Mobile informasjonssystemer, Smart-Its og Sansende system - Hva har de til felles?
|
|
- Filip Jansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TDT49-MOBILE INFORMASJONSYSSTEMER 1 Mobile informasjonssystemer, Smart-Its og Sansende system - Hva har de til felles? Anne Harnæs Sivesind Desember 2014 Sammendrag Teknologien er i kontinuerlig utvikling, og stadig nye produkter og programmer kommer på markedet. I en jungel full av teknologiske muligheter kan det være vanskelig å forstå hvordan alt fungerer, kommuniserer og i hvilken grad det er nyttig til eget bruk. Denne artikkelen legger frem tre artikler som tar for seg dette temaet, før den analyserer og ser på likhetstrekk artiklene i mellom. Mot slutten er det en diskusjon rundt flere likheter og ulikheter, før det til slutt oppsummeres i en konklusjon. Nkkelord Menneske-maskin-interaksjon; handling; mobile informasjonssystem; sansende system; Smart-Its; I. INTRODUKSJON Teknologi er ikke bare noe som omgir oss, men det opptar oss hver eneste dag. I dag er det et kontinuerlig samspill mellom menneske og teknologi, der normer og moraler knyttet til hverdagsbruk står sentralt[4]. Vi lever i et samfunn der man forventer å kunne kommunisere med omverdenen uavhengig av tid og sted. Dagens samfunn kan sees på som en sosioteknologisk konstruksjon[5], der det til stadighet lanseres ny teknologi hvor forbedret kommunikasjon menneske-menneske såvel som menneske-maskin står i fokus. Vi ønsker å forbedre kommunikasjonen slik at gjennomføring av bestemte handlinger skal gå så enkelt,glatt og effektivt som mulig. God kommunikasjon gir brukere tillit til at handlinger kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, noe som igjen fører til økt samspill mellom menneske og teknologi. II. LITTERATURSTUDIE A. Bellotti et al. Making Sense of Sensing Systems: Five Questions for Designers and Researchers I kjølvannet av det stadig økende fokuset på allestedsnærværende databehandling, kommer flere nye utfordringer og spørsmål. Bellotti et al. [1] tar for seg det de kaller et sansende system, og hvordan man skal kunne implementere, og dra nytte av, et slikt systempå en god og brukervennlige måte. Artikkelen tar opp dette med sjangre i tilknytning til interaksjon, og definerer det som et sett av designprinsipp som forhåndsdefinerer brukerens tolkning og som i mange tilfeller baserer seg på en brukers kognitive kunnskap. Et eksempel på interaksjonssjangeren er brukergrensesnitt, stemmestyring og fjernkontroll. Designet blir også gjort lettere ved at visse ting er for mange brukere intuitive og allerede inkorporert i hverdagen; grønt betyr OK, blinkende cursor viser hvor på siden teksten vil komme eller at blå tekst med strek under indikerer at her finnes en lenke. Bellotti et al. ønsker å føre mye av fokuset vekk fra det kognitive og over til det kommunikative. Hvordan kan man gjenskape den naturlige menneske-menneske kommunikasjonen på best mulig måte i et system? Norman et al. presenterte i 1990 en syvstegs-modell med fokus på systeminteraksjon[6], og med inspirasjon fra denne presenterer Bellotti et al. sine fem hovedutfordringer med et velfungerende sansende system: Adressering: Hvordan kontakter brukeren systemet? I et vanlig brukergrensesnitt kontaktes systemet ofte ved hjelp av et museklikk eller trykk på en tast eller knapp, men utfordringen med et sansende system er at dette skal skje automatisk. En løsning kan være å benytte seg av sensorer, RFID, infrarød stråling eller stemmegjenkjenning. Oppmerksomhet: Hvordan vet brukeren av sys-
2 TDT49-MOBILE INFORMASJONSYSSTEMER 2 temet er kontaktet? I et vanlig brukergrensesnitt er blinkende cursor eller bytte av farge et vanlig virkemiddel. Et sansende system må i større grad benytte seg av direkte tilbakemelding, men det vil fortsatt være utfordringer knyttet til det å få brukerens oppmerksomhet. Et allestedsnærværende system vil i de fleste tilfeller alltid være på, men etiske spørsmål knyttet til for eksempel sporing og personsikkerhet vil da seile opp som nye utfordringer. Handling: Hvordan fortelle systemet hvilken handling som skal utføres? I et vanlig brukergrensesnitt er dette representert ved blant annet menyvalg og ikoner. Et sansende system må ha fokus på hvordan brukeren på en enkel måte kan velge rett handling, og unngå å velge uønsket handling. Bevegelsesensorer og stemmestyring kan løse disse problemene. Tilbakemelding: Hvordan vet man at handlingen er registrert? I et vanlig brukergrensesnitt har man for eksempel en linje som indikerer fremdrift eller utheving av valgt ikon. Et sansende system må kunne gi presis tilbakemelding og dette kan skje ved hjelp av virtuelle objekter basert på enten grafikk eller lyd. Feilmelding: Hvordan gi brukeren beskjed dersom noe går feil? I et vanlig brukergrensesnitt får man opp en dialogboks med feilmelding eller mulighet til å angre handlingen. Et sansende system må ha de samme mulighetene, men dette er foreløpig et felt der det gjenstår mye forskning og foreløpig er det kun stemmestyring som er testet i noe særlig grad. B. Gellersen et al. Physical Prototyping with Smart-Its Gellersen et al. tar i artikkelen Physical Prototyping with Smart-Its [2] for seg hvordan et nytt syn på kombinasjonen mellom hardware og software kan skape nye muligheter, bedre løsninger og ny kunnskap for både forskere og utviklere. Mens tradisjonelle datasystem ser på software som en variabel og hardware som en konstant, ønsker forfatterne å fokusere på begge som variabler av ulik grad. Allestedsnærværende databehandling fokuserer på det å gjøre teknologien til en naturlig del av hverdagen, ofte ved å ta fysiske objekt assosiert med noe helt annet og kombinerer dette med ny software. Man kan for eksempel ta fjernkontrollen til tven og la den styre noe helt annet. Problemer som kan oppstå med dette, er at man utfordrer kjennskapen og brukermønsteret som allerede har utviklet seg over lenger tid. Gellersen et al. ønsket derfor å skape en felles plattform for innebygde system og fysiske objekt, og de utviklet produktet Smart-its - hardware and software components that augment physical objects with embedded processing and interaction to address this need [2]. Smart-its er små enheter som integrerer både sansing, handling, prosessering og kommunikasjon. Designet gir mulighet for å koble til ulike sensorer, og kan på denne måten skreddersys til den enkeltes behov. Smart-Its kan kommunisere med andre enheter og har dermed muligheten til å inkorporeres som en del av et større system, og seg imellom kommuniserer Smart-Its via et trådløst nett med forholdsvis kort rekkevidde. Grunnideen til Smart-Its er at utviklere har tilgjengelig et kretskort og på dette kortet kan de koble sensorer og annet de måtte ønske. Ved hjelp av et enkelt grensesnitt kan enheten programmeres, enten på frihånd eller basert på ferdiglagde maler. C. Krogstie et al. Research areas and challenges for mobile information systems Tradisjonell datateknologi har de siste årene opplevd stadig mer fokus på mobil. Krogstie et al. ser i artikkelen Research areas and challenges for mobile information systems nærmere på hvilke utfordringer og muligheter det er knyttet til utviklingen av informasjonssystemer til mobil. Bruk av mobil er både romlig, temporal og kontekstuell[7]. Romlig refererer til det at brukere er i stadig bevegelse og har kontinuerlig tilgang til nett og informasjon på mobilen. Temporal knyttes til at bruken ofte er innenfor et tidsintervall. Kontekstuell er et bredere begrep og mobilbrukere er karakterisert ved hyppig skifte av kontekst. Et informasjonssystem kan benyttes i en personlig kontekst i form av å gi bruker informasjon om blant annet puls og vekt, men kan også brukes i en sosial kontekst som kilde til informasjon om venner, familie og naboer[3]. Krogstie et al. diskuterer også forskjellene mellom et informasjonssystem rettet mot mobilbruk og et tradisjonelt informasjonssystem. Ideen er den samme, men det kreves et litt annet tankesett når man utvikler for mobil. Skjermflaten er mindre og brukergruppen er mer sammensatt, noe som fører til at brukergrensesnittet må være enkelt og godt testet. Mobiltelefoner har mindre lagring- og prosesseringskapasitet som fører til at programmene
3 TDT49-MOBILE INFORMASJONSYSSTEMER 3 må kreve lite minne, være raske og kunne innhente informasjon på en effektiv måte. Krogstie et al. presenterer tre nivå innenfor forskning; konseptuelt nivå, logisk nivå og fysisk nivå. Det konseptuelle nivået evaluerer informasjonssystemet uavhengig av hvilke handlinger det er ment å gjennomføre, for eksempel ved å se hvordan ulike konsept blir oppfattet av aktuelle brukere. Logisk nivå er noe mer detaljert og det at visse handlinger skal gjennomføres blir tatt med i evalueringen. Her lages også overordnede datatabeller for blant annet å se hvilke data som må benyttes og relasjonen mellom disse. Det siste nivået er det fysiske og her evalueres blant annet implementering, indeksering og detaljer rundt databasen. III. ANALYSE Det finnes flere temaer som er sentrale i alle de tre nevnte artiklene, og jeg vil her gjøre rede for og diskutere flere av likhetstrekkene. Jeg har valgt å fokusere på to hovedtema; Handling og Menneskemaskin-interaksjon, før jeg summerer opp og ser på andre små likheter og ulikheter. A. Handling De fleste systemer har som mål å gjennomføre en eller flere handlinger. Et epost-program har som mål å sende og å motta epost. Mobilapplikasjonen TheHistoricalTourGuide[8] har som mål å presentere lokalhistoriske bilder av din nåværende plassering basert på et virtuelt kart på mobilen. En lampe med bevegelsesensor har som mål å skru seg på når det er bevegelse i rommet. Gellersen et al. søker i sin artikkel[2] etter hardware- og softwarekomponenter som sammen kan utføre handlinger på en enklere og mer effektiv måte enn idag. Ved bruk av sensorer vil Smart-Its kunne utføre handlinger knyttet til blant annet bevegelse, lyd eller temperatur og er på denne måten ikke dedikert til én bestemt handling. Her er det forskerne selv og fantasien som setter grensen for hvilke handlinger som skal utføres, The Smart- Its designs flexibility lets devlopers use Smart-Its for a variety of purposes [2]. Fellesnevneren for alle Smart-Its-systemer er at de skal bygges opp av samme hardware-komponenter, har software som kan variere fra enkel og presis til lang og komplisert og har mulighet til å kommunisere med andre system for mer sammensatte system. I likhet med [2] har også Krogstie et al. fokus på dette å uføre handlinger, dog i et noe videre perspektiv[3]. Forfatterne tar for seg mobile informasjonssystemer og i likhet med [2] er det heller ikke her én konkret handling som skal utføres, men mange ulike handlinger og kun kreativiteten setter en grense. The essence of m-commerce is to reach customers,[...] regardless of where they are located and to deliver the right information[...] at the right time [9]. Alle brukere utfører ulike handlinger til ulik tid og dette er en stor utfordring for de mobile informasjonssystemene. Felles for alle systemene er at de skal være lett tilgjengelige, kompatible med de fleste telefoner og være effektive både hva gjelder tid men også minne. I artikkel [2] og [3] er det brukeren som aktivt initierer en handling, men i artikkelen til Bellotti et al.[1] tar de opp hvordan en handling kan skje med minst mulig interaksjon mellom bruker og maskin. De ser nærmere på sansende system, system der handlingen skal skje mest mulig automatisk. Likhetstrekkene til de to forrige artiklene er allikevel mange, det er heller ikke her én konkret handling det fokuseres på. Sansende system kan være sammensatt. Handlinger kan igangsettes ved hjelp av sensorer som oppfatter bevegelse, lyd eller temperatur, men også basert på tracking for eksempel med GPS1[1]. Felles for alle handlinger utført av et sansende system er at de skal gjennomføres sømløst og med så lite fysisk interaksjon som mulig. B. Menneske-maskin-interaksjon At kommunikasjonen fungerer mellom systemet og brukeren er helt avgjørende for at et system skal kvalifiseres som vellykket. Menneske-maskininteraksjon defineres som studien om hvordan mennesker kommuniserer med maskiner og i hvilken grad maskiner er, eller ikke er, utviklet for en suksessfull interaksjon med mennesker[10]. Smart-Its har høyt fokus på kommunikasjonen menneske-maskin. Developers can tailor Smart-Its to support different means of communication [2],
4 TDT49-MOBILE INFORMASJONSYSSTEMER 4 enten dette er mellom maskiner ved hjelp av hovedsakelig trådløse signaler og ledninger, eller det er mellom menneske og maskin ved hjelp av sensorer eller fysisk kontakt. Koden skrevet av utvikleren er kommunikasjonens kjerne, og det er der beskjeder overføres til konkrete handlinger. Gellersen et al. har mye fokus på brukervennlighet under utviklingen av Smart-Its, og det at brukeren ved hjelp av enkel software skal kunne kommunisere med hardwarekomponentene. Utfordringen, derimot, med Smart-Its er kommunikasjonsradiusen. En del av kommunikasjonen mellom komponentene er basert på ledninger, mens andre deler kommuniserer ved hjelp av trådløs kommunikasjon som har noe lengre rekkevidde, men også her er det begrensninger som gjør at menneske-maskin interaksjonen er forholdsvis lokal. For et sansende system slik Bellotti et al. beskriver [1] er menneske-maskin-interaksjonen selve kjernen. Disse systemene skal fungere på en sømløs måte, og henter inspirasjon fra den mellommenneskelige interaksjonen. Som mennesker har vi både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og aller viktigst er ofte den ikke-verbale med kroppsspråket i spissen[11]. Bellotti et al. legger dette til grunn i forskningen på hvordan et sansende system kan interagere med brukere på en bedre måte. Mennesker imellom inviterer et vink til en samtale, mens et festet blikk i bakken indikerer det motsatte. Som beskrevet i litteraturstudiet er det ulike utfordringer knyttet til det å ha en så menneskelig interaksjon som mulig, og særlig er det utfordringer knyttet til det å opprette kontakt og å igangsette en gitt handling. Greenberg et al. [12] legger frem en teori om proxemic interactions; Area of study that identifies the culturally dependent ways in which people use interpersonal distance to understand and mediate their interactions with other people [13]. De presenterer fem dimensjoner av hvordan et system kan sanse at noen er i nærheten; distanse, retningsorientering, bevegelse, identifisering og lokasjon. I likhet med Gellersen et al.[2] er brukerinteraksjonen i fokus, men forskjellen ligger i det at her skal den skje med minst mulig påvirkning fra brukeren og være så nærme menneske-menneske interaksjon som mulig, mens i [2] er det brukeren som både bestemmer handlingen som skal gjennomføres og aktivt tar del i kommunikasjonen mellom menneske-maskin. Siste artikkel skrevet av Krogstie et al. er intet unntak hva gjelder fokus på menneske-maskininteraksjon, Mobile information systems often address a wider user group, which means user interfaces should feature prominently and early in the design process [3]. Mer enn noe annet er det viktig at et program tilpasset mobilbruk har en god og forståelig kommunikasjon ut til brukeren. I motsetning til Smart-Its [1] som i større grad tiltrekker seg en smalere gruppe brukere, når mobilapplikasjon ut til alle kjønn, aldre og kulturer. Det å være tilgjengelig til enhver tid og et hvert sted, er en utfordring vi ikke ser i like stor grad i [1] og [2]. Der er fokuset mer lokalt og ofte innenfor en gitt rekkevidde. Som bruker forventer vi at de ulike programmene vi har på en mobiltelefon fungerer, kan kommunisere uavhengig av tid og sted og ved innhenting av informasjon er det en selvfølge at dekning og mobiltrafikk er tilgjengelig. Som tidligere nevnt er også her brukervennligheten en viktig del av interaksjonen mellom menneske og maskin, og med lite skjermareal og mange ulike brukergrupper er dette en av de største utfordringene for utviklerne. IV. DISKUSJON Artiklene har høyt fokus på det å utføre handlinger samt det å ha en god menneske-maskininteraksjon, men fundamentet det bygges på er ønsket om en digitalisering av hverdagen. Det er ikke nødvendigvis behov for mer teknologi, men at den teknologien vi har i større grad skal inkorporeres som en naturlig del av hverdagen vår [14]. Denne tanken ligger til grunn for mye forskning, og her er intet unntak. De sansende systemene har som mål å fungere optimalt til enhver tid og på en slik måte at vi som brukere ideelt sett ikke merker at det er der. Smart-Its er mer synlig, men har også som mål, ved hjelp av blant annet ulike sensorer, å kunne skape ny teknologi som gjør hverdagen vår enklere. Mobilteknologi er fortsatt en relativt ny gren innenfor informasjonsteknologien, men brukere forventer stadig mer og som Krogstie et al. sier i
5 TDT49-MOBILE INFORMASJONSYSSTEMER 5 [3] blir den tradisjonelle informasjonsteknologien mer og mer mobil og allestedsnærværende. Likhetstrekkene er mange mellom de ulike artiklene, men det finnes også tydelige forskjeller. Mens [1] er opptatt av at systemet skal være mer eller mindre usynlig for brukerne, er Gellersen et al.[2] opptatt av det motsatte. Det er brukeren selv som skal bygge opp systemet fra bunn, både hva gjelder hardware og software. Krogstie et al.[3] er opptatt av at brukeren skal få bidra i utviklingsprosessen fortrinnsvis med fokus på brukergrensesnitt, og blir dermed en mellomting mellom Bellotti et al.[1] sitt ønske om usynlighet og Gellersen et al.[3] sitt mål om brukerinteraksjon fra idé til ferdig produkt. Et siste viktig spørsmål er; kan disse tre systemene nyttiggjøre seg av hverandre? Svaret er ja. Et sansende system med oppgave å skru på lyset ved bevegelse i rommet er helt avhengig av bevegelsessensorer og kommunikasjon mellom sensorer og lysbryter. Dette er en oppgave Smart-Its er designet for å løse, og som den løser på en meget god måte. Hva om det sansende systemet skal skru på varmeovner når brukeren er på vei hjem? Da kan et program på mobilen være nyttig, som for eksempel kan benytte GPS og sende signaler til varmeovnen om at nå er brukeren på vei hjem fra jobb. Idag finnes det trådløse system der du ved hjelp av en applikasjon på en tablet eller mobil kan styre ovner og lys i huset. Her er det helt avgjørende at kommunikasjonen mellom mobilen og sensorer fungerer optimalt. Et sansende system fungerer ikke alene og er som vi ser helt avhengig av hjelp fra både sensorer og signaler fra andre system. Verden er på mange måter blitt en teknologisk økosystem der systemer avhenger av hverandre, og der kun de beste systemene får bli med videre i digitaliseringsprosessen. V. KONKLUSJON Dette essayet har hatt hovedfokus på tre artikler; Making Sense of Sensing Systems: Five Questions for Designers and Researches[1], Physical Prototyping with Smart-Its[2] og Research areas and challenges for mobile information systems[3] og sett på likheter og ulikheter disse i mellom. Det er lett å se at teknologien er i stadig utvikling, stadig nye produkter kommer på markedet og det å ligge ett steg foran er viktig. Alle artiklene har fokus på allestedsnærværende system, teknologien skal bidra til en bedre hverdag og det skal gjøres så sømløst og enkelt som mulig. Det at teknologien oppfattes som praktisk, effektiv og problemfri er helt essensielt for at utviklingen skal gå i den retningen man ønsker og tilslutt bli en enda mer naturlig del av hverdagen. The most profound technologies are those that disappear. They weave themselves into the fabric of everyday life until they are indistinguishable from it [15]. REFERANSER [1] V. Bellotti, M. Back, W. K. Edwards, R. Grinter, A. Henderson, C. Lopes Making Sense of Sensing Systems: Five Questions for Designers and Researchers, Minneapolis, USA, [2] H. Gellersen, G. Kortuem, A. Schmidt, M. Beigl Physical Prototyping with Smart-Its,. Lancaster University,UK [3] J. Krogstie, K. Lyytinen, A.L. Opdahl, B. Pernici, K. Siau, K. Smolander Research areas and challenges for mobile information systems,, [4] K. Ask Spiller du riktig? Tid, moral og materialitet i domestiseringen av et online dataspill,. Norsk Medietidsskrift, Universitetsforlaget, [5] N. Levold, H. Spilker Kommunikasjonssamfunnet: Moral, praksis og digital teknologi,. Oslo, Universitetsforlaget, [6] D. D. Norman The Design of Everyday Things,. Doubleday:New York, New York, [7] M. Kakihara, C. Sørensen Mobility reconsidered: Topological aspects of interaction,. Universitetet i Bergen, [8] A-C. Haugstvedt, J. Krogstie Mobile Augmented Reality for Cultural Heritage: A Technology Acceptance Study,. NTNU, Trondheim, [9] K. Siau, Lim, Ee-P, Z. Shen Mobile commerce: promises, challenges, and research agenda,. Journal of Database Management, Vol. 12, No. 3, July-September, [10] M. Rose [11] A. Pease, B. Pease The Definitive book of Body Language,. Bantam Dell, [12] S. Greenberg, N. Marquardt, T. Ballendat, R. Diaz-Marino, M. WangProxemic Interactions: The New Ubicomp?,. University of Calgary, Canada, [13] E. T. Hall The Hidden Dimension,. Doubleday, New York, [14] K. SørensenDomestication: The Enactment of Technology,. Maidenhead: Open University Press, [15] M. Weiser The Computer for the 21st Century,. Sci. Amer., 1991.
VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria
VELKOMMEN UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og Interaksjonstyper Grensesnitt Hvem er vi? Hva skjer i plenumstimene egentlig?
DetaljerSystem integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,
System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration
DetaljerDesign, bruk, interaksjon
Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:
DetaljerIntroduksjon til 3290
Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte
DetaljerEksamensessay TDT49 Mobile Informasjonssystemer
Eksamensessay TDT49 Mobile Informasjonssystemer Andreas Arning Flakstad Desember 2014 Introduksjon Dette essayet omhandler pensumet i faget TDT49 Mobile Informasjonssystemer for høsten 2014, med et utgangspunkt
DetaljerNotat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin
IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig og Jo Herstad Våren 2019 Notat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin Figur: Forsidene til bøkene Plans and Situated Action
DetaljerNotat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin
IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig, Jo Herstad Våren 2018 Notat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin Figur: Fotografi av forfatter og forsidene til bøkene Plans
DetaljerOdd Fredrik Mørch Rogstad oddfrer@stud.ntnu.no
Odd Fredrik Mørch Rogstad oddfrer@stud.ntnu.no Hvordan forsvinner teknologi? Mark Weiser (1952 1999), en ikke ubetydelig forsker ved Xerox PARC i Palo Alto, California, skrev en gang på starten av 90 tallet
DetaljerHCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon
VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,
DetaljerPrototyping. TDT4180, vår Yngve Dahl IDI, NTNU NTNU
Prototyping TDT4180, vår 2017 Yngve Dahl IDI, NTNU NTNU Hva er prototype? En forenklet representasjon av en designløsning. KonkreAsering av design-idéer. Verktøy for tesang og gjenstand for Albakemelding
DetaljerHovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus
Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerForskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI)
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI) Kapittel 1- Introduksjon Forskningshistorie innenfor MMI Den første konferansen ble holdt i 1982 Annet arbeid i feltet fant sted før 1982 Konferanser
DetaljerKognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.
DetaljerPosisjonering og sporing som verktøy for å bidra til styrt produksjon av helsetjenester
Posisjonering og sporing som verktøy for å bidra til styrt produksjon av helsetjenester 1 Productivity dropped by 40%, and most agents refused to continue to use the system.(5) 2 Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerHvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten?
Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten? I fokusuka i IT skal vi jobbe praktisk, nærmere bestemt ved å bruke naturvitenskaplig metode for å løse en oppgave. Denne metoden er sentral i naturfag og
DetaljerNy teknologi gir nye godstransportløsninger
Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Transport og logistikk 2008 Gardermoen 15 oktober Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 i starten. spesialisering. 4 industrialisering.
DetaljerHvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk
Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Logica 2012. All rights reserved No. 3 Logica 2012. All rights reserved No. 4 Logica 2012. All rights reserved
DetaljerMUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014
MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre
DetaljerFREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER
FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER Ketil Stølen SINTEF og Universitetet i Oslo 2 Fremtiden? 3 Fremtiden = om 10 år 4 Hva har endret seg siden jeg var student? Maskinvaren? Programvaren? Bruken? Hva har
DetaljerFunksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?
Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? 27. mai 2015 1 2015 Deloitte AS Agenda 1.Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbank
DetaljerVedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE
Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som
DetaljerGrunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger
Antenor Management System v5 Grunnlag: 11 år med erfaring og tilbakemeldinger Antenor Management System v5 AMS v5 første versjon lanseres 13. november 100% uavhengig plattform 100% dedikert til Quality
DetaljerKvalitetskrav til løsninger
Prosjektoppgaven Kvalitetskrav til løsninger Noen retningslinjer for å styre beslutningene deres finnes i form av hva brukere forlanger av software (og hardware): Brukbarhet. - Produktet skal være selvforklarende
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerINTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén
INTERAKSJONSDESIGN Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén Interaksjonsdesign handler om dialog mellom mennesker, teknologi og tjenester. Hensikten er å lage efektive løsninger som er enkle
DetaljerErfaringer fra utrustit
www.nr.no Erfaringer fra utrustit Folk foretrekker uvitenhet om sikkerhet og personvern v/ Kristin Skeide Fuglerud Norsk Regnesentral Oslo, 9. november 2016 Usable Trust in the Internet of Things Project
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerEn økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak
En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon
DetaljerDatateknologi og Informatikk forskning og framtidsutsikter. Marius Pedersen Førsteamanuensis Institutt for Datateknologi og Informatikk NTNU
Datateknologi og Informatikk forskning og framtidsutsikter Marius Pedersen Førsteamanuensis Institutt for Datateknologi og Informatikk NTNU Organisering NTNU Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerBuilding trust in online grocery shopping. Aria Nejad og Kristoffer Holm Veileder: Amela Karahasanovic
Building trust in online grocery shopping Aria Nejad og Kristoffer Holm Veileder: Amela Karahasanovic 1 Hva er mest interessant for dere? 1. Forskningen 2. Metodene 3. Tilit 4. Brukerinvolveringen 5. Konseptene/Prototypene
DetaljerBrukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman
Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.
DetaljerBrukergrensesnittdesign
Brukergrensesnittdesign Hva er brukergrensesnittet? Tone Bratteteig INF-102, 7/3 2003 se lenke fra INF102s web-side: http://www.sylvantech.com/~talin/projects/ui_design.html A summary of principles for
DetaljerBrukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon
Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike
DetaljerGodsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport
Godsmagi Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport Oslo 17 november 2008 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 masseproduksjon Toyota og Lean. Etterspørselsdrevet..en
DetaljerEUROPEAN UNIVERSITIES
Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another
DetaljerUke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner
Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution
DetaljerCRIStin og ORCID. KORG-dagene Lars Wenaas, Nina Karlstrøm CRIStin Kontakt: Mai 2016
CRIStin og ORCID KORG-dagene Lars Wenaas, Nina Karlstrøm CRIStin Kontakt: openaccess@cristin.no Mai 2016 Agenda Litt om CRIStin CRIStin-systemet Noen utfordringer ORCID ORCID i CRIStin CRIStins to hovedoppgaver
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
DetaljerReferansearkitektur use cases. Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk
Referansearkitektur use cases Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Begrunnelse for arkitektur use cases Med det brede perspektivet Smart grids har, er det nødvendig å dele det
DetaljerInfraWorld avslutningsseminar. - Introduksjon. torsdag 13/9-12
InfraWorld avslutningsseminar - Introduksjon torsdag 13/9-12 13:00 13:30 Innledning Dagens agenda 13:30 14:15 Siste nytt innen bruk av virtuelle modeller (Erik Kjems) 14:15 15:00 Bruk av kunstig intelligens
DetaljerIntroduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Litt om fagets historie Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2010 Design, bruk, interaksjon Dette er en kort og svært personlig fortelling om noe av den
DetaljerF.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier
F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon
Detaljer1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul
1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul Bluetooth er en trådløs teknologi som lar to enheter kommunisere med hverandre. Bluetooth ble opprinnelig laget for mobiletelefoner av svenske Eriksson og har vært en
DetaljerAlternativ I) Teorirettet modell
SENSURVEILEDNING KULT2201 VÅREN 2010 DEL I EMNEKODE, EMNETITTEL, ANTALL STUDIEPOENG KULT2201 IKT og kulturendring 15 spt SEMESTER/ÅR/VURDERINGSFORM Vår 2010 Hjemmeeksamen 3 dager OPPGAVETEKSTEN Velg mellom
DetaljerKlask-en-Muldvarp. Introduksjon. Skrevet av: Basert på MITs "MoleMash for App Inventor 2"-guide (
Klask-en-Muldvarp Skrevet av: Basert på MITs "MoleMash for App Inventor 2"-guide (http://appinventor.mit.edu/explore/ai2/molemash.html) Oversatt av: Hanne Johnsen Kurs: Appinventor Tema: App, Blokkbasert
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerDagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1
Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerMindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
DetaljerSocial Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016
Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.
DetaljerForprosjektrapport Gruppe 30
Forprosjektrapport Gruppe 30 Gruppemedlemmer: Eyvind Nielsen s177748 Ullvar Brekke s236375 Kristoffer Pettersen s239404 Innhold Presentasjon... 3 Sammendrag... 3 Dagens situasjon... 3 Mål... 3 Rammebetingelser...
DetaljerTestrapport. Studentevalueringssystem
Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling
DetaljerUKE 6 Utviklingsprosesser og tjenestedesign. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 6 Utviklingsprosesser og tjenestedesign Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Utviklingsprosesser - Tilnærminger til design - User-centered design - Brukere i UCD - Livssyklusmodeller Tjenestedesign
DetaljerCASAMBI BLUETOOTH LYSSTYRING
CASAMBI BLUETOOTH LYSSTYRING Lysstyring for den moderne verden! Med Casambi kan du styre belysningen for å skape den rette stemningen og atmosfæren. Dim din belysning og juster fargetemperatur med veggbrytere,
DetaljerGir vi IKT-kandidatene egnet kompetanse for fremtiden? Morten Dæhlen Dekan
Gir vi IKT-kandidatene egnet kompetanse for fremtiden? Morten Dæhlen Dekan Lange linjer i utviklingen av IKT-faget/informatikk Hvordan blir (IKT-)utdanninger til? Digital kompetanse i bredden og på alle
DetaljerD2 - Papirprototyping av design
D2 - Papirprototyping av design nnledning Under designprosessen av brukergrensesnitt for systemet WATCH har vi gjennomført en brukbarhetstest med papirprototyp. denne rapporten vil vi beskrive modellen
DetaljerHøreapparatet som åpner opp din verden
Høreapparatet som åpner opp din verden Tradisjonell teknologi Fokuserer på en taler, undertrykker alle andre Ny teknologi Åpner opp lydbildet for å omfavne flere lykilder Du kjenner sikkert følelsen. Du
DetaljerGeoForum sin visjon: «Veiviser til geomatikk» og virksomhetsideen er: «GeoForumer en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling
Geomatikk-begrepet GeoForum sin visjon: «Veiviser til geomatikk» og virksomhetsideen er: «GeoForumer en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling av geomatikkfagene». As defined by
DetaljerSystemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted.
Presentasjon nummer 5 The changing system and the nature of maintenance Silde 1 Gruppen introduseres Slide 2 The changing system and the nature of maintenance The Changing system Systemutviklingen er ferdig
DetaljerAlarmen er slått av. Alarmsystemet Easy Series Sikkerhet på en enkel måte med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk
Alarmen er slått av Alarmsystemet Easy Series Sikkerhet på en enkel måte med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk 2 Sikkerheten kommer først Du vil selvsagt tilby best mulig sikkerhet for hjemmet
DetaljerKlask-en-Muldvarp. Steg 1: Gjøre klart spillbrettet. Sjekkliste. Introduksjon
Klask-en-Muldvarp Introduksjon App Inventor Introduksjon I denne oppgaven skal vi lage et veldig enkelt spill med litt animasjon. Det som skal skje er at en muldvarp hopper rundt på spillbrettet mens du
DetaljerMangelen på Internett adresser.
1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin
DetaljerBærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid
Downloaded from orbit.dtu.dk on: Sep 28, 2019 Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid Nielsen, Susanne Balslev Publication date: 2015 Document Version Peer reviewed version Link back to DTU Orbit
DetaljerPrototyping og kommunikasjon med brukere
Inf 1510: Bruksorientert design Prototyping og kommunikasjon med brukere 04.04.2016, Rune Rosseland Oversikt Brukerinvolvering Hva er brukerens motivasjon for å bidra? Hva skal brukerens rolle være? Hvordan
DetaljerAlarmen er slått av. Easy Series-alarmsystem Sikkerhet på en enkel måte nå med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk
Alarmen er slått av Easy Series-alarmsystem Sikkerhet på en enkel måte nå med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk Sikkerhet kommer først Du vil selvfølgelig beskytte boligen og bedriften din på
DetaljerForslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag
Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Jens Kaasbøll, undervisningsleder, Institutt for Informatikk Foredrag på Faglig-pedagogisk dag Universitetet i Oslo, 4. januar 2000 1 Behov for
DetaljerConsuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts
Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap
Detaljer... Annita Fjuk DESIGN THINKING
............ Annita Fjuk DESIGN THINKING Digitalisering Digitalisering er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape nytt. Her kan vi skrive en quote Derfor handler
DetaljerUtbytte av brukerdreven innovasjon
Utbytte av brukerdreven innovasjon - Sett fra leverandørens side 100113 MBT - Copyright 2010 Imatis Espen Semb Bosted: Skien (Norge) Nåværende jobb: Imatis, Project Manager Jobbet i Imatis siden 2004 Utdannelse:
DetaljerINTELLIGENT SERVICE FOR EN ENKLERE HVERDAG KONE 24/7 CONNECTED SERVICES
INTELLIGENT SERVICE FOR EN ENKLERE HVERDAG KONE 24/7 CONNECTED SERVICES KONE har i samarbeid med IBM gjort heiser smartere. Ved å koble heiser til skyen kan vi samle inn store mengder data ved hjelp av
DetaljerNoark-evaluering og NOU og så da? IKA Trøndelag kontaktkonferanse 9. mai 2019 Fagdirektør Kjetil Reithaug Forvaltning, Dokumentasjonsforvaltning
Noark-evaluering og NOU og så da? IKA Trøndelag kontaktkonferanse 9. mai 2019 Fagdirektør Kjetil Reithaug Forvaltning, Dokumentasjonsforvaltning Temaer Noark, evaluering og oppfølging Litt om NOU/arkivlovutvalgets
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerA Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson
A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson SIF8094 Fordypningsprosjekt Ole Morten Killi Henrik Schwarz Stein-Roar Skånhaug NTNU, 12. des. 2002 Oppgaven Studie av state-of-the-art : utviklingsprosesser
DetaljerHva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?
Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse? Ragnhild Kvålshaugen, professor i strategi og gaveprofessor i effektive byggeprosesser Hva er prosessledelse? 1.
DetaljerVELKOMMEN. Til plenumstime i IN1050. Med Maria og Helle
VELKOMMEN Til plenumstime i IN1050 Med Maria og Helle HVORFOR BRUKERORIENTERT DESIGN? Hva skjer i dag? Hvem er vi og hva skal skje her? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og interaksjonstyper
DetaljerHALO. The Made for iphone hearing aid
HALO The Made for iphone hearing aid FORBLI TILKOBLET Hør hele livet med Halo Starkeys nye høreapparater representerer et gjennombrudd og er utviklet for å kobles direkte til iphone, ipad og ipod touch
DetaljerOppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble
Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt
DetaljerJonas Markussen Morten Ødegaard Nora Raaum
Jonas Markussen Morten Ødegaard Nora Raaum Innledning Bakgrunn og problemstilling Bruksområde Tjenestebeskrivelse, målgruppe, kontekst Eksisterende løsninger Prototype Teknisk, universell design, vår prototype
DetaljerRefleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: IN1050 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Eksamensdag: 7. desember 2018 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er
DetaljerKongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses
Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og
DetaljerMusic Impro Application
Music Impro Application Joakim Bording Geirr Sethre Jan Ole Skotterud Kjartan Vestvik Tommy Madsen En del av: Hensikt og mål Without music life would be a mistake - Nietzsche 1888! For mange er det å lære
DetaljerLæringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerUke 5. Magnus Li INF /
Uke 5 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 26/27.09.2017 Repetisjon av begreper Diskusjonsoppgaver I første innlevering ønsker vi et brukerperspektiv i et informasjonssystem - Hva kan inngå i et slikt informasjonssystem?
DetaljerBachelorprosjekt i informasjonsteknologi, vår 2017
Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi, vår 2017 Gruppe 29: Marthe Janson Skogen, s236357, Ingeniørfag - data Odd Einar Hoel, s236313, Ingeniørfag - data Forprosjektrapport Rapporten inneholder presentasjon,
DetaljerMEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene
DetaljerIT-ledelse 14.jan - Dagens
IT-ledelse 14.jan - Dagens 1. Debriefing av gårsdagens IT-ansvarlig videosnutt 2. Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss / fremdriftsplan 3. Grunnleggende begreper Data og Informasjon Informasjonsteknologi
DetaljerBerøringsskjerm - og hva så?
Contents Berøringsskjerm - og hva så?... 2 Navigasjon på en berøringsskjerm... 3 Hva bør jeg velge - mobiltelefon eller nettbrett?... 4 Android eller ios - hva fungerer best uten syn?... 4 (Dette innholdet
Detaljerhttps://goo.gl/susrr5 GRUPPE 5 UKE 3 BEHOV & KRAV IN1050
GRUPPE 5 UKE 3 BEHOV & KRAV IN1050 1 Still spørsmål, gi tilbakemeldinger etc https://goo.gl/susrr5 case-sensitive! 2 Planen for i dag Praktisk om oblig 2 Litt mer om intervju Behov & krav Diskusjonsoppgave
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerForstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011
Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKjørehjelperen Testdokumentasjon
2013 Kjørehjelperen Testdokumentasjon Høgskolen i Oslo og Akershus Henrik Hermansen og Lars Smeby Gruppe 8 26.05.2013 Forord Dette dokumentet tar for seg to forskjellige ting. Først forklares det hvordan
DetaljerAGENDA. En produktiv arbeidsplass Ja, derfor Office 365 Hege Line Arnstein Andreassen. Office 365 del 2. Avslutning. Marie Johansen, Microsoft
AGENDA En produktiv arbeidsplass Ja, derfor Office 365 Hege Line Arnstein Andreassen Office 365 del 1 Marie Johansen, Microsoft PAUSE Office 365 del 2 Marie Johansen, Microsoft Avslutning Hege Line Eiliv
DetaljerRapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom
1 Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom Forord I det følgende vil vi redegjøre for forprosjektet Svipp innom, et utvikling og innovasjonsprosjekt som startet opp sommeren 2017. Dette
Detaljer