Deres ref Vår ref Dato 04/ ROJ

Transkript

1 Statens bygningstekniske etat Postboks 8742 Youngstorget 0028 Oslo Deres ref Vår ref Dato 04/ ROJ Statsbudsjettet Tildelingsbrev Kommunal- og regionaldepartementet redegjør i dette brevet for bevilgninger som Statens bygningstekniske etat (BE) kan disponere og hvilke inntekter som forutsettes i Det gis også retningslinjer for driften i INNLEDNING Statens bygningstekniske etat (BE) er den sentrale statlige fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket og godkjenningsordningen for ansvarlige foretak i byggesaker. BE skal være en effektiv etat for gjennomføring av regjeringens bygningspolitikk og bistå departementet med faglige råd og utredninger. Etaten skal ha god kjennskap til byggevirksomheten og være et bindeledd til relevante myndigheter og bransjer. Departementet forventer at etaten foretar grundig utredning og konsekvensvurdering når det foreslås nytt regelverk eller endringer i eksisterende regler og praksis. Overordnede visjoner og prinsipper for bolig- og bygningspolitikken framgår av St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken og av St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet. Budsjettproposisjonen inneholder også mål og tildelingskriterier for de enkelte budsjettpostene og gir føringer for bruk av årets bevilgninger. I tildelingsbrevet utdyper og konkretiserer departementet resultatkravene til Statens bygningstekniske etat. 2. STRATEGI OG SATSINGSOMRÅDER FOR 2005 Viktige arbeidsoppgaver innenfor bygningspolitikken vil i 2005 være: å følge opp det femårige samarbeidsprogrammet mellom Kommunal- og regionaldepartementet og byggenæringen om byggekostnader og effektivitet i byggebransjen å følge opp St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken, og den reviderte Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59, Telefon: , Telefaks: Org.nr.:

2 miljøhandlingsplanen for bolig- og byggesektoren for bl.a. å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygninger å drive, videreutvikle og implementere ByggSøk, systemet for elektronisk behandling av plan- og byggesaker, og stimulere til økt bruk i kommunene å følge opp tilrådinger fra Bygningslovutvalget å arbeide videre med regelverk og veiledning om utbyggingsavtaler å medvirke til utvikling og effektiv implementering av internasjonalt regelverk, bl.a. EU-direktivet om energibruk i bygninger 3. TILDELING AV BEVILGNINGER I statsbudsjettet for 2005 er programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker innlemmet i programområde 13. Hele Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er dermed samlet i ett programområde. Tidligere programkategori Bygningssaker har fått programkategorinummer 13.90, og programkategori Bolig og bomiljø har fått programkategorinummer Følgende bevilgninger stilles til disposisjon for Statens bygningstekniske etat i 2005: Utgifter Kap. 587 post 1 Driftsutgifter Av bevilgningen på 38,05 mill. kr er 13,6 mill. kr knyttet til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker. Statlige etater kan i 2005, i likhet med tidligere år, bli pålagt kutt i driftsutgifter som følge av Stortingsvedtak om dette. Bemanningen i BE, og dermed lønnsutgiftene, må derfor holdes innenfor det beløp Stortinget har bevilget til driftsutgifter under kapittel 587. Inntekter Kap post 4 Gebyrer, sentral godkjenning av foretak Merinntektsfullmakt BE kan i 2005 overskride bevilgningen under kap. 587 Statens bygningstekniske etat, post 1 Driftsutgifter, mot en tilsvarende merinntekt under kap Statens bygningstekniske etat, post 4 Gebyr, sentral godkjenning av foretak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) vedtak II. 4. MÅL OG RESULTATKRAV FOR 2005 De boligpolitiske og bygningspolitiske målene henger nært sammen, og det er i Side 2

3 St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet, gitt en samlet framstilling av målstrukturen under programkategori Bolig og bomiljø, boks 3.7 s De overordnede resultatmålene er: 1. Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess 2. Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 3. Sikre helse- og miljøvennlige boliger og bygg 4. Flere universelt utformede boliger og bygg Resultatmål 2 er kun relevant i forbindelse med program for reduserte byggekostnader (kap. 5.2) og er derfor ikke gitt egen omtale i dette brevet. 4.1 Overordnet resultatmål 1: Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Oppfølging og utvikling av regelverket BE skal følge opp bygningsregelverket med særlig fokus på forbedringer som kan gi en mer effektiv bygningslovgivning og en godt fungerende plan- og byggesaksprosess. Etaten skal sørge for god og enkel tilgang til informasjon om regelverket, blant annet ved informasjon til kommuner og brukere samt utvikling av ByggSøk-systemet. Innenfor sitt fagområde skal BE ha god kunnskap om hvordan regelverket fungerer for brukerne, og etaten skal bidra til at regelverket etterleves og at kommunenes saksbehandling har god kvalitet. Etaten skal ha generell oversikt over saksbehandlingstider i kommunene og regelverkets virkninger for byggebransjen og utbyggingsvirksomheten i kommunene. Årlig brukerundersøkelse og system for å synliggjøre saksbehandlingstiden på Internett er tiltak som gir god innsikt i forholdene. Brukerundersøkelsen skal legges til grunn for etatens tiltak for å forbedre byggesaksprosessen. Det er særlig viktig å følge opp de nye reglene om sanksjoner ved oversittelse av tidsfristene i byggesaker. Det vises også til omtalen av tilsyn i kommunene under kap Det er i 2005 behov for å gjennomføre endringer i Teknisk forskrift på noen områder, jf notat fra BE datert og omtaler under pkt. 4.2 og 4.3 i tildelingsbrevet. Endringer skal tre i kraft fra For å sikre en rasjonell fremdrift skal BE innen utgangen av januar 2005 lage en plan for arbeidet. Økonomiske konsekvenser skal spesielt vektlegges ved vurdering av endringsforslagene. BE har på oppdrag fra Miljøverndepartementet laget forslag til ny veileder til Teknisk forskrift kap. 3 "Grad av utnytting", hvor det også forutsettes noen forskriftsendringer. BE skal i 2005 bidra videre i dette arbeidet med sikte på utgivelse innen BE skal følge opp implementering av ny veileder gjennom informasjon til byggebransjen og Side 3

4 kommuner/fylkesmenn. I forbindelse med at Husbanken skal innføre nytt grunnlån hvor bl.a. arealkrav avvikles, skal BE vurdere om eksempler på gode løsninger kan videreføres som veiledningsmateriell til Teknisk forskrift. BE skal i 2005 utarbeide en egen melding/veileder om ulike myndigheters adgang til å gi pålegg om utbedring eller vedlikehold av bygninger, som en videreføring av arbeidet BE gjorde for Eiendomsforvaltningsutvalget i forbindelse med NOU 2004: ByggSøk BE har ansvar for drift, oppdatering og videreutvikling av elektronisk plan- og byggesaksbehandling tilpasset Internett. Etaten skal legge særlig vekt på tiltak som stimulerer til økt bruk av ByggSøk i kommunene. Målsettingen for året er at 20 pst. av byggesakene skal gå gjennom ByggSøk, og at 50 kommuner skal kunne ta imot elektronisk byggesøknad. I løpet av 2005 skal etaten gjennomføre en evaluering av driften av ByggSøk (byggesaksdelen), med særlig fokus på servicenivå, driftssikkerhet og kapasitet. ByggSøk for planbehandling skal videreføres fra et utviklingsprosjekt til et system i drift. Målsettingen for 2005 er at 10 av de største kommunene skal kunne ta i mot plansaker elektronisk Standardisering/harmonisering Statens bygningstekniske etat skal engasjere seg i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid og følge opp implementeringen av internasjonale regler i norsk regelverk. Samtidig går utviklingen av standarder videre, og det blir lagt særlig vekt på informasjon og veiledning om de nye reglene. BE skal bidra med støtte til å oversette internasjonale standarder til norsk. BE skal bidra til et godt grunnlag for standarder, godkjenninger og harmoniserte tekniske krav etter de felles europeiske reglene på byggområdet, med spesiell vekt på nordisk koordinering. Formålene i norsk bygningslovgivning skal så langt som mulig ivaretas i internasjonalt arbeid for samordning av nasjonale tekniske krav. Av særlig viktighet er arbeidet som utføres i EU med rettsakter som vil føre til bindende regler for Norge. Samarbeid med de andre nordiske lands bygningsmyndigheter skal videreføres med sikte på koordinering av innsats og drøftelser av europeiske spørsmål av felles interesse. BE skal sammen med departementet være vertskap for nordiske bygningsmyndigheters møte i BE kan representere departementet som fagmyndighet i relevante fora etter avtale. Etaten skal holde departementet orientert og ta opp spørsmål av prinsipiell betydning. Etaten må utarbeide utkast til rammenotater så snart det foreligger utkast til nye EUrettsakter, jf. rundskriv av fra Statsministerens kontor. Departementet skal Side 4

5 holdes orientert om etatens deltakelse i komiteer og ekspertgrupper i EFTA/EØS-regi. Etaten skal bidra til organisering av EFTA/EØS arbeidet på en slik måte at det ivaretar norske interesser på byggområdet i henhold til regjeringens EU/EØS-strategi. Det er viktig at etaten viderefører en arbeidsform som inkluderer bransjens organisasjoner på en tilfredsstillende måte Kontroll og tilsyn Etaten skal føre tilsyn med at reglene om dokumentasjon av egenskaper for byggevarer og produkter blir etterlevd, og gi informasjon og veiledning til produsentene for å hjelpe næringen til å styrke konkurranseevnen. Inntil CE-merking av byggeprodukter etter byggevaredirektivet fungerer tilfredsstillende, vil det være nødvendig med innsats fra BE. Etaten skal forberede grunnlaget for departementets utpeking av tekniske kontrollorgan og følge opp de utpekte organene. Det vises i denne sammenheng til departementets delegasjonsbrev av Kommunenes tilsyn med byggevirksomheten lokalt er en viktig forutsetning for at regelverket etter ansvarsreformen skal fungere etter intensjonene. Etatens oppgave er primært å stimulere kommunene til å føre bedre tilsyn og gi veiledning for å bedre effektiviteten, for eksempel gjennom interkommunalt samarbeid. En overføring av ansvaret til annet departement for oppgavene med tilsyn av tivoli- og fornøyelsesinnretninger og ansvaret for sikkerhetskontroll av heiser, rulletrapper m.v., vurderes fortsatt. Departementet venter en nærmere avklaring i løpet av Inntil overføring til annet departement finner sted, viderefører etaten sine oppgaver på disse områdene Den sentrale godkjenningsordningen BE skal følge utviklingen nøye for å medvirke til at bygg og anlegg utføres med den kvalitet og etter de bestemmelser om ansvar og kontroll som plan- og bygningslovgivningen forutsetter. Etaten har ansvar for videreutvikling og drift av den sentrale godkjenningsordningen for foretak for ansvarsrett i byggesaker. Det er fremover lagt særlig vekt på oppfølging av de godkjente foretakene, der målet er å føre tilsyn med 15 pst. av dem. Oppfølgingen skal ha fokus på bedre rutiner og metoder i foretakene som kan sikre bedre styring i prosjektene og bedre bygg, samtidig som en sikrer at reglene blir etterlevd. Etaten må samtidig påse at det avsettes tilstrekkelige ressurser til selve godkjennings- og fornyelsesbehandlingen slik at prosessene fortsatt kan foregå raskt og effektivt. Etaten har et særlig ansvar for å følge opp effekter av endringer i regelverk og veiledningsmateriell. BE bør i 2005 foreta en evaluering av den omlegging av praksis Side 5

6 som ble gjennomført sommeren/høsten Det må tas kontakt med departementet på et tidlig tidspunkt om det avdekkes vesentlige behov for tilpasninger i regelverk, veiledning eller praksis. Forholdet til utdanning, internasjonalt regelverk, bransjeforhold og annet som har betydning for godkjenningsordningen må overvåkes nøye. I samarbeid med bransjen forventes BE særlig å følge utviklingen i arbeidet med internasjonale, standardiserte regler for godkjenning av foretak innenfor bygg- og anleggssektoren. Etaten skal fortløpende vurdere gebyrnivået og melde fra til departementet ved avvik fra selvkost. Gebyrinntekter kan brukes til veiledningsvirksomhet og tilsyn og oppfølging av den sentrale godkjenningsordningen. Departementet forventer behov for veiledning og annen oppfølging også i Som sekretariat for klagenemnda for den sentrale godkjenningsordningen må BE medvirke til at nemndas virksomhet foregår innenfor rammene for ordningen og at forvaltningsloven og god forvaltningsskikk blir ivaretatt. Etaten må gi nødvendig informasjon og veiledning til fylkesmannsembetene som er klageinstans for lokale vedtak om godkjenning for ansvarsrett. 4.2 Overordnet resultatmål 3: Sikre helse- og miljøvennlige boliger og bygg Statens bygningstekniske etat skal utvikle kompetansen på fagfeltet miljø gjennom internasjonalt samarbeid og samarbeid med sentrale aktører i privat og offentlig sektor, Utvikling av en mer miljøvennlig og ressurseffektiv bolig- og bygningssektor er en sentral utfordring. Forslagene i Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan og andre relevante dokumenter skal legges til grunn i etatens arbeid. Etaten skal videreføre samarbeidet med departementet, Husbanken, Enova, Olje- og energidepartementet og BAE-næringen om en mer bærekraftig BAE-sektor. Med basis i miljøhandlingsplanen skal informasjons- og formidlingsprosjekter vedrørende miljøhensyn prioriteres, og ØkoBygg-programmets arbeid skal videreføres på en hensiktsmessig måte. BE må også bidra til å øke aktørenes kompetanse om forholdet mellom byggekostnader og livssykluskostnader ettersom miljøutfordringene må ses ut fra vugge- til gravprinsippet. Det vises til initiativ fra Byggenæringens landsforening (BNL) om et 5-årig program/nettverk for å fremme miljøhensyn i bolig- og byggesektoren. Programmet har en ramme på 1,5 mill. kr pr. år og forutsetter samfinansiering mellom BE, Husbanken, og departementet. BE skal innta en aktiv rolle i gjennomføring av programmet. Etaten skal klargjøre forslag til nye forskrifter om energibruk i byggverk med sikte på vedtak med virkning fra Det skal arbeides videre med utviklingen av Side 6

7 standarder, og informasjon og veiledning om de nye reglene. BE og Husbanken skal i samarbeid bidra til en rasjonell implementering av krav som følger av direktivet. BE skal gi informasjon og veiledning om kvalitet og sikkerhet i bygg. Norsk Brannvernforening (NBF) har fått i oppdrag å utrede sikkerheten for elementpiper produsert frem til 1987, samt forholdet mellom myndighetene og produsent. Utredningen skal etter planen sluttføres BE skal bistå departementet i vurdering av utredningens konklusjoner når den foreligger, og følge opp dette med informasjon eller videre utredninger og undersøkelser etter behov. BE kan gi støtte til deltakelse i standardiserings- og annet harmoniseringsarbeid av vesentlig betydning for krav, metoder mv. vedrørende helse, miljø- og sikkerhetsnivå for byggverk. 4.3 Overordnet resultatmål 4: Flere universelt utformede boliger og bygg Statens bygningstekniske etat skal støtte opp om regjeringens satsing på universell utforming. Universell utforming er lagt til grunn som sentral strategi for å oppnå målet om tilgjengelighet for alle i boliger, bygninger og boområder. Denne strategien omfatter flere tiltak som vil kreve oppfølging fra BE. Det forutsettes at etaten fortsetter samarbeidet med Husbanken, og at det arbeides aktivt med å motivere og informere relevante aktører. I regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne gis en oversikt over planlagte tiltak. BE skal i samarbeid med Husbanken bidra til samordning på bolig- og bygningssektoren slik at statens innsats på området blir koordinert. Informasjonsprogrammet for etter- og videreutdanning, bl.a. oppfølging av arbeidet med veiledning mht. universell utforming, skal gjennomføres. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev av bedt om at BE legger fram forslag til endringer i Teknisk forskrift med sikte på å ta begrepet universell utforming inn i forskriftsteksten. BE er også bedt om å gi en nærmere vurdering av konsekvensene av at dette gjøres. Organisering og framdrift av dette arbeidet må ses i sammenheng med øvrige endringsbehov i Teknisk forskrift, se pkt ANDRE OPPGAVER 5.1 Informasjon og kunnskapsutvikling Departementet ønsker at etaten skal videreføre nettbasert og annen informasjonsvirksomhet overfor brukerne som en sentral oppgave og en integrert del av det faglige arbeidet i etaten. Brukerundersøkelsen om BE og kommunenes byggesaksbehandling som ble gjennomført i 2004 forutsettes brukt for videreutvikling av etatens informasjonsvirksomhet. Side 7

8 Departementet skal orienteres om hvem som til en hver tid er pressekontakt i BE. Det forutsettes at det er god kontakt mellom BE og departementets informasjonsmedarbeidere og fagavdelinger når det oppstår saker i media av politisk karakter som berører BE s virksomhet. Etaten må løpende vurdere behov for mer avgrensede veiledninger i form av meldinger eller brosjyrer om bestemte temaer innenfor områder der etaten har et særlig ansvar. BE skal innen utarbeide forslag til FOU-strategi med omtale av FOU-behov på det bygningspolitiske området. BE skal samordne sin innsats med Husbanken når det gjelder bl.a. FOU-innsats, veiledning og informasjon overfor kommunene, og arbeid innenfor politisk prioriterte områder, for å bidra til kompetanseoppbygging innen boligog byggesektoren. 5.2 Byggekostnader og bygningslovutvalget Fra 2005 igangsettes et femårig program for reduserte byggekostnader i samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet og byggenæringens organisasjoner (BAE-rådet). Satsingen er et ledd i regjeringens oppfølging av Boligmeldingen og må sees i lys av bolig- og bygningspolitikkens hovedmål, med vekt på velfungerende markeder og at vanskeligstilte på boligmarkedet skal skaffes boliger. Departementet forutsetter at BE fortsatt har en aktiv rolle og avsetter tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet, bl.a. ved informasjonsformidling og deltakelse i prosjekter. Hensynet til regelverk og administrative rutiner knyttet til plan- og bygningslovgivningen skal ha særlig vekt. BE bes innen utarbeide et notat om hvordan etaten kan følge opp regjeringens målsetting om reduserte byggekostnader, inklusive en plan for gjennomføringen av arbeidet. I denne sammenheng bør det vurderes samarbeid med Husbanken der det er relevant. Bygningslovutvalget skal sluttføre sitt arbeid i juni BE skal bistå departementet og utvalget etter behov også i den avsluttende fasen og i oppfølgingen av utvalgets tilrådninger. 5.3 Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor Serviceerklæringer er en viktig kommunikasjonskanal mellom etat og bruker. BE s serviceerklæring, sist revidert , må følges opp med oppdatering, evaluering og forbedringstiltak. Side 8

9 Etaten skal videreutvikle samarbeid med andre myndigheter med mål om mer effektiv praktisering av reglene om byggverk, herunder også vurdere muligheter for forenkling av reglene (se også punkt 4.1.1). 6. STYRINGSDIALOG OG RAPPORTERING Departementet viser til Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten som trådte i kraft , samt bevilgningsreglementet. BE og departementet skal ha kvartalsvise møter for gjensidig informasjon og rapportering fra BE om pågående arbeid, aktuelle saker, budsjett etc. Departementet leder møtene og er ansvarlig for at det utarbeides dagsorden og referat. Det skal utarbeides saksdokumenter i forkant av møtene. Kalender for styringsdialogen: Dato Type møte Arrangør kl kvartalsmøte BE kl kvartalsmøte KRD kl kvartalsmøte BE kl kvartalsmøte KRD BE skal levere årsrapport for 2004 til departementet som skal foreligge innen Årsrapporten skal omtale etatens resultater i forhold til de målene som er satt i dette brevet. I årsrapporten skal det også redegjøres for likestilling i BE og hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges for å rette opp ev. skjevheter. Rapporten skal gi en samlet oversikt over FOU-relaterte aktiviteter og prosjekter som etaten har utført og gitt støtte til. Årsrapporten skal også sendes Riksrevisjonen både i brev og i elektronisk form via departementet. For å få en mer likeartet rapportering i St.prp. nr. 1 ( ) bes BE om å rapportere i forhold til vedlagte mal når det gjelder likestilling i etaten. BE kan selv vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig å rapportere på alle indikatorene. BE bes om å oversende en kortfattet rapport til departementet om etatens oppfølging av miljøhandlingsplanen for bolig- og byggsektoren innen Det vises til kapitel om miljøprofilen i vedlegg til tidligere års statsbudsjett. Det bes samtidig om opplysninger om eventuelle nye tiltak etaten har igangsatt eller har planer om å igangsette i løpet av En postvis budsjettrapportering med utfyllende kommentarer skal også gis til departementet for hvert kvartal. Opplysningene som innhentes i rapportene, vil sammen med annen relevant informasjon, være viktige premisser for utarbeidelse av Side 9

10 bevilgningsforslagene i budsjettproposisjonen. BE bes om å komme med forslag til skriftlig rapportering på resultatmålene i punkt innen Det skal rapporteres månedlig til statsregnskapet med frist den 15. i påfølgende måned. Etatens kassarapporter sendes Finansdepartementet med kopi til Kommunal- og regionaldepartementet innen den 15. i påfølgende måned. Departementet ønsker tilsendt etatens virksomhetsplan til orientering innen Departementet ønsker også å få tilsendt en bemanningsplan for ANNEN INFORMASJON 7.1 Tilpasning til revidert økonomiregelverk gjeldende fra BE skal følge regelverket for økonomistyring i staten, henholdsvis Reglementet og Bestemmelsene. Departementet forutsetter at overgangsfristen på ett år for utarbeidelse av instruks for økonomiforvaltningen i etaten er overholdt. Regelverket suppleres jevnlig med veiledningsmateriell, metodedokumenter og eksempler på god praksis. Finansdepartementet har bl.a. utarbeidet en veileder om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten. 7.2 Intern kontroll BE bes om å etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll jf. Reglementets 14. I revidert regelverk er det nå økt fokus på ledelsens holdning til resultatoppfølging og kontroll, og identifisering av risikofaktorer som kan medvirke til at virksomhetens mål ikke nås. Det er også viktig å legge merke til at internkontroll nå også omfatter resultatinformasjonens pålitelighet og nøyaktighet. 7.3 Endring i Riksrevisjonens revisjon og rapportering til Stortinget I følge ny lov og instruks for riksrevisjonen som trådte i kraft , er det fra og med regnskapsåret 2004 (dvs. høsten 2005) Stortinget som skal godkjenne eller ikkegodkjenne virksomhetenes regnskaper. Riksrevisjonen vil gi en mer helhetlig rapportering til Stortinget enn tidligere. Rapporteringen på enkeltforhold vil være mindre detaljert. Resultater fra forvaltningsrevisjonen kan også bli trukket inn i regnskapsrevisjonen dersom det er relevant. Riksrevisjonen har fått samme rett til innsyn og informasjon som forvaltningen kan kreve overfor andre som er tillagt statlig forvaltningsmyndighet, oppgaver finansiert med statlige midler og private som leverer varer eller tjenester til staten. Side 10

11 7.4 Offentlige anskaffelser BE bes etablere systemer og rutiner for anskaffelser slik at hensynet til lov om offentlig anskaffelse med forskrifter og økonomiregelverket blir ivaretatt. Enhver anskaffelse skal baseres på konkurranse så langt det er mulig. Dette gjelder også anskaffelser under kr. Det minnes om at det alltid skal innhentes skatteattester samt ha anbudsprotokoll, selv om det bare er en leverandør. Alle innkjøp over kr eks. mva. skal kunngjøres i DOFFIN (Database for offentlige kunngjøringer om offentlige innkjøp i Norge). Det vises for øvrig til Rikserevisjonens Dokument nr. 3:8 ( ) og departementets brev av Departementet ber BE om å se på sine rutiner rundt kjøp og bruk av konsulenttjenester. BE oppfordres til å arbeide med effektivitetsfremmende elektroniske innkjøp. Markedsplassen kan nå tilby gode elektroniske løsninger for flere deler av anskaffelsesprosessen, bl.a. er forholdene lagt til rette for integrering mellom efaktura og Markedsplassløsning(er). 7.5 Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor Som en del av moderniseringen ønsker regjeringen at brukerne skal få likeverdige tjenester av god kvalitet tilpasset deres individuelle behov, jf. St.prp. nr 1. ( ). Når det gjelder IT-politikken er koordinering viktig for å oppnå gevinster både for innbyggere og det offentlige. Det vil kreve økt samhandling og harmonisering på flere områder. Departementet ber derfor BE tilrettelegge for utvikling av elektroniske tjenester på følgende områder: Elektroniske tjenester rettet mot innbyggerne og næringslivet. Tjenester rettet mot innbyggerne bør også gjøres tilgjengelig i konseptet MinSide, mens tjenester mot næringslivet også bør gjøres tilgjengelig i AltInn. Elektroniske tjenester som forutsetter elektronisk signatur, skal baseres på felles godkjente kravspesifikasjoner. Det anbefales at BE på dette området bruker et felles avtaleverk. BE forutsettes å følge anbefalingene fra det overordnede IT-arkitekturarbeidet for offentlig sektor, når de foreligger. Større avvik skal begrunnes særskilt overfor departementet. Overgang til elektronisk innkjøp skal gis høy prioritet, forutsatt at dette kan bidra til effektiviseringsgevinster. MinSide som skal etableres i 2005, skal være en felles inngangsport som gir tilgang til offentlige, elektroniske tjenester uavhengig av hvilken sektor eller forvaltningsnivå som tilbyr tjenestene. Side 11

12 BE må selv avklare mulige konsekvenser av å følge opp forslagene og selv sørge for ev. finansiering. 7.6 Innføring av miljøledelse i statlige virksomheter Det vises til omtalen av innføring av miljøledelse i tildelingsbrevet for Innen 2005 skal alle statlige etater og virksomheter ha innført miljøledelse. BE skal videreføre arbeidet med miljøledelse, særlig med fokus på satsingsområdene innkjøp, avfall, transport og energibruk. Det skal rapporteres om framdriften i miljøarbeidet til departementet innen Veiledninger og erfaringsmateriale er samlet på nettstedet: Personalpolitikk BE s personalressurser skal benyttes effektivt. Dette innebærer at BE må kunne foreta omdisponeringer av personalressurser til politisk prioriterte områder. Det er en forutsetning at bemanningen og dermed lønnsutgiftene, holdes innenfor de beløp som Stortinget har bevilget til driftsutgifter. Departementet oppfordrer BE til å ta inn lærlinger, om at avtalen om et inkluderende arbeidsliv følges opp, og at BE har en bevisst og aktiv rekrutterings- og personalpolitikk som bidrar til å øke andelen kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn. 7.8 Sikkerhet og beredskap Arbeidet med revisjon av krise- og beredskapsplaner skal videreføres. Sårbarhet skal kartlegges og tiltak etableres for å forebygge skade. Departementet vil videreføre dialogen med sikkerhetsorganisasjonen i etatene når det gjelder etablering og vedlikehold av sikkerhetsadministrasjon. 7.9 Målloven/Bruk av samisk språk Departementet minner om at etatens publikasjoner skal veksle mellom målformene i henhold til målloven 8 om målform i sentrale og regionale statsorgan og 6 i forskriftene. BE oppfordres til å følge Samelovens språkbestemmelser (kap. 3), og i tråd med disse oversette kunngjøringer og lignende der dette synes hensiktmessig. 8. RELEVANTE DOKUMENTER Departementet viser til følgende dokumenter som særlig relevante for BE s virksomhet: St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok) Side 12

13 St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken, jf. Innst. S. nr. 229 ( ) Regjeringens handlingsplan for økt tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer enorge Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene St.meld. nr. 30 ( ) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskapning Med hilsen Erna Solberg Vedlegg: Mal for likestillingsrapportering for 2004 Kopi til: Riksrevisjonen Finansdepartementet Husbanken Plan- og administrasjonsavdelingen Side 13