Gloppen kommune. Møteinnkalling. Sakliste. Utval: Formannskapet Møtestad: På Søreide Dato: Tid: Kl. 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: På Søreide Dato: Tid: Kl. 09:00 Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er til tlf eller til servicetorget@gloppen.kommune.no slik at varamedlem kan bli kalla inn. Varamedlem møter etter nærare innkalling. Sakliste Sak nr. Sakstittel 013/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste 014/17 Referat og orienteringssaker 015/17 Utbetring av lærararbeidsplassar ved Nordstranda skule - sluttrapport 016/17 Bustadpolitisk handlingsplan undervegsbehandling 017/17 Breibandplan for Gloppen 018/17 Retningslinjer for råda sin talerett i kommunestyret 019/17 Endringar i økonomiplanen for perioden etter merknader frå Fylkesmannen Sandane, 20. februar 2017 Leidulf Gloppestad ordførar Jan Kåre Fure rådmann

2 Arkiv: FE JournalpostID: 17/2534 Saksbehandlar: Geir Liavåg Strand Saksnr. Utval Møtedato 013/17 Formannskapet Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste Ordføraren si tilråding: 1. Formannskapet godkjenner møteprotokollen frå sitt møte den 6. februar Formannskapet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 27. februar Møteprotokollen frå siste møtet blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber ordføraren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet.

3 Arkiv: FE JournalpostID: 17/2947 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 014/17 Formannskapet Referat og orienteringssaker Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. Referatsaker Avsendar/mottakar Domstoladministrasjonen Tittel Trekningskrinsar for meddommarar etter samanslåing av Sogn tingrett og Fjordane tingrett Orienteringssaker: Ordføraren om: - Flyhagar på Sandane lufthamn - Strategi for arbeidet med regional transportplan Rådmannen om: - Førebels rekneskapresultat for Tidlegare Firda Billag-garasje i Hyen - kva gjer vi? - Istandsetting av heradshuset- kva skjer? Ordet fritt...

4 Arkiv: HIST - 15/164 JournalpostID: 17/2896 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 015/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Utbetring av lærararbeidsplassar ved Nordstranda skule - sluttrapport Vedlegg i saka: Sak 03/17 Prosjektrekneskap - Nordstranda skule arbeidsplass for lærarar Rådmannen si tilråding 1. Kommunestyret viser til rådmannen si sakutgreiing og godkjenner sluttrapporten på prosjektet «Nordstranda skule arbeidsplassar for lærarane» med ein samla nettokostnad på kr , eller inkl mva, fordelt på rekneskapsåra 2015 til Samla kostnad blir finansiert slik: Momskompensasjon kr Lån Eigne fond " " Statstilskot " 0 Sum finansiering kr Budsjettet for 2016 blir ikkje endra. 4. Prosjekt «22271» «Nordstranda skule arbeidsplassar for lærarane» er dermed avslutta. Saksutgreiing Kort om prosjektet Etter pålegg frå Arbeidstilsynet vart det avsett 3 mill kroner i økonomiplanen for 2013 til utbetring av lærararbeidsplassane ved Nordstranda skule. Dei dåverande lokalitetane var ikkje dimensjonert for så mange lærarar som no arbeider fast ved skulen. Etter fleire forslag vart endelege teikningar godkjende både av brukarane og Arbeidstilsynet i Løysinga vart å ta to nærliggande klasserom inn i «ny personalavdeling» som gir ei rein administrasjonsfløy mot nord. Arbeidsstasjonane er organiserte i eit stort kontorlandskap. I tillegg er der etablert eit nytt møterom, stille-rom og handicaptoalett for dei tilsette. Tidlegare kontorlokale og personalrom er no opna opp og gir lyse trivelege møterom/personalrom med glassveggar og foldeveggar med god fleksibilitet. Eksisterande garderobar, wc og kontor er mala oppatt, fått nye golvbelegg og belysning. Der er montert inn nytt brannvarslingsanlegg som no dekker heile skulen. Reviderte kalkyler vart lagt fram til politisk handsaming og kostnadsramma vart i k-sak 40/16, den 25. april 2016, auka med 650 tusen til totalt 3,65 mill kroner eks mva. Gjennomføring av prosjektet

5 Byggeprosjektet vart utlyst som delte entrepriser og vart tildelt lokale handtverkarar. Re-Bygg AS har utført byggearbeidet og malararbeidet, Pebo Rør AS rørleggararbeidet, Henden Elektro AS elektrikararbeidet og GK innemiljø i samarbeid med Evebø blikkenslagerverkstad har hatt ventilasjonsarbeidet. Arbeidet starta 1. april 2016 og stod ferdig som avtalt til skulestart same haust. Byggjeleiinga har vore utført av eigedomsavdelinga. Arbeidet har gått som planlagt og det har vore eit godt samarbeid mellom brukarane, prosjektleiinga og hardtverkarane. Økonomisk oversikt Kostnad Finansiering Momskomp. Lån Eigne fond Tilskot Budsj. Rekn.skp. Budsj. Rekn.skp. Budsj. Rekn.skp. Budsj. Rekn.skp. Budsj. Rekn.skp Sum Alle beløp i kroner. Som tabellen viser kom sluttrekninga på prosjektet på kr Dette er kroner mindre enn budsjettert. Samla er prosjektet finansiert slik: Finansiering Lån kr Eigne fond " ubunde investeringsfond Tilskot " 0 Sum " Avvik Mindrekostnaden på kr kan i hovudsak forklarast slik: I tilleggsløyvinga var det avsett til uforutsette hendingar i byggeperioden. Vi var heldige og fekk bruk for berre halvparten. Prosjektet gjekk elles som planlagt. Ei kort oppsummering Prosjektet har blitt utført som planlagt og innafor kostnadsramma. Nordstranda skule har no fått ei ny og framtidsretta personalavdeling. Løysinga vart god og vil gi dei tilsette gode arbeidsforhold, men rådmannen ser ei utfordring med organiseringa av skulekvardagen for å erstatte dei to klasseromma som no er nytta til arbeidsrom. --- Kontrollutvalet har i møte den 16. februar i år gjort slikt vedtak i saka: «Kontrollutvalet viser til revisjonsrapport frå Kommunerevisjonen i Nordfjord datert for prosjekt Nordstranda skule arbeidsplass for lærarar, samt rådmannen si saksutgreiing, og tilrår at prosjektrekneskapen vert godkjent slik den ligg føre.» Kontrollutvalet si behandling av saka ligg ved.

6 Arkiv: JournalpostID: 17/2890 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 016/17 Formannskapet Bustadpolitisk handlingsplan undervegsbehandling Vedlegg i saka: Framdriftsplan for arbeidet med Bustadpolitisk handlingsplan justert Kort samandrag av saka Dette er ei undervegsbehandling av bustadpolitisk plan. Saka har vore behandla av råd og utval. Det har ikkje kome fram vesentlege innvendingar med rådmannen sine framlegg til målsettingar til planen. Rådmannen si tilråding Formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing og den behandlinga som har vore i råd og utval, og ber rådmannen arbeide vidare med bustadpolitisk plan i samsvar med dette. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Formannskapet vedtok på møte at det skal utarbeidast ein bustadpolitisk handlingsplan for , som skal legge føringar for ein meir heilskapleg bustadpolitikk i kommunen vår. Det vart vidare vedteke at planen skal omhandle følgjande tema: 1. Generell bustadutvikling 2. Bustadfeltpolitikk 3. Bustadsosiale forhold 4. Organisering, samarbeid og bustadforvaltning. Arbeidet med planen hadde ei pause i perioda april desember 2016, p.g.a. manglande kapasitet, som følgje av anna planarbeid og planprosessar med høgare prioritet. I kommunen sin vedtekne planstrategi for perioda vart det vedteke å ha planen ferdig til handsaming før sommaren Arbeidet med bustadpolitisk handlingsplan er no teken opp at, og er samkøyrd med oppstart av arbeidet med ny samfunnsdel og ny barnehage- og skulebruksplan. Det vart i januar gjennomført ein felles planverkstad for begge arbeidsgruppene der ein særskilt la vekt på å skape ei felles forståing for koplinga mellom desse planane. Dette gjeld først og fremst tema generell bustadutvikling og bustadfeltpolitikk, og plassering av kommunale bustadfelt i samband med barnehagar eller skular. Før planen vert ferdigstilt til politisk handsaming i formannskapet 3. april og lagt ut på høyring, er det ønskjeleg at det vert gjort vedtak om kva hovudstrategiar og mål som skal leggast til grunn for kvart av dei 4 satsingsområda. Dette er viktig før ein legg inn forslag til tiltak for satsingsområda. Fakta i saka I kommunen sin «Planstrategi for » er følgjande strategiar for bustadutvikling vedteke:

7 Gloppen kommune skal vere i forkant av utviklinga ved å sette av areal for bustadutvikling Utvikling av nye kommunale bustadfelt skal opparbeidast i gangavstand til barnehage og/eller skule Gloppen kommune skal jobbe aktivt med å legge til rette for bustadsirkulasjon i samarbeid med private aktørar Vi skal legge til rette for ei utbygging av fortetta bustader i Sandane sentrum, og i sentra i Hyen og Breim. Dette skal vere bustader for både sal og utleige, i ulike prisklassar Ta i bruk verkemiddel som ligg i PBL, for å ta i bruk område som er regulert til bustadformål Vi skal jobbe strategisk med å redusere tal tome bustader i kommunen, med størst vekt på bustadar i sentra/sentrumsnære område Busette flyktningar i fleire sentra i kommunen Gloppen kommune skal prioritere oppføring av nytt omsorgsbygg ved Gloppen omsorgssenter, og vere ein aktiv part i utbygging av samlokaliserte bustader i sentrum til eldre som ønskjer å bu meir lettvindt. Forslag til hovudmål: Gloppen kommune har eit godt og variert butilbod til alle som søkjer bustad i Gloppen. Utdjuping: Gloppen er ein aktiv tilretteleggar for utvikling og etablering av nye bustadområde for alle bustadsøkarar, der vi legg vekt på bidra til utjamning av sosiale skilnader og trivsel, innkludering og berekraft. Målområde 1: Generell bustadutvikling Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Kommunen vil i planperioden kjøpe seg inn i nye bustadprosjekt i sentrum av Sandane, Breim og Hyen. Gjennom dette ønskjer kommunen å vere ein aktiv samfunnsaktør og bidra til å fremje ei større og meir variert bustadmasse når det gjeld type og prisnivå 2. Kommunen vil planlegge etablering av omsorgsbustader samlokalisert med ordinære bustader og næringsbygg i sentrum av Sandane. På denne måten ønskjer kommunen å bidra til at det vert sett fart i utvikling av Sandane sentrum, og legge forholda til rette for ei meir effektiv utnytting av helse og omsorgsressursar i framtida. Målområde 2: Bustadfeltpolitikk Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Nye kommunale bustadfelt skal lokaliserast i nærleiken av barnehage eller skule. Dette vil legge til rette for etablering av nærmiljøanlegg rundt barnehage og/ eller skule, som ein viktig uformell møteplass 2. Det skal tilstrebast at nye kommunale bustadar og utbyggingsområde vert lokaliserast slik at det samla transportbehovet vert avgrensa og bilbruken vert redusert 3. Løyse inn privat regulert tomteareal som har stått unytta over lang tid i og rundt sentra i kommunen 4. Ved etablering av nye kommunale bustadfelt, skal det leggast til rette for ei variert utbygging, med både einebustadar og fortetting. Målområde 2: Bustadfeltpolitikk Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Nye kommunale bustadfelt skal lokaliserast i nærleiken av barnehage eller skule. Dette vil legge til rette for etablering av nærmiljøanlegg rundt barnehage og/ eller skule, som ein viktig uformell møteplass 2. Det skal tilstrebast at nye kommunale bustadar og utbyggingsområde vert lokaliserast slik

8 at det samla transportbehovet vert avgrensa og bilbruken vert redusert 3. Løyse inn privat regulert tomteareal som har stått unytta over lang tid i og rundt sentra i kommunen 4. Ved etablering av nye kommunale bustadfelt, skal det leggast til rette for ei variert utbygging, med både einebustadar og fortetting. Målområde 3: Bustadsosiale forhold Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Gloppen kommune ønskjer å fornye den kommunale bustadmassen og kvitte seg med utrangerte bustader av dårleg kvalitet. Dette gjeld i første omgang kommunale bustader som ligg i område der hovudtyngda av bustadene eigast av private 2. Inntektene av sal av kommunale bustader skal gå til investering i nye 3. Kommunen vil halde på område rundt Gloppen omsorgssenter for med det å sikre ei ytterlegare utviding av omsorgssenteret i framtida 4. Gloppen kommune vil legge til rette for at fleire vanskelegstilte på bustadmarknaden går frå leige til eige. Aktuelle tiltak under pkt 2: Sett av ein årleg sum til investering i nye bustadprosjekt eller til kjøp av nye kommunale bustader til vanskelegstilte Seie opp avtaler om privat framleige der bustadene er av dårleg kvalitet Etablere ein akuttbustad på kommunal tomt, som skal disponerast og betalast av NAV til brukarar som i periodar er bustedsløse. Aktuelle tiltak under pkt 3: Finne alternativ bustad til mindreårige flyktningar, og rive Annekset i samband med utviding om omsorgsenteret i planplanperioden Fase ut gamle kommunale bustader som er utrangert når det føreligg planar for alternativ bruk av området. Aktulle tiltak under pkt 4: Auke låneopptaket for startlån. Målområde 4: Organisering, samarbeid og bustadforvaltning Forslag til ein tydeleg strategi: Det skal etablerast ei strategisk bustadgruppe som får ansvar for ei langsiktig planlegging knytt til utvikling av den kommunale bustadmassen. I samband med dette er det behov for å evaluere innhald og organisering av stillinga som bustadkonsulent. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen av sjølve planen. Rådmannen si vurdering Rådmannen ser det som viktig at politikarane får høve til å drøfte og vedta hovudstrategiar for dei ulike målområda i planen, før planen vert ferdigskrive og lagt ut på høyring. Gjennom dette vil aktuelle utval og formannskapet i større grad kunne påverke kva som skal vere vår bustadpolitikk i tida framover. Forslaga til strategiar er utarbeida med bakgrunn i mandatet for planen, vedteken planstrategi og sentrale og regionale føringar. ---

9 Oppsummering av behandlinga i råd og utval: Eldrerådet , sak 5/17 Eldrerådet meiner at målområde 2 - bustadfeltpolitikk bør få eit nytt punkt 5 som skal lyde slik: 5. Kommunen skal jobbe strategisk med å redusere talet på tomme bustader, med størst vekt på bustader i sentera og sentrumsnære område. Utover dette er eldrerådet samd i dei målområda og strategiane som rådmannen gjer framlegg om i saka. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne , sak 5/17 Rådet vil peike på at variasjon i bustadmasse er viktig også for menneske med nedsett funksjonsevne med tanke på storleik, leige eller eige og grad av hjelpebehov. Sentrumsnære bualternativ må vere tilgjengelege. Bustader tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne må vere ein del av eit ordinært bustadområde Helse- og omsorgsutvalet , sak 3/17 Helse- og omsorgsutvalet sluttar seg til hovudmål og strategiar med følgjande tillegg: Under målområde 1, pkt 2 vert følgjande lagt til siste setning: (...) og vidare vil det legge til rette for at eldre kan bu meir lettvint og få auka trivsel. Under målområde 2, pkt 1 bør ordet "skal" bytast ut med ordet "bør". Helse- og omsorgsutvalet ber også om at omgrepet "kvitte seg med" vert bytta ut med "selje". MULTEK-utvalet , sak 8/17 MULTEK-utvalet tar saka til orientering.

10 Arkiv: HIST - 16/1329 JournalpostID: 17/2371 Saksbehandlar: Geir Liavåg Strand Saksnr. Utval Møtedato 017/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Breibandplan for Gloppen Vedlegg i saka: Breibandplan for Gloppen Strategi for breiband i Sogn og Fjordane Breibandstatus desember 2016 Rådmannen si tilråding Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og godkjenner breibandplanen for Gloppen. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Breibandplanen for Gloppen er utarbeidd basert på kommunestyrevedtak i sak 92/16 om at det skal utarbeidast ein plan og eit kostnadsoverslag for breibandutbygging i kommunen. Fakta i saka Planen har vore ute på offentleg høyring utan at det har kome inn nokon merknadar. Planen viser korleis breibanddekninga er i Gloppen i dag og kva område der utbygging av breiband er i gang. Planen viser vidare dei områda i kommunen som står att når det gjeld tilgang til breiband og kven av desse områda der det offentlege kan yte tilskot for å fremje utbygging. Dette er dei kvite og dei grå områda. Det er i dag ca 580 husstandar i Gloppen som bur i område der det ikkje er vedteke breibandutbygging. Basert på tidlegare gjennomførte prosjekt, geografi og tilgjengeleg kommunale fibernett, er behovet for offentleg tilskot estimert til 12 mill kr. Dersom kommunen satsar på ekstra brukarbetaling på 6000 kr pr abonnent, vil innbyggjarane dekke ca 2,5 mill kr av tilskotsbehovet er det siste året Noreg har ei ESA-godkjent («notifisert») tilskotsordning for offentleg tilskot til breibandutbygging. Økonomiske konsekvensar for kommunen Planen viser at det vil koste om lag 12 mill kroner i tilskot for å sikre utbygging av breiband til alle i kommunen. Desse midlane skal hentast frå stat, fylkeskommune, kommune og innbyggjarane i Gloppen. Tilskot til utbygging av breiband må finansierast over driftsbudsjettet då kommunen ikkje eig infrastrukturen. Dersom utbygginga vert eit spleiselag mellom Gloppen kommune og staten/innbyggjarane, vert tilskotet kommunen skal yte 6 mill kr. Gloppen kommune sin del av kostnadane skal leggjast inn i økonomiplanen for Kommunen sitt bidrag vert ikkje kjent før svaret på søknaden om statleg tilskot er klar.

11 Rådmannen si vurdering Rådmannen meiner det er viktig for Gloppen å sikre alle innbyggjarane breiband. Rådmannen meiner at eit spleiselag mellom staten, kommunen og innbyggjarane er den mest realistiske måten å gjennomføre ei slik utbygging på. Rådmannen er kjent med at 2017 er det siste året at Noreg har ei EU-godkjent støtteordning for utbygging av breiband. Ved å godkjenne breibandplanen har kommunen, etter rådmannen si meining, ei god oversikt over kva område som manglar breiband og kva det vil koste å byggje desse ut. Rådmannen meiner at denne planen vil auke mogelegheitene for å få statlege midlar til restutbygginga. Eg er ikkje kjent med at andre kommunar her i fylket har laga ein slik plan. Då 2017 er siste året med ESA-godkjent nasjonal tilskotsordning for breibandutbygging og då kommunen har laga ein samla plan for rest-utbygginga i Gloppen, vil rådmannen tilrå at vi no i 2017 søkjer statleg støtte som sikrar 100% dekning av breiband i kommunen. Rådmannen kjem tilbake til kommunestyret med orientering om utfallet av ein slik søknad.

12 Arkiv: HIST - 15/168 JournalpostID: 17/2914 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 018/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Retningslinjer for råda sin talerett i kommunestyret Kort samandrag av saka Dette er ei oppfølging av kommunestyret sitt vedtak om å gje dei kommunale råda talerett i kommunestyret. Rådmannen gjer framlegg om at taleretten blir teken inn i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ. Rådmannen si tilråding Kommunestyret viser til sitt vedtak i sak 78/16 og vedtek desse endringane i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ: 1. Ny 4-2 skal lyde: 4-2 Andre møtedeltakarar Rådmannen har møteplikt og talerett i formannskapet og kommunestyremøte. I andre utval er rådmannen eller den ho/han peikar ut sekretær for utvalet og har møteplikt og møte-, tale- og forslagsrett på utvalet sine møte. Det er sekretæren sitt ansvar å føre møteboka for utvalet. Rådmannen kan be kommunestyret om at andre tilsette/fagpersonar får høve til å nytte rådmannen sin talerett for å gje faglege utgreiingar. Desse personane kan ikkje ta del i forhandlingane. Andre kommunalt tilsette eller sakkundige som er særskilt innkalla av kommunestyret sjølv eller ordførar, kan få ordet for å gje faktaopplysingar. Representant frå eldrerådet, rådet for personar med nedsett funksjonsevne og ungdomsrådet har talerett i kommunestyret. Taleretten gjeld i saker som rådet har hatt til behandling. Dersom rådet sin representant ønskjer ordet i andre saker, skal dette meldast til ordføraren rett etter opninga av møtet og før den politiske saksbehandlinga startar. Rådet avgjer sjølv kven som utøver taleretten i kommunestyret. 2. Dagens 4-10 i reglementet går ut. 3. Dagens 4-2 til 4-9 blir 4-3 til 4-10 i reglementet. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Kommunestyret vedtok i sak 78/16, den 26. september 2016 at dei kommunale råda skulle få møteog talerett i kommunestyret. Vedtaket lyder slik: «Kommunestyret er open for å gje dei kommunale råda møte- og talerett i kommunestyret og ber rådmannen utarbeide retningslinjer for praktisering av ein slik møte- og talerett.

13 Kommunestyret vil ikkje opne for at råda har forslagsrett i kommunestyret.» Fakta i saka Det følgjer av kommunestyresak 78/16 at møte- og taleretten til råda skal avgrensast til kommunestyret, og at råda ikkje skal ha forslagsrett. Rådmannen gjer framlegg om så enkle retningslinjer som råd. Rådmannen legg derfor ikkje fram retningslinjene som eit eige regelverk, men kjem i staden med forslag om ei endring i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ. Rådmannen sitt framlegg er ein ny 4-2 i reglementet som omtalar andre (enn kommunestyret sine medlemmer) sin møte- og talerett i kommunestyret. Dagens 4-10 om sekretariatet sine oppgåver blir inkludert i ny 4-2, 1. og 2. ledd. Taleretten til råda blir omtala i 3.ledd. Framlegget til ny 4-2 lyder slik: 4-2 Andre møtedeltakarar Rådmannen har møteplikt og talerett i formannskapet og kommunestyremøte. I andre utval er rådmannen eller den ho/han peikar ut sekretær for utvalet og har møteplikt og møte-, tale- og forslagsrett på utvalet sine møte. Det er sekretæren sitt ansvar å føre møteboka for utvalet. Rådmannen kan be kommunestyret om at andre tilsette/fagpersonar får høve til å nytte rådmannen sin talerett for å gje faglege utgreiingar. Desse personane kan ikkje ta del i forhandlingane. Andre kommunalt tilsette eller sakkundige som er særskilt innkalla av kommunestyret sjølv eller ordførar, kan få ordet for å gje faktaopplysingar. Representant frå eldrerådet, rådet for personar med nedsett funksjonsevne og ungdomsrådet har talerett i kommunestyret. Taleretten gjeld i saker som rådet har hatt til behandling. Dersom rådet sin representant ønskjer ordet i andre saker, skal dette meldast til ordføraren rett etter opninga av møtet og før den politiske saksbehandlinga startar. Rådet avgjer sjølv kven som utøver taleretten i kommunestyret. Etter framlegget vil 4-10 i dagens reglement, som lyder slik: 4-10 Sekretariatet sine oppgåver Rådmannen eller den ho/han peikar ut er sekretær for utvalet, og har møteplikt og møte-, taleog forslagsrett på utvalet sine møte. Det er sekretæren sitt ansvar å føre møteboka for utvalet. gå ut. Med ny 4-2 blir nummereringa av 4-2 til 4-9 endra til 4-3 til Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Rådmannen si vurdering Rådmannen er komen til at retningslinjene bør vere så enkle som råd, og rådmannen sitt framlegg er at det blir gjort ei mindre endring i reglementet for saksbehandling i folkevalde organ. Det kan stillast spørsmål ved om taleretten skal «lausrivast» frå behandlinga av den enkelte sak slik at råda må seie det dei har på hjartet innleiingsvis i møtet, eller om taleretten skal knytast til drøftinga av saka det gjeld. Det er gode argument for begge desse alternativa. Viss taleretten ikkje direkte blir knytt til kvar enkelt sak, blir det sjølvsagt enklare å halde på formalitetane i kommunestyret si behandling. På den andre sida vil nok dei fleste oppleve det som mest føremålstenleg at råda får snakke i den saka dei har synspunkt på.

14 Rådmannen vil tilrå at taleretten kan gjerast gjeldande i den enkelte saka. Rådmannen meiner at det ikkje bør innførast ein generell talerett i alle saker, og meiner denne i alle fall i utgangspunktet bør avgrensast til saker råda har hatt til behandling, eller burde hatt til behandling. Dette siste kan sjølvsagt praktiserast romsleg, men det kan tenkjast at råda blir «hoppa over» i saksgangen. I slike tilfelle bør taleretten gjelde, men rådmannen gjer framlegg om den eller dei som representerer rådet då må melde til ordføraren kva sak dei ønskjer ordet i rett etter opninga av møtet. Slik rådmannen ser det, vil det vere uryddig at andre enn kommunestyret sine medlemmer ber om ordet direkte i saker som ikkje har vore innom råda. Kommunestyret sine møte er opne for alle. Det er derfor ikkje nokon grunn til å seie noko meir om møteretten.

15 Arkiv: FE - 151, HIST - 16/971 JournalpostID: 17/2944 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 019/17 Formannskapet Endringar i økonomiplanen for perioden etter merknader frå Fylkesmannen Kort samandrag av saka Rådmannen si tilråding Saksutgreiing Bakgrunn for saka Fylkesmannen har godkjent årsbudsjettet for 2017, men har nokre merknader til økonomiplanen for åra som gjer at kommunestyret må vedta nokre endringar for desse åra. Denne saka vil bli klar i løpet av nokre få dagar og saksutgreinga vil då bli oppdatert.