ENDRINGER I ARBEIDSLEDIGHETEN OVER TID

Transkript

1 // Arbeid og velferd // 1 // 217 ENDRINGER I ARBEIDSLEDIGHETEN OVER TID Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Både konjunkturene, strukturelle endringer i økonomien og demografiske endringer kan påvirke hvor mange og hvem som blir ledig over tid. Mens konjunktursvingninger medfører endringer i arbeidsledigheten på kort sikt, kan befolkningsendringer eller endringer i næringsstrukturen og produksjonsmetoder påvirke sammensettingen av arbeidsledigheten på lengre sikt. I perioden har Norge vært gjennom tre nedgangskonjunkturer som har medført økende arbeidsledighet. Vi finner at ledigheten blant industriarbeidere, bygge- og anleggsarbeidere, samt ingeniører og ikt-yrker, øker mer enn gjennomsnittet under nedgangskonjunkturer. Dette er mannsdominerte yrker, og derfor øker ledigheten mer blant menn enn blant kvinner under nedgangskonjunkturer, og spesielt blant menn i 2-årene. Vi ser også at andelen dagpengemottakere øker når ledigheten øker, da flere av de som registrerer seg som ledige har vært i arbeid før og har tjent opp rettigheter til dagpenger. Nedgangskonjunkturen Norge har vært i siden 215 skiller seg imidlertid fra tidligere nedgangskonjunkturer, og det er yrker og regioner med tilknytning til oljeindustrien som har blitt hardest rammet. Ledigheten i Rogaland har mer enn doblet seg siden 215, og ledigheten blant ingeniører innen petroleum og geofag har økt kraftig. I motsetning til tidligere nedgangskonjunkturer, har ledigheten relativt sett økt mest blant de over 5 år. Vekten oljenæringen har i norsk økonomi ventes å forbli lavere framover og vi står dermed overfor en strukturell endring i næringsgrunnlaget. Demografiske endringer i løpet av de siste fjorten årene har også ført til endringer i sammensetning av arbeidsledigheten. Innvandringen til Norge økte markert fra midten av 2-tallet, hovedsakelig som følge av EU-utvidelsen til Øst-Europa i 24, og innvandrere har utgjort en stadig større andel av arbeidsstyrken og av de arbeidsledige siden. 17,5 prosent av de registrerte ledige i 22 var innvandrere, mens dette hadde økt til 4 prosent i I tillegg har utdanningsnivået i befolkningen økt siden 22. Personer med høyere utdanning utgjør en økende andel av arbeidsstyrken og av de sysselsatte. Vi finner at andel ledige med høyere utdanning også har økt i løpet av de siste fjorten årene, mens andel med lavere utdanning har falt. 19

2 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Innledning Hvor mange og hvem som blir arbeidsledig varierer over tid. Konjunktursvingninger medfører endringer i arbeidsledighetsnivå, som beveger seg i motsatt retning av veks ten i øko no mi en. Noen næ rin ger, som bygge- og anleggsnæringen og industrien, er mer utsatte for konjunktursvingninger enn andre. Yrker tilknyttet konjunkturutsatte næringer, opplever større økninger i arbeidsledigheten under en nedgangskonjunktur enn yrker tilknyttet offentlig sektor. Denne typen arbeidsledighet betegnes som konjunkturledighet, og går ned når kon junk tu re ne snur og veks ten i øko no mi en tar seg opp igjen. I noen tilfeller kan lavere aktivitet i noen næringer være av vedvarende karakter, for eksempel på grunn av teknologiske endringer eller endringer i næringsstrukturen i økonomien. Arbeidsledigheten som følger av slike vedvarende endringer kalles strukturledighet. Den rammer ofte personer med bestemte yr kes bak grun ner el ler kva li fi ka sjo ner, som kan ha van ske lig he ter med å fin ne ny jobb i and re næ rin ger eller bransjer. Disse risikerer å forbli ledige lenge. Det vil også til en hver tid være per so ner som er le di ge mens de sø ker jobb for før s te gang el ler som vil skif te jobb. Denne typen arbeidsledighet kalles friksjonsledig het, og om fan get av hen ger blant an net av hvor lett el ler van ske lig det er å fin ne in for ma sjon om le di ge stil lin ger og hvil ke krav man stil ler til en ny jobb for å akseptere den. Friksjonsledighet er vanligere i perioder med lav ar beids le dig het og høy til gang på le di ge stillinger. I til legg til kon junk tu re ne kan de mo gra fis ke end ringer, for eksempel i alderssammensetning og utdanningsnivå i befolkningen, medføre endringer i arbeidsledigheten over tid. EU-utvidelsen i 24 markerte star ten på økt ar beids inn vand ring til Norge, og innvand re re har ut gjort en sta dig stør re an del av ar beidsstyrken og arbeidsledigheten siden. I den ne ar tik ke len vil vi ana ly se re end rin ge ne i sammen set tin gen av ar beids le dig he ten i pe ri oden Vi øns ker å be ly se hvor dan ar beids le dig heten i uli ke grup per va ri e rer med kon junk tu re ne. I lø pet av de sis te fjor ten åre ne har norsk øko no mi vært gjen nom tre ned gangs kon junk tu rer 1 og med føl 1 En nedgangskonjunktur er definert som en periode der veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge er lavere enn trendveksten. Trendveksten er en estimert størrelse. SSBs siste estimat av den årlige trendveksten for BNP Fastlands-Norge er på om lag 2 %. Figur 1. Helt ledige og summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledighet) som andel av arbeidsstyr ken. År lig vekst i BNP for Fast lands-norge. Pro sent BNP Fastlands-Norge Helt ledige Bruttoledighet og KNR 2

3 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Data og metode I denne analysen benyttes månedlige beholdningstall over registrerte helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i perioden januar 22 oktober 216. Tallene blir fordelt etter ulike kjennetegn som alder, kjønn, yrkesbakgrunn, innvandrerbakgrunn, bostedsfylke, utdanningsnivå, antall som mottar dagpenger og arbeidssøkervarighet. Utdanningsnivå i NAVs arbeidsmarkedsstatistikk tar utgangspunkt i høyeste påbegynte utdanningsnivå som arbeidssøkerne selv har oppgitt. Ikke alle arbeidssøkere oppgir utdanningsnivå, og andelen med ukjent utdanningsnivå varierer mellom 4 og 15 prosent i perioden vi analyserer. Tallene etter utdanningsnivå er derfor beheftet med usikkerhet og bør tolkes med varsomhet. I analysen benytter vi varighet som arbeidssøker eller med nedsatt arbeidsevne for å måle hvor lenge de ledige har vært registrert hos NAV. Når vi måler varighet som arbeidssøker, teller perioder en person er registrert enten som helt ledig, delvis ledig, permittert, deltakere på arbeidsmarkedstiltak, eller andre arbeidssøkere. Perioder med nedsatt arbeidsevne teller også med i varigheten. Med denne definisjonen regnes varigheten fra det tidspunktet en person melder seg for første gang som arbeidssøker, med avbrudd på maks 4 ukers varighet, til opptellingstidspunktet. For mer detaljert informasjon om definisjonene av begreper, kjennemerker og grupperinger i NAVs offisielle statistikk, se Om statistikken Arbeidssøkere Se egen faktaboks for definisjonen av innvandrer i statistikken. Ledighetstall viser sesongvariasjoner i løpet av et år, også etter ulike kjennetegn. En hensiktsmessig måte å analysere utviklingen av ledigheten over tid er å benytte sesongjusterte tall: Da fjerner man de sesongdrevne endringene som skjer på faste tidspunkter hvert år og gjør det lettere å observere den underliggende trenden. Alle tidsserier i denne analysen har blitt sesongjustert ved hjelp av programmet X12- ARIMA etter samme metode som i NAVs offisielle statistikk. For nærmere informasjon om sesongjustering av NAVs arbeidsmarkedsstatistikk, se Om statistikken Sesongjusterte tall om-statistikken-sesongjusterte-tall?kap=1 gen de pe ri oder med øken de le dig het (fi gur 1). Vi kan for ven te at år sa ke ne til ned gangs kon junk tu re ne vil gjen spei les i hvil ke yr kes grup per som blir le di ge og hvil ke de ler av lan det som opp le ver høy est øk ning i le dig he ten. Vi vil un der sø ke hvil ke fel les trekk og for skjel ler som fin nes mel lom dis se tre ned gangskon junk tu re ne. Vi vil også un der sø ke om noen endrin ger i sam men set tin gen av ar beids le dig he ten i denne pe ri oden har skjedd uav hen gig av kon junk tu re ne, blant an net som føl ge av økt ar beids inn vand ring og and re de mo gra fis ke end rin ger. I analysen benytter vi tall på bruttoledigheten, som er sum men av de som er re gist rert som helt le di ge hos NAV og de ar beids sø ker ne som del tar i til tak. For å forenkle framstillingen vil vi videre i artikkelen betegne summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som de ledige, og bruttoledighet som ledighet. Vi ser på ulike kjennetegn ved de ledige i perioden januar 22 ok to ber 216, som kjønn, al der, yrke, innvandringsbakgrunn, utdanningsnivå, om de mottar dag pen ger og hvor len ge de har vært re gist rert som arbeidssøker. For å se om sammensettingen av bruttoledigheten varierer over tid, har vi beregnet hvilken andel av den samlede bruttoledigheten hver av de ulike gruppene utgjør. Om bruttoledigheten for alle grup per end rer seg proporsjonelt like mye med konjunkturene eller over tid, vil disse andelene forbli konstante gjennom perioden vi analyserer. I motsatt tilfel le vil vi se at de grup pe ne som opp le ver høy ere vekst i bruttoledigheten enn gjennomsnittet utgjør en stør re an del av brut to le dig he ten når den er høy, mens andelene for de andre gruppene faller. Bedre innsikt i hvordan sammensettingen av bruttoledigheten varierer over tid kan bi dra til å iden ti fi se re hvil ke grup per som er mer ut sat te og der med bi dra til ut for ming av en målrettet arbeidsmarkedspolitikk. Ulike nedgangskonjunkturer rammer ulike yrkesgrupper I har bruttoledigheten for alle yrkesgrupper økt i periodene med nedgangskonjunktur og gått ned når kon junk tu re ne har bed ret seg. Noen yr kesgrupper har imidlertid opplevd større variasjoner i ledigheten enn andre, slik at sammensettingen av ledigheten etter yrkesbakgrunn også har variert med konjunkturene. 21

4 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 2. Bruttoledighet i alt. Sesongjustert (venstre akse). Andel av bruttoledigheten etter utvalgte yrkesbakgrunner. Sesongjustert (høyre akse) 12 14, , 1, 8, 6, 4, 2 2,, jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai.5 jan. 6 sep. 6 mai.7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Bruttoledighet (v.a.) Helse, pleie og omsorg (h.a.) Barne- og ungdomsarbeid (h.a.) Butikk- og salgsarbeid (h.a.) Reiseliv og transport (h.a.) Serviceyrker (h.a.) Noen yrker mindre utsatte for konjunktursvingninger I fi gur 2 vi ses hvil ke an del yr kes grup pe ne som er mind re ut satt for kon junk tur sving nin ger ut gjør av alle le di ge i den ne pe ri oden. Dis se yr kes grup pe ne ut gjør en mind re an del av de le di ge un der ned gangskon junk tu rer og en høy ere an del i opp gangs kon junktu rer. Når le dig he ten øker, er øk nin gen blant dis se yr kes grup pe ne re la tivt mind re, slik at de res an del av den to ta le le dig he ten fal ler. Når le dig he ten går ned, er ned gan gen for dis se yr kes grup pe ne også re la tivt mind re, og de ut gjør der for en stør re an del av de ledi ge når le dig he ten er lav. Le dig he ten for hel se-, pleie- og om sorgs yr ker, og barne- og ung doms arbeid va ri e rer mind re enn gjen nom snit tet med konjunk tu re ne. Det te gjel der også for aka de mis ke yr ker og un der vis nings yr ker, som ikke er vist i fi gur 2 da de ut gjør en li ten an del av alle le di ge. Dis se yr kesgrup pe ne er ofte til knyt tet of fent lig sek tor, der syssel set ting er mer sta bil enn i pri vat sek tor, og er i stør re grad skjer met for kon junk tu re ne. Le dig he ten i sto re yr kes grup per som ser vi ce yr ker, rei se liv og trans port samt bu tikk- og salgs ar beid vi ser også re lativt mind re end rin ger med kon junk tu re ne enn den sam le de brut to le dig he ten. De mest utsatte yrkene Yr kes grup pe ne vist i fi gur 3 er mest ut sat te for konjunk tur sving nin ger. In du stri ar bei de re, byg ge- og an leggs ar bei de re samt in gen iø rer og ikt-yr ker har stør re øk ning i le dig he ten enn and re yr kes grup per un der ned gangs kon junk tu re ne. Der med ut gjør dis se yr kes grup pe ne en stør re an del av de le di ge når le dighe ten er høy. Når le dig he ten fal ler, fal ler den også mest for dis se yr kes grup pe ne. In du stri ar bei de re og byg ge- og an leggs ar bei de re er to av de stør ste yr kesgrup pe ne, med en an del av den to ta le brut to le dig heten på hen holds vis 12 og 1 pro sent i gjen nom snitt i den ne pe ri oden. In gen iø rer og ikt-yr ker ut gjør fem pro sent av alle le di ge i gjen nom snitt, men an de len har økt kraf tig si den 213 og ut gjor de i un der kant av 1 pro sent mot slut ten av 216. Både in du stri og bygg og an legg er kon junk tur ut sat te næ rin ger, og det er der for ikke uven tet at le dig he ten svin ger mer for yr kes grup per til knyt tet dis se næ rin ge ne enn for de and re. Man ge in gen iør yr ker er også knyt tet til dis se næ rin ge ne. Le dig he ten blant le de re og megle re og kon su len ter vi ser også stør re øk nin ger og ned gan ger enn gjen nom snit tet. Dis se yr kes grup pe ne ut gjør en li ten an del av brut to le dig he ten og er ikke vist i fi gur 3. 22

5 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 3. Bruttoledighet i alt. Sesongjustert (venstre akse). Andel av bruttoledigheten etter utvalgte yrkesbakgrunn. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 sep. 2 Tre ulike nedgangskonjunkturer Vi fin ner sam ti dig at det var uli ke yr kes grup per som ble har de re ram met i hver av de tre ned gangs konjunk tu re ne i pe ri oden Den før s te nedgangs kon junk tu ren i 22 og 23 ram met bre dest, slik at veks ten i brut to le dig he ten var gan ske lik for de al ler fles te yr kes grup pe ne. Le dig he ten økte re lativt mer for le de re og in gen iø re ne, fulgt av aka demis ke yr ker og un der vis nings yr ker. Kun rei se livsog trans port yr ker, bu tikk og salgs ar beid, samt jord bruk, skog bruk og fis ke had de la ve re øk ning i le dig he ten enn gjen nom snit tet. I kjøl van net av den in ter na sjo na le fi nans kri sen i 28 fikk vi en ny og enda dy pe re ned gangs kon junk tur. Denne nedgangskonjunkturen rammet hardest personer med bak grunn fra bygg og an legg. Bo lig in ves terin ge ne falt i 28 21, og før te til et fall i sys sel settingen innen bygge- og anleggsnæringen. Ledigheten for bygge- og anleggsarbeidere tredoblet seg på to år. Ledigheten for industriarbeidere, ingeniører, samt meg le re og kon su len ter, økte også mer enn gjen nomsnittet. For de andre yrkesgruppene var økningen i ledigheten relativt mindre. mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Bruttoledighet (v.a.) Ingeniør- og ikt-fag (h.a.) Bygg og anlegg (h.a.) Industriarbeid (h.a.) I vis te brut to le dig he ten igjen en sti gen de trend, mens den holdt seg sta bil i 216. Den ne sis te ned gangs kon junk tu ren føl ger av la ve re ak ti vi tet i ol je næ rin gen og en be ty de lig ned gang i olje in ves terin ge ne, og det er sær lig yr ker knyt tet til ol je in dustri en som har blitt ram met. An tall le di ge in gen iø rer og ikt-yr ker har mer enn dob let seg i den ne pe ri oden, og øk nin gen er sær lig stor for in gen iø rer med bakgrunn fra ol je næ rin gen el ler le ve ran dør in du stri en. Der med ser vi at in gen iør- og ikt-fag har gått fra å ut gjø re un der 4 pro sent av de le di ge i 213 til nes ten 1 pro sent høs ten 216 (fi gur 3). In du stri ar bei de re, le de re, samt meg le re og kon su len ter, ut gjør også en stør re an del av de le di ge et ter 213. An tall le di ge byg ge- og an leggs ar bei de re økte også re la tivt mye fram til før s te halv år 215, men har si den gått ned som føl ge av ny vekst i bo lig in ves te rin ge ne og syssel set tin gen i næ rin gen. Mer langvarige endringer Ut over kon junk tur sving nin ge ne fin ner vi and re endrin ger i le dig he ten blant de mest ut sat te yr kes gruppe ne i pe ri oden Le di ge byg ge- og an leggs ar bei de re utgjør en høyere andel av ledigheten siden finanskrisen. Vi ser også at le dig he ten for

6 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 4. Bruttoledighet i alt og for utvalgte yrker som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Bruttoledighet Ingeniør- og ikt-fag Bygg og anlegg Industri 1 % % jan. 5 sep. 5 mai. 6 jan. 7 sep. 7 mai. 8 jan. 9 sep. 9 mai. 1 jan. 11 sep. 11 mai. 12 jan. 13 sep. 13 mai. 14 jan. 15 sep. 15 mai. 16 byg ge- og an leggs ar bei de re som an del av ar beidsstyr ken 2 har holdt seg på et høy ere nivå et ter fi nanskri sen, selv om den har gått noe ned i 216 (fi gur 4). Dette til tross for at sysselsettingen i bygge- og anleggssektoren har økt i denne perioden. I 22 arbeidet seks prosent av alle sysselsatte i denne næringen, mens i 216 var andelen på 8 prosent. An de len le di ge in du stri ar bei de re ser ut til å ha gått noe ned fra 22 til 216 (fi gur 3). Det te kan sees i sam men heng med at en sta dig mind re an del av de sys sel sat te job ber i in du stri næ rin gen, som har gått ned fra 11 pro sent til 8 pro sent av den to ta le sys selset tin gen i lø pet av den ne pe ri oden. Målt som an del av ar beids styr ken, var brut to le dig he ten for in du striar bei de re uan sett høy ere i 216 enn et ter fi nans krisen (se fi gur 4). Le dig he ten for in gen iør- og ikt-fag har økt mest un der den sis te ned gangs kon junk tu ren, dre vet av la ve re ak ti vi tet i ol je næ rin gen. For før s te 2 NAV har ikke arbeidsstyrketall fordelt på yrkesbakgrunn før 25. Innføringen av ny yrkesklassifisering i 212 medførte et brudd i både bruttoledighet og arbeidsstyrketall etter yrke. For noen yrker oppsto dermed et nivåskifte i bruttoledighet som andel av arbeidsstyrken fra desember 211 til januar 212 på opptil +/-,9 prosentpoeng. For yrkene vist i figur 4 medførte bruddet følgende endringer: -,4 prosentpoeng for industriarbeid, -,2 prosentpoeng for ingeniør og ikt-fag, og ingen endring for bygg og anlegg. gang si den 25 var den i fjor høst like høy som den to ta le brut to le dig he ten, målt som an del av ar beidsstyr ken. Det er først når ned gangs kon junk tu ren snur og brut to le dig he ten be gyn ner å gå ned at vi vil kun ne se om le dig he ten for in gen iø rer for blir på et høyere nivå enn tid li ge re el ler går ned. In gen iø rer og per soner i ikt-yr ker har høy ere ut dan ning og sann syn lig vis stør re sjan ser til å fin ne jobb i and re bran sjer enn per so ner med la ve re for mell kom pe tan se. Menn i 2-åre ne mest ut sat te for konjunkturendringer Både kvin ner og menn har opp levd økt le dig het un der de tre ned gangs kon junk tu re ne i pe ri oden , men øk nin gen har vært re la tivt stør re blant menn, spe si elt un der ned gangs kon junk tu ren i (fi gur 5). Som fi gur 6 vi ser, øker an del menn sam men med brut to le dig he ten. Si den brut tole dig he ten for kvin ner både øker mind re og fal ler mind re med kon junk tu re ne enn for menn, ut gjør kvin ner en la ve re an del av brut to le dig he ten når den vok ser og en høy ere an del når den går ned. Det te gjen spei ler kvin ners og menns uli ke yr kes valg, og er til fel let for alle al ders grup per. Yr ke ne til knyt tet kon junk tur ut sat te næ rin ger, som for eks em pel bygg 24

7 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 5. Bruttoledighet som andel av arbeidsstyrken etter kjønn. Prosent. Sesongjustert 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Bruttoledighet i alt Kvinner Menn 1 % % jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Figur 6. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel av bruttoledighet etter kjønn. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Bruttoledighet (v.a.) Andel kvinner (h.a.) Andel menn (h.a.) og an legg el ler in du stri, plei er å være manns do miner te, mens yr ker knyt tet til of fent lig sek tor, som hel se, pleie og om sorg el ler un der vis ning, plei er å være kvin ne do mi ner te. Det er også ulikt hvordan konjunkturene rammer ulike al ders grup per (fi gur 7 og 8). Fel les for kvin ner og menn er at ledigheten varierer minst med konjunkturene for de under 2 år. Yrkesdeltakelsen blant de yngste pleier å gå ned under nedgangskonjunkturer. Når ledigheten

8 // Arbeid og velferd // 1 // 217 er høy og etterspørselen etter arbeidskraft lav, velger de ofte å utsette arbeidssøkingen og fortsette med utdanning. De yng ste ut gjør der for en la ve re an del av de ledige når ledigheten stiger, og omvendt. Ledigheten for de eldste varierer også mindre med konjunkturene, og det te gjel der både kvin ner og menn. Le dig he ten svinger nor malt mest for per so ner i 2-åre ne, som ofte er i startfasen av arbeidskarrieren etter endt utdanning. Fram til 213 er det sær lig menn mel lom 2 og 29 år som har vært mest utsatte for konjunkturene. Den oljerelaterte nedgangskonjunkturen mot slutten av perioden skiller seg imidlertid fra tidligere nedgangskonjunkturer: Bruttoledigheten har økt relativt Figur 7. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel menn etter alder. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Bruttoledighet (v.a.) 19 år og under (h.a.) 2-29 år (h.a.) 3-49 år (h.a.) 5 år og over (h.a.) Figur 8. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel kvinner etter alder. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 jun. 2 nov. 2 apr. 3 sep. 3 feb. 4 jul. 4 des. 4 mai. 5 okt. 5 mar. 6 aug. 6 jan. 7 jun. 7 nov. 7 apr. 8 sep. 8 feb. 9 jul. 9 des. 9 mai. 1 okt. 1 mar. 11 aug. 11 jun. 12 nov. 12 apr. 13 sep. 13 feb. 14 jul. 14 des. 14 okt. 15 mar. 16 aug. 16 Bruttoledighet (v.a.) 19 år og under (h.a.) 2-29 år (h.a.) 3-49 år (h.a.) 5 år og over (h.a.) 26

9 // Arbeid og velferd // 1 // 217 mest for per so ner i 5- og 6-åre ne, mens per so ner un der 29 år ser ut til å ut gjø re en sta dig mind re an del av de le di ge. Tall fra SSBs ar beids krafts un der sø kel se 3 (AKU) vi ser at an de len un der 19 år som opp gir ut danning som hovedvirksomhet har vært ganske stabil si den 213, mens an de len mel lom 2 24 år har økt med tre prosentpoeng i samme periode. AKU-tall vi ser også at le dig he ten i al ders grup pen år har økt fra 214 til 216, sam ti dig som an tall ar beids ledige som oppgir utdanning som hovedvirksomhet har økt. NAVs ledighetsstatistikk viser derimot at den registrerte ledigheten som andel av arbeidsstyrken for de un der 25 år har gått ned si den 213. Sam ti dig økte an de len av befolking un der 25 år med ned satt ar beidsev ne både i 214 og 215, men gikk litt ned igjen i 216. An de len av be folk ning mel lom 25 og 29 år med ned satt ar beids ev ne økte i 215 og At ledigheten har økt re la tivt mest for per so ner over 5 år kan sees i sam men heng med den sto re øk nin gen si den 214 i ledigheten blant ingeniører med bakgrunn fra ol je re la ter te næ rin ger. Fu ru berg og Ør bog (216) fant at de ledige ingeniørene og sivilingeniørene innen petroleum og geofag har høyere gjennomsnittsalder sammenliknet med alle ledige. Andelen innvandrere blant de ledige har økt Inn vand rin gen til Norge økte mar kert fra mid ten av 2-tallet, hovedsakelig som følge av EU-utvidelsen til Øst-Eu ro pa i 24. En del av av ta len om Det eu ro peis ke øko no mis ke sam ar beids om rå det (EØS) mel lom Norge, de and re EFTA-lan de ne og EU, in ne bæ rer at EØS-bor ge re har rett til å ta ar beid i alle EØS-land. Et ter EU-utvidelsen var det en betydelig økning i arbeidsinnvand rin gen til Norge, og det te har vært den van lig ste inn vand rings grunn si den 26. Sam ti dig på vir kes arbeidsinnvandring av konjunkturene, derfor falt den un der fi nans kri sen i 29 og har av tatt si den 212 som føl ge av la ve re vekst i norsk øko no mi (fi gur 9). 3 Tallene er hentet fra Tabell I denne tabellen er de yngste fordelt etter følgende aldersgrupper: år og 2 24 år, mens de mellom 25 og 29 år er aggregert i aldersgruppen år. 4 Statistikk tilgjengelig under Personer med nedsatt arbeidsevne - nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/nedsatt+ arbeidsevne Definisjon av innvandrer i NAVs statistikk En per son som re gist re rer seg i NAV som ar beids sø ker blir klassifisert som innvandrer dersom: Per so nen er født i ut lan det og i til legg har: To for eld re som beg ge er født i ut lan det, el ler En for el der som er født i utandet og en for el der med ukjent fødeland, eller To foreldre med ukjent fødeland Om dis se be tin gel se ne ikke er opp fylt, blir man ikke klas sifisert som innvandrer. Denne definisjonen avviker fra den Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter. SSB definerer innvandrere som «Personer født i ut lan det av to uten lands fød te for eld re og fire utenlandske besteforeldre. Innvandrer har på et tidspunkt innvand ret til Norge», og in klu de rer kun de som er bo sat te i Norge. Inn vand re re som ikke er re gist rert bo sat te i Norge blir inkludert i kategorien «øvrige befolkning». SSB publiserer kvartalsvis statistikk over registrerte arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak etter innvandrerbakgrunn. NAV har ikke arbeidsstyrketall etter innvandrerstatus. I den ne ana ly sen har vi vi de re delt inn vand rer ne inn i to grup per: De som er født i EØS-land og de som ikke er født i EØS-land. EØS betegner Det europeisk økonomisk samarbeids om rå det mel lom Norge, EU og de and re EFTA-landene. Følgende land tilhører EØS: Belgia, Bulgaria, Danmark, Den Tsjekkiske Republikken, Estland, Finland, Frankri ke, Hel las, Ir land, Island, Italia, Kroa tia, Kyp ros, Lat via, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn, og Østerrike. Den økte inn vand rin gen til Norge har med ført at per soner med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av de le di ge gjen nom pe ri oden (fi gur 1). I 22 ut gjor de inn vand re re 17,5 pro sent av de le di ge, mens det te had de økt til 4 pro sent i 214. Et ter 214 har an del le di ge inn vand re re holdt seg på sam me nivå fram til slut ten av 216. An tall le di ge inn vand re re fra EØS-land har også økt be trak te lig si den 22, og de ut gjor de 16 pro sent av de le di ge på slut ten av pro sent av alle le di ge inn vand re re kom på det tids punktet fra EØS-land. Inn vand re re ut gjør også en sta dig stør re an del av sys sel set tin gen i Norge. Fra 27 til 215 økte an de len sys sel sat te inn vand re re fra 8,7 prosent til 14,7 pro sent. An de len sys sel sat te fra EØS-land økte i sam me pe ri ode fra 3,7 til 8,2 pro sent. 5 5 Tall fra SSBs registerbasert sysselsettingsstatistikk, tabell

10 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Flere ledige innvandrere fra EØS etter finanskrisen De vanligste yrkesbakgrunnene blant de ledige innvandrerne er bygge- og anleggsarbeid og industriarbeid, begge konjunkturutsatte yrker, og dette gjelder sær lig inn vand re re fra EØS-land. Det var byg ge- og anleggsyrker som opplevde den relativt største økningen i le dig he ten un der fi nans kri sen, og an tall le di ge EØS-inn vand rere økte be trak te lig. De le di ge fra EØSland gikk fra å ut gjø re un der 5 pro sent av alle le di ge i 28 til over 1 pro sent i 21 (fi gur 1). Et ter 21 fort sat te an del le di ge inn vand re re fra EØS-land å øke i tråd med fort satt vekst i ar beids inn vand ring. Si den and re halv år 215 har an de len EØS-inn vand re re imidler tid gått ned, noe som igjen kan sees i sam men heng Figur 9. All innvandring og arbeidsinnvandring etter landbakgrunn Europa unntatt Tyrkia i alt Europa unntatt Tyrkia arbeidsinnvandring Innvandring i alt Arbeidsinnvandring i alt 1 Kilde: SSB Figur 1. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel innvandrere født innenfor eller utenfor EØS-området. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 jun. 2 nov. 2 apr. 3 sep. 3 feb. 4 jul. 4 des. 4 mai. 5 okt. 5 mar. 6 aug. 6 jan. 7 jun. 7 nov. 7 apr. 8 sep. 8 feb. 9 jul. 9 des. 9 mai. 1 okt. 1 mar. 11 aug. 11 jun. 12 nov. 12 apr. 13 sep. 13 feb. 14 jul. 14 des. 14 okt. 15 mar. 16 aug % 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Bruttoledighet (v.a.) Alle innvandrere (h.a.) EØS (h.a.) Ikke-EØS (h.a.) 28

11 // Arbeid og velferd // 1 // 217 med lavere ledighet blant bygge- og anleggsarbeidere, men lavere arbeidsinnvandring har trolig også bidratt. Innvandrere utgjorde om lag halvparten av de ledige med bak grunn fra bygg og an legg mot slut ten av 216, men den ne an de len had de av tatt si den mid ten av 215. Vi ser noe liknende blant industriarbeidere, hvor an de len inn vand re re har gått ned fra 42 pro sent i midten av 215 til 38 pro sent i slut ten av 216. An de len inn vand re re fra land uten for EØS har imidler tid økt si den and re halv år 215. Det kan sees i sammen heng med økt le dig het blant in gen iø rer og iktyr ker, der innvandrere fra land utenfor EØS utgjorde omtrent 2 prosent av alle ledige med denne yrkesbakgrunnen mot slutten av 216. I til legg var det en betydelig økning i antall innvandrere som kom til Norge som flykt nin ger i 215, spe si elt fra Sy ria. Antall innvandringer på grunn av familiegjenforening økte også i 215, blant an net fra So ma lia og Thai land. Det te vi ses også i NAV-sta tis tikk med et øken de antall registrerte ledige innvandrere fra disse landene si den 215. Stadig flere innvandrere blant de ledige kvinnene Figur 11 og 12 viser antall ledige innvandrerkvinner og -menn i pe ri oden I fi gur 11 ser vi at si den 29 har le dig he ten blant kvin ner økt som føl ge av en økning i antall ledige innvandrerkvinner. Mot slut ten av 216 ut gjor de inn vand rer kvin ner 43 prosent av alle le di ge kvin ner, opp fra 17 pro sent i 22. Mens bygg og an legg og in du stri ar beid er de van lig ste yrkesbakgrunnene blant mannlige innvandrere, er serviceyrker samt reiseliv og transport de vanligste yrkesbakgrunnene blant kvinnelige innvandrere. Vi fin ner at si den 29 ut gjør inn vand rer ne en sta dig øken de an del av de le di ge med bak grunn fra de sistnevnte yrkene. Andelen ledige innvandrere innen servi ce yr ker gikk fra 4 pro sent i 29 til 53 pro sent mot slut ten av 216. In nen rei se liv og trans port økte an del inn vand re re fra 3 til 47 pro sent i sam me pe ri ode. Figur 12 viser at antall ledige innvandrermenn har holdt seg sta bilt si den and re halv år 215, og at det er en øk ning blant de norskfødte som står bak den økte ledigheten blant menn. Innvandrermenn utgjorde 4 pro sent av alle le di ge menn mot slut ten av 216, en noe la ve re an del enn året før. Figur 11. Bruttoledighet blant kvinner etter innvandrerstatus.. Sesongjustert Bruttoledighet kvinner Ikke-innvandrer Innvandrer 1 jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 29

12 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 12. Bruttoledighet blant menn etter innvandrerstatus.. Sesongjustert Bruttoledighet menn Ikke-innvandrer Innvandrer 1 jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Flere mottar dagpenger når ledigheten er høy Når ledigheten øker under en nedgangskonjunktur, har fle re av de som re gist re rer seg som le di ge vært an sat te før og opp tjent nok til å ha opp ar bei det seg rett til dagpenger 6. Andelen dagpengemottakere øker derfor når le dig he ten er høy, og an de len har lig get i un der kant av 6 pro sent un der de tre ned gangs konjunk tu re ne i pe ri oden (fi gur 13). Når le dig he ten er lav er det fle re ny kom me re i ar beids marke det som re gist re rer seg som le di ge. Dis se har ofte ikke job bet tid li ge re el ler len ge nok til å ha opp ar beidet seg rettigheter til dagpenger, og andelen dagpengemottakere blir dermed lavere når ledigheten er lav. Flere menn enn kvinner mottar dagpenger Det er fle re menn enn kvin ner som mot tar dag pen ger, og av vi ket øker når le dig he ten er høy. Menn ut gjør en 6 For å ha rett til dagpenger når man blir arbeidsledig må man ha hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i året som gikk, eller minst 3 G i løpet av de tre siste årene. Se Dagpenger når du er arbeidsledig - nav.no/no/person/arbeid/dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+ permittering/dagpenger-når-du-er-arbeidsledig--893 noe stør re an del av de le di ge, og an de len øker un der nedgangskonjunktur. Det er også færre dagpengemotta ke re blant kvin ner enn blant menn, uav hen gig av konjunkturene. I gjennomsnitt i denne perioden mottok 44 pro sent av alle kvin ner dag pen ger, mens til svaren de tall for menn er 54 pro sent. Det te kan sees i sam men heng med at fle re kvin ner enn menn job ber i offentlig sektor der sysselsettingen er mer stabil, og der for kan det være fær re som har mis tet job ben blant de som re gist re rer seg som le di ge. I til legg er det fle re kvinner enn menn som er midlertidige sysselsatte, og som muligens ikke rekker å opparbeide seg dagpengerettigheter før ansettelsen tar slutt. Stadig flere innvandrere blant dagpengemottakerne Andel innvandrere blant dagpengemottakere har gått opp i takt med at an del inn vand re re blant de le di ge har økt. I 22 var 14 pro sent av alle dag pen ge mot ta ke re inn vand re re, og det te had de økt til 37 pro sent i 216. Det er imidlertid færre dagpengemottakere blant innvandrere enn blant ikke-inn vand re re, men av vi ket har av tatt de sis te åre ne. Mot slut ten av 216 mot tok 5 pro sent av de ledige innvandrerne dagpenger, mens andelen dagpenge mot ta ke re blant ikke-inn vand re re var på 58 pro sent. 3

13 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 13. Bruttoledighet. Sesongjustert (høyre akse). Andel dagpengemottakere etter kjønn. Sesongjustert (venstre akse) jan. 2 sep. 2 Andelen langtidsledige varierer over konjunkturforløpet Når ledigheten øker er det fordi tilstrømming av nye ledige er større enn utstrømming fra arbeidsledighet. Andelen korttidsledige øker derfor under nedgangskonjunktur. Etter hvert som nedgangskonjunkturen går mot slutten, blir tilstrømming av nye ledige stadig lavere, mens andelen langtidsledige øker. Når konjunkturene bedrer seg og etterspørselen etter arbeidskraft øker, blir utstrømmingen fra arbeidsledighet større enn tilstrømmingen og ledigheten faller. Etter hvert vil også andelen langtidsledige gå ned. Hvor fort andelen langtidsledige faller avhenger av om det er de med kortere eller lengre ledighetsperioder som først kommer tilbake i arbeid. I figur 14 viser vi hvilke andeler de med kortere og lengre varighet utgjør av alle ledige gjennom perioden Vi har valgt de som har varighet som arbeidssøker 7 under 13 uker for å vise hvordan andelen korttidsledige varierer med konjunkturene, og de mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Bruttoledighet (v.a.) Dagpenger menn (h.a.) Dagpenger kvinner (h.a.) Dagpenger i alt (h.a.) med varighet på 52 uker eller mer for å vise andelen langtidsledige. Vi viser i tillegg hvor stor andel som til enhver tid har en varighet på over to år. 8 I perioden har i gjennomsnitt omtrent halvparten av de ledige en varighet som arbeidssøker under 26 uker, en tredjedel har vært korttidsledige, mens tilsvarende andel for de langtidsledige har vært på 28 prosent. Økende andel langtidsledige i 216 Både under nedgangskonjunkturen i og under finanskrisen i nådde andelen korttidsledige toppen etter cirka ett år med økende ledighet. Tilgangen av nye ledige økte imidlertid raskest under finanskrisen, og andelen kortidsledige var på sitt høyeste i begynnelsen av 29, med 46 prosent. Etter 29 falt andelen korttidsledige nokså raskt ned mot 34 prosent, og har holdt seg forholdsvis stabilt siden da. Det var først i andre halvår 215, under den siste nedgangskonjunkturen, at andelen korttidsledige begynte å falle ytterligere, og mot slutten av 216 var andelen 3 prosent Se faktaboks om data og metode for definisjonen av varighet som arbeidssøker i statistikken. 8 Avhengig av opptjening kan maksimal tid med dagpenger være 52 uker eller 14 uker. 31

14 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 14. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel ledige etter varighet som arbeidssøker. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 jun. 2 nov. 2 apr. 3 sep. 3 feb. 4 jul. 4 des. 4 mai. 5 okt. 5 mar. 6 aug. 6 jan. 7 jun. 7 nov. 7 apr. 8 sep. 8 feb. 9 jul. 9 des. 9 mai. 1 okt. 1 mar. 11 aug. 11 jun. 12 nov. 12 apr. 13 sep. 13 feb. 14 jul. 14 des. 14 okt. 15 mar. 16 aug % 45 % 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Bruttoledighet (v.a.) Under 13 uker (h.a.) 52 uker og mer (h.a.) 14 uker og mer (h.a.) Andelen langtidsledige nådde en topp i begynnelsen av 24, da ledigheten var på sitt høyeste. På det tidspunktet var 34 prosent av alle ledige langtidsledige. Andelen langtidsledige begynte å gå ned først i 27, etter at ledigheten hadde vært fallende i tre år. Andelen var på sitt laveste i midten av 29, med 19 prosent. Etter at ledigheten hadde økt kraftig i ett år under finanskrisen, begynte andelen langtidsledige å øke igjen, men denne gangen mindre enn i 24. Andelen langtidsledige begynte å gå ned i 211, men falt kun svakt fram til 215. Ledighetsnivået holdt seg stabilt gjennom 216 selv om tilstrømming av nye ledige hadde avtatt. Det betyr at flere ble værende ledige lenge slik at andelen langtidsledige økte, og ved utgangen av 216 lå andelen langtidsledige litt under 3 prosent. Andel langtidsledige økte uansett yrkesbakgrunn gjennom 216, og ved utgangen av året var den på rundt 3 prosent for de aller fleste yrkene. Andel langtidsledige industriarbeidere og bygge- og anleggsarbeidere var noe under 3 prosent, slik som gjennomsnittet for alle ledige. Andel langtidsledige blant ingeniører og personer med ikt-faglig bakgrunn hadde økt mest på ett år og var i overkant av 27 prosent ved utgangen av 216. Til sammen utgjorde langtidsledige i disse tre yrkesgruppene en tredjedel av alle langtidsledige i 216. Varighet for ulike grupper Menn utgjør en noe større andel av de ledige enn kvinner uansett varighet, men vi finner at avviket er størst blant de korttidsledige og at det øker under nedgangskonjunkturer (figur 15). Andelen korttidsledige blant menn er også litt større i snitt i perioden enn blant kvinner. Det er også forskjeller mellom ledige innvandrere og ikke-innvandrere. I var andelen langtidsledige blant innvandrere i gjennomsnitt på 3 prosent, eller 4 prosentpoeng høyere enn blant ikke-innvandrere. Andelen kortidsledige blant innvandrere var også på 3 prosent i den perioden, og det er 5 prosentpoeng lavere enn blant ikke-innvandrere. I denne analysen ser vi kun på hvor mange ledige er registrert på ethvert tidspunkt med ulike ledighetsperioder, og ikke på hvor lenge de ulike gruppene i gjennomsnitt forblir ledige. Andreev (216) fant blant annet at i perioden forble menn ledig noe lenger enn kvinner, og at innvandrerne hadde lengre ledighetsperioder enn gjennomsnittet. 32

15 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 15. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel ledige etter kjønn og varighet som arbeidssøker. Sesongjustert (høyre akse) 12 3 % 1 25 % % 15 % 1 % 2 5 % % jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Bruttoledighet (v.a.) Korttidsledige menn (h.a.) Langtidsledige menn (h.a.) Korttidsledige kvinner (h.a.) Langtidsledige kvinner (h.a.) Stadig flere ledige med høyere utdanning Fra 22 til 216 har personer med høyere utdanning 9 og med fullført videregående utdanning utgjort en stadig større andel av de ledige, mens andelen ledige med lavere utdanning har falt tilsvarende (figur 16). Ved utgangen av 216 hadde i overkant av 3 prosent av alle ledige påbegynt høyere utdanning, og omtrent samme andel hadde avsluttet videregående skole. En høy andel ledige med ukjent utdanningsnivå i 22 og 23 kan både skyldes at flere ikke oppga utdanningsnivå da de registrerte seg hos NAV og/eller flere var uten formell kompetanse. Andelen med ukjent utdanningsnivå var høy både blant innvandrere og ikke-innvandrere. Økningen i andelen med ukjent utdanningsnivå i kan i større grad tilskrives den økende andelen innvandrere blant de ledige under finanskrisen. Vi finner at både andelen med ukjent utdanningsnivå, grunnskole og høyere utdanning er større blant ledige innvandrere enn blant norskfødte gjennom Felles for begge grupper er at andelen med lavere utdanning har avtatt i løpet av denne perioden, mens den med høyere utdanning har økt. Mot slutten av 216 hadde 17 prosent av de ledige innvandrerne utdanning på grunnskolenivå, mens 35 prosent hadde høyere utdanning. Tilsvarende andeler blant ledige født i Norge var 7 prosent og 3 prosent. Tallene etter utdanningsnivå er i NAVs statistikker basert på arbeidssøkernes selvoppgitte utdanningsnivå (høyeste påbegynte utdanning). Det er en relativt stor andel med ukjent utdanning, og resultatene bør derfor tolkes med varsomhet. At det stadig er flere med høyere utdanning blant de ledige stemmer overens med at det er en stadig økende andel som har høyere utdanning, både i arbeidsstyrken og blant de sysselsatte. Tall fra SSB 1 viser at andel personer med grunnskole som høyest fullført utdanning har falt med nesten fem prosentpoeng både i arbeidsstyrken og blant de sysselsatte fra 26 til 216. Andelen med fullført universitets- eller høyskoleutdanning økte med 8 prosentpoeng i samme periode. At det er flere med høyere utdanning blant de ledige betyr likevel ikke at de opp 9 Antall ledige med høyere utdanning er summen av de som oppgir påbegynt høyere utdanning på inntil 4 års varighet og de som oppgir påbegynt høyere utdanning på over 4 års varighet. 1 SSBs arbeidskraftsundersøkelse, tabell

16 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Figur 16. Bruttoledighet. Sesongjustert (venstre akse). Andel ledige etter utdanningsnivå. Sesongjustert (høyre akse) jan. 2 sep. 2 mai. 3 jan. 4 sep. 4 Bruttoledighet (v.a.) Ukjent (h.a.) Videregående skole, GK og VKI (h.a.) mai. 5 jan. 6 sep. 6 mai. 7 jan. 8 sep. 8 mai. 9 jan. 1 sep. 1 Grunnskole (h.a.) Avsluttet videregående (h.a.) Høyere utdanning (h.a.) Figur 17. Bruttoledighet som andel av arbeidsstyrken. Hele landet og utvalgte fylker. Sesongjustert 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Hele landet Rogaland Hordaland og Møre og Romsdal Resten av landet 1 % % jan..2 sep..2 mai.3 jan..4 sep..4 mai.5 jan..6 sep..6 mai.7 jan..8 sep..8 mai.9 jan..1 sep..1 mai.11 jan..12 sep..12 mai.13 jan..14 sep..14 mai.15 jan..16 sep..16 lever høyere ledighet. I følge tall fra SSB 11 er ledigheten lavest blant personer med universitets- eller høyskoleutdanning, mens den er dobbel så høy blant personer med grunnskole som for befolkning i alt. 11 SSBs arbeidskraftsundersøkelse, tabell Store regionale forskjeller siden 214 Fram til 214 varierte ledigheten sammen med konjunkturene i alle fylker, selv om det også var noen fylkesvise forskjeller og ulikt nivå på ledigheten mellom fylkene. Nedgangskonjunkturen forårsaket av lavere aktivitet i oljenæringen har imidlertid medført de største regionale forskjellene i perioden vi analyserer. 34

17 // Arbeid og velferd // 1 // 217 Ledigheten i fylkene der oljerelatert industri og leverandører til oljeindustrien utgjør en stor andel av næringsgrunnlaget har økt kraftig siden 214. Dette gjelder spesielt Rogaland, der ledigheten har mer enn doblet seg på to år, og som mot slutten av 216 hadde den høyeste ledigheten i Norge, med 5,3 prosent av arbeidsstyrken (figur 17). Ledigheten i Hordaland og Møre og Romsdal har også vært økende siden 214. I resten av landet har ledigheten i snitt vært fallende gjennom 216. Noen fylker har hatt en mindre økning i ledigheten i , mens fylkene som har mer tradisjonell eksportindustri har hatt en nedgang i ledigheten under denne nedgangskonjunkturen. Samlet for landet har ledigheten holdt seg stabil gjennom 216. Oppsummering I denne artikkelen har vi undersøkt hvordan sammensettingen ar arbeidsledigheten etter ulike kjennetegn har endret seg i løpet av de siste fjorten årene, og om endringene har vært av konjunkturell eller langvarig karakter. Konjunktursvingningene i perioden har medført endringer både i nivået og sammensettingen av arbeidsledigheten. Vi ser at yrkesgruppene tilknyttet konjunkturutsatte næringer opplever større svingninger i ledigheten enn yrkesgruppene tilknyttet offentlig sektor. Norge har vært gjennom tre nedgangskonjunkturer med økende ledighet i denne perioden. Felles for disse tre nedgangskonjunkturene er at ledigheten har økt relativt mest blant industriarbeidere, bygge- og anleggsarbeidere og ingeniør- og ikt-yrker. Disse yrkesgruppene utgjør derfor en større andel av de ledige når ledigheten er høy. Siden dette er mannsdominerte yrker, øker ledigheten mer blant menn enn blant kvinner under nedgangskonjunktur. Vi finner samtidig forskjeller mellom disse tre nedgangskonjunkturene. Nedgangskonjunkturen i rammet bredest, og ledigheten økte forholdsvis likt mellom yrker og regioner. I førte den internasjonale finanskrisen til en kraftig innstramming i kredittpraksis, og boliginvesteringene falt betraktelig i denne perioden. Ledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere tredoblet seg på to år. Industriog ingeniør-yrker knyttet til byggenæringen hadde også en økning i ledigheten, mens andre yrkesgrupper hadde en mindre økning. Nedgangskonjunkturen Norge har vært i siden 215, som er drevet av lavere aktivitet i oljenæringen og fallende oljeinvesteringer, har hovedsakelig rammet yrkene og fylkene knyttet til oljeindustrien. Ledigheten i Rogaland har mer enn doblet seg siden 215, og ledigheten blant ingeniører innen petroleum og geofag har økt kraftig. Gode analyser av årsakene til en nedgangskonjunktur kan derfor bidra til tidlig identifisering av hvilke yrkesgrupper eller regioner som vil kunne være mest utsatte. Dagens nedgangskonjunktur skiller seg i tillegg fra de to foregående nedgangskonjunkturene ved at den kan få mer varige følger i den norske næringsstrukturen. Oljeindustrien ventes å utgjøre en mindre del av økonomien framover, og etterspørselen rettet mot leverandører til denne industrien vil dermed også forbli lavere. Dette øker risikoen for at ledigheten i yrkene og fylkene knyttet til oljeindustrien kan forbli høy lenge, men det vil vi ikke kunne se helt sikkert før veksten i norsk økonomi tar seg opp. Andelen langtidsledige blant ledige med ingeniør- og ikt-faglig bakgrunn var noe under gjennomsnittet ved utgangen av 216, men den har økt raskere enn for andre yrkesgrupper. Samtidig har ingeniører høyere utdanning og sannsynligvis større sjanser til å finne jobb i andre bransjer enn personer med lavere formell kompetanse. Demografiske endringer i løpet av de siste fjorten årene har også ført til endringer i sammensettingen av arbeidsledigheten. Innvandringen til Norge økte markant fra midten av 2-tallet, hovedsakelig som følge av EU-utvidelsen til Øst-Europa i 24, og innvandrere utgjør en stadig større andel av arbeidsstyrken og arbeidsledigheten. 4 prosent av de registrerte ledige i perioden var innvandrere. Til sammenlikning utgjorde de 17,5 prosent av de ledige i 22. I tillegg har utdanningsnivået i befolkningen økt siden 22. Personer med høyere utdanning utgjør en økende andel av arbeidsstyrken og av de sysselsatte. Vi finner at andelen ledige med høyere utdanning også har økt i løpet av de siste fjorten årene, mens andelen med lavere utdanning har falt. At det er flere med høyere utdanning blant de ledige betyr like 35

18 // Arbeid og velferd // 1 // 217 vel ikke at de opplever høyere ledighet. I følge tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen er ledigheten lavest blant personer med universitets- eller høyskoleutdanning, mens personer med grunnskole har dobbel så høy ledighet som befolkning i alt. Referanser Furuberg, Jorunn og Kari-Mette Ørbog (216) «Arbeidsledige ingeniører og sivilingeniører fra oljesektoren». Arbeid og velferd, 1/216, Andreev, Leonid (216) «Hvor lenge er folk arbeidsledige?». Arbeid og velferd, 2/216,