Luftkvalitet i Trondheim

Transkript

1 Miljøenheten Luftkvalitet i Trondheim 25 Antall døgn over 5 µg/m Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke Torget Antall døgn Forskriftsbrudd Nasjonalt mål

2 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT Tittel, Title: Luftkvalitet i Trondheim 25 / Air quality in the city of Trondheim 25 Forfatter, Author: Tore Nordstad Kvalitetskontroll, QC : Tore Berg Dato, Date: Innhold (Abstract on next page): Luftkvaliteten i Trondheim preges av svevestøv fra kjøring med piggdekk på bar asfalt og NO₂ fra eksos og fyring vinterstid. I tillegg overvåkes luftas innhold av PAH, benzen, toluen og xylener. Svevestøv, PM₁₀: Piggdekkgebyret ble avviklet i 2. Piggdekkandelen og antall overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for PM økte. I 23 tok kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet tak og styrket renholdet og andre tiltak. Piggdekkandelen har siden vært stabil, men antall overskridelser har gått betydelig ned, som følge av renholdet. Trondheim hadde i 25 6 døgn over kravet til døgnmiddelverdi (5 µg/m 3 ). Forurensningsforskriften tillater 35 døgn. Nasjonalt mål er 7 døgn. Årsmiddelverdien var 6, µg/m 3. Kravet er maksimalt 4 µg/m 3. Svevestøv, PM 2,5 : Trondheim hadde i 25 5 døgn over 5 µg/m 3. Folkehelseinstituttet anbefaler døgn. Årsmiddelverdien var 6,9 µg/m 3. Verdens helseorganisasjon anbefaler maksimalt µg/m 3. Nitrogendioksid (NO₂): Elbil-incentiver og Miljøpakkens tiltak har siden 2 redusert mengden NO 2 og benzen. Miljøpakken tilrettelegger blant annet for kollektivtrafikk og myke trafikanter. Nye omkjøringsveger, som leder trafikken utenom sentrum, har også bidratt til bedre luft. Trondheim hadde i 25 timer over 2µg/m3 (forskrift: maks 8), 4 timer over 5µg/m 3 (nasjonalt mål: maks 8) og et årsmiddel på 3,8µg/m 3 (forskrift: maks 4 µg/m 3 ). Rapporten inneholder enkle figurer, samt faktabokser om luftforurensning, forurensningsforskriften, helseeffekter, samt tiltak mot luftforurensning. Definisjoner: Timemiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen i en klokketime. Døgnmiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen for et døgn. Årsmiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen for et år. Enkelte døgn kan mangle, så det blir gjennomsnittskonsentrasjonen for alle tilgjengelige døgnmiddelverdier. Stikkord: Lokal luftkvalitet, helseeffekter, svevestøv, PM, PM 2,5, nitrogenoksider, NOx, NO 2, tiltak. Key words: Local air quality, health effects, particulate matter, nitrogen oxides, air quality measures.

3 Abstract The air quality (AQ) in Trondheim is satisfactory most of the year, but the particulate matter fraction PM is a problem from October to May due to the use of studded tires on ice-free roads. Nitrogen dioxide (NO 2 ) is also a problem during winter. This problem is not related to peak values, but to annual mean concentration. Particulate matter: After a decade of improving AQ due to a fee on studded tires, the local authorities removed this fee in 2. The amount of studless tires decreased and the positive trend for AQ came to a halt. In 23, the renovation and dust-binding efforts were considerably intensified. In 25, the most polluted AQ-station had 6 days with mean concentration over 5µg/m 3. The national regulation allows 35 days. The national aim is 7 days. Regarding PM 2,5, Trondheim had 5 days exceeding 5 µg/m 3 and an annual mean of 6,9 µg/m 3. WHO recommends an annual mean less than µg/m 3. NO₂: Miljøpakken is a project to improve the local environment including air quality, and reduce the climate impact from Trondheim. Great efforts are put into e.g. better infrastructure for public transport, electrical cars and bicycles, as well as bypass roads and relocation of parking lots to limit traffic and keep the main traffic outside the city center. Miljøpakken seems to reduce NO 2 emissions from traffic. In 24, the air quality in Trondheim fulfilled the national regulations on NO 2 (annual mean: 4µg/m 3 ; Max 8 hrs > 2µg/m 3 ). Trondheim had an annual mean of exactly 3,8 µg/m 3 and no hours above 2µg/m 3. In addition, with 4 hours above 5 µg/m 3, the national aim of maximum 8 hours over 5µg/m 3 was met.

4 Innholdsfortegnelse Innledning Luftkvalitet og helse Svevestøv Nitrogenoksider (NO X : NO og NO 2 ) Benzen Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Benzo[a]pyren (BaP)...5 VEDLEGG... i

5 Innledning Luftkvaliteten overvåkes i samarbeid med Statens vegvesen for å ivareta forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet med hensyn til folkehelse og miljø. Denne årsrapporten fokuserer derfor på helseeffekter fra luftforurensning, samt hvilke forbindelser som gir størst helseeffekter. I Trondheim er hovedproblemet som tidligere år svevestøv. Videre beskrives situasjonen for nitrogenoksider, som også er ei utfordring i Trondheim. Til slutt kommer noen kommentarer om benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som også overvåkes. I hvert kapittel beskrives situasjonen sammen med sentrale figurer og grafer. Disse viser tilstanden i 25 og utviklingen de senere år, samt forklarer årsakene til problemene og peker på mulige løsninger. Videre følger egne faktabokser for å belyse problemene, samt bokser med forslag til tiltak for å bedre luftkvaliteten for Trondheims innbyggere. Tidligere års- og månedsrapporter fra Trondheim kan hentes på hvor man også kan finne dagens luftkvalitetsmålinger, samt mer informasjon om luftforurensning også fra andre norske byer. FIGUR : KARTET VISER MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM. E6-TILLER OG BAKKE KIRKE MÅLER PM, PM 2,5, NO OG NO 2. ELGESETER MÅLER I TILLEGG BENZEN, TOLUEN OG XYLEN. FOR TORVET (BYBAKGRUNNSSTASJON), SE VEDLEGG 3. 2

6 . Luftkvalitet og helse Til tross for at Trondheim overholder forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet, fordelte forurensningsnivået seg over hele skalaen fra lite til svært høyt (kun time på E6-Tiller) i nasjonale varslingsklasser. Luftkvaliteten påvirker folks helse og krever tiltak. Nye varslingsklasser for luftkvalitet NILU har i samarbeid med helse-, forurensnings- og samferdselsmyndigheter utarbeidet et varslingssystem for lokal luftkvalitet i Norge. Varsel går ut til befolkningen om luftkvaliteten for nærmeste døgn (se for å varsle utsatte grupper, som personer med luftveis- og hjertelidelser, barn og eldre om når og hvor luftkvaliteten er dårlig/svært dårlig. Luftkvalitetsvarselet deles i fire klasser (se Tabell ), som er satt med tanke på å unngå fare for helseskader eller forverring av helsetilstand. For en oversikt over forskriftskravene og andre grenseverdier, se Vedleggstabell. Varslingsklassene for lokal luftkvalitet angir risiko for effekter etter såkalt akutteksponering; effekter som inntreffer til 72 timer etter eksponering. Under alvorlige forurensningsepisoder kan eksponering ned mot én time kan være nok til å utløse alvorlige helseeffekter, for personer som har hjerte- og/eller lungesykdom. Fordelingen av luftkvalitet i 25 for de ulike målestasjonene i Trondheim er vist i Figur 2. For historikk om luftkvalitet i Trondheim, se denne og tidligere måneds- og årsrapporter ( TABELL VISER DE NYE VARSLINGSKLASSENE FOR LOKAL LUFTKVALITET I NORGE (25). TALLENE ER I MIKROGRAM PER KUBIKKMETER (µg/m3). MERK AT DE NYE VARSLINGSKLASSENE ER ENDRET, SLIK AT FORURENSNINGSNIVÅET LETTERE BLIR HØYT, MENS DET SKAL MYE TIL FØR DET BLIR SVÆRT HØYT. Varslingsklasse PM døgn PM 2,5 døgn PM Time PM 2,5 Time NO 2 Helsevirkninger Helseråd Lite <3 <5 <5 <25 < Liten eller ingen helserisiko Utendørs aktivitet anbefales Moderat Høyt Svært høyt >5 >75 >4 >5 >4 Moderat helserisiko: Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Betydelig helserisiko: Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Alvorlig helserisiko: Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene Personer med hjertekareller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene 3

7 Luftkvaliteten i Trondheim Luftkvaliteten i Trondheim er vanligvis god sommerstid. Om vinteren gir bruk av piggdekk på bar asfalt svevestøv, mens kalde motorer og fyring gir noe svevestøv, NO 2 og andre gasser. Det er mest luftforurensning i kaldt, tørt vær i rushtidene og på store utfartsdager. Luftkvaliteten i Trondheim overvåkes på fire målestasjoner; E6-Tiller, Elgeseter, Bakke kirke og Torvet (se Figur ). Torvet Elgeseter E6 Tiller Bakke kirke FIGUR 2 VISER LUFTKVALITETEN (NO 2, PM OG PM 2,5) FOR HVER TIME FORDELT PÅ VARSLINGSKLASSER, JFR TABELL. KLASSIFISERINGEN LITE LUFTFORURENSNING, KREVER AT ALLE FORBINDELSENE ER KLASSIFISERT SOM LITE. FOR DE ANDRE KLASSIFISERINGENE ER DET DÅRLIGSTE VERDI SOM AVGJØR. MERK AT TORVET OG E6-TILLER HAR MANGE TIMER MED MODERAT LUFTKVALITET FORDI DET MANGLER DATA FOR EN ENKELT FORBINDELSE I LANGE PERIODER (FOR DATADEKNING, SE VEDLEGGSFIGUR 3). NB: LUFTKVALITETEN VIL SÅ GODT SOM ALLTID VÆRE SVÆRT BRA OM NATTA, I HELGER OG FERIER OG OM SOMMEREN. Torvet og E6-Tiller hadde tilsynelatende moderat luftkvalitet i 25. Dette skyldes manglende data (Figur 2 og vedleggstabell 3). Bakke kirke hadde flest timer med høyt / svært høyt forurensningsnivå med 9/ timer ( % av måletid). Måledekningen var 98,3 %. Årsaken til høyt og svært høyt forurensningsnivå var jevnt fordelt på svevestøv PM (hovedsakelig veislitasje) og PM 2,5 (hovedsaklig eksos og fyring, se Figur 3) % 2 % 4 % 6 % 8 % % Ikke målt Lite Moderat Høyt Svært høyt Torvet Elgeseter E6 Tiller Bakke kirke PM PM2,5 NO2 FAKTA Akutte helseeffekter fra luftforurensning: Svevestøv øker risikoen for hjerteinfarkt gjennom å øke koaguleringen i blodet, forstørre hjertet og forstyrre hjerterytmen. forsterker hjerte- og karsykdommer. kan bidra i utvikling av lungekreft (PM 2,5 ). forsterker astma og allergi. kan bære allergener og påvirke utvikling av allergier. Nitrogenoksider og svevestøv kan gi kronisk hoste, bronkitt, bihulebetennelse og andre infeksjoner/irritasjoner i den allmenne befolkningen. Utsatte grupper Særlig barn kan utvikle astma og allergier som følge av forurensning fra trafikken. Eldre er utsatt for å utvikle hjerteog karsykdommer som følge av luftforurensning. Luftforurensning fra forbrenning og trafikk gir helseeffekter i samme størrelsesorden som passiv røyking. Kilder: Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet Antall timer høy/svært høy luftforurensning FIGUR 3 VISER KILDER TIL HØYT OG SVÆRT HØYT FORURENSNINGSNIVÅ I 25. FØR VAR PM DEN ABSOLUTTE HOVEDKILDEN, MEN GODE TILTAK MOT PM GJØR NÅ BILDET LANGT MINDRE TYDELIG. Målet bør i første omgang være at antall timer med høyt/svært høyt forurensningsnivå skal gå mot null for å forbedre folkehelsa. Utviklingen går riktig vei (se Figur 4), og viser at dagens tiltak har god 4

8 Prosent av totalt antall timer effekt (se boksen Tiltak : Mot luftforurensning generelt ). Per i dag er flest tiltak rettet mot svevestøv (PM ), med svært god effekt siden % (32/244 timer) av alle episoder med høyt eller svært høyt luftkvalitet skyldes fortsatt PM fra veislitasje (se Figur 3), men andelen timer forårsaket av PM 2,5 øker og det er bare på E6-Tiller at det er en tydelig overvekt som skyldes PM. For mer utfyllende tall for hver målestasjon, se Svevestøv og Vedleggsfigur Svært høyt Høyt Svært dårlig Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke Torvet Dårlig År og målestasjon FIGUR 4 VISER ANDELEN (SVÆRT) DÅRLIG LUFT (29-24) ELLER (SVÆRT) HØYT FORURENSNINGSNIVÅ (25, JFR. TABELL ) FOR DE ULIKE MÅLESTASJONENE. FOR SAMMENLIGNING AV NYE OG GAMLE VARSLINGSKLASSER: GRENSEN FOR HØYT FORURENSNINGSNIVÅ MTP. PM ER 2 % LAVERE ENN GRENSEN VAR FOR DÅRLIG LUFT. LUFTMÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M. 24. I tillegg til Forurensningsforskriftens krav som i 25 ble overholdt med god margin finnes nasjonale mål, som Trondheim for første gang overholdt både for NO 2 og PM i 25 (se Feil! Fant ikke referansekilden. og Figur ). Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser imidlertid at luftforurensning utløser helseeffekter ved enda lavere nivåer. Både forurensningsforskriften (..26) og varslingsklassene (25) ble derfor nylig skjerpet. Endringen av varslingsklassene gjør at vi vil få høyt forurensningsnivå (rød varslingsklasse) ved vesentlig lavere forurensningsnivå enn tidligere. TILTAK : Mot luftforurensning generelt Redusere piggdekkandel (2-) Trafikk utenom sentrum med bom og veiprosjekter (2-) Høyere elbilandel (2-) Flere bussavganger (28-) og gassbusser (2-) Park & ride-løsninger (2-) utenfor sentrum Strengere parkeringsrestriksjoner i sentrum Lavutslippssone i sentrum (fremtidig tiltak) Nytt kollektivknutepunkt (23) Sykkelstrategi: Nye sykkelveier, -felt, -bruer etc. (29-) Gåstrategi: Snarvegprosjekt med mer (22-) Fjernvarmenettet gir færre vedovner og fyrkjeler Fyrkjelforskrift og støtteordninger ( Se også boksene Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt og Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt. 5 FAKTA Luftforurensning ved vei: 4 % av de som bor ved veier med ÅDT på biler mener at de er meget plaget av luftforurensning. Ved årsmiddelverdien for PM (4µg/m 3 ) vil 45 % av befolkningen være meget plaget. Kilde: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt og Statens forurensningstilsyn, 27)

9 2. Svevestøv I 25 hadde E6-Tiller den dårligste luftkvaliteten med 7 døgn over forurensningsforskriftens grenseverdi for PM (5µg/m 3 midlet over et døgn). Kravet om maksimalt 35 døgn ble overholdt. Trondheim har ikke hatt problemer med å overholde forurensningsforskriftens grenseverdi for gjennomsnittskonsentrasjon for året (årsmiddelverdi) for PM 2,5 eller PM, se Figur 8 Kilder til svevestøv I Trondheim er det støv fra veislitasje som følge av utstrakt bruk av piggdekk på bar asfalt som er hovedårsaken til overskridelsene av grenseverdikrav for PM (se NGU-rapport 24: Lokalt eller i perioder kan bygge- og anleggsvirksomhet være den viktigste kilden. Eksospartikler eller forbrenningspartikler fra boligoppvarming er nest viktigste årsaken til svevestøv da helst PM 2,5. Eksospartikler er nest viktigste årsak på E6- Tiller og Elgeseter (ved hovedvei), mens fyringspartikler er nest viktigst på Bakke kirke og Torvet (boligområde og bybakgrunn). Støvmengden i lufta påvirkes av været. Særlig regn har en effekt siden det vasker lufta og hindrer oppvirvling av støv, men vind påvirker også ved å tørke opp vegen og spre støvet. Se Vedleggsfigur 7 for antall dager med nedbør per år i perioden Resultater FIGUR 5 VISER STØRRELSESFORHOLDET MELLOM PM OG PM 2,5 SAMMENLGINET MED BREDDEN TIL ET HÅR. MERK AT PM 2,5 INNGÅR I PM -MÅLINGENE, SIDEN PM ER ALT STØV MINDRE ENN µm. Antall døgn over forurensningsforskriftens grenseverdi (se faktaboks) er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Nasjonalt mål er maksimalt 7 døgn. Folkehelseinstituttets (FHI) luftkvalitetskriterier eller anbefaling ut i fra et helseperspektiv er at døgnmiddel PM er maksimalt 3 µg/m³. Frem til 23 var kriteriet 35 µg/m 3. Trondheims overskridelser av luftkvalitetskriteriet er vist i Figur 7. Kravet til årsmiddel overholdes og er vist i Figur 8. SVEVESTØV PM - partikulært materiale PM 2,5 og PM er mikroskopisk støv som varierer i form og kjemisk sammensetning. PM 2,5 : o Diameter under 2,5 mikrometer (µm). o Hovedkilde: Fyring og eksos, men også vegstøv. Ofte sot som kjerne. Binder lett metaller, mikrober etc. på overflaten. o Avsettes i: Lungeblærer og blodbanen. PM : o Diameter under µm. OBS: Inkluderer PM 2,5. o Hovedkilde: Mekanisk slitasje. Ofte mineralsk kjerne fra asfalt. Kan binde metaller, mikrober etc. på overflaten. o Avsettes i: Luftveiene. Helseeffekter av svevestøv Alminnelige: Svevestøv kan gi sykdom og plager hos friske personer, slik som: o bronkitt og kronisk hoste; o bihulebetennelse; o irritasjon av øyne, nese, hals. Alvorlige: Svevestøv kan gi ny sykdom eller forsterke sykdom. Svevestøv kan: o bære allergener og påvirke utvikling av allergier. o forsterke astma og allergi. o bidra til å utvikle KOLS og lungekreft. o forsterke hjerte. og karsykdommer. o øke risikoen for infarkt ved å øke koaguleringen, forstørre hjertet og forstyrre hjerterytmen. Utsatte grupper, eksempler: o Barn, eldre. Folk med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer. Forurensningsforskriftens grenseverdier for støv PM Maks 35 døgn med gjennomsnittskonsentrasjon over 5 µg/m³ per døgn. Maks gjennomsnittskonsentrasjon for hele året: 4 μg/m 3. 6 PM 2,5 Fra..25: Maks gjennomsnittskonsentrasjon for hele året: 25 μg/m 3. Kilde:

10 Antall døgn Datadekning i prosent Antall døgn over 5 µg/m Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke Torvet Antall døgn Forskriftsbrudd Nasjonalt mål FIGUR 6 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR SVEVESTØV - PM I PERIODEN MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M. 24. DET VAR ANLEGGSARBEID VED ELGESETER I 26 OG HEIMDALSMYRA I Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke/ Rosendal Torvet over 35 µg/m3 over 3 µg/m3 Datadekning døgn (%) FIGUR 7 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR PM (35 µg/m 3 TIL 23, 3 µg/m 3 FRA 23). MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M. 24. DET VAR ANLEGGSARBEID VED STASJONEN I 23. ROSENDAL BLE FLYTTET TIL BAKKE KIRKE I 24. 7

11 4,7 2, 25,5 2, Antall døgn over grenseverdi (5µg/m 3 ) Piggdekkandel (prosent) ,9 5,3 5,7 7, 4,8 4,6 5,7 2,2,6,9,,4 9,5 9,5 9,4 8,2 9, 8,7 9,2 9,6 8, 6,9,4 2,2, 9,7 9,7 9,9 8,2 8,3 7,8 7,5 6,7 9,5,5 8 7,7 5,9 6,7 4,7 7,2 3,4 Konsentrasjon [µg/m 3 ] 2,3 8, 6,3 3,7 7,4 5,9 8,7 6,4 9,9 8,9 4,6 2,2 2,5 2,3,9 5,3 3,5 7,7 3,6 9, 6,3 6,4 3,6 4,4 4, ,3 2,9 3,3 7,4 6, 4,7 5,9 4,6 3,9 5,3 8,,9 6 4, 5,6 6,2 3,9 2,3 9,8 2 24, 2,7 2,9 2, ,7 27,3 2,7 33 4,8 35,8 37,4 32,9 3,9 46,4 29,6 26,5 29,6 27,5 29,9 29,3 27,7 28,6 24,7 24, 24,3 25,9 24,2 2,6 2,7 2, Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke Torvet PM2,5 PM2,5- Grenseverdi PM2,5 Grenseverdi PM PM (PM2,5 + PM2,5-) FIGUR 8 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJON AV SVEVESTØV. ØVERSTE TALLREKKE ER PM-KONSENTRASJONEN, SOM ER SUMMEN AV PM2,5 OG PM2,5-. GRENSEVERDIEN FOR PM2,5 PÅ 25 µg/m3 BLE SENKET TIL 5 µg/m 3 FRA..26 OG FORESLÅS SENKET TIL 2 µg/m 3 I 22. MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M. 24. DET VAR ANLEGGSARBEID VED ELGESETER I 26 OG HEIMDALSMYRA I 23. Oppvirvling av vegstøv er den antatte hovedårsaken til samtlige overskridelser av døgnmiddelkravet for PM i 25. Hovedkilden til vegstøvet er bruk av piggdekk på bar veg, men også massetransport i forbindelse med byggeprosjekter gir støv på vegen. Massetransport gir størst problemer ved E6-Tiller. Figur 9 viser sammenhengen mellom piggdekkandel og svevestøv i perioden Piggdekkandelen sank og lufta ble bedre da vi hadde piggdekkgebyr (2-2), og da vi fikk nytt renhold (23). Sammenheng mellom piggdekk og svevestøv PM: Døgn over 5µg/m3 6 6 PM: Minstekrav 5 5 PM: Nasjonalt mål Mål piggandel Piggandel (%) År FIGUR 9: PIGGDEKKANDEL OG OVERSKRIDELSER AV DØGNMIDDELKRAVET FOR PM. ELGESETER HAR HATT FLEST OVERSKRIDELSER FREM TOM. 22, MEN E6-TILLER/HEIMDALSMYRA HAR FLEST OVERSKRIDELSER SIDEN 23. 8

12 Hovedårsaken til mindre svevestøv Trondheim kommune, Statens Vegvesen Region Midt og Sør-Trøndelag Fylkeskommune har utarbeidet en fremdriftsplan for å forbedre lufta i Trondheim: Intensivert og forbedret renhold og støvdemping. Klare regler for og oppfølging av bygge- og anleggsbransjen ble tatt inn i kommuneplanens arealdel. Miljøpakkens tiltak har redusert trafikkveksten i byen. Beredskapsplan og lokal forskrift gjør det mulig å forby piggdekk ved fare for dårlig luft. Tiltak som piggdekkrefusjon, piggdekktellinger, vasking av strøsand og fokus på asfaltkvalitet fortsatte som før. Fremdriftsplanen er sentral i tiltaksutredningen mot PM (25). Forurensningsforskriftens krav for svevestøv ble primært overholdt som følge av det økt renhold og støvdemping. Renholdet består av grundig vår- og høstrengjøring, men først og fremst nær daglig renhold og støvdemping på de mest utsatte strekningene i vintersesongen (se Figur ). Renhold med vann og feiebiler gjennomføres når det er mildt, kosting med støvsuging alene benyttes ved frost. Ved frost legges også magnesiumkloridlake som støvdemping. Denne saltlaken har en støvdempende effekt på grunn av at den hindrer at veien tørker opp samtidig som den binder partikler. Mer på FIGUR VISER RENHOLD OG STØVDEMPING SOMMER OG VINTER. Luftforurensning i bybildet og i byplanleggingen Normen for byplanlegging i Trondheim er fortetting av allerede bebygde områder. Det kan lett føre til økt luftforurensning, både som følge av mer trafikk og dårligere utlufting når husfasadene blir liggende tett i tett mot gata. Fortetting ved større veger kan derfor utløse krav om (økt) renhold og støvdemping, eller andre tiltak. Vi krever derfor at luftkvaliteten skal utredes av utbygger i forbindelse med arealplansaker. Vi legger vekt på at utredningene er gjort med basis i måledata fra våre målestasjoner: Målestasjonen E6-Tiller representerer E6, stasjonen Elgeseter dekker hele Elgeseter gate, mens Bakke kirke dekker gater og veier med trafikkmengde omtrent som Innherredsvegen. Måleren på Torget er plassert på taket ikke nær veien. Den representerer derfor bybakgrunnen de nivåene vi kan regne med å finne i lite trafikkerte deler av byen. I tillegg har Trondheim kommune to mobile støvmålere, som kan bidra til å kartlegge 9

13 områder før etablering av ny virksomhet. Vedleggstabell 4 viser hvor de mobile målerne har stått. Merk at våre målestasjoner står ved svært trafikkerte veger med jevnlig renhold og støvdemping. Luftkvaliteten ved middels trafikkerte veger uten kontinuerlig renhold er derfor mindre kjent. Det har imidlertid blitt generelt hyppigere renhold av byens vegnett. Det bør tas ekstra hensyn til luftkvaliteten ved nyetablering av følsomme virksomheter, som barnehager, skoler, institusjoner og boliger. Fjernvarme og lokal fyrkjelforskrift I streng kulde kan fyring forurense lufta i Trondheim betydelig. Sammenlignet med andre byer, har vi imidlertid relativt lite svevestøv fra fyring. Trondheim har et godt utviklet fjernvarmenett, samt krav om årlig service og feiing av fyrkjeler. Siden kravet kom i 22, har fyrkjelenes utslipp gått ned og halvparten av fyrkjelene har blitt tatt ut av drift. ENOVAs støtteordninger og Naturvernforbundets har gjort det enklere, rimeligere og tryggere å erstatte fyrkjelen med fornybare oppvarmingsløsninger. Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt Tiltak rettet mot trafikanter: o Kampanjer om piggdekk og luftkvalitet o Piggdekkrefusjon o Håndheve kontroll av piggdekkforbud utenom sesongen o Mulighet for piggdekkforbud i perioder med fare for dårlig luftkvalitet (24) Tiltak mot svevestøv i problemområder og -perioder: o Våtfeiing og støvdemping med saltlake (MgCl 2 ) o Fjerne is og snødepoter (støvkilder) o Vår- og høstrengjøring o Vasking av strøsand for å fjerne finstoffet o Bar-veistrategi på hovedveinettet og sentrale gang- og sykkelveier o God asfaltkvalitet Tiltak mot bygge- og anleggsbransjen: o Kommuneplanens arealdel fra 23: All bygge- og anleggsvirksomhet må ha tiltaksplan med rutiner for støvdemping Tiltak mot fyring: o Utbygging av fjernvarmenett o Forskrift om krav av feiing av og service på oljefyrer i Trondheim kommune o Feiervesenets rutiner for feiing av piper o ENOVAs støtteordninger og Se også boksene Tiltak : Mot luftforurensning generelt og Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt, samt tiltaksutredning mot PM på

14 3. Nitrogenoksider (NOX: NO og NO2) Innledning Nitrogenoksider er gasser som dannes ved forbrenning av organisk materiale, som ved, olje, bensin eller diesel. Hovedkildene er trafikk og særlig nye dieselmotorer (EURO 5) se faktaboks. NO 2 svekker lungefunksjonen, særlig hos utsatte grupper. Konsentrasjonen av NO 2 i Trondheim har gått ned de siste årene, som følge av blant annet gassbusser/økt kollektivtrafikk, mindre tungtrafikk gjennom sentrum, utbygging av fjernvarme, samt økt antall syklister, gående og elbilister. FAKTA Grenseverdier NO 2: Time: Grense: Maks 8 timer over 2µg/m 3. Time: Nasjonalt mål anno 2: Maks 8 timer over 5µg/m 3. År: Grense: 4µg/m 3 /år. Nitrogenoksider i Trondheim Trondheim overholdt i 25 både grenseverdier og nasjonalt mål for NO 2 - konsentrasjon (se faktaboks). Trondheim hadde i 25 4 timer over 5 µg/m 3 og ingen over 2 µg/m 3 (se Figur ). I tillegg har Folkehelseinstituttet et luftkvalitetskriterium med en times midlingstid på µg/m 3. Mengden timer over dette kriteriet er vist i vedleggsfigur 4. Høyeste årsmiddelverdi var på Elgeseter, med 3,8 µg/m 3 (se Figur 2). Figur 2 viser en generell positiv utvikling de siste årene som følge av overgang fra diesel- til gassbusser, samt økt kollektivtrafikk, mindre tungtrafikk gjennom sentrum etter bygging av Nordre avlastningsveg og innføring av nye bompunkter. Utbygging av fjernvarmenettet har også gitt mindre fyring. Ikke minst har satsningen på gange, sykkel og elbiler gitt mange utslippsfrie trafikanter, mindre kø og dermed lavere utslipp fra andre trafikanter. Utviklingen går i riktig retning, men problemet med NO 2 er ikke løst. Det er dessuten viktig å redusere mengden NO 2 mest mulig. Hovedfartsårene fra sør og øst er fortsatt utsatte områder, sammen med sentrum, Singsakerringen, samt ved hovedveiene på Heimdal og i Ila. Våre tiltak mot NO 2 er listet opp i faktaboksen Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt (side 3). NO 2 og helse: Økt kronisk hoste og bronkitt. Øker allergiproblemer. Svekker lungefunksjon. Gir flere infeksjoner i lungene. Reaksjonsligninger: I forbrenningsreaksjon (gir mest NO, med unntak av dieselmotorer, som gir mye NO 2 ): 2 NO + O 2 2 NO 2 NO og bakkenær ozon i eksos kan reagere i sollys (UV): NO + O 3 NO 2 + O 2 Kilder til NO X: Forbrenning av både fossilt og fornybart brennstoff. Trafikk: Alle forbrenningsmotorer gir NO X, men dieselmotorer er verst. De aller fleste dieselmotorer slipper ut mye mer NO X enn tillatt, fordi flere av de største bilfabrikantene har jukset med utslippstestene (jfr. Volkswagenskandalen m.fl.). Kilder: Folkehelseinstituttet, forurensningsforskriften

15 NO 2 -konsentrasjon (µg/m 3 ) 62,7 54, 53, 52, 45,7 4,4 37,2 34,2 3,8 45,8 44,7 35,5 35,9 39, 23,8 29,8 34, 32,8 33,4 29,5 27, 29,2 25,4 22, 49,9 43,2 46,9 46,7 4 29,3 28,5 25,7 24,3 23,5 33 3,2 3 28,6 22,8 2,3 2,2 8,9 63, Antall timer Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Over grenseverdi 2µg/m3 Grenseverdi 2 µg/m3 Bakke kirke Torvet (gate) Torvet (bybakgrunn) Over nasjonalt mål 5µg/m3 Nasjonalt mål 5µg/m3 FIGUR VISER GRENSEVERDIEN I FORSKRIFTEN OM MAKSIMALT 8 TIMER PER ÅR OVER 2µG/M 3 NO 2, SAMT DEN NASJONALE MÅLSETNINGEN OM MAKSIMALT 8 TIMER OVER 5µG/M 3. MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M , 6, 5, 4, 3, 2,,, Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke Torvet (gate) Torvet (bybakgrunn) Årsmiddelverdi Grenseverdi FIGUR 2 VISER ÅRSMIDDELVERDIEN FOR NO 2 PÅ DE ULIKE MÅLESTASJONENE I BYEN SIDEN 27. MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M

16 Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt: Lokalt: o Arbeide for at 5 % av alle person- og varebiler i Trondheim er ladbare i 27 o Tilrettelegge for fyllestasjoner for biogass etc, særlig mtp. tunge kjøretøy. o Arbeide for at flest mulig bilturer erstattes av gange, sykling og kollektivtransport o Fremme bruk av (el)sykkel som alternativ til bil gjennom holdningsskapende arbeid o Utfordre aktører og bidra til å utvikle nær utslippsfrie transportløsninger i forbindelse med ny godsterminal Nasjonalt: o Arbeide for å styrke godsrutetrafikken sjøveien til Trondheim o Arbeide for å vri konkurranseforholdet mellom gods på jernbane og gods på vei til jernbanens fordel o Avgiftene må avstemmes bedre mellom klima (CO 2 : bensin verst) og lokal luftkvalitet (NO 2 : diesel verst) Se også boksene Tiltak : Mot luftforurensning generelt og Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt, samt tiltaksutredning mot NO 2 på 3

17 Konsentrasjon (µg/m 3 ) 4. Benzen Benzen er en flyktig og lettantennelig væske, som er svært kreftfremkallende (primært leukemi). Benzen erstattes i svært stor grad av toluen, som er mindre helsefarlig, men det slippes stadig ut benzen. Utslipp av benzen i Trondheim skyldes først og fremst eksos og avdamping av bensin ved fylling, samt fyring. Forskriftskravet for årsgjennomsnitt er 5 µg/m³ benzen. Nasjonalt mål for årsgjennomsnitt i bystrøk som ikke er direkte eksponert for eksos og veistøv (bybakgrunn) er 2 µg/m³ benzen. Situasjonen i Trondheim er kun overvåket på Elgeseter målestasjon (se Figur 3), som representerer tett trafikkert gate. I 25 var verdien for den tett trafikkerte gaten Elgeseter,6 µg/m 3, så man kan anta at både forskriftkravet og det nasjonale målet for bybakgrunnsverdi ble overholdt i 25. Siden 2 har benzenkonsentrasjonen på Elgeseter gått ned. Dette kan henge sammen med bedret kollektivtilbud og andre tiltak som har vært gjort for å bedre svevestøv- og NO 2 -problematikken. Særlig tiltak mot NO 2 ventes å være effektive også mot benzen. Det er derfor ikke nødvendig med tiltak rettet spesielt mot benzen. Årsgjennomsnitt av andre lignende organiske løsemidler som måles på Elgeseter vises også i Figur ,8, 3,4, 8,2 2 28, 25,4 2,7 7,6 2,3 2 3,7 2,4 7,3 2,,8 2, 2,5 8,8,8,8,5 5,5 5, 4,3,6,6,6 9,3 8,8 8,3 4 3,4,2,9,9 2,6 2,6,9 2,8 2,9 3,3 3, 3,6 3,6,8 2 5,9 5,3 4,6 2,8, 8,8 7, 6,,,8 2,6,9,5,8,6,3,4,5,2,4 3,3 3, 3,2 2,4 2,7,6, Toluen Etylbenzen Para- og meta-xylen Orto-xylen BENZEN Total BTX BENZEN: Grenseverdi BENZEN: Nasjonalt mål FIGUR 3 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET OG SUMMEN (OVER) AV DE HELSESKADELIGE LØSEMIDLENE BENZEN, TOLUEN OG XYLEN (BTX) I PERIODEN PÅ MÅLESTASJONEN ELGESETER. BENZEN ER VIST SOM LINJE, SAMMEN MED GRENSEVERDI OG NASJONALT MÅL FOR BENZEN. 4

18 Konsentrasjon (µg/m 3 ) 5. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Benzo[a]pyren (BaP) Polysykliske aromatiske hydrokarboner er en stoffgruppe av flyktige, fettløselige forbindelser som finnes i store konsentrasjoner i olje, kull og lignende. Stoffene produseres i tillegg ved ufullstendig brenning av organisk materiale, som ved, bensin, diesel og olje. Stoffgruppen inneholder svært mange ulike stoffer, med ulike egenskaper blant annet er mange giftige og mutagene. PAH utgjør et helseproblem fordi mange er kreftfremkallende, skader DNA direkte og er kjent for å gi misdannelser i fostre. I 28 fikk Norge nasjonale målsetningsverdier for bl.a. PAH nedfelt i Forurensningsforskriften ( 7-7). Målet skulle nås innen For PAH var det forbindelsen benzo[a]pyren (BaP), som skulle overvåkes på grunn av kreftfremkallende egenskaper. Kravet var ett nanogram per kubikkmeter luft som bybakgrunn og det har vært og er overholdt på Torvet i Trondheim. Målingene omfatter også andre PAH-stoffer, vist i Figur 4. Målingene fra 25 viser at summen av 6 ulike PAH-forbindelser er lavere enn kravet til BaP alene. Nivået av BaP (,7 µg/m 3 i 25) nærmer seg folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterie (, µg/m 3 ). 3,5 3 2,5 2,5,5 3,32 2,36,9 2,22,65,7,79,5,67,47,23,42,4,27,4,3,27,93,3,94,23,93,67,78,2,79,6,49,55,42,64,37,34,46,39,25,39,7,29,23,7, År Dibenz[ac/ah]anthracen] Indeno[,2,3-cd]pyren Benzo[b/j/k]fluoranthen Benzo[a]anthracen Benzo[a]pyren 6 PAH Benzo[a]Pyren: Grenseverdi FIGUR 4 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET FOR BAP OG SUMMEN AV 6 UTVALGTE KREFTFREMKALLENDE PAH MÅLT PÅ TORVET I PERIODEN BAP ER VIST SOM LINJE MED TILHØRENDE GRENSEVERDI MARKERT MED RØD LINJE. 5

19 VEDLEGG I. Grenseverdier og målsetninger for lokal luftkvalitet VEDLEGGSTABELL : TABELLEN ER ET UTDRAG AV FORURENSNINGSFORSKRFTENS KAPITTEL 7 OG FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSFORSKRIFTER. ALLE VERDIER UNNTATT CO OG BENZO[A]PYREN (BAP) ER I MIKROGRAM (µg/m³). CO MÅLES I MILLIGRAM (MG/M³), OG BAP I NANOGRAM (NG/M³). Komponent Midlingstid Grenseverdi Nasjonalt mål FHIs luftkvalitets- kriterier Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-52) PM Døgn 5 ) (maks. 35 døgn/år) 5 2) (maks. 7 døgn/år) Til 23: 35 Fra 23: 3 PM År 4 ) 2 Rød sone: 5 Gul sone: 35 (maks 7døgn/år) PM 2,5 Døgn Til 23: 2 i Fra 23: 5 PM 2,5 År 25 3) 8 NO 2 Time 2 2) (maks. 8 timer/år) 5 2) (maks. 8 timer/år) NO 2 År 4 2) 4 4 Benzen År 5 2) 2 4) CO Maks. daglig 8- timersmidde l ) BaP År, 5), ) Gjelder fra..25 2) Gjelder fra..2 3) Gjelder fra..25 4) Gjelder bybakgrunnsmålinger 5) Gjelder fra Rød sone: Årsmiddel Gul sone: Vintermiddel Grenseverdi: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Nasjonalt mål (PM, NO 2, benzen): Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av 2; målene ble vedtatt i 999. Eget mål for BaP, kom senere: Det skal gjennomføres tiltak for at konsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsetningsverdien etter Luftkvalitetskriterier: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensningsdirektoratets verdier basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre fare for helseskade eller negative helseeffekter.

20 II. Målestasjon Torvet VEDLEGGSFIGUR VISER DETALJERT INFORMASJON OM MÅLESTASJON TORVET På Torvet målestasjon finnes fire måleinstrumenter, en Grimm 8 støvmåler, ett Digitel DH-77 støvmåleapparat for eksponering av PAH-filtre og en Opsis gassanalysator og (AR 5) som måler en rekke komponenter ved hjelp av absorpsjon med to laserstrekk. (Torvet og 2, se Vedleggsfigur ). For en oversikt over de andre målestasjonene, se innledningen. For å se hvor lenge stasjonene har vært i bruk, se Vedleggstabell 2. VEDLEGGSTABELL 2 VISER HVOR LENGE STASJONENE HAR VÆRT I BRUK. STASJONER MRKET MED * ER IKKE LENGER I DRIFT. Målestasjon Periode Elgeseter Nov. 993 apr 22 og jan 25 > (PM ) Nov. 998 apr 22 og jan 25 > (PM 2,5 ) Sep. 23 apr 22 og jan 25 > (NO X, NO, NO 2 ) 23 -> (benzen) Elgeseter mobil* Jul. 22 des. 24 (PM 2,5, PM, NO X, NO, NO 2 ) Teknostallen* Okt. 23 Des. 25 (PM 2,5, PM, NO X, NO, NO 2 ) Torvet Sep. 26 > (gassmålinger og meteorologi). Jan. 29 > (PM, PM 2,5 og PM ). April 29 > (PAH). Rosendal* Jan. 23 Mars 24 (PM 2,5, PM, NO X, NO, NO 2 ). Bakke kirke Apr. 24 > (PM 2,5, PM, NO X, NO, NO 2 ). Heimdalsmyra* Nov. 27 Des. 23 (PM 2,5, PM, NO X, NO, NO 2 ). E6 Tiller Des. 23 > (PM 2,5, PM, NO X, NO, NO 2 ). ii

21 III. Datadekning for luftkvalitetsmålingene i 25 Kravet er 84 % datadekning for NO, NO 2 og NO X og 86 % datadekning for svevestøv. Dette inkluderer tid utstyret er demontert for årlig ettersyn og kalibrering og bortfall av måleverdier pga. ukentlig kalibrering og feil på måleinstrumentene. Kravet om datadekning ble ikke møtt for PM på E6-Tiller og NO 2 på Torget (bybakgrunnsstasjon). VEDLEGGSTABELL 3: DATADEKNING FOR DE ULIKE PARAMETRENE I LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET I TRONDHEIM, 25. HOVEDPERIODE ER OPPGITT VED DATADEKNING UNDER 95 %. Målestasjon Parameter Måletid ) Datadekning (%) Hovedperiode Bakke kirke PM, PM 2, , og NO X, NO 2, NO ,8 E6-Tiller PM, PM 2, , NO X, NO 2, NO ,7 Elgeseter PM, PM 2, ,4 NO X, NO 2, NO ,4 Torget (bybakg.) PM , og. 9. PM 2, , og. 9. NO , > ) Antall døgn (365) for svevestøv, antall timer (876) for NO X, NO og NO 2. iii

22 Antall døgn per år , Datadekning i prosent 38 75,3 37, ,4 99,2 97,5 98,4 92,9 97,3 98, 9 94,2 9, , 9 IV. Overskridelse av Folkehelseinstituttets kriterium for svevestøv i perioden 2-25 Svevestøv PM Se Figur 7. Svevestøv PM 2, Elgeseter/ Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Rosendal/Bakke kirke Torvet over 2 µg/m3 over 5 µg/m3 Datadekning døgn (%) VEDLEGGSFIGUR 2 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV FHIS KRITERIUM FOR PM2,5. ROSENDAL BLE FLYTET TIL BAKKE KIRKE I 24. MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M. 24. FHIS KRITERIUM BLE SENKET FRA 2 TIL 5 µg/m3 I 23. iv

23 NO-konsentrasjon V. NOX-målinger Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra År og målestajon Bakke kirke VEDLEGGSFIGUR 3 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJONENE FOR NO PÅ MÅLESTASJONENE I BYEN I PERIODEN INGEN DATA FOR TORVET DE SISTE ÅRENE. MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M Antall timer over µg/m Elgeseter E6-Tiller/ Heimdalsmyra Bakke kirke Torget (gate) Torget (bybakgrunn) År og målestasjon VEDLEGGSFIGUR 4 VISER ANTALL TIMER SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO₂ PÅ µg/m 3. MÅLESTASJONEN PÅ E6 BLE FLYTTET TIL TILLER F.O.M. 24. TORGET (BYBAKGRUNN) MØTTE IKKE DATADEKNINGSKRAVET I 25. TORGET (GATE) ER EN UOFFISIELL MÅLESTASJON. v

24 Nedbør (mm) Temperatur ( C) VI. Nedbør og temperatur Normal (96-99) VEDLEGGSFIGUR 5 VISER MÅNEDSMIDDELTEMPERATUREN FOR VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON I PERIODEN 2-24, 25, SAMT NORMALEN (96-99). TALLENE I PARENTES FOR HVER MÅNED ER AVVIKET FRA NORMALEN I Normal VEDLEGGSFIGUR 6 VISER MÅNEDSNEDBØREN I PERIODEN 26-24, 25, SAMT NORMALEN PÅ VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON. MARS 26 ER IKKE MÅLT. TALLENE I PROSENT FOR HVER MÅNED ER AVVIKET FRA NORMALEN I 25. vi

25 Antall dager over mm nedbør År VEDLEGGSFIGUR 7 VISER ANTALL DAGER OVER MM NEDBØR MELLOM JANUAR OG MAI, SAMT OKTOBER OG DESEMBER FOR ÅRENE vii

26 VII. Orienterende målinger med mobile støvmålere Grimm 7 og 64 VEDLEGGSTABELL 4: TIDSSERIER FRA MOBILE STØVMÅLERE (GRIMM 7 I KURSIV OG GRIMM 64). MÅLERESULTATER KAN FÅS VED HENVENDELSE TIL TRONDHEIM KOMMUNE MILJØENHETEN. Lokalitet Periode År Ole Øisangs vei 9, Heimdal Nedre Møllenberggate Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Austflata barnehage, Austflata 6C Singsaker barnehage Sandbakken barnehage Okstad (vurdering for ny barnehage) Dronningens gate 42 (Jernia) Munkegata 48 (Bunnpris) Olav Tryggvasons gt. 39 (Nordea) Stiftsgårdsparken Kalvskinnet skole Kongens gate 9, tak Tinghusplassen 3, 6. etg. (terrasse) Kalvskinnet skole Jarveien 29B Vesletun barnehage Ranheim barnehage Grilstadvegen Nidarvoll skole Grillstadvegen Anton Jensens veg Anton Jensens veg Kongens gate 9, tak Nidarvoll skole Grilstadvegen Ladehammervegen Persaunvegen 56 (Persaunet barnehage) Gamle Åsvei 33b Tanem barnehage , , viii

27 IX. Omforent framdriftsplan for bedre luftkvalitet i Trondheim Basert på samarbeidsmøter mellom TK, STFK og SVV har det blitt enighet om å foreslå følgende tiltak. Listen er i hovedsak en forsterkning av allerede eksisterende tiltak, men også forslag til nye virkemidler.. Partene vil intensivere kampanjer og holdningsskapende arbeid for bedre byluft i Trondheim fra høsten 23: Fokus på luftkvalitet og helse. Fokus på piggdekkbruk og piggfribruk. Fokus på bygge- og anleggsvirksomhet, inkludert massetransport. 2. Renhold og støvdemping skal fortsatt være et viktig tiltak for å redusere støvnivået. Dagens rutiner skal vurderes med hensyn på kvalitet og kvantitet. Ytterligere tiltak som vil ha effekt på støvnivået skal iverksettes. Nærmere beskrivelse av ulike tiltak: a. Vinterdrift (frist for innføring av nye rutiner:..23) i. Renhold skal gjennomføres etter fastsatt plan. ii. Støvdemping med bruk av løsning av magnesiumklorid (MgCl2) skal gjennomføres etter fastsatt plan når dette er mulig ut fra vær- og føreforhold. iii. Is/snødepot fjernes før nedsmelting langs gatenett der området er utsatt for overskridelser av grenseverdien for PM. Dette hindrer oppvirvling av frigjort støv som har vært bundet i depotene. iv. Strøsand som benyttes på veger/gater/fortau/sykkelveger vaskes på forhånd for å fjerne de minste partiklene. v. Bar veg strategi (svart veg) gjennomføres på hovedvegnettet. Dette inkluderer fra 23 også fortau langs hovedgatenettet for å hindre dannelse av støvdepoter. b. Vårrengjøring gjennomføres tidligst mulig i de mest utsatte områdene. Rengjøring gjennomføres ved bruk av våtfeiing. Fra 23 rengjøres hele gatetverrsnittet ( vegg til vegg ) i de mest trafikkerte gatene. c. Sommerdrift Rengjøring av hovedvegnettet ved bruk av våtfeiing skal utføres minst to ganger i perioden mai - september. 3. Vinterdriftstandard skal følge vedtatt plan. 4. Kommuneplanens arealdel har i mars 23 fått egne bestemmelser om at all bygge- og anleggsvirksomhet skal ha godkjente tiltaksplaner før igangsetting. Tiltaksplanene skal inneholde rutiner for støvdemping (tiltak innført i 23). Tiltaksplanene skal følges opp med tilsyn. 5. Akutt beredskapsplan for å redusere svevestøv skal etableres innen februar 24: a. Utenfor piggdekksesong. b. I piggdekksesong. 6. Partene vil be statlige myndigheter vurdere endring av forskrift om bruk av piggdekkgebyr, slik at det gis hjemmel til å kreve gebyr for bruk av piggdekk utenfor piggdekksesongen i nærmere bestemte soner. Forskriftsendringen må også kunne gjelde for områder som ikke har gebyr i piggdekksesongen. Det bør bare være mulig å kjøpe dagsoblater. 7. Unødvendig piggdekkbruk i byen på tørre og bare veger/gater er sterkt medvirkende til mange overskridelser av grenseverdien for PM i periodene før og etter piggdekksesongen. Partene vil be om at håndheving/kontroll av ulovlig piggdekkbruk utenfor piggdekksesongen prioriteres av tilsynsmyndighetene i sentrale deler av Trondheim fra sesongen 23/ Tellinger og brukerundersøkelser vil bli gjennomført årlig for å følge med i utviklingen av piggdekkandel i Trondheim. ix

28 9. Økt gebyr for tungtrafikk ved bomstasjoner inn mot sentrum er til vurdering.. Asfaltdekker som benyttes på hovedvegnettet i Trondheim skal være av høyest mulig kvalitet med hensyn på vegslitasje.. Det vil høsten 23 bli vurdert videreføring av piggdekkrefusjonsordningen for bileiere som bytter fra piggdekk til piggfrie vinterdekk. x