R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Agder Alle. Gnr 152. Bnr 600, 536, 2, 893. Kristiansand kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Agder Alle Gnr 152. Bnr 600, 536, 2, 893. Kristiansand kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G Kommune: Kristiansand Gårdsnavn: Gårdsnummer: Agder Alle 152 Bruksnummer: 2, 536, 600, 893. Tiltakshaver: Kristiansand Kommune Adresse: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand. Navn på sak: Forslag til detaljregulering for Agder Alle 4 mfl. Saksnummer: 10/00660 Registrering utført: Ved: Vegard Kaasen Engen For- og etterarbeid: 7 og Ved: Vegard Kaasen Engen Rapport sluttført: Ved: Vegard Kaasen Engen Autom. fredete kulturminner i området: 6 Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Askeladden id: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.rep Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble i alt påvist 6 strukturer under arkeologisk registrering ved maskinell sjakting. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 4 Naturmiljø... 4 Kulturmiljø... 5 Automatisk fredede kulturminner i planområdet... 5 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet... 5 Undersøkelsesmetoder... 6 Resultat av registreringen... 6 Sjakting... 6 Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner Vedlegg 4: Funnliste Vedlegg 5: Sjaktbeskrivelse Forsideillustrasjon: Oversiktsfoto sjakt 3. Figurliste Figur 1: Utsnitt fra Riksantikvarens kulturminnebase, Askeladden Figur 2: Sjakt 1 - a, tatt mot vest. øverst i venstre hjørnet vises gropen som ble gravd for å kartlegge stratigrafien Figur 3: Struktur 1. tatt mot sør Figur 4: Struktur 2. tatt mot sør. man ser tydelig at strukturen fortsetter videre inn i profilveggen Figur 5: struktur 3. Tatt mot sør. Trekullprøven ble her tatt av den lyse kantlinjen Figur 6: Struktur 4 vises i profilveggen i sjakt Figur 7: Snittet av struktur 5. Mulig stolpehull

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den varsletom igansetting av reguleringsarbeid for Agder Alle 4 m.fl. i Kristiansand Kommune. Hensikten med reguleringsplanen er å erstatte nåværende reguleringsplan for Agder Alle fellesgarasjer, vedtatt og deler av reguleringsplan for Agder Alle del 2, vedtatt Den nye reguleringsplanens formål er å bevare Solbygg og å sikre kvartalslekeplass sør for Agder Alle. Det skalog vurderes i hvilken grad annleggets andre byggetrinn (Solborg Borettslag, Kirkeveien 5 borettslag) skal bevares. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den av Vegard Kaasen Engen og Ihab Dababsa. Rapporten ble fullført den av Vegard Kaasen Engen Området som skulle undersøkes var på m². Totalt ble det avdekket ca 750 m² fordelt i områdene hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 4 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble gjort funn av sikre strukturer i 2 av sjaktene fordelt på alle områdene. (Askeladden id:141123). Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Undersøkelsesområdet ligger sør for Agder Alle, og er et parkområde mellom borettslaget Solbygg og Lund kirke. Parkanlegget er en stor plen med asfalterte stier, beplantning og hekk rundt. Nord i parkområdet er det etablert en lekeplass, i følge tiltakshaver er massene her omrotet og denne delen av området vil derfor ikke undersøkes. 4

5 Kulturmiljø Figur 1: Utsnitt fra Riksantikvarens kulturminnebase, Askeladden. Automatisk fredede kulturminner i planområdet Det er tidligere ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner i planområdet. Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet I nærområdet er det registrert flere automatisk fredede kulturminner i Riksantikvarens fornminnedatabase, Askeladden. Det mest kjente er det historisk kjente gravfeltet Kjempegravene. (id: 23285) Dette skal ha vært det største gravfeltet på Sørlandet, og skal ha inneholdt et hundretalls gravhauger, og et ukjent antall graver under flat mark. Kjerneområdet i dette gravvfeltet skal ha lagt noen hundre meter sør for Oddernes kirke. Et kart over Kjempegravene fra 1795 er den fremste kilden til utstrekningen av gravfeltet. På kartet er det derimot avmerket dyrkede områder sør for de inntegnede gravhaugene, på begge sider av Kongsgård Alle, like i nærheten av undersøkelsesområdet. Man kan derfor ikke utelukke at en del av gravfeltet kan ha blitt ødelagt før dette kartet ble tegnet. (F. A. Stylegar & T. Sødal, 2004.) 5

6 Videre finnes runesteinen som nå står i våpenhuset på Oddernes kirke (id: 41367) som kan knyttes irekte til opprettingen av kirkestedet. Det er registrert flere bosetnings og aktivitetsspor i nærheten (id: , id:119757, id: ). Disse kulturminnene har form av kulturlag, kokegroper, stolpehull og andre nedgravninger i undergrunnen. Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Resultat av registreringen Sjakting Det ble i alt åpnet 4 søkesjakter i undersøkelsesområdet. Sjaktene 1-3 ble delt opp av en gangsti som ikke skulle ødelegges. Disse delsjaktene blir kalt sjakt 1-a,1-b, 2-a osv. I deler av undesrøkelsesområdet viste det seg at det var påført masser. Man fikk derfor et tykt lag av leire under torv og matjord som kunne se ut til å være den sterile undergrunn. I første sjakten ble det først gravd et dypere hull for å kartlegge stratigrafien og identifisere undergrunnen. Dette er en god metode i omåder hvor man kan mistenke at det er fylt på masser over flere perioder. 6

7 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport Figur 2: Sjakt 1 - a, tatt mot vest. øverst i venstre hjørnet vises gropen som ble gravd for å kartlegge stratigrafien. En generell tendens i sjaktene 1, 2 og 3 som ligger orientert øst vest er at undergrunnen ligger lavere jo lengre vekk fra moreneryggen i vest man kommer. Dybden på undergrunnen strekker seg mot cm i de dypeste partiene øst i sjaktene. Dette tyder på at moreneryggen har vært mere markert tidligere før det har blitt påført masser. Lagene med påført leire var konsentrert mot øst i disse sjaktene. I følge lokale informanter kan denne massen stamme fra utgravningene av kjellerne under Solbygg. Figur 3: Struktur 1. tatt mot sør. 7

8 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport I alt ble det påvist seks strukturer gjennom regstreringsarbeidet. Trekullprøver ble tatt og sendt til datering fra tre av strukturene (S1, 2 og 3) Disse tre strukturene anses som sansynlige graver, i sær når det er gjort funn av en nagle og ett brynefragment i den ene av strukturene. Alle disse strukturene hadde like karakteristikker med henhold til massenes farger og kvaliteter. Størrelse og form varierer noe, med struktur en som nærmest sirkulær og bare om lag 1 meter i diameter, til den ovale struktur 3 med et spenn på 240 x 120 cm. Alle disse tre strukturene har en grå masse med en del spetter av trekull. Rundt denne grå massen er det en lysere ring med striper og flekker av trekull. Ingen av disse tre strukturene ble snittet, men trekullprøver ble skrapt av toppen av strukturene. Under denne skrapingen ble naglen og brynefragmentet funnet i struktur 2. Denne strukturen ble ikke avdekt i sin helhet, og har potensiale til å være en del større enn det som er avdekt. Figur 4: Struktur 2. tatt mot sør. man ser tydelig at strukturen fortsetter videre inn i profilveggen. Figur 5: struktur 3. Tatt mot sør. Trekullprøven ble her tatt av den lyse kantlinjen. Det ble påvist ytterligere tre strukturer. Struktur 4 ble påvist i profilen til sjakt 1-a. I hullet som ble gravd her for å kartlegge stratigrafien tegner struktur 4 seg som en nedgravning i den sterile undergrunnen om lag 80 cm bred og cm dyp. Denne struturen gis ingen videre 8

9 Gårdsnavn og kommune arkeologisk rapport fortolkning. Strukturene 5 og 6 ble påvist i den sørlige delen av sjakt 4, i et område hvor det kan tyde på å være et fyllskifte i undergrunnen. Disse strukturene tolkes til å være stolpehull. Begge strukturene ble snittet, men trekullprøver ble ikke sendt til datering. Struktur 5 anses som den sikreste av disse strukturene da den er mye tydeligere i snittet enn struktur 6. Figur 6: Struktur 4 vises i profilveggen i sjakt 1. Figur 7: Snittet av struktur 5. Mulig stolpehull. 9

10 Konklusjon Den arkeologiske undersøkelsen påviste 6 strukturer i undergrunnen. Disse strukturene lå under masse som kan ha blitt påført under byggingen av Solbygg. Tre av disse strukturene tolkes til å være graver, muligens kan disse strukturene være en del av det historisk kjente gravfeltet Kjempegravene. En sikker datering av disse strukturene vil kunne bekrefte eller avkrefte denne tolkningen av strukturene. Strukturene 5 og 6 anses for å være stolpehull, og kan derfor typologisk anses å være automatisk fredet. Da tiltaket ikke innebærer å gjøre ytterligere inngrep i området ble strukturene bevart best mulig og dekket til. Strukturene ble dekket over med fiberduk før masser ble fylt på. Denne fiberduken vil fungere som en buffer mellom massene og de bevarte kulturlag og stukturer. Kristiansand Vegard Kaasen Engen Tilleggsopplysninger, : S1, C14-datert til 940 BP (Beta:289351). S2, C14-datert til 950 BP (Beta:289352). S3, C14- datert til 2420 BP (Beta:289353). Vedlegg 1. Kart over planområdet m/sjakter 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Strukturliste 4. Funnliste 5. Sjaktbeskrivelse Litteraturliste F. A. Stylegar & T. Sødal, 2004: Kjempegravene på Oddernes. Agder historielags årsskrift

11 Vedlegg 1: Kart over området m/ sjakter 11

12 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. 12

13 Vedlegg 3: Strukturliste Str. nr. Sjakt Tolkning Beskrivelse 1 3-a Mulig grav Sirkulær struktur 90 cm i diameter. Består av en grålig masse med en del trekull og aske. Ujevne takkete kanter men godt avgrenset og tydelig mot undergrunnen. 2 3-a Mulig grav Mere oval struktur som fortsetter inn i profilkanten. Om lag 180 x 80 cm av strukturen er avdekket. Under prøvetaking av trekull fra denne strukturer kommer funn 1 og b Mulig grav Oval struktur, Grålig masse med trekull. Rundt strukturens grå masse er det en tynn lys askering med større konsentrasjon av trekull. Strukturen har skarpe fine kanter som tegner seg tydelig mot undergrunnen. Strukturen er relativt stor og måler 240 x 120 cm. 4 1-a Nedgravning I den nordlige profilkanten av sjakt en avtegner det seg en forsenkning i undergrunnen. Denne forsenkningen er om lag 80 cm bred og cm dyp. Her opptrer en linende grålig masse som fra strukturene Mulig stolpehull Mulig stolpehull cm i diameter. Grålig masse med trekull. Tegner seg tydelig i mot undergrunnen. Ligger i et fyllskifte i sjakt 4. Strukturen ble snittet og var om lag 15 cm dyp med en triangulær profil, spissen ned. 6 4 Mulig stolpehull Oval struktur. 30x2o cm. Sort og grålig masse med trekull. Ikke like tydelig i profilen som struktur 5 og noe mere utflytende. Om lag 25 cm dyp og med en jevn bredde hele veien ned. 13

14 Vedlegg 4: Funnliste Funn nr. Sjakt Kontekst Artefaktbeskrivelse 1 3-a Struktur 2 Brynefragment 2 3-a Struktur 2 Jernagler. 2 stk. Kan være fragmenter av samme nagle. Vedlegg 5: Sjaktbeskrivelse Sjakt Størrelse Beskrivelse Orientering nr 1 33 x 4 m. Nærmest Lund kirke. Sjakten er anlagt 4 meter bred og med en Ø V. dybde varierende mellom 45 og 80 cm. Lengst øst i sjakten er denne dypest. Stratigrafien i profilen viser at det er et torv og matjordlag på om lag 30 cm før man støter på et leirelag. Dette laget er om lag cm tykt. I NV hjørnet i sjakten ble det grav et dypere hull for å kartlegge stratigrafien. Under dette leirelaget var det et nytt sort jordlag om lag cm tykt. Under dette laget kom den sterile undergtunn i form av fin sand. Rødbrun og lysere brun i marmorering. Nærmere mot moreneryggen ble grusen i undergrunnen grovere og fikk mer karakter av typisk rødlig morenegrus. I det dypere hullet som ble gravd ble struktur fire identifisert i den nordre profilen x 4 m. Ingen funn i denne sjakten. Stratigrafien er lik sjakt 1. Ø V. undergrunnen er i stor grad tilsvarende. Unntaket finner vi i sjaktens del b, hvor det er spor etter dreneringsgrøfter i undergrunnen og massene er mere omrotet x 4 m. Dette er den lengste sjakten i undersøkelsen. En del av sjakten Ø V. ble breddet ytterligere 1 meter i den sørlige profilen. Stratigrafi og undergrunn er tilsvarende sjakt 1. Funn av tre strukturer (S1,2 og 3) og to funn (funn 1 og 2). Struktur 2 ble påvist som en liten endring i undergrunnen inn mot den sørlige profilveggen. Sjakten ble her utvidet med opp mot en meter ytterligere bredde. Dette ble gjort or å kunne bekrefte og avgrense denne strukturen. Struktur 1 og 2 ble påvist i sjaktens del a, mens struktur 3 ble påvist i sjaktens del b. I del b ble det og støtt påen del rør i rød tegl x 4,7m Sjakt 4 ble anlagt i en mere N S orientering. Sjakten ble lagt bredere enn de andre sjaktene for at denne sjakten alene skulle kartlegge et område tilstrekkelig. Denne sjakten var noe grunnere enn de andre sjaktene og hadde en dybde på om lag 40 cm hele lengden. Undergrunnen besto av av en mere uniform lys rødbrun sand, men noen grå spetter. Lengst sør i sjakten kan man antyde et vist fyllskifte når sanden blir rødere i farge og mere marmorert. Funn av to strukturer nord i sjakten (S5 og 6). N S. 14