Sterilisering på medisinsk grunnlag og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sterilisering på medisinsk grunnlag og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk"

Transkript

1 Sterilisering på medisinsk grunnlag og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk Et forprosjekt Med vedlegg om Sentralkartoteket for åndssvake og arvelighetsregisteret ved Universitetet i Oslo Av Per Haave (prosjektansvarlig) og Øyvind Giæver November 2000

2 Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråds trykkeri Opplag: 250 Oslo, desember 2000 ISBN

3 Forord På bakgrunn av en rekke avisreportasjer, påfølgende debatter og henvendelser til de politiske helsemyndigheter om ulike sider av tidligere tiders steriliseringspraksis, besluttet Sosial- og helsedepartementet å utrede mulighetene for å initiere forskning på dette feltet. Forskningsrådet ble bedt om å ta ansvar for en slik utredning i form av et forprosjekt. Forprosjektet Sterilisering på medisinske indikasjoner og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk presenteres i denne rapporten. Arbeidet er utført av forsker Per Haave og stipendiat, cand.philol. Øyvind Giæver. De har hatt bistand av en referansegruppe med følgende medlemmer: Professor Nils Roll-Hansen (leder), forsker Reidun Førde, professor Einar Kringlen, forsker Eva Simonsen, professor Julie Skjæraasen og professor Aslak Syse. Vi vil rette en takk til både forskere og referansegruppe. Oslo, november 2000 Geir Stene-Larsen direktør Medisin og helse Gro E M Helgesen avdelingssjef Medisin og helse

4

5 Innhold Del 1 Innledning Bakgrunn Rammevilkår og tematisk avgrensning Kontakt med brukerorganisasjoner Om gjennomføringen av forprosjektet Rapportens oppbygning 7 Del 2 Sterilisering på medisinsk grunnlag Medisinsk sterilisering og steriliseringslovgivningen før og etter 1. januar Lov nr. 2 av 1. juni 1934 om sterilisering m.v Lov nr. 57 av 3. juni 1977 om sterilisering m.v Forprosjektets arkivundersøkelse Arkiver som er undersøkt Sentralkartoteket for åndssvake en presentasjon av det bevarte arkivet Arkivmaterialets relevans for forskning om sterilisering på medisinsk grunnlag Sterilisering av personer i institusjon Sterilisering av personer utenfor institusjon En avsluttende vurdering Aktuelle problemstillinger Begrunnelser for sterilisering Tvang og frivillighet Et kildeteoretisk perspektiv på relevant arkivmateriale Levning og beretning Beretning og troverdighet Oppsummering Forslag til forskningssatsing Kartlegging Begrunnelser for sterilisering Tvang og frivillighet Sterilisering av etniske minoriteter Praksis i lys av velferdsstatens utvikling Medisinsk sterilisering norsk praksis i et sammenliknende perspektiv Medisinsk etiske og rettslige vurderinger Framdriftsplan og ressursbehov 37 Del 3 Sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk Innledning Avgrensninger Begrepsbruk Tilnærming og kilder Sterilisering Steriliseringsloven av Lov nr.1 til vern om folkeætten av 23. juli Sterilisering etter Svangerskapsavbrudd Straffeloven Lov nr. 2 til vern om folkeætten Lov om svangerskapsavbrot i visse høve av 11. november Senere endringer i abortlovgivningen Ekteskap Ekteskapsloven av Endringsloven av Lov om ekteskap av 4. juli

6 3.5 Fosterdiagnostikk Organiseringen av de medisinsk-genetiske servicefunksjoner i Norge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi Videre forskning Kunnskapsstatus og behov for videre forskning Ressursbehov 62 Del 4 Sammendrag og anbefalinger Sterilisering på medisinsk grunnlag Sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk 65 Vedlegg: Om Sentralkartoteket for åndssvake og arvelighetsregisteret ved Universitet i Oslo 69 Sentralkartoteket for åndssvake 69 Vurderinger av Sentralkartoteket 69 Hovedtrekk i Sentralkartotekets historikk Planer og tiltak for en utvidet registrering ( ) 76 Et raseregister? 82 Arvelighetsregisteret ved Universitetet i Oslo 84 Etablering og formål 84 Et ledd i en eugenisk politikk? 87 Spørsmålet om meldeplikt 90 Registrering med eller uten pasientens samtykke? 92 Forholdet mellom Sentralkartoteket for åndssvake og arvelighetsregisteret 93 En avsluttende vurdering 94 Referanser 97 Trykte kilder 97 Litteratur m.m. 98

7 Del 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I en rekke reportasjer våren 1998 rettet Dagbladet et kritisk blikk på velferdsstatens utvikling i etterkrigssamfunnet. Under overskriften Velferdsstaten - Det svarte kapittelet ble temaer som sterilisering, kastrering, strålingsforsøk på pasienter, ekteskapsforbud, registrering av åndssvake og mennesker med uønsket arvestoff behandlet. 1 Én hovedsak i reportasjeserien var at norske helsemyndigheter etter 1945 skulle ha gjennomført en omfattende registrering av mennesker med uønsket arvestoff for å definere en målgruppe for rasehygieniske eller eugeniske tiltak, framfor alt sterilisering. I avisens leder 30. april ble det bemerket: Ideologisk skimter vi troen på det lytefrie menneskets overlegenhet. Som andre samfunnsområder var helsevesen og sosialomsorg i etterkrigsperioden preget av teknokratiske styringsprinsipper. Kombinert med en sterk tro på at ny kunnskap om arv og helse kunne utnyttes til menneskehetens beste, ble resultatet at humanistiske verdier og enkeltmenneskets rettssikkerhet ble skjøvet til side. 2 Oppslagene i Dagbladet vakte oppsikt. Allerede 7. mai kunne daværende helseminister Dagfinn Høybråten meddele at regjeringen hadde tatt skritt for å skaffe til veie best mulig grunnlag for en grundig undersøkelse. 3 I Dokument nr 8:107 ( ) fremmet stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen (SV) og Olav Gunnar Ballo (SV) forslag om at Stortinget skulle be regjeringen sette ned en uavhengig nasjonal granskningskommisjon for å undersøke bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter samt registrering av familier med uønsket arvestoff i et eget sentralregister. Det ble videre bedt om at regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning til dem som har vært utsatt for slike forsøk. Dagbladets reportasjeserie vakte også reaksjoner i Sametinget. I et brev til helseministeren uttrykte sametingspresident Sven-Roald Nystø bekymring over avisens oppslag over tallet på tvangssteriliserte i Finnmark fylke. Under overskriften Finnmark på toppen hadde Dagbladet hevdet at minst 1100 kvinner i tidsrommet ble sterilisert med tillatelse fra Helsedirektoratet. Av disse skulle minst 250 ha blitt tvangssterilisert. 4 Selv om disse inngrepene ikke ble presentert som overgrep mot den samiske befolkningen, var oppslaget stilt sammen med en presentasjon av Sentralkartoteket for åndssvake, av Dagbladet kalt raseregister. Her ble det lagt stor vekt på et offentlig godkjent legeskjema som ble brukt ved melding om tilfeller av åndssvakhet. Dette skjemaet inneholdt blant annet en rubrikk med spørsmål om spesielle raseforhold (lapp, kven etc.) og en rubrikk med spørsmål om vedkommende som ble meldt, var sterilisert. Dermed ble steriliseringspraksisen i Finnmark fylke indirekte sett som et tiltak rettet mot den samiske befolkningen i fylket. Nystø fant 1 Dagbladet 28. april, 29. april, 30. april, 2. mai, 3. mai og 4. mai Dagbladet 30. april. Se også Gudleiv Forrs kommentarer God folkestamme og Et regimes slutt i samme avis henholdsvis 29. april og 8. mai Vil kartlegge overgrepene, Dagbladet 7. mai Finnmark på toppen, Dagbladet 29. april Tallene ble oppgitt uten kildehenvisning. 1

8 antydninger om at dette (tvangssterilisering, min anmerkning) har med etniske forhold å gjøre spesielt bekymringsfullt, og reiste krav om granskning. 5 I brev til helseministeren reiste Romanifolkets Landsforening (RFL) krav om en uhildet forskningsgruppe som kunne belyse påstandene i Dagbladets artikler. RFLs leder, Leif Bodin Larsen, understreket at romanifolket var blitt utsatt for overgrep så ufattelige, og under tvang, at menigmann har vanskelig for å tro på at det kan være sant. 6 Sentrale helsemyndigheter mottok også innspill fra forskerhold og Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin. I et notat til Sykehusavdelingen i Sosial- og helsedepartementet 5. mai 1998 underrettet forsker Per Haave om at det da ennå ikke avsluttede forskningsprosjektet om Sterilisering av tatere ikke bare ville belyse spørsmålet om sterilisering av tatere, men også av åndssvake og sinnssyke med hjemmel i steriliseringsloven av Det ble videre gitt uttrykk for at den steriliseringspraksisen som fant sted utenfor lovens rammer (sterilisering på medisinsk grunnlag), burde undersøkes mer inngående enn det som ville være mulig innenfor rammen av nevnte prosjekt. Ifølge steriliseringsloven av 1934 kunne sterilisering foretas uten søknad om offentlig tillatelse når inngrepet var tvingende nødvendig av medisinske hensyn. Enkelte funn i nevnte prosjekt tydet imidlertid på at praksis utenfor loven ikke nødvendigvis var begrunnet i medisinske forhold, noe som skulle indikere en mer eller mindre irregulær praksis (jf. steriliseringslovens bestemmelser). Men fordi det er usikkert hva som finnes av relevant dokumentasjon, ble det anbefalt at det først burde gjennomføres et forprosjekt for å kartlegge arkivsituasjonen, og at en beslutning om videre forskning burde utstå til resultatene fra forprosjektet forelå. Det ble samtidig foreslått at eventuell videre forskning burde organiseres som et tverrfaglig medisinsk, juridisk, sosiologisk og historisk forskningsprosjekt. Noen dager senere mottok helseministeren et brev fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin med anbefalinger om at Dagbladets oppslag om forskning med radioaktiv stråling på mennesker i Norge ble gjort til gjenstand for offentlig granskning. 7 Det tredje innspillet kom fra professor Nils Roll-Hansen, som i et notat til Sykehusavdelingen i Sosial- og helsedepartementet 13. mai 1998 pekte på aktuelle problemstillinger i et forskningsprosjekt om eugenikkens og humangenetikkens historie etter I Dagbladet 13. juli 1998 kunne Høybråten opplyse at det ville bli satt i gang et prosjekt for å belyse mulighetene for å gjennomføre mer omfattende undersøkelser. 8 Og i brev av 31. juli samme år fra Sosial- og helsedepartementet ble Norges forskningsråd anmodet om å påta seg oppgaven med å gjennomføre et forprosjekt som skulle belyse mulighetene for videre forskning på følgende tre felter: 5 Brev til Statsråd Dagfinn Høybråten fra Sven-Roald Nystø, Se også Sametingspresident Nystø til helseministeren: Gransk tvangssterilisering Ságat 26. mai Brev til Helseminister Dagfinn Høybråten fra Romanifolkets Landsforening v/ L. Bodin Larsen, Brev til Helseminister Dagfinn Høybråten fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) v/ K. W. Ruyter og J. Helge Solbakk, Overgrepene skal granskes, Dagbladet 13. juli

9 ! Sterilisering på medisinsk grunnlag: Departementet foreslo at forprosjektet skulle kartlegge hva som finnes av dokumentasjon i eksisterende arkiver som kan belyse sterilisering på såkalt medisinsk grunnlag av pasienter/elever innlagt i institusjoner for psykisk utviklingshemmede, skolehjem mv..! Forskning på mennesker uten eget samtykke: Departementet ønsket at forprosjektet også skulle vurdere mulighetene for å sette i gang et forskningsprosjekt for å belyse mulige etiske overgrep i forskningens navn overfor personer som ikke selv kunne gi eget samtykke (barn, senile, psykisk utviklingshemmede, sinnslidende osv.).! Sammenheng mellom eugenikk og humangenetikk: For det tredje ønsket departementet at forprosjektet også skulle belyse mulighetene for å kartlegge den ideologiske og vitenskapshistoriske sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk fra 1945 og fram til vår egen tid. I brev av 30. september 1998 til Sosial- og helsedepartementet bekreftet Forskningsrådet at en ønsket å påta seg ansvaret for å sette i gang et forprosjekt. Forskningsrådet besluttet at oppdraget skulle organiseres som et samarbeid mellom områdene Medisin og helse og Kultur og samfunn, med førstnevnte område som hovedansvarlig. I brev til Stortingets sosialkomité 28. oktober 1998 satte helseministeren fram en del merknader til Dokument nr. 8:107 ( ). Med henvisning til Aslak Syses framstilling av Sentralkartoteket for åndssvake i doktoravhandlingen Rettssikkerhet og livskvalitet for utviklingshemmede, ble det i korte trekk gjort rede for bakgrunnen for, formålet med og driften av Sentralkartoteket for åndssvake. 9 Høybråten sluttet seg til forslaget om en uavhengig vurdering av de forholdene som hadde fremkommet gjennom reportasjene i Dagbladet når det gjaldt det tidligere åndssvakeregisteret, sterilisering av utsatte grupper samt forskning på mennesker uten eget samtykke. Stortinget ble videre informert om at Norges forskningsråd var blitt bedt om å sette i gang et forprosjekt for å kartlegge hva som finnes av dokumentasjon i eksisterende arkiver. På bakgrunn av forprosjektets resultater ville det bli vurdert å sette i gang et større flerfaglig prosjekt, eventuelt tre nært sammenkoblede prosjekter som omfatter medisinsk, juridisk, sosiologisk og historisk forskning om sterilisering på medisinsk grunnlag, forskning på mennesker uten eget samtykke og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk. Etter å ha gjort nærmere rede for aktuelle problemstillinger, uttalte helseministeren at de omtalte tiltakene etter hans syn ville ivareta det ene forslaget i Dokument nr. 8 ( ). Når det gjaldt forslag om erstatning, bemerket Høybråten at han på bakgrunn av resultatene fra forprosjektet ønsket å vurdere spørsmål om erstatning både for urettmessig sterilisering og deltakelse i forskning i etterkrigstiden for personer som ikke kan gi eget samtykke. I Innst. S. Nr. 76 ( ) om forslagene i Dokument nr. 8:107 ( ) sa Stortingets sosialkomité seg tilfreds med de tiltakene som var blitt satt i verk, og ba regjeringen på bakgrunn av resultatene fra forprosjektets undersøkelser komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning for urettmessig sterilisering og deltakelse i forskning i etterkrigstiden for personer som ikke har vært i stand til å gi eget samtykke. 9 Se Vedlegg til Del II, Sentralregisteret for åndssvake, i Syse 1996a. 3

10 Komiteen ba også om at Stortinget ble holdt orientert om utviklingen i det pågående forskningsarbeidet, og foreslo at forslaget om granskningskommisjon ble vedlagt protokollen. 10 Da Stortinget 12. januar 1999 behandlet forslagene i Dokument nr. 8:107 ( ), berømmet sakens ordfører Sonja Irene Sjøli (H) representantene Halvorsen og Ballo for å ha tatt saken opp: Den er en svart flekk i vår historie som det er sterkt behov for å rydde opp i og få klarhet i. Hvis det er begått overgrep, må de det gjelder så langt det overhodet er mulig, bli behandlet på en skikkelig måte og få oppreisning. På vegne av forslagsstillerne så Ballo seg godt fornøyd med at sosialkomiteen stod samlet om saken, og med måten saken var blitt håndtert på fra regjeringens side. Helseminister Høybråten understreket betydningen av åpenhet og klarhet i de faktiske forholdene rundt denne siden av vår nære historie - ikke bare av hensyn til de mennesker som var involvert, men også med tanke på læring i forhold til fremtidige problemstillinger på dette området. 1.2 Rammevilkår og tematisk avgrensning Norges forskningsråd utarbeidet rammevilkår for forprosjektet. Rammevilkårene forelå 30. juli 1999, og omfattet tre faser: initiering, forprosjektutvikling/gjennomføring og avslutning/rapportering. Målet for initieringsfasen var å opprette en forprosjektgruppe bestående av en referansegruppe og forskere til å gjennomføre forprosjektet. Referansegruppen var på dette tidspunktet de facto nedsatt med følgende medlemmer: Professor Nils Roll-Hansen (leder), forsker Reidun Førde, professor Einar Kringlen, forsker Eva Simonsen, professor Julie Skjæraasen og professor Aslak Syse. Referansegruppen hadde i to møter diskutert og fremmet forslag til tematisk avgrensning av forprosjektet. Det ble foreslått at forprosjektet skulle avgrenses til Sterilisering på medisinsk grunnlag og Sammenheng mellom eugenikk og humangenetikk. Temaet Forskning på mennesker uten eget samtykke ble vurdert som mindre egnet for forskning på daværende tidspunkt: Etter vårt skjønn foreligger det ikke et nødvendig grunnlag for å vurdere kildegrunnlag og eventuell forskning når det gjelder eksperimentering med stråling og andre påståtte forskningsprosjekter overfor utsatte grupper. Vi mener derfor at en granskningskommisjon kan være bedre egnet til å belyse spørsmål av denne karakter, bl.a. fordi regler og retningslinjer for granskningskommisjoner medfører andre krav og forpliktelser mht å oppnå sikker informasjon fra kilder enn hva som vil gjelde for forskning. Sosial- og helsedepartementet ble orientert om referansegruppens anbefalinger, først muntlig av administrasjonen i Forskningsrådet, dernest skriftlig i et notat av 13. mai 1999, som ble vedlagt brev av 25. mai 1999 til departementet. 10 Innst. S. nr. 76 ( ) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Olav Gunnar Ballo om nedsettelse av en uavhengig granskningskommisjon for å undersøke bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter samt registrering av familier med uønsket arvestoff i eget sentralregister. 4

11 Når det gjelder Sterilisering på medisinsk grunnlag, går det fram av Sosial- og helsedepartementets brev av 31. juli 1998 til Forskningsrådet at forprosjektet i særlig grad burde rette oppmerksomheten mot elever ved spesialskoler og pasienter i institusjoner for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske institusjoner. Etter forslag fra Haave vurderte referansegruppens medlemmer det også som aktuelt at denne delen av forprosjektet i tillegg burde omfatte sterilisering av kvinner i ressurssvake familier og såkalte problemfamilier. Når det gjelder Sammenheng mellom eugenikk og humangenetikk, var referansegruppen enig i at hovedvekten skulle ligge i tiden etter 1945, men at det også var ønskelig at tidsperspektivet ble utvidet til også å omfatte krigstiden og eventuelt også deler av tiden før annen verdenskrig for på den måten å belyse brudd og kontinuitet over et lengre tidsrom. Forskningsrådet besluttet videre at forprosjektets to hoveddeler skulle inngå i én samlet rapport med forslag om forskningsmessig oppfølging. Øyvind Giæver ble tildelt ansvaret for gjennomføringen av forprosjektets del om sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk, mens Per Haave fikk ansvaret for gjennomføringen av forprosjektet del om medisinsk sterilisering foruten det overordnete ansvaret for gjennomføringen av forprosjektets faglige del. Målet for neste fase forprosjektutvikling og gjennomføring var å utvikle forprosjektet i henhold til følgende plan: Forskerne sørger for tilgang til aktuelle arkiver og registre, framskaffer kunnskap om arkivenes kvalitet og relevans for forskning og utarbeider forslag til videre forskning. 11 I henhold til denne planen skulle referansegruppen konsulteres underveis, dels på møter og dels med enkeltmedlemmer. Videre skulle forslag til videre forskning legges fram for referansegruppen for godkjenning. Avlevering av rapport med forslag om videre forskning til Sosial- og helsedepartementet ble satt som mål for tredje og siste fase. 1.3 Kontakt med brukerorganisasjoner I forbindelse med referansegruppens møte 12. april 1999 var representanter for aktuelle brukerorganisasjoner invitert for å bli orientert om forprosjektet samt legge fram synspunkter på det man var mest opptatt av i saken. Følgende møtte: Romanifolkets Landsforening ved Leif Bodin Larsen og Harald Martinsen, Sametinget ved Else Målfrid Boine, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ved Tove Eikrem, LUPE ved Stein Gulbraar, Norsk Forbund for Utviklingshemmede ved Sidsel Graslie og Vibeke Sem Haugen. Norges forskningsråd orienterte om rollefordelingen mellom Sosial- og helsedepartementet og Forskningsrådet, herunder at Forskningsrådet på selvstendig grunnlag hadde ansvaret for den faglige utformingen av oppdraget. 11 Haave hadde i brev av 31. mai 1999 orientert Forskningsrådet om at forprosjektet ikke kunne påbegynnes før det forelå konsesjon fra Datatilsynet, dispensasjon fra taushetsplikt til forskningsformål fra Statens helsetilsyn samt adgang til relevante arkiver. 5

12 Brukerne ble videre invitert til å stille eventuell dokumentasjon om sterilisering til disposisjon for forprosjektet. En påminnelse ble sendt ut 7. september inneværende år. Ingen slik dokumentasjon innkom. 1.4 Om gjennomføringen av forprosjektet Den effektive gjennomføringen av forprosjektet fant sted høsten 2000, med et tyngdepunkt i tidsrommet 1. september oktober En siste bearbeiding ble foretatt de fem første dagene i november. Dette betyr at rapporten er blitt betydelig forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Det er flere årsaker til at forprosjektet ikke lot seg gjennomføre på et tidligere tidspunkt. Forprosjektets del om medisinsk sterilisering kunne for alvor ikke påbegynnes før prosjektet Sterilisering av tatere var avsluttet. Dette arbeidet tok lenger tid enn beregnet, dels på grunn av det omfangsrike kildematerialet som ble lagt til grunn for undersøkelsen, og dels på grunn av to lengre sykdomsperioder. Forprosjektets del om sterilisering på medisinsk grunnlag måtte nødvendigvis bygge på personsensitive opplysninger fra pasientjournaler og elevmapper. Slik sett ville denne delen av forprosjektet utløse konsesjonsplikt i henhold til lov om personregistre m.m. 9, første ledd. Gjennomføringen ville også kreve dispensasjon fra taushetsplikt til forskningsformål fra Statens helsetilsyn. I tillegg måtte det søkes om adgang til relevante arkiver. Som det går fram av avsnitt ovenfor, ble ansvaret for dette pålagt forprosjektets forsker. Arbeidet ble påbegynt høsten Det forløp på følgende vis: Søknad om konsesjon ble sendt til Datafaglig sekretariat (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) 24. september januar 2000 sendte Datafaglig sekretariat sin innstilling med anbefaling om at det ble gitt konsesjon til Datatilsynet. Konsesjon forelå 3. mars Konsesjonen omfattet også bruk av opplysninger fra prosjektet om sterilisering av tatere innen rammen av tidligere gitt konsesjon med senere endringer. Søknad om dispensasjon fra taushetsplikt ble sendt til Statens helsetilsyn 1. oktober Søknaden ble innvilget 24. mars Søknader om adgang til arkivmateriale i statsarkivene i Bergen, Oslo og Tromsø ble sendt 6. januar Riksarkivarens samtykke forelå 19. og 24. januar. Forprosjektet siktet også mot en gjennomgang av deler av arkivet etter Sentralkartoteket for åndssvake, det såkalte åndssvakeregisteret, og arkivet var listet opp i søknaden om konsesjon. Sentralkartotekets skjebne var imidlertid ennå ikke klarlagt da Datafaglig sekretariat leverte sin innstilling om forprosjektet til Datatilsynet 28. januar I styremøte 24. februar 2000 traff Datatilsynet vedtak om avlevering av Sentralkartoteket til Riksarkivet, etter først å ha vurdert hvorvidt arkivet burde slettes. Vedtaket innebar at kartoteket ikke skulle være tilgjengelig for forskning før etter tre år, og da på den betingelsen at dokumentene først ble anonymisert. Forprosjektet om sterilisering på medisinsk grunnlag ble imidlertid unntatt fra denne bestemmelsen. 12 På dette tidspunktet 12 Datatilsynets vedtak om anonymisering ble senere (19. oktober 2000) opphevet av Justisdepartementet etter å ha vært påklaget av Landsforeningen rettferd for taperne, jf. oppslag i Dagsavisen 20. oktober

13 befant Sentralkartoteket seg fortsatt i Statens helsetilsyn, der det skulle klargjøres for avlevering. Avleveringen fant sted i august, og den 24. samme måned ble det søkt riksarkivaren om adgang til Sentralkartoteket. Søknaden ble innvilget 18. september Søknader om adgang til sykehusarkiver ble bevisst utsatt, slik at det i henvendelsen til de aktuelle sykehusene mest mulig presist kunne anslås når arkivgjennomgangen kunne finne sted. Konsesjon og dispensasjon fra taushetsplikt var da innhentet på forhånd (se over). 24. august ble det søkt om adgang til pasientjournaler fra Buskerud sentralsykehus, Gaustad sykehus, Hammerfest sykehus, Rikshospitalets kvinneklinikk og Telemark sentralsjukehus. Sykehusene ble gjort kjent med at forprosjektet ville bli gjennomført i tidsrommet 1. september 31. oktober. I sum gikk det lang tid før alle brikker var på plass. Dette betyr at forprosjektets del om sterilisering på medisinsk grunnlag ville blitt sterkt forsinket uavhengig av den forsinkelsen som oppstod på grunn av arbeidet med prosjektet om sterilisering av tatere. Gjennomgangen av pasientjournaler og elevmapper er gjort av Haave. Referansegruppens medlem, forsker Reidun Førde, har også fungert som medisinsk veileder ved gjennomføringen av forprosjektets del om sterilisering på medisinsk grunnlag. Foruten å gi råd og veiledning, har Førde delvis deltatt i gjennomgangen av pasientjournaler fra Rikshospitalets kvinneklinikk. I tilknytning til forprosjektets del om sterilisering på medisinsk grunnlag lot det seg ikke gjøre å gjennomføre den planlagte arkivundersøkelsen fullt ut med den tiden som stod til rådighet. Konkret betyr dette at den planlagte gjennomgangen av pasientjournaler ved en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede (Trastad gård) og materiale i arkivet etter områdeoverlegen for HVPU Område 1 samt pasientjournaler ved ett alminnelig sykehus (Telemark sentralsjukehus) ikke er gjennomgått. Det ble ikke bedt om mer tid, da det øvrige arkivmaterialet ved nærmere vurdering ble funnet tilstrekkelig for forprosjektets formål. I henhold til plan skulle forprosjektets del om sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk gjennomføres parallelt med delen om sterilisering på medisinsk grunnlag. Siden gjennomføringen av delen om sterilisering på medisinsk grunnlag ble forsinket, fikk dette følgelig konsekvenser for gjennomføringen av delen om sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk. I mellomtiden fikk Giæver sommeren 1999 innvilget doktorgradsstipend om Humangenetikk og politikk i Norge med oppstart 1. januar Høsten 1999 takket Giæver også ja til et engasjement i Bioteknologinemndas sekretariat. Et innledende arbeid med forprosjektet lot seg først påbegynne våren Den effektive gjennomføringen fant sted høsten Rapportens oppbygning Rapporten består av fire hoveddeler, inkludert innledning (Del 1) og sammendrag av rapportens forslag til forskningssatsing (Del 4). Del 2 omhandler forprosjektets del om sterilisering på medisinsk grunnlag. I kapittel 2.1 gjøres det nærmere rede for hvordan medisinsk sterilisering ble definert i forhold til inngrep 7

14 som falt innenfor steriliseringslovgivningens rammer før og etter 1. januar 1978, da steriliseringsloven av 1977 trådte i kraft. Deretter følger en omtale av forprosjektets arkivundersøkelse (kapittel 2.2). I kapittel 2.3 fremmes forslag om videre forskning om sterilisering på medisinsk grunnlag. En framdriftsplan skisseres i kapittel 2.4. Del 3 er viet forprosjektets del om sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk. Kapittel 3.1 drøfter begrepene eugenikk, humangenetikk og ideologisk sammenheng. I overensstemmelse med referansegruppens forslag i møte 12. april 1999 er den videre framstillingen konsentrert om eugenisk argumentasjon og hvordan denne konkret nedfelte seg i aktuell lovgivning, i første rekke steriliseringslovgivningen (kapittel 3.2), abortlovgivningen (kapittel 3.3) og ekteskapslovgivningen (kapittel 3.4) med forarbeider. For å trekke problematikken inn i vår egen tid, er det også tatt med en kort beskrivelse av eugenikkbegrepets rolle i forarbeidene til bioteknologiloven (kapittel 3.5). Kapittel 3.6 oppsummerer resultater, reiser forslag om videre forskning og gjør rede for ressursbehov, kilder og litteratur. Rapporten inneholder et vedlegg om to registre som stod sentralt i Dagbladets reportasjeserie våren 1998: Sentralkartoteket for åndssvake som etter initiativ fra overlege og Statens konsulent i åndssvakespørsmål, Ole B. Munch, ble etablert i 1947/48, og arvelighetsregisteret som på initiativ fra daværende førsteamanuensis ved Institutt for genetikk ved Universitet i Oslo, dr. med. Jan Mohr, ble opprettet i Framstillingen bygger for en stor del på kilder som tidligere ikke har vært utnyttet, og er ment som et bidrag til registrenes historikk. Mer spesielt er siktemålet å vurdere realiteten i den framstillingen som ble gitt i Dagbladet, framfor alt beskrivelsen av Sentralkartoteket for åndssvake. Framstillingen er ført fram til ca Rapportens Del 1 og Del 2 er utarbeidet av Haave i samarbeid med Giæver. Giæver står ansvarlig for Del 3. I Del 4 står Haave og Giæver ansvarlig for henholdsvis sammendraget om videre forskning om sterilisering og sammendraget om videre forskning om sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk. Rapportens vedlegg er utarbeidet av Haave. Til slutt rettes en takk til sykehusene og arkivinstitusjonenes ledelse og ansatte som gjorde det mulig å gjennomføre forprosjektets arkivundersøkelse. En særlig takk går til førstearkivar Kåre Olsen, Riksarkivet. 8

15 Del 2 Sterilisering på medisinsk grunnlag 2.1 Medisinsk sterilisering og steriliseringslovgivningen før og etter 1. januar 1978 Da steriliseringslover ble innført i de skandinaviske landene ( ), var sterilisering en mer eller mindre etablert praksis. Juridisk sett var dette en tvilsom praksis, slik flere av datidens aktører gav uttrykk for. Regler i de ulike landenes straffelovgivning tilsa at det skulle være tvingende medisinske grunner til å frata et menneske forplantningsevnen. Spredte samtidige opplysninger tyder imidlertid på at strengt medisinske hensyn sjelden lå til grunn for den eksisterende praksisen. Snarere sprang praksis ut av sosialmedisinske, til dels også sosialpsykiatriske hensyn, eller sosiale og økonomiske hensyn. Av den grunn risikerte leger som foretok inngrepene, straffeforfølgelse. Dette forholdet dannet én viktig grunn til innføringen av steriliseringslover i de skandinaviske landene i siste halvdel av mellomkrigstiden. Med særskilte lover om sterilisering ønsket en å etablere et gyldig rettsgrunnlag for sterilisering som ikke ble antatt å være tvingende nødvendig av medisinske grunner Lov nr. 2 av 1. juni 1934 om sterilisering m.v. Straffelovkomiteen av 1922 hadde foreslått i sitt lovutkast av 1932 at en steriliseringslov kun skulle omhandle inngrep som ikke var medisinsk begrunnet: Såfremt en operasjon som tilsikter å oppheve en persons forplantningsevne eller kjønnsdrift [ ], ikke har en begrunnelse av utvilsom medisinsk art, må det kun foretas efter reglene i denne lov. I motivene til lovforslaget bemerket komiteen at en operasjon var medisinsk indisert når hensikten var å hjelpe patienten selv. Noen nærmere presisering ble ikke gitt, annet enn at inngrepet ikke kunne regnes som medisinsk indisert dersom det ble foretatt av hensyn til andre enn vedkommende selv. Justisdepartementet fant forslaget uklart, og istedenfor å fokusere på indikasjonsgrunnlag, la departementet straffelovens nødrettsbestemmelser i 47 til grunn. Departementet antok at en nødstilstand som oftest ville være medisinsk begrunnet, men bemerket i Ot.prp. nr. 17 (1934) at også andre hensyn kunne være avgjørende. En ønsket derfor ikke å sette medisinske hensyn i en særstilling, mens andre hensyn som like fullt kunne tenkes å begrunne en nødstilstand, skulle gjøres til gjenstand for særskilt lovregulering. På denne bakgrunnen endret departementet 1 i Straffelovkomiteens utkast, slik at loven ikke skulle medføre en innsnevring av den lovlige adgang til sterilisering legene allerede hadde etter gjeldende bestemmelser i straffeloven. Departementet foreslo følgende ordlyd: Tillatelse kreves dog ikke når inngrepet av medisinske eller andre grunner er rettmessig efter rettsregler utenfor denne lov. Selv om departementet ikke presiserte hvilke forhold som kunne tenkes å gjøre sterilisering rettmessig uten særskilt tillatelse, innebar dette at området for inngrep utenfor steriliseringslovens rammer ble gjort videre enn i Straffelovkomiteens forslag. Forutsetningen var imidlertid at inngrep uansett indikasjon - ikke ble foretatt i strid med straffelovens nødrettsbestemmelser. 13 Om rasehygieniske motiver for steriliseringsloven, se avsnitt

16 Sentrale helsemyndigheter, som fikk tildelt det administrative ansvaret for steriliseringsloven, fulgte ikke opp Justisdepartementets intensjon med lovens 1, slik blant annet følgende brev av 7. januar 1950 fra Statens overlege i psykiatri illustrerer: Etter gjeldende rett kan sterilisering utføres uten samtykke fra Helsedirektøren (resp. steriliseringsrådet) hvis svangerskap eller fødsel vil være farlig for kvinnens liv eller helse. Utføres steriliseringen ikke av hensyn til kvinnens liv eller helse, men av hensynet til avkommets eventuelle slektsbelastning, antas inngrepet ikke å være medisinsk indisert, og Helsedirektørens (resp. steriliseringsrådets) tillatelse skal da innhentes, jfr. steriliseringslovens 2,3 og Tilsvarende går også fram av Helsedirektoratets veiledninger til steriliseringsloven. Ifølge veiledningen av 1938 kunne sterilisering utføres uten særskilt tillatelse når inngrepet av medisinske grunner er rettmessig. I den nye veiledningen av 1950 het det: Tillatelse kreves ikke når inngrepet anses nødvendig av medisinske grunner. Noen andre retningslinjer ble ikke utformet så lenge 1934-loven var gjeldende, det vil si fram til 1. januar 1978, da den nye og fortsatt gjeldende steriliseringsloven av 1977 trådte i kraft. I praksis overlot Helsedirektoratet ofte til legene selv å treffe en skjønnsmessig avgjørelse, det vil si at legene selv skulle ta stilling til om det forelå en medisinsk indikasjon. En ting lå imidlertid fast: Begrunnelsen for sterilisering på medisinsk grunnlag skulle være knyttet til kvinnens egen situasjon. Om inngrepet var begrunnet i eugeniske eller andre hensyn som ikke gjaldt kvinnens egen situasjon, skulle det hentes inn offentlig tillatelse. Dette innebar blant annet at sterilisering av åndssvake med mindre inngrepet ble foretatt av hensyn til vedkommendes liv og helse burde skje med hjemmel i lov. Helsedirektør Karl Evang så helst at sterilisering av åndssvake, selv i tilfeller der det forelå en medisinsk indikasjon, skulle behandles etter lovens regler og søknad sendes inn. Ifølge Evang burde dette gjøres blant annet for å få full oversikt over antallet steriliseringer. (Evang 1955b, s. 10). Norge ble stående alene om ikke å innlemme den medisinske indikasjonen i steriliseringslovgivningen før 1970-årene, da samtlige skandinaviske land fikk nye steriliseringslover. 15 Allerede i 1941 ble den medisinske indikasjonen inkorporert i den svenske steriliseringslovgivningen. Tilsvarende skjedde i Finland i 1950, mens Danmark innlemmet den medisinske indikasjonen først i Med unntak av Norge fant det altså sted en gradvis kodifisering av den praksisen som siden mellomkrigsårene hadde utviklet seg utenfor steriliseringslovgivningens rammer Lov nr. 57 av 3. juni 1977 om sterilisering m.v. I den norske steriliseringsloven av 1977 kunne sterilisering som en hovedregel fortsatt foretas rettmessig utenfor lovens rammer. Lovens 1 fikk innholdsmessig samme utforming som 1 i 1934-loven: Loven gjelder ikke inngrep eller behandling som av medisinske eller andre grunner er rettmessig etter rettsregler utenfor denne lov. Også denne gangen ble det vist til straffelovens 47. Men i og med at det i alminnelighet ikke 14 Riksarkivet, Sosialdepartementet, Helsedirektoratet, Kontoret for psykiatri ( Steriliseringsarkivet ). Brev til res.lege ved [ ] sykehus fra C. Lohne Knudsen, (Kopibok 1950, 1. Januar September). 15 Finland (1970), Danmark (1973), Sverige (1975), Norge (1977). 10

17 lenger skulle innhentes offentlig tillatelse til sterilisering, mistet indikasjonsstillingen i praksis sin betydning. Med visse unntak skulle det ikke lenger søkes om sterilisering; vedkommende kunne overfor lege selv begjære seg sterilisert: Person som har bosted i landet og som har fylt 25 år kan steriliseres når han selv begjærer det. Dette gjelder ikke person som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket. ( 2). Derimot er, og dette er en vesentlig forskjell fra 1934-loven, den medisinske indikasjonen inntatt i 1977-loven som en spesialindikasjon i 3 første ledd. Denne bestemmelsen gjelder sterilisering av personer som har bosted i landet, men som for øvrig ikke oppfyller vilkårene i 2. I slike tilfeller kan kvinner steriliseres når svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse ( 3 a). 16 Det følger av denne knappe redegjørelsen at sterilisering på medisinsk grunnlag uten bruk av steriliseringslovgivningen er et aktuelt tema først og fremst i 1934-lovens virketid. Under 1977-loven ble den medisinske begrunnelsen for sterilisering for så vidt irrelevant, med mindre den gjaldt sterilisering av kvinner i henhold til lovens 3 a. Dette forholdet begrunner hvorfor oppmerksomheten i det følgende er rettet mot praksis i årene fram til 1. januar Forprosjektets arkivundersøkelse Ett hovedformål med forprosjektets del om sterilisering på medisinsk grunnlag var å framskaffe kunnskap om aktuelle arkiver for å kunne vurdere muligheten for videre forskning. I det følgende gjøres det først rede for hvilke arkiver som er undersøkt (avsnitt 2.2.1), herunder en nærmere presentasjon av Sentralkartoteket for åndssvake (punkt ). Dernest vurderes hvilke av disse arkivene som synes å ha størst relevans i forskning om sterilisering på medisinsk grunnlag (avsnitt 2.2.2). I neste omgang vises med noen eksempler hva sykehusenes pasientjournaler kan fortelle om begrunnelser for sterilisering og tvangsaspektet ved sterilisering, som vil utgjøre to aktuelle problemstillinger i en analyse av fortidens steriliseringspraksis (avsnitt 2.2.3). Deretter gis en vurdering av det relevante kildematerialets brukbarhet for forskning om sterilisering på medisinsk grunnlag (avsnitt 2.2.4) Arkiver som er undersøkt Det er foretatt en gjennomgang av pasientjournaler i arkivene ved tre alminnelige sykehus og ett psykiatrisk sykehus. Videre ble elevmapper i arkiver etter to spesialskoler for åndssvake og pasientjournaler i to sentralinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede gjennomgått. Det ble også trukket et utvalg personmapper fra journalarkivet etter Sentralkartoteket for åndssvake og pasientjournaler i arkivet etter Fylkesteamet for HVPU 16 De øvrige spesialvilkårene i 3 gjelder både kvinner og menn: sosial indikasjon ( 3b), genetisk indikasjon ( 3c), sosial indikasjon for sterilisering av alvorlig sinnslidende/psykisk utviklingshemmete ( 3d). Spesialindikasjonene under bokstavene d og c tilsvarer den eugeniske og den sosiale indikasjonen i 1934-lovens 4 (jf. avsnitt nedenfor). 11

18 (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) i Hordaland. Undersøkelsen omfatter i alt 2082 journaler/mapper. En samlet oversikt er gitt i følgende tabell: Arkivskaper Oppbevaringssted Periode Antall Kjønn Buskerud sentralsykehus Sykehusets journalarkiv Kvinner Kvinner Hammerfest sykehus Sykehusets Kvinner journalarkiv Rikshospitalets kvinneklinikk Sykehusets Kvinner journalarkiv Gaustad sykehus Sykehusets journalarkiv Kvinner Kvinner Eikelund offentlige skole Statsarkivet i Bergen 1 ca Kvinner/menn Torshov offentlige skole Statsarkivet i Oslo 2 ca Kvinner/menn Emma Hjorths Hjem Statsarkivet i Oslo 3 ca Kvinner/menn Vestlandsheimen Statsarkivet i Bergen 4 ca Kvinner/menn Fylkesteamet for HVPU Statsarkivet i Bergen 5 ca Kvinner/menn (Hordaland) Sentralkartoteket for åndssvake Riksarkivet Kvinner/menn Sum antall journaler/mapper Journaler fra Elevmapper (Serie G) og Elever opptatt ved skolen, 2, (Serie Gb). 2 Journaler fra Fdd. Elevjournaler. Rekke I: Utskrevne elever. Under hovedgruppen Elevsaker finnes for øvrig to andre rekker: barn som kun var til observasjon ved skolen og som ble plassert på andre skoler (rekke II), og elever overført til åndssvakevernet (rekke III). De tidligste bevarte elevmappene går tilbake til ca Journaler fra F. Klientarkiv Journaler fra serien Pasientjournaler. 5 Pasientopplysninger i arkivet etter Fylkesteamet for HVPU (Hordaland) gjelder pasienter i Vestlandsheimen. Journalene som er plukket omhandler ikke de samme personene som inngår i de 47 journalene fra arkivet etter Vestlandsheimen. 6 Det gis en nærmere omtale av arkivet etter Sentralkartoteket for åndssvake i avsnitt I tillegg er materiale i arkivet etter Fylkeslegen i Østfold gjennomgått. Gjennomgangen av materiale i arkivet etter Eikelund skole omfattet også elevmeldinger ( ), årsmeldinger (1941,61, ) og referater fra styremøter ( ). Det er fulgt ulike framgangsmåter for å finne fram journaler/mapper. Når det gjelder Gaustad sykehus, Vestlandsheimen, Emma Hjorths Hjem, Torshov og Eikelund skole, Fylkesteamet for HVPU Hordaland og Sentralkartoteket for åndssvake, foreligger det ingen protokoller som gjør det mulig å finne fram til aktuelle saker, det vil si steriliseringssaker. Av den grunn ble journaler og mapper plukket fra et utvalg arkivesker, eller som ved Gaustad sykehus, direkte fra journalarkivet. 12

19 Ved alminnelige sykehus utgjør operasjonsprotokoller nøkkelen til journalarkivet når en ikke har navn og fødselsdato på aktuelle personer. Ved Buskerud sentralsykehus, Hammerfest sykehus og Rikshospitalets kvinneklinikk ble det derfor først foretatt en gjennomgang av operasjonsprotokoller fra utvalgte år. Deretter ble utvalgte journaler hentet fram fra journalarkivet. Når det gjelder Hammerfest sykehus, var planen å undersøke spesielt journaler fra de to første tiårene etter annen verdenskrig. Som nevnt danner operasjonsprotokoller en nødvendig inngang til journaler i alminnelige sykehus. Ved sykehuset i Hammerfest lot det seg ikke gjøre å oppspore protokoller eldre enn Det skal her bemerkes at forholdene for arkivering ikke var spesielt gode før Sykehuset ble ødelagt av tyskerne under brenningen av Finnmark i februar I ble sykehuset bygd opp som en brakkeleir. Det nye sykehuset stod ferdig i 1956, etter å ha blitt påbegynt i Det kan ikke sees bort fra at operasjonsprotokoller i de første årene etter 1945 er gått tapt. Det er imidlertid grunn til å tro at protokoller fra tidsrommet er bevart, men på et sted ingen av sykehusets ansatte pr. i dag kjenner til. Journalgjennomgangen ved Rikshospitalets kvinneklinikk var tenkt å dekke tidsrommet ca Nå viste det seg at journaler eldre enn 1960 er avlevert til Riksarkivet. Pasientjournaler fra perioden er gjort klare for avlevering, mens journaler fra og med 1970 er oppbevart i opprinnelig form. Med utgangspunkt i operasjonsprotokollene lot det seg på en enkel måte gjøre å finne fram journaler som var gjort klare for avlevering. Derimot viste det seg atskillig mer tidkrevende å finne fram journaler etter Disse journalene er oppbevart i esker påført fødselsdato (dag/måned). Men eskene står med påskriften ned, noe som betyr at hver eske må løftes fram. Noen stikkprøver ble tatt, men dette viste seg å være så tidkrevende at det ikke lot seg forsvare å gjennomføre den planlagte arkivundersøkelsen fullt ut. Det som imidlertid er viktig med tanke på eventuell videre forskning, er at journalene finnes. Det samme kan sies om journaler eldre enn 1960, som altså er avlevert til Riksarkivet. Når det gjelder spørsmålet om et steriliseringsinngrep ble foretatt med eller uten hjemmel i lov, vil dette i alminnelighet framgå av journalene eller dokumentene i elevmappene. Som kontroll er imidlertid samtlige av de steriliseringssakene som er funnet i forprosjektets arkivundersøkelse (til og med 1969), sjekket mot det steriliseringsregisteret som ble opprettet under prosjektet om sterilisering av tatere Det skal her til slutt bemerkes at det ved gjennomgangen av pasientjournaler ved alminnelige sykehus også ble funnet fram journaler som omhandlet kvinner som ifølge operasjonsprotokollene var innlagt til fødsel eller abort, og der forløsning ble foretatt ved keisersnitt, men uten at det i protokollen var anført at vedkommende også ble sterilisert. Grunnen til dette var todelt: For det første ville jeg undersøke om det var foretatt sterilisering uten at dette var blitt notert i protokollen. For det andre ønsket jeg å finne ut om steriliseringsspørsmålet eventuelt var blitt diskutert. 17 Registeret dekker perioden Det er opprettet av Haave på bakgrunn av registerbøker og en gjennomgang av rundt 5000 steriliseringssaker i det såkalte steriliseringsarkivet, som oppbevares i Riksarkivet. 13

20 Sentralkartoteket for åndssvake en presentasjon av det bevarte arkivet Arkivet etter Sentralkartoteket for åndssvake, som i august 2000 ble avlevert til Riksarkivet, stod sentralt i Dagbladets reportasjeserie våren I det følgende gis en nærmere omtale av arkivet slik det foreligger i dag. I rapportens vedlegg gjøres det nærmere rede for Sentralkartotekets historikk. Arkivet består i all hovedsak av en serie mapper med personidentifiserbare opplysninger ordnet etter registreringsnummer (heretter kalt journalarkivet). Arkivet er ikke bevart slik det opprinnelig ble skapt. Det er imidlertid usikkert hvor mye og hvilke deler av arkivet som ble borte da arkivet var gjenstand for makulering rundt 1980, noe jeg kommer tilbake til nedenfor. Når det gjelder journalarkivet, skal dette opprinnelig ha bestått av mapper. Den siste mappen (reg.nr ) ble opprettet i 1965.Ved opptelling foretatt i tilknytning til forprosjektet er det funnet totalt 6724 mapper. 18 Det betyr at 42,6 prosent av mappene i journalarkivet mangler. Det dreier seg framfor alt om mapper fra Sentralkartotekets eldste tid, det vil si fra slutten av 1940-årene til midt på 1950-tallet. Grunnen til at disse mappene ikke er bevart, vites ikke. I 1975 fratrådte Ole B. Munch, som var ansvarlig for driften av Sentralkartoteket som på hans initiativ ble opprettet i 1948, sin stilling som overlege ved Emma Hjorths Hjem. Ansvaret for kartoteket gikk da over til Helsedirektoratet. 19 Ved befaring i 1975 fant to ansatte i direktoratet på egen hånd fram til det de antok var hele kartoteket. I ettertid har det vist seg at de trolig bare fant kartotekkort og ikke serien med personmapper. I 1976 nedsatte Helsedirektoratet et utvalg som fikk til oppgave å vurdere framtidig innsamling av data vedrørende Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) og psykisk helsevern. Utvalgsinnstillingen forelå høsten 1977, og det kan synes som om utvalget tilrådde at kartoteket i sin daværende form ble nedlagt. En gang etter 1977 ble kartotekkortene fraktet fra Emma Hjorths Hjem til Gaustad sykehus, der kortene ble makulert av bl.a. en byråsjef i Helsedirektoratet. På dette tidspunktet ble Lov nr. 48 av 9. juni 1978 om personregistre m.m. vedtatt og Datatilsynet opprettet. Den økte oppmerksomheten om personvern kan muligens forklare at Sentralkartoteket ble vurdert som så problematisk at det burde makuleres. Etter makuleringen befant personmappene seg fortsatt ved Emma Hjorths Hjem. Det synes som om ingen kjente til at en vesentlig del av kartoteket fortsatt var intakt, inntil Aslak Syse i en henvendelse til Statens helsetilsyn i 1995 ba om opplysninger om Sentralkartoteket. Syse hadde under arbeidet med sin doktoravhandling i jus om psykisk utviklingshemmedes rettssikkerhet kommet over spredte opplysninger om kartoteket i pasientjournaler etc., og ønsket å gjøre seg kjent med kartotekets funksjon. Syses 18 Opptellingen er på forespørsel foretatt av førstearkivar Kåre Olsen, Riksarkivet. Opptellingen er gjort på grunnlag av en navneliste opprettet av Statens helsetilsyn, som sammen med journalarkivet er avlevert til Riksarkivet. 19 Der ingenting annet sies, bygger framstillingen i det følgende på førstearkivar Kåre Olsen (Riksarkivet), Sentralkartoteket for åndssvake og Sentralregisteret for vanføreomsorgen - historikk og innhold, notat av

21 henvendelse førte til at personmappene ble gjenoppdaget på Emma Hjorths Hjem våren 1995 og overført til Statens helsetilsyn, hvor de ble oppbevart inntil sommeren 2000 da arkivmaterialet ble avlevert til Riksarkivet. Det er i ettertid vanskelig å si noe sikkert om hva som faktisk ble makulert rundt Makuleringen er trolig ikke dokumentert. I en rapport fra befaringen Helsedirektoratet foretok i Emma Hjorths Hjem i 1975, beskrives imidlertid det materialet som senere ble kassert, på denne måten: De eldre arkivkort hadde på baksiden en sykehistorie i telegramstil med oligofreni i slekten, familieforhold, vita anteacta og status praesens. Dette er et godt grunnlag for forskning og vitenskapelig bearbeidelse. Kortene svarer praktisk talt til professor Ødegårds kort i sentralkartoteket for alvorlig sinnslidende. Dessverre har Munch i de senere år opphørt med sykehistoriene, (angivelig etter departementets bestemmelse). De nyere kort har derfor bare de persondata som er anført på kortets forside. Dermed faller det vesentligste av kartotekets verdi for vitenskapelig bearbeidelse bort. 20 Ti år tidligere, i 1965, beskrev Statens rasjonaliseringsdirektorat åndssvakeregisteret på følgende vis: Registeret føres av en assistent [ ] og omfatter ca kort. Til registeret nyttes 10 KARDEX-skap, hvor kortene er ordnet fylkesvis (områdevis) og alfabetisk under hvert fylke (område). For krysshenvisninger nyttes vinge-register / Grunnlaget for registreringsarbeidet er innsendte kartotekmeldinger fra områdeoverlegene, og meldingene nyttes som registreringskort. Mottatte meldinger registreres av registerføreren i brevjournal og registreringsjournal. [ ] Når en pasient dør eller av andre grunner utgår av kartoteket, settes kortet i eget arkivskap hos registerføreren. 21 Innsamlingen av detaljerte og sensitive opplysninger om de registrerte personene og deres familier synes å ha vært mest omfattende fram til På dette tidspunktet ble de omfangsrike meldeskjemaene mer eller mindre avløst av enklere meldekort. På meldekortene ble kun kortfattet medisinsk informasjon om pasienten selv nedtegnet, foruten hjemstavnskommune, navn og adresse til nærmeste pårørende. Fra 1970 forsvant også de medisinske opplysningene fra meldekortene. Ifølge førstearkivar Kåre Olsen (Riksarkivet) er det grunn til å tro at følgende deler av Sentralkartoteket ble kassert rundt 1980:! Et kartotek/register som besto av mottatte meldekort ordnet alfabetisk innen hvert fylke eller område. Her var også en egen serie med kort for utgåtte personer, dvs. personer som var døde eller av andre grunner var utgått fra åndssvakeomsorgen.! Brevjournal og registreringsjournal der mottatte meldinger ble registrert. 20 Sitert etter Olsen, [Statens helsetilsyns fjernarkiv. Notat av C. Lohne Knudsen (Kontoret for psykiatri), ] 21 Omtalen ble foretatt i en vurdering som Statens rasjonaliseringsdirektorat i 1965 foretok av administrasjonsordningen ved Emma Hjorths Hjem. Et eksemplar av rapporten oppbevares i Statsarkivet i Oslo, HVPU, Emma Hjorths Hjem, sakarkiv, eske nr

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Innst. O. nr. 62. (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 63 (2005-2006)

Innst. O. nr. 62. (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 63 (2005-2006) Innst. O. nr. 62 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 63 (2005-2006) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.11.2011 52984/2011 2010/4943 271 Kommuneadvokaten Saksnummer Utvalg Møtedato 11/151 Formannskapet 23.11.2011 11/165 Bystyret 08.12.2011 Felles oppreisningsordning

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet Befinner seg i Riksarkivet i Oslo 90000 etterforskningsmapper 1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2 Om lag 20

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av aborterte fostre IK-9/2001

Retningslinjer for håndtering av aborterte fostre IK-9/2001 Retningslinjer for håndtering av aborterte fostre IK-9/2001 Rundskriv IK-9/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus 2001/1357 17.10.2001 Vedlegg 1. Brosjyretekst Nynorsk Vedlegg 2. Brosjyretekst

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Rapport I mai 1996 ble det etter pålegg fra Riksarkivaren satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Akershus for å avlevere arkiver.

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Ola

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Vår ref: 2011/ 67 Oslo, 1. november 2011

Vår ref: 2011/ 67 Oslo, 1. november 2011 Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 2011/ 67 Oslo, 1. november 2011 Høringssvar - Forslag til lovendringer i samband med etablering av Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 03. mai 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 49/07 Rapport 6/2007 Økonomisk forvaltning av

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Ronda AS Randabergveien 308 4070 RANDABERG Norge Trygvald Thorsen Deres ref.: Trygvald Thorsen Vår ref.: 2015/0111-8 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 01.12.2015

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/1821-2 14.01.2013 Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder av 28.06.2012.

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Instruks for deponering for personregistermateriale

Instruks for deponering for personregistermateriale Av IKA Finnmark IKS 2012 Instruks for deponering for personregistermateriale IKA Finnmark IKS, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok / Karasjoga gielda, Kvalsund, Loppa, Måsøy,

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Til: Fra: Vår ref. 08/1087-20/SF-422, SF-537, SF- 711, SF-821, SF-906//HW Dato: 03.11.2009 Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - OPPREISNINGSORDNING

SØKNADSSKJEMA - OPPREISNINGSORDNING SØKNADSSKJEMA - OPPREISNINGSORDNING Sørum kommune har vedtatt en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på barnehjem, skolehjem, spesial-

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104360-/JB 11/01264-2/EOL 28. februar 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forslag

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for IKA Rogaland 18. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen (1999):

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten

Retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten Retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Forord I 1999 ble retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten ferdigstilt. Siden den gang

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/1433-18 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 02.06.2015 Brevmaler for pasientbrev

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Sterilisering og Steriliseringsrådets arbeid

Sterilisering og Steriliseringsrådets arbeid Sterilisering og Steriliseringsrådets arbeid Siri Haavie, sekretær for Steriliseringsrådet Helsedirektoratet NFSS konferanse i Alta 3. mars 2016 1 Hva jeg ønsker å si noe om: Noen ord om steriliseringslovgivningen

Detaljer

UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER

UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER 1 Vi har ikke nok informasjon på nåværende tidspunkt til å treffe vedtak. Vi må skaffe oss tilleggsinformasjon.

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Saksframlegg. Gjennomgang av rutiner og nettpraksis i henhold til resultatene i åpenhetsindeksen 2011

Saksframlegg. Gjennomgang av rutiner og nettpraksis i henhold til resultatene i åpenhetsindeksen 2011 Søgne kommune Arkiv: 041 Saksmappe: 2011/2448-34336/2012 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 01.11.2012 Saksframlegg Gjennomgang av rutiner og nettpraksis i henhold til resultatene i åpenhetsindeksen 2011

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer