Gloppen kommune. Møteinnkalling. Sakliste. Utval: Helse- og omsorgsutvalet Møtestad: På Søreide Dato: Tid: Kl. 09:00

Transkript

1 Gloppen kommune Møteinnkalling Utval: Helse- og omsorgsutvalet Møtestad: På Søreide Dato: Tid: Kl. 09:00 Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er til tlf eller til servicetorget@gloppen.kommune.no slik at varamedlem kan bli kalla inn. Varamedlem møter etter nærare innkalling. Sakliste Sak nr. Sakstittel 001/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste 002/17 Referat og orienteringssaker 003/17 Bustadpolitisk handlingsplan /17 Orienteringsak: Framdrift nytt omsorgsbygg 005/17 Avbestilling og betaling for middag levert frå kommunen sitt kjøkken 006/17 Kommunal forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet 007/17 Miljøarbeiderteneste - organisering av tenester til menneske med utviklingshemming 008/17 Tilsetting av faste vikarar i helse og omsorg og oppvekst Sandane, 9. februar 2017 Arnfinn Jørgen Brekke leiar Anita Eide Lothe helse- og omsorgssjef

2 Gloppen kommune Arkiv: FE JournalpostID: 17/2488 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 001/17 Helse- og omsorgsutvalet Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste Utvalsleiar si tilråding: 1. Helse- og omsorgsutvalet godkjenner møteprotokollen frå sitt møte den 23. november Helse- og omsorgsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 15. februar Møteprotokollen frå siste møtet blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber utvalsleiar om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet.

3 Gloppen kommune Arkiv: FE JournalpostID: 17/2489 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 002/17 Helse- og omsorgsutvalet Referat og orienteringssaker Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. Orienteringssaker: Planarbeid Kort om - plan for samordning av tenester til barn og unge - planprogram for helse- og omsorgsplan. Ordet fritt...

4 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 17/2016 Saksbehandlar: Beate Kornberg Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 005/17 Eldrerådet /17 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /17 Helse- og omsorgsutvalet /17 MULTEK-utvalet Formannskapet Bustadpolitisk handlingsplan Vedlegg i saka: Framdriftsplan for arbeidet med Bustadpolitisk handlingsplan justert Kort samandrag av saka Rådmannen si tilråding Saksutgreiing Bakgrunn for saka Formannskapet vedtok på møte at det skal utarbeidast ein bustadpolitisk handlingsplan for , som skal legge føringar for ein meir heilskapleg bustadpolitikk i kommunen vår. Det vart vidare vedteke at planen skal omhandle følgjande tema: 1.Generell bustadutvikling, 2.Bustadfeltpolitikk, 3.Bustadsosiale forhold og 4.Organisering, samarbeid og bustadforvaltning. Arbeidet med plana hadde ei pause i perioda april desember 2016, p.g.a. manglande kapasitet, som følgje av anna planarbeid og planprosessar med høgare prioritet. I kommunen sin vedtekne planstrategi for perioda vart det vedteke å ha planen ferdig til handsaming før sommaren Arbeidet med bustadpolitisk handlingsplan er no teken opp at, og er samkøyrd med oppstart av arbeidet med ny samfunnsdel og ny barnehage- og skulebruksplan. Det vart i januar gjennomført ein felles planverkstad for begge arbeidsgruppene der ein særskilt la vekt på å skape ei felles forståing for koplinga mellom desse planane. Dette gjeld først og fremst tema generell bustadutvikling og bustadfeltpolitikk, og plassering av kommunale bustadfelt i samband med barnehagar eller skular. Før planen vert ferdigstilt til politisk handsaming i formannskapet 3.april og lagt ut på høyring, er det ønskjeleg at det vert gjort vedtak om kva hovudstrategiar og mål som skal

5 leggast til grunn for kvart av dei 4 satsingsområda. Dette er viktig før ein legg inn forslag til tiltak for satsingsområda. Fakta i saka I kommunen sin «Planstrategi for » er følgjande strategiar for bustadutvikling vedteke: Gloppen kommune skal vere i forkant av utviklinga ved å sette av areal for bustadutvikling Utvikling av nye kommunale bustadfelt skal opparbeidast i gangavstand til barnehage og/eller skule Gloppen kommune skal jobbe aktivt med å legge til rette for bustadsirkulasjon i samarbeid med private aktørar Vi skal legge til rette for ei utbygging av fortetta bustader i Sandane sentrum, og i sentra i Hyen og Breim. Dette skal vere bustader for både sal og utleige, i ulike prisklassar Ta i bruk verkemiddel som ligg i PBL, for å ta i bruk område som er regulert til bustadformål Vi skal jobbe strategisk med å redusere tal tome bustader i kommunen, med størst vekt på bustadar i sentra/sentrumsnære område Busette flyktningar i fleire sentra i kommunen Gloppen kommune skal prioritere oppføring av nytt omsorgsbygg ved Gloppen omsorgssenter, og vere ein aktiv part i utbygging av samlokaliserte bustader i sentrum til eldre som ønskjer å bu meir lettvindt. Forslag til hovudmål: Gloppen kommune har eit godt og variert butilbod til alle som søkjer bustad i Gloppen. Utdjuping: Gloppen er ein aktiv tilretteleggar for utvikling og etablering av nye bustadområde for alle bustadsøkarar, der vi legg vekt på bidra til utjamning av sosiale skilnader og trivsel, innkludering og berekraft. Målområde 1: Generell bustadutvikling Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Kommunen vil i planperioden kjøpe seg inn i nye bustadprosjekt i sentrum av Sandane, Breim og Hyen. Gjennom dette ønskjer kommunen å vere ein aktiv samfunnsaktør og bidra til å fremje ei større og meir variert bustadmasse når det gjeld type og prisnivå 2. Kommunen vil planlegge etablering av omsorgsbustader samlokalisert med ordinære bustader og næringsbygg i sentrum av Sandane. På denne måten ønskjer kommunen å bidra til at det vert sett fart i utvikling av Sandane sentrum, og legge forholda til rette for ei meir effektiv utnytting av helse og omsorgsressursar i framtida. Målområde 2: Bustadfeltpolitikk Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Nye kommunale bustadfelt skal lokaliserast i nærleiken av barnehage eller skule. Dette vil legge til rette for etablering av nærmiljøanlegg rundt barnehage og/ eller skule, som ein viktig uformell møteplass 2. Det skal tilstrebast at nye kommunale bustadar og utbyggingsområde vert lokaliserast slik at det samla transportbehovet vert avgrensa og bilbruken vert redusert 3. Løyse inn privat regulert tomteareal som har stått unytta over lang tid i og rundt sentra i kommunen 4. Ved etablering av nye kommunale bustadfelt, skal det leggast til rette for ei variert

6 utbygging, med både einebustadar og fortetting. Målområde 3: Bustadsosiale forhold Forslag til ein tydeleg strategi: 1. Gloppen kommune ønskjer å fornye den kommunale bustadmassen og kvitte seg med utrangerte bustader av dårleg kvalitet. Dette gjeld i første omgang kommunale bustader som ligg i område der hovudtyngda av bustadene eigast av private 2. Inntektene av sal av kommunale bustader skal gå til investering i nye. Aktuelle tiltak: Sett av ein årleg sum til investering i nye bustadprosjekt eller til kjøp av nye kommunale bustader til vanskelegstilte Seie opp avtaler om privat framleige der bustadene er av dårleg kvalitet Etablere ein akuttbustad på kommunal tomt, som skal disponerast og betalast av NAV til brukarar som i periodar er bustedsløse. 3. Kommunen vil halde på område rundt Gloppen omsorgssenter for med det å sikre ei ytterlegare utviding av omsorgssenteret i framtida. Aktuelle tiltak: Finne alternativ bustad til mindreårige flyktningar, og rive Annekset i samband med utviding om omsorgsenteret i planplanperioden Fase ut gamle kommunale bustader som er utrangert når det føreligg planar for alternativ bruk av området. 4. Gloppen kommune vil legge til rette for at fleire vanskelegstilte på bustadmarknaden går frå leige til eige. Aktuelle tiltak: Auke låneopptaket for startlån. Målområde 4: Organisering, samarbeid og bustadforvaltning Forslag til ein tydeleg strategi: Det skal etablerast ei strategisk bustadgruppe som får ansvar for ei langsiktig planlegging knytt til utvikling av den kommunale bustadmassen. I samband med dette er det behov for å evaluere innhald og organisering av stillinga som bustadkonsulent. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen av sjølve planen. Rådmannen si vurdering Rådmannen ser det som viktig at politikarane får høve til å drøfte og vedta hovudstrategiar for dei ulike målområda i planen, før planen vert ferdigskrive og lagt ut på høyring. Gjennom dette vil aktuelle utval og formannskapet i større grad kunne påverke kva som skal vere vår bustadpolitikk i tida framover. Forslaga til strategiar er utarbeida med bakgrunn i mandatet for planen, vedteken planstrategi og sentrale og regionale føringar. Rådmannen legg saka fram til drøfting, utan anna tilråding enn dei framlegga som går fram

7 av saka.

8 Gloppen kommune Arkiv: FE - 614, HIST - 15/1371 JournalpostID: 17/2432 Saksbehandlar: Anita Eide Lothe Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 003/17 Eldrerådet /17 Helse- og omsorgsutvalet Orienteringsak: Framdrift nytt omsorgsbygg Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet tek informasjonen om framdrift av nytt omsorgsbygg til orientering. Helse- og omsorgsutvalet ber rådmannen planlegge og prosjektere 20 nye omsorgsbustader i tilknyting til Gloppen omsorgssenter. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Helse- og omsorgsutvalet gjorde følgande vedtak i sak 12/16: Helse- og omsorgsutvalet ber om at området ved Gloppen omsorgssenter vert prosjektert forutbygging av nytt omsorgsbygg. Denne saka er ei orientering om framdrifta i dette arbeidet. I tillegg ynskjer rådmannen ei avklaring av tal plassar som er aktuelt å bygge ut i fyrste byggetrinn. Framdrift i arbeidet Utgangspunktet for arbeidet med prosjektet er at Gloppen kommune har vedteke å prosjektere eit nytt tilbygg til Gloppen omsorgssenter. Den gamle trebygningen skal rivast og erstattast med nytt tilbygg. Tilbygget er i utgangspunktet tenkt i 3 etasjar. 1 og 2 etasje er tenkt til omsorgsbustader med tilhøyrande fellesrom og andre nødvendige funksjonar som lager, skyllerom, kontor og møterom. Underetasjen skal nyttast til ulike lager, garderobar, kontor og tekniske rom. I tillegg vert der loftsrom som kan nyttast til lager, teknisk rom m.m. Omsorgsbustadane skal planleggast slik at bruken gjev fleksibilitet i forhold til ulike pasientgrupper. Det er behov for eit romprogram som gir oss eit framtidsretta og fleksibelt omsorgsbygg. Det må også planleggast for eventuell vidare utbygging i framtida. Det er oppretta lokal arbeidsgruppe som er med i planleggings-prosessen. Dette er tilsette som har erfaringar med tilsvarande prosessar, representerer einingar som har funksjonar i

9 dagens bygg og som vert berørte av ombygging og nybygg. I tillegg er verneombod, vaktmeister, helse- og omsorgssjef og einingsleiar eigedom med i arbeidsgruppa. I planlegging av dette har vi vore i andre kommunar som har bygd nye omsorgsbygg og fått råd og tips til prosessen vi skal inn i. Då dette er eit svært krevjande arbeid fekk vi råd om å knyte til oss ekstern rådgjevarteneste. Vi har inngått avtale med firmaet Arkilag om denne tenesta. Kostnaden ved å nytte Arkilag til denne tenesta er under kravet til å lyse det ut for anbod. Med bakgrunn i gode referansar frå andre, tillitsvekkande møte og fleksibiliteten i tenestetilbodet, bestemt vi å kjøpe tenester med Arkilag. Dei har brei erfaring som vi kan dra nytte av og kan vise til fleire tilsvarande referanseprosjekt. Dei kan tilby tenesterådgjeving i dei ulike prosjektfasane, hjelpe til med utarbeiding av romprogram, hjelp til å vurdere entrepriseform og vurdere val av entreprenør. Arkilag arbeider i lag med lokal arbeidsgruppe. Følgande er så langt gjort i arbeidet: Teikningar over eksisterande bygg er framskaffa og kvalitetssikra i forhold til dagens bruk Arealbehov for garderobar, møterom, lager, kontor m.m. er kartlagt Behovet for lager av hjelpemiddel er vurdert Det er gjort vurderingar av moglegheiter og behov for gruppestørrelsar(tal omsorgsbustader i ei eining) samt størrelse på kvar omsorgsbustad Ein er i gang med å vurdere entrepriseform for prosjektet Velferdsteknologi, signalanlegg og andre tekniske installasjonar er eit eige fagområde som må behandlast grundig for å sikre at ein får det ein ynskjer og har behov for. Her er det truleg behov for eigne rådgjevarar. Dette er vi no i gang med å vurdere Ein har fått på plass areal og reguleringsplanar som er relevante å ta omsyn til Behov og moglegheiter knytt til vatn og avløp er kartlagt Kartlegging av støy og miljø i området er framskaffa Undersøking av grunnforhold er gjennomført og grunnen er godkjent for bygging Miljøkartlegging av gamlebygget som skal rivast er bestilt, denne rapporten vil ligge til grunn ved vurdering av rivingskostnaden Det er oppretta kontakt med Husbanken. Informasjon om planar om nytt omsorgsbygg er sendt inn. Søknad om tilskot kjem seinare i prosessen Ein er i gang med å vurdere forhold og utfordringar i byggeperioden som skal takast hensyn til av entreprenør i ein byggeperiode, då det skal vere tilnærma vanleg drift på omsorgssenteret. Det må også leggast godt til rette for drifta på Anekset samt dei omliggande kommunale bustadene med ny tilkomst og skjerming. Talet på plassar? Når det gjeld tal plassar, ein skal bygge ut i fyrste byggetrinn er det ulike vurderingar som bør ligge til grunn. Prognosane (2015-tal) tilseier 485 personar over 80 år i Dersom ein skal ha ei dekningsgrad på 19,5 % som i dag, vil behovet vere 95 bustader/plassar. I 2040 tilseier prognosane 584 personar over 80 år. Det tilseier eit behovet for 117 bustader/plassar. Det vil seie eit behov for 23 fleire plassar i 2030 og ytterlegare 22 plassar i I arbeidet med planlegging og kartlegging av behov og moglegheiter av nytt omsorgsbygg, ser arbeidsgruppa at det mest truleg er aktuelt å bygge bustader for pasientar i to etasjar knytt til dagens to etasjar med pasientrom/ bustader. Arealet som er disponibelt tilseier at det er plass til og praktisk å tenke 10 bustader i kvar etasje. Dette gjev 20 nye bustader. I tillegg ser ein på ny kjellaretasje som aktuell for tekniske rom, lager, garderobar og andre

10 nødvendige rom for å drifte eit omsorgssenter. Bygget bør planleggast for eventuell vidare utbygging i framtida og arbeidsgruppa tenker at behovet for ytterlegare nye bustader for å dekke behovet i 2040, er naturleg å tenke som eit byggesteg to. Dette av økonomisk årsaker, samt ynskje om å ha eit moderne og tilpassa bygg etter dagens standard i 2040.

11 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 17/2433 Saksbehandlar: Anita Eide Lothe Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 004/17 Eldrerådet /17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Avbestilling og betaling for middag levert frå kommunen sitt kjøkken Kort samandrag av saka Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet gjer vedtak om følgande regelverk når det gjeld avbestilling av middag levert av det kommunale kjøkkenet i heftet om kommunale prisar og gebyr i kap. 3.2 under punktet om middag, tørrmat og opphald på dagsenter side 7: «Middag som vert avbestillt for ein kortare periode enn tre dagar gjev ikkje fritak for betaling. Lengre periodar enn tre dagar kan avbestillast, men seinast dagen før første avbestillingsdag. Avbestilling etter denne fristen gjev ikkje fritak for betaling.» Saksutgreiing Bakgrunn for saka Den behandla formannskapet saka om gebyr og kommunale prisar for Rådmannen bad i møtet om at følgjande vart lagt inn i kap. 3.2 Kommunale prisar under punktet «Middag, tørrmat og opphald på dagsenter» side 7: «Middag kan ikkje avbestillast for ein kortare periode enn tre dagar. Lengre periodar enn tre dagar kan avbestillast, men seinast dagen før første avbestillingsdag. Avbestilling etter denne fristen gjev ikkje fritak for betaling.» Formannskapet bad då helse- og omsorgsutvalet vurdere spørsmålet om avbestilling av middagar og kva reglar som skal gjelde. Fakta i saka Tildeling av middag er ei teneste som kommunen gjev for innbyggarar som har behov for dette for å sikre god ernæring. Dersom ein har fått dette innvilga, legg kommunen til grunn at dette er eit reelt behov, og gjer vedtak om dette. Regelverk for avbestilling av middag har ikkje vore laga og praksis til denne tid har vore at alle kan avbestille middag når dei ynskjer det. Brukar har då ikkje vorte fakturert.

12 Bakgrunnen for at det no kjem eit forslag til regel knytt til avbestilling og betaling av middag er at det i sektoren vert brukt mykje ressursar for å handtere avbestillingane. Systemet som skal sikre rett fakturering av rett tal middagar er avhengig av manuelle korrigeringar ved endringar. Dette er tidkrevjande og risikoen for at det vert feil i systemet aukar når det s kal gjerast mange manuelle korrigeringar. Økonomiske konsekvensar for kommunen I utgangspunktet er det vanskeleg å beregne kostnader eller sparte utgifter til dette. Ressursbruken til dette går på bekostning av andre viktige oppgåver som kommunen skal løyse knytt til helse- og omsorgstenester til innbyggarane i kommunen. Det tek også ein del tid å korrigere og rette opp feil etter fakturering som er feil. Rådmannen si vurdering Dagens ordning er svært arbeidskrevjande for å handtere avbestillingar av enkeltmåltid med mange manuelle korrigeringar i fagsystemet for å sikre rett fakturering. Vi har derfor behov for eit regelverk som avgrensar høvet til å avbestille enkeltmiddagar.

13 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 17/2436 Saksbehandlar: Anita Eide Lothe Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 006/17 Helse- og omsorgsutvalet Kommunal forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet Vedlegg i saka: Forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet Kort samandrag av saka Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet legg framlegget til kommunal forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet ut på høyring med høyringsfrist 20. mars Saksutgreiing Bakgrunn for saka 13 juni 2016 vedtok Stortinget lovendringar i pasient- og brukerrettighetslova og i helse- og omsorgstjenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tjenester kriterier og ventelister. Rådmannen legg no fram eit forslag til kommunal forskrift som skal leggast ut på høyring. Fakta i saka Føremålet med lovendringane er å tydeleggjere retten til sjukeheimsplass eller opphald i tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester. Retten er presisert i pasient- og brukerrettighetslova 2-1e første ledd. Av lova går det fram at dersom ei helse og omsorgsfagleg vurdering tilseier at det einaste kommunale tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren nødvendig og forsvarlege helse- og omsorgstenester er i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester, er dette ein rett pasient/brukar har. Kommunen si plikt til å tilby slike tenester er presisert i helse- og omsorgstjenestelova 3-2a. Ny 3-2a andre ledd i helse- og omsorgstjenestelova gjev kvar kommune plikt til å utarbeide

14 kommunal forskrift med kriterium for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester. Forskrifta skal omfatte pasientar/brukarar som vil vere best tente med langtidsopphald eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester, men der kommunen vurderer at vedkomande sine behov kan verte dekka med forsvarlege tenester frå kommunen i heimen medan ein ventar på langtidsopphald. Pasientar/brukarar som med forsvarleg hjelp kan bu heime medan dei ventar på plass, skal ha rett til vedtak. Vedtaket inneber at vedkomande er kvalifisert for langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester og skal stå på venteliste. Ny 3-2a 4 ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pliktar kommunen til å føre ventelister over pasientar/brukarar som ventar på langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester. Regjeringa vil innføre nasjonale kriterium for tildeling av langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande etter at det er gjort erfaringar med dei kommunale kriteria og evaluering av forsøka med statleg finanisering av omsorgstenestene. Dei nasjonale kriteria er heimla i helse- og omsorgstjenestelova 3-2a 3. ledd. Det nasjonale målet er å få ordninga i gang i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å få sett i kraft dei resterande lovendringane knytt til kommunale kriterium og ventelister frå Dette inneber at dei kommunale forksriftene må vere vedtekne slik at dei seinast kan tre i kraft Hausten 2016 sette kommunalsjefnettverket i helse, omsorg og sosial i Nordfjord saman ei arbeidsgruppe som laga eit framlegg til forskrift som kunne vere felles for Nordfjordkommunane. Det er dette framlegget rådmannen føreslår å sende ut til høyring. Når kommunen utarbeider forskrifter, gjeld reglane i forvaltningslova om utgreiingsplikt, varslingsplikt og høyring. Høyringsuttalane skal vere skriftlege. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Rådmannen si vurdering Framlegget til forskrift for Gloppen kommune oppfyller lovendringane vedtekne i Stortinget 13.juni 2016 om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tjenester kriterium og ventelister. Før forskrifta blir lagt fram til endeleg behandling, må denne leggast ut på høyring. Rådmannen legg opp til at dei kommunale råda uttalar seg i saka som ein del av høyringa. Høyringsfristen bør vere minst tre veker. Etter høyringa kjem saka tilbake til utvalet, og går så vidare til kommunestyret som er vedtaksorgan. Rådmannen tilrår at høyringsfristen blir sett til 20. mars.

15 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 17/2437 Saksbehandlar: Anita Eide Lothe Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 004/17 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /17 Helse- og omsorgsutvalet Miljøarbeiderteneste - organisering av tenester til menneske med utviklingshemming Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet tek saka til orientering. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Helse- og omsorgsutvalet fekk i møtet i sak 041/16 informasjon om at Gloppen kommune vurderte å omorganisere tenestene til menneske med utviklingshemming. Rådmannen har no bestemt seg for å gå vidare i arbeidet med ei omorganisering, og vil orientere utvalet om saka. Rådmannen legg til grunn at dette er ei omorganisering som ikkje går på «hovudlinjene i den administrative organiseringa», slik at det ligg innanfor rådmannen sine fullmakter å gjere omorganiseringa. --- Målet med omorganiseringa er betre tenester til brukarane, gode fagmiljø for dei tilsette og meir fleksible tenester. Brukarane skal fortsatt motta tenestene dei har vedtak på og faste tilsette skal ikkje misse arbeidet. Det er ikkje eit mål å spare ressursar, men å utnytte dei betre og «ruste oss» for framtida. Bakgrunnen for dette arbeidet er fleire forhold: Ynskje og behov for større fleksibilitet i tenestene for å kunne tilpasse bruk av ressursane ved behov og ikkje minst ved endra behov Deler av tenestene i dag er lite hensiktsmessig organisert og lite fleksibel for å stette behova til brukarane Ansvarsområdet for nokre av leiarane i dag er for stort og komplekst Menneske med utviklingshemming er ei sårbar gruppe som er avhengig av kjende tilsette, kontinuitet og stabilitet i tenestene. Dette har vi ikkje fått godt nok til for nokre av brukarane Tanken er å skape gode fagmiljø, der vi lettare kan rekruttere gode fagpersonar til tenestene

16 Målet er best mogleg tenester til brukarane. Arbeidet med ei ny organisering har vore ein prosess der tillitsvalde, brukarrepresentantar, helse- og omsorgssjef og einingsleiarar har vore med. Vi har i tillegg hatt møter med tilsette, brukarar og pårørande og orientert brukarrådet og dei folkevalde om arbeidet. Vi har fått mange nyttige innspel som vi tek med oss i det vidare arbeidet med planlegging av ny eining. Innspel frå dei tilsette har vore positive til ei ny organisering. Fleire brukarar eller representantar har gjeve tilbakemelding om at dei er positive og vektlegg spesiellt moglegheiten til å skape gode fagmiljø og samle kompetansen som er viktig å ha i forhold til denne brukargruppa. Andre opplever at dette er å gå tilbake i tid og at det er diskriminerande å samle ei gruppe mennesker i ei eining på denne måten. Andre er bekymra for at dei ikkje lenger skal ha same retten til tenester som andre innbyggarar. Dette er ei ubegrunna bekymring. Alle innbyggarane har retten til dei same tenestene og dei er heimla i likt lovverk. Målet er å samle tilsette med god kompetanse til å yte gode tenester til menneske med utviklingshemming. Dei vil likevel og sjølvsagt få individuelt tilpassa tenester som alle andre innbyggarar. Begrepet miljøarbeiderteneste gjev også negative assosiasjonar for nokre, medan andre har meint at det er eit godt begrep. Det har i prosessen vore målet å bruke begrep og ei organisering som ikkje støter nokon eller er stigmatiserande. Vurderingane som er gjort er at det er positivt å ha ein einingsleiar som har det overordna ansvaret for tenesta samla og har overordna økonomi- og personalansvar for alle tre avdelingane. Vi har tru på at ressursane vil verte betre utnytta og tenestene kan koordinerast betre slik at det kan takast høgde for individuelle tilpassingar til den enkelte brukar. Ny organisering håpar vi kan bidra til betre kvalitet på tenesta for alle brukarane ved at det blant anna ikkje vert så mange ukjente personar på enkelte brukarar slik det er i dag. Vi vil få eit større fagmiljø og høve til å tilsette folk i større stillingar ved at dei kan arbeide mellom tenestene ved behov. Dette kan bidra til betre kontinuitet og rekruttering i tenesta. Ny planlagt organiseringsstruktur er vist i figuren under. Leiarstillingane er no lyst ut og prosessen vidare vil vere å lyse ut og tilsette leiarar i

17 stillingane for deretter å planlegge drift og innhald i den nye eininga. Tidsperspektivet for omorganisering er fortsatt uvisst, og truleg vil store deler av 2017 gå med for å tilsette leiarar og planlegge den nye eininga. Dato for endeleg omorganisering vil vi kome tilbake til når det nærmar seg.

18 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 17/2399 Saksbehandlar: Rita Arlen Lilletvedt Politisk sak Saksnr. Utval Møtedato 008/17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Oppvekstutvalet Administrasjonsutvalet Kommunestyret Tilsetting av faste vikarar i helse og omsorg og oppvekst Kort samandrag av saka Rådmannen si tilråding Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og godkjenner etablering av ordning med faste vikarar innanfor faggruppene som er omtala i saka. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Innan helse og omsorg vart det i 2015 vedteke å starte eit prosjekt med tilsetting av 3 faste sjukepleievikarar i heimetenestene Sandane, Breim og Hyen. Bakgrunn for prosjektet var å sikre stabilitet, kontinuitet og fagleg kompetanse i einingane. Det var også eit viktig tiltak for å lette arbeidspress, redusere sjukefråvær og gjere det enklare for dei tilsette å stå lengre i stillingane sine. Stillingane vart finansiert ved omdisponering av vikarbudsjettet. Det er no eit ynskje om å få etablere ei tilsvarande ordning for helsefagarbeidarar, barne- og ungdomsarbeidarar, lærarar og barnehagelærarar, samt sjukepleiarar i andre einingar som ikkje var med i prosjektet. Fakta i saka Kommunen har eit kontinuerlig behov for vikarar innanfor dei store faggruppene som er nemnde innleiingsvis. Samtidig er det vanskeleg å få rekruttert inn personar med rett fagkompetanse til vikarstillingar då det generelt er kamp om arbeidskrafta inanfor desse faggruppene og også fordi det gjerne oppstår eit akutt behov som krev tils etting straks. Vi må då ofte tilsette ufaglært arbeidskraft i desse mellombelse vikarstillingane. Vikariata blir gjerne forlenga, og det dukkar opp andre akutte vikariat som den mellombels tilsette går inn i. Dette får etter kvart konsekvensar i form av krav om fast tilsetting. Regelverket med omsyn til krav om fast stilling er innskjerpa, slik at tidlegare 4-års regel no i praksis er blitt ein 3-års regel. Dette betyr at dei fleste mellombels tilsette i kommunen har krav på fast tilsetting etter 3 år.

19 I tillegg til krav etter 3- og 4-årsreglane har kommunen også fått mange krav om auka fast stilling tilsvarande faktisk arbeidstid dei siste 12 månadene etter nye reglear i arbeidsmiljølova. Med bakgrunn i desse regelane er det mange ufaglærte som får fast tilsetting og går inn i stillingar der det i utgangspunktet er krav om fagkompetanse. Akutte kortsiktige bemanningsbehov i samband med fråvær vil også i stor grad medføre meirarbeid, overtid og forskyvd arbeidstid for faste tilsette. Dette gir ein belastande og uforutsigbar arbeidssituasjon som har konsekvensar for både sjukefråvær, moglegheit for forlenga yrkesaktivitet og for arbeidsmiljøet generelt. Oversikt over kostnadar til vikarbruk 2016: Som det framgår av tabellen er det eit betydeleg omfang av vikarbruk i einingane det her er snakk om, og det vil såleis vere liten risiko med å tilsette nokre faste vikarar som kan brukast på tvers av einingane. Økonomiske konsekvensar for kommunen Faste vikarstillingar vil bli finansiert gjennom omdisponering av vikarbudsjetta, slik at det totalt sett ikkje skal medføre ekstra kostnader for kommunen. Rådmannen si vurdering Tilbakemeldingane frå prosjektet i helse og omsorg har vore udelt positive. Leiarane har fått ein betydeleg betre kvardag, det har vorte mindre belastning på andre faste tilsette, det har sikra tilstrekkeleg fagleg kompetanse og det har også gitt betre kvalitet og kontinuitet for brukarane. Prosjektet har ikkje medført auka kostnader totalt sett for kommunen. Med å etablere ei tilsvarande ordning også for nemnde faggrupper vil vi i større grad sikre tilsetting av riktig fagleg kompetanse sidan vi då kan lyse ut faste stillingar. Vi vil også ha betre kontroll med stillingsheimlane og kven som blir tilsett i faste stillingar. Slik regelverket er no vil mellombels tilsette som går utover fristane i regelverket vere å sjå på som fast tilsette. Med bakgrunn i erfaringane som er gjort i prosektet i helse og omsorg tilråd rådmannen å etablere ei tilsvarande ordnining for faggruppene som er omtala i saka.