MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: Tid: 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/14 14/1674 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN /14 14/1868 HOVEDPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 32/14 14/1712 BUDSJETT 2015, HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN /14 12/3139 LANDBRUKSPLAN FOR RAKKESTAD KOMMUNE TIL GJENNOMSYN 34/14 13/314 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME I RAKKESTAD KOMMUNE 35/14 14/1929 KLIMA ØSTFOLD 36/14 14/1995 HØRING: REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA /14 14/2009 HØRING - FORSLAG OM Å FJERNE KONSESJONSLOVEN

2 38/14 14/1317 ORIENTERINGSSAK - FYLKESMANNENS KONTROLL AV KOMMUNENS BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD I JORDBRUKSSEKTOREN Orientering: Parkeringsplass ved Honningen. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 28. oktober 2014 Jan Lie (s) Leder

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN Saksbehandler: May-Britt Lunde Nordli Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/1674 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokoll fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den godkjennes. Vedlegg 1. Protokoll fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den Side 3 av 29

4 HOVEDPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Ungdomsrådet /14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede / Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget 31/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » 2. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Sted/Tiltak Utbygger 1. Rakkestad stadion - 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune 2. Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS 3. Jonsrud rehabilitering lysløype Skaukam 4. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 5. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Vedlegg 1. Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet Prioritert handlingsprogram Tabell over aktuelle utbyggibgsoppgaver i rakkestad kommunei et års perspektiv. 4. Anleggsregister for Rakkestad kommune. 5. Kart over anlegg. 6. Uttalelse fra Rakkestad Idrettsråd (ettersendes). Side 4 av 29

5 Sak 31/14 Bakgrunn En kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Følgende forhold skal vektlegges: Realistiske planer i forhold til økonomi Behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen Omfattende medvirkningsprosess Samordning i form av tverrsektorielt planarbeid Et oversiktlig kartvedlegg Fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Anlegg for idrett og fysisk aktivitet som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utformingen av planen. Det betyr at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens planstruktur, men prosessen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. Rakkestad kommunes forrige plan for «Idrett og fysisk aktivitet» ble vedtatt Det var en kommunedelplan med fullstendig saksbehandling etter Plan og bygningsloven. Denne planen er en hovedplan som følger Rakkestad kommunes planstrategi Denne planen er disponert etter veilederen «Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet», revidert utgave Planen redegjør for kommunens målsettinger og satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Den redegjør for hva som er oppnådd i løpet av forrige planperiode. Denne planen redegjør for nå-situasjonen i Rakkestad når det gjelder idrett og annen fysisk aktivitet. Det er en redegjørelse som baserer seg på registrering foretatt av lag og foreninger våren I tillegg til hovedplanen skal prioritert handlingsprogram for , og langsiktig anleggsliste over uprioriterte idrettsanlegg og områder for friluftsliv - vedtas i Rakkestad kommunestyre. Skjematisk oversikt følger som vedlegg til denne planen. Hovedplanen skal rulleres hvert fjerde år og det prioriterte handlingsprogrammet skal rulleres hvert år. Anleggsregisteret for Rakkestad kommune og et kart over disse anleggene ligger også som vedlegg til planen. Side 5 av 29

6 Sak 31/14 Prioritert liste over anlegg som skal utbygges/rehabiliteres i de neste fire år. Hvor Hva Hvem Når 1. Rakkestad stadion 11 er kunstgressbane Rakkestad kommune Rudskogen sanitæranlegg Rakkestad Motorpark AS Jonsrud rehabilitering av lysløype Skaukam Degerneshallen rehabilitering av hallgulv Rakkestadhallene AS Degerneshallen rehabilitering av ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS Krosby kart Skaukam Kirkengområdet Aktivitetsbane Degernes idrettslag Rakkestad stadion lysanlegg til ski og skøyter Rakkestad idrettsforening Rakkestad stadion løpebane/friidrettsanlegg Rakkestad idrettsforening Rakkestad stadion 9 er kunstgressbane Rakkestad idrettsforening Rakkestad stadion Ekstra garderobesett Rakkestad idrettsforening Rakkestad stadion skøytebane Rakkestad idrettsforening 2018 Anleggene er beskrevet i «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet ». Hjemmel Planen og prioritert handlingsprogram skal i Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede for rådgivende uttalelse. Planen og prioritert handlingsprogam skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og sosialutvalget og Teknikk- og miljøutvalget. Planen og prioritert handlingsprogram må vedtas i Formannskapet grunnet budsjetterte midler til anleggsutbygging i Til slutt skal planen vedtas i Kommunestyret. Andre faktaopplysninger Hovedplanen er en videreføring av forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt Arbeidet med denne hovedplanen startet i september 2011 med planlagt vedtak i desember Arbeidet med planen ble utsatt, sak 46/12, og startet opp igjen i februar Plangruppen har bestått av seksjonsleder kultur Grethe Torstensen, folkehelserådgiver Astrid Rutherford og enhetsleder areal, byggesak Espen Jordet. Planarbeidet har vært presentert for samtlige lag og foreninger og i Rakkestad idrettsråd. Det har vært gjennomført dialogmøte med alle berørte organisasjoner og ellers uformelle møter mellom enkeltgrupper og kommunen. Elever og foreldre i grunnskolen har fått uttale seg og kommet med tilbakemeldinger. Dessuten har lag og foreninger bistått med nødvendig informasjon, ønsker og innspill om anlegg, aktivitet og områder for fysisk aktivitet. Side 6 av 29

7 Sak 31/14 Prioritert handlingsprogram 2015: er kunstgressbane på Rakkestad stadion Banen ble rehabilitert og omgjort til kunstgressbane i Det har underveis blitt store setninger på banen og den må totalrenoveres. Det er behov for ytterligere drenering av området og bygging av 11 er kunstgressbanen er første ledd i rehabilitering av hele området ved Rakkestad stadion. Prosjektet er budsjettert med kr og det søkes om i spillemidler i Rakkestad kommune er eier og utbygger. 2. Sanitæranlegg på Rudskogen Rakkestad Motorpark AS ønsker å bygge et sanitæranlegg på Rudskogen. Det skal inneholde toaletter og dusj for besøkende og brukere av anlegget. Anlegget er budsjettert med kr Det er Rakkestad motorpark AS som er eier og utbygger og det søkes om spillemidler i Rehabilitering av lysløype på Jonsrud Den ene sløyfa på lysløypa på Jonsrud er 800m lang. Det skal fylles med 15cm flis i hele løypas bredde. Enkelte punkter trenger grøfting og beskyttende veiduk. Prosjektet er budsjettert med kr Skaukam er eier og utbygger og søker spillemidler til prosjektet i og 5. Rehabilitering av hallgulvet og ventilasjon/lys i Degerneshallen Degerneshallen er 30 år i 2014 og trenger store oppgraderinger. Hallgulvet er nedslitt og bærer preg av stor slitasje. Ventilasjonsanlegget er gammeldags og energikrevende. Hele anlegget må skiftes. Det er også påkrevd mer tidsriktig armatur til lysanlegget. Hallgulvet er budsjettert til kr Ventilasjon og lys er budsjettert til kr Rakkestadhallene AS eier og drifter bygget. Det søkes spillemilder i Økonomi Rakkestad kommune er eier og utbygger av 11 er kunstgressbane på Rakkestad stadion. I «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idertt og fysisk aktivitet 2014» står det: Det kan gis et tilskudd til rehabilietring av kunstgressbaner for fotball etter minimum ti års bruk. Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil Hele prosjektet er budsjettert til kr og det søkes om i spillemidler. Kr i kommunale milder er budsjettert i «Budsjett Handlings- og økonomiplan » De andre anleggene som det søkes spillemidler for i 2015 mottar ingen kommunal støtte til utbygging/rehabilitering. Side 7 av 29

8 Sak 31/14 Det presiseres at det gjennom kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vi alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og kommunedelplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i rulleringen av handlings- og økonomiplanen og de enkelte års budsjett. Administrasjonens vurdering «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet » viser at Rakkestads befolkning har et godt tilbud til når det gjelder muligheter for idrett og fysisk aktivitet. Utfordringen for kommunen og lag/foreninger er vedlikehold av eksisterende anlegg og å tilpasse tilbudene etter innbyggernes behov. Planen konkluderer med at det ikke er behov for ny regulering av areal til idrettsformål i Rakkestad i de nærmeste fire årene. Området rundt Rakkestad stadion vil være en prioritert oppgave med rehabiliteringsprosjekter og nybygging både når det gjelder anlegg for særidrett og nærmiljøanlegg. Rådmannen har i sitt forslag til prioritering av anlegg fulgt ny «Hovedplanfor idrett og fysisk aktivitet » hvor lagenes behov og ønsker for anlegg er beskrevet. Både lag/foreninger og Rakkestad idrettsråd har jobbet med kartlegging av fremtidige behov for anlegg. Andre rehabiliteringsoppgaver ligger inne i den kortsiktige, prioriterte planen og vil bli gjennomført etter hvert som spillemidler bevilges. Side 8 av 29

9 BUDSJETT 2015, HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1712 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Ungdomsrådet /14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 44 og 45 vedtas Rakkestad kommunes budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte rammeområdene, slik det fremkommer i budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan (Budsjettskjema 1A) og (Budsjettskjema 1B) Økonomiplanen vedtas per rammeområde og totalt for perioden i henhold til budsjettskjema 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakter iht. bokstav D i rådmannens forslag til vedtak. 3. De kommunale gebyrer, egenbetalinger og avgifter fastsettes i samsvar med budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan (Vedlegg 1: Priser for kommunale varer og tjenester, samt vedlegg 1A og 1B). 4. Det kommunale skattøre fastsettes til maksimalsatsen gitt av Stortinget. 5. Investeringsbudsjettet for 2015 og (inkl. finansiering), vedtas slik det fremgår av budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan (Investeringsbudsjettet sammendrag), (Budsjettskjema 1B og 2B) totalt kr i 2015 til investeringer i anleggsmidler. 6. Det godkjennes låneopptak på kr til finansiering av investeringer og startlån i Punktene A J nedenfor vedtas som beskrevet nedenfor. A. BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN Se rådmannens forslag til vedtak i saksframlegget. Nye driftstiltak; side 55 Nye investeringstiltak; side 51. Side 9 av 29

10 Sak 32/14 Priser kommunale varer og tjenester vedtas iht. vedlegg 1, 1a og 1b B. RAMMEOMRÅDER Budsjettet for 2015 gis som netto rammebevilgning innenfor følgende rammeområder: Rådmannens team Stabsavdelinger NAV Skole Barnehage Kultur Familiesenter Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter Hjembaserte tjenester Bo- og aktivitetstjenester Teknikk, miljø og landbruk Næring og sysselsetting Kirker og Trossamfunn Fellesutgifter- og inntekter Rammeområdenes tallmessige budsjettforslag framkommer i budsjettskjemaene under obligatoriske oversikter. C. SKATTØRE Forskuddstrekk og forskuddsskatt samt formuesskatt for inntektsåret 2015 beregnes i henhold til høyeste skattøre som blir bestemt av Stortinget. D. FULLMAKTER 1. Ordfører og rådmann disponerer budsjettposten for møter og konferanser. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer innenfor hvert rammeområde. 3. Rådmannen gis fullmakt til å fordele sentralt avsatt pott i forbindelse med håndtering av variasjoner eller økninger i tjenesteytelser. 4. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonskostnader mellom rammeområdene. 5. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettert lønnsoppgjørspott mellom rammeområdene. 6. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettere og fordele avskrivninger mellom rammeområdene (nulleffekt for kommunen som helhet). E. TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER a) Gruppestøtten fastsettes til kr 1.049,- (likt kronebeløp per kommunestyregruppe) b) Representantstøtten fastsettes til kr 2.229,- per kommunestyrerepresentant. c) Gruppestøtten og representantstøtten justeres hvert år i samsvar med deflator i statsbudsjettet. F. OPPMUNTRINGSPENGER Side 10 av 29

11 Sak 32/14 Oppmuntringspenger for brukere med vedtak om sysselsetting innen rus- og psykiatritjenesten kr 18 per time. G. TIMESATSER FOR STØTTEKONTAKTER OG FRITIDSASSISTENTER Timesats støttekontakter og fritidsassistenter kr I tillegg kommer utgiftsdekning og kjøregodtgjørelse. H. TILSKUDDSSATSER PRIVATE BARNEHAGER Iht forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4.4 skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Satsene er foreløpige og endelige satser kunngjøres innen 1. februar Endring i barnetallet, oppholdstid, kostnader eller inntekter vil føre til endring av tilskuddssatsene. Tilskuddsats Drift inkl adm. Kapital Drift inkl adm Kapital Ordinære barnehager, små barn Iht. nasjonale satser Kr ,- per heltidsplass Ordinære barnehager, store barn Iht. nasjonale satser Kr ,- Pr heltidsplass Iht nasjonale satser Iht nasjonale satser I. EIENDOMSSKATT Rakkestad kommunestyre vedtar i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 - bokstav a - å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen i Rakkestad kommunestyre fastsetter skattesatsen for eiendomsskatt i 2015 til: 4,8 promille for boliger og fritidseiendommer av gjeldende takstverdier. 5,40 promille for andre eiendommer av gjeldende takstverdier. J. LÅN Rakkestad kommune tar opp lån på kr ,- til investeringer pluss kr ,- til startlån i Rakkestad kommunes lån avdras iht. kommunelovens 50.7 a; Kommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Samlet lånegjeld avdras over 33 år og 3 måneder. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne det enkelte låneopptak med lånevilkår innenfor de rammer som kommunestyret har fastsatt i budsjettet. Vedlegg 1. Forslag til Budsjett 2015 og handlings- og økonomiplan Side 11 av 29

12 Sak 32/14 Bakgrunn Rakkestad kommunes budsjett 2015 med forslag til gebyrer, egenbetalinger og avgifter for budsjettåret, samt handlings- og økonomiplan Hjemmel Behandlingsmåten for økonomiplan og årsbudsjett, går fram av kommunelovens kapittel 8, 44, 45, 46 og 47. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplan og årsbudsjett og endringer i disse. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med de forslag til vedtak som foreligger, skal på bakgrunn av at økonomiplanen utgjør samfunnsplanens handlingsdel legges ut til alminnelig ettersyn i minst 30 dager før den behandles i kommunestyret. Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget og bruker- og interesseutvalgene, samt Arbeidmiljøutvlaget og Administrasjonsutvalget skal uttale seg til budsjett og økonomiplanframlegget, før det blir vedtatt av kommunestyret. Administrasjonens vurdering Rådmannens vurderinger er redegjort for i dokumentet «Budsjett 2015 og Handlings- og økonomiplan Rådmannen forslag». Side 12 av 29

13 LANDBRUKSPLAN FOR RAKKESTAD KOMMUNE TIL GJENNOMSYN Saksbehandler: Bård Olav Kollerud Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 12/3139 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Landbruksplan for Rakkestad legges til offentlig gjennomsyn og sendes statlige og regionale myndigheter, næringsorganisasjoner og Innovasjon Norge til høring. Vedlegg 1. Landbruksplan for Rakkestad Andre faktaopplysninger Tidsplan for Landbruksplan for Rakkestad : Oppstart teknikk-, miljø og landbruksutvalget, vedtatt Orienteringsmelding til TMLU om forsinkelse av plan Møte TMLU saken utsettes. Landbruksplan for Rakkestad sendes til gjennomsyn hos referansegrupper med frist til for tilbakemelding. Sammendrag Landbruksplanen for Rakkestad beskriver status og belyser fremtidige muligheter og utfordringer for landbruket i kommunen. I Rakkestad har man svært produktive arealer, et godt husdyrmiljø, og en aktiv bondestand som ønsker å videreutvikle landbruket gjennom arbeid, investeringer og ny kunnskap. For kommunen er landbruket spesielt viktig i forhold til næringsliv, sysselsetting, økonomi, bosetting kulturlandskap og miljø. Rakkestad er preget av volumproduksjon, og er spesielt sårbar for negative endringer i rammevilkårene i forhold til pris på råvarer og overføringer fra staten. I lys av dette er det nødvendig å se på mulighetene for å utvikle nye produkter og tjenester i det man kaller bygdenæringer. Visjon for landbruket i Rakkestad: Landbruket i Rakkestad skal produsere mat av høy kvalitet etter markedets ønske og behov. Næringen skal gi et mangfoldig kulturlandskap, bidra til levende bygder, ha miljøfokus og bidra til å sikre matforsyningen i Norge. Side 13 av 29

14 Sak 33/14 Administrasjonens vurdering For Rakkestad kommune, som en betydelig landbrukskommune, er det viktig å ha en fremtidsrettet landbruksplan for å synliggjøre landbruket og dets betydning. Videre er denne planen et overordnet politisk styringsverktøy for videreutvikling av landbruket og et viktig verktøy for administrasjonen i saksbehandlingen. Side 14 av 29

15 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME I RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Bernt-Henrik Hansen Arkiv: S23 Arkivsaksnr.: 13/314 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Forslag til Forskrift til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Rakkestad kommune datert vedtas. Vedlegg 1. Forslag til Forskrift til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Rakkestad kommune, datert Kart over konsesjonsområdet for Fjernvarme i Rakkestad sentrum datert Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga Østfold Energi fjernvarmekonsesjon i Rakkestad sentrum og på Rakkestad industriområde 10.juni Varmen fra fjernvarmeanlegget skal baseres på eksisterende avfallsbaserte varmesentralen på Rakkestad industriområde. Varmesentralen søkes samtidig utvidet med en ny gasskjel til spiss- og reservelast. I Rakkestad kommune er det per i dag et energiforbruk på omkring 160 GWh som er forventet økt til 180 GWh i løpet av en ti-års periode. Per i dag utgjør elektrisitet ca.100 GWh, avfall fra fjernvarmeanlegget ca.20 GWh, biobrensel på ca.20 GWh og olje ca.20gwh. Utvidelse av fjernvarmeanlegget vil kunne redusere framtidig oljeforbruk i kommunen og bidra til å få sanert gamle oljefyringsanlegg og oljetanker. Netto energileveranse fra fjernvarmeanlegget er beregnet til 19 GWh per år fra og med I et normalt driftsår vurderes 90% av varmeproduksjonen å skje med utgangspunkt i avfallsforbrenning og 10% fra gass. NVE har gjort en enkel samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning av anlegget. Kostnadene ved fjernvarmeløsningen er sammenlignet med et teoretisk alternativ med lokale varmeløsninger. Drifts- og vedlikeholdskostnadene ved fjernvarmeanlegget er satt til 35 øre/kwh. Beregningene viser en klar samfunnsøkonomisk gevinst ved fjernvarmeutbyggingen. Investeringskostnadene ved opprettelsen av fjernvarmeanlegg er høye. For å sikre driftsgrunnlag for fjernvarmeanlegg er det innført en anledning til å kreve tilknytning til fjernvarmeanlegg i plan- og bygningsloven. Rakkestad kommune har tidligere uttalt at kommunen vil vurdere tilknytningsplikt for ny bebyggelse innen konsesjonsområdet. Side 15 av 29

16 Sak 34/14 Når Østfold Energi nå uttaler at utbygging av fjernvarmenettet er økonomisk krevende å realisere og at det er en forutsetning at kundepotensialet utnyttes maksimalt ser kommunen at et vedtak om tilknytningsplikt er et nødvendig virkemiddel for å sikre utbyggingen. Rådmannen har derfor foreslått en forskrift med tilknytningsplikt for nybygg med et oppvarmet areal over 500 m² BRA, samt alle bygninger med et oppvarmet areal over 500 m² BRA som foretar hovedombygging etter plan- og bygningslovens bestemmelser. En forskrift om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven skal behandles etter forvaltningslovens 37 om regler for forskrifter. Det vil si at forskriften skal legges ut til offentlig ettersyn før endelig vedtak kan fattes av kommunestyret. Forskriften vil tre i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. Forskriften om tilknytningsplikt vil gjelde for alle fremtidige byggeprosjekt (over en viss størrelse) innenfor konsesjonsområdet. Det vil si at alle som søker byggetillatelse etter at forskriften trer i kraft får tilknytningsplikt. Dette vil være uavhengig av bestemmelser i reguleringsplaner. Tilknytningsplikten innebærer ikke at en kunde plikter å kjøpe eller bruke fjernvarmen. Vederlag i henhold til Energiloven 5.5 for fjernvarme beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet. Priser og andre leveringsvilkår kan påklages til konsesjonsmyndigheten (NVE). Et annen viktig plikt som oppstår ved vedtak om tilknytningsplikt er leveringsplikt. I Energilovens 5-4 heter det at: Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven 27-5 og bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning. Konsesjonæren plikter å treffe midlertidige tiltak for i størst mulig utstrekning å avbøte skader og ulemper ved stans i leveringene når det er mulig. Det betyr at ved vedtak om tilknytningsplikt så har konsesjonær/leverandør av fjernvarme uavhengig av lønnsomhetsvurderinger plikt til å levere varme til bygg (over definert terskelstørrelse) innenfor konsesjonsområdet. Hjemmel Etter plan- og bygningslovens 27-5 kan kommunen ved forskrift bestemme at ny bebyggelse innenfor konsesjonsområde for fjernvarme må tilknyttes fjernvarmeanlegget (jfr. Pbl 35-2, pkt 6 og Energilovens 5-4). Formålet med denne bestemmelsen er blant annet å sikre et kundegrunnlag for anlegget. Tilknytningsplikt kan kun pålegges innenfor det geografiske området det er gitt konsesjon for. Rakkestad formannskap fattet i møte den følgende vedtak: Forslag til vedtekt til plan- og bygningslovens 27-5 om tilknytningsplikt til fjernvarme datert legges ut til høring og offentlig ettersyn. Forslaget med tilhørende dokumenter ble lagt ut til offentlig ettersyn i Rakkestad rådhus/ Servicekontoret, Rakkestad bibliotek og på kommunens hjemmeside i perioden Side 16 av 29

17 Sak 34/14 Høringsinnspill Kommunen fikk kun inn et høringsinnspill fra Østfold fylkeskommune (ØFK) på forslag til forskrift. Høringsinnspillet fra ØFK ser positivt på at det legges til rette for bruk av fjernvarme, og anbefaler at det i denne sammenheng også arbeides for å kunne nytte alternative energikilder for å redusere uheldige utslipp. Helse- og miljøkonsekvenser Fjernvarmeutbyggingen vil gi en klimarasjonell løsning for varme i Rakkestad. Utbyggingen vil medføre sanering av flere oljefyringsanlegg og nedgravde oljetanker i sentrum. Utbyggingen vil på den måten kunne gi et positivt bidra til lokal luftkvalitet og eliminere faren for lekkasje fra gamle nedgravde oljetanker innen konsesjonsområdet. Kommunen vil også sanere gammelt kommunalt VA-nett på deler av strekningen der det blir lagt fjernvarme. Økonomi Beregningene gjort av NVE viser en klar samfunnsøkonomisk gevinst ved fjernvarmeutbyggingen. Kommunens kostnad er knyttet til tilknytningsavgift ved kommunale bygg. Prisen for fjernvarme vil ligge 8% under prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet. Administrasjonens vurdering En forskrift om tilknytningsplikt følger opp rammene som er gitt gjennom konsesjonen til Østfold Energi gitt av NVE. Formålet med tilknytningsplikten er å sikre et kundegrunnlag for fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikt vil sikre at en utbygging av fjernvarme gir den tilsiktede effekten med hensyn til energiomlegging, at utbygging av fjernvarmeinfrastruktur kan skje kostnadseffektivt, samt gi forutsigbarhet ved etablering av nybygg og ombygginger. For å ivareta mulighetene for at andre alternative energiforsyninger som også kan gi miljøog energigevinst, er det åpnet for at byggherre kan søke dispensasjon fra tilknytningsplikten. I slike tilfeller skal det imidlertid påvises en alternativ løsning og begrunnes hvorfor den alternative løsningen kan benyttes fremfor fjernvarmetilknytning. Forslaget til forskrift er tuftet på tilsvarende forskrifter som innført i andre kommuner. Det har ikke kommet innvendinger til forslag til forskrift i høringsperioden. Rådmannen anbefaler at forskrift om tilknytningsplikt slik den er sendt ut på høring fra formannskapet vedtas. Side 17 av 29

18 KLIMA ØSTFOLD Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 14/1929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommunestyre støtter videreføringen av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene, Fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold. Et forpliktende samarbeid er avgjørende for hvorvidt klima- og energimålene for Østfold kan oppnås. 2. Rakkestad kommune skal bidra med et årlig beløp til drift av Klima Østfold tilsvarende kr pluss kr 1,5 per innbygger. Dette utgjør kr ,- for Rakkestad kommune. Beløpet dekkes inn under enhet areal og byggesak sitt driftsbudsjett. Vedlegg: Ingen. Bakgrunn Klima Østfold ble startet opp i 2012 etter felles initiativ i 2011 fra kommune, fylkeskommune og Fylkesmann om ett felles samarbeidsorgan for gjennomføring av klima- og energitiltak. Felles saksgrunnlag ble utarbeidet i samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunestyre- eller formannskapsvedtak fra hver kommune la grunnlag for en treårig forpliktelse til samarbeidet basert på felles kriterier. Felles kriterier var et årlig bidrag på kr pluss 1,5kr per innbygger. Grunnlaget for samarbeidet var felles strategigrunnlag for klima og energi forankret i kommunenes klima- og energiplaner. Østfold fylkeskommune har bidratt til Klima Østfold med midler tilsvarende det kommunene har bidratt med til sammen. Dette beløpet tilsvarer inntil kr per år. Fylkesmannen i Østfold har bidratt med kr årlig, i tillegg til skjønnsmidler til å gjennomføre de årlige handlingsplanene i Klima Østfold. De første tre årene av Klima Østfold er omme etter Basert på tilbakemelding underveis og kommunenes erfaring har både Klimarådet og den administrative gruppa klimakontaktene besluttet å innstille på videreføring av Klima Østfold etter samme modell som ved oppstart. Andre faktaopplysninger Klima Østfold har samarbeidet etter samme modell siden oppstart. Selv om funksjonene har blitt tilpasset noe underveis er strukturen den samme. Side 18 av 29

19 Sak 35/14 Følgende modell gav bred enighet: Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for fylkesmannen. Denne gruppa har møttes årlig i februar for å behandle rapport fra foregående år og handlingsplan for inneværende år. Klimarådet beslutter fordeling av midler til tiltak og eventuell medfinansiering til eksterne prosjekter. Det har ved hvert Klimaråd blitt valgt et arbeidsutvalg (AU) bestående av 4 personer fra Klimarådet, som kan ta beslutninger på vegne av Klimarådet mellom Klimarådsmøtene. Tage Pettersen (ordfører Moss) er nåværende leder av Klimarådets AU. Administrativ gruppe-klimakontaktene. Det er fast kontaktperson i administrasjonen hos hver deltagende kommune. Denne er ansvarlig for å følge opp saksføring og kommunens generelle deltagelse, og samlet vil disse utgjøre koordinators samhandlingsgruppe, også kalt Klimakontaktene. Klimakontaktene har blitt brukt til å forankre valg av løsninger eller leverandører for gjennomføring av handlingsprogrammet. Klimakontaktene har møttes 2-3 ganger per halvår. Det har vært ansatt en prosjektleder/koordinator som organiserer og koordinerer det daglige arbeidet. Tyra Risnes har vært koordinator frem til nå, men er pr august konstituert seksjonsleder i Fylkeskommunen nå. Det er nå en vikar inne for å sikre kontinuitet. Østfold fylkeskommune har hatt arbeidsgiveransvar for koordinator og stillingen er nå under utlysning i ett års vikariat. Klimakontaktene er involvert for å spille inn hvilken kompetanse og bakgrunn som er ønsket. Under Klimakontaktene ble det etablert faggrupper. Disse gruppene har etter hvert blitt knyttet til konkrete aktiviteter og tiltak, etter interesse/behov for den enkelte kommune/region. Klimarådet beslutter hvilke arbeidsgrupper som opprettes iht. vedtatt handlingsplan. Fylkesmannen vil kunne delta i arbeid på de områder hvor de har sektoransvar. Erfaringen med de tre første årene er at aktiviteten i faggruppene styres etter konkrete oppgaver gruppene skal løse. De forskjellige klimaplanene har et perspektiv fram til Derfor er det ønskelig at Klima Østfold også har det samme perspektivet. Perspektivet mot 2020 lå også til grunn i saken fra Side 19 av 29

20 Sak 35/14 Klima Østfold har som formål å være et verktøy for kommunene til å få gjennomført klimaog energitiltak, men skal ikke overta kommunenes ansvar for å gjennomføre tiltak og nå klimamålene. Rollen har vært og vil være: Koordinere klima- og energiarbeidet i fylket Mobilisering av økte ressurser til tiltak gjennom søknader til tilskuddprogrammer statlig og internasjonalt. Opplæring og kunnskapsbygging for miljøledelse internt Kommunikasjon og informasjon eksternt Kvalitetssikring og oppfølging av tiltak for best mulig reduksjonspotensial. Utvikling av bedre grunnlag for klimaregnskap i Østfold; herunder bedre målbarhet for klimatiltak Gjennom disse rollene vil nettverket bidra til en styrking av det kommunale klima- og energiarbeidet uansett dagens nivå. Ressursene fokuseres på å videreutvikle eksisterende løsninger og tiltak, og gi bedre kvalitet og gjennomføringsevne i et større geografisk område. Ressursene i Klima Østfold styrker kommunenes gjennomføringsevne og kapasitet på vedtatte satsningsområder innen energi og klima. Utvalgte, gjennomførte aktiviteter per kommune Kommune- Aktivitet Infragreen - Elbil Energianalyse bygg Klima- og energiregnskap Estimert tiltaksverdi Aremark Ingen Ingen Gjennomført NOK Marker Strategi Energimerking Gjennomført NOK Lånebiler/lader Hurtiglader Rømskog Strategi Energimerking Gjennomført NOK Lånebiler/lader Trøgstad Ladetest Energimerking Gjennomført NOK Lånebiler/lader Analyse Halden Lånebiler/lader Ingen Gjennomført NOK Eidsberg Lånebiler/lader Energimerking Gjennomført NOK Askim Strategi Ingen Gjennomført NOK Lånebiler/lader Rakkestad Lånebiler/lader Energimerking Gjennomført NOK Hurtiglader Analyse Hobøl Lånebil Energimerking Gjennomført NOK Analyse Spydeberg Strategi Energimerking Gjennomført NOK Lånebil Analyse Skiptvet Lånebiler/lader Energimerking Gjennomført NOK Analyse Moss Strategi Energimerking Gjennomført NOK Lånebiler/lader Analyse Våler Strategi Energimerking Gjennomført NOK Side 20 av 29

21 Sak 35/14 Lånebiler/lader Analyse Rygge Strategi Ingen Gjennomført NOK Lånebiler/lader Hvaler Ingen Ingen Gjennomført NOK Fredrikstad Strategi Ingen Gjennomført NOK Lånebil Hurtiglader Sarpsborg Strategi Lånebiler/lader Energimerking Gjennomført NOK Klima og energiregnskap: pr år. Energimerking: pr kommune, tiltaksanalyse: , Energimerking/analyse: , Strategi ladeinfrastruktur: ,- Lånebil: Nissan leaf, , Bil Renault + lader: Tabellen inkluderer ikke alle tiltak gjennomført i Klima Østfold. I tillegg kommer kampanjer og tilbud som Energiportalen og Earth Hour, samt tiltak knyttet til landbruk. Når det kommer til klima- og energiregnskap får bykommunene og større kommuner mer igjen for dette arbeidet knyttet til metodeutvikling og styringsverktøy. Dette er ikke tatt med i beregningen. Forskningsprosjekt og kompetanseutvikling er heller ikke tatt med. Annen involvering: Kompetanseoverføringen ved f.eks utarbeidelse av strategier for ladeinfrastruktur involverte deltagelse og kompetanse fra 82 kommuneansatte i fylket. Ved energianalyse og gjennomgang av bygg i Østfold ble 54 kommunalt ansatte involvert og fikk delta i gjennomgangen av byggene i Østfold. Over 384 kommunalt ansatte har testet ut kjøretøy på fornybare drivstoff gjennom lånebilspoolene i Infragreen. Tilbakemeldingene har dannet grunnlag for ny lånebilpool med Renault Zoe. Ny ladeteknologi skal være bedre tilpasset kommunenes funksjonsbehov Alle tiltak i Klima Østfold er basert på vedtak i Klimarådet og utarbeidelse av tiltakspakker som tilbys til samtlige deltagende kommuner på samme måte. Man er avhengig av at kommuner benytter seg av aktivitetene og tilbudene som utarbeides. Det er sjelden alle kommuner deltar på alt, men det er ingen begrensning på deltagelse fra kommunene. Resultatene fra Klima Østfold er tydelige og målbare knyttet til generert aktivitet og til fysiske, gjennomførte tiltak. Den største fordelen med Klima Østfold er at det gir mer tyngde ved mobilisering av ressurser til klima- og energiarbeidet. Samtidig som kompetanse og erfaring med tiltakene blir mer tilgjengelig for både innbyggere og kommunalt ansatte. En Questback undersøkelse blant klimakontaktene ble gjennomført vår Denne utdyper hvilke nytte klimakontaktene ser i samarbeidet. Videre arbeid i Klima Østfold vil fokusere på: Bygg og transport, som samlet utgjør 75% av utslippskildene i Østfold. Landbruk står for en betydelig del av de gjenværende utslippskildene og vil være tema i det nye prosjektet Klimasmart Landbruk. Klima Østfold har fått midler fra SLF og Fylkesmannen til å gjennomføre dette. De fleste kommuner har gjennomført analyser og merking av sine bygg, og er klare til å gjennomføre tiltak. Rejlers estimerer at kommunene bør kunne klare å Side 21 av 29

22 Sak 35/14 effektivisere inntil 20% av sitt eksisterende energiforbruk ved å ta i bruk tiltak som er lønnsomme over 10 år. For å hjelpe kommunene å komme i gang har Klima Østfold satt i gang en anskaffelse av energirådgivertjenester der hver kommune skal få 25 timer dekket til å sette i gang arbeidet. Målet er at alle kommuner skal få tilsagn til sine planlagte, bygningsmessige tiltak. Det er satt i gang et nytt arbeid med klima- og energiregnskap med ny leverandør (MISA AS). Det utvikles en analyse av økonomiske tall for å kvalitetssikre og benytte Kostra-tall og regnskapstall som grunnlag for klimagassregnskapet. For kommuner som benytter reelle tall som tillegg vil resultatet bli et bedre klima- og energiregnskap med presisjon som kan brukes som styringsverktøy. Tilbud om og gjennomføring av øko-kjøringskurs til kommunalt ansatte høst Interreg-prosjektet InfraGreen ble forsterket av Transnova og har gitt tydelige resultater og tiltaksmidler tilbake til kommunene. Både Interreg og svenske partnere i prosjektet ønsker en fortsettelse av InfraGreen. Økt kommunikasjon med målgruppene via Energiportalen, hjemmeside og Facebook. Østfold fylkeskommune behandler sak om videreføring av Klima Østfold i oktobermøtene. Behandling i kommunene senest november Behandling i regionrådene Innkalling til nytt Klimarådsmøte sendes ut i desember for møte primo februar Økonomi Klima Østfold har hatt et årlig budsjett på rundt kr 1,6 mill kr, med mindre variasjoner knyttet til deltagelse og innbyggertall. Rundt kr er bundet opp i koordinatorstillingen, mens resterende midler er blitt brukt som egenandel i søknader om tiltak, og som finansiering av blant annet klima- og energiregnskap for kommunene, Energiportalen og kommunikasjon. Siden oppstarten har Klima Østfold vært med å utløse over 5 millioner kroner i tiltaksmidler fra Transnova, Interreg, Enova, Skjønnsmidler fra Fylkesmannen og Forskningsrådet. Dette er midler som i andre rekke er blitt omsatt til tiltak direkte i kommunene. Akkumulert tilskuddsbeløp fra eksterne kilder tilsvarer over en dobling av Klima Østfolds egne tiltaksmidler samlet sett i perioden. Det er ingen grunn til å tro at det vil være færre muligheter for ekstern støtte til tiltak de neste tre årene. Side 22 av 29

23 Sak 35/14 Eksempler på ekstern støtte Aktivitet Klima Østfold kr Ekstern støtte Infragreen fornybare drivstoff Kr Kr. 1,5 mill Interreg Kr Transnova Energimerking bygg og tiltaksanalyse Kr Kr til hver av 10 kommuner som gjennomførte tiltaksanalyse Klimasmart landbruk Kr Kr Fylkesmannen/SLF Klimareg. forskningsprosjekt bedre styringstall klima- og energi Timer ( over 3 år for klimaregnskap & energianalyser) og deltagelse fra kommuner Utløst totalt Kr fra Regionale Forskningsfond Finansieringen er foreslått videreført med et fastbeløp på kr per kommuneadministrasjon, i tillegg til kr 1,5 per innbygger. Gevinsten fra deltagelse i et slikt samarbeid vil ikke kun være basert på kommunestørrelse, men basert på egen innsats i Klima Østfold. Totalbeløpet fra kommunene vil da kunne bli maks kr dersom alle deltar. Østfold fylkeskommune har lagt til grunn i sin økonomiplan for at Klima Østfold skal videreføres. Som ved forrige forankringsrunde, legges det til grunn av minst 70 % av antall kommuner og 70 % av antall innbyggere deltar gjennom kommuner som forplikter seg til samarbeidet. Uten en slik forankring vil ikke fylkeskommunen kunne forsvare ressursbruken. Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune har gjennom Klima- og energiplan for Indre Østfolds kommuner vedtatt å redusere klimagassutslippene med 20% innen 2020, basert på nivå. Det er mindre enn 6 år igjen og man er fortsatt langt fra målet. Det er begrensede ressurser tilgjengelig for gjennomføring av klima- og energitiltak. Kvaliteten på gjennomføringen av de tiltakene som gjennomføres tilsier at ikke fullt reduksjonspotensial oppnås. Et samarbeid om implementering av klima- og energiplanene vil kunne styrke gjennomføringsevnen, øke kvaliteten på tiltak og utløse større ressurser enn det som enkeltvis er planlagt satt av i hver kommune. Klima Østfold er et verktøy for å gjennomføre tiltak. De 10 indre Østfold kommunene har allerede et felles ståsted gjennom å vedta etablering av en samhandlingsgruppe. En felles samarbeidsplattform for hele fylket vil gi ytterligere økt styrke og verdi, og utløse økte tiltaksmidler og tiltaksevne til Østfold som helhet, enn det kommunene vil kunne klare hver for seg. De økonomiske forpliktelsene som er foreslått for kommunene er minimum av hva som er anslått å være nødvendig for hensiktsmessig videreføring av Klima Østfold. Grunnbeløpet er satt til kr ,- og et tillegg på kr. 1,5 pr innbygger med begrunnelse av at gevinsten av et slikt samarbeid ikke er basert på kommunestørrelsen. Et samarbeid om klima- og energi må drives av et ønske fra kommunene. Samarbeidet vil styrke administrasjonen med økt kompetanse og ressurser. Kommunene må også stille med deltakere i arbeidsgruppene der kommunen har kompetanse som kan bidra i nettverket. Side 23 av 29

24 Sak 35/14 Fylkeskommunen tilbyr seg å påta seg arbeidsgiveransvaret for koordinator, for å tilby vedkommende et relevant arbeidsmiljø og kontorstøtte. Vedkommende vil rapportere direkte til Klimakontaktene og Klimarådet. Side 24 av 29

25 HØRING: REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 14/1995 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune sendes vannregionmyndigheten Østfold fylkeskommune. Vedlegg 1. Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune. Bakgrunn Vannregionmyndighteten for vannregion Glomma har lagt; REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA MED TILHØRENDE TILTAKSPROGRAM, ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Planen har som mål å gi sektorene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak. Tiltak som skal føre til at alt overflate-, grunn og kystvann når god tilstand innen Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Vannforskriften deler landet i vannregioner med én fylkeskommune som vannregionmyndighet i hver vannregion. For vannregion Glomma er det Østfold fylkeskommune som er vannregionmyndighet. Vannregion Glomma består av 12 vannområder, bl.a. Haldenvassdraget, Morsa, Glomma Sør og Øyeren. Vannområdene dekker ofte hele eller deler av flere kommuner, som da må samarbeid om vannforvaltningen. Arbeidet i vannområdet Glomma Sør er styrt og finansiert av kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen i fellesskap. Hjemmel Forskrift om rammer for vannforvaltningen Administrasjonens vurdering Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma vil ha innvirkning på flere områder for Rakkestad kommune i årene fremover. Mange av de foreslåtte tiltakene krever lov- Side 25 av 29

26 Sak 36/14 /forskriftsendring og en betydelig økonomisk satsing. Hvordan tiltakene skal finansieres i årene fremover er det sagt lite om fra vannregionmyndighteten/staten. Vedlagte høringsuttalelse trekker frem de viktigste temaene og belyser utfordringene på en objektiv måte. Forvaltningsplanen finnes i sin helhet på følgende adresse: Side 26 av 29

27 HØRING - FORSLAG OM Å FJERNE KONSESJONSLOVEN Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: V60 Arkivsaksnr.: 14/2009 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune sendes landbruks- og matdepartementet. Vedlegg 1. Forslag til høringsuttalelse fra Rakkestad kommune. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag om å oppheve lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Høringsfristen er satt til 15. januar Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune er en av landets største landbrukskommuner. Landbruket og den aktivitet næringen genererer i lokalmiljøet er av stor betydning for kommunen, kommuneøkonomien og andre bedrifter i bygda. Rådmannen mener det er viktig å oversende en høringsuttalelse i forhold til departementets forslag. Side 27 av 29

28 ORIENTERINGSSAK - FYLKESMANNENS KONTROLL AV KOMMUNENS BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD I JORDBRUKSSEKTOREN Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 14/1317 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Meldingen tas til orientering. Vedlegg 1. Foreløpig kontrollrapport fra Fylkesmannen datert Bakgrunn Statens landbruksforvaltning har pålagt FM å kontrollere 20 % av kommunene i fylket hvert år. Utgangspunkt for kontrollen er fylkesmannens kontrollplan for Kontroll av tilskuddordningene i landbruket er fordelt på tre nivåer, Statens landbruksforvaltning (SLF), FM som har det regionale ansvaret og kommunene som har det lokale ansvaret. De tre nivåene er ansvarlig for forvaltningen av de økonomiske virkemidlene i landbruket som er avtalt i jordbruksforhandlingene. Tilskuddene er en vesentlig del av inntektene til landbruksforetakene, og det er til dels betydelige summer det dreier seg om. Det er derfor viktig at kommunen setter av nok ressurser med landbruksfaglig kompetanse, slik at forvaltningen av tilskuddsmidlene utføres iht. regelverket for de forskjellige ordningene og at søkerne ikke blir skadelidende. Det er kommunens ansvar at tilskuddene blir korrekt utbetalt til riktig tidspunkt. Kommunen er pålagt og har plikt til å informere, veilede, ta i mot og behandle søknader om tilskudd til landbruksforetakene i kommunen. Andre faktaopplysninger Landbruksforvaltningen i Rakkestad har ansatte med lang erfaring og god kjennskap til forskrifter og regelverk for de forskjellige tilskuddsordningene, og til egen kommune. Saksbehandlerne følger retningslinjer fra sentrale myndigheter i saksbehandlingen og har et bevisst forhold til hensikten med ordningene og målene med sitt arbeid. Fylkesmannen har ikke funnet noen forhold som må beskrives som avvik, og har kun to merknader som vil kunne styrke forvaltningen ytterligere. Fylkesmannen er likevel bekymret for bemanningen ved landbrukskontoret. Rakkestad er den største jordbrukskommunen i fylket og forvalter dermed en anselig sum statlige tilskuddsmidler. Forvaltningskontrollen og kommunens egne interne rutiner viser mangel på overlapp innen viktige oppgaver i tilskuddsforvaltningen og Fylkesmannen anbefaler kommunen å vurdere å bruke mer ressurser på landbruksforvaltningen. Side 28 av 29

29 Sak 38/14 Innenfor forvaltning av SMIL er det noe forbedringspotensial innen dokumentasjon, særlig av kontroller/befaringer som gjennomføres. Det er også behov for at kommunen ser over arkivrutinene sine. Fylkesmannen sitter igjen med et godt inntrykk av landbruksforvaltningen i Rakkestad Administrasjonens vurdering Administrasjonen er godt fornøyd med resultatene av forvaltningskontrollen. Kontrollen viser at Rakkestad kommune gjør en riktig saksbehandling når det gjelder tilskudd til landbruket. Det er verdt å merke seg Fylkesmannens bekymring om lav bemanningen ved landbrukskontoret, og spesielt sårbarhet ved mangel på overlapp på viktige oppgaver for landbruksnæringen. Side 29 av 29