ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER Berge øvre Gnr 167 Bnr 5 Lyngdal Kommune Figur 1 Oversikt over området som skulle sjaktes Rapport ved Ann Monica J. Bueklev

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Berge øvre Gårdsnummer: 167 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Kristiansen og Selmer-Olsen AS Adresse: Strandgaten Flekkefjord Navn på sak: Lyngdal sentrum Saksnummer: 09/01478 Registrering utført: 6-7 oktober 2009 Ved: Ann Monica J. Bueklev For- og etterarbeid: Ved: Rapport utført: 27 oktober 2009 Ved: Ann Monica J. Bueklev Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: ID Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Merknader: Askeladden id Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Sammendrag: Det ble under registreringen lagt tre sjakter på området som skulle undersøkes. Det ble funnet tre kokegroper, hvorav en var kuttet av to nyere tids grøfter, ved en utvidelse ble det registrert bunn av en kokegrop til, samt ardspor. To kokegroper ble snittet og trekullprøve tatt. Det ble og observert fyllskifter, trolig steinopptrekk i to av sjaktene. Ett av disse ble snittet og jordprøve ble sanket inn.

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø... 6 Naturmiljø... 6 Kulturmiljø... 6 Undersøkelsesmetode... 9 Resultat av registreringen Sjakt 1: Sjakt Sjakt 3: Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1: Kart over planområdet Vedlegg 2: Tegninger Vedlegg 3: Innmålingskart og koordinatliste Figurliste Figur 1 Oversikt over området som skulle sjaktes... 1 Figur 2 Området som berøres av planen inntegnet med rødt... 5 Figur 3 Oversikt over sjaktenes plassering Figur 4 S4, kokegop i sjakt 1 i plan Figur 5 S4, kokegrop i sjakt 1 i profil Figur 6 S2, fyllskifte i sjakt 1 i plan Figur 7 S2, fyllskifte i sjakt 1 i profil Figur 8 S5, kokegrop i sjakt 1 i plan Figur 9 Sjakt 2 sett mot sør Figur 10 S7, kokegrop i sjakt 2 i plan Figur 11 S7, kokegrop i sjakt 2, profil Figur 12 Ardspor i sjakt 2, sett mot nord-nordøst... 16

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen Vest-Agder fylkeskommune ble i brev mottatt den 11/5-09 informert om igangsettelse av reguleringsplan for Berge østre gnr 167, bnr 5, Lyngdal sentrum. Hensikten med reguleringsplanen er boligbygging, fortrinnsvis leiligheter med felles avkjørsel. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt 6-7 oktober av Ann Monica J. Bueklev. Gravemaskinsjåfør var Ola Terje Sæter fra Aas og Høyland As Entrepenørforretning. Begge dagene registreringen ble gjennomført var været vekslende med kraftig regn, og solskinn. Rapporten ble skrevet den 27 oktober 2009 av Ann Monica J. Bueklev Området som skulle undersøkes var på 2,5 daa. Totalt ble det avdekket ca 333m² pluss utvidelser i sjakt 1 og 2 Til sammen ble det gravd 3 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde, med utvidelser. Det ble gjort funn av 4 sikre strukturer, samt ardspor i 2 av sjaktene fordelt på alle områdene. Det ble funnet to kokegroper i sjakt 1, hvorav en var kuttet av 2 grøfter. I sjakt 2 ble det registrert en kokegrop samt ardspor. Det ble etter konferering med saksbehandler bestemt å utvide sjaktene 1 og 2 med fem meter, sikringssonen rundt automatisk frede kulturminner, for å avdekke om det fantes flere strukturer i nærheten av kokegropene, samt snitting av to av kokegropene. Det ble da avdekket et ovalt trekullholdig fyllskifte som kan være bunnen av en kokegrop, eventuelt et stolpehull. Det ble også observert 3 fyllskifter som under selve sjaktingen ble oppfattet å være steinopptrekk da massene i fyllskiftene skilte seg lite fra matjorden. En av disse ble snittet, og det viste seg at den bestod av løs grålig sand med samme type runde småstein som ellers i massene, det var også en god del små røtter i fyllskiftet. Det ble tatt ut en jordprøve av denne, samt av tre av kokegropene. To kokegroper ble snittet, bla den som var kuttet av to grøfter i sjakt 1, og kokegropen i sjakt 2. Den delen av området som består av privat hage med plen, hekk og en kjempethuja ble ikke undersøkt.

5 Figur 2 Området som berøres av planen inntegnet med rødt

6 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Område som skulle undersøkes ligger i dag i Lyngdal sentrum som et åpent område med en del tilvekst av bringebærkratt og lignende men den har nok tidligere vært dyrket. I dag står det to eldre frukttrær på tomten. Vest for tomten lå meieriet nå revet. I øst og nord ligger det boliger met hagetomter, og i sør går kirkeveien Kulturmiljø Berge, kommer av dativformen av berg, for klippegrunn. I Lyngdal har Å fungert som det religiøse sentrum med kirke og prestegård, mens Berge var det verdslige sentrum. Den administrative enheten Lyngdal, Austad og Kvås dannet ble kalt Bergs skipreid eller tinglag, og bygdetingene ble holdt på gården Berge. Det skal ha ligget en kirke på gården Berge, det er kjent to brev som er satt opp på Bergs kirkegård, ett fra 1388 og ett fra Kirkegård brukes nok her i betydningen kirkebakke, altså et samlingssted hvor folk inngikk avtaler, kontrakter og kom til enighet. I 1790-årene skriver amtmann Holm at det finnes tegn til at det har vært en kirkegård på Berges utmark uten at man vet om det har stått en kirke der. Navnet Kjørkegardsågeren har vært brukt om byttet mellom øvre og ytre Berge fram til nyere tid, omtrent der Berge skole nå ligger. Det går også sagn om at det skal ha ligget et kloster på Berge, og muligens kan det ha ligget en middelalderkirke på Berge gård. Da brevet fra 1388 ble skrevet, lå kirken på Å. Det kan være at kirken på Berge var borte da, men at tradisjonen med å bruke kirkegården som samlingsplass fortsatt var i hevd da (Lian, Oddleif: Lyngdal II Midtre del Gard og folk. Utgitt av Lyngdal kommune. 1984: 530).

7 I Riksantikvarens oversikt over kjente kulturminner er det vest for det berørte område registrert et funn med id:80651: Flintøks funnet ved gravning av kloakkrenne, ca 0,5m i jorda i gammel dyrket mark. Øksen var slipt og rektangulær i form med svakt tilspisset nakke. Gitt til folkeskolen i Lyngdal 1953, nå tapt. Sør for vegen er det registrert et navn, Tingura (id: ). Nordøst for planområdet er det registrert en gravhaug med id: 80651: "33 fod i tvermaal, 5 fod dyb, lidt udgraven i toppen, hvorved formodentlig var nedkastet en langsten, rimeligvis bautasten, som laa nede paa siden: - paa bunden gjennemgaaende lag af kul og aske, 10 fod østsydøst for midten og 4 fod dybt en stor grov lerurne (5746), staaende paa bunden mellem 4 paa kant satte stene og en overlagt flad sten, fyllt med brænte ben, hvoriblandt en tanngar; (urnen er uden ornamenter, med buget form, hvorimod randen ikke som sedvanligt er udbrettet, ligner Worsaae no. 290 med den forskjel, at den største vidde er noget højere oppe, og munningen, som følge deraf, videre, højden 8,5" og tvermaalet over aabningen 7"); 10 fod i sydsydvest for midten og 4 fod dybt endel brænte ben; dels 6 fod vestenfor, dels 7 fod søndenfor midten paa bunden et par stykker af lerurner. Ved haugens restitution blev bautastenen igjen opsat". Dette stod i aarsberetning for I ei ny registrering står det: Klart markert rundhaug med tydlig fotkjede mot S og Ø. Gressbevokst med enkelte eiketrær. D 14-15m, h 1,4m. Tidligere sto en ca 1m lang smal bautastein uten inskripsjon på toppen. Fjernet av den tyske okkupasjonsmakten. Nå står det atter en bautastein der, muligens den samme som ble fjernet tidligere, med påskrift Svipop Tidligere tomteeier (lensmann Kvarenes) kalte nemlig tomta si Svipp-opp, bygde hus der i 1947 og anla hage bl.a. oppover mot gravhaugen. Id nr: skal være: "33 fod i tvermaal, 4 fod dyb: - paa bunden gjennemgaaende lag af aske og kulblandet jord, i midten stumper af brænte ben, et par alen søndenfor 3 stykker (5745) af, som det synes, to forskjellige lerurner, hvoraf den ene har haft linjeforsiringer, endelig i den ene kant 2 stykker af et kleberstenskar".

8 Askeladden id : "En rund, flad haug, paa samme bergrinde, 30 fod i tvermaal, 3 fod dyb, omgiven med store runde stene, oprinnelig 6 eller 8, men nu kun levnet 3: - paa bunden gjennemgaaende lag af kul og aske, omtr. i midten mellem stene stykker af 2 knuste lerurner med brænte ben og stykker af en benkam; den ene urne (univ. saml. no. 5765a) er af en temmelig fin masse, har haft buget form og to hanker med ejendommelig form og rundt tversnit; men temmelig spæde; paa den ene hank hang 2 ringe i hinanden, af samme lermasse som urnen, men med noget forskjellig tykkelse og 1 2/3" ydre tvermaal; den anden urne har været noget større og med grovere masse end hin, men ligeledes af buget form og prydet med horisontale rader af indtrykte punkter; 4 fod søndenfor midten blev truffet stykker af 3 forskjellige lerurner med levninger af brænte ben; den ene urne (5742) med fin masse, buget form og hank, helt bedækket med ualmindelige rige ornamenter; den anden (5743) var større og grovere, ligeledes buget og med hanke og ornamenter, hvoriblandt de hyppigt forekommende med en pinn indtrykte fordybninger; den tredje urne (5744) har været meget grov og uden ornamenter paa de levnede stykker". 10m V for V-hjørnet av den V-ligste bygningen på gården, 20m Ø for SØ-hjørnet av det Ø-ligste huset på 167/18. Og id 22522: "20 fod i tvermaal, 2,5 fod dyb: - gjennemgaaende lag af kul og skae paa bunden; et lidet stykke af en lerurne og stumper af brænte ben i vest for midten, og 4 alen østenfor dette sted ligeledes nogle faa brænte ben". Dette står i aarsberetning for I ei nyere registrering står følgende: Uklart markert rundhaug, men tydelig i terrenget. Gresskledt med småtrær. Haugen er flat på toppen hvor det står en telefonmast. Ligger på liten forhøyning og utnytter denne. Haugen er tvilsom. D vansdkelig å angi ca 7m, h 0,5m.

9 Undersøkelsesmetode Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn.

10 Resultat av registreringen Det ble lagt tre sjakter innenfor planområdet, sjaktene var mellom 44 og 13 meter lange, 3,5 meter brede og sjaktene ble lagt med 9-10 meters mellomrom. I sjakt 1 gikk det i østre kant en moderne nedgraving, grøft, en grøft krysset også sjakten og ble koblet på grøften i østre sjaktkant. I Sjakt 2 gikk det en grøft i vestre sjaktkant. Det ble påvist 3 sikre kokegroper, 1 mulig bunn av kokegrop og 3 fyllskifter, undergrunnen bestod av morene og fyllskiftene ble funnet i et område med mye stein. De var ganske løse i massene med en del røtter, og kan være resultat av opptrekk av stein med plog. Et av de fyllskiftene ble snittet, kokegrop S4 (i sjakt 1) var blitt forstyrret av to grøfter og ble derfor snittet, kokegrop S6 (sjakt 2) ble også snittet og trekullprøve tatt inn. Det ble også observert ardspor i søndre del av sjakt 1 og 2, hvor undergrunnen bestod av fuktig men lettere gråhvit sand. Her var også matjordlaget på sitt tykkeste, opp mot 1 meter. Figur 3 Oversikt over sjaktenes plassering

11 Sjakt 1: Sjakten ligger lengst øst i planområdet, ca 1 til 1,5 meter fra gårdsgrensen i øst. Sjakten lå orientert i nord-sørlig retning og var 39 meter lang, matjordslaget lå mellom 40 til 120 cm. Bredden var 3,5 meter. Sjakten beskrives fra nord mot sør: 0-14 meter: rød sand med rullestein meter: noe mer sandholdige morenemasser, mer sand, mindre stein meter: rød sand med rullestein meter: grusholdig belte meter: lys grågul sand, fuktig, en kum ligger på 39 meter. I dette området ble det observert ardspor. Fra 6 meter og sørover ble det foretatt en utvidelse mot vest for å avgrense området med strukturer, kokegroper. Utvidelsen ble gjort slik at det ble avdekket i en 5 meters omkrets rundt de to kokegropene som ble funnet i sjakt 1. Mot øst var det ikke mulig å foreta en slig avgrensing da plangrensen gikk 1 til 2 meter øst for østre sjaktkant. Strukturer i sjakt 1: S1: Fyllskifte 25x25 cm: brun ganske løs sand med enkelte mindre steiner. S2: Fyllskifte 30x30 cm: brun ganske løs sand med enkelte mindre steiner. Ble snittet og østre del av profilen avtegnet seg klart mens vestre del var noe mer diffus. En god del mindre planterøtter i massen, som ellers var ganske løs. Jordprøve ble tatt. S3: Fyllskifte 30x30 cm: brun ganske løs sand med enkelte mindre steiner. S4: Kokegrop Kokegrop som er kuttet av moderne grøft i østre og vestre kant. Kokegropen bestod av trekull og noen skjørbrente steiner og avtegnet seg klart mot den røde morenegrusen. Siden kokegropen allerede var forstyrret av moderne nedgravinger ble den dokumentert ved foto og tegnet før den ble snittet og dokumentert og trekullprøve tatt. S5: Kokegrop 84x 78cm: oval kokegrop som så vidt ble snittet av moderne grøft i østre del. Kokegropen består av en god del skjørbrente stein i plan, trekull og gråsort sand. Kokegropen ligger i rød morenegrus. S7: Bunn av kokegrop? Oval trekullholdig struktur som stikker ut av vestre sjaktkant, og er om lag 50x40 cm.

12 Figur 4 S4, kokegop i sjakt 1 i plan Figur 5 S4, kokegrop i sjakt 1 i profil

13 Figur 6 S2, fyllskifte i sjakt 1 i plan Figur 7 S2, fyllskifte i sjakt 1 i profil

14 Figur 8 S5, kokegrop i sjakt 1 i plan Sjakt 2 Sjakt 2 ble lagt 9 meter vest for sjakt 1 og er orientert om lag parallelt med denne. Sjakten var 44 meter lang, 3,5 meter bred, og matjordsdybden lå på mellom 40 til 100 cm. I vestre kant av sjakten gikk det en moderne nedgraving i form av en grøft. Sjakten ble beskrevet fra nord mot sør. 0-8 meter: rød sand med rullestein. I første del av sjakten lå det mye tegl, takstein og liknede bygningsmateriale i matjorden meter: rød sand med en god del mer rullestein meter: lys grågul sand, fuktig, en kum ligger på 39 meter. I dette området ble det observert ardspor. Det ble foretatt en utvidelse i en 5 meters omkrets fra kokegropen som ble funnet i sjakt 2. Strukturer i sjakt 2: Figur 9 Sjakt 2 sett mot sør S6: kokegrop Oval kokegrop, bestående av en god del skjørbrente stein i midtre og nordre del av strukturen. I vestre del gikk strukturen mer i ett med undergrunnen, og bestod av grålig sand. Strukturen ble snittet etter dokumentasjon i plan og profilen ble dokumentert før prøve ble tatt. I profil fremstod kokegropen som tett pakket med stein som var varmepåvirkede, men uten en tydelig trekullrand, men det var spredte biter av trekull i massene

15 og under steiner. I halvdelen som ble snittet ble det tatt ut om lag 1 bøtte med stein. Figur 10 S7, kokegrop i sjakt 2 i plan Figur 11 S7, kokegrop i sjakt 2, profil

16 Figur 12 Ardspor i sjakt 2, sett mot nord-nordøst Sjakt 3: Sjakt 3 lå 10 meter vest for sjakt 2, og ble lagt noe skjevt i forhold til denne, slik at sjakt 3 var orienter i nord-nordøstlig-sør-sørvestlig retning, om lag 1 meter fra veien inn til husene i nord. Sjakten var 13 meter lang, 3 meter bred, matjordslaget lå rundt cm. I hele sjakten bestod undergrunnen av rød sand, grus. Det ble ikke registrert noen strukturer i denne sjakten.

17 Konklusjon Det ble gjort funn av tre kokegroper, hvorav to var berørt av moderne grøfter, samt et fyllskifte bestående av trekull som ble tolket som bunnen av en kokegrop. Den av kokegropene(s4) som var mest ødelagt av grøftene ble snittet, samt kokegropen (S7) i sjakt 2. Kokegropene ble dokumentert i plan og profil og jordprøve ble samlet inn. Det ble også observert fyllskifter i sjakt 1, ett av disse ble snittet og er trolig steinopptrekk etter pløying. Det ble også observert ardspor i søndre del av sjakt 1 og 2. Disse lå under vel en meter med matjord i lys grågul sand. Kristiansand Ann Monica J. Bueklev Vedlegg 1. Kart over planområdet. 2. Tegninger 3. Innmålingskart og koordinatliste

18 Vedlegg 1: Kart over planområdet.

19 Vedlegg 2: Tegninger

20

21