VIKINGTIDSMUSEET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSEPROGRAM. ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE for arkitekt og landskapsarkitekt VERSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIKINGTIDSMUSEET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSEPROGRAM. ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE for arkitekt og landskapsarkitekt VERSJON 1.2 23.09."

Transkript

1 ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE for arkitekt og landskapsarkitekt VIKINGTIDSMUSEET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSEPROGRAM 1

2 INNHOLD 1 INNBYDELSE 3 2 BAKGRUNN 7 3 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET 17 4 OPPGAVEN 21 5 OM PROSJEKTET Kulturminnehensyn Sikring av samlingen Regulering Besøksgrupper Mål for besøkstall/dimensjonering Museene på Bygdøy 28 6 UTSTILLINGENE Vikingtiden fra flere sider Fire typer utstillingssoner 31 7 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM Romprogram Funksjonskrav Utomhus/landskap Miljømål Sikkerhet Universell utforming Premisser for utstillingsklima Grunnforhold Tekniske krav 60 8 KRITERIER FOR BEDØMMELSE 61 9 KRAV TIL MATERIALE SOM SKAL LEVERES KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER Generelle bestemmelser for plan- og designkonkurransen Juryens sammensetning og mandat FORHANDLINGER OM TJENESTEKONTRAKT Innledning Oppdraget med opsjoner Skissering av prosedyre Kvalifikasjonskrav Tildelingskriterier Forhold knyttet til kontrahering Kontrahering av øvrige fag Øvrige krav VEDLEGG TIL KONKURRANSEPROGRAMMET 74 BILDE- OG ILLUSTRASJONOVERSIKT TIL KONKURRANSEPROGRAM 75 2

3 1 INNBYDELSE 3

4 4 Google

5 INNBYDELSE Statsbygg inviterer til åpen plan- og designkonkurranse for et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy hvor eksisterende Vikingskipshus skal inkluderes i et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg på til sammen ca m 2 BTA. Ingen annen epoke i Norges historie har hatt tilsvarende stor nasjonal og internasjonal betydning som vikingtiden. Samfunnsutviklingen her og i de øvrige skandinaviske landene kom i denne perioden til å sette omfattende og varige avtrykk på verden omkring oss, samtidig som sentrale elementer i det som skulle bli de nordiske nasjonalstatene Norge, Sverige og Danmark falt på plass. Utad var det oppdagelsesreisene og koloniseringen av Nord-Atlanteren, sammen med den sivile og militære ekspansjonen rettet mot England, Skottland, Irland og Russland, som kom til å sette varige politiske og kulturelle spor. Innad bragte fire «revolusjonære» forandringer kristningen, etableringen av de tre nordiske kongerikene, oppkomsten av de første byene, og opprettelsen av det første myntvesener for alvor de skandinaviske landene inn i den europeiske utviklingens hovedstrøm. Norge og da særlig Kulturhistorisk museum (KHM) en enhet under Universitetet i Oslo (UiO) har den rikeste arkeologiske samlingen fra vikingtiden i verden. Vikingskipene fra Oseberg, Gokstad og Tune utgjør kjernen i KHMs vikingtidssamling. Oseberg- og Gokstadskipet er verdens best bevarte vikingskip. Sammen med ikoniske funn som de rike treskjærerarbeidene fra Osebergfunnet, vikinghjelmen fra Gjermundbufunnet og gullskatten fra Hoen på 2,5 kg, løfter de samlingen opp på et nivå som ikke finnes noe annet sted i verden. Samlingen rommer fremragende funn fra så godt som alle fasetter av vikingtidens samfunn; fra politikk, tro, krig og handelsreiser, håndverk, industri, smykker og klesdrakt til landbruk, jakt, fiske og husbygging. I samlingen finnes vitnesbyrd om vikingenes kontakt med Kina, India og Afrika, samt de europeiske og nordatlantiske området. Den avspeiler dermed vikingenes verden og deres vidtrekkende handelskontakter. Vikingtidssamlingen har meget stor nasjonal og internasjonal verdi, og er en viktig del av verdens kulturarv. Vikingtidssamlingen er en unik og utømmelig kilde til kunnskap. Oslo, 2. september 2015 Administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen Byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg Statsbygg 5

6 Osebergskipet i Vikingskipshuset. 6Foto: KHM/Mårten Teigen

7 2 BAKGRUNN 7

8 BAKGRUNN Kulturhistorisk museum har i dag tre hovedlokaliteter: Vikingskipshuset på Bygdøy, Historisk museum på Tullinløkka og magasin-, gjenstands- og kontorlokaler i et leiebygg på Økern. Regjeringen gjorde i juni 2013 vedtak om konseptvalg for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Konseptvalget innebærer en delt lokalisering med vikingtidsutstillingene inkludert vikingskipene på Bygdøy, resten av Kulturhistorisk museum på Tullinløkka og magasinlokaler på Økern. Konseptvalget ble gjort på bakgrunn av gjennomført KS1 (ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen) for Kulturhistorisk museum og en utredning fra en internasjonal ekspertgruppe som vurderte risiko ved ulike scenarier knyttet til fremtidig bevaring og formidling av vikingskipene og den tilhørende samlingen. Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt Statsbygg i oppdrag å igangsette arbeidet med skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for vikingtidssamlingen på Bygdøy. Målet er å realisere et utvidet og oppgradert museumsanlegg et nytt Vikingtidsmuseum. Flytting av Osebergskipet fra Universitetshagen til Bygdøy Foto: KHM/Neupert Vikingtidssamlingens sårbarhet og tåleevne er en viktig premiss for videreutvikling av museumsanlegget. 8

9 Reprofoto fra utgravningen av Gokstadskipet i Foto: KHM/Ukjent fotograf Professor Gustafson og mannskap under utgravning av Osebergskipet i Foto: KHM/Olaf Væring Gokstadskipet flyttes fra Universitetshagen til Vikingskipshuset på Bygdøy. Foto: KHM/Odd Arnesen 9

10 Gokstadskipet i museet Foto: KHM/Henriksen 10 og Sten

11 ØV: Vikingskipshuset under bygging Foto: KHM/Ukjent NV: Osebergskipet på vei inn i Vikingskipshuset Foto: KHM/Neupert ØH: Gokstadskipet på vei inn i Vikingskipshuset Foto: KHM/Odd Arnesen N: Vikingskipshuset på 1930-tallet. Foto: KHM/Ukjent fotograf 11

12 Resepsjonen i Vikingskipshuset før etablering av museumsbutikk. Foto: KHM/Ukjent fotograf 12

13 Siste fløy bygges på Vikingskipshuset i Foto: KHM/Ukjent fotograf Modell av påtenkt utbygging av Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ove Holst 13

14 Arkitekt Arnebergs plantegninger av Vikingskipshuset fra

15 15

16 16

17 3 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET 17

18 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET Prosjektets samfunnsmål er å sikre befolkningen og kommende generasjoner tilgang til kulturhistorisk kunnskap om og forståelse av vikingtiden. Prosjektet har følgende effektmål: å bevare samlingen for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte å gjøre Vikingtidsmuseet til en verdensledende museumsog forskningsinstitusjon innenfor vikingtid med bred nasjonal og internasjonal anerkjennelse for produksjon av ny kunnskap om vikingtiden å legge til rette for aktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som fremmer økning av besøkstallet å utvikle en bygningsutforming som legger rammer for hensiktsmessig arealdisponering, logistikk og rutiner, og fremmer tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner Fire hovedprinsipper skal ligge til grunn for utformingen av det nye museumsanlegget og for utstillings- og formidlingskonseptet i det nye museumsanlegget: Det nye anlegget skal gi sterkt forbedrede visningsforhold for skipene, og gi gode svar på utfordringene knyttet til museumsanleggets funksjonalitet. Skipene og de andre ikonene skal stå i sentrum for formidlingskonseptet. Eksisterende Vikingskipshus, tegnet av arkitekt Arnstein Arnebergs, skal gis en fremtredende og verdig plass i det nye museumsanlegget. Løsningene må ikke innebære en uakseptabel risiko i forhold til samlingens/skipenes sikkerhet og tåleevne. Det nye Vikingtidsmuseet skal ha en tydelig og sterk profil. Museet skal oppleves som unikt i kraft av sine enestående samlinger, sitt estetiske og pedagogisk inspirerende utstillingsmiljø, og sin dynamiske og dagsaktuelle forskningsformidling. De besøkende skal gis en spektakulær opplevelse og mulighet til å utforske et mangfold av aspekter knyttet til vikingene og tiden de levde i. Den besøkende skal ønskes velkommen til en unik museumsopplevelse. Visjonen for et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy er å skape et globalt ledende senter for formidling av kunnskap om vikingtiden. 18

19 Rekonstruksjon av billedvev fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Mary Storm For å realisere dette må vikingtidsfunnenes ikoniske karakter avspeiles i presentasjonen av dem. Samtidig skal det eksisterende Vikingskipshuset (tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg), være en viktig premiss for utformingen av det nye anlegget. Arnstein Arneberg vant konkurransen om nytt museum på Bygdøy i I følge hans vinnerprosjekt skulle de realiserte fløyene være navet i et større museumsanlegg, som aldri ble realisert. Dette inviterer til åpenhet i spørsmålet om hvordan Arnebergs arkitektur kan spille sammen med nye bygningsmessige løsninger, og danne et nytt helhetlig anlegg. Det nye anlegget skal kombinere verdiene i den historiske bygningen og det moderne nybygget i en arkitektonisk helhet. Publikumstilstrømning, presentasjon av skipene som hjertet i vikingtidssamlingen samt hensyn til samlingens sårbarhet og kulturminneverdi, vil være avgjørende for utformingen av det nye museumsanlegget. Vikingtidsmuseet skal oppleves som relevant, spennende og lærerikt. Det skal oppfordre til deltagelse og til aktiviteter ute og inne. Barn og unge som besøker museet skal ivaretas spesielt. De skal få oppleve livet i vikingtiden og forskningen som gir oss kunnskap om dette. Barna vil møte autentiske gjenstander i tilrettelagte og interaktive utstillinger som stimulerer barnas nysgjerrighet og kunnskapstørst. FORSKNING Kulturhistorisk museum er et universitetsmuseum og har forskningsaktivitet innen fagene sosialantropologi, arkeologi, konservering, dokumentasjon, numismatikk, runologi og museologi, hvorav arkeologi og sosialantropologi er de største. Et av særtrekkene ved KHMs utstillingsproduksjoner og den øvrige formidlingsaktiviteten, er forankringen i institusjonens forskning. KHMs status som forskningsmuseum er fundert i en modell hvor «de tre F er» forskning, forvaltning og formidling virker sammen i en helhet. Dette sikrer at kunnskapsperspektivet ligger til grunn for alle deler av virksomheten. MUSEETS VISJON Kulturhistorisk museums visjon er å ta vare på minner fra levd liv, utforske menneskelig mangfold og eksistensielle mysterier, sprenge faglige grenser, skape ny viten og invitere til dialog og deltakelse. Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal bidra til å realisere denne visjonen. 19

20 Osebergskipets forstavn. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 20

21 4 OPPGAVEN 21

22 OPPGAVEN Det skal utarbeides løsningsforslag for et nytt museumsanlegg og utstillingskonsept som ivaretar krav, mål og visjoner som er fastsatt i konkurranseprogrammet med vedlegg. Det skal utarbeides løsningsforslag for et nytt museumsanlegg og utstillingskonsept som ivaretar krav, mål og visjoner som er fastsatt i konkurranseprogrammet med vedlegg. Løsningene må være egnet til videre bearbeidelse og utvikling og tilrettelegge for: fleksible og hensiktsmessige løsninger som setter museet i stand til å sikre og bevare vikingtidssamlingen for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte, og som skaper gode visningsforhold for et stort publikum et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg som ivaretar kulturhistoriske og arkitektoniske verdier knyttet til eksisterende bygning med uteområder arkitektonisk kvalitet og uttrykk som gjenspeiler anleggets betydning et museumsanlegg som ivaretar og svarer på planutfordringene i området (trafikkavvikling/parkering, publikumsadkomster, kulturminnehensyn mm) gode miljøløsninger som legger til rette for å begrense museumsanleggets totale miljøbelastning Det er betydelige svakheter ved visningsforholdene for skip og samlinger i nåværende bygning. Trengselen rundt skipene er ikke bare en alvorlig sikkerhetsutfordring, den er også begrensende for opplevelsen av de unike skipene. I tillegg er blikkvinkelen, som de besøkende møter skipene med i dagens utstilling dårligere og mer ufullstendig enn skipene fortjener. God visuell adkomst til skipene skal vektlegges slik at de kan betraktes fra ulike vinkler, på avstand og i sitt fulle volum, og slik at de funnkomplekser de inngår i kan vises samlet. Dette er særlig relevant for Oseberg- og Gokstad skipene. Disse kommer fra skipsgraver med omfattende bevarte funn i form av båter, gravkamre, sleder m.m. Et viktig krav til den arkitektoniske løsningen er at kombinasjonen av det eksisterende Vikingskipshuset og nybygg som samlet museumsanlegg, legger gode rammer for oppfyllelse av de funksjonelle kravene i programmet. Dette gjelder også for løsninger knyttet til kommunikasjon og publikumsstrømmer i anlegget. Kapasitets-, sikkerhetsmessige og funksjonelle behov vil være bestemmende for endelig valg av arkitektonisk løsning. Dette innebærer at skipene både kan få en plassering i Vikingskipshuset og i det nye bygget eller i en kombinasjon av disse. Det legges derfor til grunn for konkurransen at hele eller deler av vikingtidssamlingen kan omplasseres midlertidig eller permanent innenfor tomteområdet dersom dette er nødvendig for å kunne realisere et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg. Løsninger for sikring og eventuell omplassering av skip og samlinger skal baseres på kunnskap fra KHMs forskningsprosjekt «Saving Oseberg» og fra et eget sikringsprosjekt som særskilt skal bistå med løsninger knyttet til sikring av skip og samlinger. Se også punkt 5.2 Sikring av samlingen. 22

23 Konkurranseområdet 23

24 Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/ Eirik Irgens Johnsen 24

25 5 OM PROSJEKTET V E R S JON

26 OM PROSJEKTET Arealrammen for prosjektet er ca m 2 BTA, hvorav inntil 9300 m 2 BTA er nybygg. Eksisterende Vikingskipshus består av en hovedetasje/utstillingsetasje og en kjelleretasje som samlet utgjør ca m 2 BTA og ca m 2 funksjonsareal. Det forutsettes at ca m 2 av programmert areal innplasseres i eksisterende bygning. Se punkt 7.1 Romprogram for presisering av prosjektets arealramme. God arealdisponering i konkurranseforslagene vil bli vektlagt. Endelig arealramme blir fastsatt etter gjennomført plan- og designkonkurranse og iht. valgt konsept for videre prosjektering. 5.1 KULTURMINNEHENSYN Vikingskipshuset og tilhørende grunneiendom er fredet i en egen forskrift «Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø, Oslo kommune» datert (vedlegg 6). Fredningen omfatter eksteriøret til Vikingskipshuset slik det ble oppført etter tegninger av Arnstein Arneberg i flere byggetrinn fra , samt landskapstrekk og naturverdier. Interiøret i eksisterende bygning omfattes ikke av fredningen, men anses likevel å ha stor arkitektonisk- og kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren mener at de endringer av eksteriøret som er nødvendige for å oppfylle funksjonelle og museale krav i et nytt, samlet museumsanlegg vil kunne være forenlig med fredningsforskriften (jfr. forskriftens 9 under). Riksantikvaren ser også at det vil kunne være nødvendig med nye løsninger for sammenkobling av ny og gammel bygningsmasse og nye løsninger for plassering av skip og samlinger. Riksantikvaren er samtidig opptatt av at man ikke overstiger byggets tålegrense eller forstyrrer byggets overordnede arkitektoniske grep, og at det vil ha kultur- og bygningshistorisk verdi om skip også i en fremtidig løsning kan stilles ut i Vikingskipshuset. Løsningene som velges i prosjekteringsprosessen etter gjennomført planog designkonkurranse skal godkjennes av Riksantikvaren. Riksantikvaren er myndighet etter kulturminneloven, og rådgiver for tiltak på statlige fredete eiendommer. Se også vedlegg 6 Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø og vedlegg 12 Vikingskipshusets bygningshistorie. Av hensyn til vikingtidssamlingens tåleevne og prosjektets økonomiske rammer, vil funksjonelle, bestandige og kostnadseffektive løsninger bli vektlagt. Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø har bestemmelser som gjenspeiler museets behov for bygningsmessig utvikling og utvidelse. Hovedformålet med forskriften er å sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. 26

27 Planområdet 5.2 SIKRING AV SAMLINGEN Store deler av samlingen er svært skjør. Det gjelder særlig gjenstandene i Osebergfunnet, som har vært behandlet etter den såkalte alunmetoden for ca 100 år siden. De tre store skipene Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet er ikke behandlet på denne måten. Selv om treverket og skipenes konstruksjon er kraftig svekket, er tilstanden for de tre skipene betydelig bedre enn for store deler av de alunbehandlete tregjenstandene. Som et overordnet mål skal det unngås skade på gjenstandene som følge av støt, vibrasjoner, støv, fukt eller uønskede hendelser i forbindelse med byggearbeider og en eventuell omplassering. De alunkonserverte gjenstandene fra Osebergfunnet (sleder, vogner m.m.) brytes ned innenfra på grunn av alunmetoden. KHMs forskningsprosjekt Saving Oseberg har som formål å legge det vitenskapelige grunnlaget for fremtidige bevaringsstrategier. Saving Oseberg startet i januar 2014 og er foreløpig et treårig prosjekt. Tilfredsstillende løsninger for sikring og eventuell flytting av skip/gjenstander er en krevende oppgave. Det vil bli kontrahert en flerfaglig spesialistgruppe som skal vurdere nødvendige sikringstiltak for samlingen i tilknytning til realisering av det nye museumsanlegget. Kunnskap fra gruppen samt fra KHMs forskningsprosjekt «Saving Oseberg» vil legge grunnlaget for beslutning om hvordan skip og gjenstander skal behandles under gjennomføring. Dette vil være påkrevet selv om skip/gjenstander blir stående i eksisterende museum, der forholdene ikke er tilfredsstillende og samlingen ikke er vibrasjonssikret. Det vil være et grunnleggende premiss for prosjektet at løsninger som innebærer uakseptabel risiko for skip og samlinger ikke skal velges. 5.3 REGULERING Eiendommen er uregulert. Statsbygg har igangsatt arbeidet med detaljplan for området. Planvedtak kan forventes å foreligge i løpet av høsten Planforslaget skal tilpasses bearbeidet vinnerkonsept etter gjennomført åpen plan- og designkonkurranse. Hovedutfordringene i planarbeidet vil være kulturminnehensynet (tilpasningskrav til fredet bygning og Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø), nybyggets plassering, fotavtrykk og byggehøyder samt problemstillinger knyttet til trafikk, publikumsadkomster og parkering. Følgende vedtatte planer og forskrifter berører eiendommen og vil gi føringer for reguleringsplanen: Reguleringsplan for Bygdøy Kongsgård og Folkepark (se vedlegg 5). Fredningsforskriften for «Bygdøy kulturmiljø» (se vedlegg 6). Reguleringsplanen for Bygdøy Kongsgård ble vedtatt i Bystyret og omfatter tilnærmet hele nordre del av Bygdøy inkl. Norsk Folkemuseum. Atkomstveien fra Bygdøylokket til Vikingskipshuset er regulert i denne planen. 27

28 5.4 BESØKSGRUPPER Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal være et selvsagt besøksmål for turister og et sted lokalbefolkningen vender tilbake til. Det vil være en publikumsmagnet både i kraft av sine unike gjenstander og faglige styrke. Planleggingen av det nye vikingtidsmuseet tar utgangspunkt i tre hovedgrupper av besøkende: Individuelt besøkende Denne gruppen innbefatter både turister som ser vikingtidsmuseet som et høydepunkt under sitt besøk og lokale gjenbesøkende. Fordypningsmuligheter, fornyelse og forskningsfokus skal gjøre gjenbesøk attraktivt. Det er et særskilt mål å øke besøkstallet blant det norske publikummet. 5.6 MUSEENE PÅ BYGDØY Halvøya har et unikt kultur- og museumslandskap. Nærhet til Norsk Folkemuseum åpner for formidlingssamarbeid mellom KHMs vikingtid, og senmiddelalder/nyere tid slik disse periodene presenteres ved Folkemuseet i dag. Vikingtidsmuseets maritime gjenstandsmateriale trekker også linjer til museene på Bygdøynes (Fram, Kon Tiki og Norsk Maritimt museum). Samarbeidsmuligheter er ikke en del av foreliggende rom- og funksjonsprogram. Det er imidlertid viktig at de arkitektoniske og arealmessige grep som foreslås i konkurransen ikke innebærer fysiske hindre for en fremtidig utvikling og utbygging av slike samarbeidsløsninger. Dette tilsier særlig aktsomhet for disponeringen av arealet øst for nåværende Vikingskipshus. Turistgrupper En stor andel av museets gjester i turistsesongen kommer som del av organiserte gruppebesøk. Gruppene kommer i busser, har tilmålt tid og ønsker å se de mest ikoniske gjenstandene, særlig vikingskipene. Dette betyr at publikumsarealer, gruppemottak, «ikonløype» og butikk, må dimensjoneres for å ivareta maksimalt ca. 20 turistbuss-grupper (à ca. 40 personer) hvorav grupper samtidig ved for eksempel Osebergskipet. Skoleklasser Skoleelever er en viktig målgruppe for vikingtidsmuseet. Det nye museet forventes å få en kraftig økning i antall besøkende sammenlignet med dagens nivå. I 2012 besøkte ca elever Vikingskipshuset. Det nye museet bør dimensjoneres for en dobling av skolebesøket på årsbasis. Det bør være mulig å motta 6-8 skoleklasser samtidig. Kulturhistorisk museum tilbyr pedagogiske opplegg basert på forskning og ny viten. Elevaktiviter vektlegges og oppleggene tilpasses elevenes nivå. Museumsopplevelsen tilrettelegges av universitetslektorer med kompetanse innen arkeologi og museumspedagogikk. Skoletilbudet er svært populært og ettertraktet blant lærere og elever. Pågang fra skolegrupper er i perioder større enn museet har kapasitet til å ta i mot. Et nytt museumsbygg vil gjøre museet i stand til å nå enda flere barn og unge med vitenskapelig og engasjerende kunnskap om vikingene i kulturhistorien. 5.5 MÅL FOR BESØKSTALL/DIMENSJONERING Nåværende vikingskipshus har i de siste 20 år hatt besøkstall som har variert mellom og Selv i internasjonal sammenheng er dette svært høye tall. En av hovedgrunnene for å bygge det nye vikingtidsmuseet er at kapasiteten allerede med nåværende besøkstall er sprengt. I tillegg er servicetilbudet til publikum, svært mangelfullt. Samtidig gir samlingens unike karakter et stort potensiale for betydelig økning av besøkstallene. 28

29 6 UTSTILLINGENE B. Aarseth

30 UTSTILLINGENE Osebergvognen Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen KHMs unike og omfattende vikingtidssamling danner grunnlag for publikums utforsking av vikingenes verden. Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal vise vikingskipsgravenes rike funn og et omfattende, men vekslende utvalg av KHMs andre vikingtidsfunn. Utstillingene skal presentere en stor, forskningsbasert og mangefasettert fortelling om vikingtiden som ikke kan oppleves i noe annet museum i verden. Det skal handle om de store eksterne og interne prosessene som militær og sivil ekspansjon ut i Europa, Asia og Nord-Atlanteren, deltagelse i internasjonal handel fra Kina til Canada, og hjemlig markedsorientering av økonomien, grunnleggelsen av de første byene, rikssamling og religionsskifte. Det skal gis plass til de små fortellingene som bringer nærhet mellom den besøkende og fortiden. Det kan være fortellinger om livsløp til mennesker og gjenstander, rekonstruert og iscenesatt gjennom avansert forsknings- og formidlingsteknologi. De fantastiske teknologiske og historiske aspektene ved vikingtidssamlingen vil framheves: Skipsbyggingen og våpensmiingen som gjorde vikingtiden mulig, men også tekstilhåndverket, treskjærerarbeidet og metallstøpningen. Alt sammen håndverk som frembrakte noen av de mest fremragende kunstverk fra datidens Europa. 6.1 VIKINGTIDEN FRA FLERE SIDER Vikingtidsmuseet skal formidle den mangesidige og komplekse vikingtiden. Det var i denne perioden de skandinaviske kongeriker ble dannet, folket skiftet religion til kristendom, de første byer oppsto, og pengeøkonomi ble innført og utbredt. Utenfor Skandinavia fantes det vikinger i Bysants, i indre Russland, i Baltikum, og Polen, i Tyskland, i Frankrike, på de britiske øyer i Nord-Atlanteren, og på Island og Grønland. I dette enorme området oppstod møter mellom kulturer som førte til endringer. Denne kompleksiteten skal det nye Vikingtidsmuseet være i stand til å formidle til turister som kun er i museet i 20 minutter, til barnefamilier som gjerne vil være der en hel dag og til hobbyvikingen som brenner for vikingtidens båtbyggeri eller sverdkamp samt til alle andre besøkende. Alle skal gå fornøyde ut. 30

31 Osebergskipet fra siden. 3D skann: KHM/Bjarte Aarseth 6.2 FIRE TYPER UTSTILLINGSSONER Utstillingsarealene kan deles opp i fire «soner» som ikke trenger å bli forstått som fysisk avgrensede rom: Ikonløype, fordypningsutstillinger, aktivitetssone og særutstillingssone. Grensene mellom disse sonene er ikke nødvendigvis faste over tid, og vil bli definert gjennom de aktiviteter, som foregår i dem. Ikonløype Utstillingen skal organiseres omkring en «Ikonløype» som inneholder de mest unike gjenstandene som skal ses av alle besøkende, der først og fremst de viktigste skipene, Oseberg og Gokstad, skal ha en sentral plassering. Andre typiske eksempler er de tre praktsledene og vognene fra Osebergfunnet, Hoen og Slemmedal-skattene, vikinghjelmen og -graven fra Gjermundbu, se foto og nærmere omtale av gjenstandene i ikonløypa i vedlegg 8. Se også vedlegg 10 for nærmere omtale av gjenstander med særlige plasseringskrav. Lengde og utforming er avgjørende for at ikonløypa skal bli vellykket. Den må dimensjoneres for antallet og størrelsen på gjenstander som skal stilles ut og tilrettelegges for mange og store grupper besøkende samtidig. Det er ønskelig å vise de to skipsgravene Oseberg og Gokstad som funnkomplekser, dvs. at alle utstilte gjenstander fra hver grav vises samlet. I dagens utstilling er gjenstandene fra de ulike gravene blandet sammen, noe som gjør det vanskelig for de besøkende å oppfatte sammenhengen. Ikke alle gjenstander fra Gokstad og Osebergfunnene er ikoniske. Dette kan eventuelt løses ved at funnkompleksene overskrider grensene mellom ikonløype og fordypningsutstillinger. Til både Oseberg- og Gokstadfunnene knytter deg seg større gjenstander som ikke er utstilt i dag, men som kan være relevante for utstilling i nytt museum. For Osebergs vedkommende f.eks. gravkammer og skjelett av hester, hunder og kyr. For Gokstads vedkommende enda en båt, samt skjelett av hester, hunder, jaktfugl og påfugl. Tuneskipet kan inngå som en del av ikonløypa, eller plasseres i tilknytning til denne som en del av et fordypningsemne. Over tid vil det være naturlig å ta inn nye elementer i ikonløypen, f.eks. ved nye spektakulære funn. Ikonløypa ønskes oppbygget kronologisk. Dette er vesentlig for å kunne formidle vikingtidens dynamikk og forandringer. En oversikt over kronologien til løypens store gjenstander finnes i overnevnte vedlegg. Dette vil være den mest permanente delen av utstillingene, her vil det være lite utskifting av gjenstander. Likevel må det legges til rette for at nye funn med nye gjenstander finner sin plass eller erstatter andre. Uansett vil Oseberg- og Gokstadskipene alltid ha en fremtredende plass. 31

32 Fordypningsutstillinger Fordypningsutstillingene vil være tematiske, og variere over tid. Det ønskes at tema kan ta utgangspunkt i ikonløype. Tema er ikke fastlagt, men noen mulige eksempler er: Død og etterliv: kan ta utgangspunkt Osebergskipet Krig og makt: kan ta utgangspunkt i Gjermundbugraven med den eneste bevarte hjelm fra vikingtiden: eller i skjelettet av Gokstadmann som ende sine dager i kamp Skipsbygging og håndverk: kan ta utgangspunkt i Tuneskipet Reiser og kolonisering: kan ta utgangspunkt i skipsutstyr fra Gokstad Det er hovedsakelig i fordypningsutstillingene at nye forskningsresultat vil føre til forandring i utstillingene. I takt med at nye synspunkter vinner frem innen forskningen, vil temaene forandres, eller deler av utstillingene byttes ut med nye funn, eller med gjenstander fra magasinene som har blitt aktualisert gjennom ny forskning. Tuneskipet ønskes som del av en temautstilling om skipsbygging, seilas og navigasjon, og er den største enkeltgjenstand innenfor denne delen av utstillingene, uansett om den inngår i ikonløypa eller ikke. Det ønskes fleksibilitet mellom soner avsatt for fordypningsutstillinger og aktivitetssoner slik at soner avsatt til fordypning eventuelt kan benyttes til aktivitet. Økonomi og handel: kan ta utgangspunkt i funn fra Kaupang Trosskifte og kristendom: kan ta utgangspunkt i runesteinen fra Dynna Kunst og aristokrati: kan ta utgangspunkt i treskurden fra Oseberg Mentalitet og samfunn: kan ta utgangspunkt i skattefunnet fra Hoen Eventuell tema i fordypningsutstillinger Mentalitet og samfunn 900 Skipsbygging og håndverk Økonomi og handel Reiser og kolonisering Kunst og aristokati Eksempel på Ikonløype Krig og makt 1000 Død og etterliv Troskifte og kristendom

33 Ø: Kopi av dyrehodestolpen «løvehodet». Foto: KHM/Bjarte Aarseth MV: Bjarte Aarseth i treskjærerverkstedet. Foto: Jørgen Kirsebom MH: Kopi av masker på den fjerde slede fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Bjarte Aarseth N: 3D skann av bevegelser i Osebergskipet, tatt i perioden 2005 og

34 ØV: Familiedag på Vikingskipshuset Foto: KHM/Ann Christine Eek. ØH: Levende vikingtid på Vikingskipshuset Treskjærer Bjarte Aarseth jobber med kopi av Osebergstevnens orm. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty. NV og NH: Levende vikingtid på vikingskipshuset i Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty AKTIVITETSSONER Denne del av utstillingen er tiltenkt formidlingsaktiviteter med et bredere tilsnitt enn tradisjonell utstillinger av arkeologiske funn. Et eksempel på dette kan være innsynslaboratorium hvor de besøkende kan iaktta og snakke med museets fagfolk som arbeider med ulike aspekter ved den arkeologiske funnbehandlingen (forutsatt at dette lar seg forene med sikkerhetskrav). Eksempler kan være utgravning av preparater, dokumentasjon, analyser og konservering. Det skal legges til rette for at besøkende selv skal kunne eksperimentere og utforske gjennom ulike typer aktiviteter. Det ønskes noen grad av fleksibilitet mellom aktivitetssoner og soner avsatt til konservering, dokumentasjon mm. Aktivitetssoner omfatter også utearealer. Her vil det kunne foregå formidlingsaktiviteter som ikke er egnet innendørs som for eksempel demonstrasjon av kampteknikker, metallstøping eller trearbeid. SÆRUTSTILLINGSSONE Særutstillingsarealet skal være arena for spesialutstillinger med varierende visningstid. Dette kan være utstillinger med avgrenset tematikk basert på museets pågående forskning. Det kan også være internasjonalt innlånte utstillinger, noen ganger med gjenstander, som kan være av meget høy verdi. I perioder når sonen ikke benyttes til utstillinger må området kunne brukes til innendørsaktiviteter, som for eksempel arbeid med arkeologiske gjenstander og eksperimentell arkeologi. Særutstillingsarealet vil, sammen med ulike former for synliggjøring av «museet bak kulissene», også være en arena for utprøving av utstillingsmediet, formidling gjennom publikumsinvolvering m.m. Se også punkt 7.2 Funksjonskrav Utstillinger 34

35 Den akademiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland 35

36 ØV: Praktspann fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen ØH: Den barokke dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland NV: Den karolingiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. NH: Rekonstruert hodelag med seletøybeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. 36

37 Bronsebeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 37

38 Ø: Tretiner fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen N: Rangle fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 38

39 Ø: Den største kisten fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen N: Sko av lær fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 39

40 Skattefunn fra Hoen, Øvre Eiker i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst 40

41 Ø: Smeden Regin smir sverd til Sigurd. Detalj på stavkirkeportal fra Hylestad i Aust-Agder. Foto: KHM/Mona Knudsen N: Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst Billedtekst, billedtekst skjdf 41

42 Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst 42

43 Hjelm fra Gjermundbu i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst Sverd fra Gjermundbu. Foto: KHM/Vegard Vike Ringbrynje fra Gjermundbu. Foto: KHM/Ove Holst Stigbøyler fra Gjermundbu. Foto: KHM/Ellen C. Holte 43

44 Sengestolpe fra Gokstadfunnet. Foto: KHM/Ove Holst 44

45 Ø: Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ukjent N: Skattefunn fra Slemmedal i Aust-Agder. Foto: KHM/Ove Holst 45

46 Vektlodd, mynter og bruddsølv fra handelsplassen Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Perler og korsformet hengesmykke fra gravfunn på Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 46

47 7 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 47

48 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 7.1 ROMPROGRAM Tabellen angir programmert areal (funksjonsareal). I tillegg til programmert areal skal det avsettes tilstrekkelig areal for tekniske rom samt kommunikasjonsareal og konstruksjonsareal innenfor prosjektets samlede bruttoareal på ca m 2 (inkludert eksisterende Vikingskipshus). Kravene til uteareal er angitt i kapittel 7.3. ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 01 PUBLIKUMSAREALER Vestibyle Billettsalg Lager for butikk Museumsbutikk Vestibyle ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 02 UTSTILLINGER Permanente utstillinger Ikonløype og fordypning Særutstillinger Særutstillinger Publikumskafé Garderobe skoleelever Kjøkken inkl. birom Publikumskafé m. uteservering Spiserom skoleelever Fleksibelt aktivitetsareal Aktivitetsareal Auditorium Auditorium Toaletter 1 80 Toalett Toaletter 1 30 Toalett KONTORFUNKSJONER Kontorer mm Arbeidsplasser Kopi, print, nærarkiv Uformell møteplass Møterom Møterom Seminarrom Seminarrom/spiserom Toalett, garderobe 1 30 Toalett, garderobe

49 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 04 GJENSTANDSBEHANDLING Verksteder Felles arbeidsområde Lager lyd, lys mm Lager materialer Maleområde Metallverksted Rom for printere, folieskjærer Snekkerverksted Treskjærerverksted Konservering Arbeidsrom Gjenstandshåndtering Laboratorium, tørt Laboratorium, vått Mikroskopi Magasin - sikkerhetsrom 1 50 Magasin - sikkerhetsrom Toaletter 1 20 Toalett ROMKATEGORI ANT. ROM AREAL M 2 05 DRIFT OG VAREMOTTAK Felles 4 75 Garderober m/dusj, toalett Hvilerom Kontor, drift og renhold Sikkerhet 1 10 Kontor Drift 3 35 Lager driftsmateriell Lager utstyr Lager verktøy Renhold 7 75 Plass til renholdsmaskiner Renholdsrom Renholdssentral Tørrlager Varemottak Varemottak, inkl. avfallsrom ANT. ROM SUM AREAL M 2 SUM TOTALT

50 Funksjonsdiagram av publikumsarealer 7.2 FUNKSJONSKRAV 01 Publikumsarealer Vestibyle Vestibylen med hovedinngang skal være lys, åpen og innbydende. Det skal være lett og lesbar atkomst til utstillingene, til skjermet uteareal, publikumskafé, garderobe og spiserom for skoleklasser, auditorium, fleksibelt aktivitetsareal og til museumsbutikken. I arealet skal det innarbeides informasjon og billettsalg samt garderober for skoleklasser og publikum for øvrig. Vestibylen må kunne fungere som areal for mottagelser og arrangementer og dimensjoneres for minimum 250 besøkende. Den vil dermed være åpen og romslig nok til at den også ivaretar behovet guider har for å samle besøksgrupper før de går inn i utstillingene. Museumsbutikk Butikken skal legges slik at publikum naturlig passerer når de forlater utstillingene. Butikken skal også ha atkomst fra vestibylearealet. Butikken skal utformes slik at gruppeturister, med tilmålt tid i museet, ledes til en spesielt tilrettelagt del av butikken med rask ekspedering. I tilknytning til butikken skal det etableres et lager. Det må sikres god adkomst for varelevering til museumsbutikken. Publikumsgarderober I forbindelse med vestibylearealet skal det innarbeides garderober og oppbevaringsbokser for publikum. Garderobe og spiserom for skoleelever Fasiliteter for skolebesøk etableres skjermet fra vestibylen, med direkte atkomst fra denne. Spiserommet skal også kunne benyttes av annet publikum for eksempel til inntak av medbrakt mat utenfor skoleklassenes brukstid. Garderobefasilitetene skal dimensjoneres for 8 grupper á 30 elever. Disse kan for eksempel utformes som enheter på hjul for klær/sekker til hver gruppe. Fleksibelt aktivitetsareal Det skal etableres et avskjermet flerbruksareal i tilknytning til vestibylen. Arealet skal benyttes til arrangementer/aktiviteter for spesielle grupper og skoleklasser, som for eksempel workshops, formingsaktiviteter, kurs, seminarer m.m. Det skal legges til rette for arbeidsområde med opplegg for vann. Auditorium Det skal etableres et auditorium med 200 plasser. Dette skal ha direkte atkomst fra vestibylearealet og ha amfiutforming med fast innredning. Det skal være rullestolatkomst både til øvre og nedre plan. Det skal tilrettelegges for full AV-utrustning og lydutstyr. Toaletter Toaletter, inkl. toaletter for funksjonshemmede, og renholdsrom fordeles i arealet. Publikumskafé Det skal etableres en innbydende publikumskafé i tilknytning til vestibylen. Kafeen skal kunne benyttes utenom museets ordinære åpningstid og av allmennheten generelt. Det skal etableres muligheter for uteservering. Kjøkkenet skal ha god atkomst fra varemottaket. 50

51 Funksjonsdiagram av utstillingene 02 Utstillinger Utstillingene skal ha atkomst fra vestibylen og inkludere både innendørs- og utendørsarealer. Det skal legges til rette for at besøkende med ulike interesser får en god museumsopplevelse. Vikingutstilling permanente utstillinger Museets permanente utstilling vil ha fokus på vikinger, vikingtid og vikingtidsforskning. Utstillingen vil endres og varieres i samsvar med pågående forskning og aktuelle problemstillinger. Det er derfor nødvendig med bygningsmessige rammebetingelser som kan gi stor fleksibilitet i arealanvendelsen i utstillingene. Det skal legges til rette både for en ikonløype og for fordypningsutstillinger. Utstillingsarealene skal legge til rette for en integrert tilgang til kunnskapen om vikingene og vikingtiden. Utstillingsrommene skal ha tekniske fasiliteter som muliggjør høy grad av fleksibilitet i utstillingsformer og utstillingsuttrykk, løpende endringer av utstillingene, filmvisninger, 3D-projiseringer, digitale simuleringer, «sceniske løsninger» m.m. Lysinnslipp i utstillingslokalene må begrenses for å sikre nødvendig ivaretakelse av gjenstandene, sikkerhetskravene og behovet for tilstrekkelig utstillingsflate. Publikum skal naturlig finne museumsbutikken og kafeen når de forlater utstillingene. Det samlede tilbudet vil minst romme følgende typer av utstillinger og publikumsaktiviteter: Vikingikoner ikonløype Spesielt tilrettelagt løype som inneholder de mest unike gjenstandene som skal ses av alle besøkende. Fordypning Fordypningsutstillingene vil bl.a. være et tilbud til de som har behov for å gå grundigere inn i temaer og spørsmål de har blitt introdusert for i ikonløypen, men de skal også kunne fremstå som fullgode alternativer uavhengig av denne. Aktiviteter Formidlingsaktiviteter av forskjellig slag med et bredere tilsnitt enn tradisjonell utstilling av arkeologiske funn. Det er ønskelig at det kan skapes fysisk nærhet mellom de tematiske fordypningsutstillingene og relaterte aktiviteter. Særutstillinger Fleksibelt utstillingsareal for særutstillinger med basis i museets forskning og utgravingsvirksomhet; areal for eventuelle innlånte utstillinger. Arealet skal ha en generell utforming som inkluderer moderne teknikk og infrastruktur og som legger til rette for fleksibel utnyttelse av arealet. Se også nærmere beskrivelse av utstillingstypene under punkt 6.2 Fire typer utstillingssoner. 51

52 Funksjonsdiagram gjenstandsbehandling 03 Kontorfunksjoner Ikoniske gjenstander Det er utarbeidet en liste over ikoniske gjenstander, dvs. gjenstander som skal vises i utstillingene (se vedlegg 8). I listen er det markert hvilke gjenstander som kommer fra samme funn, og som derfor ønskes utstilt samlet. Det vil være en viktig oppgave for arkitektkonkurransen å belyse fysiske og romlige betingelser for sammenbinding og kommunikasjon mellom de ulike utstillingstypene, herunder særlig ikonløypa og fordypningsutstillingene. «Museet bak kulissene» Det skal legges til rette for at museets arbeid med gjenstandene kan synliggjøres for publikum. Dette kan f.eks. gjøres ved hjelp av glassvegg mot lokaler for konservering, og ved tilrettelegging for at aktiviteter som gjenstandskatalogisering, fotografering, scanning m.m. kan utføres i utstillingsområdet. Lokalene for utstillinger og gjenstandsbehandling må derfor sees i sammenheng. Konsepter som muliggjør fleksibel sambruk mellom disse og periodevis «utvidelse» av utstillingsarealet gjennom bruk og inndragning av verksteds-/ laboratorie- og studiofunksjoner skal undersøkes. Slikt sambruk, som selvsagt må avstemmes mot sikkerhetskrav og driftsbetingelser, vil være særlig aktuelt for arealet for særutstillinger. Kontorfunksjonene skal ligge samlet, med god atkomst til publikumsarealene og til verksteder/utstillingsproduksjon samt konservering. Uformelle møteplasser, med tekjøkken, skal innarbeides i arealet. Utstillings- og formidlingsaktivitetene vil ha dyp forankring i museets internasjonalt rettede forskningsvirksomhet. Av i alt 21 arbeidsplasser skal 8-10 disponeres av forskere og forskningsgrupper innen vikingtid, herunder gjesteforskere. Utover felles møterom er det derfor også programmert for ekstra seminarrom-fasiliteter. Toaletter og bøttekott fordeles i arealene. Spiserom og møterom Spiserom og møterom skal benyttes av alle ansatte, og må derfor ligge lett tilgjengelig. Toaletter Toaletter, inkl. handicaptoaletter, og renholdsrom fordeles i arealet. 52

53 Funksjonsdiagram gjenstandsbehandling 04 Gjenstandsbehandling Arealene for gjenstandsbehandling rommer verksteder, funksjoner for utstillingsproduksjon og konservering samt et magasin/sikkerhetsrom for mellomlagring av gjenstander. Arealene for gjenstandsbehandling skal ha enkelatkomst fra varemottaket og til utstillingene. Geometrien i hovedkommunikasjonen (varemottak sambruksområde utstillingsarealene) skal dimensjoneres for enkel transport av dimensjonerende gjenstand = «småbåt» 9,8 x 2 x 2 m. Dører/åpninger skal være høye og brede uten terskler. VERKSTEDER/UTSTILLINGSPRODUKSJON Arealene oppdeles i rekkefølge fra skittent til rent: Snekkerverksted Verksted for produksjon av utstillinger m.m. med direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Innredes med maskiner for trebearbeiding og avtrekk. Dagslyskrav Treskjærerverksted -3D-produksjon av kopimaterialet. Verksted for produksjon av kopier og deler til utstilte gjenstander, og for 3D-scanning og 3D-print av kopimaterialet Rommet skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Det skal innredes med maskiner og utstyr for treskjæring, avtrekk. Dagslyskrav med mulighet for avblending. Lager for materialer Lager for tre, glass, metall, tekstiler, løsemidler (skap med avtrekk), samt mobil maskinpark. Skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Ikke krav til dagslys. Felles arbeidsområde Felles arbeidsområde for utstillingsproduksjon, med utskiftende maskinenheter for ulike behov. Skal ha direkte atkomst fra sambruksområdet for gjenstandshåndtering. Krav til dagslys. Skal ha fleksibelt avtrekkssystem. Rom for printere m.m. Rom for plotter, printer og folieskjærer. Skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Ikke dagslyskrav. Lager for lyd, lys m.m. Lager for lyd- og lysutstyr til bruk i forbindelse med utstillingene. Ikke dagslyskrav. Maleområde Rom for maling og overflatebehandling av kopier/gjenstander og utstyr til utstillingene. Rommet skal være støvfritt og skal ha avtrekk. Krav til dagslys. Metallverksted Det må legges til rette for arbeidsareal for smed/støttemaker, inkludert varme arbeider (smie). Konservering Arealene for gjenstandsbehandling/konservering skal ligge i tilknytning til verksteder/utstillingsproduksjon og skal ha enkel atkomst fra varemottaket og til utstillingene. En del av gjenstandene som skal behandles her er meget verdifulle, arealene må derfor sikres. Sambruksområde gjenstandshåndtering Gjelder området for gjenstandshåndtering felles for konservering og verksteder/utstillingsproduksjon, Det må være direkte atkomst til disse funksjonene. Arealet skal ha dagslys, med mulighet for avblending. 53

54 05 Drift og varemottak Laboratorium, tørt Gjelder laboratorium for tørt arbeid, med dagslys. Skal ligge nær sambruksområdet, laboratorium for vått arbeid, arbeidsrom og mikroskopirom. Innredes med laboratoriebenker og -skap, avtrekksskap og fleksibelt avtrekk. I laboratoriet skal det avsettes plass for 3D-skanner og utstyr for fotografering. Arbeidsrom Arbeidsrom for preventiv konservering, med dagslys. Legges i tilknytning til konserveringslaboratoriene. Innredes med laboratoriebenker og -skap. Mikroskopirom Rom for mikroskopi/analyser, uten dagslys, i tilknytning til konserveringslaboratoriene. Innredes med laboratoriebenker og -skap. Laboratorium, vått Laboratorium for vått arbeid - eksperimentell frysetørring og impregnering/ konsolidering/rekonservering. Skal helst ha dagslys. Skal ligge nær laboratorium for tørt arbeid, arbeidsrom og mikroskopirom. Innredes med laboratoriebenker og -skap samt avtrekkskap, kjemikalieskap og vask/vann/avløp. Magasin - sikkerhetsrom Rom for mellomlagring av gjenstander til/fra museet, krav til klimatisering og til skallsikring. Dette skal ha atkomst til felles sambruksområde for gjenstandshåndtering og til utstillingsarealene. Rommet skal ikke ha dagslys. Rommet må skallsikres. Det skal legges til rette for fleksibel sambruk mellom arealene for gjenstandsbehandling og særutstillinger (se over). For laboratorie- og magasinarealer som, grunnet sikkerhets- og klimahensyn krever fysisk lukkede rom, skal ulike modeller for publikumsinnsyn gjennom glassvegger o.l. undersøkes. UiOs eiendomsavdeling vil ha driftsansvaret for det nye museumsanlegget, herunder teknisk drift, sikkerhet, renhold, varemottak, parkering, uteområder mm. Felles Det skal etableres garderober med dusj og toalett, felles sikkerhet, drift og renhold. Disse kan benyttes av alle ansatte og legges nær personalinngang, varemottak og med god atkomst til felles spiserom og møterom. Felles hvilerom skal legges nær møte-/spiserom og kontorarbeidsplassene. Felles kontor for drift og renhold skal ligge nær møte- og spiserommet. Sikkerhet Det etableres et separat kontor for sikkerhet. Dette legges nær felles kontor for drift og renhold. Drift Lager for utstyr, verktøy og driftsmateriell legges nær varemottak. Renhold Nær varemottaket skal det etableres: Renholdssentral (moppevaskeri + lager) Plass til renholdsmaskiner m/oppladingsstasjon, inkl. museets egne renholdsmaskiner; kan evt. utformes som utvidelse av korridor. Fordelt i anlegget skal det etableres: Tørrlager (forbruksartikler og papir) Renholdsrom Varemottak Det skal etableres varemottak for gjenstandsbehandling og for driften av bygget. Utformingen må sikre at gjenstandshåndtering kan skje separat fra eller isoleres fra håndtering av varer eller avfall. Varemottaket skal være klimatisert og avgrenset med port. Biler som leverer/henter museumsgjenstander skal kunne lastes/losses innenfor varemottaket. Fra lasterampe skal det være direkte og separat atkomst til gjenstandsbehandling og til byggets driftsarealer og lagre. Mottaket skal tilpasses dimensjonerende geometri og åpninger i hovedkommunikasjonen, (kap 04 Gjenstandsbehandling). Behovet for atskillelse av mottaket for museumsgjenstander og driftsrelatert varemottak kan løses gjennom sluser e.l. I forbindelse med varemottaket skal det etableres avfallsstasjon i samsvar. gjeldende retningslinjer fra Oslo kommune. Det forutsettes egne mottak av varer til museumsbutikken og restauranten/kafeen i umiddelbar nærhet til butikklageret og restaurantkjøkkenet. 54

55 Foto: Oslo Byarkiv/fotograf ukjent 55

56 Google 7.3 UTOMHUS/LANDSKAP Følgende skal anlegges innenfor tomtegrensen: Adkomst, trafikk, parkering Forplass/atkomstsone Av- /påstigningssone for 8-10 busser Av- /påstigningssone for andre kjøretøy/personbiler HC-parkering: 5 plasser (nær hovedinngang) Korttidsparkering for driftsbiler: 2-3 plasser (nær varemottak) Parkering/oppstilling buss: 10 busser innenfor tomten Parkeringsplasser for 40 personbiler Sykkel-parkering: 60 plasser hvorav ca 50 % med overdekning Utendørs utstillings- og aktivitetsområde: Aktivitetsområde utenfor perimetersikring (uteområde I) Utendørs utstillings- og aktivitetsområde innenfor perimetersikring (uteområde II) Uteservering i forbindelse med publikumskafeen 56

57 Vikingskipshuset, sommer. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Generelt En funksjonell og helhetlig planløsning for utearealene til det nye museumsanlegget vil bli vektlagt. Det skal tas hensyn til topografi, lokalklima, eksisterende naturkvaliteter og økologiske verdier innenfor tomtområdet. Tilpasning til omkringliggende områder skal ivaretas. Utearealene skal være attraktive og funksjonelle og være en integrert del av museets publikumstilbud og utstillingsareal. Viktige fokusområder vil være: god atkomstsituasjon og god sirkulasjonsflyt tydelig og velfungerende trafikalt system som inkluderer av-/påstigningsplass for busser/andre kjøretøy og parkering attraktivt utendørs utstillings- og aktivitetsområde samt grøntanlegg Anleggets monumentalitet og landskapsverdier skal ivaretas, jf. Forskrift om fredning av Bygdøy Kulturmiljø 9. Uteområdet skal ha tydelig miljøprofil, løsningene skal være miljøvennlige og bærekraftige med hensyn til materialbruk, klimapåvirkning og levetid. Løsningene skal ha fokus på rasjonell drift. Adkomst/trafikk/parkering Det er viktig at prosjektets behov for velfungerende trafikal infrastruktur og parkeringsdekning blir ivaretatt. Hovedtyngden av besøkende ankommer med turistbusser og i høysesongen må anlegget derfor håndtere et stort antall busser samtidig. En helhetlig løsning for trafikal logistikk med inntil to avkjørsler til museumsanlegget som inkluderer drop-of sone, påstigningssone samt parkering med terrengbehandling og landskapsutforming vil bli vektlagt. Perimetersikring Utendørs utstillings- og aktivitetsområde som ligger innenfor billettsonen, vil kreve løsninger for fysisk avgrensning (perimetersikring). Det skal tilstrebes skånsomme og fleksible løsninger tilpasset anleggets karakter. Kjøretøyavvisende tiltak skal hindre trafikk i områder som er åpne for syklende og gående. Området mellom perimetersikring og bygning skal være enkel å kontrollere med TV-overvåking. Se også kapittel 7.5 Sikkerhet. Utendørs utstillings- og aktivitetsområde Uteområde I utenfor billettsonen i tilknytning til kafé/restaurant Området skal være åpent for publikum som ikke har løst billett og kan for eksempel inneholde lekeområde for barn. Uteområde II innenfor billettsonen, integrert del av museets utstillings- og publikumsareal Området skal være en helårs utendørs arena med mulighet for konserter, opptredener/show og demonstrasjoner/utprøving av ulike håndverksteknikker. Eksempler på aktiviteter kan være smiing, vikingkampshow, bueskyting, konsert og plantefarging. Hele eller deler av området II bør kunne beskyttes mot vær og vind ved en overdekning. Det skal være tilgang på elektrisitet, vann og tilrettelegging for åpen ild. Området må kunne sikres slik at det ikke er tilgjengelig for uvedkommende utenom museets åpningstid. 57

NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER

NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER Håkon Glørstad museumsdirektør Fra utgravningen av Osebergskipet i 1902 NYTT VIKINGTIDSMUSEUM PÅ BYGDØY - STATUS OG VISJONER Mange planer. Arnstein Arnebergs opprinnelige plan, 1915 Riksantikvarens mulighetsstudie,

Detaljer

Byggeprogram. 12497 Nytt Vikingetidsmuseum. Versjon 28.10.14

Byggeprogram. 12497 Nytt Vikingetidsmuseum. Versjon 28.10.14 Byggeprogram 12497 Nytt Vikingetidsmuseum Versjon 28.10.14 Prosjekt 12497 Nytt Vikingetidsmuseum Byggherre Statsbygg Utskriftsdato 24. september 2014 07:43 Sist endret 24. september 2014 07:37 Skrevet

Detaljer

UiO KULTURHISTORISK MUSEUM VIKINGTIDSSAMLINGEN PÅ BYGDØY. Grunnlagsdokument for plan og designkonkurranse og regulering

UiO KULTURHISTORISK MUSEUM VIKINGTIDSSAMLINGEN PÅ BYGDØY. Grunnlagsdokument for plan og designkonkurranse og regulering UiO KULTURHISTORISK MUSEUM VIKINGTIDSSAMLINGEN PÅ BYGDØY Grunnlagsdokument for plan og designkonkurranse og regulering Oslo, 18. februar 2014 2 BAKGRUNN Regjeringen tok i juni 2013 et konseptvalg for Kulturhistorisk

Detaljer

Visjon for filmene Vikingtiden lever

Visjon for filmene Vikingtiden lever Visjon for filmene Vikingtiden lever Arbeidstittel: Vikingtiden lever. Kulturhistorisk museum inviterer vårt publikum til å utforske vikingtiden sammen med oss. Én spektakulær hovedfilm og to korte dokumentarfilmer

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse

Forslagsstillers planbeskrivelse Forslagsstillers planbeskrivelse Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 8 Kommunesenter Tangenåsen Postadresse : Postboks 123 1451 Nesoddtangen Besøksadresse : Vestveien 51, 1451 Nesoddtangen

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Kulturhistorisk museum

Kulturhistorisk museum Kulturhistorisk museum Notat Sak S 09/14 Strategi museumsutbygging - Bygdøy, Tullinløkka, Økern - status pr. i dag, veien videre. Bakgrunn Rammene for KHMs museumsutbygging har siden mai 2012 vært basert

Detaljer

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i

Osebergskipet ble som navnet tilsier oppdaget og gravd ut fra Oseberghaugen i Velkommen til tur med Saga Oseberg, vårt «eget» vikingskip! Om kort tid skal du ut og ro Saga Oseberg, et vaskeekte vikingskip. Vi håper du vil få en opplevelse litt utenom det vanlige, og at du får vikingtiden

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer OPERAEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/167 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13789 Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Reguleringsplanforslag for Aust-Agder Kulturhistoriske senter - 2.gangsbehandling

Reguleringsplanforslag for Aust-Agder Kulturhistoriske senter - 2.gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Elin Lunde, tlf 37013402 Referanse: 2010/1576 / 25 Ordningsverdi: 2016pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Planutvalget 18.08.2011 Bystyret 25.08.2011

Detaljer

N.S.Ø.V N.S.Ø.V. Her skal besøkende kunne få en innsikt i hva havet har betydd og stadig betyr for livet langs norskekysten.

N.S.Ø.V N.S.Ø.V. Her skal besøkende kunne få en innsikt i hva havet har betydd og stadig betyr for livet langs norskekysten. Ytterst ute mot havet, der hvor Nord-Jæren ender og Boknafjorden begynner, ligger et fyr. Fyret heter Tungenes har vært et peilemerke for sjømenn i over 50 år. Like ved Tungenes fyr er der en liten fiskehavn,

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

Domstolsadministrasjonen Areal- og funksjonsbehov

Domstolsadministrasjonen Areal- og funksjonsbehov Vedlegg 7 Saksbehandler: Yngve Andersen Direkte tlf.: 73567126 Dato: 15.10.2015 Saksnr.: 14/1096-6 Arkivkode: DOMSTOL 031 Deres ref.: Statsbygg Pb 8106 Dep 0032 OSLO Domstolsadministrasjonen Areal- og

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning LANCING... var engang vår nasjons stolteste skute. Stolte var de alle sammen, de hvite svaner, men LANCING står ennu for alle gamle sjømenn som toppen på seilskutekulturen. Den var en av verdens skarpseilere

Detaljer

Et signalbygg for fremtiden

Et signalbygg for fremtiden Et signalbygg for fremtiden Innhold INNHOLD 6 Eiendommen Lokalene 10 12 Skøyen Arealene 17 18 Plantegning Adkomst 26 28 Fellesfasiliteter Teknisk 29 30 Kontakt Gårdeier 31 3 Eiendommen 23 000 m 2 NYBYGG

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Vikingtiden De utvalgte stedene Norge: Kvernsteinbruddene i Hyllestad, Sogn og Fjordane, Skipsgravene i Vestfold:

Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Vikingtiden De utvalgte stedene Norge: Kvernsteinbruddene i Hyllestad, Sogn og Fjordane, Skipsgravene i Vestfold: Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Norge samarbeider med Island, Danmark, Sverige, Tyskland og Latvia om å få historiske steder fra vikingtid inn på UNESCOs verdensarvliste. Vikingnominasjonen Viking Monuments

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Kulturhistorisk museums magasin på Økern

Kulturhistorisk museums magasin på Økern Kulturhistorisk museums magasin på Økern Seminar for Nettverket for magasin og bevaring 04.06.2009 Undersøkelse av KHM s magasinbehov viste i 2001 Dårlige oppbevaringsforhold. Dårlig sikring mot brann

Detaljer

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/14 09.14

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/14 09.14 N Fyrtårn Terrasse Sykkel p HC P Bådværft BEDDIN 0 10 50 100 1:1000 P.1 indd.indd 1 Åpen Arkitektkonkurranse Maritimt vitensenter i Tungevåren, Randaberg Arkitektonisk idé Vitenvågen skal være et markant

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

Midgard historisk senter

Midgard historisk senter Høstprogram 2012 Midgard historisk senter MIMES GJESTEBUD BARNAS MIDGARD Onsdag 26. september kl. 19.00 Bjørn «Bamse» Heyerdahl Jakten på Odin Thor Heyerdahl ville skaffe arkeologisk bevis på Snorre Sturlasons

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BERGEN TINGHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 165/173 AskeladdenID: 174931 Referanse til landsverneplan: Kompleks 64 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014 TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 11/12 Til: Museumsstyret Møtedato: 16.04.2012 Arkivref.: 2012/1715 MEH022/ Budsjettinnspill 2013 Universitetsdirektøren har igangsatt plan- og budsjettarbeidet

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 01.09.11 Planid 2011004 Websaknr. 11/646 Offentlig ettersyn 01.07.11-15.08.11 Sluttbehandling Mindre endring, revisjon

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NEDRE GAUSEN, HOLMESTRAND Kommune: 702/Holmestrand Gnr/bnr: 129/91 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 622 Omfang

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken FABRIKKGATEN 6 Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken KRONSTADPARKEN BERGENS NYE BYDEL Kronstadparken er lokalisert i den såkalte næringskorridoren rett sør for Danmarksplass. Bara

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien 11. Krossens Havremølle 12. Møllermesterboligen 13. Byggetrinn 2/Solaveien 10 14. Vitenparken byggetrinn 2

8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien 11. Krossens Havremølle 12. Møllermesterboligen 13. Byggetrinn 2/Solaveien 10 14. Vitenparken byggetrinn 2 Situasjonsplan 1. Forplass/hovedinngang 2. Biinngang 3. Utgang til Vitenparken 4. Varelevering 5. Parkering (midlertidig, 43 pl.) 6. Sykkelparkering 7. Eidsvollgate 8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien

Detaljer

Nytt rådhus byggherreambisjon

Nytt rådhus byggherreambisjon Nytt rådhus byggherreambisjon 1. Saken gjelder Bystyret besluttet 29.04.14 om å gjennomføre arkitektkonkurranse i forkant av modifisert totalentreprise. I beslutning lå også at SEKF skulle videre utarbeide

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

SKROGET_ Vitensenter Randaberg

SKROGET_ Vitensenter Randaberg SKROGET_ Vitensenter Randaberg Skip og båter har gjennom tidene vært menneskets følgesvenner i møte med elementene, vann og hav. Havet er utgangspunktet for Randaberg vitensenters formidling. Skrogets

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

GBNR 20/329 - DISPENSASJON FRA PARKERINGSBESTEMMELSER

GBNR 20/329 - DISPENSASJON FRA PARKERINGSBESTEMMELSER GBNR 20/329 - DISPENSASJON FRA PARKERINGSBESTEMMELSER Sakstittel: Gbnr 20/329 - Parkeringsplass Tiltakshaver: MG Prosjekt AS/Hauglandsøy Fritid AS Frist for behandling: 29.02.16 Befaring: Nei Saksfremlegg

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Universitetsmuseum Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg:

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSBU STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 42/132 AskeladdenID: 148683 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV OVERGANGEN MELLOM SJØ OG JORD HAVNIVÅET Symbiosen mellom natur og land skulle adresseres (løses) i dette nye maritime vitensenter i Tungevågen. Vi søker å skape en dualitet (en balanse eller samspill)

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975)

HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975) HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975) 29. MAI 2009... NY KIRKE - HVA NÅ? 1806 BRANN BYGG OPP DEN GAMLE! ET ANNET STED I BYGDA? NY KIRKE PÅ GAMMEL TOMT?

Detaljer

Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2).

Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2). Vedlegg Ullerud Sykehjem Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2). Illustrasjoner og tekst er utarbeidet av Jostein Røhnsen arkitekter på oppdrag fra Frogn kommune. Materialet

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Samling Hageforum 04.02.2016 Annegreth.dietze@nmbu.no Plan and topography Vegetation Slottsparken, Oslo Structural and decorative features Water, running and still

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program AAR 4602 prosjekteringsfaget 15 Sp AAR4903 teoridelen 7,5 Sp VK Arkitektonisk formgiving komplekse program TRIPPEL ARKITEKTUR 3 FASER 3 MODUS 3 FOKUS Forutsetter intensivt EiT Faganvarlig: Helge Solberg,

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER NORBYGATA No1 INNHOLD No1 God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 Kvaliteter og utforming 11 Inngangsparti 13 Situasjonsplan 15 Snitt og arealtabell 16 Planløsninger 19 Kontakt 28 OMRÅDET

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes

KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Mødrehjem Nåværende funksjon: Barn- og foreldresenter Foreslått

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 6/3 AskeladdenID: 148686 Referanse til : Kompleks 9900038 Omfang fredning

Detaljer