1596 VÅLER SYKEHJEM Ombygging. ENTREPRISE Luftbehandlingsanlegg Sanitæranlegg Varmeanlegg

Transkript

1 1596 VÅLER SYKEHJEM Ombygging ENTREPRISE Luftbehandlingsanlegg Sanitæranlegg Varmeanlegg

2 VVS-Tekniske anlegg Side 3-1 VVS-TEKNISKE ARBEIDER VVS-TEKNISKE ANLEGG Innhold:.1 Orientering..2 Generelt..3 Prosjektering..4 Dokumentasjon i forbindelse med tilbudet..5 Dokumentasjon..6 Anmeldelser..7 Elektrisk utstyr og tavler..8 Montasje av kanaler og utstyr..9 Lydforhold..10 Kontroll..11 Drifts- og vedlikeholdsinstruks..12 Branndokumentasjon..13 Opprydding..14 Merking..15 Klima- og komfortkrav..16 Innemiljø..17 Kvalitetssikring. 31 Sanitæranlegg. 32 Varmeanlegg. 36 Ventilasjonsanlegg. 39 Funksjons- og garantiansvar. 575 Regulering- og driftsautomatikk. 30 Prissammendrag. Luftmengdeberegninger

3 VVS-Tekniske anlegg Side Orientering. Våler sykehjem består av flere bygg som er koblet sammen til et stort bygg. I bygget som er fra 1955 skal 2. etg. bygges om til ny rehab og korttidsavdeling. Dette betyr at eksisterende beboerrom, kontor, medisin og skyllerom i 2. etg. bygges om til dagens standard. Etasjen skal i prinsipp strippes og alt bygges opp på nytt (gjelder spesielt for vvs). I den forbindelse skal det etableres et nytt balansert luftbehandlingsanlegg med et eget aggregat plassert i nytt vifterom på loft. Loftet er i dag delvis innredet slik at deler av det er varmt og andre deler er kaldt. Her skal alle vegger og utstyr inkl. radiatorer, lamper og sanitærutstyr demonteres slik at loftet vil framstå som et kaldt loft med et nytt isolert vifterom. Aggregatet skal dimensjoneres for i tillegg å kunne ventilere 1. etg. Dersom de økonomiske rammer holder vil det også bli installert et komplett kanalnett i denne etasjen. Det ønskes en opsjonspris på disse arbeider. Bygget varmes i dag opp med vannbåren varme. Varme tilføres via varmepumpe, el-kjel og to oljefyrte kjeler plassert i kjeller. I 2. etg. skal samtlige rør og radiatorer skiftes. Det samme vil bli gjort i 1. etg. dersom de økonomiske rammer tillater det. For 1. etg. ønskes en opsjonspris på disse arbeider. Sanitærarbeidene omfatter alle arbeider i f. m. nytt utstyr i 2. etg. I tillegg skal det utføres mindre arbeider som tilkobling til nytt minikjøkken i tilstøtende bygg (1988-bygget) samt nytt sanitærutstyr i eks. wc-rom i kjeller. I 1. etg. skal det etableres et nytt baderom med sittebadekar. Bygget skal forsynes med komplette funksjonelle og brukstilpassede VVS-tekniske installasjoner i henhold til denne kravspesifikasjon, brannteknisk rapport, arkitektens tegninger og gjeldende offentlige forskrifter. Alle anlegg og anleggsdeler leveres og monteres, og skal være for fullt ferdig og prøvekjørte anlegg. Tilbyderen er forpliktet til å gjøre seg kjent med forholdene på stedet før prisen gis. Totalentreprenøren skal levere et komplett miljøtilpasset og funksjonsriktig bygg med alle VVSinstallasjoner fullt operative. Herunder ligger det fulle og hele ansvar for offentlig godkjennelse..2 Generelt. Lover, forskrifter og standarder. VVS-installasjoner må være i samsvar med byggeforskriftene, offentlige lover og forskrifter samt de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser. VVS-installasjonene skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS Beskrivelsestekster for installasjoner. Standardens tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for planlegging og prosjektering dersom ikke annet er nevnt i denne kravspesifikasjonen eller øvrige dokumenter nevnt i andre kapitler.

4 VVS-Tekniske anlegg Side 3-3 Ansvar for inneklima. Entreprenøren er ansvarlig for at klima-, komfort- og funksjonskrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg..3 Prosjektering. Alle tegninger skal være digitalt fremstilt. Ev. DAK-manual fra Våler kommune skal følges. Arbeidstegninger skal være i målestokk 1:50. Rombetegnelser og romnummer skal påføres VVS-tegningene i samsvar med arkitektens tegninger. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet samt fleksibilitet. Plassering av ventiler, lysarmaturer, sprinklerhoder og teknisk utstyr skal være koordinert mellom fagene. Omgjøringer p.g.a. kollisjoner med kabelbroer, el-fremføringer, kanaler og rør eller annet som skyldes manglende koordinering blir ikke betalt. Arbeidstegninger skal forelegges tiltakshaver for gjennomgåelse senest 3 arbeidsuker før produksjon/utførelse. Prosjekteringskostnader skal føres opp som egen post i tilbudssammendraget for de VVS-anlegg som er angitt i denne beskrivelsen..4 Dokumentasjon i forbindelse med tilbudet. Vedlagt tilbudsdokumentet skal følgende dokumentasjon og kvalitetsnivå på det tilbudte utstyr fremlegges: Sanitæranlegg: - Armatur. - Utstyr. Varmeanlegg: - Totalt varmebehov. - Radiatorer og termostatventiler. - Rørledningssystem. - Innreguleringsventiler og stengeventiler. - Pumper. - Shunt-grupper. Luftbehandlingsanlegg: - Total luftmengde. - Valg av ventiltype for tilluft og avtrekk. - Tekniske opplysninger om ventilasjonsanlegget og valg av aggregatleverandør. - Tekniske opplysninger om øvrig maskinelt utstyr og valg av leverandører. Automatikkanlegg: - Valg av automatikkleverandør.

5 VVS-Tekniske anlegg Side Dokumentasjon. Følgende dokumentasjon skal foreligge: - Protokoll fra tetthetsprøving av luft- og vannsystemer. - Protokoll fra innregulering av luft- og vannsystemer. - Protokoll fra lydmålinger. - Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll. - Effekt- og energibudsjett..6 Anmeldelser. Alle VVS-tekniske anlegg skal anmeldes til myndighetene av entreprenøren. Ferdigmelding med innreguleringsprotokoll skal uoppfordret sendes myndighetene til rett tid. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og eventuelle andre avgifter dekkes av entreprenøren..7 Elektrisk utstyr og tavler. Det skal leveres enhetlig utstyr for lettere vedlikehold. Alt utstyr skal leveres iht. gjeldende bestemmelser med derav følgende krav til kapslingsklasser etc. Det vises også til EU-direktivene Maskindirektivet, EMC-direktivet, kravet til CE-merking, tekniske bestemmelser og krav til ferdig delprodukt som angitt i NS Montasje av kanaler og utstyr. Utstyret skal monteres slik at den tilsiktede fordeling av medium over de enkelte komponenter oppnås. Montasje av alt som inngår i entreprisen skal gjøres i overensstemmelse med produsentens retningslinjer og anvisninger. Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. Entreprenøren skal derfor påse at rommet rundt utstyret ikke blir blokkert av kanaler, rør, hengere, kabelbroer etc. Alle vegg- og dekkegjennomføringer av rør og kanaler tettes forsvarlig slik at lyd- og brannkrav tilfredsstilles. Alle kanaler, og øvrige gjennomføringer skal tilfredsstille forskriftenes brannkrav med tanke på å unngå spredning av brann og branngasser. Alle synlige rørgjennomføringer dekkes med dekkskiver, utsparinger rundt kanaler behandles slik at tilfredsstillende utseende oppnås. Alle rørføringer skal utformes slik at ekspansjon grunnet temperaturendringer ikke fører til skade verken på rør, utstyr eller bygning.

6 VVS-Tekniske anlegg Side Lydforhold. Installasjoner skal minimum tilfredsstille myndighetenes krav til ekstern og intern støy. Entreprenøren skal ha gjennomført protokollerte lydmålinger før overlevering av installasjonene. Det godtas målinger av dba verdier. Installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner i bygget, og spesielt i tekniske rom må være utført slik at lydkrav i alle rom overholdes. Se også vedlagte klima- og lydkrav..10 Kontroll. Tiltakshaver skal til enhver tid ha rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske. Kontroll av komponenter kan utføres såvel i leverandørens verksted som hos dennes eventuelle underleverandører eller på montasjeplassen. Entreprenøren er forpliktet til å være behjelpelig med å legge forholdene til rette for en slik kontroll. Komponenter og deler av anlegget som skal bygges inn og senere blir utilgjengelig for ettersyn, skal kunne ferdigkontrolleres og prøves, både kvalitetsmessig, funksjonsmessig og montasjemessig, før innbygging tillates. For kontroll av anleggets funksjon og kapasitet skal det finnes kontrolluker, målehull som kan tettes, samt temperaturlommer for termometre..11 Drifts- og vedlikeholdsinstruks og som bygget dokumentasjon. Instruksen skal utarbeides spesielt for det aktuelle anlegget og utformes etter RIF s veiledning for FDV utgitt i Instruksen leveres i 2 eksemplarer samt i elektonisk format på minnepenn. Opplæring skal skje i form av en grundig gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsinstruksen, som følgelig skal være klar før overlevering. Entreprenøren skal fremlegge kvittering fra brukeren på at han har mottatt nødvendig opplæring..12 Branndokumentasjon. Det skal utarbeides forskriftsmessig branndokumentasjon for VVS-installasjonene som skal tilpasses og inngå i totalentreprenørens branndokumentasjon for bygget. Det er utarbeidet en brannrapport for bygget..13 Opprydding. Det skal foretas opprydding og fjerning av alt avfall etter eget arbeid daglig. Dersom dette ikke blir utført vil byggherren sørge for at avfallet blir fjernet, og utgiftene for fjerning vil bli belastet totalentreprenøren.

7 VVS-Tekniske anlegg Side Merking. Det er viktig å etablere entydig merking som ivaretar behov som de VVS-tekniske og øvrige tekniske anlegg krever, og følgelig skal Tverrfaglig merkesystem for bygninger (Statsbygg`s standard PA 0802, siste utgave) benyttes. Ventiler, utstyr og lignende i nedforinger og sjakter skal merkes med skilt under nedforing eller på vegg ved tak. Ventilasjonskanaler fargemerkes etter NS utg. okt Ledninger skal etter at isolasjonsarbeider er ferdig, merkes med fargemerking for angivelse av innhold etter NS utg. okt Objekter skal merkes med gravert skilt i henhold til NS Komponenter som er utstyrt med avtakbare lokk eller deksel, skal merkes både på den faste delen av komponenten og på lokk/deksel. Det skal monteres selvlysende plog -skilt over alle brannskap..15 Klima- og komfortkrav. Dimensjonerende uteforhold: - Vinter -20 o C (DUT 3 dagers middel). - Sommer 25 o C, 50 % Relativ fuktighet. Operativ temperatur: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som er definert som oppholdssone. Oppholdssone: Defineres i henhold til NBI-blad G Lufthastighet: Maksimal tillatt lufthastighet i oppholdssonen er 0,15 m/s. Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 min. periode. Friskluft: Krav til uteluftmengder i TEK 10 med veiledning samt i Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen skal alltid være ivaretatt. Luftmengdene skal beregnes med utgangspunkt i areal og personbelastning i de ulike rom, samt klimakravene. Det er totalentreprenørens ansvar at de klimatekniske installasjoner tilfredsstiller gjeldende offentlige forskrifter og krav fra tiltakshaver. Entreprenør skal fremlegge luftmengdeberegninger. Temperaturgradient: Temperaturgradient skal generelt for alle oppholdsrom/arbeidsrom ikke overskride 2 o C/m. Kravet gjelder for temperaturdifferansen mellom 0,1 og 1,1 m over gulv. Lydnivå: Byggeforskriftenes krav til lydnivå skal alltid være ivaretatt.

8 VVS-Tekniske anlegg Side Innemiljø. En god kvalitet på innemiljøet må være sikret i bygget. Momenter det må tas hensyn til er bl. a.: - Materialbruk. - Tekniske løsninger. - Renhold på byggeplassen. - Oppfølging på byggeplassen..17 Kvalitetssikring. Totalentreprenøren skal dokumentere sitt kvalitetssikrings-opplegg før oppstart, og innholdsfortegnelse i KS-opplegget og eventuelle sertifikater skal vedlegges tilbudet. Før eventuelle kontraktsforhandlinger kan det bli forlangt at entreprenørens KS-manualer blir gjennomgått av tiltakshaver eller hans representanter.

9 VVS-Tekniske anlegg Side SANITÆRANLEGG..0 Orientering. Arbeidene skal omfatte et komplett sanitæranlegg med opplegg og utstyr ferdig montert samt nødvendig tilkobling av vann- og avløp fra utstyr levert av annen underentreprenør og tiltakshaver. Prosjektet omfatter alle sanitærarbeider i 2. etg. I tillegg skal det utføres mindre arbeider som tilkobling til nytt minikjøkken i tilstøtende bygg (1988-bygg) samt nytt sanitærutstyr i eks. wc-rom i kjeller. Prises som opsjon. På loft er det i dag to leiligheter som ikke lenger er i bruk. Her skal eksisterende sanitærutstyr demonteres av totalentreprenøren. Rørlegger plugger ut ledninger. I 1. etg. skal nytt baderom inneholdende dusj, wc og sittebadekar etableres. Prises som opsjon. Alle arbeider skal utføres i h.t. byggeforskriftene, Normalreglement for sanitæranlegg, Våler kommunes bestemmelser, brannrapport, legionellaforskriften og tekniske bestemmelser i NS 3420 og NS Alt materiell skal være godkjent av myndighetene til bruk i anlegget. Sanitæranlegget anmeldes til de stedlige kommunale myndigheter i h.t. bestemmelsene. Spenning på bygget er 230 V. 311 Ledningsnett forbruksvann. Vannledninger over legges av kobberrør for kapillarlodding. Det påregnes å skifte alle vannledninger i 2. etg. Nye vannledninger tilkobles eksisterende vannledninger ved tak i 1. etg. Eksisterende vannledninger til utstyr på loft plugges ut av rørlegger og demonteres av byggentreprenøren. Tilkobling av vannledninger til nytt minikjøkken i tilstøtende bygg i 2. etg. skal skje i eks. frisørsalong i 1. etg. I kjeller skal eksisterende wc-rom renoveres. Eksisterende vannledninger demonteres og nye tilkobles nytt sanitærutstyr. I 1. etg. skal nytt baderom inneholdende bl.a. dusj, wc og sittebadekar ha tilkobling av varmt og kaldt vann. Dekontaminator tilkobles med varmt og kaldt vann. Vannrør skal forlegges slik at størst mulig sikkerhet mot vannskader oppnås og slik at rørene senere kan utskiftes uten større bygningsmessige inngrep. Det skal benyttes godkjent rør-i-rør system for alle skjulte tilkoblingsledninger. Alt utstyr skal ha avstengningsventiler av type ballofix for vanntilførsel. Synlige vannledninger skal være i polert rustfri, eller forkrommet utførelse. Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive og pakning. Alle gulv- og veggjennomganger forsynes med hylser. Det påses at rørenes ekspansjon kan foregå uhindret. Alle rørledninger skal, før batterier, kraner, ventiler etc. monteres, spyles ordentlig rene, slik at evt. gjengespon, sand og lignende ikke ligger igjen i ledningsnettet. Røravbryter leveres og monteres der hvor det er krav til det.

10 VVS-Tekniske anlegg Side Ledningsnett avløp. Avløpsrør legges av MA-rør og deler. Stakeluker skal plasseres på hensiktsmessige steder samt på alle vertikale opplegg. Nye lufteledninger legges over tak inkl. nødv. beslag og takhatt. Eks. avløpsrør til utstyr som fjernes på loft demonteres av byggentreprenøren. Der hvor det er krav til vannlås medtas dette. Avløp til nytt minikjøkken i 2. etg. i tilstøtende bygg tilkobles eks. avløp i frisørsalong i 1. etg. Nye avløpsrør til nytt sanitærutstyr i 2. etg. legges under tak i 1. etg. og tilkobles eksisterende avløpsrør v.tak. I forbindelse med ombygging av eks. toalettkjerne i kjeller medtas nye avløpsledninger til nytt utstyr. Avløpsledningene tilkobles eks. avløpsrør. Avløp fra kjølebatteri i ventilasjonsaggregat på loft medtas og føres til sluk. Fra kjøleunit i medisinrom medtas kondensavløp. I 1. etg. skal nytt baderom inneholdende dusj, wc og sittebadekar ha tilkobling av nye avløp. Til rustfrie benker i skyllerom medregnes tilkobling til avløp. Dekontaminator tilkobles avløp. Til kjøkkenbenker medregnes tilkobling av avløp. 314 Armatur. Alle batterier må ha tydelig markering av varmt og kaldt vann. Servanter på bad skal ha blandebatterier med lange hendler og skoldesikring. På to av badene skal det leveres berøringsfrie servantbatterier med batteridrift og skoldesperre. Tempetatur skal kunne reguleres med en hendel på siden. Batteriene leveres på de av servantene som skal ha heve/senk-funksjon. Kummer og benker på medisinrom og skyllerom skal ha ettgreps batterier med keramisk tetting, albubetjent hendel og svingbar tut. Nye servanter i eks. wc-rom i kjeller som bygges om skal ha ett-greps-servantbatterier med kjeramisk tetting. Til dusjer skal det medregnes trykkstyrte termostatblandere og vannbesparende dusjhoder (12 l/min.). Det skal leveres komplett dusjgarnityr til alle dusjer. Dusjgarnityret skal være med hånddusj, slange, glider og stang med såpekopp. Dusjer i pasientrom skal kunne betjenes i sittende stilling (lange slanger). Innvendige stoppekraner på delstrekk medregnes. Til kjøkkenbenker skal det leveres og montering ett-greps kjøkkenblandere med svingbar tut. I oppholdsrom tilkobles kjøkkenbenk med ett-greps batteri med svingbar tut og kjeramisk tetting. Leveres med egen kran for oppvaskmaskin. I medisinrom medregnes tilkobling av kaldtvann, varmtvann og avløp til kjøkkenbenk. Ett-greps batteri med svingbar tut og kjeramisk tetting medtas. I tillegg medtas vannlås på avløp.

11 VVS-Tekniske anlegg Side Utstyr. Sanitærutstyr skal være av 1. klasses kvalitet, og det må ikke forekomme merker, skjevheter eller andre feil. Sanitærutstyret skal være av standard hvit porselen. Ev skyllekar og utslagsvasker skal være i rustfritt stål. Utslagsvasker og skyllekar leveres med bakplate, overløp og vannlås. Utslagsvasker leveres med bøtterist. Det skal medtas utstyr vist på tegninger. Klosetter skal leveres med KAN seter og lokk eller tilsvarende. Alle klosetter i pasientrom skal være veggmonterte med skjult vannlås og skal tåle en vekt på max. 250 kg. I alle pasientrom leveres svingbare armlener i f. m. toalettene. Disse skal være påmontert toalettrullholder. Det skal benyttes vannbesparende klosetter med en vannmengde på 6 liter. I pasientrommene skal det benyttes store servanter (min. 560x420 mm) montert på lange bærejern. Mellom servant og vegg skal det monteres dekkplate i hvit plastlaminat, som kan benyttes som hylle. I to av rommene leveres servantene med med manuell hev/senk-utrustning. Toaletter i kjeller (2 stk.) skal være gulvmonterte. Servant (1 stk.) med dim. ca. 400x300 mm. Prises som opsjon. I 1. etg. skal det etableres et nytt baderom. Her skal installeres nytt gulvmontert toalett, servant (56x42 cm) samt nytt sittebadekar komplett med fronter og armatur. Prises som opsjon. Gulvsluk skal være tilpasset det valgte gulvbelegg. Det skal monteres rustfrie sluk i alle bad, dusjrom, tekniske rom (vifterom på loft), medisinrom, skyllerom, etc. Alle slukrister skal være i rustfri utførelse. Bygget må være utstyrt med brannskap i henhold til brannvesenets krav. Det forutsettes at alle arealer i 2. etg. er dekket av brannskap med 3/4" slange med maksimal lengde 25 m. Eks. brannskap kan, dersom det er helt og i orden, ev. benyttes videre plassert på nytt sted. Eks. vanntilkobling kan også ev. vurderes benyttet videre. Det skal medtas pulverapparater i tekniske rom. 316 Isolasjon. Varmt- og kaldtvannsledninger, unntatt koblingsledninger til utstyr, skal være isolert. Isolering av kaldtvannsledninger skal være utført diffusjonstett. Det skal benyttes cellegummi-isolasjon, polystyrenskåler eller mineralullskåler med ytterkledning. Isolasjonstykkelsen skal tilpasses rørdimensjon og temperatur på omgivelsene og medie i rørene. For synlige ledninger kles isolasjonen med folie som type Isogenopak eller tilsvarende. Det skal benyttes prefabrikkerte bøyer og mansjetter av aluminium. Isolasjonen skal tilfredsstille spesifikasjoner i brannrapporten.

12 VVS-Tekniske anlegg Side VARMEANLEGG..0 Orientering. Bygget varmes i dag opp med vannbåren varme. Varme tilføres via varmepumpe, el-kjel og to oljefyrte kjeler, alt plassert i kjeller i 1955-bygget. Kjeller, 1etg., 2. etg. og loft varmes opp med radiatorer. I 2. etg. skal samtlige rør og radiatorer skiftes. Utskiftingen er en følge av at det ønskes større heteflater på radiatorene slik at varmepumpen kan utnyttes bedre. Det samme vil bli gjort i 1. etg. dersom de økonomiske rammer tillater det. Det ønskes derfor en opsjonspris på disse arbeider. Det skal da medregnes at alle varmerør skiftes ut i 1. etg. og at disse tilkobles eksisterende rør i kjeller. I kjeller skal det monteres en ny radiator i kontor ved vaskerom. Tilkobling skal skje til eks. stusser på varmerør ved tak. To eksisterende radiatorer skiftes ut. Alle rom skal ha individuell regulering ved hjelp av termostatiske radiatorventiler. Alle baderom vil få elektrisk gulvvarme. På loft er det i dag to leiligheter som ikke lenger er i bruk. Her skal eksisterende radiatorer demonteres av totalentreprenøren. Rørlegger plugger ut ledninger. Til nytt ventilasjonsaggregat på loft skal det legges fram ny varme/kjølekurs fra kjeller. Dimensjonerende temperatur for de ulike kurser av varmeanlegget er: Ventilasjonskurs 40/30 o C. Radiatorkurs 55/40 o C. (gjelder for nye radiatorer). Orienterende varmebehov pr. etasje: ca. 25,0 kw (etterkontrolleres av rør-entreprenøren). Varmebehov ventilasjonsaggregat på loft: ca. 25,0 kw Anlegget skal konstrueres og utføres slik at de spesifiserende returtemperaturer ikke overstiges, uansett driftsforhold, effektbehov, turtemperatur og utetemperatur. Eksisterende varmeanlegg er et tradisjonelt 2-rørsanlegg. Det skal medtas nødvendige pumper, prefabrikkerte shunt-grupper, reg. ventiler, avst. ventiler, rør, automatikk, etc. for et komplett og fullt operativt anlegg. Alle arbeider skal utføres i h.t. byggeforskriftene, brannrapport og tekniske bestemmelser i NS 3420 og NS Alt materiell skal være godkjent av myndighetene til bruk i anlegget. Spenning på bygget er 230 V.

13 VVS-Tekniske anlegg Side Ledningsnett Rør med diameter til og med DN 50 legges av stål gjengerør NS 523 med gjengede eller sveisede skjøter. Rør med diameter større enn DN 50 legges av sveisede stålrør NS 582. All klamring av isolerte rør skal utføres utenpå isoleringen. Ved gjennomganger i vegger og dekker benyttes foringsrør. Alle gjengede rørskjøter må være fri for inntrengt hampmateriale og skal rengjøres utvendig. Anlegget skal kunne tømmes og luftes i sin helhet. Ved lavpunkter innsettes tømmepunkter. Ved høydepunkter innsettes automatisk lufting. Alle rørledninger, armatur og utstyr skal tetthets- og styrkeprøves med vann. Vanntrykket skal være minst 50 % større enn driftstrykket. Alle varmerør i 2. etg. skiftes ut. Nye varmerør tilkobles ekisterende varmerør ved tak i 1. etg. Det samme vil bli gjort i 1. etg. dersom de økonomiske rammer tillater det. Det ønskes derfor en opsjonspris på disse arbeider. Det skal da medregnes at alle varmerør skiftes ut i 1. etg. og at disse tilkobles eksisterende rør i kjeller. For nytt ventilasjonsanlegg på loft skal legges ny varmekurs fra kjeller. Denne kursen tilkobles eksisterende varmerør i kjeller. Innkoblingen skal skje på hovedkursen som tilfører varme om vinteren og kjøling om sommeren til de øvrige ventilasjonsaggregatene i bygningene. Rørene innkobles slik at temperaturen tilbake til varmepumpen blir lavest mulig. Endelig innkoblingsprinsipp avtales nærmere med vvs-konsulent. I kjeller skal det legges nye varmerør til ny radiator i kontor ved vaskeri. Rørene tilkobles eksisterende stusser ved tak. Eksisterende rør inkl. radiatorer på loft demonteres. Som opsjon skal medtas utskifting av alle varmerør og radiatorer i 1. etg. Det skal da medtas at nye varmerør tilkoblers eksisterende ved tak i kjeller. 324 Armaturer Alle hovedkurser, opplegg og apparater forsynes med nødvendige, stenge- og innreguleringsventiler. Innreguleringsventilene leveres med måleuttak. Alle ekisterende stenge- og strupeventiler på delstrekk i kjeller skal skiftes. Prises som opsjon. For dimensjoner fra og med DN 10 til og med DN 50 leveres rettløpskuleventil. Fra og med DN 65 og større leveres dreiespjeldventiler. Trykklasse for samtlige ventiler er PN 10. Alle ventiler skal ha prefab. isolering. Lufteventiler skal være av type Spirotop eller tilsvarende.

14 VVS-Tekniske anlegg Side Utstyr Alle pumper leveres komplett med frekvensomformere for turtallsregulering. Det medregnes pumpe for pådrag av varme/kjøling til aggregatet samt transportpumpe på kurs fra kjeller og opp til nytt ventilasjonsaggregat på loft. Transportpumpen skal i tillegg være trykkstyrt. Alle pumper leveres av samme fabrikat. Det benyttes fortrinnsvis våtløperpumper. Pumpene dimensjoneres slik at ytelsene ligger i pumpens midlere kapasitetsområde. For styring av varme og kjøling til ventilasjonsaggregatet skal det medtas en prefabrikert shuntgruppe uten bypass. Denne skal inneholde pumpe, shunt med motor, stenge- og strupeventiler, termometere, etc. Det skal imidlertid medtas en bløder som sørger for en viss minimumssirkulasjon opp til shuntgruppen fra kjeller. Orienterende vannmengde varme: 1,0 l/s Orienterende vannmengde kjøling: 1,0 l/s Alle hovedkurser og batterier forsynes med termometre både på tur og retursiden. Varme/kjølebatterier, pumper o.a. skal ha mulighet for måling av differansetrykk. Det skal benyttes radiatorer med termostatiske ventiler og returkuplinger med dokumentert struping. Termostatventilene skal ha mulighet for sperring av max. og min.-innstilling. Radiatorene skal være tilpasset vindus- og brystningsstørrelse. Som nevnt tidligere består prosjektet i å levere og montere nye radiatorer i 2. etg. samt innmontering av en ny radiator i kontor ved vaskerom i kjeller. Likeledes skal to eksisterende radiatorer i kjeller skiftes. Som opsjon ønskes tilbud på levering og montering av nye radiatorer i 1. etg. 326 Isolasjon Alle varmerør isoleres med mineralullskåler. Varmekurs til nytt ventilasjonsaggregat på loft isoleres med cellegummi. Kun korte synlige strekk i forbindelse med tilkoblinger til varmekilden aksepteres uisolerte. Isolasjonstykkelsen skal tilpasses rørdimensjon og temperatur på omgivelsene og medie i rørene. Ventiler skal isoleres med puter eller kåper som lett kan demonteres, for eksempel med solide hemper. For synlige ledninger kles isolasjonen med folie som type Isogenopak eller tilsvarende. Det skal benyttes prefabrikkerte bøyer og mansjetter av aluminium. Isolasjonen skal tilfredsstille spesifikasjoner i en ev. brannrapport.

15 VVS-Tekniske anlegg Side VENTILASJONSANLEGG..0 Orientering. Alle arbeider skal utføres i h.t. byggeforskriftene, Våler kommunes egne bestemmelser samt tekniske bestemmelser i NS 3420 og NS NB! Det er utarbeidet brannrapport for prosjektet. Luftbehandlingsanlegget bygges opp etter denne når det gjelder brannsikring. Dersom det blir benyttet brannspjeld skal disse være motoriserte og leveres med styresentral. Alternativt kan det vurderes en egen separat avtrekksvifte. Det skal benyttes balansert ventilasjon med tilførsel av filtrert og forvarmet friskluft. Omluft tillates ikke. Ventilasjonsanlegget skal ikke ha oppvarmingsfunksjon. Sekundære rom som toaletter o.l. kan ha tilførsel av luft ved overstrømning fra tilliggende lokaler. Ventilasjonsanlegget er planlagt som en sentralisert konstruksjon med et hovedsystem. Selve ventilsasjonsaggregatet plasseres i eget vifterom på tak. Aggregatet skal dimensjoneres for å kunne dekke begge etasjer men prosjektet omfatter i utgangspunktet kun 2. etg. Et komplett kanalnett for 1. etg. inkl. ventiler, etc. ønskes priset som opsjon. Kjølingen skal baseres på frikjøling via eks. varmeanlegg med kaldt vann fra borehullene. Eksisterende varmepumpe skal således ikke benyttes som kjølemaskin. Avtrekk besørges sentralt fra større arealer, fra mindre rom skjer avtrekket via kontrollventiler. Smårom som wc, bad, bøttekott etc. settes under et undertrykk for å hindre luktspredning. I oppholdsrom i 1955-bygg og over nytt minikjøkken i 1988-bygg skal det monteres avtrekkshetter med vifter. Disse leveres av andre. Ventilasjonsentreprenøren tar med kanaler og rister i yttervegg/tak. I medisinrom leveres hetten av andre men her skal ventilasjonsentreprenøren ta med kanaler og rister i yttervegg/tak. I medisinrom vil det i tillegg bli installert et eget DX-kjøleanlegg. Luftinntak- og avkast fra ventilasjonsaggregatet skal løses via kombihatt på tak. Farge avtales med arkitekt. Alle anlegg og anleggsdeler leveres og monteres, og skal være for fullt ferdig og prøvekjørte anlegg. Systemene skal være tilbudt med hensyn til fleksibilitet, samt drifts- og vedlikeholds-vennlighet. Videre skal systemene være utformet slik at det gis gode muligheter for innregulering og kontrollmålinger av luftmengder, samt inspeksjon, service og rengjøring. Innredninger vist på ark. tegninger er av orienterende art og entreprenøren kan ikke påberope seg tillegg ved endringer av lay-aut. Valgte luftmengder i de forskjellige rom skal forelegges tiltakshaver eller dens representant før bygging igangsettes. Vedlagte luftmengdeberegninger er orienterende.

16 VVS-Tekniske anlegg Side 3-15 Sikring mot brann. Som nevnt under punkt 12. Branndokumentasjon er det utarbeidet brannrapport for prosjektet og luftbehandlingsanlegget skal utformes i henhold til denne samt gjeldende forskrifter. Dette betyr i prinsipp at luftbehandlingsanlegget skal utformes etter «trekk-ut-prinsippet» eller «steng-inne prinsippet». Dette er opp til ventilasjonsentreprenøren å velge. Ved «steng-inne-prinsippet» skal det benyttes motoriserte brannspjeld komplett med eget styreskap som tilkobles brannsentralen. Styreskapet skal vise om brannspjeldene er åpne eller utløst og skal i tillegg kunne mosjonere spjeldene. Sentralen skal leveres med batteribackup. Nødv. signaler skal kunne overføres til byggets SD-anlegg. Alle brannspjeld skal kunne resettes utvendig. Ved «trekk-ut-prinsippet» skal det benyttes en egen brannklassifisert avtrekksvifte som ved samkjøring med to motorspjeld sørger for avtrekk utenom ventilasjonsaggregatet. Styres via eget automatikkskap som tilkobles brannsenralen. Nødv. signaler skal kunne overføres til et byggets SD-anlegg. Spenning på bygget er 230 V. 361 Kanalanlegg. Kanalnett for tilluft og avtrekk skal være komplett og for moderate hastigheter. Alle kanaler skal være rengjort før overtagelsen. Innvendig skal kanalsystemet rengjøres etter hvert som det blir montert. Åpne stusser skal være forseglet i byggeperioden. Kanalnettet utstyres med renseluker slik at hele anlegget får god tilkomst for inspeksjon og rengjøring. Kanaler og aggregater må alltid være fri for støv og smuss ved overlevering av bygget. Kanaler til 2. etg. legges på loft da det er dårlig med høyder i 2. etg. Det bør vurderes å legge hovedkanaler bak knevegger på loft. Det legges for øvrig opp et komplett kanalnett i 2. etg. inkl. ventiler. Fremtidige kanaler til 1. etg. føres ned igjennom gulv i 2. etg. og blindes ved tak i 1. etg. Som opsjon ønskes tilbud på levering og montering av komplett kanalnett inkl. ventiler og spjeld i 1. etg. Her må det påregnes å legge deler av kanalnettet ved yttervegg pga. dårlig plass. Innvendige kanaler over grunn skal være av galv. plate med typegodkjente skjøter, og i tetthetsklasse B iht. NS Myndighetenes krav om brannseksjonering og brannsikring av kanaler i brannklassifiserte gjennomføringer må være tilfredsstilt. Lydfeller skal ha dempningsegenskaper som holder lydnivået på anbefalte verdier for alle 364 Luftfordelingsutstyr. Plassering og montasje skal koordineres med andre fag (arkitekt, bygg, elektro mv). Ventilplassering og type må sees i forhold til virksomheten i lokalene. Pga dårlige takhøyder må det påregnes å kjerneborre i tak i 2. etg. for hver ventil. Plenumkamre plasseres på loft. Tillufts- og avtrekksventiler skal kunne kontrollmåles, låses, samt kunne demonteres for rengjøring. Avtrekksventiler av type kontrollventiler skal benyttes for smårom. For større rom kan sentralt plasserte avtrekksrister benyttes.

17 VVS-Tekniske anlegg Side 3-16 Tilluftsventiler skal ha isolerte plenumskammere. Ventilene skal kunne klare en økning i luftmengden på 15 % uten at ventilens karakteristikk endres, eller at spjeld må monteres. Det forlanges godkjente produktdata, prøveinstans og prøvemetode for alt utstyr. Øvrige yttrveggsrister skal være av type Halton USS eller tilsvarende. Avtrekk fra medisinrom og kjøkkenhetter føres ut i vegg og avsluttes med blafrespjeld av metall. Takhatter leveres komplett inkl. prefabrikkerte takgjennomføringer. Alle innreguleringsspjeld skal være av type Halton PRA eller tilsvarende. 365 Luftbehandlingsutstyr. Det skal ikke være benyttet utstyr som kan medføre risiko for forurensning av tilluften. Utstyr og løsninger som medfører tilbakeføring av avkastluft skal ikke være benyttet. Aggregatet skal med alle sine komponenter være dimensjonert slik at luftmengden skal kunne økes med 15 %. Det skal være av turtallsregulerte og direktedrevene vifter. SFP-faktor på maks. 1,5. Det skal monteres termometre for uteluft, avkastluft, tilluft og fraluft for hvert system. Det skal være termometre mellom varmegjenvinner og varmebatteri. Luftbehandlingsaggregatet skal effektivt kunne rengjøres. Aggregatet plasseres på stålrammer i lakkert eller galvanisert stål på dempet underlag. NB! Det er begrenset adkomst til loftet. Oppdeling av aggregatet må påregnes! Luftbehandlingsaggregat Ventilasjonsaggregatet skal være av type Evistar Flex 360 eller tilsvarende og inneholde følgende funksjonsdeler: Motorstyrte inntaks- og avkastspjeld med fjær/tilbaketrekk inkl. endebrytere montert på spjeldblader. Filter i klasse EU7/F85 for både tilluft og avtrekk, leveres med elektroniske filtervakter. Leveres med 1 sett reservefilter. Roterende varmeveksler. Temperaturvirkningsgrad min. 82 % ved utetemperatur -22 o C og avkasttemperatur + 20 o C. Direktedrevne tillufts- og avtrekksvifter komplett med frekvensomformere. Orienterende luftmengde: m3/h Varmebatteri for varmtvann 40/30 o C. Dimensjoneres i henhold til dimensjonerende forhold og gjenvinnerens virkningsgrad. Orienterende kapasitet: 25,0 kw Kjølebatteri for kaldt vann 10/15 o C. Dimensjoneres i henhold til kjølebehovet. Primærlydfeller for tilluft og avtrekk. Komplett integrert automatikk inneholdende alle nødvendige komponenter for styring av varme og kjøling, etc. Systemet skal også styre 2 stk. pumper (en for shuntgruppen og en for hjelpepumpen for kursen opp til ventilasjonsaggregatet). NB! Automatikkanlegget skal kunne overføre relevante signaler til byggets SD-anlegg. Røykdetektor i tilluftssystemet som stanser tilluftsviften når det registreres røyk.

18 VVS-Tekniske anlegg Side 3-17 DX-anlegg i medisinrom. I medisinrom skal installeres et eget DX-kjøleanlegg med kapasitet på ca. 5,0 kw. Komplett med automatisk restart og fjernkontroll for styring av temperatur og luftmengde. Leveres med vinterdriftsautomatikk. Komplett med kondensavløp. 366 Isolasjon. Brannisolering av kanaler skal tilfredsstille forskriftenes krav spesifikasjoner i brannrapporten. Synlige brannisolerte kanaler skal mantles utv. med 1,0 mm alu. plate. Inntaks- og avkastkanaler for ventilasjonsaggregatet samt kanaler på kaldt loft isoleres med min. 50 mm lamellmatte m/ alu. folie.

19 VVS-Tekniske anlegg Side FUNKSJONS- OG GARANTIANSVAR..0 Orientering. Ingen av VVS-installasjonene overtas av byggherren før formell uttesting og overtagelse har funnet sted. 391 Funksjonsprøving. Etter avsluttet montasje, skal alle komponenter rengjøres og funksjonsprøves. Åpninger i ventilasjonskanaler tildekkes i byggeperioden. Før rengjøring av bygget, renblåses alle kanalene. Dette punktet vil bli tillagt stor vekt og det må påberegnes jevnlig kontroll fra byggherrens side. Tetthetsprøving utføres etter NBI-anvisning Etter godkjent rengjøring, skal anlegget prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og komponentinnstillinger kan bli utført, slik at anlegget funksjonerer i henhold til spesifikasjonen. Ingen prøvekjøring skal foretas før installasjoner er rengjort. 392 Innreguleringer og målinger. De måleinstrumenter som benyttes må tilfredsstille Byggforsk's krav til målenøyaktighet samt kontroll og justering. Maksimale avvik fra beskrevne luftmengder er +/- 10 %. Alle målinger skal være inkl. målefeil. 393 Anleggets igangsetting for normal drift. Anleggene skal settes i gang for normal drift når samtlige, tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvet og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted. Igangsetting foretas først etter rengjøring av bygget. 394 Ferdigmelding og overlevering. Overlevering finner sted når anlegget er igangsatt for normal drift, alle forlangte protokoller, øvrig dokumentasjon og ferdigmelding er overlevert og godkjent, samt de påpekte feil og mangler er rettet 395 Reklamasjonsperiode. I tillegg til reklamasjonsarbeider skal det avlegges et årlig besøk i reklamasjonstiden for kontroll og etterjustering av anleggets tekniske komponenter og drift. Anlegget skal gjennomgås sammen med driftspersonalet og eventuelle feil og mangler skal rettes. Første besøk foretas senest ca. 1/2 år etter overtagelse. Ved siste besøk før reklamasjonstidens utløp, skal anlegget funksjonsprøves på ny, og eventuelle etterjusteringer foretas. Etter hver kontroll skal det utarbeides skriftlig rapport som overleveres byggherren.

20 VVS-Tekniske anlegg Side REGULERINGS- OG DRIFTSAUTOMATIKK..0 Orientering. Alle arbeider skal utføres i h.t. denne beskrivelse og tekniske bestemmelser i NS 3420 og NS Det skal medregnes en komplett automatikkleveranse. Det påhviler entreprenørene samordningsplikt både under planlegging og utførelse av anlegget for at automatikken skal få en optimal regulering. Foruten komplett leveranse og montasje av den senere beskrevne automatikk, skal følgende ytelser og leveranser medtas: Koblingsskjemaer for all tilbudt automatikk samt for samtlige komponenter som omtales senere i beskrivelsen. Skjemaene skal samtidig symbolsk vise det tilhørende ventilasjonssystem (flytskjema). All automatikk for ventilasjonsanlegget er ferdig innebygget i ventilasjonsaggregatet. NB! Automatikkanlegget skal kunne tilkobles SD-anlegget for bygget Innjustering. Under dette arbeidet vil det bli forlangt at VVS-entreprenørene og elektroentreprenøren er tilstede for å påse at spjeld, ventiler og vifter etc. er riktig montert og arbeider lett og korrekt. Driftsinstruks og virkemåtebeskrivelse med nødvendige instruksjoner skal leveres. Nødvendige følere, regulatorer etc. som må til for å få til ønsket regulering skal inkluderes. Følgende funksjoner medtas: Vinterdrift. Anlegget kjøres med konstant tilluftstemperatur. Ved varmebehov går først gjenvinner til fullt turtall og deretter legger varmebatteriet inn, dette besørges av tilhørende shuntgruppe. Kanalføler i tilluftskanal registrerer temperatur for regulator. Regulator styrer i sekvens varme og gjenvinning. Ved frostfare stenger begge spjeld. I tillegg går shunt i full åpen stilling. NB! Pumpe må gå selv om aggregatet står. Sommerdrift. Anlegget kjøres med variabel tilluftstemperatur. En føler i avtrekkskanalen styrer pådraget på shuntgruppen for isvann fra energibrønnene. En minimumsbegrenser i tilluftskanalen skal hindre en for lav tilluftstemperatur. Andre funksjoner som skal medtas er: Start/stopp av aggregat. Viftene skal starte etter en forsinkelse tilsvarende tiden det tar for spjeldene å åpne 100 %. Inntaks- og avkastspjeld åpner/lukker når aggregatet starter/stopper. Filtervakter på begge filtre med fjernindikering. Frostsikringsautomatikk. Døgn/uke-ur. Lampetest. Ved registrering av røyk skal aggregatets tilluftsvifte stanse. Hjelpepumpe: Følgende funksjoner medtas: Start/stopp. Automatisk alternering. Alarm ved havari. Driftssignal.

21 VVS-Tekniske anlegg Side BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS NB! Denne posten skal ikke prises av vvs-entreprenørene med unntak av ev. hulltaking. Posten er kun ment til orientering. Rørentreprenøren skal medta nødvendig hulltaging opp til ø150 mm i lette konstruksjoner (lettvegger, himlinger, etc.) og opp til ø35 mm i tunge konstruksjoner (betong). I tillegg skal denne merke alle hull som skal tas av andre. Ventilasjonsentreprenøren skal medta nødvendig hulltaging i lette konstruksjoner (lettvegger, himlinger, etc.) for ventiler og kanaler. I tillegg skal denne merke alle hull som skal tas av andre. For øvrig skal byggentreprenøren sørge for alle bygningsmessige hjelpearbeider for de VVS-tekniske installasjoner som er beskrevet i denne beskrivelse. Dette omfatter bl. a.: Brann- og lydtetting av utsparinger i branncellebegrensende vegger, brannvegger og dekker. Kjerneborring og øvrig hulltaking, tetting av utsparinger i alle andre vegger, etc. Maling og flikk. Hull, sarg og beslag i yttertak for takhatt til ventilasjon og kloakklufting, etc. Lyddempet fundament i vifterom for ventilasjonsaggregat. Innkassinger. Inspeksjonsluker for ventiles og spjeld. Maling av synlige vann- og avløpsrør. Alle synlige ventilasjonskanaler males. Farge avtales senere med arkitekt. Det skal regnes med bruk av i alt 5 farger.

22 VVS-Tekniske anlegg Side PRISSAMMENDRAG. Prosjektering kr Sanitæranlegg kr Varmeanlegg kr Ventilasjonsanlegg kr Funksjons- og garantiansvar kr Regulerings- og driftsautomatikk kr Bygningsmessige hjelpearbeider for vvs (arbeider vvs-entreprenøren selv utfører) kr SUM VVS-TEKNISKE ANLEGG kr...eks. MVA. (Overføres til hovedprissammendraget) Opsjonspriser: Nytt radiatorer inkl. varmerør i 1. etg: Nytt kanalnett inkl. ventiler i 1. etg: Nytt bad i 1. etg. inkl. sanitærutstyr og radiator: Nytt wc-rom i kjeller inkl. sanitærutstyr og radiator.: Vann og avløp til nytt minikjøkken i 88-bygg: Avtrekkskanal inkl. rist for avtrekkshette til til nytt minikjøkken i 88-bygg: Utskifting av ventiler på delstrekk (varme) i kjeller: kr EKS. MVA. kr EKS. MVA. kr EKS. MVA. kr EKS. MVA. kr EKS. MVA. kr EKS. MVA. kr EKS. MVA.

23 VVS-Tekniske anlegg Side 3-22 OPPGAVE OVER TIMEPRISER FOR RØRLEGGERARBEIDER ingeniør kr/time ekskl. mva. fagarbeider kr/time ekskl. mva. lærling kr/time ekskl. mva. Påslagsprosent på dokumenterte materialkjøp er % Påslagsprosent på dokumenterte kjøp av tjenester er % OPPGAVE OVER TIMEPRISER FOR VENTILASJONSARBEIDER ingeniør kr/time ekskl. mva. fagarbeider kr/time ekskl. mva. lærling kr/time ekskl. mva. Påslagsprosent på dokumenterte materialkjøp er % Påslagsprosent på dokumenterte kjøp av tjenester er %

24 LUFTMENGDEBEREGNINGSSKJEMA VVS-TEKNISKE KONSULENTER PERSONBELASTN. : 26 m3/h (7,22 l/s) MATERIALBELASTN. : 7,2 m3/h (2,0 l/s) ANLEGGSNR: ANLEGG: DATO: SIDER: 1596 Omsorgsleil. Våler sykehj av 1 ROM ROM AREAL PERS. BEREGN. VALGT LUFTM. ANMERKNINGER TILLUFT TILLUFT PR. M2 NR. TYPE m2 Stk. m3/h m3/h m3/h 2. etg. Medisinrom 16, , ,2 Beboerrom 20, , ,0 Avtrekk over bad Oppholdsrom 16, , ,3 Avtrekk over bad Skyllerom 10, , ,9 Beboerrom 16, , ,2 Avtrekk over bad Møterom 19, , ,3 Trening 10, ,5 Pårørende 12, , ,3 Beboerrom 26, , ,5 Avtrekk over bad Beboerrom 24, , ,3 Avtrekk over bad Beboerrom 19, , ,1 Avtrekk over bad Beboerrom 24, , ,3 Avtrekk over bad Kontor 10, , ,8 Kontor 14, , ,1 Avtrekk over bod/gang Korridor 68, , ,4 SUM 2. ETG 3050