ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skomrak Gnr 171 Bnr 5 Lyngdal kommune Rapport ved Hege Andreassen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Gårdsnummer: Skomrak 171 Bruksnummer: 5 Tiltakshaver: Kristiansen & Selmer-Olsen AS Adresse: Strandgaten 32, 4400 Flekkefjord Navn på sak: Melding om oppstart av detaljreguleringsplan for motorcrossbane Skomrak gnr 171/5 Saksnummer: 11/03680 Registrering utført: Ved: Hege Andreassen For- og etterarbeid: Ved: Hege Andreassen Rapport sluttført: Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: ,22526, ,129320, Nyere tids kulturminner i området: ,127838, ,127840, ,128100, Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Ved overflateregistreringen ble det kun registrert tre rester etter steingjerder og en ryddingsrøys. To små hellere ble avskrevet ettersom de var upraktiske og små, lite ly. En ferdselsvei ble observert utenforplanområdet. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 4 Naturmiljø... 4 Kulturmiljø... 5 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 8 Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner Vedlegg 3: Strukturliste, med koordinater Forsideillustrasjon: Fjellsiden Norvest i planområdet, Skomrak Gnr 171 Bnr 5 Figurliste Figur 1: Flyfoto over planområdet, hentet fra norge i bilder... 4 Figur 2: Kart hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminne database. Viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området Figur 3: Kart hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminne database. Viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området Figur 4: S1 steingjerde og ryddingsrøys. Høyre: steingjerde (bilde tatt fra toppen av ryddingsrøys). Under: Ryddingsrøys, sammenhengende med steingjerde... 8 Figur 5: S2, rest etter steingjerde inntil fjellvegg Figur 6: Oppbygget traktorvei, og gravd bekkedike Figur 7: Tidligere dyrket mark, noe vått og myr terreng i dag Figur 8: Steingjerde S Figur 9: S4, Liten heller (Avskrevet som kulturminne) Figur 10: S5 Heller, upraktisk, lite ly (Avskrevet som kulturminne) Figur 11: Kart med innmålte strukturer

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen Viser til ekspedisjon datert der det meldes om detaljregulering for gnr 171/5 Skomrak i Lyngdal kommune. Hensikten med reguleringsplanen er opplyst å være tilrettelegging for etablering av Motorcrossbane. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den Rapporten ble skrevet den Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Planområdet består hovedsakelig av bratt fjell, hei og skog område. Det er flere gruslagte traktorveier i området og et mulig tidligere dyrket jorde hvor store diker og masser er gravd opp. Det er også noe myrgrunn enkelte steder. Figur 1: Flyfoto over planområdet, hentet fra norge i bilder. 4

5 Kulturmiljø Stedsnavnet Skomrak kan ifølge Rygh bety Kvægvei, eller Græsgang, hvorpaa Kvæg drives. Det er ikke tidligere blitt registrert noen kulturminner innenfor planområdet, men i nærheten av planområdet er det registrert en rekke kulturminner, de fleste sørvest for planområdet langs med Rosfjorden og Berfallsåsen. På toppen av Berfallåsen er det registrert en bygdeborg (id 90120) som utgjør et stort areal. Bygdeborgene varierer i form og utseende, men felles for de fleste kjente bygdeborgene er at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De ligger ofte på bergknauser, fjell og høydedrag hvor bratte fjellsider og skrenter har begrenset tilgjengeligheten, slik at det har vært mulig å komme opp til bygdeborgen fra en side. Ofte har man bygget forsvarsverk i form steinmurer, av og til forsterket med palisadeverk i tre, på det stedet hvor det var lettest å komme seg opp til bygdeborgen. Bygdeborgene kan omfatte et stort areal som det var lett å komme til, det finnes også de som er mindre og som ligger i mer utmarkspreget terreng. Muligens har dette en sammenheng med når anlegget ble tatt i bruk. Figur 2: Kart hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminne database. Viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området. 5

6 I tillegg er det registrert : To gravrøyser (fjernet) id: og Runeinnskrifter skal ha blitt observert på en stor stein, som i 1937 ble bukt som fyllmasse i veien id: Id Nausttuft, id Mølleruin, id og Tradisjon, id Sommerfjøs, id Aktivitetsområde (nyrertids), id Veianlegg, id Funnsted, id Steinalder Boplass og id Bosetting/ Aktivitets område. Figur 3: Kart hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminne database. Viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området. 6

7 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Det ble ikke gravd søkesjakter eller tatt noen prøvestikk i planområdet. Kun befart med en overflateregistrering. Det var et kupert fjell/hei terreng og ingen områder som var aktuelle for sjakting eller prøvestikking. 7

8 Resultat av registreringen Nord for Fv 401 helt øst i planområdet, ble det registrert et steingjerde, med en ryddingsrøys (S1) i et noe vått myrområde og rest etter et steingjerde inntil fjellvegg (S2). Det er flere gruslagte traktorveier her i området og noen dype diker er blitt gravd. (se kart med innmålte strukturer) Figur 4: S1 steingjerde og ryddingsrøys. Høyre: steingjerde (bilde tatt fra toppen av ryddingsrøys). Under: Ryddingsrøys, sammenhengende med steingjerde 8

9 Figur 5: S2, rest etter steingjerde inntil fjellvegg. Figur 6: Oppbygget traktorvei, og gravd bekkedike. 9

10 Helt vest i planområdet, rett nord for de bygningene som står der i dag er det et en stor flate, trolig et tidligere dyrket jorde. Det kan virke noe myraktig og vått. Store diker er gravd flere steder, sand og stein ligger i hauger, i tillegg er det en del skrot/jernskrammel (tidligere gjerder) og kvist/råtten treverk som ligger på denne flaten. Langs hele den vestlige kanten av jordet er det et steingjerde (S3). Figur 7: Tidligere dyrket mark, noe vått og myr terreng i dag Figur 8: Steingjerde S3 10

11 Opp på fjellsiden ble det registrert to Hellere (S4 og S5) Disse ble derimot avskrevet som kulturminner ettersom de er små, upraktiske og gir lite ly. Et stykke nordvest for planområdet, ble det observert en ferdselsvei som slynget seg rundt en fjelltopp. Denne ble bare observert fra toppen av fjellet nord for planområdet, da den lå et stykke unna og på andre siden av et dalføre. Den er godt utenfor plangrensen. Ferdselsveien kan muligens være til en bygdeborg på toppen av fjellet, men dette ble ikke undersøk ved denne befaringen. (se kart s.12) Figur 9: S4, Liten heller (Avskrevet som kulturminne). Figur 10: S5 Heller, upraktisk, lite ly (Avskrevet som kulturminne) 11

12 Skomrak, Lyngdal kommune arkeologisk rapport Figur 11: Kart med innmålte strukturer. 12

13 Konklusjon Ved registreringen ble det registrert tre steingjerder og en ryddingsrøys. Det ble observert to hellere som var for små til å bli tolket som kulturminne. Det ble også observert en ferdselsvei rundt en fjelltopp på et fjell utenfor planområdet, denne ble ikke undersøkt videre da den lå et godt stykke unna. Kristiansand Hege Andreassen Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Strukturliste med koordinater 13

14 Skomrak, Lyngdal kommune arkeologisk rapport Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. 14

15 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. ID nr. Gnr/ Bnr /5 og 171/8 Kulturmin ne Gravhaug (fjernet) Beskrivelse Kilder (litteratur m.m.): N. Nicolaysens artikkel i "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring, aarsberetning for 1871" (Ab 1871). "Ved bunden af Rosfjorden er der tæt ved søen en tvervoll, hvorpaa der paa gaarden Rosfjords grunn ligger i en linje fra nordvest til sydøst først en 50 skridt lang og 3, 4 al. høj haug, skarp efter ryggen, sansynligvis en gravhaug, 42 skridt fra denne en lidt aflang haug og endelig en rund haug; af disse bleve de to sidste udgravne, nemlig: 1) 42 fod lang, 25 fod bred, 5 fod dyb: - spor af en kulrand langs bunden, ellers intet; 2) 33 fod i tvermaal, 4 fod dyb; - kul hist og her" /5, 171/8, 171/ 20 Gravhaug (fjernet) Kilder (litteratur m.m.): N. Nicolaysens artikkel i "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring, aarsberetning for 1871" (Ab 1871) side N. Nicolaysens artikkel er for lang til å siteres her. Her et sammendrag: En langhaug, 44 1/2 fot lang fra nordvest til sydøst, 13 fot brei, med fotring. Var alt i 1871 delvis brukt til grustak. I haugen ble det funnet kullbiter og en bronsekjele (5784) med fastrusta brente bein. I bronsekjelen ble det funnet flere ting av jern: et knivblad, en ring til hestebidsel, ei saks, et sigdblad (5789 a-d) og en klump(5790). I bronsekjelen ble det også funnet beinredskap (5791), ei perle (5792), et bryne, et bronsesmykke og et stutehorn. Over alle disse sakene var det hvelvet ei rund skål av kleberstein (5785) som hvilte på bunnen av bronsekjelen. På den ene sida av bronsekjelen stod det ei jernstang (5787). På motsatt side av bronsekjelen lå et spydblad (5786), ei steikepanne (5788), klinksøm, spiker o.a. Bronsekjelen (5784) var 8 " høy og 17 " i tverrmål øverst /1, 2 og 3 Nausttuft Tuftnaustet ca. 3 x 3 meter, bygget av store steiner og gulvet er også bygget av stein. Rett på øst side av naustet ligger en båt plass /5 FV.K- 401 Runer/inns krifter I krysset mellom fylkesveien til Austad og veien Gitlevåg- Fleseland: Reist stein av mørk granitt, formet som en stabbestein. Siden som vender mot SV var ganske glattpolert, mens de andre sidene var ujevne. På SV-siden sies det å ha vært en runeinnskrift. H 0,6-0,7m, br 0,4m, t 0,3m.<br/> Inntil 1937 sto steinen ved den gamle veien fra Lyngdal til Spangereid. Da fylkesveien ble omlagt i 1937, ble steinen brukt til fyllmasse under veien. Se skisse. Terrengbeskrivelse: Flate i NV-helling. Beite. Utsik over Rossfjorden i V-NV og Lyngdalen i N. Orientering: 90m S for tunet på gården /1 Mølleruin Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder 15

16 Fylkeskommune. Mai Kvernhus: Ved bekken som renner nord for gården ligger restene etter ei gammel mølle. De få restene av murene som er igjen er vanskelig å se ved bekkefaret. Ovenfor den gamle mølle er bekken delt i to traseer. Den ene traseen er tydelig lagt om for å lede vannet til mølla. Større steiner er fjernet og langs med bekkefaret er det lagt opp steiner i en mur /1 Tradisjon Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder Fylkeskommune, mai Manneberget: Rundt fjellknausen nede med vannet fortelles det at en mann en gang ble stukket ned og drept med kniv her /1 Tradisjon Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder Fylkeskommune, mai Dette området var tidligere et viktig handelssted for tilreisende og det sto flere sjøboder ute på steinbrygga hovr båtene med varer la til. Den lille bukta på sørsiden av Skibbohauen kalles for Abelvika /1 Sommerfjø s Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder Fylkeskommune, mai 2009 En rektangulær steinsetting (8 x 6 m). Murene består av store steiner og har mest sannsynlig fungert som sommerfjøs /1 Aktivitetso mråde (nyrertids) Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder Fylkeskommune, mai 2009 Stort området med mange rydningsrøyser og åkerlapper /1 Veianlegg Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder Fylkeskommune, mai 2009 En gammel vei kalles for Mølleveien. Tidligere gikk veien ned til mølla ved gården på Skomrak, men i dag stopper den i utkanten av dyrka mark. Sannsynligvis har den videre derfra kryssa rett over innmarka og over den eksisterende veien ned til gården. Veien er stort sett godt synlig i terrenget og er stedvis bygd opp av steiner Funnsted Funn av ballastflint. Terrengbeskrivelse: 16

17 Utenfor steinfylling. Funnomstendigheter: Marinarkeologisk befaring Manneberget: Rundt fjellknausen nede med vannet fortelles det at en mann en gang ble stukket ned og drept med kniv her Div Bygdeborg Kilder (litteratur m.m.): Perry Rolfsen 1977: Bygderborger i Aust- og Vest-Agder. I: Agder historielags årsskrift; Frans-Arne Stylegar 2002: Hovedgårder, stormenn og landnåm. I: Fiender og forbundsfeller. Karmøyseminaret 1999; samme: Til borgen! I: Lyngdalsboka NV-SØ-gående, bratt høydedrag. Orientering: Omtrentlig lagt av på kartet. Merknad: : Ny arkeologisk registrering. Se registreringsrapport ved Yvonne Olsen. Vest-Agder Fylkeskommune, mai /1 Steinalder Boplass I forbindelse med reguleringsplan på Skomrak indre, ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i september Fire sjakter ble åpnet og rekke av funn fra steinalder ble oppdaget. Blant funnene var bryner, mikroflekker, flekker, kjernesteiner, skraper, og mange avslag av flint og kvarts /1 Bosetting/ Aktivitets område Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport ved Yvonne Olsen og Ann Moniva Bueklev, Vest-Agder Fylkeskommune, oktober Beta : CAL AD Beta : CAL AD Ved foten av Berfallåsen ble det registrert 9 fyllskifter. To av disse ble snittet og trekullprøve samlet inn. Trekullet ble datert til e.kr (S-5) og e.kr (S-6).. 17

18 Vedlegg 3: Strukturliste, med koordinater Str. Nord Øst Tolkning/Beskrivelse nr Steingjerde og ryddingsrøys Rest etter steingjerde inntil fjell Steingjerde ved tildigere dyrket mark Liten heller, avskrevet Heller, liten upraktisk, kort drypplinje, avskrevet. 6 Ferdselsvei, utenfor planområdet. 18