Møteprotokoll. Kommunalt råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteprotokoll Kommunalt råd for funksjonshemmede Møtested: Storsalen i Rådhuset Møtedato: Tid: Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: I tillegg møtte vara: Fra administrasjonen: Andre: Møteleder: Fra sekretariatet: Hanne Moe Bjørnbet (til 18.25), Anne Grete Haugan, Yngve Cappelen, Anne Marie Sandvik, Gudrun Lied Sæther, Kari Kvenild, Oddvar Øyan, Magne Skjetne, Frode Strømman Ragnhild Gram, Johan Petter Hesselberg Oddrun Linge, Terje Johnsen, Ragnhild Granskogen, Kåre Rypdal, Helge Garåsen (til 18.00), Harald Solbu, Torbjørn Finstad, Solveig Dale Ingeborg Grøm, Home-Start Familiekontakten (Kirkens Bymisjon)/Dysleksiforeningen i Trondheim og omegn Leif Nissen, Trønder Taxi AS Gunnbjørg Lambertsen, Polioforeningen Aslaug Kibsgård, LSHDB Kari Kristine Engan, LSHDB Per Jostein Skjager, støttekontakt Elsa Tøndelstrand, LHL Heimdal Saupstad Bernt Jonsen, Slagforeningen Åse Meslo, Slagforeningen Arild Norberg, Norges Blindeforbund Bjørg Mogseth, Norges Blindeforbund Ragnhild Håbjørg, Kontaktklubben for døvblinde Nora Noteng, Kontaktklubben for døvblinde Torill Kvaløsæter, Norges Handicapforbund Anne Karin Myhre, Norges Handicapforbund Harald Krogdal, Norges Handicapforbund Bjørg Moksnes, Trondheim Hørselsforening Unni Myhre, Trondheim Hørselsforening Liv Solveig Einan, Landsforeningen for trafikkskadde, Sør-Trøndelag fylkeslag Mårten Vikan, Angstringen Trondheim Solveig Eriksen, Sør-Trøndelag Fylkeslag av Hørselshemmedes Landsforbund Oddvar Øyan Kari Aarnes, Gry Janne Øyen Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 1

2 Leder for rådet Oddvar Øyan ønsket velkommen til fellesmøte med funksjonshemmedes brukerorganisasjoner. Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent. Pkt. 2 Godkjenning av møteprotokoll fra møte Godkjent. Pkt. 3 Melding av saker til eventuelt. - Solveig Dale informerte om hefter fra Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune - Johan Petter Hesselberg om konferanse om universell utforming 28. september. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 2

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 10/06 06/31480 Til uttalelse PLAN FOR ELDREOMSORGEN I TRONDHEIM TRYGGHET OG FULL SYKEHJEMSDEKNING 11/06 06/32101 Til orientering ETABLERING AV ELGESETER BARNEHAGE OG ELGESETER AVLASTNINGSBOLIG 12/06 06/31926 Til orientering SUBSIDIERING AV KOMMUNALE TOMTER FOR BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 3

4 Sak 10/06 PLAN FOR ELDREOMSORGEN I TRONDHEIM TRYGGHET OG FULL SYKEHJEMSDEKNING Behandling: Kommuneoverlege Helge Garåsen orienterte om utkastet til Plan for eldreomsorgen som er sendt på høring. Utfordringene knytter seg til presset på dagens tjenestetilbud, demografisk utvikling, rekruttering, kvalitet og effektivitet. Overordnet mål og delmål (jf. side 7 i planen) samt strategier for å nå målene (jf. side 7 og 8) ble gjennomgått. Omsorgstrappen, som tar utgangspunkt i mestring og kvalitet, består av hjemmebaserte tjenester (sporadiske besøk i hjemmet), omsorgssentra (langtidstilbud) og helsehus (korttidstilbud). Individuelle vedtak skal ligge til grunn for tilbudet til den enkelte. Forutsatt at målene oppfylles vil status i 2015 være at man ikke har noen ufaglærte, at ansatte har heltidsstillinger, at omsorgstrappen er etablert, at leger kommer inn i enhetene. Etter orienteringen ble det åpnet for spørsmål fra salen som ble besvart av Garåsen. Høringsfristen er flyttet til Rådet fikk gode innspill til en uttalelse i dette møtet. Saken behandles ferdig i rådsmøte Vedtak: Saken utsatt til SPØRSMÅL: LHL Heimdal Saupstad, Elsa Tøndelstrand: Spørsmål: I forbindelse med innkalling til masseundersøkelser og/eller forebyggende undersøkelser, gis det ikke rekvisisjon til taxi fra fastlege. Er det slik at personer med funksjonshemminger ikke får transport til slike undersøkelser? Svar ved Helge Garåsen: Folketrygden dekker ikke transport i forbindelse med slike undersøkelser. Dette er slått fast av Stortinget. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 4

5 Spørsmål: Pasienter har ingen bekreftelse på hvor mange konsultasjoner/behandlinger man har hatt hos lege/fysioterapeut ved en eventuell tvist. Det ønskes en årlig utskrift fra lege av antall konsultasjoner og hva de gjalt. Det samme gjelder fysioterapibehandlinger. Svar ved Helge Garåsen: Alle pasienter kan be om en fullstendig journalutskrift og få dette pr. år. Automatisk utskrift er problematisk med tanke på samtykkeproblematikk. Dersom pasienten mener at ikke alt er ført opp i journalen kan man klage til Helsetilsynet i Sør- Trøndelag. Dersom pasienten mener at lege/fysioterapeut har ført feil i journalen, bør Fylkeslegen tilskrives. Ombud for kommunehelsetjenesten er Odd Asmussen mens Nils Hybertsen er ombud for spesialisthelsetjenesten. Landsforeningen for slagrammede Sør Trøndelag, Bernt Lossius Jonsen Spørsmål: Hvert år får ca mennesker slag eller hjerneblødning i Norge noe som gjør denne sykdommen til å være en av de største vi har. Tidligere var denne sykdommen noe som rammet eldre, men i de senere årene har stadig yngre mennesker blitt slagrammet. Rehabiliteringen av slagpasienter kan være både lang og tung. Tilbud på rehabiliteringsplasser er på Olavsgården, Lade alle og Munkvoll Rehabilitering, den siste er underlagt St. Olav og fått kraftige nedskjæringer. Vårt spørsmål til kommunalt råd er: a) Kan kommunen gjøre noe for å øke mulighetene for flere rehabiliteringplasser for slagrammede? b) Spesielt blant de yngre medlemmene savnes et treffsted, er det noen steder hvor en kan disponere et dertil egnet møteplass? Svar ved Helge Garåsen: Det er vanskelig for kommunen å ta over stadig nye oppgaver. Pr. i dag har man ikke tilstrekkelig kompetanse til å ivareta de mest alvorlig skadde. Derfor er det lettere for kommunen å overta andre oppgaver knyttet til lettere skader. Her må man ha best mulig tilbud hjemme. Når det gjelder treffsted så er dette en større sak som må tas med videre. Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag fylkeslag, Oddvar Øyan/Arild Norberg: Spørsmål: Bruk av TF-ordninga i andre kommuner Norges Blindeforbund har registrert problemer med bruk av TF-kortet, og dermed TF-ordninga, i gjestekommuner. Kortet "virker ikke" i kortleserne hos andre taxi-sentraler, og den beskrevne framgangsmåten på baksiden av kortet virker heller ikke. Hva kan gjøres for å forbedre dette? De fleste negative erfaringene vi har er fra Oslo. Problemet er løst på to ulike måter: 1. Brukeren gir opp, og Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 5

6 2. Brukeren betaler og tar med kvittering som sendes til Trøndertaxi som refunderer beløpet minus egenandel. Det er alternativ 1 som er hyppigst brukt. Er det mulig å finne fram til ordninger som gjør det mulig å bruke kortet i gjestekommune? Kan brukerne få med seg noe skriftlig, bedre enn i dag, som forklarer hvordan kortet skal brukes i gjestekommune. Da slipper brukeren hele tida "å være vanskelig". Andre løsninger? Svar ved Leif Nissen, teknisk sjef hos Trønder-Taxi AS: I Trønder-Taxi og Norgestaxi i Trondheim er ordningen helautomatisk. Det er sendt brev til andre sentraler om at kortene skal aksepteres i hele Norge og at Trønder-Taxi dekker dette. Man har vært i særskilt kontakt med Oslo Taxi som skulle automatisere ordningen, men ikke alle sjåfører aksepterer kortet. Tiltak fremover: det er tatt ny kontakt med Oslo Taxi, og de har lovet å svare innen en uke. Norgestaxi er videre kontaktet, og de har lovet å legge dette inn online i Oslo, Bergen og Stavanger. Trønder-Taxi foreslår å sende ut et skriv til samtlige brukere som kan forevises til sjåførene med informasjon om at: kortene er godtatt i hele Norge, at turene garantert vil bli honorert og med en oversikt over egenandelsreglene. Deltakere på møtet mente at det også er viktig å informere sentraler i hele landet om ordningen. Transporttjenesten er ikke landsdekkende enda, men det er bra det jobbes for dette i Trondheim og Sør-Trøndelag. Det er enklere å ta taxi i Trondheim etter at kortene kom. Det ble videre påpekt at enkelte sjåfører vil beholde kortene til passasjeren skal hentes igjen. Dette er helt uakseptabelt, og det skal tas opp med selskapene. Noen opplever at sjåfører virker uvillige til å kjøre brukere med kort. Nissen beklaget dette og informerte om at Trønder-Taxi kontinuerlig jobber med eiere og sjåfører i forhold til deres holdninger. - Det ble en kort pause i møtet fra Hanne Moe Bjørnbet fratrådte - Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag fylkeslag, Oddvar Øyan/Arild Norberg: Spørsmål: Holdeplassannonsering hos Team Trafikk (TT) For både synshemmede og mange andre grupper er det en utfordring komme seg av bussen på riktig holdeplass. Enkelte sjåfører i TT er flinke til å foreta holdeplassannonsering, mens de aller fleste neglisjerer det. I avtalen mellom Trondheim Kommune og TT heter det at TT plikter som minimum å annonsere sentrale/viktige holdeplasser og å gi nødvendig informasjon i sentrumsterminalen. Dette er i seg selv en svært defensiv tekst i forhold til det generelle problemet dette er ved ALLE holdeplasser, men heller ikke denne blir etterlevd av TT. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 6

7 1. Hva vil Trondheim Kommune gjøre for at dagens framforhandlede tekst om holdeplassannonsering blir etterlevd av TT? 2. Vil Trondheim Kommune kreve at det blir tatt inn bestemmelser om at ALLE holdeplasser annonseres i senere forhandlinger med TT eller andre trafikkselskap? Svar ved Torbjørn Finstad, Trondheim byteknikk: Trondheim kommune har ansvar for kollektivtrafikken ut 2007 etter en forsøksordning over 4 år. Nå har vi en ett-årig avtale med Team. Ved inngangen til forhandlingene hadde man en helt annen tekst i forhold til krav om holdeplassannonsering, men det ble gjort salderinger slik at man kom ut med teksten ovenfor. Team har ansvar for å få passasjerene til rett holdeplass. Andre byer opplever også at manuell annonsering blir mangelfull. Noen bruker derfor automatisk system med innleste holdeplassnavn og GPS. Dette blir vanskelig i Trondheim siden det nå inngås ett-årige avtaler og det må gjøres en bestilling via anbud. Nå søker også andre om konsesjon. Spørsmålet tas med til forhandlingene for NHF Trondheim, Bjørg Løvdal Spørsmål: NHF hadde en storstilt aksjon om kollektivtransport. Siden Team Trafikk er godt i gang med å kjøpe inn laventrebusser, og i Team s rutehefte er det merket av hvor og når disse går, fant vi det unødvendig å aksjonere. Vi vil likevel gjerne at noen orienterer om framdriftsplan når det gjelder tilrettelegging av holdeplassene. Svar ved Torbjørn Finstad, Trondheim byteknikk: Når det gjelder laventrebusser går det bestilling fra Trondheim kommune til Team. Kommunen dekker kr for hver laventrebuss. Det kjøpes inn nye busser hvert år, og satsingen skal spres på flere linjer. Kommunen har stilt krav om at laventre skal komme tydelig frem i ruteheftet. Når det gjelder holdeplasser så er det et stort antall som skulle vært tilpasset. Siden det er få laventrebusser har man satset på linje 5. Det er 35 holdeplasser på denne linja og det koster fra å tilpasse hver stasjon (kun høydetilpasning). For å få til en bred satsing må man ha ansvar over lenger tid. Kommunen er ikke i en slik posisjon. Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag fylkeslag, Oddvar Øyan/Arild Norberg: Spørsmål: Markeringer av trapper for svaksynte Norges Blindeforbund har merket seg at trapper i utemiljøet i Trondheim er vanskelige å se. Dette gjelder spesielt ved underganger o.l. Hva kan gjøres for å forbedre dette? Svar ved Kåre Rypdal, Byggesakskontoret: På bildet som er vedlagt spørsmålet ser trappen ut som et skråplan og dette kan være et stort problem. I dag finnes det ingen lovhjemmel om dette. Det finnes retningslinjer for utforming av trinn, håndlist med mer, men det stilles ikke krav til kontrastmarkering. Den viste trappen er et anlegg som Statens Vegvesen har bygd. Det stilles ikke krav til byggemelding av slike anlegg når de bygges etter vedtatt plan. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 7

8 Teknisk forskrift har tidligere vært på høring. Nå skal veilederen til denne på høring. Det anbefales at Norges Blindeforbund gir uttalelse til denne om kontrastmarkering i trapper. I Trondheim kommune er uteromsnormen under utarbeidelse. Denne kommer til politisk behandling og mulig høring slik at det kan gis innspill også til denne. I tilknytning til universell utforming vil kravene forsterkes. Det er krevende og langsiktig å utbedre eksisterende bygninger. Fra 2019 vil fulle krav gjelde også gamle hus (med noen unntak for verneverdige bygninger). NHF Trondheim, Bjørg Løvdal Spørsmål: Finnes det en oversikt over tilrettelagte kommunale boliger for bevegelseshemmede? Svar: Boligenheten kan besvare spørsmål om dette ved direkte kontakt. De ønsker flere opplysninger om hva det eksakt spørres om. Fagansvarlig Anne Dogger kan kontaktes på tlf FFO/NITO gruppa, Lisbeth Nygård Tilleggsspørsmål: Vi har tidligere kontaktet Trondheim Kommune og etterspurt et "tilgjengelighetskart" for Trondheim Kommune med informasjon om butikker, offentlige kontorer etc., gate/veiplan og anmerkning av tilgjengelighet for rullestol. Det burde også vært avmerket områder som er egnet for astmatikere/allergikere, blinde/svaksynte i tillegg til hvor det finnes HC toalett i byen. Vi fikk svar fra kommunen, men har ikke fått mer info om hva som skjer i saken. Vi ber derfor om at spørsmålet om tilgjengelighetskart tas opp på fellesmøtet. Ettersom saken meldes inn for sent ber vi ev. om Kommunalt råd for funksjonshemmede kan følge opp dette videre overfor Trondheim Kommune. Svar: Det ble for kort tid til å innhente svar på dette spørsmålet til møtet. Imidlertid orienterte Solveig Dale om arbeidet som er gjort i forbindelse med Trondheimsguiden. Man har nå kartlagt hvilke severdigheter/hoteller/museer etc som er tilgjengelige. Det er laget to piktogrammer som benyttes i guiden; et for tilgjengelig for rullestol og et for tilgjengelig for rullestol med ledsager. Håpet er at de som ikke har fått symbolene vil ta initiativ til forbedringer. Det er mulig å se på en overføring til bykartene etter hvert. ORIENTERINGER: Home-Start Familiekontakten ved Ingeborg Grøm. Det er 11 år siden starten i Trondheim, og man har nå 3 koordinatorer og 70 frivillige. Tilbudet er et tillegg til det offentlige hjelpeapparatet og hjelp ytes hjemme hos småbarnsforeldre (med barn under 7 år) 2-4 timer i uka. Nå er man inne i et 3-årig prosjekt som retter seg mot familier med kronisk Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 8

9 syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne. Familier med funksjonshemmede voksne kan også ta kontakt med familiekontakten. Brosjyre ble delt ut i møtet. Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ved Harald Solbu. Ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen ble vedtatt i juni NAV består av tidligere aetat og Trygdekontoret (begge statlige). I tillegg inngås det et forpliktende samarbeid med kommunens sosialtjeneste. I Trondheim har vi Offentlige servicekontor (OSK) der NAV er representert, og hvor man har etablert felles mottak. Hovedhensikten er at folk ikke skal bli henvist videre fra kontor til kontor. Frem mot 2009 er målet at de tidligere enhetene skal være mer sammensmeltet. På spørsmål om brukermedvirkning så har det vært brukermedvirkning for utformingen av lokalene i Trondheim. Denne har ikke vært god nok, og det har derfor vært gjort tilpasninger underveis. Dette har særlig gått på taushetsproblematikk i forhold til sensitive opplysninger. Alle kommunale enheter skal i utgangspunktet ha et brukerråd. Dette har man så langt ikke funnet formen på. Brukermedvirkning i forhold til drifta av NAV må tas opp med leder Bente Voll Wigum. Sak 11/06 ETABLERING AV ELGESETER BARNEHAGE OG ELGESETER AVLASTNINGSBOLIG Behandling: Saksprotokoll fra møte i Bystyret og fra møte i Oppvekstkomitéen ble delt ut i møtet. VEDTAK: Kommunalt råd for funksjonshemmede tar saken til orientering. Sak 12/06 SUBSIDIERING AV KOMMUNALE TOMTER FOR BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Behandling: Saksprotokoll fra møte i Formannskapet og ble delt ut i møtet. I fellesmøtet som Kommunalt råd for funksjonshemmede har med funksjonshemmedes brukerorganisasjoner, ble det stilt en del spørsmål knyttet til saken: Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 9

10 - Kan foreldre til funksjonshemmede barn gå sammen om å bygge boliger til sine barn på slike tomter? - Hvordan skal vedlikehold, kostnader med forsikring etc håndteres etter noen år? - Finnes det en oversikt over tilgjengelige tomter? - Hvis man kjøper slik tomt og bygger, vil eller må da senere salg skje til funksjonshemmede? Spørsmålene omhandler både tomter og boliger. Siden ingen kunne besvare disse spørsmålene i møtet, følger spørsmålene videre med saken. VEDTAK: Kommunalt råd for funksjonshemmede tar saken til orientering og sender spørsmålene fra deltakere i fellesmøte med funksjonshemmedes brukerorganisasjoner med saken til videre behandling. Eventuelt - Johan Petter Hesselberg informerte om en konferanse om universell utforming i Fylkeshuset 28. september med deltakere fra Fylkesmannen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Husbanken. Konferansen hadde en bred tilnærming og gikk utover rent tekniske. Utdelt i møtet: - Saksprotokoll fra Bystyret og fra Oppvekstkomitéen om Etablering av Elgeseter barnehage og Elgeseter avlastningsbolig. - Saksprotokoll fra Formannskapet og fra Formannskapet om Subsidiering av kommunale tomter for boliger til funksjonshemmede. - Svar på spørsmål fra kommunalråd Frank Jenssen (H) om Klosterbakken (tidligere Døves aldershjem) og tilbudet til døve. Notat fra Rådmannen til Formannskapet Lerkendal stadion, nye retningslinjer for innløsning av frikort/ledsagerbevis. - Invitasjon til gudstjeneste/høsttakkefest i Nidarosdomen torsdag 5. oktober. - Innkommet tilleggsspørsmål fra FFO/NITO gruppa ved Lisbeth Nygård Møtet hevet kl Oddvar Øyan leder Gry Janne Øyen sekretær Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., (06/35378) 10