To fakulteter rapporterer at ikke alle studieprogram er åpne for utveksling og at obligatoriske emner gjør det umulig å få til utveksling. Alle ordinære studieprogram skal være åpne for mobilitet i henhold til kravene som stilles i NOKUTs tilsynsforskrift. For mange studieprogram blir utveksling ensbetydende med utveksling av valgfrie emner. Ideelt burde studentene ha mulighet til å ta emner som er likeverdige med og kan erstatte obligatoriske emner hjemme. Det øker den faglige verdien av et utvekslingsopphold. I motsetning til det som rapporteres, er det stort sett mulig å finne emner som er likeverdige og erstatningsbare med det aktuelle obligatoriske emnet hjemme, men det krever særskilt innsats og samarbeid å finne fram til dem. I begrepet utveksling ligger implisitt en forutsetning om gjensidighet, og derfor bør alle utvekslingsavtaler være gjensidige. På landsbasis blir UiT forbigått kun av Høgskolen i Gjøvik når det gjelder ubalansert utveksling. Det er tidkrevende arbeid å få til gjensidighet, men på sikt fører det til god internasjonalisering og muligheter for mer dyptpløyende utdanningssamarbeid. Da vil samarbeidet også kunne fungere som et studiekvalitetsfremmende verktøy. Mange studenter velger engelskspråklige land på grunn av undervisningsspråket. To av fakultetene beskriver problemene med sine europeiske partnere når det gjelder manglende tilbud av engelskspråklige emner. Da er spørsmålet om man ikke bør bytte partnere. Imidlertid har svært mange europeiske institusjoner de siste årene lagt til rette for utenlandske studenter ved i økende grad å tilby emner på engelsk. Det kan være vanskelig å finne ut av dette for de ansatte dersom det er liten eller ingen kontakt med partnerinstitusjonen. Enhetene må ta seg tid til å utrede dette i direkte samarbeid med sine partnere. Et problem ved å velge partnere kun i engelsktalende land er at utvekslingsstudentene som oftest må betale skolepenger. Selv om Lånekassen bidrar, må studenter på bachelornivå betale tilbake 50 % av kostnaden og på masternivå 30 %. Utveksling burde ikke føre til at studiet blir dyrere. Derfor må det også finnes alternative avtaler uten krav om skolepenger. Noen institusjoner er villige til å gi redusert pris eller gi 1-2 studieplasser med fritak dersom man forhandler. Med tanke på omfanget av engelskspråklige studier UiT tilbyr, har universitetet et godt utgangspunkt for å få til gode 26

32 utvekslingsavtaler. I 2014 var 25 % av det tot ale studietilbudet ved UiT engelskspråklig, mens det nasjonale gjennomsnittet var 17 %. 15 En kan spørre seg om forslaget om å øke mobilitetstilskuddet i Stortingsmelding nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets - og høys kolesektoren 16 vil ha noen effekt på mobilitetstallene. Det vil det antakelig ikke. Tilskuddet er ment kun som en premiering for resultat, men kan ikke konkurrere i kroner og øre for tapte studiepoeng fra utreiste studenter. Økonomiske hensyn og bekymringen for å " miste " egne studenter for ett eller to semestre har ført til at mange enheter heller velger å rekruttere freemovere (studenter utenfor utvekslingsavtale) enn å legge bedre til rette for balansert utveksling. Derfor er det viktig å understreke at a l le norske studenter som er registrert på et gradsprogram, har rett til å få et tilrettelagt utvekslingsopphold i løpet av studietiden, jf. Kvalitetsreformen og Stortingsmelding nr. 14 ( ). Selv om d enne retten ikke er av juridisk art, e r den å betr akte som et pålegg for institusjonene. I tillegg er det slik at studentene også skal ha en reell mulighet til å dra på utveksling to ganger, først på bachelornivå og deretter på masternivå. Internasjonal mobilitet var i 2014 under lupen hos Kunnskapsdepart ementet. Nasjonalt var det nedgang i studentmobiliteten i Derfor er det ekstra positivt at tallene fra UiT vis te en liten oppgang. Allikevel er det ingen grunn til å fjerne fokus fra mobiliteten all den tid tallene fra enhetene er så sprikende, og fortsatt langt under halvparten av totalt antall studieprogram i gjennomsnitt har utveksling. NOKUT har ved flere anledninger påpekt betydningen av å oppfylle kravet om tiltak for internasjonalisering og utveksling i det enkelte studieprogram. Fakultet ene må sørge for at de gradsprogram som ikke har kvalitetssikrede utvekslingstilbud, får minimum to utvekslingspakker, fortrinnsvis fordelt på minimum én utvekslingsavtale med europeisk institusjon og én med institusjon utenfor Europa. I tillegg til at utv ekslingsperioden skal være semesterplassert i studieplanene, skal utvekslingspakkene være konkretisert utover formuleringen "utveksling/valgfrie emner". Det gjelder ingen valgfrihet for institusjonene på dette området, og det forventes a t enhetene har fulg t opp dette i løpet av Det er i denne sammenheng to typer emnestudenter; utvekslingsstudenter og freemovere. Begge kategorier søkere er fordoblet ved UiT på få år. Grunnet den prekære boligsituasjon i Tromsø, og med kun 250 disponible studenthybler hver høst, har vi prioritert utvekslingsstudenter (studenter fra våre partnere). Noen typer freemover - studenter er knyttet til stipendordninger og bilaterale avtaler på nasjonalt nivå som innebærer at UiT må garantere for boligtilbud. Det gjelder Fulbrigh t - studenter, Science without Borders - stu denter (direkte avtale mellom Kunnskapsdepartementet og brasiliansk utdanningsmyndighet), Students at Ri sk (direkte avtale mellom Kunnskapsdepartementet og utenlandske utdanningsmyndigheter), og "RUSSUT- stud enter" (d irekte avtale mellom Kunnskapsdepartementet og russisk utdanningsmyndighet). Det er svært uheldig at boligsituasjonen i Tromsø i så sterk grad blir styrende for antallet utenlandske studenter UiT kan ta i mot. Søknadstall til engelskspråklige studieprogra m Tabell 4.2: Søkere til engelskspråklige studieprogram Å r Kvotestudenter Selvfinansierte Selvfinansierte studenter på Totalt gradsstudenter bachelor - eller årsstudier Kilde: Avdeling for utdannin g 15 Tilstandsrapport for høyere utdanning Stortingsmelding nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 27

33 Gjennom flere år har antallet søkere til engelskspråklige mastergradsprogram økt i slikt omfang at det har medført store utfordringer å gjennomføre kvalitativt godt opptaksarbeid i rett tid. Av 1929 søknader til disse programmene var det kun 200 kvalifiserte søkere. Av disse takket 118 ja til studietilbudene og 81 møtte til studiestart. Selvfinansierte engelskspråklige studier på lavere nivå tilbys kun ved Campus Alta. Av totalt 463 søknader ble det sendt tilbud til 205 søkere, men kun 61 studenter møtte til studiestart. Disse tallene viser at uforholdsmessig mye ressurser brukes til å vurdere og verifisere søknader som ikke vil føre til opptak. Hovedtyngden av søkere kom fra ikke-vestlige land med Pakistan, Nepal, Nigeria, Ghana, India, Kina, Iran, Bangladesh og Kamerun som de største søkerlandene. Noen av disse landene har også store problemer med dokumentforfalskning, og fra enkelte land er det ikke mulig å få verifisert utdanningsdokumenter. Samtidig må det tas særskilte hensyn, eksempelvis er UiT i ferd med å posisjonere seg for å etablere samarbeid i India. 24 søkere kom fra USA. Søknader fra Iran ble behandlet på individuell basis i henhold til regelverket om overføring av kunnskap som kan medføre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Regelverket omfatter også Nord-Korea, men UiT hadde ingen søkere derfra. For kategorien kvote, ble reglene for den eksisterende stipendordningen forlenget med ett år. Dette betyr at UiT først fra vil kunne vurdere eventuelle endringer for en mer strategibasert og målrettet rekruttering enn den UiT har i dag. Av totalt 66 kvoteplasser, var det 31 ledige plasser høsten 2014, og alle ble fylt opp. Det arbeides målrettet med å effektivisere opptaksarbeidet. Søknadsfristene er harmonisert, informasjon på UiTs nettsted er forbedret og en stadig større andel av utdanningsdokumenter fra visse land behandles ikke uten verifisering. Videre arbeides det med målrettet markedsføring mot vestlige land for å få en bedre balanse mellom studenter fra vestlige og ikke-vestlige land. Av selvfinansierte studenter er sistnevnte kategori i sterk overvekt i dag. Tilrettelegging for ansattemobilitet Servicefunksjoner for internasjonal mobilitet UiT skal i tida framover arbeide for å etablere felles servicefunksjoner knyttet til ansattemobilitet. Dette er et svar på den økte internasjonaliseringen av forskningen, og et ledd i å nå UiTs mål om å ha internasjonalt ledende forskningsmiljø. Det er anslått at UiT høsten 2014 hadde medarbeidere fra over 60 ulike land og at utenlandske ansatte ved UiT utgjorde % av medarbeiderne. Gode tjenester knyttet til mottak og integrering av utenlandske forskere vil være en viktig faktor for å gjøre UiT mer attraktiv for internasjonale forskere, og dermed bidra til å styrke UiTs rekruttering av forskere fra hele verden. Gjennom felles servicefunksjoner vil UiT kunne tilby et samlet og mer synlig tjenestetilbud i form av praktisk bistand og informasjon direkte overfor forskere, og samtidig bidra til økt kompetanse internt ved UiT gjennom rådgivning overfor enhetene. Funksjonen vil fungere som et supplement til enhetenes arbeid med å ta imot og integrere egne forskere. Etablering av felles servicefunksjoner ved UiT er videre i tråd med UiTs tilslutning og forpliktelser knyttet til EURAXESS Services og EURAXESS Rights, jf. Handlingsplan for implementering av Charter and Code ved UiT

34 Boliger for innreisende forskermobilitet Siden UiT ble etablert har det vært ansett som viktig å kunne tilby et antall boliger til ansatte og gjesteforskere. I dag disponerer UiT til sammen 109 boliger i Tromsø, som består av 35 hybler og 74 leiligheter. Av disse leier UiT 35 enheter fra Samskipnaden og Statsbygg. Dette er hovedsakelig møblerte hybler som i stor grad benyttes til korttidsleie. 50 av leilighetene er 2-, 3- og 4-roms borettslagsleiligheter i ulike borettslag, de aller fleste umøblerte, mens 20 er møblerte selveierleiligheter lokalisert nær Breivika. Boligene er gitt nødvendig løpende vedlikehold, men mange framstår som lite tidsmessige og med behov for renovering. Leieforhold forvaltes av universitetsdirektøren, og utenlandske ansatte og stipendiater har førsteprioritet. Erfaringer over tid er at boligtilbudet har vært viktig for å kunne rekruttere og ta imot særlig personer fra utlandet. Etterspørselen har i den senere tid økt, trolig som følge av at UiT har fått flere ansatte, samtidig som det private boligmarkedet i Tromsø oppleves som vanskelig. Universitetsstyret har som del av styresak om bygg til forskning og undervisning vedtatt å selge 20 av leilighetene, som er antatt å bringe inn omlag 60 mill kroner. Universitetsdirektøren har inngått samarbeidsavtale med eiendomsmegler og valgt ut hvilke enheter som skal legges ut for salg. Salgene kan komme i gang i løpet av høsten Før dette ønsker universitetsdirektøren å legge fram en sak for styret om boligstrategi for UiT, med mål om at universitetet skal ha et riktig antall campusnære boliger av ulik type. Saken vil omhandle hvilke behov for boliger som universitetet kan antas å ha i årene framover, og hvordan disse behovene kan realiseres. Behovsvurderingen vil være basert på erfaringer med søknader og utleie, og vurderinger fra enhetene. Mulighetene for realisering vil avhenge av om UiT kan få på plass et samarbeid med andre aktører, spesielt Samskipnaden, om bygging og drift av boliger. Muligheter for et bedre samspill med det private boligmarkedet vil bli vurdert som del av saken. Veien videre Når neste Forsknings- og utdanningsmelding skal skrives vil UiT ha fusjonert med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Erfaringer fra de to første fusjonene viste at institusjonene hadde ulike metoder, rutiner og kulturer for arbeid med internasjonalisering. For eksempel førte ulik tolkning og bruk av regler og rutiner for søknads- og opptaksarbeid til ekstra mye ressursbruk. Det blir viktig å bruke disse erfaringene slik at integrering og tilpasning i neste fusjonsrunde krever færre ressurser. Internasjonalisering av høyere utdanning og forskning er nærmest en «vekstnæring», og utviklingen tar stadig nye og til dels uoversiktlige veier. Når institusjonen begynner å få grep om ett område, som for eksempel felles gradssamarbeid, dukker det opp nye temaer som krever rask utredning og avgjørelser, eksempelvis internasjonale MOOC (Massive Open Online Course). Det er svært ressurskrevende å holde fanen høyt innenfor de ulike strømningene og trendene som til enhver tid råder globalt innenfor internasjonalisering av høyere utdanning og forskning. Derfor er det desto viktigere å prioritere ressursbruken slik at den gir god internasjonaliseringseffekt på noen utvalgte områder. 29

35 Styringssignal i. Alle studieprogram skal ha minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud, fortrinnsvis fordelt på én utvekslingsavtale med én europeisk institusjon og én institusjon utenfor Europa. ii. UiT skal etablere felles servicefunksjoner for mobilitet for ansatte og gjesteforskere. iii. UiTs ledelse skal i samarbeid med studenter og Norges arktiske studentsamskipnad arbeide for å få et tilstrekkelig antall boliger for innreisende studenter. iv. UiT skal vurdere boligtilbud for ansatte og gjesteforskere, herunder dimensjonering og forvaltning av egen boligmasse og muligheter for alternative løsninger. 30

36 5. GJENNOMFØRING OG FRAFALL Svak gjennomføring er pekt ut som en av hovedutfordringene i sektoren. Andelen bachelor- og masterstudenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt, men det er fortsatt for få som fullfører på normert tid. En lavere andel av UiTs doktorgradsstudenter har disputert innen seks år etter oppstart enn ved de andre universitetene. UiTs mål om å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming skal gjøres håndterbart gjennom en overordnet handlingsplan som konkretiserer noen felles mål og rammer for arbeidet. Kvalitetsreformen hadde som mål å styrke kvaliteten i høyere utdanning slik at flere studenter skulle lykkes med å gjennomføre studiene (jf. St.meld. nr 27). Det har følgelig vært rettet stor oppmerksomhet mot gjennomføring og frafall i årene etter reformen. Undersøkelser som er gjort viser imidlertid at gjennomføringen fortsatt er svak og frafallet høyt. Forventningene om bedre studiegjennomføring er med andre ord ikke innfridd. Dette fremkommer blant annet i Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapporter og senest i Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning (Dokument 3: ). I stortingsmelding nr 18 Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren trekkes svak gjennomføring fram som en av sektorens hovedutfordringer, og det vises blant annet til at Norge er blant de OECD-landene som har lavest gjennomføring i høyere utdanning. Studiegjennomføringen kan måles på ulike måter. Det er vanlig å se på hvor mange som fullfører studiet på normert tid, hvor mange som fullfører på ett år mer enn normert tid, hvor stor andel av studentene som er igjen ved lærestedet/studiet ett eller flere år senere, andelen som slutter eller bytter til et annet lærested mv. I nasjonale og internasjonale undersøkelser er det videre vanlig å skille mellom to hovedformer for studiefrafall - studenter som slutter helt i høyere utdanning og studenter som slutter ved et program og/eller lærested og fortsetter ved et annet. Dette skillet er viktig på et overordnet nivå fordi de to formene for frafall gjerne påvirkes av ulike bakenforliggende faktorer og har ulike konsekvenser for den enkelte student og for samfunnet. For den enkelte institusjon eller det enkelte studieprogram har likevel dette skillet liten betydning i og med at begge frafallstypene innebærer tap av studenter. Når frafall fra studieprogrammene ved UiT omtales videre i dette kapittelet skiller vi derfor ikke mellom de to formene for frafall. Svak studiegjennomføring er et betydelig ressurstap både for den enkelte student, utdanningsinstitusjonene og samfunnet. For mange studenter kan det å ikke lykkes med studiene være et personlig nederlag som preger dem videre i livet, og det kan medføre både et økonomisk og tidsmessig tap. For utdanningsinstitusjonene er det en potensiell kostnad at studenter opptar studieplasser uten å produsere studiepoeng, og for samfunnet kan det bety mangel på nødvendig arbeidskraft og kompetanse. UiT er opptatt av utfordringene knyttet til svak gjennomføring og høyt frafall og har som mål å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming (Strategi 2020). I likhet med sektoren for øvrig, har UiT gjennom årene iverksatt mange og ulike tiltak som skal bidra til å styrke studiegjennomføringen på fakultets-, instituttog programnivå. Riksrevisjonen slår i sin undersøkelse fast at til tross for institusjonenes innsats på området, er resultatene fortsatt svake. Dette tyder på at tiltakene langt på vei ikke er tilstrekkelige og at 31

37 det er behov for en helthetlig og mer systematisk tilnærming til arbeidet med å styrke studiegjennomføringen. Status ved UiT og nasjonale sammenlikninger Bachelor - og masterutdanning I følge departementets tilstandsrapport for 2015 fullfører om lag 40 % av bachelorgradsstudentene og om lag 37 % av mastergradsstudente ne i Norge innenfor normert tid. Gjennomføringen ved UiT er litt lavere for bachelor grad studentene (38,1%), mens gjennomføringen blant UiTs mastergradsstudenter (37,1%) er på samme nivå som gjennomsnittet for sektoren. A ndelen studenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt både på bachelor - og de toårige masterutdanningene hvis vi sammenlikner henholdsvis kullene 2011 og 2012 med de to foregående kullene. Samtidig har frafallet fra de samme kullene økt. Sammenliknet med de andre breddeunivers itetene har UiT høyest gjennomføring på normert tid og lavest frafall på bachelorutdanningene, mens situasjonen er motsatt for de toårige masterutdanningene. Ph.d. - utdanning En lavere andel av UiTs doktorgradsstudenter har disputert innen seks år etter op pstart enn ved de andre universitetene. I departementets tilstandsrapport 17 går det fram at bare 50, 4 % av UiTs ph.d. - studenter med finansieringsstart i 2008 hadde disputert i 2014 eller tidligere. Det har vært en nedgang i andelen disputerte innen seks år etter oppstart, fra 68 % for og kullene til % for og kullene. Samtidig er brutto og netto gjennomføringstid for de egenfinansierte stipendiatene på samme nivå som de andre universitetene. UiT pekes ut som det universitetet med s vakest gjennomstrømming av de fem store, dvs. svakere enn Norges miljø - og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Dette viser at UiT har dårligst gjennomstrømming av al le universitetene, men departementet peker på at det for de mindre universitetene ligger et relativt beskjedent antall kandidater bak tallene. Denne indikatoren utpekes av departementet som best egnet til å beskrive gjennomstrømmingen i ph.d. - utdanningen. Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjonen per student ved UiT (42,1) ligger godt over snittet for universitetene (40,8), men under gjennomsnittet for sektoren (45,5). Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom å ha høyt antall avlagte studiepoeng per student og god gjennomstrømming i gradsstudiene. Institusjoner med mange studenter på kortere studietilbud, som enkeltemner og årsstudier, kan få en høy studiepoengproduksjon selv om gradsstudentene har lav gjennomføring. I videre analyser av studiegjennomføringen ved UiT vil det derfor være interessant å undersøke studiepoengproduksjonen på gradsgivende studieprogram nærmere. 17 Tilstandsrapport for høyere utdanning Data fra DBH. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 32

38 Særlige utfordringer med gjennomstrømming i ph.d.-utdanningene Det er, som nevnt ovenfor, en lavere andel av UiTs doktorgradsstudenter som har disputert innen seks år etter oppstart enn ved de andre universitetene (Tabell 5.1). En foreløpig gjennomgang av kullene (2005, 2006, 2007 og 2008), viser at gjennomsnittlig alder på de som startet på en doktorgrad i de aktuelle årene er relativt høy ved UiT (34-35 år). Det samme gjelder alderen ved disputastidspunktet (38-39 år). Vi ser også en tydelig forskjell i gjennomføringstid mellom fakultetene, der en betydelig høyere andel gjennomfører ph.d.-studiet innen seks år innen naturvitenskapelige fag enn i de humanistiske- og samfunnsvitenskapelige miljøene (se tabell under). Det er en tydelig redusert gjennomføring for alle fakultetene fra til 2007-kullet, bortsett fra ved Norges Fiskerihøgskole, som faktisk hadde en liten økning i gjennomføringsgraden. Ser man isolert på enkeltfakulteter, særlig for Humfak og Det juridiske fakultet (Jurfak), er imidlertid datagrunnlaget lite. Det synes også som at ph.d.-studentene er attraktive for det nordnorske arbeidsmarkedet, og flere går over i annen lønnet stilling når finansieringen er slutt. Da reduseres sjansen for å fullføre graden betydelig. Tabell 5.1: Andel (%) disputerte innen seks år ved fakultetene (fakultetsstruktur ved oppstart) Enhet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet Medfak 78,2 82,4 55,6 59,6 Matnatfak 77,4 83,3 58,1 58,8 NFH 66,7 62,1 66,7 76,9 SV-fak 48,1 47,8 35,1 23,1 Humfak 62,5 62,5 50,0 20,0 Jurfak 50,0 50,0 16,7 100,0 Snitt for UiT 68,9 68,5 51,8 50,4 Snitt for universitetene 66,7 66,0 64,2 65,2 Kilde: DBH Svakheter ved indikatoren Det kan argumenteres for at indikatoren andel disputert etter seks år ikke er en god indikator: Indikatoren er ikke kjønns- og aldersnøytral. Ph.d.-studentenes kjønn og livsfase vil i stor grad påvirke resultatene. Kvinner vil i snitt ha lengre brutto gjennomføringstider enn menn på grunn av fødselspermisjoner. Alder/livsfase vil også ha mye å si for både fravær og lengden til arbeidsdagene til en stipendiat på grunn av familiære forhold/pass av barn. Indikatoren tar heller ikke hensyn til om ph.d.-studentene er studenter på full tid eller om de deler tiden sin mellom studie og arbeid. For å medvirke til god samhandling med næringsliv, helse- og offentlig sektor, ønsker universitetene å kunne tilby studieplaner som er tilpasset de samarbeidende virksomhetene. Det er ikke uvanlig innen eksempelvis helsesektoren at man har studieløp som for eksempel løper over seks år (50:50 ph.d. og ordinært arbeid). Indikatoren tar ikke høyde for når studieløpet starter på året. Dersom man systematisk tilsetter flest stipendiater tidlig på året, vil en større andel av studentene være ferdige innen seks år enn om man systematisk tilsetter mot slutten av året. Netto gjennomføringstid (tid benyttet fra start av studie til disputas med fratrekk for permisjoner) gir, uavhengig av finansieringskilde, et bedre bilde av den faktiske tiden den enkelte bruker på å fullføre 33

39 graden. Vi ser for eksempel at personer som har seks års brutto gjennomføringstid (tid benyttet fra start av studie til disputas uten fratrekk for permisjoner) samtidig kan ha tre år netto gjennomføringstid. Av årsakene ovenfor, vil det være uheldig for sektoren og UiT dersom departementet velger at indikatoren skal være en sentral indikator, og, enda verre, dersom den inkluderes i beregningsgrunnlaget for den resultatbaserte finansieringsmoodellen. Uavhengig av indikatorens status nasjonalt, er det viktig at ledere på alle nivå ved UiT, herunder også veiledere, iverksetter konkrete tiltak for å øke gjennomstrømmingen på ph.d.-studiet, slik at en større andel av ph.d.-studentene gjennomfører studiet på kortere tid. Mulige årsaker til lav gjennomstrømming i ph.d.-utdanningen Det er mange ulike faktorer som kan påvirke gjennomføringstiden i et ph.d.-studium. Vi vil her kort nevne noen: Rekrutteringsutvalg Veiledning Avgrensning av prosjektet Strukturering av studieløp Avbrudd i studier Årsakene til den lave gjennomføringsgraden etter seks år blant UiTs ph.d.-studenter er ikke kjent, og det er naturlig at institusjonen i tiden fremover igangsetter et strukturert arbeid for å øke gjennomstrømmingen i ph.d.-studiet. Fakultetenes arbeid med å styrke gjennomføringen og redusere frafallet Til årets melding ble fakultetene bedt om å rapportere på hvordan de systematisk arbeider for å øke gjennomføringen og redusere frafallet i studiene, herunder å vise til konkrete tiltak som planlegges eller er gjennomført, samt i hvilken grad vurderinger av programdesign og programledelse inngår i arbeidet med frafalls- og gjennomføringsproblematikken. Det kunstfaglige fakultet viser i sin rapport til at de har en gjennomføringsgrad på mellom 90 og 100 % på sine studier i 2013 og 2014, og at frafallet fra deres studier er lavt. Fakultetets små fagmiljøer og store nærhet mellom studenter og lærere, gir gode muligheter for faglig vekst, relevant veiledning og tett oppfølging. Fakultetet ser derfor ikke at det er grunn til å iverksette særskilte tiltak knyttet til gjennomføring og frafall. De andre fakultetene rapporterer om at de har stort fokus rettet mot utfordringene knyttet til lav gjennomføring og høyt frafall. De viser til mange og ulike tiltak, noen går på generell kvalitetsheving i utdanningene, mens andre er rettet mer direkte mot å øke gjennomføringen og forhindre frafall. Tett oppfølging av studentene, både faglig og sosialt, anses som avgjørende, og mange av tiltakene det rapporteres om skal på ulike måter knytte studentene nærmere institusjonen. På flere studieprogram er det vanlig å gjennomføre individuelle samtaler med studentene, hovedsakelig i første studieår, blant annet for å fange opp og støtte studenter som sliter faglig og som kanskje vurderer å slutte. 34

40 Finnmarksfakultetet planlegger å innføre slike individuelle samtaler med alle sine førsteårsstudenter. Progresjonskrav og ulike obligatoriske elementer i utdanningen er andre tiltak fakultetene benytter. Fakultet for naturvitenskap og teknologi har igangsatt et godt og systematisk arbeid med gjennomstrømmings - og frafalls problematikken. De har etablert en prosjektgruppe som har gjort analyser knyttet til gjennomstrømming og studiepoengproduksjon ved fakultetets studieprogrammer. Med bakgrunn i analysene har fakultetet kategorisert studieprogrammene i gruppene lav (<40 %), middels (40-60 %) og høy (>60 %) gjennomstrømming, og de har utarbeidet konkrete mål for gjennomstrømmingen. Fakultetet opplyser om at de jobber videre med analyser og tiltak innenfor de studieprogrammene de har identifisert med for lav gjennomstrømming og for høyt frafall, og at de vil utarbeide handlingsplaner både på fakultets - og instituttnivå for å styrke arbeidet med å øke studiegjennomføringen. Hvordan skal UiT bli nasjonalt ledende på gjennomstrømming? UiT har hatt en positiv utvikling i studiegje nnomføringen på bachelor - og masternivå de siste årene, men det er likevel ikke tilfredsstillende at godt under 40 % av studentene gjennomfører på normert tid. På ph.d. - nivå har det imidlertid vært en betydelig nedgang i andelen disputerte innen seks år et ter oppstart. Resultatene fra Studiebarometeret 18 viser dessuten at studentene ved UiT generelt ikke er fornøyd med den individuelle oppfølgingen de får, noe som er bekymringsfullt ettersom oppfølging og veiledning av studentene anses for å være svært vikti g for studiegjennomføringen. Fakultetenes rapporter viser at det gjøres et omfattende, variert og kontinuerlig arbeid for å forhindre frafall og redusere gjennomføringstiden på studieprogrammene. Det framkommer likev el få vurderinger av hvorvidt iverksatt e tiltak har gitt ønsket eller tilfredsstillende effekt, og det er i varierende grad etablert konkrete mål for arbeidet. For at UiT skal nå målet om å bli ledende på gjennomstrømming, må arbeidet på området intensiveres gjennom en mer helh etlig og systemat isk tilnærming. I den forbindelse må det blant annet legge s vekt på å definere akseptabelt nivå på frafall og ønsket gjennomføringsgrad i studieprogrammene. Hvordan struktur, styring og ledelse av programmene påvirker frafall og gjennomføring bør også undersøkes nærmere. Dette vurderes å ha stor betydning for studiegjennomføringen og har økende fokus i sektoren. Studieprogrammene ved Det kunstfaglige fakultet har svært god gjennomføring og lavt frafall, det er det også flere andre av UiTs program som ha r. Det vil derfor være nyttig å legge til rette for erfaringsdeling på tvers av f akultetene og studieprogrammene, både for å dele etablerte og effektive beste praksiser og diskutere utfordringer. Frafall og gjennomføringsproblemer vil variere mellom progr ammene og arbeidet med tiltak kan ikke gjøres i detalj på et overordnet nivå. Det må primært skje nærmest mulig studentene og i tett kontakt med programledelsen og d e som har myndighet til å innføre tiltak og gjøre endringer. Universitetets mål om å bli na sjonalt ledende på gjennomstrømming bør likevel gjøres håndterbart gjennom en overordnet handlingsplan som konkretiserer noen felles mål og rammer for arbeidet og som stiller krav til oppfølging. Erfaringer fra tidligere år har vist at oppfølgingen av styr ingssignaler ofte er mangelfull, det gjelder også styringssignaler knyttet til gjennomføring og frafall. Ettersom problematikken nå er utpekt 18 Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som gjennomføres årlig blant studenter på bach elor - og masterprogrammer. Underøkselsen initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT. Resultaten er tilgjengelig på Studiebarometeret.no. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 35

41 som en av sektorens hovedutfordringer og fordi UiT har som mål å være nasjonalt ledende på gjennomstrømming, bør det i arbeidet med en overordnet handlingsplan også vurderes å innføre økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. Utfordringene med gjennomføring og frafall er noe det arbeides med ved de fleste institusjonene i sektoren. Universitetet i Bergen har tatt initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansenettverk med fokus på "Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes". Nettverket skal legge til rette for erfaringsdeling mellom læresteder og studieprogram og bidra til at det kan gjøres et systematisk forebyggende arbeid for å sikre best mulig studiegjennomføring. Nettverket er under etablering og premissene for organisering og deltakelse er ennå ikke satt. Det ble gjennomført et forberedende seminar i januar 2015, der UiT var representert med flere deltakere. Seminaret hadde stor oppslutning, noe som bekrefter behovet for å bygge kompetanse og utveksle erfaringer på området. UiT vil kunne dra stor nytte av å delta i dette nettverket når det starter opp. Styringssignal v. UiT skal utarbeide en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot 2020 og vurdere å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. 36

42 6. KVALITETSSIKRING OG OVERVÅKING AV KARAKTERSETTING VED UIT OG NASJONALT Forskjeller i karaktersetting er utpekt som en av de store utfordringene i UH - sektore n. Forutsetninger for å møte denne utfordringen ved UiT : o N asjonalt fastsatte retningslinjer og prinsipper for karakterfastsetting m å legges til grunn. o UiT må delta på nasjonale samordningstiltak med de målgruppene som er relevante. o Problemstillinger, funn og analyser fra karakterundersøkelser og annet karakterarbeid ved UiT og nasjonalt, må følges tett opp i relevante faglige fora. o K valitetssikring, overvåking og samordning av karakterfastsetting må være tilstrekkelig ledelsesforankret og målgruppeorientert ved alle institusjonsnivå ved UiT. Ved innføring av nytt karaktersystem i 2003 fikk Universitets - og høgskolerådet (UHR) i ansvar å fremme enhetlig bruk av karakterskalaen. UHR har siden da i samarbeid med UH - institusjonene, de nasjonale rådsorganene og et stort antall karakterpaneler gjenn omført en lang rekke tiltak for å følge utviklingen og samordne karakterbruken på tvers av fag, institusjoner og de forskjellige fagnivå. Som respons på diskusjoner og usikkerhet i sektoren har departementet under vegs utarbeidet klargjøringer i form av re tningslinjer og prinsipper for korrekt bruk av karakterskalaen. Hvert år er det i regi av UHR utarbeidet rapporter over karakterbruken i hele sektoren 19. Funn, analyser og aktuelle problemstillinger er presentert på årlige nasjonale karakterkonferanser. I å rene gjennomføres det i tillegg grundigere og mer målrettede karakterundersøkelser og analyser innen utvalgte fagområder 20. Til tross for dette omfattende arbeidet, konkluderes det hvert år i d e nasjonale karakterrapport ene at det ennå ikke er gr unnlag for å si at det er utviklet felles forståelse for bruken av karakterskalaen verken mellom institusjoner, mellom fagområder, eller innenfor fagnivåene. I forsknings prosjektet Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning, presentert i Rapport 03/13 fra Senter for økonomiske forskning (SØF- rapporten), indikerer tallmaterialet «streng» karakterpraksis ved de gamle universitetene (herunder UiT) og «snill» karakterpraksis ved de nye universitetene og ved statlige høgskoler. I tillegg til at dette svekker tilliten til karaktersystemet, kan det også være til direkte hinder for likebehandling av studentene. I Stortingsmelding nr.18 Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i univeristets - og høyskolesektoren framholdes at den betydelige forskjellen i karaktersetting også kan tyde på store variasjoner i utdanningenes faglige nivå og i de faglige kravene som stilles til studentene. Stortingsmeldingen slår fast at enhetlig karaktersetting må sikres i UH - sektoren. NOKUTs tilsynsvirksomhet vil i tiden fremover også kunne omfatte hvordan kvalitetssikring og overvåking av karakterbruk inngår i institusjonenes kvalitets sikringssystemer og systemati ske kvalitetsarbeid 21. Som ytterlig ere et tiltak for å redusere ulikhete r i karaktersetting, arbeider UHR nå med å samordne sensurordningene innen høyere utdanning. Dette er ledd i oppfølging av SØF - rapporten. En rekke tiltak 19 UHR har samlet alle felles retningslinjer for karakterbruk, rapportene fra alle de nasjonale og fagom råderelaterte karakterundersøkelsene, samt tema fra de nasjolale karakterkonferansene på følgende nettsted: 20 I 2012 ble de samfunnsvitenskapelige fag undersøkt, i 2013 ble fagområdene medisin, odont ologi, farmasi, psykologiutdanning, helse - og sosialfag og designfag undersøkt, i 2014 ble lærerutdanning, økonomisk - administrativ utdanning, idrettsfag og kjønnsforskning undersøkt. I 2015 undersøkes realfag, teknologiutdanning og juridiske fag og i 2016 skal humanistiske fag og arkitektur - og landskapsarkitektutdanning undersøkes. 21 Tilsyn med karakterbruk inngår per i dag ikke eksplisitt i NOKUTs ordinære tilsynsvirksomhet. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 37

43 er foreslått som skal gjelde for alle UH - institusjonene, herunder regler om mi nstekrav for antallet se nsorer og minstekrav for ekstern sensur, samordning av sensurarbeidet gjennom nasjonale sensorsamlinger, samt prøveordninger med nasjonale sensorkorps. Arbeidsgruppens forslag har vært på høring i sektoren våren 2015, og UiT har levert uttalelse basert på innspill fra fakultetene 22. Utprøving av nasjonale deleksamener innenfor tre rammeplanstyrte profesjonsutdanninger er nok et samordningstiltak som skal gjennomføres av NOKUT i løpet av 2015, på oppdrag fra departementet 23. I tillegg har de medisinske fakulte tene på eget initiativ igangsatt en prosess for å utrede nasjonalt koordinerte eksamener. Resultatene fra disse prosjektene kan få betydning for flere utdanninger, og det er viktig at UiT følger dette nøye. Karaktersettingspraksis utpekes som en av de sto re utfordringene i sektoren, og vil være gjenstand for mye fokus også i tiden fremover. Regjeringen har besluttet at karaktersettingspraksis vil være tema i en kommende stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, som planlegges lagt fram våren E n forutsetning for god samordning og kvalitetssikring av karakterbruken på tvers av fag og institusjoner, er at alle institusjonene både deltar og nøye følger opp arbeidet i karakterpanelene, funnene i de nasjonale karakteranalysene, problemstillingene som drøftes på karakterkonfe ransene og annet relevant karakterarbeid. For å lykkes med dette kreves god ledelsesforankring, noe både departementet, NOKUT og UHR tyde liggjør i stadig større grad. K valitetssikring og overvåking av karaktersetting ved UiT I uni versitet et s utdanningsmeldinger er det hvert år skrevet mye om karakterundersøkelser og overvåking av karakterbruk - både internt ved UiT og i nasjonal sammenheng. Karakterfordelinger og strykprosenter ved UiT er sammenlignet med nasjonale fordelinger. Det er blitt lagt vekt på at overvåking av karakterbruk over tid, og ikke minst identifisering av eventuelle avvik og analyser av dette, er en viktig del av det systematiske kvalitetssikrings - og kvalitets utviklings arbeidet. Fra og med 2011 ble ansvaret for dette arbeidet f ormelt lagt til fakultetene 24. So m støtte til fakultetene har universitetsdirektøren gjennom utdan ningsmeldingene og i brevs form fortsatt å presentere aktuelle undersøkelser, analyser, problemstillinger og funn a v spesiell betydning for Ui T og de enkelte fakultetene - og samtidig henstilt til oppfølging i relevante fora og sammenhenger 25. Institusjonsnivået har imidlertid ikke detaljert innsikt i hvordan dette ansvarområdet faktisk ivaretas ved fakultetene, og har i forkant av årets melding foretatt en nærmere kartlegging. De fleste fakultetene beskriver ulike rutiner og prosedyrer for sitt arbeid med overvåking og analyse av karakterbruk, mens to av fakultetene rapporterer at rutiner og prosedyrer fortsatt ikke er på plass. Noe n rapporterer om et s ystematisk og helhetlig arbeid, mens a ndre videresender karakterraporter til in stitutter og programstyrer uten at fakultetsnivået har nærmere kjennskap til hvordan disse følges opp innen de aktuelle fagområdene. Av de fakultetene som har rutiner på plass, synes oppmerksomheten i størst grad å være rette t mot egen karakterbruk, men i mindre grad sammenholdt med relevante funn fra de nasjonale undersøkelsene. Kun tre fakulteter rapporterer at de har fulgt opp SØF - rapporten, og flere av fakultetene besvarer ikke spørsmålet om hvorvidt de nasjonale karakter undersøkelsener fulgt opp eller ikke. I en av rapport ene 22 Arkivref. ephorte 2015/ Matematikk i grunnskoleutdanning, anatomi og fys iologi i bachelorgradsstudiet i sykepleie, revisjonsfag i bachelorstudiet i regnskap og revisjon. 24 Fakultetene fikk i 2010 som styringssignal å utarbeide rutiner og prosedyrebeskrivelser for dette arbeidet. 25 Samlet oversikt over de nasjonale karakterundersøkelsene, universitetsdirektørens oversendelser og bestillinger til de respektive fakultetene er å finne på sak 2011/5723 i ephorte. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 38

44 påpeker fakultetet a t utsagn om karakterfordelinger fra noen av fakultetets institutter tyder på at de nasjonale prinsippene f or bruk av karaktersystemet ikke følges slik de skal. Noen fakulteter viser til god kjennskap til spesifikke funn fra de nasjonale undersøkelsene, og dessuten hvordan disse er direkte relatert til egne studier. Fakultetenes oppfølging av karakterrapporten e fra undersøkelsene innenfor de enkelte fagområdene, virker også å være grundigere. Eksempelvis melder både Finnmar k sfakultetet og Det helsevitenskapelige fakultetet at de har fulgt opp karakterrapportene fra undersøkelsene av helse - og sosialfagene fra Finnmar k sfakultetet rapporterer at de er i gang med å iverksette konkrete tiltak for å kvalitetssikre karaktersettingen i henhold til det som drøftes i de nasjonale profesjonsrådene. Derimot besvarer ikke Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi spørsmålet om hvorvidt de har fulgt opp resultater og funn fra karakterundersøkelsen innen samfunnsvitenskapelige fag i På den annen side har dette fakultetet god kjennskap til utfordringene over år med karaktersetting på masteroppgaver innen økonom isk - administrative fag, og kan vise til en karakterfordeling som kan indikere at bruken av karakterskalaen for deres utdanning er mer i henhold til de nasjonale retningslinjene enn ved øvrige institusjoner. Alle realfagsfakultetene melder at de har innført de nye karakterbeskrivelser for MNT - fag, og at erfaringene er gode 26. Ekstern sensur brukes i stort omfang ved UiT, og flere fakulteter framholder dette som et vesentlig tiltak for å kvalitetssikre og samordne karaktersettingen på tvers av institusjoner. Eksterne sensorer ved en institusjon er ofte hentet fra en eller noen få andre institusjoner, og bidrar da til samordning mellom de institusjonene som utveksler sensorer. Dersom det skal ha en effekt for hele fagområdet, kreves imidlertid en mer omfattende samordning. Ekstern sensur er heller ikke tilstrekkelig for å oppnå sterk samordning i sektoren som helhet, og i den grad som er nødvendig for å imøtekomme de utfordringene som blant annet SØF - rapporten peker på. Fakultetene viser også til at de har viten skapelig ansatte som deltar i ulike fagråd og karakterpaneler. Dette er også viktig e tiltak i samordningen av karaktersettingspraksis og diskusjoner av tilhørende problemstillinger innenfor fagområdene, men er ikke alene tilstrekkelig for å oppnå samordnin g på nasjonalt nivå/mellom fagområder. På spørsmål om det er faglig - og/eller administrativ personale/ledelse som koordinerer karakterarbeidet ved fakultetet, svarer flere at det er et samarbeid mellom administrativt - og faglige ansatte. Et fåtall av faku ltetene rapporterer at kvalitetssikring av karakterarbeidet er forankret i faglig ledelse. Gjennomgang av deltakerlistene fra de nasjonale karakterkonferansene gjennom årene, viser for øvrig at flertallet deltakere fra UiT er administrativt ansatte. Dette til tross for at UHR og universitetsdirektøren har lagt vekt på å tydeliggjøre at målgruppen er studieledelse, pro - og viserektor, fagmiljøer og andre relevante instanser. Veien videre UHR har signalisert at karakterkonferansene i årene fremover i langt s tørre grad vil omhandle konkret sensurarbeid, hvor det skal gås i dybden på felles utfordringer. Innholdet i de foreslåtte nasjonale sensorsamlingener også tenkt å hovedsakelig være diskusjon av problemstillinger og anbefalinger for sensurarbeid et. Alle ansatte med sensoroppgaver ved institusjonene kan naturligvis ikke delta. Det blir derfor en viktig oppgave for fagmiljøene og faglig ledelse særlig på nivå 2 å se til at de kvalitetssikrings - 26 Karakterbeskrivelser for MNT - fag (realfag og teknologiske fag) er framho ldt som et eksempel til etterfølgelse av departementet og UHR, som har oppfordret andre fagområder til å utarbeide tilsvarende karakterbeskrivelser og retningslinjer for karaktersetting. Universitetsdirektøren har samlet historikk, beskrivelse og lenker ti l relevante dokumenter på en egen nettside. Her ligger også en videopresentasjon av høy kvalitet der leder av den nasjonale arbeids - gruppen presenterer ordningen under et besøk ved UiT våren Presentasjonen er anbefalt som nyttig for alle fagområder i arbeidet med karaktersetting, og kan forevises ved fakulteter/institutter/programstyrer i sammenhenger hvor karaktersetting er tema. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 39

45 og samordningstiltakene som bringes frem i slike nasjonale sammenhenger blir lagt til grunn, fulgt opp og får komme til nytte for alle som arbeider med sensurfastsetting ved UiT. Innen UH-sektoren er det også stilt spørsmål med hvorvidt pedagogisk kompetanse knyttet til vurderingsarbeidet er tilstrekkelig utviklet. Hvordan er opplæringen av ansatte i bruk av karakterer og vurderingsarbeid? Arbeides det tilstekkelig med læringsutbyttebeskrivelser, hva som skal vurderes gjennom studiet, og hvordan slik vurdering bør gjøres? Undersøkelser i sektoren viser at det er mangel på kunnskap og kompetanse om bruken av karakterskalaen, og det anbefales at det gis opplæring om karaktersetting og vurdering som del av den pedagogiske basisopplæringen. Dette er forhold som må vurderes også ved UiT. På institusjonsnivået (nivå 1) synes kvalitetssikring og overvåking av karaktersetting å være tettere forankret i den administrative ledelsen, enn den faglige ledelsen. Fakultetenes rapporteringer i dette og tidligere år tyder på at oversendelser og bestillinger fra universitetsdirektøren til fakultetene verken er tilstrekkelig, eller hensiktsmessig, for nødvendig ivaretagelse av dette arbeidsområdet ved underliggende nivåer ved UiT. Fakultetenes tilbakemeldinger viser at det gjøres en god del, men at arbeidet ved flere enheter bør være mer systematisk og helhetlig. Oppsummert kan det være grunn til å tenke nytt i forhold til hvordan dette feltet fremover bør ivaretas ved UiT. Herunder bør det gjøres nærmere vurderinger av om arbeidet med overvåking og kvalitetssikring av karaktersetting ved UiT er hensiktsmessig orientert mot målgruppene, og om arbeidet er tilstrekkelig forankret i faglig ledelse på de ulike nivåene - og i den grad universitetets styrings- og tilsynsinstanser forventer. Det vurderes som naturlig at Strategisk utdanningsutvalg forbereder en sak om dette for Utvidet ledermøte. Styringssignal vi. UiT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med overvåking, analyse, samordning og kvalitetssikring av karakterbruk skal drives og ledes på de ulike institusjonsnivåene i både faglig- og administrativ linje. 40

46 7. SYSTEMATISK EVALUERING AV STUDIER Fakultetene rapporterer at evaluering er et vanskelig område. Særlig krav om evaluering av oppnådd læringsutbytte gjør at det er behov for å tenke nytt og videreutvikle evalueringsarbeidet ved UiT. Resultater fra Studiebarometeret må også legges til grunn i det systematiske arbeidet. De fakultet som viser til at de arbeider systematisk med evaluering og involvering av studentene, viser også til et godt utbytte av dette arbeidet. UiTs midler til studiekvalitetsfremmende tiltak i kommende periode vil bli tildelt prosjekter som omhandler evaluering av undervisning og læring av sine studieprogram. Over halvparten av fakultetene har ikke ferdigstilt system for ekstern evaluering, og dette må følges opp. Evaluering av undervisning og læring Det viktigste arbeidet med å utvikle og sikre god kvalitet i høyere utdanning gjøres av og ved utdanningsinstitusjonene selv. I UiTs strategi settes det høye mål for utdanningstilbudene. Det skal gis forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på et høyt internasjonalt nivå, og det skal legges til rette for et godt og kreativt læringsmiljø som gjør universitetet attraktivt som studiested. Studieporteføljen og utdanningskvaliteten skal være godt forankret i fagmiljøene, og den skal utvikles i dialog med studenter og arbeidsliv. Evaluering av undervisning og læring utgjør en sentral del av utviklingen og kvalitetssikringen, og gir studentene en aktiv rolle i dialogen om utdanningskvalitet. Læringsutbytte er særlig viktig å evaluere fordi det angir kvaliteten på det studentene har lært, deres utvikling og faglige nivå. Gjennom evalueringer gis studentene mulighet til å gi tilbakemelding på både undervisningsopplegget, læringsprosesser, relevans og sammenheng i studieløpet, samt ulike forhold ved studieplaner og emnebeskrivelser. Behovet for endringer kan da fanges opp også ut fra studentenes perspektiv. Evaluering av undervisning og læring er således et viktig redskap for å forbedre universitetets utdanningstilbud. Evaluering er et område med kontinuerlig behov for videreutvikling. Økt fokus på læringsutbytte gjør det nødvendig å tenke både annerledes og nytt. Det kan i denne sammenheng vises til et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet om merittering av utdanning (nærmere omtalt i kapittel 2). En viktig del av dette prosjektet er å vurdere mentorordninger for ansatte når det gjelder undervisning. Dette vil ha stor betydning for utvikling av både undervisningskvalitet og evalueringsformer. Arbeidet er foreløpig kommet for kort til å omtales nærmere, men både Strategisk utdanningsutvalg og Forskningsstrategisk utvalg skal ha fokus på disse prosessene i tiden fremover. 41

47 Deltakelse og engasjement blant studenter En vanlig utfordring for mange institusjoner i evalueringsarbeidet er lav deltakelse fra studenter. Ofte likestiller studenter evalueringene med standardiserte spørreskjemaer som ikke nødvendigvis ivaretar formålet med den aktuelle evalueringen som skal gjennomføres. Da NOKUT godkjente UiTs kvalitetssikringssystem i 2012 påpekte komiteen at studentene ikke var så godt involvert i kvalitetsarbeidet som ønskelig. Komiteen anbefalte at UiT skulle etablere et prosjekt i samarbeid med relevante studentorganisasjoner og studentrepresentanter i relevante utvalg med det mål å styrke studentenes engasjement og deltakelse. Prosjektet ble igangsatt av Læringsmiljøutvalget i 2013, og vil være et kontinuerlig arbeid i årene fremover. Det er brukt tid til å utrede hvordan arbeidet konkret skal gjennomføres, og drives på en hesiktmessig måte. Det er en utfording å ivareta kontinuiteten og fremdriften i arbeidet, siden studentrepresentantene i Læringsmiljøutvalget skiftes ut årlig. En fremdriftsplan er utarbeidet og det er overført midler til prosjektet slik at studenter som bidrar med arbeid kan få betalt for innsatsen de gjør. Som kjent stilles det i lov om universiteter og høyskoler krav om at studenter skal minst ha 20 % av medlemmene i alle kollegiale organ som er tildelt beslutningsmyndighet. Studentparlamentet arrangerer jevnlig valg hvor studenter blir valgt inn i slike organ ved UiT. Det har imidlertid vist seg å være vanskeligere med engasjement og deltakelse i tillitsmannsapparatet for kull/klasser. For å øke oppmerksomheten og interessen rundt dette arbeidet er det i prosjektet vektlagt at det er viktig å synliggjøre de oppgaver tillitsvalgte utfører og styrke den rollen tillitsvalgte har. Første del av prosjektet har derfor som mål å forankre tillitsmannsapparatets arbeid i fakultetene. Det skal etableres et organisert system som integreres i fakultetene ved at administrasjonen utfører støttefunksjoner i studentutvalgenes arbeid med rekruttering av tillitspersoner, og med informasjon til studentene på fakultetet om forestående valg. Brev til fakultetene med informasjon om prosjektet og anmodning om å støtte studentene er sendt. Andre del av prosjektet har som mål å øke studentrepresentantenes kunnskap og forutsetninger for å utføre arbeidet, enten de er tillitsvalgte for klasser/kull, eller studentrepresentanter i kollegiale organer. Det skal derfor innføres kurs for studenter som er nye og har liten eller ingen erfaring med slikt arbeid. For at studentene skal oppleve evaluering som mer relevant skal tredje del av prosjektet ha som mål å forbedre evalueringsrutinene ved UiT. Det er viktig å ha særlig fokus på at studieprogrammets læringsmål er oppdaterte og relevante, og at emnene som inngår bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet. Studentene må delta aktivt i evalueringene av studieprogram og emner. Resultater fra evalueringer skal formidles tilbake til studentene, og der det er nødvendig med endringer skal tiltak gjennomføres. Det er et mål at et styrket tillitsmannsapparat skal kunne bidra til å øke studentdeltakelsen på evalueringene. 42

48 Rapportering fra enhetene om det systematiske evalueringsarbeidet Fakultetenes rapporter forteller at evaluering er et vanskelig område. Fakultetene oppsummerer arbeidet ganske kort og redegjør i varierende grad hvordan det arbeides med det systematiske kvalitetsarbeidet. Hovedtendensen er imidlertid at de fakultetene som kan vise til at de arbeider systematisk og helhetelig med evaluering og involvering av studenter, også kan vise til et godt utbytte av dette arbeidet. Interne evalueringer av studieprogram og emner I følge UiTs kvalitetssystem skal det gjennomføres interne evalueringer av alle studieprogram hvert år. Emner skal evalueres etter førstegangs gjennomføring og minst en gang i løpet av programperioden. Nesten alle fakultet rapporterer at de har faste rutiner for gjennomføring av interne evalueringer på program- og emnenivå. Det varierer mellom fakultet og internt på fakultetene hvilke evalueringsformer som brukes og evalueringenes hyppighet. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) påpeker at årlig evaluering av studieprogram kan føre til at studentene blir lei, og foreslår at dette i stedet kun bør skje annet hvert år. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) rapporterer at de annet hvert år gjennomfører en enklere evaluering av studieprogram og de andre årene en mer omfattede evaluering. Ekstern evaluering av studieprogram Alle fakultet fikk som styringssignal å utarbeide system og planer for ekstern evaluering av sine studieprogram innen utgangen av 2011, og i henhold til kvalitetssystemets krav. Eksterne evalueringer gir nyttig informasjon om hvorvidt nivå og innhold tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav og standarder og er særlig viktig etter at et tidligere krav om å sende forslag til nye studier på høring i sektoren bortfalt. Årets rapportering viser at det kun er Det juridiske fakultet (Jurfak), NT-fak, og HSL-fak som har utarbeidet planer for ekstern evaluering av studieprogram. Disse fakultetene rapporterer at de har utarbeidet prosedyrer for ekstern evalueringer og at evalueringer gjennomføres jevnlig med et meget godt utbytte. Over halvparten av fakultetene har fortsatt ikke ferdigstilt system for ekstern evaluering. Dette må følges opp. Det er ikke tilstrekkelig at det kun utarbeides prosedyrer for ekstern evaluering, evalueringene skal også gjennomføres. Evaluerings- og kvalitetsarbeidets innretning mot læringsutbytte Rapportene fra fakultetene viser at læringsutbytte står sentralt når program- og emnebeskrivelser blir utarbeidet, når undervisning planlegges og gjennomføres, og for noen også når evalueringer gjennomføres. Jurfak har gitt en god beskrivelse og er et godt eksempel på hvordan evaluerings- og kvalitetsarbeidet har en helhetelig tilnærming henimot læringsutbytte. Læringsutbytte blir tatt opp som eget punkt på evalueringsmøtene og blir i tillegg etterspurt i evalueringsskjemaene. Studentene blir spurt om hvordan de opplever at undervisningen og eksamen er i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene, og underviserne tar utgangspunkt i læringsutbytte når undervisning planlegges og gjennomføres. Det er vanskelig på bakgrunn av rapporteringen å danne et helhetlig inntrykk av hvordan kvalitetsarbeidet har innretning mot læringsbyttebeskrivelsene ved resten av fakultetene. 43

49 Systematisk oppfølging av evalueringsresultater og igangsatte tiltak Noen av fakultetsrapportene gir konkrete beskrivelser av hvordan tiltak igangsettes, og hvordan videre oppfølging utføres ved deres programmer. Rapporten fra Jurfak utmerker seg ved å beskrive hele prosessen, som forøvrig ser ut til å fungere veldig godt. Faglige tilbakemeldinger igangsettes og følges opp av studieansvarlig. Generelle og mer overordnede tilbakemeldinger igangsettes og følges opp av programstyret. Et kontrolltiltak som har vist seg å fungere er at studieutvalget gjennomgår oppfølgingstiltak etter forrige evaluering, før neste evaluering starter. På den måten sikres det at tiltak ikke blir glemt, og at de faktisk blir gjenneomført. I tillegg mener fakultetet at et slikt system skjerper kvaliteten på arbeidet siden systemet er transparent og avvik i oppfølgingsarbeidet må forklares. De fleste fakultet har faste rutiner for hvordan resultater fra evalueringene og igangsatte tiltak følges opp. Hos noen blir tiltak iverksatt og fulgt opp etter behandling i programstyret/studieansvarlig. Andre fakultet spesifiserer ikke hvilken instans som følger opp, men at tiltak blir fulgt opp. Det meldes også om at dette kan være vanskelig for en del studieprogram på grunn av manglende rutiner, og dermed blir ikke tiltak iverksatt, eller at iverksatte tiltak ikke blir fulgt opp. Universitetspedagogisk faggruppe har også fokus på å styrke kvaliteten på evalueringsvirksomheten. Studentinvolvering og tilbakemelding til studentene i evalueringsarbeidet Som ledd i arbeidet med å styrke studentenes deltakelse og engasjement (jf. omtale tidligere i dette kapittelet), er fakultetene i år bedt om å rapportere spesielt om studentinvolvering. Jurfak og HSL-fak melder om at de har gode rutiner for å involvere, og dessuten få studenter engasjert i evalueringsarbeidet. Ved nesten alle fakultet blir studentinvolvering utført i samarbeid med studenttillitsvalgte og studentrepresentanter i programstyrer. Ved NT-fak har de også gjennomført egne kurs for tillitsvalgte, slik at de får opplæring i sitt arbeid. Flere av fakultetene melder likevel at de har problemer med lav studentdeltakelse i evalueringene. Institutter ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) og HSL-fak forsøker å forbedre deltakelsen ved å legge evalueringene inn i undervisningsaktivitetene. Slike grep vil erfaringsmessig øke svarprosenten blant studentene. Rapportene viser at de fleste fakultet som har en aktiv involvering, av studenter gjør dette gjennom egne møter med tillitsvalgte og fagansvarlige og/eller administrasjon. Det kan også virke som at det stort sett er de tillitsvalgte selv som har ansvaret for å informere resten av studentene om evalueringsresultater og eventuelle tiltak som iverksettes. Dette kan være utilstrekkelig og bør vurderes nærmere. Bruk av studiebarometerets resultater i det systematiske kvalitetsarbeidet Alle fakultetene rapporterer at resultatene fra Studiebarometeret er viktige å følge opp, men det varierer i hvor stor grad fakultetene er konkrete på hvordan dataene brukes. Eksempelvis har Jurfak og HSL-fak fastsatte rutiner for dette. Oppfølging av resultatene gjøres av programstyrene, mens underviserne oppfordres til å bruke funnene i forbindelse med evalueringsarbeidet og i videreutviklingen av studiene. Det er en klar forventning fra NOKUT om at resultatene fra Studiebarometeret følges opp i institusjonenes kvalitetsarbeid. Data fra studiebarometeret vil kunne komplementere, og i noen tilfeller kunne erstatte, deler av fakultetenes egne evalueringer. Studiebarometeret gir informasjon om studentenes oppfatninger om kvaliteten ved eget studieprogram, og er et viktig bidrag som må følges opp og bli nyttiggjort på en hensiktsmessig måte i arbeidet med kvalitetsutvikling av 44

50 studieprogrammene. UiT vil arbeide videre med hvordan data fra Studiebarometeret kan utnyttes på en god måte, herunder koples til annet evalueringsarbeid der det er hensiktsmessig. Tildeling av midler til studiekvalitetsfremmende tiltak Ved UiT går økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur til studiekvalitetsfremmende tiltak. Læringsmiljøutvalget foretar tildeling av midlene etter søknad fra enhetene og studentorganisasjoner. I tildelingene har det vært slik at prosjekter som gagner flest mulig har blitt prioritert. Det vil si prosjekter som gir en langsiktig merverdi for læringssituasjonen for en større gruppe studenter ved UiT. Læringsmiljøutvalget vedtok i mars 2015 å spisse kriteriene i hver utlysning mot bestemte tema. Dette kan være i henhold til UiTs strategi, eller andre områder det er viktig å satse på. Evaluering av undervisning og læring er det første tema som prioriteres, og ligger til grunn for tildelingen som ble gjort i juni Oppsummering Enhetene må, på eget initiativ, foreta sammenlikninger og periodiske interne og eksterne evalueringer av studietilbudene. Det må arbeides kontinuerlig for å sikre at utdanningene er i tråd med faglige og strategiske målsettinger og samfunnets behov. Resultatene vil bli mer offentlige og synlige, for eksempel gjennom Studiebaromteret. Faglærere opplever utfordringer ved at det er lav svarprosent på evalueringene fra studentene. Studentene på sin side rapporterer at det ofte ikke blir gjennomført forbedringstiltak etter evalueringer. Det er lite forskning på området og nye ideer er nødvendig. Studiekvalitetsarbeidet blir stadig viktigere, og ifølge Kunnskapsdepartementet vil NOKUT etter hvert øke tilsynsaktiviteten fremover. Institusjonenes studienære kvalitetsarbeid og sikring av studentenes læringsutbytte vil bli vektlagt - og evalueringer er helt sentrale bidrag innen begge disse områdene. Styringssignal vii. Alle fakultetene skal innen utgangen av 2016 ha utarbeidet egne system og planer for ekstern evaluering av studieprogrammene i henhold til kvalitetssystemets krav. 45

51 8. VITENSKAPELIG PUBLIS ERING UiT har en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra 2013, og er det eneste av de store universitetene som har en positiv utvikling siste år. HSL - fak står for hovedd elen av veksten til UiT med 52 %. Flere av instituttene ved HSL - fak har en meget positiv utvikling i publiseringstall i UiTs andel av publikasjonspoeng i UH - sektoren går fra 7,2 % til 8,2 % i UiT har en fortsatt positiv utvikling i Open Access - publisering, og utmerker seg nasjonalt med høy andel åpent tilgjengelige artikler. Vitenskapelig publisering av forskning er en vesentlig del av kunnskapsproduksjonen ved UiT. Alle vitenskapelige publikasjoner i 2014 ble rapportertil Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 15. april Publikasjonspoeng brukes som en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Indikatoren inngår som én av flere indikatorer i den resultatbas erte finansieringsmodellen for institusjonene i universitets - og høgskolesektoren. Resultater for UiT i 2014 UiT hadde sitt hittil beste publiseringsår i 2014 og var, med en vekst i publikasjonspoeng på 10,5 %, det eneste av de store universitetene med økning i publiserings poeng dette året. Ved DBH er utviklingen beregnet ved å legge sammen UiT og tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) i tallene. Sammenlignet med re ne UiT - tall for 2013 (uten HiF), var veksten i publikasjonspoeng på 15,4 % for det nye fusjonerte UiT. I UH - sektoren sett under ett, var det en samlet økning i publikasjonspoeng på 2,2 % fra 2013 til Blant universitetene var utviklingen samlet 0,1 %. Tabell 8.1 Universitetenes publikasjonspoeng i Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 Monografier er UH-sektoren 15281,2 2,2 % 100,0 % ,2 % 19,8 % 70,4 % 27,6 % 2,0 % Universiteter 11973,8-0,1% 78,4 % 8 809,6 78,1 % 21,9 % 73,6 % 24,6 % 1,8 % UMB 666,8-0,1% 4,4 % 498, ,7 % 19,3 % 89,5 % 10,3 % 0,3 % NTNU 3026,9-3,0% 19,8 % 2184, ,5 % 22,5 % 75,8 % 22,8 % 1,4 % UiA 557,0-2,0% 3,6 % 439, ,9 % 14,1 % 63,7 % 33,0 % 3,3 % UiB 1956,4-4,5% 12,8 % 1409, ,5 % 24,5 % 75,8 % 22,6 % 1,5 % UiN 161,8 24,4 % 1,1 % ,5 % 12,5 % 60,8 % 37,9 % 1,3 % UiO 3856,9 0,4 % 25,2 % ,1 % 23,9 % 72,7 % 25,1 % 2,2 % UiS 499,3 4,4 % 3,3 % 390, ,4 % 17,6 % 68,1 % 30,2 % 1,7 % UiT 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % Kilde: DBH 27 Omfatter samlet vitenskapelig publisering (vitenskapelige monografier/bøker, vitenskapelige artikler i tidsskrifter, ser ier og antologier) i tråd med Kunnskapsdepartementets instruks for rapportering av vitenskapelig publisering i helse -, institutt - og UH - sektor tin.no/cristin/rapportering/instruks - for - nvi - rapportering pdf. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 46

52 De gode publiseringsresultatene for 2014 bidrar til å styrke UiTs andel publikasjonspoeng i UH - sektoren fra 7,2 % til 8,2 %. Tilsvarende går gjennomsnittstall for antall publikasjonspoeng per førstestilling og per undervisnings -, forsknings - og formidlingsstillinger (UFF- årsverk) ved UiT opp, mens de for UH - sektoren og universitetene samlet, går noe tilbake. Fremdeles er gjennomsnittlige publiseringstall per stilling for U it imidlertid lave sammenlignet med de andre store universitetene. Resultater for UiTs enheter Veksten i publikasjonspoeng for UiT i 2014 skyldes en økning i antall publikasjonspoeng ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL- fak) på hele 52 % 28. Ved UiT for øvrig er endringene på fakultetsnivå mindre og mer å forstå som naturlige svingninger. Unntaket er Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ( BFE - fak ) som har en nedgang i antall publikasjonspoeng på - 13,6 %. Tabell 8. 2 Fakultetenes/enhetenes publikasjonspoeng i Kilde: DBH Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UiT samlet 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % UB 4,9-40,1% 0,4 % 5, ,0 % 0,0 % 72,0 % 28,0 % 0,0 % TMU 31,2 4,1 % 2,5 % 25, ,9 % 11,1 % 62,0 % 33,5 % 4,4 % Finnmarksfak 24,9 2,0 % 27, ,4 % 20,6 % 38,7 % 61,3 % 0,0 % NT-fak 197,5 2,7 % 15,8 % 133, ,2 % 24,8 % 84,3 % 14,9 % 0,7 % HSL-fak 472,1 52,0 % 37,8 % ,0 % 21,0 % 47,4 % 48,8 % 3,7 % BFE-fak 151,3-13,6% 12,1 % 126, ,9 % 14,1 % 74,6 % 25,4 % 0,0 % Kunstfak 4,8 383,3 % 0,4 % 6, ,0 % 0,0 % 21,1 % 78,9 % 0,0 % Jurfak 48,1 7,1 % 3,9 % 32, ,7 % 26,3 % 70,8 % 24,6 % 4,6 % Helsefak 313,9-1,7% 25,1 % 232, ,7 % 17,3 % 95,1 % 4,3 % 0,6 % Framgangen ved HSL - fak skyldes dels en stor vekst i publisering ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), hvor den tidligere lærerutdanningen ved Høgskolen i Tromsø nå hører til. Når det gjelder publiseringsaktivitetet ved profesjonsfagene som tidligere hørte til høgskolene, er det også positivt å se at Institutt for helse - og omsorgsfag ved Det helsevitenskapelige fakultet ( Helsefak ) har hatt en positiv utvikling i publiseringsresultater de siste fem årene. Utviklingen av forsknings - og publise ringsaktiviteten i disse profesjonsmiljøene blir interessant å følge i årene framover, ikke minst i tilknytning til strukturendringene i UH - sektoren. For å avdekke re e lle utviklingstrekk og forstå bakgrunnen for endringene, må publiseringsaktiviteten ved fakultetene ses over flere år. Publiseringsresultatene påvirkes av såpass mange faktorer at aktivitet og utvikling må studeres innenfor de enkelte fakultetene, og også innenfor de enkelte institutt og forskningsgrupper. Det har vært et viktig styringssignal de seneste år at fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten og sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiserings kvaliteten. I det videre belyses utviklingen ved HSL - fak, for å se nærmere på forhold som kan forklare de gode publiseringsresultatene i Helsefak har et langt høyere antall publikasjoner, men har et lavere antall publikasjonspoeng i Forklaringen på dette er i hovedsak at det er flere medforfattere på publikasjoner ved Helsefak, noe som gjør at Helsefak har færre forfatterandele r enn HSL - fak s elv om antallet publikasjoner er høyere. 95,1 % av de vitenskapelige publikasjonene ved Helsefak i 2014 var tidsskriftsartikler. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 47

53 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning HSL-fak er enheten ved UiT som i 2014 står for den største veksten i publikasjonspoeng, med en økning på 52 %. Fakultetet er etter fusjonene med Høgskolen i Tromsø (2009) og Høgskolen i Finnmark (2013), målt i antall UFF-stillinger, det nest største fakultet etter Helsefak. Fakultetet har syv institutter, samt Senter for fredsstudier, Senter for samiske studier, Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Barentsinstituttet. Med unntak av Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS), har alle instituttene og sentrene ved fakultetet en økning i publikasjonspoeng i Blant instituttene er veksten i antall publikasjonspoeng størst hos Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Tabell 8.3 Publikasjonspoeng ved institutt og enheter HSL-fak i Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UiT samlet 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % HSL-fak 472,1 52,0 % 37,8 % ,0 % 21,0 % 47,4 % 48,8 % 3,7 % IS 122,7 39,1 % 26,0 % 95, ,2 % 22,8 % 77,4 % 21,6 % 1,0 % IKL 48,3 36,6 % 10,2 % 42, ,2 % 25,8 % 39,8 % 59,4 % 0,8 % IFF 43,7 211,4 % 9,3 % 33, ,8 % 21,2 % 54,6 % 39,3 % 6,0 % IHR 82,1 27,3 % 17,4 % 62, ,6 % 22,4 % 28,8 % 63,9 % 7,2 % ISS 41,3 30,1 % 8,7 % 28, ,7 % 44,3 % 28,5 % 64,6 % 6,9 % IAS 8,9-48,9 % 1,9 % 6, ,5 % 52,5 % 10,0 % 82,5 % 7,5 % ILP 101,1 118,9 % 21,4 % 93, ,8 % 9,2 % 38,3 % 58,5 % 3,2 % CASTL (IS) 1,8-65,0 % 0,4 % 1, ,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % CPS 4,4 194,4 % 0,9 % 2,1 4 84,0 % 16,0 % 84,0 % 0,0 % 16,0 % SESAM 9,1 352,5 % 1,9 % 5, ,8 % 16,2 % 64,7 % 26,5 % 8,8 % Kvinnforsk 4,6 69,6 % 1,0 % 4,0 5 87,5 % 12,5 % 62,5 % 37,5 % 0,0 % BAI 4,2 110,0 % 0,9 % 6, ,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % Kilde: DBH 48

54 Figur 8.1: Publikasjonspoeng ved institutt og enheter HSL - fak i perioden Kilde: DBH Publikasjonspoeng ved institutt/enhet HSL - fak ( ) IS 93,6 84,4 92,9 93,3 124,5 IKL 56,1 48,4 67,4 35,3 48,3 IFF 10,7 3,4 13, ,7 IHR 37,5 63,6 54,7 54,5 82,1 ISS 43,7 38,3 40,2 31,7 41,3 IAS 27 36,5 25,5 17,4 8,9 ILP 38,9 53,5 48,7 46,2 101,1 CPS 0,5 3 1,5 4,4 SESAM 4,2 6, ,1 Kvinnforsk 3,5 0 2,7 4,6 BAI 7,1 2 4,2 Andelen publikasjonspoeng på nivå 2 har ved HSL - fak de siste to år vært 21 %, noe som ligger høy ere enn gjennomsnittet for UiT samlet. Fakultetet har hatt en stor økning i antall publikasjoner og i forfatterandeler. Fra 2013 har andelen periodikaartikler gått ned med ca. 6 %, mens andelen antologiartikler har økt tilsvarende. Andelen monografier har ikke endret seg (3,7%). Bakgrunn for økningen i publi kasjonspoeng ved HSL - fakultetet i 2014 HSL - fakultetet har, med unntak av for 2013, hatt en jevn økning i samlede publikasjonspoeng. I 2014 økte de samlede publikasjonspoengene igjen, denne gangen kraftig. Ledelsen ved fakultetet mener det er vanskelig å si noe sikkert om hva dette skyldes. Mest sannsynlig handler det om flere sammenfallende forhold, og ledelsen har gitt følgende vurderi ng: HSL - fakultetet har siden 2010, hatt en jevn økning i samlede publikasjonspoeng. I denne perioden har fakultetet også vært UiTs mestpubliserende fakultet, målt i antall poeng, med unntak av årene 2011 og For 2014 økte de samlede publikasjonspoen gene igjen, denne gangen kraftig. D et er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om hva dette skyldes. Mest sannsynlig handler det om flere sammenfallende forhold. Likevel er det grunn til å trekke frem et langsiktig arbeid, som kan ha ført til en kulturen dring. Fra fakultetsledelsenside har det over tid vært rettet stor oppmerksomhet mot betydningen av å publisere, både for den enkeltes - og for universitetets mulighet til å hevde seg i konkurransen om fremtidige forskningsmidler. Konkret har dette ført t il et sterkere fokus på organisering i forskningsgrupper, utvikling av forskningslederkompetanse og intern ressurstildeling i forhold til noen resultatmål, inkludert publisering. Strategien har imidlertid vært basert på at det er viktig at alle publiserer noe og jevnt, om ikke nødvendigvis mye. Derfor har det blitt sett på som viktig ikke bare å utvikle toppforskningsmiljø, men også å løfte i bredden. Innen profesjonsfagene (de tidligere høyskolefagene) synes dette å ha ført til en endret rekrutteringsstrat egi, der det i dag i langt sterkere grad 29 Basert på offisielle tall fra DBH. Tallene er ikke justert med tilbakevirkende kraft for interne endringer i organisasjonen i perioden. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 49

55 enn tidligere legges vekt på vitenskapelig kompetanse ved nyansettelser. Det er da også i disse fagmiljøene den største økningen i antall publikasjonspoeng har kommet i I andre fagmiljø har omfattende generasj onsskifter ført til rekruttering av en ny generasjon ansatte, som allerede gjennom sin utdanning er blitt fortrolig med publikasjonskravet. I evalueringsrapporten om den norske publiseringsindikatoren fra , pekes det på at publiseringsindik a toren spi ller en tydelig større rolle innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, sammenlignet med andre vitenskapsområder. Utrederne hevder at publiseringsindikatoren har størst betydning innenfor områder hvor publisering tidligere har spilt en mindre rolle, og tilsv arende at indikatoren har minst betydning for fagområder hvor publisering også før publiseringsindikatoren ble introdusert var vektet høyt. Evalueringen finner en sammenheng mellom publiseringsmodell og oppmerksomhet mot forskning, og at effekten av publis eringsindikatoren er størst innenfor humaniora og samfunnsvitenskap hvor hele 1/3 a v forskerne oppgir at de har øk t sin tidsbruk på forskning som konsekvens av publiseringsindikatoren. Åpen tilgang til forskning UiTs prinsipper for åpen tilgang eller Open Access (OA) til publisering ble vedtatt av Universitetsstyret i UiT har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i OA - tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. UiT har besluttet tre prinsipper om åpen tilgang til vitenskapelige resultater: 1 ) studenter og forskere skal egenarkivere sine publikasjoner i UiTs åpne vitenarkiv Munin, 2 ) studenter og forskere skal, under forutsetning av faglig likeverdighet, velge de publiseringskanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene, og 3 ) universitetet vil arbeide for at tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal være OA - utgivelser. Etter at UiTs prinsipper for Open Access ble vedtatt har også sentrale, ek sterne finansieringskilder som Forskningsrådet og EUs Horizon 2020 vedtatt krav om åpen tilgang til vitenskapelige resultater fra prosjekter de gir støtte til. 1) Å pen tilgang til doktorgradsavhandlinger og mastergradsoppgaver 31 UiT har vedtatt elektronisk innlevering av alle doktorgrads avhandlinger og masteroppgaver. For 2014 viser tallene at UiT ikke ennå oppfyller egne målsettinger om åpen tilgang for mer enn % av mastergradsoppgavene og % av doktorgradsavhandlingene. 2) Å pen tilgang til vit enskapelige publikasjoner fra forskerne Det er i hovedsak to måter å realisere åpen tilgang til vitenskapelig publiserte artikler: i ) Egenarkivering av allerede publiserte fagfellevurderte artikler i institusjonelle eller fagspesifikke digitale arkiv med ubegrenset offentlig tilgang («Grønn OA»). ii ) Fagfellevurderte tidsskrift som uten krav om betaling er åpent tilgjengelige for alle fra publiseringstidspunktet («Gull OA»). Utgivelseskostnadene for tidsskrift med åpen tilgang dekkes da på andre måter enn gjennom 30 Evaluering av den norske publiseringsindikator, Dansk center for forskningsanalyse, Aarhus universitet, den_norske_publiceringsindikator 31 Ved innlevering kan studentene reservere seg mot åpen publisering i Munin, eller kreve utsatt publisering i et antall år. Utsatt publisering brukes gjerne hvis det er planer om formell publisering av resultater fra arbeid et. Dette gjelder spesielt masteroppgaver, men også til en viss grad avhandlinger når det foreligger muligheter for monografipublisering. I løpet av en treårsperiode vil derfor tallene øke noe (ca. 5 %). UiT Norges arktiske N Tromsø universitet 50

56 abonnement, ofte gjennom en form for publiseringsavgift. For å legge til rette for publisering i slike rene OA-tidsskrifter, har UiT fra 2011 hatt et eget fond som dekker publiseringsavgiften eller forfatterbetalingen ved publisering der. Vi ser at publisering i OA-tidsskrifter («Gull OA»), fordeler seg ujevnt over enhetene, der Helsefak ligger høyest med 28,4 % som er en betydelig vekst fra For UiTs totaltall er det viktig at Helsefak både har stort volum av OA-artikler og viser god vekst. Totalandelen gull OA for UiT har økt betydelig siste år, i likhet med de fleste fakultetene. Unntaket er Fakultet for naturvitenskap og teknologi som både har en svært lav andel og dessuten en nedgang fra Noe av for forskjellene mellom enhetene kan trolig forklares med graden av tilgang på gode og relevante OA-tidsskrifter. Det har vært en bra økning i andelen egenarkiverte artikler i Munin («Grønn OA»). Dette utgjør nå ca. 10,5 % av alle artikler og bringer totalandelen OA-artikler opp til 31,6 %. Tilsammen utgjør dette 40 % av alle åpent tilgjengelige artikler fra de 8 universitetene i 2014, og i både antall og andel vesentlig større enn summen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Resultatene ved UiT og Universitetet i Agder er spesielt trukket fram i Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanning Utviklingen de siste årene viser en gledelig vekst i OA-publisering, men tallene er ikke gode nok når man tar i betraktning at alle artikler i utgangspunkter har på seg et krav om å gjøres tilgjengelig i Open Access-kanaler, både gjennom UiTs egen policy, stortingsmeldinger og krav fra finansiører. Flere og flere finansiører varsler, eller har endog satt i verk, en hardere oppfølging av at OA-krav oppfylles, og det er nå en reell risiko for at prosjektmidler holdes tilbake og ikke blir utbetalt som følge av at OA-krav ikke er oppfylt. Dette er en økonomisk risiko for institusjonen og den enkelte enhet. UiTs publiseringsfond er et tiltak som er etablert for å fjerne den økonomiske terskelen for den enkelte forsker som ønsker å publisere i et OA-tidsskrift med forfatterbetaling. Fondet har hatt et jevnt tilsig av søknader i hele perioden, med en sterk vekst fra år til år Det ventes for 2015 at veksten vil avta. Dette har trolig sammenheng med at kunnskapen om fondet har nådd et stabilt nivå blant forfatterne, slik at veksten hittil i 2015 og videre fremover i større grad vil være et uttrykk for vekst i bruken av OA. I 2011 ble det innvilget støtte til 24 artikler, i 2012 til 42, i 2013 til 76 og i 2014 ble det gitt støtte til 112 artikler. 3) Åpen tilgang til tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT UB tilbyr publiseringstjenesten Septentrio Academic Publishing (SAP) for OA-tidsskrifter og -serier. Innenfor SAP ble det i 2014 utgitt syv tidsskrifter, én årbok og fem skriftserier hvor redaksjonene er knyttet til UiT. Seks av tidsskriftene og årboken er tellende (nivå 1) og det siste tidsskriftet arbeider for å bli tellende i løpet av Bruken av disse tidsskriftene er god, målt i antall nedlastede artikler og brukerne kommer fra hele verden (figur 4.13). I tillegg til SAP har det blitt arbeidet med overføring av UiT-tidsskriftet Arctic Review on Law and Politics til et rent OA-tidsskrift, utgitt av Cappelen Damm Akademisk fra UiT-tidsskriftet Acta Borealia, utgitt av Taylor & Francis, er fortsatt ikke OA, men tillater egenarkivering i Munin. 51

57 Styringssignal viii. ix. Fakultetene skal gjøre årlige analyser av publiseringsaktiviteten, og skal sette i verk tiltak for å øke både publiseringsomfanget og publiseringskvaliteten, herunder konkrete tiltak for å øke publiseringen i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. UiT skal på alle nivåer i organisasjonen sette i verk tiltak som øker andelen Open Accesspublisering, herunder både publisering i OA-publiseringskanaler og ved egenarkivering i Munin. 52

58 NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning

59

60 Om Nøkkeltall 2014 Universitetsstyret besluttet i sak 23/14 Forslag til endringer i regimet for meldinger og styringsinformasjon at det hvert år skal lages en rapport som presenterer nøkkeltallene for UiT innen forsknings - og utdanningsvirksomheten (Nøkkeltall for UiT). Utvalget av data som presenteres bestemmes av hvilken informasjon som er nyttig for de ulike ledelsesnivåene ved institusjonen, og utvalget av data og fremstillingen av denne vil videreutvi kles etter som man får erfaring med hva som er den viktigste styringsinformasjon. Nøkkeltallene er i hovedsak hentet fra kalenderåret 2014, men der tall fra 2015 er tilgjengelig er disse benyttet. Tallene presenteres kortfattet og uten kommentarer og inngå ende analyser. A nalyser av utvalgte tema vil skje i UiTs årlige Forsknings - og utdanningsmelding.

61 INNHOLD 1. Vitenskapelig publisering... 5 Publikasjonspoeng og antall publikasjoner... 5 Publiseringsnivå Publikasjonsform Publikasjonspoeng per UFF-årsverk Åpen tilgang til forskning Eksternt finansiert virksomhet Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet Suksessrate Antall aktive EU finansierte prosjekter Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere Kommersialisering Resultater fra aktivitet knyttet til IPR Rekruttering Søkertall Registrerte studenter Gjennomføring og læringsresultater Gjennomføring og frafall på bachelor- og toårige masterstudier Studiepoengproduksjon Gjennomføring i ph.d.-utdanningene Skoleeksamen og digital eksamen Karakterfordeling Strykprosent Doktorgrader Antall doktorgradsavtaler Finansiering av doktorgrad Avlagte doktorgrader Andel disputerte seks år etter opptak Internasjonal mobilitet Oversikt forsker- og studentmobilitet Forsker- og studentmobilitet i antall måneder Forsker- og studentmobilitet fordelt på verdensdel og utvalgte land Forsker- og studentmobilitet fordelt på akademisk nivå og kjønn Institusjoner med forsker- og studentmobilitet til og fra UiT Studentutveksling HR-indikatorer og styringsinformasjon Utvikling i antall årsverk Rekruttering og tilsetting Status og oversikt over midlertidighet Likestilling Aldersfordeling i intervaller Antall studenter per faglig ansatt

62 1. VITENSKAPELIG PUBLISERING Hovedfunn: UiT har en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra 2013, og er det eneste av de store universitetene som har en positiv utvikling siste år. HSL-fak står for hoveddelen av veksten til UiT med 52 %. Flere av instituttene ved HSL-fak har en meget positiv utvikling i publiseringstall i UiTs andel av publikasjonspoeng i UH-sektoren går fra 7,2 % til 8,2 % i UiT har en fortsatt positiv utvikling i Open Access-publisering, og utmerker seg nasjonalt med høy andel åpent tilgjengelige artikler. Publikasjonspoeng og antall publikasjoner Tabell 1.1: Universitetenes publikasjonspoeng i Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UH-sektoren 15281,2 2,2 % 100,0 % ,2 % 19,8 % 70,4 % 27,6 % 2,0 % Universiteter 11973,8-0,1 % 78,4 % 8 809,6 78,1 % 21,9 % 73,6 % 24,6 % 1,8 % UMB 666,8-0,1 % 4,4 % 498, ,7 % 19,3 % 89,5 % 10,3 % 0,3 % NTNU 3026,9-3,0 % 19,8 % 2184, ,5 % 22,5 % 75,8 % 22,8 % 1,4 % UiA 557,0-2,0 % 3,6 % 439, ,9 % 14,1 % 63,7 % 33,0 % 3,3 % UiB 1956,4-4,5 % 12,8 % 1409, ,5 % 24,5 % 75,8 % 22,6 % 1,5 % UiN 161,8 24,4 % 1,1 % ,5 % 12,5 % 60,8 % 37,9 % 1,3 % UiO 3856,9 0,4 % 25,2 % ,1 % 23,9 % 72,7 % 25,1 % 2,2 % UiS 499,3 4,4 % 3,3 % 390, ,4 % 17,6 % 68,1 % 30,2 % 1,7 % UiT 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % Kilde: DBH Figur 1.1: Publikasjonspoeng og andel publikasjonspoeng i UH-sektoren for UiT i perioden Kilde: DBH 5

63 Antall publikasjoner Figur 1.2: Publikasjonspoeng ved norske universiteter i perioden , 4000, 3500, 3000, 2500, 2000, 1500, 1000, 500, 0, Publikasjonspoeng ved norske universiteter ( ) UiO 3616,4 4038,3 4064, 3842,6 3856,9 NTNU 2536,4 2796,2 3180,3 3119,5 3026,9 UiB 1934,6 1945,8 2036,4 2048,2 1956,4 UiT 938,4 1121,6 1088,1 1081,9 1248,8 NMBU 423,5 425,8 599,8 509,9 666,8 UiA 448,3 470,1 459,9 568,3 557, UiS 480,6 558,4 521,9 478,2 499,3 UiN 157,6 186,4 130,1 161,8 Kilde: DBH Figur 1.3: Antall publikasjoner ved norske universiteter i perioden Antall publikasjoner ved norske universiteter ( ) UiO NTNU UiB UiT UMB UiA UiS UiN Kilde: DBH 6

64 Tabell 1.2: Fakultetenes publikasjonspoeng i Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UiT samlet 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % UB 4,9-40,1 % 0,4 % 5, ,0 % 0,0 % 72,0 % 28,0 % 0,0 % TMU 31,2 4,1 % 2,5 % 25, ,9 % 11,1 % 62,0 % 33,5 % 4,4 % Finnmarksfak 24,9 2,0 % 27, ,4 % 20,6 % 38,7 % 61,3 % 0,0 % NT-fak 197,5 2,7 % 15,8 % 133, ,2 % 24,8 % 84,3 % 14,9 % 0,7 % HSL-fak 472,1 52,0 % 37,8 % ,0 % 21,0 % 47,4 % 48,8 % 3,7 % BFE-fak 151,3-13,6 % 12,1 % 126, ,9 % 14,1 % 74,6 % 25,4 % 0,0 % Kunstfak 4,8 383,3 % 0,4 % 6, ,0 % 0,0 % 21,1 % 78,9 % 0,0 % Jurfak 48,1 7,1 % 3,9 % 32, ,7 % 26,3 % 70,8 % 24,6 % 4,6 % Helsefak 313,9-1,7 % 25,1 % 232, ,7 % 17,3 % 95,1 % 4,3 % 0,6 % Kilde: DBH Figur 1.4: Antall publikasjonspoeng ved fakultetene i perioden Publikasjonspoeng ved fakultetene ( ) Kilde: DBH NT-fak 127,6 203,7 170,2 192,3 197,5 Jurfak 40,2 45,6 41,2 44,9 48,1 HSL-fak 308,2 328, ,7 472,1 BFE-fak 144,3 151,2 159,2 175,1 151,3 Helsefak 267,7 347,1 314,1 319,3 313,9 Kunstfak 0,7 2, ,8 TMU 29,8 28,5 42, ,2 UB 11 0,7 2,1 8,2 4,9 Finnmarksfak 24,9 7

65 Antall publikasjoner Figur 1.5: Antall publikasjoner ved fakultetene i perioden Antall publikasjoner ved UiT fakultetene ( ) Helsefak HSL-fak BFE-fak NT-fak TMU Jurfak UB Kunstfak Finnmarksfak Kilde: DBH Figur 1.6: Andel publikasjonspoeng per enhet Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Kunstfak TMU UB Finnmarksfak Andel publikasjonspoeng per enhet ,39 % 2,50 % 2,00 % 0,39 % 15,82 % 25,14 % 3,85 % 12,12 % 37,80 % Kilde: DBH 8

66 Prosentandel publiseringsnivå 2 Figur 1.7: Andel UFF-årsverk per enhet UFF-årsverk per enhet ,70% 4,39% Helsefak 1,66% 0,32% Jurfak 2,51% BFE-fak HSL-fak 15,65% 33,65% NT-fak Kunstfak TMU UB 24,39% Finnmarksfak 13,80% 2,93% Univ.ledelse/S.adm Kilde: DBH Publiseringsnivå 2 Figur 1.8: Prosentandel publisering på nivå 2 ved universitetene i perioden Prosentandel publiseringsnivå 2 ved norske universiteter ( ) 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % NTNU 21,9 % 21,0 % 21,7 % 23,3 % 22,5 % NMBU 16,0 % 11,8 % 21,5 % 24,7 % 19,3 % UiA 12,1 % 10,8 % 10,9 % 11,3 % 14,1 % UiB 23,7 % 25,6 % 24,6 % 21,1 % 24,5 % UiN 24,1 % 8,3 % 14,7 % 12,5 % UiO 23,7 % 27,1 % 26,2 % 25,2 % 23,9 % UiS 17,7 % 21,1 % 16,1 % 22,1 % 17,6 % UiT 18,8 % 21,6 % 19,6 % 20,4 % 19,4 % Kilde: DBH 9

67 Prosentandel publiseringsnivå 2 Figur 1.9: Prosentandel publisering på nivå 2 ved fakultetene i perioden Kilde: DBH 80,0 % Prosentandel publiseringsnivå 2 ved fakultetene ( ) 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % UB 66,7 % 0,0 % 46,3 % 1,4 % 0,0 % TMU 12,1 % 15,1 % 20,7 % 17,5 % 11,1 % Finnmarksfak 20,6 % NT-fak 28,6 % 35,6 % 25,1 % 24,3 % 24,8 % HSL-fak 17,3 % 18,9 % 21,6 % 21,0 % 21,0 % BFE-fak 15,4 % 16,7 % 19,1 % 13,7 % 14,1 % Kunstfak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Jurfak 3,6 % 20,0 % 5,8 % 22,1 % 26,3 % Helsefak 18,7 % 21,4 % 17,7 % 22,4 % 17,3 % 10

68 Publikasjonsform Figur 1.10: Andel publikasjonsform ved utvalgte fakultet i perioden Andel publikasjonspoeng (%) per publikasjonsform utvalgte fakultet NT-fak HSL-fak BFE-fak Jurfak Helsefak Periodika Antologi Monografi Kilde: DBH Publikasjonspoeng per UFF-årsverk Tabell 1.3: Universitetenes publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling i Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År UH-sektoren 0,73 0,79 0,83 0,80 0,80 1,44 1,54 1,58 1,51 1,47 Universitetene 0,90 0,98 1,03 1,00 0,98 1,63 1,74 1,80 1,71 1,65 NMBU 0,74 0,74 1,02 0,86 0,89 1,17 1,14 1,51 1,29 1,29 NTNU 0,84 0,90 1,08 1,08 1,04 1,72 1,82 2,07 2,03 1,90 UiA 0,81 0,88 0,82 1,01 0,99 1,48 1,56 1,45 1,74 1,61 UiB 1,01 1,02 1,04 1,04 0,97 1,67 1,66 1,66 1,65 1,51 UiN 0,46 0,48 0,61 0,41 0,48 0,92 0,95 1,17 0,75 0,85 UiO 1,13 1,26 1,26 1,18 1,17 1,96 2,20 2,16 1,98 1,92 UiS 0,79 0,90 0,80 0,71 0,71 1,42 1,64 1,43 1,24 1,28 UiT 0,64 0,76 0,73 0,73 0,78 1,18 1,37 1,31 1,26 1,35 Kilde: DBH 11

69 Figur 1.11: Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved norske universitet i perioden ,40 Produksjon av publikasjonspoeng pr UFF-årsverk ( ) 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT Kilde: DBH Tabell 1.4: Fakultetenes publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling i Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År UiT 0,64 0,76 0,73 0,73 0,78 1,18 1,37 1,31 1,26 1,35 Helsefak 0,60 0,74 0,63 0,63 0,58 1,13 1,35 1,17 1,12 1,09 Jurfak 1,07 1,11 0,90 1,02 1,02 2,75 2,51 2,24 2,21 2,38 Kunstfak 0,02 0,07 0,03 0,03 0,12 0,04 0,11 0,05 0,05 0,23 BFE-fak 0,74 0,72 0,79 0,88 0,68 1,17 1,11 1,22 1,32 1,01 HSL-fak 0,89 1,05 1,04 0,90 1,21 1,52 1,75 1,72 1,43 2,02 NT-fak 0,54 0,79 0,74 0,81 0,79 0,94 1,41 1,28 1,43 1,34 Finnmarksfak 0,35 0,69 TMU 0,96 0,94 1,25 1,04 1,17 1,47 1,40 1,80 1,50 1,54 UB 0,91 0,44 1,36 0,60 Kilde: DBH 12

70 Åpen tilgang til forskning Tabell 1.5: Innleverte master- og doktoravhandlinger ved UiT Fakultet Antall masteroppgaver Restanser 1 Masteroppgaver i Munin Andel åpent BFE-fak ,5 % Finnmarksfak ,7 % Helsefak ,9 % HSL-fak ,9 % Jur-fak ,0 % Kunstfak ,0 % NT-fak ,1 % Sum UiT ,5 % Fakultet Antall doktor-avhandlinger Restanser 2 Doktoravhandlinger i Munin Andel åpent BFE-fak ,4 % Helsefak ,5 % HSL-fak ,7 % Jur-fak 4-0 0,0 % NT-fak ,9 % Sum UiT ,4 % Kilde: Munin (UB) Tabell 1.6: Open Access publisering 3 ved UiT Fakultet Totalt antall Ren Open Andel Open Access Endring artikler 2014 Access (Gull) Helsefak ,1 % 28,4 % 34,8 % BFE-fak ,3 % 17,7 % 15,5 % NT-fak ,7 % 8,4 % -3,4 % HSL-fak ,7 % 14,3 % 12,5 % TMU ,9 % 13,9 % 16,7 % Jurfak ,9 % 19,4 % 228,0 % Finnmarksfak ,7 % - Andre ,4 % 62,5 % 305,8 % Totalt ,3 % 21,2 % 29,8 % Kilde: Munin (UB), CRIStin, DOAJ, DBH. 1 Restanser er innleverte oppgaver som ikke er sluttbehandlet i innleveringssystemet. 2 Ikke aktuelt for ph.d. 3 Gull (Gold) Open Access er betegnelsen for publisering av forskningsresultater i Open Access-tidsskrifter, altså tidsskrifter som er fritt tilgjengelige på nettet. Gull OA-litteratur er gratis å lese for alle som har internettilgang. Grønn (Green) Open Access betyr at forskningsresultater gjøres tilgjengelig på nett gjennom egenarkivering i åpne publiseringsarkiv, f.eks. i forskerens eget institusjonelle arkiv. Hybrid Open Access er de abonnementsbaserte forlagenes tilnærming til Open Access. Hybrid OA innebærer at forfattere kan velge å kjøpe ut sin artikkel, og med det gjøre en enkeltartikler åpent tilgjengelig i et ellers abonnementsbasert tidsskrift. 13

71 Tabell 1. 7: Open access publisering ved UiT i perioden Rene OA - artikler (Gull OA) OA inkludert grønn/h ybrid OA År Totalt OA OA - andel Totalt OA OA - andel ,4 % ,6 % ,2 % ,4 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % ,9 % ,8 % ,0 % ,3 % Kilde: Munin (UB), CRIStin, DOAJ, DBH. Figur Antall Open Access artikkelpubliseringer som er finansiert av UiTs Open Access fond (tall fram til ) Kilde: Munin (UB) 4 Tallet for total andel gull OA for UiT i tabell 1. 7 avviker fra totaltallet i tabell 1.6 fordi man i tabell 1.6 har summert artikler ved de ulike fakultetene. Fordi UiT har medforfattere fra ulike fakultet blir antallet artikler noe færre når man kun teller på institusjonsnivå. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet postmottak@uit.no 14

72 BIDRAGS- OG OPPDRAGSINNTEKTER (1000 KR) 2. EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Hovedfunn: Bidrags- og oppdragsinntektene har økt, men utgjør en sammenliknbar prosentandel av de totale driftsinntektene, samt beregnet per UFF som foregående år. Økningen skyldes i hovedsak økte inntekter fra Forskningsrådet og statlige etater Fortsatt nedgang i antall eksternt finansierte årsverk per UFF ved UiT Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet Tabell 2.1: Bidrag- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden Bidrags- og oppdragsinntekter (1000 kr) Prosentandel av totale driftsinntekter 19 % 21% 18,1% 17,2 % 18,8 % Bidrags- og oppdragsinntekter per UFF årsverk (1000 kr) ,9 339,7 353,9 341,1 Kilde: DBH, økonomiavdelingen, UiT Figur 2.1: Differensierte bidrags- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden BIDRAGS- OG OPPDRAGSINNTEKTER VED UIT ( ) Forskningsrådet Statlig etater EU-midler Kommunale Organ Næringsliv Stiftelser og org Andre Gaver Kilde: Økonomiavdelingen, UiT 15

73 Tabell 2.2: Bidrags- og oppdragsinntekter i hele tusen ved fakultetene for 2014 Fakultet Forskningsrådet Statlig etater EU-midler Kommunale Næringsliv Stiftelser og org. Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnm TMU UB Adm Sum *Andre: UB, felles, administrasjon, samt regnskapstekniske føringer. (årsregnskap, note 1) Kilde: Avdeling for økonomi, UiT Andre Gaver Sum 16

74 Suksessrate Tabell 2.3: Suksessrate for UiT i Forskningsrådet i perioden for prosjektstart Beløp bevilget i hele perioden Suksessrate i bevilgede søknader (%) Program: Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % Fri prosjektstøtte % 23 % 4 % 11 % 7 % Grunnforskningsprogrammer % 50 % 14 % 29 % 35 % Handlingsrettede programmer % 21% 25 % 22 % 33 % Inform./formdl./publisering % 0 % 100 % 50 % 0 % Internasjonal nettverkstiltak % 80 % 43 % 39 % 46 % Internasjonal prosjektstøtte % 48 % 28 % 22 % 75 % Andre frittstående prosjekter % 20 % 25 % 100 % 38 % SFF/SFI/SME % - 22 % 0 % 0 % Store programmer % 22 % 39 % 21% 16 % Strategisk institusjonsstøtte % 50 % 100 % 0 % 100 % Vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger 0 % 100 % - 20 % 0 % Diverse* % 0 % 33 % 100 % 100 % Totalt *Diverse: Særskilte forvaltningsoppdrag, planlegging/utredning/evaluering, nasjonale stimuleringstiltak. Kilde: Forskningsrådet 17

75 Figur 2.2: Suksessrate for Fri prosjektstøtte (FRIPRO), Forskningsrådet for UiT i prosjektstart-periode Suksess i FRIPRO for UiT (prosjektstart ) % 20% 15% 10% 5% 0% Bevilget beløp Suksessrate Kilde: Forskningsrådet Tabell 2.4: Universitetenes H2020 deltagelse og uttelling 5 EU- DELTAKELSER STØTTE Suksessrate i innstilte Deltaker i innstilte i søknader deltakelser i prosjekter kortnavn prosjekter % (mill.euro) UiO ,8 % 9,08 NTNU ,3 % 7,57 UiB ,5 10,47 UiT ,5 1,37 NMBU ,8 3,06 UiS ,3 0,81 UiA ,1 1,48 UiN 5 Eksklusive 1. trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader. Kilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars Oversikten inneholder totalt sett resultater for omtrent 75% av alle utlysningene tilhørende 2014-utlysningen i H2020. UiT står for eksempel oppført med fem innvilgete prosjekter, men vi har fått syv prosjekter innvilget etter den første runden i H2020 og ett prosjekt så langt fra 2015-utlysningen. Tall for innsendte søknader inkluderer ikke 1. trinns-søknader ved totrinnsprosesser (som det er mye mer av nå i H2020 enn det var før). 18

76 Tabell 2.5: UiTs H2020 deltagelse og uttelling pr program Program kortnavn i søknader DELTAKELSER i innstilte prosjekter Suksessrate deltakelser i % EU- STØTTE i innstilte prosjekter (mill.euro) European Research Council (ERC) 3 Marie Sk.-Curie actions (MSCA) ,3 % 0,57 Research Infrastructure (INFRA) % 0,36 Sum Excellent Science % 0,93 Leadership in enabling and industrial 3 technologies (LEIT ICT) Leadership in enabling and industrial 1 technologies (LEIT SPACE) Sum Industrial Leadership: 4 Health, demographic change and 5 wellbeing (HEALTH) Food security, sustainable agriculture ,6 % 0,44 and forestry, marine and maritime (FOOD) Secure societies (SECURITY) 1 Sum Societal Challenges ,4 % 0,44 Sum totalt H ,5 1,37 Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Kilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars 2014 Tabell 2.6: Innstilte H2020 prosjekter, fordelt etter fakultet og institutt 6 Fakultet Institutt Sum fakulteter NT-fak IK 2 4 IG 1 IIS 1 Helsefak ISM 1 1 BFE-fak NFH 3 3 Sum 8 6 Oversikten inkluderer syv innvilgete H2020 prosjekter fra 2014-utlysningen, samt ett prosjekt så langt innvilget fra 2015-utlysningen (se også tabell 2.12 nedenfor). 19

77 Tabell 2.7: Oversikt over hva hver enkelt norsk institusjon har mottatt av EU midler via deltagelse i H2020 (omfatter de 20 aktørene som har mottatt mest støtte) ORGANISASJON INNVILGET EU-STØTTE (EURO) I % AV ALL EU- STØTTE TIL NORGE 1 SIMULA RESEARCH LABORATORY AS % 2 STIFTELSEN SINTEF % 3 UNIVERSITETET I OSLO % 4 Stavanger kommune % 5 NORGES FORSKNINGSRÅD % 6 NTNU % 7 SMART INNOVATION ØSTFOLD AS % 8 UNIVERSITETET I STAVANGER % 9 LYSE ENERGI AS % 10 ROGALAND FYLKESKOMMUNE % 11 UNIVERSITETET I BERGEN % 12 UNIVERSITETET I TROMSØ % 13 CELERWAY COMMUNICATION AS % 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS % 15 NMBU % 16 NTNU Samfunnsforskning AS % 17 Schneider Electric Norge AS % 18 STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR % MILJØ OG FJERNMÅLING 19 CYBERNETICA AS % 20 EVRY NORGE AS % Kilde: Forskningsrådet. Oppdatert april

78 Antall aktive EU finansierte prosjekter Tabell 2.8: Liste over innvilgede H2020 prosjekter ved UiT Program kortnavn INFRA Akronym UiT-forsker Fakultet UiT-rolle Utlysning År ELIXIR- EXCELERA Nils Willassen NT-fak Partner INFRADEV SFS Discardless Kåre Nolde Nielsen BFE-fak WP leader SFS FOOD PrimeFish Claire Armstrong BFE-fak partner BG MSCA - ITN SAF21 Melania Borit BFE-fak koordinator MSCA - ITN (ETN) 2014 ERC PoC BLOBREC Eiliv Lund Helsefak PI ERC PoC 2014 DRS IMPROVER Christer Pursiainen NT-fak WP-leder DRS INFRA Benedicte Ferre/ ENVRI PLUS Jürgen Mienert NT-fak partner INFRADEV INFRA Nils Willassen/Lars EMBRIC Ailo Bongo NT-fak partner INFRADEV Kilde: EUs Participant portal og AFU. 21

79 Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere Tabell 2.9: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) ved norske universiteter i perioden Institusjon Stilling Stipendiat ,9 547,4 521,7 516,4 NTNU Postdoktor 183, , ,3 Forsker ,2 145,2 132,3 145,9 Stipendiat 47,9 49,6 45,6 49,5 48,4 UMB Postdoktor 37 32,4 36,1 36,1 40,1 Forsker 44,1 48,9 50,9 46,8 61,8 Stipendiat 28 18,9 11,4 5,4 2,8 UiA Postdoktor 5,7 4,5 3,5 1,1 1 Forsker Stipendiat 180,4 143,2 129,3 134,2 125,3 UiB Postdoktor 144,4 119,7 107,5 109,9 126,3 Forsker 106,9 126,6 143,8 127,1 152,1 Stipendiat ,5 UiN Postdoktor - 2 2,7 3,7 10,3 Forsker Stipendiat 338,5 290,9 260,8 256,1 247,4 UiO Postdoktor 232,7 245,6 248,1 260,2 280,8 Forsker 245,5 228,2 236,3 242,7 240,7 Stipendiat 33,6 29,9 25,1 35,5 34,6 UiS Postdoktor 11,2 7,3 9,8 15,2 19 Forsker ,4 5,5 Stipendiat 114,2 114,6 110,1 92,7 79,2 UiT Postdoktor 75,5 59, ,5 62,3 Forsker 98,5 105,6 100,2 92,1 79 Stipendiat 1391,6 1274,9 1141,5 1113,1 1069,6 Samlet Postdoktor 690, ,2 666,6 755,1 Forsker 619,9 624,3 679,3 645,3 685 Kilde: DBH 22

80 Eksternt finansierte årsverk per UFF Figur 2.3: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) (sammenlagt) per UFF ved de norske universitetene i perioden Antall eksternt finansierte årsverk (stipendiater, postdoktorer og forskere) per UFF ved norske universiteter ( ) 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, NTNU 0,317 0,293 0,297 0,291 0,302 NMBU 0,23 0,232 0,23 0,228 0,201 UiA 0,066 0,045 0,03 0,013 0,007 UiB 0,226 0,205 0,194 0,188 0,144 UiN 0 0,064 0,051 0,068 0,077 UiO 0,255 0,239 0,231 0,233 0,233 UiS 0,073 0,06 0,054 0,08 0,084 UiT 0,213 0,204 0,197 0,168 0,137 Kilde: DBH 23

81 Tabell 2.10: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) ved UiT i perioden Enheter Stilling Stipendiat ,6 27,8 20,3 NT-fak Postdoktor 34,7 20,5 23,5 16,2 20,5 Forsker 25,4 27,6 26,4 27,8 24 Stipendiat ,5 Jurfak Postdoktor Forsker Stipendiat 20,6 12,4 6,8 3,5 3,5 HSL-fak Postdoktor 7,3 6,4 3,8 2,5 6,6 Forsker 5,6 10, ,3 Stipendiat 20,6 20,6 22,1 12,6 11,8 BFE-fak Postdoktor Forsker 22,4 29,1 19,3 10,3 15,1 Stipendiat 35,1 36,7 43,6 43,8 37,1 Helsefak Postdoktor 18,6 15,6 20,7 23,8 23,3 Forsker 31,9 33, ,6 28,5 Stipendiat Kunstfak Postdoktor Forsker Stipendiat Universitetsdirektøren/ Postdoktor Sentraladm. Forsker Stipendiat Tromsø Museum Postdoktor Forsker 3,8 2,8 3,4 3,4 3 Senter for samiske studier Finnmarksfakultetet Sum Kilde: DBH Stipendiat Postdoktor Forsker 2,5 1, Stipendiat 1 Postdoktor - Forsker - Stipendiat 114,2 114,6 110,1 92,7 79,2 Postdoktor 75,5 59,4 63,9 53,5 62,4 Forsker 98,5 105,6 100,2 92,1 78,9 24

82 3. KOMMERSIALISERING Hovedfunn: Tall på mottatte forretningsideer et stabilt Antall patenter og lisensavtaler har økt de siste årene Resultater fra aktivitet knyttet til IPR Tabell 3.1: Antall forretningsideer, patentsøknader og lisensavtaler ved UiT for perioden År Forretningsideer UiT Patentsøknader UiT Lisensavtaler UiT Totalt Kilde: DBH og AFU. Tabell 3.2: Antall forretningsideer ved norske universiteter i Universitet Forretningsideer norske universiteter 2014 UiT 15 NTNU 134 UiO 109 UiB 95 NMBU 26 UiA 9 UiN 0 UiS 63 Totalt 479 Kilde: DBH og AFU. 25

83 4. REKRUTTERING Hovedfunn: UiT har en økning i antall førstevalgsøkere gjennom det nasjonale samordnede opptaket på 7,1 prosent når en kun sammenligner studier som har opptak både i 2014 og 2015 UiT har en økning i antall søkere i det lokale studentopptaket på 1,5 prosent Antall registrerte studenter ser ut til å ha stabilisert seg etter at det var en reell økning som følge av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark. Søkertall UiT har i 2015 til sammen 5551 førstevalgsøkere til 83 studieprogram utlyst gjennom Samordna opptak (SO). Sammenlignet med 2014 har UiT totalt sett en liten nedgang i antall førstevalgsøkere på 1,5 prosent. Hovedårsaken til dette, er at det er utlyst færre studieprogram gjennom SO i Hvis man kun sammenligner søkertallene for studier som har vært utlyst gjennom SO både i 2014 og 2015, vil UiT imidlertid ha en økning i antall førstevalgsøkere på ca. 7,1 prosent. Tabell 4.1: Tabellen viser hvilket fylke UiTs førstevalgsøkere til studier gjennom SO kommer fra. Søkerens fylke Førstevalgsøkere Førstevalgsøkere Endring% Troms % Finnmark % Nordland % Oslo % Sør-Trøndelag % Akershus % Rogaland % Ukjent % Hordaland % Nord-Trøndelag % Østfold % Vestfold % Buskerud % Møre og Romsdal % Vest-Agder % Hedmark % Oppland % Telemark % Aust-Agder % Sogn og Fjordane Svalbard % Kilde: Samordna opptak 26

84 I tillegg til studier som tilbys gjennom SO, rekrutterer UiT studenter til en rekke studietilbud som er lyst ut gjennom det lokale opptaket. Det lokale opptaket omfatter blant annet flere videreutdanninger, 2-årige- og erfaringsbaserte masterprogram, noen bachelorprogram og årsstudier, og psykologi, profesjonsstudium. Tabell 4.2: viser en oversikt over det totale antallet søkere til utvalgte studier gjennom UiTs lokale opptak. Søkere til selvfinansierte gradsprogram og kvotesøkere er ikke med i disse tallene. Lokalt opptak Antall Antall søkere søkere Endring i % Masterprogram % Helsefaglige utdanninger % Videreutdanninger for lærere % Kunstfaglige utdanninger % Utdanninger ved NT-fakultetet % Årsstudier, campus Alta % Øvrig lokalt opptak, campus Alta % I alt % Kilde: FS Registrerte studenter Tabell 4.3 viser en oversikt over antall registrerte studenter i perioden Inst 2003 høst 2008 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst UiT * HiTø HiF Totalt * Tall for UiT og HiF ble rapportert hver for seg til DBH, men er slått sammen her Kilde: DBH 7 Psykologi, profesjonsstudium, psykologi, bachelor, jordmorutdanning og diverse supplerings-/ overflyttingsopptak 8 Praktisk-pedagogisk utdanning og øvrige videreutdanninger for lærere og pedagoger 9 3-semesterordningen, Y-vei og forkurs for ingeniører 10 Årsstudium i arktisk friluftsliv, Alta (2015) og English, one year programme, Alta (2014 og 2015) 27

85 5. GJENNOMFØRING OG LÆRINGSRESULTATER Hovedfunn: Andelen studenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt både for bachelorog de toårige masterutdanningene UiT har høyere gjennomføring på normert tid og lavere frafall på bachelorutdanningene enn de andre breddeuniversitetene, mens gjennomføringen er lavest og frafallet nest høyest på de toårige masterutdanningene UiT har en økning i studiepoeng per student fra 2013 til 2014 og ligger over snittet for universitetene Antall skoleeksamener ved UiT har økt betydelig de to siste årene. Arbeidet med digital eksamen gir store utslag på økning i antall kandidater som har hatt skoleeksamen digitalt våren 2015 Strykprosenten ved UiT er stabilt høyere enn de andre breddeuniversitetene. Mellom fakultetene er det stor variasjon i strykprosenten, men relativt stabilt internt ved hvert fakultet Gjennomføring og frafall på bachelor- og toårige masterstudier Tabell 5.1: Gjennomføring på normert tid og frafall på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium. % fullført grad % frafall Institusjon Kull Kull Kull Kull Kull Kull 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst NMBU 22,0 30,6 34,3 21,1 21,5 23,3 NTNU 13,7 14,8 25,5 38,0 37,8 37,1 UiA 50,1 44,7 47,7 24,8 26,5 23,4 UiB 33,5 36,5 33,8 35,5 32,6 34,8 UiN 34,4 37,0 39,1 35,6 33,1 33,2 UiO 29,3 29,5 32,4 36,7 38,4 35,6 UiS 40,9 41,7 41,7 26,5 26,4 27,8 UiT 34,2 31,8 38,1 29,2 31,3 31,3 Universitetene 32,1 32,7 35,8 32,8 32,9 32,2 Kilde: Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, tabellene V2.13A, V2.14A og V2.15A 28

86 Tabell 5.2: Gjennomføring på normert tid og frafall på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium. % fullført grad % frafall Institusjon Kull Kull Kull Kull Kull Kull 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst NMBU 36,4 34,5 40,8 15,4 17,2 14,5 NTNU 40,6 39,5 37,6 17,0 20,9 20,8 UiA 42,2 47,4 54,1 23,5 13,9 13,5 UiB 50,3 52,0 47,0 15,4 15,2 15,9 UiN 18,2 32,3 46,7 40,9 35,0 18,9 UiO 38,4 38,6 39,2 12,9 14,5 14,7 UiS 41,8 41,0 48,0 14,1 17,8 20,6 UiT 34,7 33,3 37,1 15,4 16,3 18,4 Universitetene 39,7 40,2 41,8 16,5 17,5 17,3 Kilde: Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, tabellene V2.18A, V2.19A og V2.20A Studiepoengproduksjon Tabell 5.3: Studiepoeng per student i perioden 2010 til Institusjon NTNU 42,7 43,3 42,8 42,6 43,1 NMBU 42,5 42,8 42,8 42,6 43,5 UiA 42,1 42,1 42,7 42,2 42,1 UiB 42,5 42,6 41,9 41,9 41 UiN - 34, ,4 35,6 UiO 37 38,4 37,6 37,5 37,8 UiS 43,3 43,3 42,1 41,7 41,9 UiT 41,1 42,3 43,2 40,7 42,1 Universitetene 40,8 41,1 40,7 40,4 40,8 Kilde: DBH Gjennomføring i ph.d.-utdanningene Tabell 5.4: Gjennomsnittstid i mnd. - kandidater som leverte og disputerte BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak UiT Fra levering til 1,8 2,5 4,4 3,3 1,9 2,6 komitéinnstilling Fra komitéinnstilling til 1,1 1,2 1,6 1,0 0,9 1,2 disputas Fra levering til disputas 2,9 3,7 6,0 4,4 2,8 3,7 Kilde: FS

87 Tabell 5.5: Nasjonal sammenlikning av gjennomføringstid og andel uteksaminerte kandidater Andel uteksaminerte Brutto Netto gjennomføringstid kandidater tatt opp på gjennomføringstid (årsverk) dr.gradsprogram seks år (årsverk) tidligere (%) Inst NTNU 4,5 4,6 4,5 4,6 3,4 3,4 3,5 3,7 67,07 64,74 68,49 67,21 UMB/ NMBU 4,7 4,5 4,5 4,5 3,8 4,0 3,8 3,5 72,09 60,00 UiA 3,9 4,6 4,8 4,8 3,4 3,7 4,2 3,9 55,56 35,29 58,33 62,07 UiB 4,5 4,7 4,8 4,7 3,5 3,6 3,5 3,6 66,89 72,87 68,11 72,65 UiN 3,8 4,6 4,5 4,8 3,4 3,9 4,1 4,2 41,67 71,43 58,33 59,09 UiO 4,9 4,5 4,9 4,9 3,9 3,5 3,6 3,6 67,13 65,19 63,06 65,00 UiS 3,9 4,3 4,9 4,3 3,1 3,4 3,6 3,3 64,1 52,38 45,28 56,86 UiT 4,9 5,4 4,9 4,7 3,9 4,0 3,8 3,4 68,89 68,46 51,81 50,36 Snitt 4,6 4,6 4,7 4,7 3,6 3,6 3,6 3,6 66,69 66,02 64,18 65,19 Kilde: DBH Tabell 5.6: Kvinneandel blant doktorander ved de norske universitetene Inst Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel UiA , , ,3 UiB , , , ,5 UiN , , , ,4 UiS , , , ,3 UiO , , , ,5 UiT , , , ,4 NTNU , , , ,1 NMBU , , , ,9 Kilde: DBH Tabell 5.7: Brutto og netto gjennomføringstid for UiT-finansierte stipendiater og Forskningsråds-finansierte stipendiater Disputasår Brutto gjennomføringstid Netto gjennomføringstid UiT NFR UiT NFR ,0 5,1 3,9 4, ,6 5,5 4,2 3, ,8 4,9 3,5 4, ,7 5,0 3,3 3,6 Kilde: DBH 30

88 Skoleeksamen og digital eksamen Tabell 5.8 viser en oversikt over antall skoleeksamener som Avdeling for utdanning (UTA) har ansvar for å arrangere. Skoleeksamener arrangert av UTA Semester Emner Kandidater Vår Høst Vår Høst Vår Kilde: FS Tabell 5.9 viser andelen skoleeksamener per fakultet. Fakultet Andel Helsefak 40 % Jurfak 71 % Kunstfak 0 % BFE-fak 56 % HSL-fak 27 % NT-fak 62 % Kilde: FS Figur 5.1 viser en oversikt over antall kandidater som har gjennomført digital skoleeksamen per semester Antall kandidater på digital eksamen pr semester Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Kilde: FS 31

89 Tabell 5.10 viser en oversikt over antall digital skoleeksamener per fakultet. Fakultet Andel BFE-fak 10 % Finnmarksfak. 2 % Helsefak 21 % HSL-fak 53 % Jurfak 13 % NT-fak 1 % Som vi ser av tabellen ligger noen fakultet betydelig høyere enn andre. En vesentlig forklaringsfaktor kan knyttes til at verktøyet som benyttes for digital skoleeksamen per i dag kun støtter skriftlige teksteksamener. Karakterfordeling 2014 Figur 5.2: Viser karakterfordelingen ved UiT sammenlignet med karakterfordelingen totalt for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Karakterfordeling totalt 0% A B C D E F UiT Totalt Kilde: DBH 32

90 Figur 5.3 viser krakterfordelingen på emner på lavere grad. Karaterfordeling - lavere grad 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% A B C D E F Helsefak Kunstfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Kilde: DBH Figur 5.4 viser karakterfordelingen på emner på mastergrad 60% 50% 40% 30% 20% 10% Karakterfordeling -mastergrad 0% A B C D E F Helsefak Jurfak Kunstfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Kilde: DBH På lavere grad har forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene minket de siste årene. Kunstfak, som har hatt en veldig høy andel av karakteren A og B, har nå en andel som ikke skiller seg fra de andre. Også på høyere grad er forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene blitt mindre. Andelen B ved Kunstfak har imidlertid gått kraftig opp siden 2013 og skiller seg betydelig ut fra de andre fakultetene. 33

91 Strykprosent Tabell 5.11: Viser strykprosent ved alle universitetene. Lærested NTNU 8,9 8,7 7,8 7,9 8,4 7,6 UMB 6,4 6,7 6,5 7,4 6,8 6,7 UiA 8,5 7,8 7,6 7,8 8,3 7,9 UiB 4,9 4,8 4,7 5,2 5,3 5,4 UiN - - 7,5 8,1 8,2 9,3 UiO 6,6 6,7 6,3 6,3 6,4 6,7 UiS 7,9 8,5 9 9,1 9,5 9,2 UiT 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 9 Kilde: DBH Tabell 5.12: Viser strykprosenten fordelt på fakultet ved UiT Fakultet Helsefak 8,9 8,8 8,7 8, ,2 Jurfak 8,1 7 5,8 5,2 4,1 4 Kunstfak 3,3 2,4 3,3 4 4,3 3,8 BFE-fak 8,5 9, ,8 10,9 11,1 HSL-fak 6,1 8,9 7,6 6,8 6,3 6,5 NT-fak 15,3 14,3 15,1 15,6 13,8 13 Finnmarksfak ,2 UiT totalt 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 9 Kilde: DBH 34

92 6. DOKTORGRADER Hovedfunn: Det var en nedgang i antall nye doktorgradsavtaler ved UiT i Antall ph.d.-studenter med finansiering fra Forskningsrådet har gått ned over en femårsperiode. Seks år etter opptak på doktorgradsprogram har kun ca. 50 % av UiTs ph.d.- kandidater disputert. Antall doktorgradsavtaler Tabell 6.1: Antall doktorgradsavtaler ved norske universiteter for vårsemestrene i , inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: NMBU (57 %) NTNU 2300 (39 %) 2389 (40 %) 2389 (41%) 2325 (43 %) 2283 (43 %) UMB (49 %) (51%) (51%) (55 %) UiA 110 (44 %) 123 (43 %) 142 (41%) 151 (43 %) 164 (44 %) UiB 1464 (50 %) 1472 (50 %) 1494 (52 %) 1499 (52 %) 1484 (53 %) UiN (61%) 113 (61%) 112 (63 %) 116 (61%) UiO 2815 (56 %) 2878 (56 %) 3050 (56 %) 3040 (56 %) 2982 (57 %) UiS 231 (53 %) 235 (53 %) 259 (54 %) 265 (52 %) 284 (55 %) UiT 644 (59 %) 682 (59 %) 649 (60 %) 715 (58 %) 714 (58 %) HiF (0 %) Samlet 7990 (50 %) Kilde: DBH (0 %) 8332 (50 %) (0 %) 8533 (51%) (0 %) 8531 (52 %) 8526 (52 %) 35

93 Tabell 6.2: Antall doktorgradsavtaler ved UiTs enheter for vårsemestrene i , inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Enhet: Helsefak 258 (62 %) 278 (63 %) 245 (64 %) 312 (63 %) 297 (61%) Jurfak 23 (52 %) 20 (45 %) 22 (50 %) 22 (55 %) 27 (41%) BFE-fak 109 (62 %) 116 (66 %) 94 (68 %) 107 (64 %) 97 (60 %) HSL-fak 156 (64 %) 151 (65 %) 179 (63 %) 169 (63 %) 179 (66 %) NT-fak 98 (42 %) 117 (39 %) 109 (38 %) 105 (33 %) 113 (40 %) Finnmarksfak (100 %) Total 644 (59 %) 682 (59 %) 649 (60 %) 715 (58 %) 714 (58 %) Kilde: DBH Tabell 6.3: Antall nye doktorgradsavtaler ved norske universiteter , inklusive prosentandel kvinner. Antall nye doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: * NMBU 47 (55 %) 42 (55 %) NTNU 348 (36 %) 308 (37 %) 351 (43 %) 360 (34 %) 135 (47 %) UMB 90 (51%) 63 (56 %) 75 (52 %) 33 (64 %) - UiA 27 (44 %) 25 (40 %) 35 (26 %) 40 (63 %) 21 (38 %) UiB (49 %) (52 %) (55 %) (53 %) (50 %) UiN - 11 (82 %) 14 (64 %) 23 (43 %) 10 (70 %) UiO 478 (48 %) 474 (55 %) 525 (57 %) 531 (58 %) 240 (54 %) UiS 29 (55 %) 36 (50 %) 63 (52 %) 60 (58 %) 25 (60 %) UiT 113 (53 %) 113 (56 %) 122 (55 %) 137 (55 %) 75 (52 %) Samlet (46 %) (50 %) (52 %) 1497 (52 %) 673 (52 %) HiF (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) - *Omfatter kun tall for vårsemesteret 2014, da tall for høst 2014 er tilgjengelig først etter 15. oktober Kilde: DBH 36

94 Tabell 6.4: Antall nye doktorgradsavtaler for UiTs enheter , inklusive prosentandel kvinner. Antall nye doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Enhet: * Helsefak 53 (64 %) 53 (51%) 60 (60 %) 70 (59 %) 39 (54 %) Jurfak 4 (25 %) 3 (33 %) 2 (50 %) 5 (20 %) 4 (50 %) BFE-fak 15 (40 %) 13 (77 %) 17 (71%) 19 (58 %) 9 (45 %) HSL-fak 12 (75 %) 24 (71%) 24 (63 %) 23 (61%) 8 (75 %) NT-fak 29 (34 %) 20 (40 %) 19 (16 %) 20 (45 %) 14 (36 %) Finnmarksfak (100 %) Total 113 (53 %) 113 (56 %) 122 (55 %) 137 (55 %) 75 (52 %) *Omfatter kun tall for vårsemesteret 2014, da tall for høst 2014 er tilgjengelig først etter 15. oktober Kilde: DBH 37

95 Finansiering av doktorgrad Tabell 6.5: Antall doktorgradsavtaler inngått på vårsemesteret fordelt på finansieringskilde for norske universiteter Tall for høst 2014 er tilgjengelig etter 15. oktober Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde Institusjon: NMBU NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Samlet Kilde: DBH Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total

96 Tabell 6.6: Antall doktorgradsavtaler inngått på vårsemesteret fordelt på finansieringskilde for UiT enhetene Tall for høst 2014 er tilgjengelig etter 15. oktober Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde Fakultet: Finansiering: Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Totalt Kilde: DBH Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total

97 Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Antall avlagte doktorgrader Figur 6.1: Antall doktorgradsavtaler inngått vårsemesteret per finansieringskilde ved UiTs enheter Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde inngått vårsemesteret Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Kilde: DBH 40

98 Antall avlagte doktorgrader Avlagte doktorgrader Tabell 6.7: Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter , inklusive prosentandel kvinner Institusjon Avlagte doktorgrader (% kvinner) NMBU (53 %) NTNU (32 %) (36 %) (36 %) (38 %) (44 %) UMB (47 %) (51%) (34 %) (55 %) UiA (43 %) (18 %) (44 %) (50 %) (33 %) UiB (46 %) (45 %) (53 %) (47 %) (50 %) UiN (50 %) (53 %) (63 %) (60 %) UiO (52 %) (53 %) (58 %) (52 %) (55 %) UiS (48 %) (39 %) (56 %) (41%) (42 %) UiT (51%) (58 %) (56 %) (57 %) (55 %) Sum (46 %) (46 %) (49 %) (48 %) (51%) Kilde: DBH (Alle finansieringskilder). Figur 6.2: Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter i perioden Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter UMB NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiT Kilde: DBH 41

99 Tabell 6.8: Antall /andel utenlandske statsborgere som har avlagt doktorgrad ved UiT i perioden 2009-våren 2014 Fakultet Vår 2014 D U D U D U D U D U D U Helsefak (23 %) (32 %) (35 %) (24 %) (21%) 21 5 (24 %) Jurfak BFE-fak 19 7 (37 %) 20 7 (35 %) 22 9 (41%) 20 7 (35 %) 21 9 (43 %) 14 5 (36 %) HSL-fak 29 4 (14 %) 17 1 (6 %) 20 4 (20 %) 24 5 (21%) 2 8 (35 %) 9 3 (33 %) NT-fak 12 3 (25 %) 8 2 (25 %) 17 7 (41%) 14 8 (57 %) (63 %) 11 6 (55 %) UiT (23 %) (26 %) (34 %) (29 %) (33 %) (28 %) Kilde: FS D = totalt antall disputaser U= antall utenlandske statsborgere som disputerte % = andel utenlandske statsborgere som disputerte Andel disputerte seks år etter opptak Tabell 6.9: Prosentandel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Institusjon NMBU NTNU 67,07 64,74 68,49 67,21 UMB 64,10 62,35 71,09 - UiB 66,89 72,87 68,11 72,65 UiN 41,67 71,43 58,33 65,19 UiO 67,13 65,02 63,06 65 UiS 64,10 52,38 45,28 56,86 UiT 68,89 68,46 51,81 50,36 Kilde: DBH, KD-portalen 42

100 7. INTERNASJONAL MOBILITET Hovedfunn: 47 % av totalt 509 avtaler ble benyttet til studentutveksling. Antall utreisende studenter har økt med 6 % (10 studenter) siden % av utvekslingene fant sted under åpne avtaler, dvs. på ikke-fagspesifikke avtaler. Forskjellen mellom antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter har økt i negativ retning med 68 % innreisende og 32 % utreisende studenter. Kun 19 av 509 avtaler hadde både utreisende og innreisende studenter. 58 av 169 studieprogram hadde studenter på utveksling. UiT har i seksårsperioden hatt student- og forskermobilitet til og fra 527 institusjoner. UiT har i samme periode hatt gjensidig student- og forskermobilitet hvert år med bare to institusjoner. UiT har hatt enten ut- eller innkommende student- og forskermobilitet med 40 institusjoner, flere av disse er velplassert på internasjonale rangeringer. 27 institusjoner har mottatt 60 % av all utreisende studentmobilitet fra UiT i de samme seks årene, og til dels fra mange studieprogram og flere fakulteter. Forskermobilitet til og fra UiT skal registreres i CRIStin. Registreringen har likevel sunket til under halvparten sammenfallende med at Kunnskapsdepartementet fra og med året 2013 ikke lenger stilte krav om rapportering av forskermobilitet til DBH. 43

101 Oversikt forsker- og studentmobilitet Tabell 7.1: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden : Fordeling på ut- /innreisende og kjønn. Antall rapporterte opphold Tilsammen Forskermobilitet Utreisende Kvinner Innreisende Menn Kvinner Menn Studentmobilitet Utreisende Kvinner Menn Innreisende Kvinner Tilsammen Menn Kilde: CRIStin og FS. Tabell 7.2: Forsker- og studentmobilitet ved UiTs enheter i perioden Antall rapporterte opphold Tilsammen Forskermobilitet BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak Sesam TMU Studentmobilitet BFE-fak Finnmarksfakultetet Helsefak HSL-fak Jurfak Kunstfak NT-fak UiT Tilsammen Kilde: CRIStin og FS. 11 Uklarheten rundt rapportering av forskermobilitet som oppstod i 2013har fortsatt i 2014,og forklarer halveringen av rapporterte opphold. 12 Uklarheten rundt rapportering av forskermobilitet som oppstod i 2013 har fortsatt i 2014, og forklarer halveringen av rapporterte opphold. 44

102 Forsker- og studentmobilitet i antall måneder Tabell 7.3: Antall måneder forsker- og studentmobilitet i perioden fordelt på UiTs enheter Sum måneder forsknings- og studieopphold Tilsammen Forskermobilitet BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak Sesam TMU Studentmobilitet BFE-fak Finnmarksfak Helsefak HSL-fak Jurfak Kunstfak NT-fak UiT Kilde: CRIStin og FS. 13 Data for studentmobilitet årene 2009 og 2011 er ikke hentet ut fra FS. 45

103 Forsker- og studentmobilitet fordelt på verdensdel og utvalgte land Tabell 7.4: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden ; fordelt på ut- /innreisende og verdensdel Antall rapporterte opphold Tilsammen Utreisende Forskermobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Sør og Mellom Amerika Nord Amerika Studentmobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Nord Amerika Ikke registrert land Innreisende Forskermobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Sør og Mellom Amerika Nord Amerika Studentmobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Sør og Mellom Amerika Nord Amerika Ikke registrert land Tilsammen Kilde: CRIStin og FS. 46

104 Tabell 7.5: Forskermobilitet ved UiT i perioden ; fordelt på verdensdel og utvalgte land. Antall rapporterte opphold Tilsammen Europa Storbritannia Spania Tyskland Danmark Andre Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Australia Russland Andre Sør og Mellom Amerika Nord Amerika USA Canada Tilsammen Kilde: CRIStin Tabell 7.6: Studentmobilitet ved UiT i perioden ; fordelt på verdensdel og utvalgte land. Antall rapporterte opphold Tilsammen Europa Tyskland Danmark Spania Frankrike Storbritannia Italia Sverige Polen Andre Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Russland Andre Sør og Mellom Amerika Nord Amerika USA Canada Ikke registrert land Tilsammen Kilde: FS 47

105 Forsker- og studentmobilitet fordelt på akademisk nivå og kjønn Tabell 7.7: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden ; fordelt på akademisk nivå og kjønn 14 Antall rapporterte opphold Tilsammen Student Bachelor-nivå Kvinner Menn Student Master-nivå Kvinner Menn Student enkeltemner Kvinner Menn Ph.d.-student Kvinner Menn Postdoktor Kvinner Menn Førsteamanuensis Kvinner Menn Professor Kvinner Menn Uten oppgitt stilling Kvinner Menn Tilsammen Kilde: CRIStin og FS. 14 Inndeling i akademisk nivå er for studenter basert på studieprogramkode i FS, og for forskere er mindre stillingskoder slått sammen; gruppen Førsteamanuensis inkluderer eksempelvis flere Forsker-koder. 15 Gruppen "Student enkeltemner" inkluderer i hovedsak innreisende studentmobilitet. Innreisende studentmobilitet på Master-nivå registreres jevnlig i den gruppen, mens på Bachelor-nivå har dette kommet til de siste to årene 16 Gruppen "uten oppgitt stilling" er innreisende forskermobilitet 48

106 Institusjoner med forsker- og studentmobilitet til og fra UiT Tabell 7.8: Institusjoner med registrert mobilitet fra/til UiT perioden Antall institusjoner Tilsammen 17 Samlet forsker og studentmobilitet Utreisende Innreisende Både ut- og innreisende Bare besøkt ett av årene Institusjoner med forskermobilitet Institusjoner med studentmobilitet Utreisende Innreisende Både ut- og innreisende Institusjoner med både forsker og studentmobilitet Kilde: CRIStin og FS 17 Dette er reell sum, ikke summen av kolonnene 49

107 Tabell 7.9: Institusjoner med forsker- og studentmobilitet til eller fra UiT i perioden (42 institusjoner, to institusjoner har gjensidig mobilitet hvert av de seks årene; skraverte). Utreisende. Institusjoner vi har reist til hvert av de seks siste år (antall år med innreisende mobilitet fra samme institusjon). 12 institusjoner: Københavns Universitet, Danmark (6) Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im Breisgau, Tyskland (6) Aarhus Universitet, Danmark (5) Professionshøjskolen Metropol, Danmark (5) Universitat Autónoma de Barcelona, Spania (5) University of Alaska Fairbanks, USA (5) Karolinska Institutet, Sverige (4) University of Pretoria/Universiteit van Pretoria, Sør- Afrika (3) University of Aberdeen, Storbritannia (2) University of California, Los Angeles (UCLA), USA (1) Swansea University, Storbritannia (0) University of California, Berkeley, USA (0) Kilde: CRIStin og FS Innreisende. Institusjoner vi har mottatt mobilitet fra hvert av de seks siste år (antall år med utreisende mobilitet til samme institusjon). 30 institusjoner: Københavns Universitet, Danmark (6) Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im Breisgau, Tyskland (6) Northern Arctic Federal University, Russland (5) Umeå universitet, Sverige (5) Ludwig-Maximilians-Universität München, Tyskland (4) Sankt-Peterburgskij Gosudarstvennyj Universitet, Russland (4) Universidad de Granada, Spania (4) Universidad de Santiago de Compostela, Spania (4) Universitat de València, Spania (4) Université de Ngaoundéré, Kamerun (4) Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Tyskland (3) Helsingin yliopisto, Finland (3) Röda Korsets högskola, Sverige (3) University of Ghana, Ghana (3) Medizinische Universität Graz, Østerrike (2) Université de Nantes, Frankrike (2) Uniwersytet Warszawski, Polen (2) Università degli Studi di Bologna, Italia (1) Università degli Studi di Verona, Italia (1) Universiteit Gent, Belgia (1) Universität Konstanz, Tyskland (1) Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Tyskland (0) Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt am Main, Tyskland (0) Masarykova univerzita v Brnì, Tsjekkia (0) Universidad de Navarra, Spania (0) Universidad de Vigo, Spania (0) Università degli Studi di Milano, Italia (0) Univerzita Karlova v Praze, Tsjekkia (0) Uniwersytet im. Adama Mickiewicza w Poznaniu, Polen (0) Uniwersytet Wroclawski, Polen (0) Tabell 7.10: Institusjoner med gjensidig studentutveksling tre eller flere av årene (22 institusjoner, antall år i parentes). Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im Breisgau (6) Københavns Universitet (6) Aarhus Universitet (5) Northern Arctic Federal University (5) Professionshøjskolen Metropol (5) Karolinska Institutet (4) Ludwig-Maximilians-Universität München (4) Professionshøjskolen University College Nordjylland (4) Umeå universitet (4) Universidad de Granada (4) Universidad de Santiago de Compostela (4) Kilde: FS University of Alaska Fairbanks (4) University of Saskatchewan (4) Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (3) Göteborgs universitet (3) Röda Korsets högskola (3) Sankt-Peterburgskij Gosudarstvennyj Universitet (3) Stockholms Universitet (3) Universitat Autónoma de Barcelona (3) Universitat de València (3) University of Ghana (3) University of Pretoria/Universiteit van Pretoria (3) 50

108 Studentutveksling Tabell 7.11: Studieprogram med ti eller fler utreisende utvekslingsstudenter i perioden (24 studieprogram). Antall utreisende studenter Tilsammen Antall institusjoner MEDISIN IMA-JUS B-PSY SYKEPL B-STV B-ØKADM B-SOA B-GEO ERGOTER B-SPRLITT B-LEDINMA B-RUSS PSYKPRO IMAL-SPRSA JORDMOR IMAT-EOM B-ØKLED B-SAMFOK B-ARK IMA-FARM MEDISINFU B-SOS B-PED IMA-ODO Tilsammen Andel av alle 78 % 76 % 83 % 86 % 78 % 76 % 79 % Kilde: utreisende FS 51

109 Tabell 7.12: Institusjoner som har tatt imot ti eller fler utvekslingsstudenter fra UiT i perioden (27 institusjoner). Antall utreisende studenter Tilsam men Ant. stud. prog. Ant. UiT enheter 18 University of California, Berkeley University of Hawaii at Hilo Københavns Universitet Northern Arctic Federal University Aarhus Universitet Karolinska Institutet Professionshøjskolen Metropol Livingstone Hospital Bond University University of Pretoria/Universiteit van Pretoria University of Western Cape/Universiteit van Wes- Kaapland Memorial University of Newfoundland University of Tasmania Livingstone School of Nursing University of Aberdeen University of KwaZulu-Natal Universidad de Huelva Albert-Ludwigs-Universität Freiburg University im of Breisgau Strathclyde University of Zimbabwe Universidad de Granada University of California, Los Angeles Umeå universitet (UCLA) University of North Dakota Göteborgs universitet Swansea University Universitat Autónoma de Barcelona Tilsammen Andel av alle utreisende 51% 60 Kilde: FS % 67 % 61% 63 % 61 9 % 61% 18 Antall fakulteter, uspesifisert fakultet er regnet som en egen enhet 52

110 8. HR-INDIKATORER OG STYRINGSINFORMASJON Hovedfunn: UiT har hatt en total økning i antall årsverk med 295,1 årsverk fra 2013, som utgjør 11,3 prosentpoeng. Økningen kan i all hovedsak knyttes til fusjonen med Høgskolen i Finnmark. De fire største fakultetene er registrert med størst økning. Gruppen undervisnings,- forsknings og formidlingsstillinger har økt med 13,2 %. UiT har i dag en kvinneandel i vitenskapelige toppstillinger på 32,5 %, en økning fra 2012 til 2014 med 4,0 prosentpoeng. UiT har redusert andel midlertidige stillinger med 5,8 prosentpoeng fra Helsefak har hatt den største reduksjonen. Målsettingen for 2015 er ytterligere nedgang med 2,5 %. UiT har i 2014 hatt 5733 søkere til 392 utlyste stillinger. Det betyr en gjennomsnittlig økning i antall søkere fra 2010 til 2014 med 5,5 søkere. Variasjonsbredde (9,1-14,6) Ansatte i alderskategoriene mellom 35 og 60 år utgjør hoved andelen av våre ansatte med 74,7 %. Professorer i alderskategorier > 60 år utgjør 40,5 %, en nedgang fra 2013 på 0,7 %. Universitetslektorer i alderskategorien > 60 pr utgjør 17,6 % av stillingskategorien. Førstelektorer og førsteamanuenser i alderskategorien > 60 år utgjør 19,4 % av stillingskategorien. Antall studenter ved pr årsverk faglig ansatt ved UiT er 7,4 studenter. Det er tilnærmet lik andre breddeuniversiteter. Variasjonsbredden ved breddeuniversiteter er (7,9-7,2) Utvikling i antall årsverk Figur 8.1: Totalt antall årsverk med fordeling i ulike stillingsgrupper for perioden ALLE ANSATTE ,8 2567,8 2612,8 2907,9 UFFST 1397,2 1413,5 1425,1 1448,4 1639,5 ADMST 622,3 666,2 686,6 699,7 768,7 DRIFTST 108,2 107,5 109,6 108,1 129,9 STØTTEST 331,7 332,2 332,4 342,8 357,1 ANDRE ST 15,6 14,4 14,1 13,9 12,7 53

111 Tabell 8.1: Antall årsverk fordelt pr fakultet/enheter for perioden Andre enheter 10, ,8 10,8 9 Barentsinstituttet Helsefak ,7 766,5 776,9 814 Jur -fak 57,7 63,1 67,9 66,1 71,1 Kunstfak 49,8 51,4 52,5 54,4 57,6 BFE-fak 309,2 320,9 308,4 316,1 347,4 HSL-fak 460,2 428,1 451,7 482,7 530,4 NT-fak 339,6 369,3 341,2 358,7 379,3 Finnmarksfak ,7 Kvinnforsk 3 4 4,2 - - Samisk senter 15,1 14,1 13,8 - - TMU 89,2 86,5 87,9 84,7 80,5 UVETT 21 18,9 19,9 - - UB 68,6 71,4 74, ,9 Uadm 348,8 350, ,8 419,6 U-ledelsen ,5 5,5 Sum ,8 2567,8 2612,7 2907,9 Antall årsverk ved UiT har økt fra 2013 til 2014 med 295,1 årsverk, en økning fra 2013 på 11,3 prosentpoeng. Økningen kan knyttes til fusjonen med Høgskolen i Finnmark (HiF). Ansatte ved tidligere HIF (238,9 årsverk) ble rapportert for 2014 som UiT data til DBH, og registrert som Finnmarksfakultetet. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi er registrert med 9,9 % økning, Det helsevitenskapelige fakultet med 4,8 % økning, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning med 7,8 % og Det naturvitenskapelige og teknologiske fakultet med 5,7 % økning. Tabell 8.2: Økning fra 2013 til 2014 i sentrale stillingsgrupper fordeler seg slik: Økning % økning UFF stillinger 1448,4 1639,5 191,1 årsverk 13,2 % Administrative stillinger 699,7 768,7 69,0 årsverk 9,9 % Støttestillinger 342,8 357,1 14,3 årsverk 4,2 % 85,5 % årsverk er i 2014 finansiert over grunnbudsjettet (GB) og 14,5 % årsverk er finansiert med eksterne midler (EF). Andel ansatte på eksterne midler er redusert med 2,3 prosentpoeng. Tabell 8.3:Andel årsverk fordelt på grunnbudsjett (GB) og eksterne midler (EF) EF 16,8 % 14,5 % GB 83,2 % 85,5 % 54

112 Rekruttering og tilsetting Ledige stillinger ved kunngjøres offentlig nasjonalt og internasjonalt og besettes etter alminnelig konkurranse, med mindre noe annet er fastsatt i annen avtale eller reglement. Offentlig kunngjøring skjer normalt med minimum tre ukers søknadsfrist, og er i samsvar med gjeldende regelverk. UiT kunngjør sine stillinger i portalen jobbnorge.no, Euraxess Jobs, NAV ledige stillinger, Forskning.no, på UiTs internettsider og i relevante aviser og faglige tidsskrifter. Figur 8.2: Antall kunngjøringer i portalen jobbnorge.no med antall søkere til stillingene antall søkere antall kunngjøringer Det er registrert en jevn gjennomsnittlig økning i antall søkere til stillinger ved UiT fra 2010 til 2014 fra 9,1 til 14,6 søkere. En økning på 5,5 søkere. Tabell 8.4: Antall søkere til stillinger ved UiT År Snitt 9,1 søkere 10,5 søkere 11,0 søkere 12,0 søkere 14,6 søkere 55

113 Status og oversikt over midlertidighet Figur 8.3: Utvikling midlertidighet ved UiT, sammenligning med institusjoner i UH sektoren ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % UiO 19,0 % 18,3 % UiB 19,3 % 18,3 % NTNU 15,5 % 16,5 % UiT 25,6 % 19,8 % UiT har redusert midlertidige årsverk i perioden med 5,8 prosentpoeng. Like vel er det fortsatt slik at UiT har den høyeste andelen midlertidige tilsatte sammenlignet med andre breddeuniversiteter. UiT er likevel registrert med den sterkeste reduksjonen sammenlignet med andre breddeuniversiteter når det gjelder midlertidighet for perioden Figur 8.4: Utvikling midlertidighet ved UiT ,6 % 21,1 % 19,8 % UiTs tallfestede mål for midlertidighet var å komme ned til snittet for andre breddeuniversiteter; 17,3 %, jf styresak og orienteringssak Det innebærer for UiTs d el en nedgang på til sammen 8,3 % innen utgangen av I nnen utgangen av 2015 bør UiT redusere sin andel midlertidige me d ytterligere 2,5 prosentpoeng. UiT Norges arktiske N Tromsø universitet postmottak@uit.no 56

114 Andel midlertidige årsverk varierer ved fakulteter og enheter. Oversikten nedenfor viser endring o g utvikling i prosentpoeng fra 2012 til 2014 pr fakultet/enhet. Helsefak reduksjon 12,0 prosentpoeng BFE - fak reduksjon 4,8 prosentpoeng Uadm reduksjon 3,6 prosentpoeng NT - fak reduksjon 3,3 prosentpoeng HSL - fak reduksjon 2,7 prosentpoeng Kunstf ak reduksjon 0,5 prosentpoeng Jurfak økning 1,3 prosentpoeng UB økning 3,5 prosentpoeng TMU ingen endring ingen endring Det er registrert positive tall når det gjelder reduksjoner av midlertidighet ved våre største fakulteter. Ved andre enheter er det registrert enten svak nedgang, eller økning i antall midlertidige årsverk. Det helsevitenskapelige fakultet har hatt den absolutt største nedgangen med hele 12,0 prosentpoeng. Den sterke reduksjonen skyldes flere forhold, både god oppfølging, kontro ll, kvalitetssikring og rapportering av korrekte data. Finansieringsfordelingen for midlertidige vitenskapelige ansatte eksklusiv stipendiater, postdoktorer og professor I I stillinger fordeler seg slik: Grunnbudsjett (GB): 69,7 % Ekstern finansiering (E F) 30, 3 % Likestilling Figur 8.5: Kjønnsfordeling sett i et karriereperspektiv ,3 54,2 46,7 45,8 STIP POSTDOC FØRSTEAMANU PROF/DOSENT Menn Kvinner 67,5 32,5 Plan for likestilling mellom kjønnene ved UiT har som et utgangspunkt at likestillingsarbeidet skal inngå som en naturlig del av lederansvaret ved institusjone n. S atsningsområdet er bedre kjønnsbalanse i gruppen vitenskapelige stillinger. Plane n er under revisjon med utgangspunkt i strategidokumentet drivkraft Nord strategi for UiT UiT Norges arktiske N Tromsø universitet postmottak@uit.no 57