HOLEN avløpsrenseanlegg

Transkript

1 HOLEN avløpsrenseanlegg

2

3 HISTORIE Før kommunesammenslutningen i 1972 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere løsninger på Stor-Bergens kloakkproblemer. Ekspertutvalget, som senere ble kjent som Rådgivende utvalg for byfjordundersøke sen, hadde stor innvirkning på valg av hovedløsninger for avløpssystemene. Universitetet ble engasjert til å gjennomføre en resipientundersøkelse (Byfjordundersøkelsen) med tanke på å finne egnede utslippspunkt for avløpsvannet. Behovet for utbygging av boliger var stort, og det var klart at det meste av boligbyggingen ville foregå i de gamle omegnskommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna. Avløpssystemene der var på ingen måte dimensjonert for den befolkningsøkningen som ville komme. Byfjordundersøkelsen konkluderte med at de innelukkede fjordområdene var uegnede som resipienter og at utslippene måtte flyttes til hovedfjordsystemet. Den første Rammeplan for avløpsdisponering i Bergen fra1976 ble utarbeidet med dette som hovedprinsipp, og det samme ble lagt til grunn under revisjonen av planen i Det ble bygget hovedtransportsystem for alle de fem tidligere kommunene, og en lang rekke mindre tilførselssystem ble bygget for å skjerme sårbare resipienter og for å legge til rette for ny utbygging. I perioden ble følgende større avløpsrenseanlegg bygget: Kvernevik 1978 Mekanisk Kapasitet pe. Kvernevik avløpsrenseanlegg får tilført avløpsvann fra Midtbygdaområdet i Åsane ( Haukås - Flaktveit - Tertnes - Morvik ). Avløpsvannet ble først ført gjennom grovrister for så å bli renset i et silanlegg bestående av skivefilter. Disse hadde en spalteåpning på 0,4 mm og fjernet ca 20 % av det organiske stoffet. Det rensede avløpsvannet ble så ført til Byfjorden på 40 meters dyp. Garnes 1984 Mekanisk Kapasitet pe. Anlegget får avløpsvannet tilført fra Haukeland i sør til Garnes i nord. Avløpsvannet blir transportert gjennom en 3 kilometer lang avløpstunnel som startet ved Arna stajon og ut til renseanlegget på Garnes. Her kom avløpsvannet inn på kote -9 moh. for så å bli pumpet opp til rensedelen som lå på kote +9 moh. Første rensetrinn var to maskinrensede rister som fjernet det groveste materialet. Ristgodset ble komprimert i to komprimatorer og transportert til konteiner. Neste rensetrinn var sand- og fettfang. Da var avløpsvannet klart til å føres ut i Sørfjoden på 45 meters dyp 70 meter fra land. Knappen 1984 Mekanisk - kjemisk Kapasitet pe. Avløpsvannet til Knappen kommer fra Minde - Fyllingsdalen og Loddefjord - Mathopen - Nybø. Transporten fram til renseanlegget går gjennom tunellsystemer som ble utbygd fra 1950-tallet og fram til 1980-tallet. Renseprosessen bestod først av en grovrist der en fjernet det grove materialet som kom inn. Ristgodset ble lagret i konteinere. Neste trinn var sand- og fettfang før kjemisk felling ved tilsats av metallsalt og polymer før avløpsvannet kom til tre store sedimenteringsbassenger. Herfra ble slammet pumpet til fortykking og avvanning for så å bli lagret i konteinere. Det rensede avløpsvannet ble ført til Grimstadfjorden på 50 meters dyp 150 meter fra land.

4 Holen 1997 Mekanisk Kapasitet pe. Årstad - Sentrum til rådhuset - Nordnes på vestsiden og deler av Laksevåg er tilførselsområde av avløpsvann til Holen renseanlegg. Ved hjelp av 17 avløpspumper ble avløpsvann ført inn på rør i tunnellen som som går fra Grønneviken og ut til anlegget inne i Holafjellet på Laksevåg. Her gikk avløpsvannet gjennom flere rensetrinn. Først var grovristene. Dette var rister med en spalteåpning på 6 mm. Alle partikler større enn dette ble fanget opp og transportert opp i konteinere for bortkjøring. Neste rensetrinn var sand- og fettfang. Her ble det tilsatt store mengder med trykkluft for å fjerne oppdriften. Sanden i vannet falt til bunnen i bassenget og fettet fløt opp. Sanden pumpes opp til avvanneren, mens fettet skrapes av på toppen og føres til et eget kammer. Til slutt føres avløpsvannet til finristene som fjernet partikler større enn 1 mm. Partiklene føres til kontainer og fraktes vekk. Det rensede vannet ble ført til Byfjorden på 40meters dyp 100m fra land. Ytre Sandviken 1999 Mekanisk Kapasitet pe. Avløpsvannet fra nordlige deler av Sentrum til rådhuset - Nordnes på østsiden - Sandviken ut til Biskopshavn - Eidvågsnestet - Eidsvåg. Det går transporttuneller fra Eidsvåg og fra Sverresborg til renseanlegget. ved hjelp av 23 avløpspumper blir deler av avløpsvannet ført fram til ledningsnett inne i transporttunnellene. Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg ligger inne i fjellet under Norges Handelshøgskole i Sandviken. Avløpsvannet gikk gjennom flere rensetrinn. Først var grovristene. Dette er rister med en spalteåpning på 6 mm. Alle partikler større enn dette ble fanget opp og transportert opp i konteinere for bortkjøring. Neste rensetrinn var sand- og fettfang. Her ble det tilsatt trykkluft for å fjerne oppdriften. Sanden i vannet vil falt til bunnen i bassenget og fettet fløt opp. Sanden skapes inn til avvanneren, mens fettet skrapes av på toppen og føres til et eget kammer. Til slutt ble avløpsvannet ført til finristene som fjernet partikler større enn 1 mm. Partiklene ble ført til kontainer og fraktet vekk. Det rensede vannet ble ført til Byfjorden på 40meters dyp 100m fra land. Etter 2000 Gjennom utarbeidelse av Hovedplan for avløp og vannmiljø (2005) og etterfølgende politisk behandling i byråd og bystyre ble det klart at det ikke skulle søkes om unntak fra kravet i forurensningsforskriften til fjerning av organisk materiale i avløpsvannet (sekundærrensing) for utslipp til Byfjorden, og at planlegging av oppgradering av renseanleggene skulle starte. Anleggsarbeidene for oppgradering av Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen og Flesland renseanlegg startet i 2012 og anleggene settes i drift i Utslippstillatelsen for Bergen kommune av 2010 fastsatte krav til gjennomføringstid. Bildet viser sand- og fettfang i det gamle renseanlegget i Holen. FOTO: Helge Skodvin

5

6 Vi gjør fjordene renere Holen avløpsrenseanlegg I 2012 startet ombyggingen til et biologisk - kjemisk renseanlegg for å klare sekundærrensekravet gitt av Fylkesmannen i Hordaland. Anlegget er dimensjonert for pe (Qmaksdim m 3 / h). Det har vært stort fokus på energioptimalisering på alle anleggene våre. Det er installert varmegjenvinning på ventilasjonsluften, luften ut fra blåsemaskinene og fra det rensede avløpsvannet før utslipp til sjø. Det er installert frekvensomformere på alle motorer over 2 kw og lavt energiforbruk har vært et av hovedfokusene ved valg av utstyr. I tillegg skal anleggene være lette å vedlikeholde og å holde rene. Det er epoxybelegg med glatt overflate over mesteparten av anlegget og det har blitt laget løsninger slik at spylevann ikke skal renne over kanter eller ned trapper. Spyleposter er plassert lett tilgjengelig og det er gode spylerenner der det forventes å være mye rengjøring. Utstyr er plassert med god avstand til hverandre for å lette vedlikehold og demontering i forbindelse med service på utstyret. Ombyggingen har bestått i å utvide eksisterende anlegg og å bygge ny tilkomsttunnel. Totalt er det utsprengt kubikkmeter med stein. Det nye anlegget åpnes i desember 2015.

7

8 HOLEN AVLØPSRENSEANLEGG Oversikt BEHANDLINGSPROSESS Båndrister med ristgodsvasker Sand- og fettfang med kjedeskrape - Hartmann Biologisk rensetrinn - biofilm (MBBR) Kjemisk rensetrinn - Actiflo Slamfortykning - Actidyn Avvanning og slamsiloer Luktbehandler

9 NØKKELTALL Qdim = m 3 / h. Qmaksdim = m 3 / h (biologisk og kjemisk behandling) Q maks = m 3 / h (forbehandles) Renseprosess: Båndrist: (6mm) Kapasitet: m 3 / h (i tillegg overløpsrist med kapasitet m 3 /h) Fett og sandfang: Qmaksdim = m 3 / h Luftetanker (MBBR): 9,5 meter dype, volum ca m 3 (total), (3 parallellle linjer med 2 reaktorer i serie) BOF 5 = kg/d, maks luftutskifting 4000 Nm 3 / h Sedimenteringsbasseng Actiflo: Hver sedimenering 5,3 meter langt, 4,9 meter bredt og 5 meter dypt. (3 parallelle linjer) Maks overflatebelastning = 117 m / h Slambehandling (Fortykking med Actidyn): Kapasitet: 5185 kg TS / d Sentrifuger: Alfa Laval G75 Slam silo: 2 siloer totalt volum 140 m 3 Ventilasjon: Kapasitet: og m 3 / h Prosessluft: 2 x m 3 / h (gjennom fotooksidasjon)

10 1 BÅNDRIST MED RISTGODSVASKER Vannet renner først gjennom to grovrister (Hullerister Escamax 5000) der diameteren på hullåpningen er 6mm. Det betyr at alt som er større enn 6 mm i diameter tas ut i dette rensetrinnet. Ristgodset fraktes ved hjelp av renset avløpsvann over i to ristgodsvaskere. Her vaskes ristgodset slik at de rene fibrene tas ut i kontainere, mens det organiske stoffet føres tilbake til avløpsvannet for å bli renset i senere rensetrinn.

11 2 SAND- OG FETTFANG MED KJEDESKRAPER Hartmann Etter grovristene føres vannet inn i sand- og fettfanget. Her tilsettes trykkluft. Da fjernes oppdriften slik at sanden synker til bunns. Fettet flyter opp i ytterkantene av bassenget. Det er to parallelle linjer. Ved hjelp av kjedeskraper blir sanden skrapt sammen og pumpet til sandvaskerne. Fettet skrapes av i toppen og pumpes til fett-flotasjon som separerer fett fra avløpsvannet. Det energirike fettet bidrar godt til gassproduksjonen i biogassanlegget i Rådalen (ferdig 2016).

12 13 BIOLOGISK RENSETRINN BIOFILM (MBBR) Etter sand- og fettfanget føres vannet til det biologiske rensetrinnet som er en biofilmprosess. På dette anlegget er det en MBBR (Moving bed bioreactor). Det er totalt 3 linjer (to basseng i hver linje) som er 9 meter dype. Blåseluften tilsettes i bunnen av bassengene og gjør at det ser ut som et boblebad. Selve biofilmen (bakteriene som finnes i avløpsvannet) vokser på små plastkuler med stor overflate. Oppholdstiden er så kort at bakteriene kun får spist det løste organiske stoffet som er lettest for bakteriene å få tak i. Silene (blå på tegningen) er med på å holde plastkulene på plass når avløpsvannet renner videre til det kjemiske rensetrinnet.

13 14 KJEMISK RENSETRINN ACTIFLO Etter det biologiske trinnet renner vannet inn til det kjemiske rensetrinnet kalt actiflo. Her tilsettes først jernklorid, deretter sand og polymer. Alt avløpsvannet blir omrørt slik at slammet og sanden flokkuleres i større klumper. Sanden gjør at slammet blir tyngre og synker raskere til bunns. Vannet renner ut i toppen etter at det har passert lameller slik at alt slammet synker til bunns. Vannet er da ferdig renset og blir ført ut på ca 40 meters dyp. Slammet som er bundet sammen med sanden pumpes opp til hydrosyklonene. Her blir slammet pumpet til actidyn (slamfortykkingen), mens sanden resirkuleres og renner tilbake i actiflobassenget.

14 15 SLAMFORTYKNING ACTIDYN Når slammet tas ut fra det kjemiske rensetrinnet er det svært flytende. Derfor tilsetter vi litt polymer og har en omrører slik at slammet synker til bunns. Dette kalles Actidyn. Slammet pumpes videre til dagslamtanken (se slambehandling). Rejektannet pumpes tilbake til innløpet.

15 6 AVVANNING OG SLAMSILOER Etter slamfortykkingen (Actidyn) pumpes slammet opp til sentrifugene. Her sentrifugeres slammet slik at det ser tørt ut (25 % Tørrstoff) før det drysser ned i slamsiloene. Slammet hentes med bil og transporteres til det nye biogassanlegget i Rådalen fra 2016.

16 BYGGHERRE OG PROSJEKTLEDELSE Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten BYGGHERRERÅDGIVER Norconsult AS BYGGELEDELSE STEMA RÅDGIVENDE INGENIØRER HOVEDRÅDGIVERE Cowi AS - Asplan Viak AS - Smidt & Ingebrigtsen AS Ingeniørgeologi fjell - Multiconsult AS UTFØRENDE Fjellsprenging - AF-gruppenAS Byggtekniske arbeider - Skanska Norge AS Prosess og maskin - Krüger Kaldnes AS Elektro - Bravida Fjellduk - W. Giertsen Tunnel AS Varme og sanitær - Kaliber AS Ventilasjon - GK Norge AS Luftrensing - Lindum / Clairs AS OWNER, CONTRACTING MANAGEMENT AND PROJECT MANAGEMENT The City of Bergen, Agency for Water and Sewerage Works ADVISOR TO THE OWNER Norconsult AS CONSTRUCTION MANAGEMENT STEMA CONSULTING ENGINEERS MAIN CONSULTANTS Cowi AS - Asplan Viak AS - Smidt & Ingebrigtsen AS Geology Engeneering - Multiconsult AS CONTRACTORS Tunnel and cavern construction - AF-gruppen AS Concrete and building - Skanska Norge AS Process and machine - Krüger Kaldnes AS Electric work - Bravida Tunnel sealing - W. Giertsen Tunnel AS Sanitary installation - Kaliber AS Ventilation - GK Norge AS Odor treatment - Lindum / Clairs AS

17 HolenWastewater Treatment Plant The Treatment Plant was first put into operation in 1997 as a mechanical treatment plant using step screens (1mm bar spacing). Construction work for upgrading the plant to secondary treatment, with biological and chemical processes, started in The plant is designed for population equivalents (Q maxdim m 3 /h). In the course of the construction period, a total of cubic meters of solid rock was blasted and removed. The existing plant was mainly in operation. The new plant was opened on December SUMMARY THE TREATMENT PROSESS ROTATING COURCE SCREENS WITH WASHING UNIT Preliminary treatment is replaced with new rotating course screens (6 mm diameter screen openings), each with a capacity of 7600 m 3 /h. The screenings are transported to washing units where the water used is fed back into the flow in front of the screens. The grit and grease traps are concealed under the floor. Grit washers are installed and grease is accumulated in the Mussel before it is transported to a warmed collection tank. GRIT AND GREASE TRAP WITH CHAIN SCRAPER Hartmann After the course screen the water is led into the grit and grease traps where air is injected. This reduces sand s buoyancy so that it sinks more quickly. The grease floats up along the tank walls. The grit is then scraped along the bottom of the tank and pumped to the grit washers. The grease is skimmed from the top of the tank and pumped to the grease flotation unit. There are two grit washing units. Here the grit is washed so that just the clean material is removed and transported to containers. Organic material is returned to the wastewater flow for treatment. Grease is led to the grease flotation unit where it is separated from the wastewater and transported out of the plant as a fluid. When the biogas plant in Rådalen is completed in 2016, the grease will be treated there. The remaining water from the grease flotation unit is returned to the wastewater flow for treatment. BIOLOGICAL TREATMENT Biofilm (MBBR) The biological treatment is a biofilm process using MBBR (Moving bed reactor) with 9 meter deep basins (3 parallel lines each with 2 tanks in series). Retention time is short (25 min.) because only removal of organic matter is required. In addition to saving space, the deep tanks lead to low oxygen use. The reason for this is that only å small supply of oxygen is necessary to keep the carriers moving and that the oxygen is well utilized in the whole tank.

18 CHEMICAL TREATMENT Actiflo Removal of sludge is done in the Actiflo process. Surface load is 117 m / h. Small amounts of ferric chloride is used to create compact flocs. Polymer and sand are added to make the flocs heavier and more settable. The sand is recirculated in the process. SLUDGE THICKENING Actidyn The sludge is thickened in Actidyn (adding polymer) before dewatering using conveyer centrifuges. Finally the sludge is stored in sludge silos in the same manner as for Kvernevik. DEWATERING AND SLUDGE SILOS The sludge is thickened in a mechanical sludge thickener (filterbelt press) adding polymers, and pumped up to the conveyer centrifuges where it is centrifuged until it looks dry (25% TS, Total solids). It is then pumped into the sludge silos ready for transport. The sludge is to be brought to the new biogas plant in Rådalen from 2016.

19

20 T k k k M I Rent vann til folk og f jord Utarbeidet av Vann- og avløpsetaten desember 2015 Miljømerket trykksak T Fjøsangerveien 68 Pb. 7700, 5020 Bergen Tlf.: E-post : va-kundeservice@bergen.kommune.no