ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tingvoll - Stasjonsgata 2 Gnr 167 Bnr 31 Lyngdal kommune Rapport ved Hege Andreassen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Gårdsnummer: Tingvoll 167 Bruksnummer: 31 (Stasjonsgata 2) Tiltakshaver: Asplan Viak AS Adresse: Agnefestveien 5, Postboks 113, 4575 Lyngdal. Navn på sak: Arkeologisk registrering Tingvoll-Stasjonsgata 2 Lyngdal kommune Saksnummer: 11/06463 Registrering utført: 10/ Ved: Hege Andreassen For- og etterarbeid: Ved: Rapport sluttført: 12/ Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 80651,22522, , Nyere tids kulturminner i området: , Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble ikke registrert noen automatisk fredet kulturminner innenfor planområdet. Men Tilbygget til huset, er en gammel låve. Usikker alder og vernestatus. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 8 Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner Forsideillustrasjon: Framsiden av huset i stasjonsgata 2. 3

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den informert om oppstart av reguleringsarbeid for Stasjonsgata 2, Tingvoll i Lyngdal kommune. I mail datert ytres ønske om at arkeologisk registrering skal bli utført, da reguleringsplanen skal utarbeides. Hensikten med reguleringsplanen er opplys å være tilrettelegging for konsentrert boligbygging, anslagsvis 20 enheter i heia bak boligbygg. Eksistrerende bolig vil bli bevart, men uthuset på eiendommen vurderes revet. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den Rapporten ble skrevet den

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Stasjonsgata 2 i Lyngdal sentrum. Stasjonsgata 2, Tingvoll gnr 167 bnr 31 ligger i Lyngdal sentrum. Planområdet består av hus, tilbygg, hage, innkjørsel og et stykke av fjellet opp til Berge terasse. Det meste av uteplassen er planert, med grus og asfalt vei, noe av hagen består av et basseng, hellelagt sti og telt/lysthus. Det er kun en liten del av hagen som kunne vært aktuell for sjakting, og her står det også en del trær. Fjellet utgjør en bratt fjellvegg opp til Berge terasse. Planområde, Stasjonsgata 2. 5

6 Kulturmiljø Berge, kommer av dativformen av berg, for klippegrunn. I Lyngdal har Å fungert som det religiøse sentrum med kirke og prestegård, mens Berge var det verdslige sentrum. Den administrative enheten Lyngdal, Austad og Kvås dannet, ble kalt Bergs skipreid eller tinglag, og bygdetingene ble holdt på gården Berge. Det skal ha ligget en kirke på gården Berge, det er kjent to brev som er satt opp på Bergs kirkegård, ett fra 1388 og ett fra Kirkegård brukes nok her i betydningen kirkebakke, altså et samlingssted hvor folk inngikk avtaler, kontrakter og kom til enighet. I 1790-årene skriver amtmann Holm at det finnes tegn til at det har vært en kirkegård på Berges utmark uten at man vet om det har stått en kirke der. Navnet Kjørkegardsågeren har vært brukt om byttet mellom øvre og ytre Berge fram til nyere tid, omtrent der Berge skole nå ligger. Det går også sagn om at det skal ha ligget et kloster på Berge, og muligens kan det ha ligget en middelalderkirke på Berge gård. Da brevet fra 1388 ble skrevet, lå kirken på Å. Det kan være at kirken på Berge var borte da, men at tradisjonen med å bruke kirkegården som samlingsplass fortsatt var i hevd da (Lian, Oddleif: Lyngdal II Midtre del Gard og folk. Utgitt av Lyngdal kommune. 1984: 530). Kart med tidligere registrerte kulturminner i området. Hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminne database. 6

7 Det er ikke tidligere blitt registrert noen kulturminner innenfor selve planområdet, på tomta i stasjonsgata 2. Men rett nord for planområdet er det registrert en rekke kulturminner, og områdene rundt Berge regnes derfor for svært sensitivt. (Se vedlegg 2 for detaljert oversikt). I Riksantikvarens oversikt over kjente kulturminner er det nord for det berørte område registrert et funn med id:80651: Flintøks. Rett nordøst er det registrert to stedsnavn, Tingura (id: ) og tingbakken (Id ). Nordøst for planområdet er det registrert to gravhauger med id: og 22522, en langhaug med Id nr: og et kokegropfelt med id Undersøkelsesmetoder Planområdet ble kun undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Det ble ikke sjaktet eller prøvestukket i området, ettersom det kun var et lite område i hagen på om lag 30m2 som var aktuelt å sjakte, og her stod det i tillegg noen store trær. Prøver med jordbor i hagen gav få indikatorer på naturlige undergrunnsforhold. Det ser ut til å være fylt på en del jord her. 40cm med matjord øverst, og 10 cm med grusholdig humus (veldig lik på matjorda)på det dypeste som ble nådd med jordboret. Baksiden av huset i stasjonsgata 2. 7

8 Resultat av registreringen I den bratte fjellveggen bak huset, hvor tiltakshaver planlegger 20 boenheter ble det ikke observert noen kulturminner. Selve huset i stasjonsgata 2 er et pent og gammelt hus, med stafasje utsmykkning i en typisk sveitser stil. Framsiden av huset i stasjonsgata 2. Inngangsparti, baksiden av huset. 8

9 Tilbygget til huset, som i dag brukes som garasje, er et gammet låvebygg, med låvebro i stein og en traktorvei som går langsmed fjellsiden inn til låvebroen. Bygget er av tømmer (mulig økset tømmer). Alder er noe usikkert, kan være eldre enn huset. Tilbygget i stasjonsgata 2. Trakrorvei langs fjellsiden og låvebro i stein. 9

10 Låvedør og låvebro På innsiden av garasjen/låven, avsløres tømmerkonstruksjon. 10

11 Konklusjon Det ble ikke sjaktet eller prøvestukket under registreringen, grunnet et svært begrenset område, og utplanert tun. Det ble ikke registrert noen kulturminner ved fjellveggen og /eller i hagen og innkjørselen på tomta i stasjonsgata 2. Huset i Stasjonsgata 2 er et pent og gammelt hus, det ikke registrert i Sefrak, og derfor sansynlig fra tidlig 1900-tallet (i følge den nye reguleringsplanen skal huset bevares). Tilbygget til huset, som i dag brukes som garasje, er et gammet låvebygg, med låvebro i stein og en traktorvei som går langsmed fjellsiden inn til låvebroen. Bygget er av tømmer (mulig økset tømmer). Alder er noe usikkert, kan være eldre enn huset. Dette er heller ikke registrert i Sefrak. (i følge den nye reguleringsplanen vurderes dette bygget revet). Det kan være verdt å nevne at det aktuelle området er i kommunedelplanen avsatt til byggområde for hhv. Senterområde markert som verneverdig bebyggelse og bolig. Kristiansand Hege Andreassen Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 11

12 Tingvoll, Lyngdal kommune arkeologisk rapport Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. 12

13 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. ID nr. Gnr/ Bnr / 112 Kulturmin ne Løsfunn Beskrivelse Flintøks funnet ved gravning av kloakkrenne, ca 0,5m i jorda i gammel dyrket mark. Øksen var slipt og rektangulær i form med svakt tilspisset nakke. Gitt til folkeskolen i Lyngdal 1953, nå tapt. Terrengbeskrivelse: Platå ovenfor Lyngdalselven, i gammel dyrket mark. Orientering: N for tidligere rv 43, under nåværende hus på eiendommen Stedsnavn Kilder (litteratur m.m.): Namn i Lyngdal 3. Beskrivelse: Stedsnavn: Tingbakken Stedsnavn Kilder (litteratur m.m.): Namn i Lyngdal 3. Beskrivelse: Stedsnavn: Tingura / 32, 167/ 338 Gravhaug Kilder (litteratur m.m.): N. Nicolaysens artikkel i Ab 1871 = "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring", aarsberetning for Nevnt på side 130 som romertall IV. Beskrivelse: "20 fod i tvermaal, 2,5 fod dyb: - gjennemgaaende lag af kul og skae paa bunden; et lidet stykke af en lerurne og stumper af brænte ben i vest for midten, og 4 alen østenfor dette sted ligeledes nogle faa brænte ben". Dette står i aarsberetning for I ei nyere registrering står følgende: Uklart markert rundhaug, men tydelig i terrenget. Gresskledt med småtrær. Haugen er flat på toppen hvor det står en telefonmast. Ligger på liten forhøyning og utnytter denne. Haugen er tvilsom. D vansdkelig å angi ca 7m, h 0,5m. Merknad: : Ny arkeologisk befaring ble foretatt den 24. januar Gravminne og område rundt (sikringssone på 5 meter) ble avgrenset og en ny shapfil vises det. Ghattas Sayej / 338 Gravhaug Kilder (litteratur m.m.): N. Nicolaysens artikkel i Ab 1871 = "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring", aarsberetning for Nevnt på side 129 som romertall II. Beskrivelse: "En langhaug, paa en bergrinde, omtr. 30 alner ret i syd for no. 1, 36 fod lang fra nordøst til sydvest, 16 fod bred, 2 fod dyb, noget udgravet i den ene ende, hvor et øxeblad tilforn skal være fundet: i midten blev truffet en liden samling af kul og aske, ellers intet" / 338 Gravhaug Kilder (litteratur m.m.): 13

14 N.Nicolaysens artikkel i Ab 1871 = "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring", aarsberetning for Nevnt på side som romertall III / 5, 167/ 382, 167/ 357 Kokegrop Beskrivelse: "En rund, flad haug, paa samme bergrinde, 30 fod i tvermaal, 3 fod dyb, omgiven med store runde stene, oprinnelig 6 eller 8, men nu kun levnet 3: - paa bunden gjennemgaaende lag af kul og aske, omtr. i midten mellem stene stykker af 2 knuste lerurner med brænte ben og stykker af en benkam; den ene urne (univ. saml. no. 5765a) er af en temmelig fin masse, har haft buget form og to hanker med ejendommelig form og rundt tversnit; men temmelig spæde; paa den ene hank hang 2 ringe i hinanden, af samme lermasse som urnen, men med noget forskjellig tykkelse og 1 2/3" ydre tvermaal; den anden urne har været noget større og med grovere masse end hin, men ligeledes af buget form og prydet med horisontale rader af indtrykte punkter; 4 fod søndenfor midten blev truffet stykker af 3 forskjellige lerurner med levninger af brænte ben; den ene urne (5742) med fin masse, buget form og hank, helt bedækket med ualmindelige rige ornamenter; den anden (5743) var større og grovere, ligeledes buget og med hanke og ornamenter, hvoriblandt de hyppigt forekommende med en pinn indtrykte fordybninger; den tredje urne (5744) har været meget grov og uden ornamenter paa de levnede stykker". 10m V for V-hjørnet av den V- ligste bygningen på gården, 20m Ø for SØ-hjørnet av det Ø-ligste huset på 167/18. Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Ann Monica Bueklev, Vest-Agder Fylkeskommune, okt Beskrivelse: Det ble funnet tre kokegroper, hvorav to var berørt av moderne grøfter, samt et fyllskifte bestående av trekull som ble tolket som bunnen av en kokegrop. Kokegropene ble snittet, dokumentert i plan og profil og jordprøve ble samlet inn for datering. 14