Departementet vil framheve følgende satsningsområder i 2007: Bistå departementet i arbeidet med sluttføring av ny plan- og bygningslov

Transkript

1 Statsråden Statens bygningstekniske etat Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO Deres ref Vår ref 06/ BEE Dato Tildelingsbrev for 2007 INNLEDNING Kommunal- og regionaldepartementet redegjør i dette brevet for bevilgninger som Statens bygningstekniske etat kan disponere og hvilke inntekter som forutsettes i Det gis også retningslinjer for driften i Hoved- og arbeidsmål for bolig- og bygningspolitikken framgår av St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet. Budsjettproposisjonene inneholder mål og tildelingskriterier for de enkelte budsjettpostene og gir føringer for bruk av bevilgningen for I dette tildelingsbrevet utdyper og konkretiserer departementet arbeidsmål og oppgaver for Statens bygningstekniske etat i Tildelingsbrevet følger strukturen i St.prp. nr. 1 ( ). Departementet gjør oppmerksom på at målstrukturen er noe endret i forhold til STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER Statens bygningstekniske etat skal være en effektiv etat for gjennomføring av regjeringens bygningspolitikk, være et kompetansesenter for bygningspolitikken og aktivt veilede og samarbeide med aktørene i bolig- og byggsektoren. Departementet vil framheve følgende satsningsområder i 2007: Bistå departementet i arbeidet med sluttføring av ny plan- og bygningslov Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59, Telefon: , Telefaks: Org.nr.:

2 Medvirke til god prosess ved innføring av nye energikrav Styrke tilliten til sentral godkjenning Stimulere til økt bruk av miljøriktige byggevarer og materialer Forberede innføring av nye heiskrav Øke kunnskapen om universell utforming blant sentrale faggrupper, og sammen med Husbanken arbeide for å øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Drifte, videreutvikle og implementere ByggSøk og stimulere til økt bruk i kommunene og i byggenæringen Statens bygningstekniske etat skal påse at oppgavene utføres innenfor de lover, regler og rammer som gjelder og utøve sin virksomhet for øvrig innenfor god forvaltningsskikk. HOVEDMÅL 1: ET GODT FUNGERENDE BOLIGMARKED OG EN EFFEKTIV BYGGEPROSESS Et av hovedmålene i bolig- og bygningspolitikken er at byggeprosessen skal være effektiv. Viktige forutsetninger for å oppnå målet er et godt juridisk rammeverk, god kompetanse hos aktørene, effektive systemer for sakshåndtering og velutviklete tilsynsordninger. Arbeidsmål 1.1: God informasjon om og balansert lovregulering av bolig- og byggsektoren Statens bygningstekniske etat skal ha god kunnskap om hvordan regelverket innenfor etatens fagområde fungerer for brukerne. Statens bygningstekniske etat skal bidra til at regelverket etterleves og at kommunenes saksbehandling holder god kvalitet. Departementet vil i 2007 prioritere arbeidet med å ferdigstille ny plan- og bygningslov. Statens bygningstekniske etat skal sette av ressurser og bistå departementet i lovarbeidet og informasjonsarbeidet. Etaten skal igangsette arbeidet med nye forskrifter til plan- og bygningsloven. Departementet vil komme tilbake til saken i eget brev. Statens bygningstekniske etat skal informere brukerne om forskriftene og endringer i disse. Statens bygningstekniske etat må gi nødvendig informasjon innenfor sitt område til fylkesmannsembetene som er klageinstans for lokale vedtak etter plan- og bygningsloven. Statens bygningstekniske etat skal fortsatt ha fokus på kunnskap om det internasjonale og det norske standardiseringsarbeidet. Etaten skal gi standarder knyttet til innføring av nye energikrav høy prioritet i Side 2

3 Prinsippene bak norsk bygningslovgivning skal fremmes og ivaretas i det internasjonale arbeidet. Særlig viktig er EØS-relevant arbeid i EU, jf. regjeringens EU/EØS-strategi. Samarbeidet med de andre nordiske lands bygningsmyndigheter skal styrkes når det gjelder europeiske spørsmål av felles interesse. Statens bygningstekniske etat bes utarbeide utkast til EØS-notat som oversendes departementet så snart man får kjennskap til at Kommisjonen forbereder forslag til nye EU-rettssaker, jf. retningslinjer av 14. januar Statens bygningstekniske etat kan representere departementet som fagmyndighet i relevante fora etter særskilt avtale. Etaten skal holde departementet orientert om det internasjonale arbeidet, herunder om deltakelser i komiteer og ekspertgrupper i EFTA/EØS-regi, og avklare spørsmål av prinsipiell betydning med departementet. Statens bygningstekniske etat bes publisere relevant informasjon om sitt internasjonale arbeid på sin hjemmeside. Det bes om at Statens bygningstekniske etat arrangerer et seminar med deltakere fra departementet og Husbanken. Temaet skal være informasjon om direktiver som angår våre EØS-forpliktelser innenfor politikkområdet. Arbeidsmål 1.2: Brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling Statens bygningstekniske etat skal følge opp arbeidet med ByggSøk plan og bygg. Målene for 2007 er at 30 prosent av alle byggesaker skal gå gjennom ByggSøk, at 150 kommuner tilbyr elektronisk mottak og at 20 kommuner kan ta imot plansaker elektronisk. ByggSøk Plan skal videreføres fra et testprosjekt til et driftssystem. Statens bygningstekniske etat må vurdere å satse på økt markedsføring av ByggSøk for å stimulere kommunene til å ta systemet i bruk. Departementet ber om at det rapporteres på omfang og aktivitet på ByggSøk i kvartalsrapporten. Arbeidsmål 1.3: Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet Statens bygningstekniske etat skal fortsette sin innsats i arbeidet med å samordne ByggSøk og IKT-satsningen i byggenæringen. Det bes om at Statens bygningstekniske etat, sammen med Husbanken, støtter arbeidet i prosjektet Nasjonal handlingsplan for byggkvalitet som har som formål å utvikle en nasjonal database over byggefeil, mangler og skader. Det bes videre om at Statens bygningstekniske etat støtter byggenæringens arbeid med buildingsmart, blant annet for å bidra til god kvalitet i byggesak og byggevirksomhet. Etaten bes også om å gi innspill etter behov til det interdepartementale forumet for seriøsitet i byggebransjen som Kommunal - og regionaldepartementet har tatt initiativ til. Side 3

4 Arbeidsmål 1.4: God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten Statens bygningstekniske etat skal i 2007 styrke oppfølgingen av godkjente foretak. Minst 2000 av de godkjente foretakene skal følges opp. Statens bygningstekniske etat bes trekke tilbake godkjenningen av foretak ved grove eller gjentatte overtredelser av regler og vilkår for godkjenningen. Departementet ber om at Statens bygningstekniske etat rapporterer på sentral godkjenningsordning i kvartalsrapportene. Statens bygningstekniske etat skal også utvikle bedre rutiner for oppfølging av foretak som kommunene melder inn. Foretak som ikke tilfredsstiller kravene skal ut av registeret. Hensikten er å bidra til økt seriøsitet i byggenæringen, god kvalitet i byggevirksomheten og mer fornøyde forbrukere. Det er rasjonelt for BAE-næringen å ha færrest mulig godkjenningsordninger å forholde seg til. Sentral godkjenning skal derfor legge til rette for at andre nasjonale godkjenningsordninger kan innpasses i eksisterende system der dette er hensiktsmessig. Statens bygningstekniske etat bes arbeide med en kvalitetshåndbok for sentral godkjenning. Det bes om at Statens bygningstekniske etat foretar en grundig gjennomgang av de ulike kostnadselementene i gebyrordningen med tanke på den planlagte styrkingen og ønsket om å gjøre ordningen mer interaktiv, herunder at gebyret skal være til selvkost. Etaten bes om å oversende en utredning om saken til departementet innen 1. april Utredningen skal gi begrunnelse for behov for gebyrøkning. Det vises her til rundskriv R-112 fra Finansdepartementet datert 16. juni Statens bygningstekniske etat skal rette fokus på å øke kommunenes tilsynsaktivitet gjennom informasjon om metoder og kursvirksomhet, og legge til rette for aktivt samarbeid mellom kommunene. Alle landets kommuner skal få tilbud om kurs og opplæring i gjennomføring av tilsyn. Målet i 2007 er at det skal føres tilsyn i minst 10 prosent av kommunens byggesaker. Statens bygningstekniske etat skal videreføre sine oppgaver i henhold til regelverket for tivoli- og fornøyelsesinnretninger og regelverket for sikkerhetskontroll med heiser, rulletrapper med videre. Det må opprettholdes en beredskap på bestemmelsene om sikkerhetskontroll av heis i forhold til våre EØS-forpliktelser, og særlig i forhold til ESA sin behandling av klagen vedrørende dette regelverket. Departementet ber Statens bygningstekniske etat om å oversende departementet et problemnotat vedrørende etatens rolle innenfor markedstilsyn. Notat skal være departementet i hende innen første kvartalsmøte i Side 4

5 HOVEDMÅL 3: BÆREKRAFTIG KVALITET, SIKKERHET OG GODE ESTETIKK I DET BYGDE MILJØ Et grunnleggende formål med bygningslovgivningen er å sikre at byggevirksomheten resulterer i bærekraftige bygninger med høy person- og materiellsikkerhet og helsemessige kvaliteter. En forutsetning for å oppnå formålet er kunnskapsutvikling og informasjonsformidling. Arbeidsmål 3.1: Flere sikre og miljøvennlige boliger, bomiljø og bygg Statens bygningstekniske etat bes følge opp internasjonalt samarbeid og fortsette arbeidet med standardisering på de områder som er av betydning for miljøforhold i byggsektoren. Departementet ber Statens bygningstekniske etat om å særlig følge opp ekspertgrupper av større betydning under EU-kommisjonen. Statens bygningstekniske etat skal følge opp EUs direktiv 2002/91/EF om bygningers energibruk i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Husbanken om energimerking. Statens bygningstekniske etat bes om å utarbeide temaveileder om nye energikrav innen 1. kvartal Statens bygningstekniske etat og Husbanken skal gjennom samarbeid bidra til en effektiv implementering og informasjon om krav som følger av forskriftene. Etatene skal videre samarbeide med NVE om utvikling av energimerkeordningen for boliger og bygg, med sikte på en smidig og ressurseffektiv innføring av ordningen. Statens bygningstekniske etat skal bidra til at byggenæringen får bedre kunnskap om miljøriktige byggevarer, og skal styrke tilsynet med miljødokumentasjon av produkter. Statens bygningstekniske etat skal følge opp innføringen av sentral forskrift om avfallsplaner i byggesaker og samarbeide med byggenæringen om reduserte byggavfallsmengder. I samarbeid med Husbanken skal etaten innen 1. mai 2007 gi anbefalinger til departementet om hvordan det kan stimuleres til økt bruk av miljøprogrammering ved planlegging og bygging, jf arbeidet som pågår med standard for miljøprogrammering. Statens bygningstekniske etat skal bidra til økt kunnskap og fokus på området innemiljø og helse. Oppdatering av kunnskapsbasen Hus og Helse skal fullføres i løpet av første halvår og et informasjonsarbeid iverksettes i Etaten skal rapportere om oppfølgingen av miljøhandlingsplanen til departementet i første kvartalsrapport i Side 5

6 Statens bygningstekniske etat skal bidra til at omfanget av byggefeil og - skader reduseres. Den sentrale godkjenningsordningen er et sentralt virkemiddel for å nå dette arbeidsmålet. Respekten for regelverket skal styrkes blant annet ved å bruke strengere sanksjoner mot regelbrudd, jf. omtale under hovedmål 1, arbeidsmål 1.4. Etaten skal bidra til at personlig og materiell sikkerhet ivaretas i våre byggverk. Sikkerhet omfatter konstruksjonssikkerhet, naturpåkjenninger, brannsikkerhet og sikkerhet i bruk. Statens bygningstekniske etat skal etter behov bistå departementet i arbeid med forhold rundt ras - og skredfare og andre fareområder og selv ta initiativ til å bidra i slik sammenheng. Statens bygningstekniske etat skal følge opp relevante resultater fra Klima 2000, herunder vurdere igangsetting av et prosjekt for kompetanseutvikling og behov for forskriftsendringer med videre i lys av resultatene fra Klima Statens bygningstekniske etat skal i samarbeid med departementet vurdere behovet for endringer i regelverket og/eller ny veiledning om regel om bygging i fareområder, jf. pbl. 68 og TEK Arbeidsmål 3.2: Økt satsing på stedsutvikling og byggeskikk Statens bygningstekniske etat bes fortsatt ha fokus på arbeidet med god byggeskikk. Arbeidsmål 3.3: God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg Statens bygningstekniske etat bes sette av 5 mill. kr under kap. 587 post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling som skal benyttes til utredning og informasjon om temaer knyttet til byggevirksomhet og byggesak, med særlig vekt på kommunal, fylkeskommunal og kirkelig eiendomsforvaltning, jf. KoBE- prosjektet. HOVEDMÅL 4: FLERE UNIVERSELT UTFORMEDE BOLIGER OG BYGNINGER Det er en målsetning at boliger og bygninger i størst mulig grad skal kunne benyttes av alle. Målet om økt antall boliger med universell utforming, skal blant annet stimuleres gjennom økonomiske tiltak, juridiske virkemidler og gjennom informasjon og kompetansehevingstiltak. Arbeidsmål 4.1: Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Det forventes at Statens bygningstekniske etat og Husbanken følger opp arbeidet med å utvikle standarder om universell utforming/tilgjengelighet i og til bygg gjennom arbeidsgruppen som ledes av Standard Norge og med informasjonstiltak om nye standarder i relevante fora. Statens bygningstekniske etat skal følge opp forslaget om nye heiskrav i TEK som etter planen skal tre i kraft 1. januar Statens bygningstekniske etat bes videre om å vurdere andre mulige skjerpelser av TEKs krav til småhusbebyggelse for å øke Side 6

7 tilgjengeligheten i nye boliger av denne type. Departementet ber om at Statens bygningstekniske etat samarbeider med Husbanken om saken og legger fram innspill innen 1. mai 2007 (heiskrav på høring innen sommeren 2007). Da bør eventuelt også andre tilgrensende endringer tas med i høringsbrevet). Arbeidsmål 4.2: økt bevissthet og kunnskap om universell utforming Det etablerte samarbeidet mellom Statens bygningstekniske etat og Husbanken om informasjonsprogrammet om universell utforming, forventes videreført. Dette innebærer oppfølging av nye og igangsatte informasjons-, kunnskapsoverførings- og kompetansehevingstiltak overfor sentrale aktører i byggenæringen, kommuner og aktuelle utdanningsinstitusjoner. Det forventes en særlig satsning på forbrukerperspektivet for å bidra til å øke etterspørselen etter boliger med slike kvaliteter med bakgrunn i at økt etterspørsel bidrar til økt produksjon. HOVEDMÅL 5: EFFEKTIV OG BRUKERORIENTERT FORVALTNING Statens bygningstekniske etat skal fortsette sitt arbeid med fokus på åpen og brukerorientert forvaltning. Enkeltpersoner, kommuner, byggebransje og boligbyggelag skal imøtekommes med god service og tilfredsstillende informasjon. Statens bygningstekniske etat skal prioritere kunnskapsutvikling som ytterligere styrker etatens rolle som kompetanseinstans og videre være en pådriver overfor kommune og byggebransje. Departementet er den øverste bygningsmyndighet for lovforholdene av plan og bygningsloven. Statens bygningstekniske etat må derfor kontakte departementet ved usikkerhet rundt tolkning. Arbeidsmål 5.1: Åpen, brukerorientert og velfungerende forvaltning av virkemidler Departementet ønsker at Statens bygningstekniske etat synliggjør sin rolle som kompetansesenter og eksplisitt rapporterer på dette arbeidet i kvartalsrapporten. Arbeidsmål 5.2: Effektiv løsning av forvaltnings- og driftsoppgaver Departementet viser til satsningen på sentral godkjenning og at etaten skal gjennomgå gebyrsatsen, herunder om dette fører til behov for en justering av budsjettanslagene. TILDELING AV BEVILGNINGER 2007 Følgende bevilgninger stilles til disposisjon for Statens bygningstekniske etat i 2007: Utgifter (i 1000 kr) Kap. 587 post 01 Driftsutgifter Kap. 587 post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling Side 7

8 Kap Statens bygningstekniske etat tildeles en bevilgning på 38,4 mill. kr over kap. 587 post 1 Driftsutgifter, inkludert drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett i bygningssaker. Ordningen med sentral godkjenning skal være til selvkost jf kap post 4 Gebyr, sentral godkjenning foretak. Departementet viser til R-112 fra Finansdepartementet datert 16. juni Driftsposten skal også dekke kostnadene i forbindelse med driftingen av ByggSøk. Statens bygningstekniske etat tildeles en bevilgning på 9,5 mill. kr over post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling. Midlene på posten skal blant annet benyttes til utredning og informasjon om temaer knyttet til kommunal, fylkeskommunal og kirkelig eiendomsforvaltning, jf. KoBE-prosjektet. Inntekter (i 1000 kr) Kap Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning av foretak Merinntektsfullmakt Statens bygningstekniske etat kan overskride bevilgningen under kap. 587 post 1 Driftsutgifter, mot en tilsvarende merinntekt under kap post 4 Gebyr, sentral godkjenning av foretak. STYRINGSDIALOG Departementet viser til Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten som trådte i kraft 1. januar I tillegg viser departementet til det nye Bevilgningsreglementet som trådte i kraft 1. januar Statens bygningstekniske etat og departementet skal ha kvartalsvise møter. Disse møtene skal konsentreres rundt resultatoppnåelse av målene og oppgavene som er fastsatt for Statens bygningstekniske etat, samt oppdatering av eventuelle endringer i risikobildet. Videre skal møtene benyttes til gjensidig informasjon om pågående arbeid og aktuelle saker i Statens bygningstekniske etat og departementet. Departementet leder møtene og er ansvarlig for dagsorden og utarbeidelse av referater. Statens bygningstekniske etat må sørge for at relevant dokumentasjon forelegges departementet i forkant av møtene. Referater fra kvartalsmøtene sendes til Statens bygningstekniske etat med kopi til Riksrevisjonen, plan- og administrasjonsavdelingen i KRD og departementsråden i KRD. Styringskalender 2007: Dato Møte Arrangør Side 8

9 6. mars 1. kvartalsmøte Statens bygningstekniske etat 29. mai 2. kvartalsmøte KRD 4. september 3. kvartalsmøte Statens bygningstekniske etat 3. desember 4. kvartalsmøte KRD Rapportering Statens bygningstekniske etat skal utarbeide årsmelding for 2006 og oversende den til departementet så snart som mulig og senest innen 1. kvartal Departementet vil sørge for at denne videresendes Riksrevisjonen. I årsrapporten skal Statens bygningstekniske etat presentere en vurdering av året som har gått. Arsrapporten skal omtale og vurdere resultatoppnåelsen, samt omtale sykefraværet og status for likestilling og eventuelle tiltak som er eller planlegges iverksatt på disse områdene. Statens bygningstekniske etat skal utarbeide en virksomhetsplan for 2007 og oversende den til departementet så snart som mulig og senest innen 1. kvartal Departementet ber om at arbeidet med å styrke kvartalsrapporterngen fortsetter. Kvartalsrapporteringen skal oversendes i god tid før styringsmøtene. Departementet legger til grunn at kvartalsrapportene skal være hovedgrunnlaget for rapportering til departementet. Kvartalsrapportene skal være en rapport på utført arbeid og resultat oppnåelse. Husbanken skal informere departementet om vesentlige avvik fra vedtatte planer eller tildelingsbrevet straks Husbanken får kjennskap til slike. Departementet skal orienteres ved vesentlige endringer eller bruk av et nytt IKT-system. Statens bygningstekniske etat skal gi vurderinger av resultatoppnåelse under de enkelte hovedmål og/eller arbeidsmål. Departementet åpner for at Statens bygningstekniske etats egne vurderinger av resultatoppnåelse for de enkelte hovedmål/arbeidsmål kan fordeles over året. Når det gjelder rutiner og frister for statsregnskapet og årsavslutning for 2006, vises det til Finansdepartementets rundskriv R Departementet vil oversende Husbanken bevilgningsregnskapet så snart dette er mottatt fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Rapportering til departementet har følgende frister i 2007: - 9. mars: Gjennomgang av regnskapet pr. 28. februar (ifm RNB) mai: Gjennomgang av regnskapet pr. 30. april (inkl. tilsagnsstatus) - 2. juli: Gjennomgang av regnskapet pr. 30. juni (halvårsrapport inkl. tilsagnsstatus) oktober: Gjennomgang av regnskapet pr. 30. september (nysalderingen inkl. tilsagnsstatus og en prognose pr. 31. oktober) Side 9

10 Departementet vil sammen med Statens bygningstekniske etat følge opp budsjettprosessene løpende. Departementet skal holdes orientert om utredninger med videre som er under utarbeidelse og som er ferdigstilt. Statens bygningstekniske etat skal orientere departementet om dette i kvartalsrapportene. Statens bygningstekniske etat skal orientere departementet i forkant av offentliggjøring av utredninger. ANDRE OPPGAVER Kommunikasjon og informasjon Det må etableres gode varslingsrutiner mellom Statens bygningstekniske etat og Kommunal- og regionaldepartementet slik at Statens bygningstekniske etat i god tid varsler om saker som kan bli store/vanskelige/kontroversielle mediesaker. Det må etableres tilfredsstillende planer for krisehåndtering, herunder krisekommunikasjon, hvor kontakten med departementet vil være en viktig del. Det forventes at Statens bygningstekniske etat synliggjør oppnådde resultater på sitt politikkområde. Det forventes samtidig at Statens bygningstekniske etat tar kontakt med departementet for avklaring om politisk ledelse i departementet skal være en del av den konkrete synliggjøringen. Intern kontroll og risikostyring Intern kontroll er et samlebegrep for alle organisasjonstiltak, systemer og metoder som en organisasjon setter i verk for å nå sine mål og/eller beskytte sine verdier. Intern kontroll er en integrert del av ledelsens totale styring av en virksomhet. Virksomhetens ledelse har ansvaret for å påse at den interne kontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet, og at den dokumenteres, jf. Reglement for økonomistyring i staten 14. Statens bygningstekniske etat skal årlig gjennomføre risikovurderinger på overordnet nivå som skal dokumenteres. Det vises til metodedokument om risikostyring, laget av SSØ. Med en systematisk tilnærming skal Statens bygningstekniske etat videreutvikle arbeidet med risikostyring. Arbeidet vil bli fulgt opp i kvartalsmøtene. Statens bygningstekniske etat skal innen 1. oktober 2007 oversende en skriftlig redegjørelse for arbeidet, herunder organisering. I denne redegjørelsen skal det klart fremgå konkrete og utfyllende tiltak der det er avdekket vesentlig eller høy risiko. Departementet viser til oversendelse av ROS-analyse for Departementet vil videreføre dialogen med sikkerhetsorganisasjonen i etatene når det gjelder etablering Side 10

11 og vedlikehold av sikkerhets-administrasjon, og dens forskrifter. slik dette er beskrevet i sikkerhetsloven IKT Statens bygningstekniske etat bør: gjøre relevante elektroniske tjenester tilgjengelige i næringslivsportalen Altinn (jf altinn.no) og i innbyggerportalen Minside (norge.no) etter lansering følge anbefalinger fra regjeringen om bruk av IKT-standarder i offentlig forvaltning. Retningslinjer vil bli bygget opp på nettsiden til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) (jf odin.dep.no/fad) vurdere bruk og utredning av konsekvenser av de internasjonale WAI-kriteriene for tilgjengelighet til nettsider, slik de fremkommer i norge.no sine kvalitetskriterier for offentlige nettsteder vurdere bruk av programvare basert på åpen kildekode. FAD har som siktemål å opprette et kompetansemiljø for åpne kildekode som skal fungere som en nøkkelressurs for offentlige virksomheter gi innspill til offentlig IKT-politikk basert på erfaringene fra Byggsøk og BuildingSØ Videre opplyser vi om at SSØ i mai 2006 ferdigstilte "Veileder i samfunnsøkonomiske analyser og gevinstrealisering av IKT-prosjekter". Offentlige anskaffelser Fra og med 1. januar 2007 vil et fornyet regelverk for offentlig anskaffelser tre i kraft. Blant annet med følgende endringer: - 1 Lovens formål har fått tillegg som skal sikre etisk standard ved gjennomføring av anskaffelser, og styrke arbeidet mot korrupsjon - 6 har fått inn krav om universell utforming Blant annet følgende krav for anskaffelser fra kr til kr vil bli iverksatt fra og med 1. januar 2007: Skatteattester fra alle tilbydere De som får kontrakten må levere egenerklæring om HMS Forenklet protokollplikt Videre skal kontrakter som overstiger terskelverdiene i EØS ha klausuler som sikrer arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn de som gjelder for samme type arbeid i samme distrikt. Statens bygningstekniske etat blir bedt om oppdatere sine interne rutiner for offentlige anskaffelser slik at de er i tråd med regelverket. I forbindelse med fornyinga av regelverket har Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeidet en ny veileder: " Veileder til reglene om offentlige anskaffelser" htt : no filarkiv Veileder re lene offentli e anskaffelser. df Side 11

12 Innføring og bruk av elektronisk innkjøp og e-handel i offentlig sektor er et viktig element i fornyingsarbeidet jf. mål for bruk av elektroniske prosesser ved innkjøp til det offentlige i enorge 2009 Det Digitale spranget: - I løpet av 2007 skal alle offentlige virksomheter ha målsettinger, strategi og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser. - I løpet av 2009 skal 25 prosent av volumet fra offentlige driftsinnkjøp være helt eller delvis skaffet tilveie gjennom konkurranse basert på elektronisk prosesser for samhandling med næringslivet. Likestilling For å sikre likeartet rapportering i St.prp. nr. 1 skal Statens bygningstekniske etat rapportere i forhold til vedlagte mal. Statens bygningstekniske etat må vurdere om det er hensiktsmessig for Statens bygningstekniske etat å rapportere på alle indikatorene. Personalpolitikk Det er en forutsetning at bemanningen, og dermed lønnsutgiftene, holdes innenfor det beløp som Stortinget har bevilget til driftsutgifter under hver enkelt kapittel. Statens bygningstekniske etat skal aktivt følge opp avtalen om et inkluderende arbeidsliv, herunder forebygging og reduksjon av sykefravær, tilsetting av flere personer med nedsatt funksjonsevne og tiltak for å øke den reelle pensjonsalderen. Departementet ber Statens bygningstekniske etat om å ha særlig fokus på reduksjon av sykefraværet gjennom å vurdere tiltak og fastsette konkrete mål. Videre skal Statens bygningstekniske etat ha en bevisst og aktiv rekrutterings- og personalpolitikk som bidrar til å øke andelen kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn på arbeidsplassen. Departementet ber Statens bygningstekniske etat om at det i arbeidet er fokus på redusert sykefravær. Departementet oppfordrer Statens bygningstekniske etat til å vurdere aktuelle lærefag og videre ta inn lærlinger i virksomheten. Miljøledelse i statlig sektor Miljøledelse er et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av en virksomhet og sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i en miljøvennlig retning. Innføring av miljøledelse er en dynamisk og kontinuerlig prosess. Det skal foretas en årlig revisjon av miljøledelsesarbeidet hvor det legges til rette for kontinuerlige forbedringer, jf veilederen T-1426 Miljøledelse i staten fra Miljøverndepartementet. På er det samlet veiledninger, verktøy og relevante eksempler i forbindelse med innføring av miljøledelse. Side 12

13 Rapportering iht. målloven Det vises til mållovens 8 om målform i sentrale og regionale statsorgan og 6 i forskriftene til loven med krav om minimum 25 prosent bruk av den minst benyttede målformen. Etiske retningslinjer Som en del av statstjenesten, er Statens bygningstekniske etat omfattet av etiske retningslinjer. Disse retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Retningslinjene er samlet på FAD sine sider: htt : fad norsk dok re elverk retnin slin'er dokbn.html Relevante dokumenter St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) St.prp. nr 1 ( ) Statsbudsjettet medregnet Folketrygden (Gul bok) St.meld. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2006, jf. Budsjett-innst. S. I ( ) Rundskriv 112 fra Finansdepartementet Retningslinjer forgebyr og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger. Med hilsen Aslaug Haga Vedlegg: Mal for likestillingsrapportering for 2006 Kopi: Riksrevisjonen Finansdepartementet Husbanken Plan- og administrasjonsavdelingen Side 13

14 Vedlegg: Mal som skal benyttes ved likestillingsrapporteringen den enkelte virksomhet for 2006 fra Toppledere Mellomledere Alternativ karrierevei Saksbehandlere Kontortilsatte Sum ansatte Gj.snittlig lønnstrinn Rekruttert Sluttet Gj. snittlig overtid Redusert arbeidstid Fødsels-/omsorgs-/fedrepermisjon Sykefravær i pst. Styreleder Styremedlemmer Antall Kvinner Pst. Menn Pst. Stillingskategorier iflg. statens lønnsplaner. Avvik og spesialstilinger forklares i fotnote. For rapporteringskriterier hvor virksomheten ikke har data settes en strek. Side 14