Kultur- og kirkedepartementets EU/EØS-strategi. Fastsatt av departementsråden 10. november 2008

Transkript

1 Kultur- og kirkedepartementets EU/EØS-strategi Fastsatt av departementsråden 10. november Innledning Stortingsmelding nr 23 ( ) Om gjennomføring av europapolitikken slår fast at Regjeringen vil føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk, og vil mer offensivt ivareta norske interesser overfor EU. Meldingen presenterer en handlingsplan for gjennomføringen av arbeidet med EU/EØS-saker. Ifølge stortingsmeldingen skal arbeidet inngå i det ordinære arbeidet i departementene og i de underliggende etater og forankres på ledelsesnivå. Hvert departement skal utarbeide en plan for arbeidet overfor EU. Planen skal identifisere prioriteringer og klargjøre tiltak og rutiner som ivaretar disse. Videre heter det at regjeringens handlingsplan for gjennomføring av europapolitikken har som mål å sikre: Tydelige og tidlige politiske prioriteringer God samordning og utnytting av mulighetene God gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene Kompetanseløft Økt åpenhet og dialog Kultur- og kirkedepartementet legger dette til grunn i sin EU/EØS-strategi. 2 Mål og prioriteringer Ivareta norske interesser og oppfylle Kultur- og kirkedepartementets forpliktelser i henhold til EØS-avtalen gjennom en helhetlig og koordinert innsats. Det gjøres ved: Tidlig å identifisere aktuelle saker og nye EU-initiativ Å delta aktivt i politikkutviklingen i EU gjennom deltakelse i relevante fora Å påvirke utviklingen i EU med utgangspunkt i nasjonalt fastsatte mål og posisjoner Å sikre rask og riktig gjennomføring av EØS-rettsakter Å utøve EU/EØS-arbeidet i åpenhet og på en inkluderende måte, og sikre at berørte norske parter blir konsultert og informert Å bidra til kompetanseheving En viktig oppgave i KKDs EØS-arbeid er å sikre at relevante direktiver og andre rettsakter innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk regelverk på en rask og korrekt måte. Dette forutsetter at EUs initiativer fanges opp så tidlig som mulig og følges aktivt opp etter de retningslinjer som er fastsatt for EØS-arbeidet i departementene. 1

2 3 KKDs EU/EØS-arbeid Kulturområdet I henhold til Maastricht-traktaten er utforming av kulturpolitikk medlemslandenes ansvar, mens fellesskapet har ansvaret for å stimulere kulturelt mangfold i unionen og for å fremme en felles europeisk identitet. EUs virkemidler på kulturområdet er dermed først og fremst økonomiske og politiske, men ikke juridiske. I 2007 kom Kommisjonen med sin melding om en europeisk agenda for kultur. Kultur har etter dette fått en langt høyere status i EUs arbeid, og betydningen av kultur for blant annet innovasjon og som grunnlag for en fellesskapsfølelse er også blitt vektlagt som sentralt for å nå målene i den nye Lisboa-strategien. Rådet har i sin oppfølging av Kommisjonens melding blant annet lagt til rette for å ta i bruk den åpne samordningsmetoden (OMC) som en ny måte å samarbeide på innen kulturfeltet. Dette har stor betydning for Norges deltakelse i EUs kulturdebatt og politikkutvikling på området. Det er allerede opprettet fire ekspertgrupper på feltet og det er åpnet for norsk deltakelse i gruppene. Norge deltar også fullt ut i EUs Kulturprogram Programmet skal fremme et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av kulturelt samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner og skal stimulere til framvekst av europeisk medborgerskap. Programmet har en budsjettramme på 400 millioner euro over en sjuårsperiode. Det er avsatt midler til deltakelse over KKDs budsjett. Norsk kulturråd er kulturkontaktpunktet (Cultural Contact Point) for EUs kulturprogram med ansvaret for informasjon og søknadshjelp i den daglige kontakten med kulturaktører vedrørende programmet. Norge bidrar med mer enn 1,3 milliarder euro til finansiering av EØS-utvidelsen i perioden fra , inklusive finansieringsbidraget til Romania og Bulgaria fra Målsettingen for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS. Det er også et mål å styrke kontakten mellom Norge og mottakerlandene gjennom ulike former for prosjektsamarbeid. En stor andel (tilnærmet 20 %) av EØS-midlene går til kulturarvsprosjekter. Arbeidet følges tett opp av KKD i nært samarbeid med Miljøverndepartementet, ABM-utvikling, Norsk kulturråd og Riksantikvaren. I samarbeid med Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, ABMutvikling og Norsk kulturråd har KKD arbeidet systematisk for å styrke samarbeidet mellom norske aktører og søkere på kulturområdet under EØSfinansieringsordningene. Departementet vil arbeide for at dette samarbeidet fortsetter dersom ordningene videreføres. Under EØS-midlene er det også etablert et særskilt fond for samarbeidsprosjekter innen kultursektoren i Polen: Kulturutvekslingsfondet. Fondet, som forvaltes av det 2

3 polske kulturdepartementet, har fire fokusområder: musikk og scenekunst, kulturarv, billedkunst og litteratur og arkiv. KKD er ansvarlig på norsk side. Bruken av EØS-midlene byr på gode muligheter for KKD til å utvikle nye strategiske samarbeidsrelasjoner med myndigheter og andre aktører på kulturfeltet. Departementet vil også i fremtiden arbeide aktivt for at kulturarv og kulturfeltet som sådan fortsatt skal være et sentralt element i Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i de nye EU-landene. Medieområdet De fleste saksområder på mediefeltet berøres sterkt av EØS-avtalens regelverk. Dette gjelder særlig opphavsrett, kringkasting, film og videogramfeltet. Opphavsrettsfeltet er det området som berøres av flest direktiver. EØS-arbeidet, bl.a. gjennomføring av rettsakter i lover eller forskrifter, er så langt som mulig integrert i den løpende saksbehandling. Konkurranse- og statsstøttereglene berører stadig sterkere de norske regler for bidrag til det audiovisuelle feltet, bl.a. for filmstøtte og kringkastingsavgiften. ESA-klagesaker medfører en stor arbeidsmengde for departementet. Den tekniske utviklingen, konvergens og digitalisering, preger de fleste saksfelt på mediefeltet. Dette medfører løpende revisjon av regelverk og politikkutforming. Eksempelvis er EØS-avtalens TV-direktiv revidert på nytt og utvidet til å gjelde de fleste audiovisuelle tjenester. Konvergensutviklingen medfører også et økt behov for samarbeid med andre departementer, bl.a. med SD og NHD. KKD deltar fast i EØS-spesialutvalgene for henholdsvis kommunikasjon og immaterialrett, og etter behov i enkelte andre spesialutvalg. På EFTA-siden deltar departementet i arbeidsgruppen for audiovisuelle tjenester samt i arbeidsgruppen for immaterialrett. Departementet deltar også i følgende komiteer under EU-kommisjonen; Kontaktkomiteen for TV-direktivet, Kontaktkomiteen for immaterialrett, Kontaktkomiteen for følgerett, Cinema Expert Group, Programkomiteen Media 2007 og Programkomiteen for Sikrere Internett Pluss. Norge deltar i MEDIA 2007-programmet, som har som formål å styrke den europeiske film-, fjernsyns-, video- og multimedieindustriens konkurranseevne på det internasjonale markedet. Gjennom ulike støtteordninger søker MEDIA 2007 å fremme europeisk kulturelt mangfold og den europeiske filmarven, gjøre filmene tilgjengelige for europeiske borgere og fremme tverrkulturell dialog. Det er også et mål å øke publikumsoppslutningen om europeiske audiovisuelle verk. Programmet gir støtte til utdanning, prosjektutvikling, distribusjon, markedsføring og pilotprosjekter. Programmet har en budsjettramme på 755 millioner euro over en sjuårsperiode. Programmet Sikrere Internett Pluss skal legge til rette for tryggere bruk av Internett blant barn og ungdom. Det skal også bidra til å motvirke ulovlig og skadelig innhold 3

4 og innhold som er uønsket av brukerne. Norsk deltakelse i programmet koordineres av KKD. Digitalisering av kulturarven inngår som en del av EUs strategi for informasjonssamfunnet, i2010-strategien. Kultur- og kirkedepartementet vil se til at norske aktører deltar aktivt i de samarbeidsmuligheter som inngår i satsingen. Kulturog kirkedepartementet vil også der det er mulig, påvirke og ta del i utformingen av forlengelsen av denne satsingen, blant annet gjennom å sørge for norsk deltakelse i aktuelle nettverk, på seminarer og i åpne høringer. Et særlig ansvar påligger i denne sammenhengen ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet. Idrettsområdet Idrett har så langt vært medlemsstatenes ansvar og ikke et kompetanseområde for EU. Det er likevel slik at idretten påvirkes av andre regelverk i EU, som f.eks. konkurranselovgivningen, fri bevegelse av arbeidskraft, o.l. Dette er omhandlet bl.a. i EUs hvitebok om idrett som ble utgitt i Med det foreliggende forslaget til ny EUtraktat (Lisboa-traktaten) kan idrett bli tatt inn som et nytt kompetanseområde for EU. Det er imidlertid slått fast at idrettspolitikk fremdeles vil være medlemsstatenes ansvar, og at idrettsorganisasjonenes autonomi og selvstyre anerkjennes innenfor de rammer som settes av EUs regelverk. EU gis kompetanse til å understøtte, koordinere og supplere medlemsstatenes og idrettsorganisasjonenes innsats. En eventuell inkludering av idrett som kompetanseområde for EU vil kunne ha betydning for det eksisterende europeiske idrettssamarbeidet, ikke minst når det gjelder idrettssamarbeidet innenfor Europarådet. Fra norsk side vil det være viktig å følge nøye med på utviklingen i EU på dette området og søke å delta i relevante fora og prosesser. Pengespill Pengespill er ikke regulert verken i EU-traktaten eller sekundær lovgivning. Området er unntatt fra virkeområdet til e-handelsdirektivet og tjenestedirektivet. Notifikasjonsplikten i henhold til direktiv 98/34/EF gjelder for norsk pengespillovgivning. Pengespill er definert som en tjeneste i EØS-rettslig forstand, men gjennom rettspraksis fra EF-domstolen er det utarbeidet vilkår for begrunnede unntak fra prinsippet om fri flyt av tjenester og etableringsretten. De siste årene er norsk pengespillpolitikk blitt utfordret både i nasjonale domstoler og EFTA- domstolen i Automatsaken og Ladbrokessaken. Sakene omhandler lovligheten av etablering og opprettholdelse av statlige spillemonopol i lys av EØS-avtalen. Sakene føyer seg inn i prosessene som pågår mellom EU-kommisjonen og medlemslandene om hvorvidt pengespillområdet skal bli en del av det indre markedet, eller om medlemslandene skal kunne fastsette selvstendige nasjonale reguleringer. 4

5 Samfunns- og frivillighetsområdet Det sivile samfunn er et område som har fått stadig større oppmerksomhet i EU/EØSområdet i de senere årene. Gjennom EØS-midlene er over 560 millioner kroner øremerket til frivillige organisasjoner gjennom egne NGO-fond for å styrke det sivile samfunn i mottakerlandene. 4 KKDs deltakelse i EØS-relaterte fora 4.1 Deltakelse i EU-kommisjonens komiteer Deltakelse i EUs komitéer er viktig for å fremme faglige innspill og vurderinger på et tidligst mulig stadium. Deltakelse i EU-komiteer er krevende, men gir gode muligheter for å påvirke EUs behandling. Det er også en av de viktigste informasjonskanalene for å fange opp initiativer på et tidlig tidspunkt. Effektiv deltakelse forutsetter grundig forarbeid og årvåkenhet slik at problemstillinger som kan innebære utfordringer og muligheter fanges opp. Det må sikres god kontakt mellom EU-delegasjonen/fagråder og deltakere i komiteer og arbeidsgrupper. KKD skal sikre at den enkelte ekspert som møter i EUs komitéer har mandat og instruks, og at kunnskap om nye utviklingstrekk formidles tilbake til KKD gjennom gode rapporteringsrutiner. KKD deltar i flere komiteer under EU-kommisjonen. Norge har kun observatørstatus, men tale- og forslagsrett. KKD deltar i følgende komiteer: Kontaktkomiteen for fjernsynsdirektivet Programkomiteen for MEDIA 2007 Programkomiteen for Sikrere Internett Pluss Programkomiteen for Kultur 2007 Kontaktkomiteen for følgerettsdirektivet Kontaktkomiteen for opphavsrettsdirektivet Cinema Expert Group 4.2 Deltakelse i nasjonale EU/EØS-fora Koordineringsutvalget for EØS-saker Koordineringsutvalget for EØS-saker skal samordne sentralforvaltningens EØS-arbeid på embetsnivå. Utvalget bidrar til samordning gjennom informasjonsutveksling og drøfting av saker av politisk betydning samt sektorovergripende saker. Utvalget møtes vanligvis en uke før møtene i EØS-komiteen i Brussel. UD har ledelse og sekretariatsansvar for utvalget. Spesialutvalg EØS-spesialutvalgene skal ivareta behovet for samordning mellom departementene i saker som berører flere departementer. Saker skal bringes inn i spesialutvalgene tidlig i EUs beslutningsfase for å identifisere hvilke nye EU-rettsakter som er EØS-relevante. I tillegg til de rent faglige vurderinger skal spesialutvalgene være særlig oppmerksomme på prinsipielle og politisk viktige saker under forberedelse i EU. Det fagansvarlige 5

6 departement skal ved hjelp av spesialutvalgene sikre at alle sider vedrørende en sak blir belyst. Det er viktig at innlemmelse av rettsakter drøftes i spesialutvalgene før sakene behandles i EFTA-arbeidsgruppene. KKD deltar i følgende spesialutvalg: EØS-spesialutvalg for kultur - ledes av KKD EØS-spesialutvalg for immaterialrett - ledes av KKD EØS-spesialutvalg for reiseliv - ledes av NHD, KKD deltar EØS-spesialutvalg for kommunikasjoner - ledes av SD, KKD deltar EØS-spesialutvalg for statsstøtte - KKD deltar ved behov EØS-spesialutvalg for EØS-rett KKD deltar ved behov 4.3 Samarbeid med EFTA-landene Deltakelse i EFTA-arbeidsgrupper Det er etablert en rekke arbeidsgrupper som foretar de faglige vurderingene av nye rettsakter. KKD deltar i følgende arbeidsgrupper: * Arbeidsgruppe for opphavsrett * Arbeidsgruppe for audiovisuelle tjenester * Arbeidsgruppe for kultur Gjennom arbeidsgruppene følges EUs arbeid på de respektive feltene nøye. Hovedoppgaven er å drøfte aktuelle forslag til EU-rettsakter og vurdere innlemmelse av vedtatte rettsakter i EØS-avtalen. Kommisjonen og EU-formannskapet inviteres ofte til møtene for å informere om nye rettsakter eller andre initiativer. Det organiseres også møter med Europaparlamentet. Møtene er en viktig arena for utveksling og innhenting av informasjon, og er også sentrale for å få i stand møtepunkter med relevante personer i EU-systemet. ESA - EFTAs overvåkningsorgan Det legges vekt på god dialog med ESA, slik at norske rettigheter og plikter ivaretas på en best mulig måte. Det er særlig viktig å styrke dialogen i den uformelle fasen, dvs. før ESA åpner formell sak. Informasjonsutveksling med ESA skjer også gjennom pakkemøter og bruk av ESA-portalen, som er en nettbasert portal for formidling og utveksling av dokumenter mellom ESA og EØS/EFTA-statene. Det vises for øvrig til UDs retningslinjer for uformell dialog med ESA. 4.4 Aktører og virkemidler i EU/EØS-arbeidet 6

7 Nasjonale eksperter i EU-kommisjonen Nasjonale eksperter er tjenestemenn/-kvinner utlånt fra nasjonale forvaltninger til Kommisjonen for en avgrenset periode på inntil fire år. Hensikten er å gi Kommisjonen tilgang på ekspertise/erfaring fra medlemsstatene. EØS-/EFTA-landene har hatt en ordning med nasjonale eksperter i Kommisjonen siden KKD deltar i denne ordningen gjennom Kultur- og medieprogrammene og programmet Sikrere Internett Pluss. KKD ser behovet for bedre utnyttelse av de nasjonale eksperter og deres kompetanse; bedre kontakten under oppholdet og sikre etterbruk av kompetansen. UDs retningslinjer for nasjonale eksperter legges til grunn. Spesialråd for europasaker For å styrke departementets engasjement i og oppfølging av Europapolitikken på sine ansvarsområder, er det fra opprettet en stilling som spesialråd, foreløpig for tre år. Stillingen er Oslo-basert. Spesialrådens hovedoppgave er å følge, analysere og rapportere om utviklingen i Europa, spesielt i EØS-området når det gjelder opphavsrett, medier, kultur og spill og lotteri. Spesialråden rapporterer til statsråden, og skal for øvrig holde løpende kontakt med relevante avdelingsledere og/eller fagansvarlige i KKD. Den norske EU-delegasjonen i Brussel KKD har ikke en egen fagråd i delegasjonen. Utdanningsråden ved den norske delegasjonen ivaretar kulturrelaterte spørsmål. Kontakt til EU-landene Det er etablert bilateral kontakt med ulike medlemsland om viktige kultur- og mediesaker. Dette gjelder særlig Danmark, Sverige, Finland og Tyskland, men også de nye medlemslandene gjennom samarbeidet om EØS-midlene. Det er etablert nordiske kontaktgrupper innen kringkastings- og opphavsrettsområdene hvor EU-spørsmål er sentrale tema. Kontakt med EU-landene blir også ivaretatt gjennom KKDs deltakelse i Europarådet. EØS-notatbasen EØS-notatbasen er et sentralt virkemiddel i forvaltningens EU/EØS-arbeid. EØSnotatbasen skal sikre løpende oppdatering av sakens innhold og status i beslutningsprosessen, norske vurderinger og norsk posisjon, samt hvordan rettsakten gjennomføres i Norge. Ifølge retningslinjer skal det til enhver tid være oppdaterte EØSnotater om EØS-relevante forslag som rettsakter, grønnbøker og hvitbøker. EØSnotater skal utarbeides så snart man har kjennskap til forslag fra EU som berører norske interesser, altså selv om det ikke foreligger et formelt forslag, jf. retningslinjer for utarbeidelse av EØS-notatene. Notatene skal oppdateres ved behov. UD har startet en praksis med å be departementene en gang i halvåret om å utarbeide og oppdatere EØS-notater innen gitte frister. Halvårlige rapporter til Stortinget om forslag til og vedtatte rettsakter 7

8 Stortinget får to ganger årlig oversendt oppdatert skriftlig informasjon om antatt EØSrelevant regelverk fra det er foreslått av Kommisjonen til det er klart for beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen. Rapporteringen bør skje på grunnlag av EØS-notatet om vedkommende rettsakt. Dette kommer i tillegg til ordningen med den månedlige oversendelse av den kommenterte listen over EØS-relevante EF-rettsakter som er klare for beslutning på neste møte i EØS-komiteen. 5 Organisering av EU/EØS-arbeidet i KKD Norske politiske mål og interesser ligger til grunn for KKDs europapolitikk. Det er viktig at europaarbeidet forankres i politisk ledelse. Departementsråden har det overordnede administrative ansvaret. Arbeidet med EU/EØS-saker inngår som hovedregel i det ordinære arbeidet i KKD og i de underliggende etater og er forankret på ledelsesnivå. Det påhviler de enkelte ledere å bringe inn EØS-saker til aktuelle ledermøter. Det er et lederansvar å sørge for at EØSarbeidet gis nødvendig prioritet. Underliggende etat Departementet følger opp EU/EØS-arbeidet i underliggende etat som på andre områder. Eventuelt spesielt fokus må signaliseres gjennom tildelingsbrev etc. Det skal fokuseres på utveksling av informasjon mellom departementet og de underliggende etatene, og det må legges til rette for at informasjonsutvekslingen skal være tosidig. Instrukser og rutiner innrettes slik at KKD gjøres oppmerksom på saker av politisk og relevant faglig karakter. Underliggende etater skal gi aktuelle EØS-oppgaver den nødvendige prioritet. EUs kulturkontaktpunkt i Norge Norsk kulturråd er det offisielle kulturkontaktpunktet (Cultural Contact Point) for EUs kulturprogram, med ansvaret for informasjon og rådgivning for potensielle søkere i Norge til EUs kulturprogram. Kontaktpunktet er finansiert av KKD og EUkommisjonen i fellesskap. Kontaktpunktet er ansvarlig for å avholde informasjonsmøter med norske/nasjonale kulturaktører. Norsk kulturråd inngår i et europeisk nettverk av kulturkontaktpunkter fra alle deltakerland som møtes hvert halvår i regi av EU-formannskapet. Nettverket har også jevnlig møter med EU-kommisjonen og Forvaltningsorganet for utdanning, audiovisuelle medier og kultur (EACEA) i en uformell dialog om implementeringen av Kulturprogrammet i den hensikt å forbedre programmets profil og virkemåte. Media Desk Norge Media Desk Norge er administrativt tilknyttet Norsk filmfond/norsk filminstitutt og finansiert av KKD og EU-kommisjonen. Deskens oppgave er å spre informasjon om de mulighetene som MEDIA-programmet tilbyr, å tilgjengeliggjøre retningslinjer og søknadsskjemaer, svare på spørsmål og veilede i selve søknadsarbeidet. I 2008 deltar 32 europeiske land i MEDIA-programmet. Hvert av disse landene har sin egen MEDIA 8

9 Desk. Enkelte land har i tillegg en eller flere desentraliserte "MEDIA antenner". De ulike europeiske MEDIA Deskene møtes jevnlig i forbindelse med aktiviteter knyttet til MEDIA-programmet. De nordiske MEDIA deskene har et nært samarbeid. 6 Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling på EU/EØS-området skal inngå som en sentral del av departementets rekrutterings- og opplæringsplaner for internasjonalt arbeid. Kompetansebehov skal kartlegges og det skal utarbeides en kompetanseoversikt. Opplæring og kompetansebygging skal skje dels gjennom arbeidet med fagfeltet, dels gjennom kurs, seminar og hospitantopphold i EU-systemet. Alle som arbeider med EU/EØS-saker skal sette seg inn i Håndbok i EU/EØS-arbeid. Departementet legger vekt på at det skal stilles krav til språkferdigheter, systemforståelse, nettverksbygging og forhandlingskompetanse hos departementets medarbeidere som deltar på møter i EU-systemet. Det skal legges til rette for at slik kompetanse holdes ved like og utvikles hos dem som arbeider med EU/EØS-saker. 7 Åpenhet og dialog Det skal legges til rette for en planmessig informasjonsvirksomhet og en tydelig formidling av norske myndigheters holdninger og interesser knyttet til EU/EØS på kulturfeltet. Bedre samordning mellom departement og ytre etat på EU/EØS-området vil kunne synliggjøre og gi et bedre samsvar mellom overordnete politiske målsettinger og operative tiltak som iverksettes. Det skal sikres god informasjonsflyt og kompetanseutveksling både mellom de ulike forvaltningsnivåene og mellom aktørene på kulturområdet. Åpenhet og dialog med relevante instanser er en forutsetning for tidlig å kunne utvikle norske posisjoner og påvirke EU/EØS-prosessene på en konsistent måte på hele kulturfeltet. Følgende tiltak gjennomføres: Basisinformasjon på norsk om nye EU-initiativer på KKDs områder skal raskt legges ut på KKDs hjemmesider Bidra til at Europaportalen i sterkere grad synliggjør kulturrelaterte saker Aktiv bruk av høringsprosesser i alle faser fra forberedelse til vedtak, både når det gjelder meddelelser, direktiver og aktuelle policy-dokumenter Aktiv kontakt med relevante norske miljøer i Brussel Aktiv kontakt med norske miljøer med interesser knyttet til EU Aktiv anvendelse av nasjonale eksperter som kontaktpunkter til EU-institusjoner 8 Lenker til EU og EØS-relatert informasjon KKDs hjemmesider Education and Culture DG (EAC) Information Society and Media DG (INFSO) 9

10 Europaportalen Norges delegasjon til EU Håndbok i EU-/EØS-arbeid VEDLEGG Retningslinjer om departementenes arbeid med EØS-saker Retningslinjer for EØS-notater UDs retningslinjer om nasjonale eksperter UDs retningslinjer for uformell dialog med ESA Oversikt over berørte EU-rettsakter KKD har ansvaret for gjennomføringen av flere rettsakter. Direktiver Dir 89/552 TV-direktivet, jf. endringsdir 97/36 (et nytt endringsdirektiv, dir 2007/65 om audiovisuelle medietjenester vil bli innlemmet i EØS-avtalen) Dir 91/250 EDB-programmer Dir 92/100 Utleiedirektivet Dir 93/98 Vernetidsdirektivet Dir 95/47 TV-standard-direktivet (nå innlemmet i kommunikasjonsdirektivene) Dir 96/9 Databaser Dir 98/84 Kodede tjenester (KKD sammen med JD) Dir 2001/29 Opphavsrett i informasjonssamfunnet Dir 2001/84 Følgerett KKD er videre berørt av eller har delansvar for andre direktiver, bl.a. Dir 2006/123 Ttjenestedirektivet Dir 80/723 Innsynsdirektivet Dir 2000/31 om elektronisk handel Flere direktiver på tele-/kommunikasjonsområdet Deltakelse i EU-programmer Gjennom EØS-avtalen deltar KKD for tiden i tre EU-programmer: Kulturprogrammet Medieprogrammet Sikrere internett pluss Andre rettsakter i EØS-avtalen Rådsresolusjon om en ramme for en fellesskapspolitikk for digital fjernsynsoverføring,

11 Rådsrekommandasjon om beskyttelse av mindreårige og den menneskelige verdighet, 1998 Rådsresolusjon om allmennkringkasting, 1999 Rådsresolusjon om støtte til film og audiovisuell industri, 2001 Rekommandasjon om klarering av musikkrettigheter for on-line-bruk, 2005 Rekommandasjon om filmarven, 2005 Rekommandasjon om digitalisering og online tilgang til kulturmateriale og digital bevaring, 2006 Rekommandasjon om beskyttelse av mindreårige og den menneskelige verdighet og om tilsvarsrett,