Miljøenheten Luftkvalitet i Trondheim 2012

Transkript

1 Miljøenheten Luftkvalitet i Trondheim Rapport TM 213/3

2 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT. Tittel, Title: Luftkvalitet i Trondheim / Air quality in the city of Trondheim Forfatter(e), Author(s): Tore Nordstad, Solveig Aga Solberg Dato, Date: Rapport nr. TM 213/3 ISBN Innhold (Abstract on next page): Lokal luftkvalitet overvåkes på 4 stasjoner i Trondheim med målinger av svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), nitrogenoksider (NO X ), PAH, benzen, toluen og xylener. Ren luft er en viktig faktor for folkehelse og miljø, og luftforurensning kan blant annet forårsake luftveisproblemer som astma og bronkitt, samt bidra i utvikling av hjerte-/karsykdom hos eldre, og astma og allergi hos barn. I Trondheim er luftkvaliteten vår og høst sterkt preget av svevestøv fra veislitasje, som i hovedsak skyldes bruk av piggdekk på bar asfalt før og etter piggdekksesongen. I tillegg kan bygge- og anleggsvirksomhet føre til mye svevestøv lokalt. Dette var svært tydelig på Ranheim på høsten i. Kampanjer og tiltak mot svevestøv, som piggdekkgebyr, renhold og støvdemping med mer har vært brukt i en årrekke. Med piggdekkgebyret fra 21- hadde luftkvaliteten en svært positiv utvikling, men piggdekkandelen og antall brudd på forurensningsforskriften økte etter at gebyret ble fjernet i. Bildet er annerledes for NO 2 : Miljøpakke transport og andre tiltak for blant annet å redusere biltrafikken og bedre kollektivtilbudet kan se ut til å ha hatt god effekt på konsentrasjonene av NO 2 og benzen siden. I ble forurensningsforskriftens krav for PM 1 om maksimalt 35 dager med mer enn 5µg/m 3 i gjennomsnitt brutt på Elgeseter målestasjon (totalt 44 dager). Grenseverdien for NO 2 for hele året (4µg/m 3 ) ble imidlertid overholdt i etter en årrekke med forskriftsbrudd. Rapporten inneholder enkle figurer, samt faktabokser om luftforurensning, forurensningsforskriften, helseeffekter, samt tiltak mot luftforurensning. Definisjoner: Timemiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen i en klokketime. Døgnmiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen for et døgn. Årsmiddelverdi: Gjennomsnittskonsentrasjonen for et år. Enkelte døgn kan mangle, så det blir gjennomsnittskonsentrasjonen for alle tilgjengelige døgnmiddelverdier. Stikkord: Lokal luftkvalitet, helseeffekter, svevestøv, PM 1, PM 2,5, nitrogenoksider, NOx, NO 2, tiltak. Key words: Local air quality, health effects, particulate matter, nitrogen oxides, air quality measure packages.

3 Abstract The air quality in Trondheim is satisfactory most of the year, but the particulate matter fraction PM 1 is a problem from October to May due to the fact that spiked tires are used on ice-free roads. Nitrogen dioxide (NO 2 ) is also a problem during winter. This problem is not related to regulations on peak values, but to annual mean concentration. The air quality has remained unchanged the last few years after a decade of great improvement related to the annual fee on spiked tires. In the percentage of vehicles with non-spiked tires reached the aim of 8 %. Local authorities then removed this fee despite the fact that neither the national regulations ( Forurensningsforskriften ) nor the national aims for air quality were fulfilled. After the fee was removed, the percentage of spiked tires is now increasing. Campaigns to promote non-spiked tires and to refund used spiked tires when purchasing new non-spiked tires are still running, but they are less efficient. Due to the fact that the policy makers reject the fee on spiked tires, the strategy today is to keep the central roads clean and covered with MgCl 2 -solution in order to settle the PM 1. In addition to these very demanding tasks, great efforts are put into better public transport, bicycle lanes as well as bypass roads and relocation of parking lots to keep the main traffic outside the city center. Concerning air quality, these and other steps in Miljøpakken (a project to improve the local environment in and the climate impact from Trondheim) seems successful regarding NO 2 from traffic, but unfortunately the PM 1 problem persists. However, the project is running until 225. In, Trondheim had a 24 hour mean of more than 5µg/m 3 PM 1 for 44 days. National regulations allow 35 days, while the national aim is 7 days. Regarding PM 2,5, Trondheim had 25 days exceeding the 24 hour mean of 2µg/m 3, and an annual mean of 1µg/m 3. In the air quality in Trondheim fulfilled the national regulations on NO 2 (annual mean: 4µg/m 3 ; Max 18 hrs > 2µg/m 3 ). Trondheim had an annual mean of exactly 4µg/m 3 and no hours above 2µg/m 3. In addition, the national aim of maximum 8 hours over 15µg/m 3 is within reach (: ~3 hrs).

4 Innholdsfortegnelse Innledning Luftkvalitet og helse Svevestøv Nitrogenoksider (NO X : NO og NO 2 ) Benzen Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Benzo[a]pyren (BaP) VEDLEGG... i

5 Figur- og tabelliste FIGUR 1: KARTET VISER MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM. BAKKE KIRKE OG HEIMDALSMYRA MÅLER PM 1, PM 2,5, NO OG NO 2. ELGESETER MÅLER I TILLEGG BENZEN, TOLUEN OG XYLEN. FOR TORVET, SE VEDLEGG FIGUR 2 VISER FORDELINGEN AV TIMEVERDIER FOR SAMLET LUFTKVALITET PÅ MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM I I HENHOLD TIL TABELL 1. TRE STOFFER LIGGER TIL GRUNN: NO2 OG SVEVESTØV; PM1 OG PM2,5. FOR AT EN TIME SKAL VÆRE SVÆRT BRA, MÅ KONSENTRASJONEN AV ALLE STOFFENE FIGUR 3 VISER KILDER TIL DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. FIGUR 4 VISER ANDELEN DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET FOR DE ULIKE MÅLESTASJONENE I PERIODEN FIGUR 5 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDI FOR SVEVESTØV PM 1 (5 µg PR. M³ LUFT) I PERIODEN FIGUR 6 VISER ANTALL DAGER OVERSKRIDELSER AV NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT SITT LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR PM 1 (35 MIKROGRAM PR. M³ LUFT SOM DØGNMIDDELVERDI) I. TALLET I PARENTES ANGIR ANTALL DAGER MED GYLDIGE MÅLINGER FIGUR 7 HOVEDÅRSAK TIL OVERSKRIDELSER AV 5 µg/m³ I DØGNMIDDEL... 7 FIGUR 8 SAMMENHENG MELLOM PIGGDEKANDEL OG PM FIGUR 9 VISER MAKSIMALT TIMEMIDDEL GRUNNET BYGGEAKTIVITET PÅ RANHEIM OKTOBER... 8 FIGUR 1 DØGNMIDDEL SVEVESTØV RANHEIM OKOTBER... 8 FIGUR 11 VISER GRENSEVERDIEN I FORSKRIFTEN OM MAKSIMALT 18 TIMER PER ÅR OVER 2µG/M 3 NO 2, SAMT DE FAKTISKE MÅLINGENE I RØDT. DEN NASJONALE MÅLSETNINGEN OM MAKSIMALT 8 TIMER OVER 15µG/M 3 OG DE FAKTISKE MÅLINGENE ER VIST I BLÅTT FIGUR 12 VISER ÅRSMIDDELVERDIEN FOR NO 2 PÅ DE ULIKE MÅLESTASJONENE I BYEN SIDEN FIGUR 13: KARTET VISER SÆRLIG UTSATTE VEISTREKNINGER MED TANKE PÅ NO 2 -BELASTNING I ORANSJE FIGUR 14 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET OG SUMMEN (OVER) AV DE HELSESKADELIGE LØSEMIDLENE BENZEN, TOLUEN OG XYLEN (BTX) I PERIODEN 23- PÅ MÅLESTASJONEN ELGESETER. BENZEN ER VIST SOM LINJE, SAMMEN MED GRENSEVERDI OG NASJONALT MÅL FOR BENZEN FIGUR 15 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET OG SUMMEN AV 16 UTVALGTE KREFTFREMKALLENDE PAH MÅLT PÅ ELGESETER I PERIODEN -. BAP ER VIST SOM LINJE MED TILHØRENDE GRENSEVERDI I RØDT VEDLEGGSFIGUR 1 VISER DETALJERT INFORMASJON OM MÅLESTASJON TORVET... II VEDLEGGSFIGUR 2: FORDELING AV MANGLENDE MÅLINGER AV PM 1 PÅ ELGESETER I. DE MANGLENDE MÅLINGENE I MAI ER SIST I MÅNEDEN.... IV VEDLEGGSFIGUR 3 OVERSKRIDELSER I % AV MÅLETID... V VEDLEGGSFIGUR 4 ANTALL DAGER OVER FOLKEHELSEKRITERIET... V VEDLEGGSFIGUR 5 ANTALL DAGER OVER FOLKEHELSEKRITERIET... VI VEDLEGGSFIGUR 6 OVERSKRIDELSER I % AV MÅLETID... VI VEDLEGGSFIGUR 7 ÅRSMIDDEL SVEVESTØV PM1... VII VEDLEGGSFIGUR 8 ÅSRMIDDEL SVEVESTØV PM2,5... VII VEDLEGGSFIGUR 9 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJONENE FOR NO PÅ MÅLESTASJONENE I BYEN I PERIODEN 24-. INGEN DATA FOR TORVET (GATE) VIII VEDLEGGSFIGUR 1 VISER ANDELEN (%) AV DE MÅLTE TIMENE SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO 2 PÅ 1µG/M 3.FOR STASJONENE ELGESETER, HEIMDALSMYRA OG TORVET (GATE).... VIII VEDLEGGSFIGUR 11 VISER SOM FORRIGE FIGUR ANDELEN (%) AV DE MÅLTE TIMENE SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO 2 PÅ 1µG/M 3. STASJONENE BAKKE KIRKE OG TORVET (BYBAKGRUNN) ER VIST.,5 ANGIR VERDIER UNDER 1%.... IX VEDLEGGSFIGUR 12 VISER MÅNEDSMIDDELTEMPERATUREN FOR VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON I PERIODEN 21-. TALLENE I PARENTES FOR HVER MÅNED ER TEMPERATUR I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMAL.... X VEDLEGGSFIGUR 13 VISER ANTALL DAGER OVER 1 MM NEDBØR I PERIODEN 26- PÅ VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON. MARS 26 ER IKKE MÅLT. TALLENE I PROSENT FOR HVER MÅNED ER NEDBØREN I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMALEN.... X VEDLEGGSFIGUR 14 VISER ANTALL DAGER OVER 1 MM NEDBØR MELLOM JANUAR OG MAI, SAMT OKTOBER OG DESEMBER FOR ÅRENE XI TABELL 1 VISER VARSLINGSKLASSENE FOR LOKAL LUFTKVALITET I NORGE. TALLENE ER TIMEMIDDELVERDIER I MIKROGRAM PER KUBIKKMETER (µg/m3) VEDLEGGSTABELL 1: TABELLEN ER ET UTDRAG AV FORURENSNINGSFORSKRFTENS KAPITTEL 7 OG FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSFORSKRIFTER.... I

6 VEDLEGGSTABELL 3 VISER HVOR LENGE STASJONENE HAR VÆRT I BRUK.... II VEDLEGGSTABELL 4: DATADEKNING FOR DE ULIKE PARAMETRENE I LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET I TRONDHEIM, (%).... III VEDLEGGSTABELL 5 OVERSIKT OVER MÅLINGER UTFØRT MED MOBIL STØVMÅLER FRA XII

7 Innledning Årsrapporten for luftkvalitet i Trondheim fokuserer i år på sakens kjerne helseeffektene fra luftforurensning. Selv om fokuset ligger på grenseverdier og målsetninger for luftkvalitet, så overvåkes ikke luftkvaliteten for luftas skyld, men for innbyggerne i kommunen. I Trondheim er hovedproblemet som tidligere år svevestøv. Svevestøv omtales etter kapitlet om helseeffekter fra luftforurensning. Videre beskrives situasjonen for nitrogenoksider, som også er ei utfordring i kommunen, selv om utviklingen ser ut til å gå i riktig retning. Til slutt kommer noen kommentarer om benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som også overvåkes. I hvert kapittel beskrives situasjonen sammen med sentrale figurer og grafer, som viser tilstanden i og utviklingen de senere år, samt figurer som forklarer årsakene til problemene og som kan gi noen pekepinner om mulige løsninger. Videre følger egne faktabokser for å belyse problemene, samt bokser med forslag til tiltak for å bedre luftkvaliteten for Trondheims innbyggere. Tidligere års- og månedsrapporter fra Trondheim kan hentes på hvor man også kan finne dagens luftkvalitetsmålinger, samt mer info om luftforurensning. FIGUR 1: KARTET VISER MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM. BAKKE KIRKE OG HEIMDALSMYRA MÅLER PM 1, PM 2,5, NO OG NO 2. ELGESETER MÅLER I TILLEGG BENZEN, TOLUEN OG XYLEN. FOR TORVET, SE VEDLEGG 3. 1

8 1. Luftkvalitet og helse NILU har i samarbeid med helse-, forurensnings- og samferdselsmyndigheter utarbeidet et varslingssystem for lokal luftkvalitet i Norge basert på timemiddelverdier. Varsel går ut til befolkningen om luftkvaliteten for nærmeste døgn (se for å varsle svake grupper, som personer med luftveis- og hjertelidelser, barn og eldre om når og hvor luftkvaliteten er dårlig/svært dårlig. Luftkvalitetsvarselet deles i fire klasser (svært bra, bra, dårlig og svært dårlig, se Tabell 1), som er satt med tanke på å unngå fare for helseskader eller forverring av helsetilstand. For en oversikt over forskriftskravene og andre grenseverdier, se Vedleggstabell 1. Folkehelseinstituttets varslingsklasser for lokal luftkvalitet angir risiko for effekter etter såkalt akutteksponering; effekter som inntreffer 1 til 72 timer etter eksponering. Omfattende internasjonal forskning og undersøkelser har påvist at eksponering for forurensning ned mot én time kan være nok til å utløse alt fra akuttmedisinering til sykehusinnleggelse og død for personer som lider av alvorlige luftveis- og hjertesykdom. Fordelingen av luftkvalitet i for de ulike målestasjonene i Trondheim er vist i Figur 2. Trondheim hadde i luftkvalitet som fordelte seg over hele skalaen fra svært bra til svært dårlig. Luftkvaliteten påvirker folks helse og krever tiltak. For historikk om luftkvalitet i Trondheim, se Figur 4 og tidligere måneds- og årsrapporter ( TABELL 1 VISER VARSLINGSKLASSENE FOR LOKAL LUFTKVALITET I NORGE. TALLENE ER TIMEMIDDELVERDIER I MIKROGRAM PER KUBIKKMETER (µg/m3). Luftkvalitet (time) Helsevirkninger knyttet til luftforurensning PM1 PM2,5 NO2 Svært dårlig Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Sensitive personer bør ikke befinne seg i utsatt område. >15 >1 >2 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller Dårlig luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Sensitive personer bør begrense 15 2 oppholdstiden utendørs i utsatt område. Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Sensitive personer bør begrense fysisk aktivitet i utsatt område Svært bra Liten eller ingen helserisiko. <5 <25 <1 Fra Figur 2 ser man at Elgeseter og Heimdalsmyra hadde dårligst luftkvalitet i. På Elgeseter var luftkvaliteten svært bra eller bra i 9,5 % av timene gjennom året. Luftkvaliteten var dårlig i 244 timer (2,8 %) av året og svært dårlig i 99 timer (1,1 %) av året. 5,7 % ble ikke målt. Heimdalsmyra hadde 1 % dekning: 97 % svært bra eller bra, 1,8 % (154 timer) dårlig og 1,3 % (113 timer) svært dårlig luftkvalitet. Dette er bra, men man skal huske på at man ikke har funnet noen nedre terskelverdi for når luftforurensning begynner å gi helseeffekter. Svært bra luftkvalitet betyr altså bare at risikoen for 2

9 helseeffekter i befolkningen er mindre den er ikke null. Dessuten er de gjenværende timene med dårlig/svært dårlig luftkvalitet nok til at Trondheim i brøt kravene i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, se neste kapittel. Årsaken til dårlig og svært dårlig luftkvalitet er i hovedsak svevestøv (PM 1, se Figur 3). Trondheim overholdt i forskriftskravet for nitrogenoksider etter en årrekke med brudd av forskriften, se Nitrogenoksider (NOX: NO og NO2). Torget (Bybakgrunn) Heimdalsmyra Bakke kirke Elgeseter % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Andel Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig Ikke målt FIGUR 2 VISER FORDELINGEN AV TIMEVERDIER FOR SAMLET LUFTKVALITET PÅ MÅLESTASJONENE I TRONDHEIM I I HENHOLD TIL TABELL 1. TRE STOFFER LIGGER TIL GRUNN: NO 2 OG SVEVESTØV; PM 1 OG PM 2,5. FOR AT EN TIME SKAL VÆRE SVÆRT BRA, MÅ KONSENTRASJONEN AV ALLE STOFFENE VÆRE SVÆRT BRA. FOR DE ANDRE KLASSIFISERINGENE ER DET DÅRLIGSTE VERDI SOM AVGJØR. Det vil være svært vanskelig å oppnå kun svært bra/bra luft i Trondheim. Målet må i første omgang være at antall timer med svært dårlig luftkvalitet skal gå mot null for å forbedre folkehelsa. Utviklingen går riktig vei (se Figur 4), men flere tiltak og forsterkning av dagens tiltak må til (se boksen Tiltak 1: Mot luftforurensning generelt ). Hovedproblemet man må rette flest tiltak mot er svevestøv (PM 1 ). Hele 99 % (256/258) av alle episoder med svært dårlig luftkvalitet skyldes PM 1 fra veislitasje. For mer utfyllende tall for hver målestasjon, se Svevestøv og vedlegg 5 og 6. Dette sammenfaller med NGUrapport (24.37). Rapporten viste at mer enn 9 % av PM1 på vinter/vår i gaterommet på Elgeseter er mineralsk støv, som stammer fra veislitasje (asfalt) FAKTA Helseeffekter fra luftforurensning: Svevestøv øker risikoen for hjerteinfarkt gjennom å øke koaguleringen i blodet, forstørre hjertet og forstyrre hjerterytmen. forsterker hjerte- og karsykdommer. kan bidra i utvikling av lungekreft (PM 2,5 ). forsterker astma og allergi. kan bære allergener og påvirke utvikling av allergier. Nitrogenoksider og svevestøv kan gi kroniskhostebronkitt, bihulebetennelse og andre infeksjoner/irritasjoner i den allmenne befolkningen. Utsatte grupper Særlig barn kan utvikle astma og allergier som følge av forurensning fra trafikken. Eldre er utsatt for å utvikle hjerteog karsykdommer som følge av luftforurensning. Luftforurensning fra forbrenning og trafikk gir helseeffekter i samme størrelsesorden som passiv røyking. Torvet Heimdalsmyra Bakke kirke Elgeseter Antall timer med dårlig/svært dårlig luftkvalitet FIGUR 3 VISER KILDER TIL DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET PM1 PM2,5 NO2 Kilder: Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet. Luftkvaliteten i Trondheim bryter altså forurensningsforskriften og nasjonale mål. Internasjonale undersøkelser viser i tillegg at 3

10 Prosent av totalt antall timer luftforurensning utløser helseeffekter ved langt lavere nivå enn nasjonale mål og grenseverdier. Dessuten har ingen studier avdekket noen nedre grense for helseeffekter verken for nitrogenoksider eller svevestøv. Norske studier viser imidlertid at nivåer langt under grenseverdiene oppfattes som plagsomme (se faktaboks nederst). For øvrig har man i Norge i hovedsak undersøkt akutte hendelser: Dårlig luftkvalitet øker risikoen for sykehusinnleggelse (luftveissykdommer eller hjerte-karsykdommer), samt å utvikle lungekreft. Dette må betraktes som toppen av isfjellet, siden dårlig luftkvalitet primært fører til akutte episoder i allerede svake grupper. Den allmenne befolkningen vil i hovedsak oppleve vage, indirekte effekter og plager, som irritasjon i luftveiene etc. En viktig ting å merke seg er at flere studier peker på at selv om risikoen fra luftforurensning for enkeltindividet er lav, så er effekten i befolkningen i norske byer stor fordi hele befolkningen eksponeres. Dette betyr at selv små forbedringer av luftkvaliteten fører til helsegevinster i befolkningen Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torget År og målestasjon Dårlig Svært dårlig FIGUR 4 VISER ANDELEN DÅRLIG OG SVÆRT DÅRLIG LUFTKVALITET FOR DE ULIKE MÅLESTASJONENE I PERIODEN -. TILTAK 1: Mot luftforurensning generelt Trafikkreduserende tiltak: o Dirigere trafikk utenom sentrum ved hjelp av veiprosjekter og bomstasjoner (-). o Park & ride-løsninger (-) utenfor sentrum. o Strengere parkeringsrestriksjoner i sentrum o Lavutslippssone i sentrum (fremtidig tiltak). Bedre og mer miljøvennlig kollektivtilbud: o Gassbusser (-). o Flere avganger og bedre ruter (-). o Nytt kollektivknutepunkt (213). Tilrettelegging for myke trafikkanter: o Sykkelfelt (-). o Gangveier Se også boksene Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt og Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt. FAKTA Luftforurensning ved vei: 4 % av de som bor ved veier med ÅDT på 1 biler mener at de er meget plaget av luftforurensning. Ved årsmiddelverdien for PM 1 (4µg/m 3 ) vil 45 % av befolkningen være meget plaget. Kilde: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt og Statens forurensningstilsyn, 27) 4

11 2. Svevestøv Innledning Svevestøv består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv. Svevestøv varierer betydelig med hensyn til form, overflateegenskaper, kjemisk sammensetning og hvilke metaller og organiske stoffer som er bundet til partiklene. Svevestøvet inndeles gjerne i størrelsesfraksjoner (PM 1, PM 1, PM 2,5 eller PM,1, ) i henhold til partiklenes aerodynamiske diameter målt i mikrometer (µm). I Trondheim måles PM 1, PM2,5 og på Torvet måles også PM 1. I Trondheim er det vegstøv dannet som følge av piggdekkslitasje på bar asfalt som er hovedårsaken til overskridelsene av grenseverdikrav for PM 1 (se NGU-rapport 24: Lokalt kan bygge- og anleggsvirksomhet være den viktigste kilden (se Figur 9 og Figur 1). Avhengig av nærhet til trafikkert vei og trafikkmengder utgjør eksospartikler eller forbrenningspartikler fra fyring i forbindelse med boligoppvarming den nest viktigste årsaken til svevestøv. Eksospartikler er nest viktigste årsak på Elgeseter og Heimdalsmyra; fyringspartikler er nest viktigst på Bakke kirke og Torvet. Luftkvaliteten i Trondheim blir overvåket på fire faste målestasjoner; Torvet, Elgeseter, Heimdalsmyra og Bakke kirke. Bybakgrunnsstasjonen er plassert på taket på Trondheim Torg, de øvrige er veinære stasjoner. Elgeseter hadde flest overskridelser av grenseverdikravet for svevestøv PM 1 i med 44 overskridelser av døgnmiddelkravet på 5 µg/m³og dermed brudd på forurensningsforskriften. Trondheim har ikke hatt problemer med å overholde forurensningsforskriftens krav om konsentrasjoner av PM 2,5 eller årsmiddelkonsentrasjoner (gjennomsnittsverdien for hele året) for PM 1, se Vedleggsfigur 7 og Vedleggsfigur 8. Resultater I henhold til kapittel 7 i forurensningsforskriften er det brudd på forskrift dersom man har mer enn 35 døgn med et døgnmiddel av PM 1 over 5 µg/m³. Det nasjonale målet er maksimalt 7 døgn med døgnmiddel over grenseverdien. Støvmengden i lufta er sterkt påvirket av været. Særlig regn har en effekt siden det vasker lufta og binder støvet til bakken, men vind påvirker også ved å spre støvet. Se Vedleggsfigur 13 og Vedleggsfigur 14 for antall dager med nedbør fra 27-. Nasjonalt folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for PM 1 er at døgnmiddelet ikke skal overskride 35 µg/m³. Kriteriet er en anbefalt 5 FAKTA Helseeffekter av svevestøv Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme ulike negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Helseeffekten av veistøvpartikler er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer. Partiklenes egenskaper som kjemisk sammensetning, størrelse og overflateareal samt antall partikler, påvirker hvor de avsettes, hvor lenge de forblir kroppen og hvordan de påvirker helsen. Større partikler trenger stort sett inn i luftveiene, mens de minste partiklene kan trenge inn i blodet og dermed overføres til andre organer Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er i størrelsesintervall,2-,3 µm, dvs. PM 2,5. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft Svevestøv kan utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte- /karsykdommer, eldre og små barn med luftveissykdommer. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall. Krav i forurensningsforskriften PM 1 Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 5 µg/m³ PM 1 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 4 μg/m 3 PM 1 PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 25 μg/m 3 PM 2,5 (kravet er gjeldende fra 1.jan 215) Kilde:

12 Antall dager Antall døgn med brudd på grenseverdi verdi som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering i samarbeid med Miljødirektoratet. Kriteriet er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Figur 6 viser antall døgn der vi overskrider folkehelseinstituttets anbefalinger. På figur 6 kan man også se at det mangler måledata. De fleste manglende målingene er imidlertid om sommeren når Trondheim normalt ikke har problemer med støvmengden i lufta. Se Vedleggsfigur 2 for fordeling av manglende data for Elgeseter Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Forskriftsbrudd Nasjonalt mål FIGUR 5 VISER ANTALL DØGN MED OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDI FOR SVEVESTØV PM 1 (5 µg PR. M³ LUFT) I PERIODEN Elgeseter (318) Bakke kirke (366) Heimdalsmyra (36) Torvet (331) FIGUR 6 VISER ANTALL DAGER OVERSKRIDELSER AV NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT SITT LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR PM 1 (35 MIKROGRAM PR. M³ LUFT SOM DØGNMIDDELVERDI) I. TALLET I PARENTES ANGIR ANTALL DAGER MED GYLDIGE MÅLINGER. I forbindelse med kvalitetssikring av måledata fra de ulike stasjonene blir det fastsatt hva som var den trolige hovedårsaken til overskridelsen av døgnmiddelkravet for PM 1. Figur 7 viser årsakene for de ulike stasjonene i. Som det framgår av Figur 7 er oppvirvling av vegstøv den dominerende årsaken til 6

13 Antall dager over grenseverdi Piggandel (prosent) Antall døgn med brudd på grenseverdikrav overskridelser i Trondheim. Dette understrekes også av at 274 (79,9 %) av totalt 343 timer med dårlig eller svært dårlig luftkvalitet på Elgeseter skyldes PM 1 (svevestøv), mens 47 (13,7 %) skyldes PM 2,5 (svevestøv fra forbrenning) og 22 (6,4 %) skyldes NO 2 (forbrenning, særlig diesel). Se Figur Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Vegstøv Fyring Eksos Annet Forskriftsbrudd FIGUR 7 HOVEDÅRSAK TIL OVERSKRIDELSER AV 5 µg/m³ I DØGNMIDDEL. ANNET ER VANLIGVIS BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. Figur 8 viser utviklingen av piggdekkandel og antall døgnmiddelverdier over grenseverdikravet i perioden 2-. Piggdekkandelen er et snitt av Trondheim kommunes og Statens Vegvesens årlige tellinger. Det har vært en økende piggdekkandel etter at gebyret forsvant i Grense for antall dager over grenseverdien (5µg/m3) PM1: Antall dager over grenseverdi (5µg/m3) Mål piggandel (under 2) Piggandel (%) År FIGUR 8 SAMMENHENG MELLOM PIGGDEKANDEL OG PM 1 Trondheim kommune har en mobil støvmåler som høsten ble brukt til å måle støvverdiene i nærheten av byggeaktivitet på Ranheim. Figur 9 og Figur 1 viser måleresultatene fra oktober. Vedleggstabell 4 viser alle plasseringer den mobile måleren har hatt fra

14 Konsentrasjon av svevestøv [µg/m³] Konsentrasjon av svevestøv [µg/m³] Maks timemiddel PM1 Svært mye forurensning FIGUR 9 VISER MAKSIMALT TIMEMIDDEL GRUNNET BYGGEAKTIVITET PÅ RANHEIM FOR HVER DAG I OKTOBER Døgnmiddel: PM1 Grenseverdi døgnmiddel PM1 Døgnmiddel: PM2,5 FIGUR 1 VISER DØGNMIDDEL FOR SVEVESTØV PÅ RANHEIM I OKOTBER Vurdering av situasjonen Som man kan se i Figur 5 er det kun i at Trondheim har overholdt forskriftskravet på døgnmiddel for PM 1. I Trondheim er det vegstøv produsert ved bruk av piggdekk på bar vegbane som er hovedårsaken til overskridelsene, og piggdekkandelen er økende. I februar 213 ble det utført tellinger av både Statens vegvesen og Trondheim kommune som kom frem til en piggfriandel på henholdsvis 65 og 64 %. Statens vegvesen og Trondheim kommune gjennomfører feiing og støvdemping for å redusere støvmengden i lufta. Støvdemping utføres ved at det legges en magnesiumkloridlake som har en støvdempende effekt i opp til tre dager avhengig av værforhold. Områder inntil 2 meter på hver side av sterkt trafikkerte gater langs hovedinnfart og i sentrum kan ha PM 1 -nivåer høyere enn det nasjonale målet for 1.1. (maks. 7 døgn over 5 µg/m 3 ). I lignende områder med god utlufting vil denne sonen være langt smalere. Dette innebærer at svevestøvforholdene lokalt må 8

15 vurderes nøye innenfor ganske store områder i sentrum/midtbyen forut for etablering av følsom virksomhet som barnehager, skoler, institusjoner og boliger. Trange gateløp og tette fasader langs sterkt trafikkerte vegstrekninger gir høyere støvnivåer enn vegstrekninger i åpne områder med gode muligheter for utlufting og spredning av svevestøvet. Fortetting i områder med stor svevestøvproduksjon kan derfor forverre støvproblemene, og kan medføre behov for ytterligere støvdempende tiltak. Antall dager med overskridelser i Trondheim må reduseres med ca 3 % for å oppfylle forskriftskravet. Det er politisk vedtatt at Trondheim skal tilstrebe nasjonalt mål som er 7 overskridelser per år. Det jobbes kontinuerlig med en rekke tiltak som kan bedre luftkvaliteten. Det er politisk vedtatt at piggdekkavgift per ikke skal være et virkemiddel for å redusere støvproduksjonen i Trondheim. Figur 9 og Figur 1 viser at bygge og anleggsvirksomhet lokalt kan ha stor negativ påvirkning på luftkvaliteten både på time og døgnmiddel. På Ranheim ble forholdene bedre etter at støvdempingstiltak ble iverksatt. I mars 213 ble det i forbindelse med nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel vedtatt at all fremtidig bygge- og anleggsvirksomhet skal ha tiltaksplaner før igangsetting. Disse planene skal inneholde rutiner for tilstrekkelig støvdemping. Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt Tiltak rettet mot trafikkanter: o Kampanjer om helse og piggdekk. o Dekkrefusjonsordning. o Håndheve kontroll av piggdekkforbud utenom sesongen? o Kreve hjemmel fra sentrale myndigheter om piggdekkgebyr utenom sesongen. o Økt gebyr for tungtrafikk ved bomstasjonene? o Gjeninnføre piggdekkgebyr? Mot svevestøv i problemområder og -perioder: o Våtfeiing og støvdemping med MgCl 2 hver andre eller tredje dag. o Fjerne snødepoter og is (støvkilder). o Vår- og sommerrengjøring. o Vasking av strøsand for å fjerne finstoffet. o Bar-veistrategi på hovedveinettet. o Velge god asfaltkvalitet for minimalslitasje fra piggdekk. o Akutt beredskapsplan i og utenom piggsesong? Tiltak mot bygge- og anleggsbransjen: o Holdningsskapende kampanjer. o Kommuneplanens arealdel 213: All bygge- og anleggsvirksomhet må ha tiltaksplan med rutiner for støvdemping. Tilsyn. Se også boksene Tiltak 1: Mot luftforurensning generelt og Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt. 9

16 3. Nitrogenoksider (NOX: NO og NO2) Innledning Nitrogenoksider er gasser som dannes ved forbrenning av organisk materiale, som ved, olje, bensin eller diesel. Hovedkildene er derfor trafikk og særlig dieselmotorer, siden de ikke har treveis katalysator, som eliminerer CO, hydrokarboner og NO X til CO 2, vann og N 2. Tradisjonelle katalysatorer i dieselbiler har liten eller ingen effekt på nitrogenoksider, siden de bare sørger for en mer fullstendig forbrenning altså at mer NO reagerer med O 2 og gir NO 2 (se ligning 1). Katalysatorer gir altså mer NO 2 og mindre NO (men samme mengde NO X ). Helsemessig er NO å foretrekke fremfor NO 2, siden NO 2 løses i vanndamp i lungene og gir salpetersyre (H 2 NO 3 ; se ligning 2), noe som kan gi vann i lungene (lungeødem). NO vil likevel reagere med oksygen (O 2 ) eller ozon (O 3 ) og bli til NO 2, men reaksjonene tar litt tid slik at gassene blir tynnet litt ut før omdannelse til NO 2. Ligning 1: 2 NO + O 2 2 NO 2 Ligning 2: NO 2 + H 2 O H 2 NO 3 Hovedproblemet med NO 2 er at gassen generelt svekker lungefunksjonen, særlig hos utsatte grupper. NO 2 har ingen terskel før den gir negative helseeffekter. Grenseverdiene for NO 2 er derfor satt i samsvar med Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer. I tillegg finnes et nasjonalt mål for timeverdier (se faktaboks). Nitrogenoksider i Trondheim I Trondheim overholdes grensen for timeverdier av NO 2, som i forurensningsforskriften er satt til maksimalt 18 timer over 2µg/m 3. Hvis den positive utviklingen fortsetter, er også det nasjonale målet om maksimalt 8 timer/år over 15µg/m 3 innen rekkevidde i Trondheim (se Figur 11). I tillegg har Folkehelseinstituttet et luftkvalitetskriterium knyttet til 1µg/m 3. Mengden timer over dette kriteriet er vist i Vedleggsfigur 11. Årsmiddelverdien har imidlertid vært brutt på en eller flere av målestasjonene i en årrekke (se Figur 12), men i lå Trondheim nøyaktig på grenseverdien på Elgeseter og under på de andre stasjonene. Årsaker til den positive utviklingen kan være en stadig nyere bilpark, men ikke minst mindre trafikk grunnet blant annet tiltak i Miljøpakke transport som bedre kollektivtilbud og overgangen til gassbusser, samt bedre tilrettelegging for syklister. Selv om utviklingen tilsynelatende går i riktig retning, så er ikke problemet med NO 2 løst, siden nitrogenoksider ikke har grenseverdier for effekt. Derfor er særlig hovedfartsårene fra sør og øst fortsatt utsatte områder sammen med sentrum, Singsakerringen, tett ved veien på Heimdal og i Ila (se Figur 13). FAKTA Grenseverdier NO 2: Time: Grense: Maks 18 timer over 2µg/m 3. Time: Nasjonalt mål anno : Maks 8 timer over 15µg/m 3. År: Grense: 4µg/m 3 /år. NO 2 og helse: Økt kronisk hoste og bronkitt. Øker allergiproblemer. Svekker lungefunksjon. Gir flere infeksjoner i lungene. Kan i sjeldne tilfeller gi lungeødem. Kilder til NO X: Trafikk: Forbrenning av bensin og særlig diesel. Annen forbrenning. Kilder: Folkehelseinstituttet, forurensningsforskriften 1

17 NO2-konsentrasjon (µg/m 3 ) Antall timer Det er imidlertid grunn til å tro at den positive utviklingen kan fortsette: De vedvarende høye årsmiddelverdiene i Trondheim utløste i krav om en tiltaksplan for å senke NO 2 -nivået til et stabilt nivå under grenseverdiene. Trondheim kommune skal ferdigstille denne planen i løpet av 213 (se boksen Tiltak mot nitrogenoksider ). Det kanskje viktigste punktet for å få gjennomført gode tiltak mot NO 2 - problemet vil være holdningsskapende arbeid i befolkningen og tiltak på kjøretøy Over grenseverdi 2µg/m3 Grenseverdi 2 µg/m3 Over nasjonalt mål 15µg/m3 Nasjonalt mål 15µg/m Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) Bakke kirke Torvet (bybakgrunn) FIGUR 11 VISER GRENSEVERDIEN I FORSKRIFTEN OM MAKSIMALT 18 TIMER PER ÅR OVER 2µG/M 3 NO 2, SAMT DE FAKTISKE MÅLINGENE I RØDT. DEN NASJONALE MÅLSETNINGEN OM MAKSIMALT 8 TIMER OVER 15µG/M 3 OG DE FAKTISKE MÅLINGENE ER VIST I BLÅTT. 7, 6, Målte verdier Grenseverdi 5, 4, 3, 2, 1,, Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) Bakke kirke Torvet (bybakgrunn) År og målestasjon FIGUR 12 VISER ÅRSMIDDELVERDIEN FOR NO 2 PÅ DE ULIKE MÅLESTASJONENE I BYEN SIDEN

18 FIGUR 13: KARTET VISER SÆRLIG UTSATTE VEISTREKNINGER MED TANKE PÅ NO 2-BELASTNING I ORANSJE (-TALL). Tiltak 3: Mot nitrogenoksider spesielt: Lokalt: o Akutt beredskapsplan (214). F. eks. datokjøring eller forbud mot bruk av dieselkjøretøy ved svært dårlig luftkvalitet. o Tiltakene i Tiltak 1: Mot luftforurensning spesielt har god effekt på nitrogenoksider. o Jobbe for at flere virksomheter med transport i byen går over på el/gass. o Tilrettelegge for fyllestasjoner; gass (fremtidig tiltak). Nasjonalt: o Avgiftene må avstemmes bedre mellom klima (CO 2 : bensin verst) og lokal luftkvalitet (NO 2 : diesel verst). o Opprettholde avgiftsfritak for biogass. o Praktisk og konkret nasjonal biogass-strategi som gjør det lettere å realisere gass/biogass i Norge (er under utarbeiding). Se også boksene Tiltak 1: Mot luftforurensning generelt og Tiltak 2: Mot svevestøv spesielt. 12

19 Konsentrasjon (µg/m 3 ) 4. Benzen Benzen er en flyktig og lettantennelig væske, og en viktig bestanddel i bensin på grunn av et høyt oktantall. Utslipp av benzen skyldes ufullstendig forbrenning og avdamping av bensin ved fylling, men også ved kjøring. Benzen finnes også i smøreolje. Benzen er svært kreftfremkallende, da særlig leukemi. Forskriftskravet for årsgjennomsnitt er 5 µg/m³ benzen. Nasjonalt mål for årsgjennomsnitt i bystrøk som ikke er direkte eksponert for eksos og veistøv (bybakgrunn) er 2 µg/m³ benzen. Situasjonen i Trondheim er kun overvåket på Elgeseter målestasjon (se Figur 14), som representerer tett trafikkert gate. I var verdien for den tett trafikkerte gaten Elgeseter 2,, så man kan anta at både forskriftkravet og det nasjonale målet for bybakgrunnsverdi ble overholdt i. Siden kan det dessuten se ut til at benzenkonsentrasjonen på Elgeseter har gått ned. Dette kan henge sammen med bedret kollektivtilbud og andre tiltak som har vært gjort for å bedre svevestøv- og NO 2 -problematikken. Særlig tiltak mot NO 2 ventes å være effektive også mot benzen. Det er derfor ikke nødvendig med tiltak rettet spesielt mot benzen. Årsgjennomsnitt av andre lignende organiske løsemidler som måles på Elgeseter vises også i figur ,1 25, ,7 2,4 21,1 2,5 18, ,8 1,1 3,4 1,1 8,2 2 7,6 1,8 7,3 1,8 1,5 5,5 2,3 5,1 2,1 4,3 1,6 1,6 1,6 12 1,8 9,3 8,8 3,7 8,3 2,8 2,9 3,3 3, ,4 11,2 8,8,9,9 2,6 2,6,8,9 2, ,9 3,6 3,6,8 5,9 5,3 2,8 4,6 3, Toluen Etylbenzen Para- og meta-xylen Orto-xylen BENZEN Total BTX BENZEN: Grenseverdi BENZEN: Nasjonalt mål FIGUR 14 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET OG SUMMEN (OVER) AV DE HELSESKADELIGE LØSEMIDLENE BENZEN, TOLUEN OG XYLEN (BTX) I PERIODEN 23- PÅ MÅLESTASJONEN ELGESETER. BENZEN ER VIST SOM LINJE, SAMMEN MED GRENSEVERDI OG NASJONALT MÅL FOR BENZEN. 13

20 Konsentrasjon (µg/m3) 5. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Benzo[a]pyren (BaP) Polysykliske aromatiske hydrokarboner er en stoffgruppe av flyktige, fettløselige forbindelser som finnes i store konsentrasjoner i olje, kull og lignende. Stoffene produseres i tillegg ved ufullstendig brenning av organisk materiale, som ved, bensin, diesel og olje. Stoffgruppen inneholder svært mange ulike stoffer, med ulike egenskaper blant annet er mange giftige. PAH utgjør et miljøproblem fordi mange er kreftfremkallende, skader DNA direkte og er kjent for å gi misdannelser i fostre. I fikk Norge nasjonale målsetningsverdier for bl.a. PAH nedfelt i Forurensningsforskriften ( 7-7). Målet skulle nås innen For PAH var det forbindelsen benzo[a]pyren (BaP), som skulle overvåkes på grunn av kreftfremkallende egenskaper. Kravet var ett nanogram per kubikkmeter luft som bybakgrunn og det har vært og er overholdt på Torvet i Trondheim. Målingene omfatter også andre PAH-stoffer, vist i Figur 15. 3,5 3,32 3 Dibenz[ac/ah]anthracen] 2,5 2 1,5 2,36,7,47,9,65 1,27 1,23 2,22,5,42 Indeno[1,2,3-cd]pyren Benzo[b/j/k]fluoranthen Benzo[a]anthracen 1,5,3,94,23,93,67,49,55,42,64,39,25,39,17 År Benzo[a]pyren 16 PAH Benzo[a]Pyren: Grenseverdi FIGUR 15 VISER ÅRSGJENNOMSNITTET FOR BAP OG SUMMEN AV 16 UTVALGTE KREFTFREMKALLENDE PAH MÅLT PÅ ELGESETER I PERIODEN -. BAP ER VIST SOM LINJE MED TILHØRENDE GRENSEVERDI I RØDT. 14

21 VEDLEGG I. Grenseverdier og målsetninger for lokal luftkvalitet Alle verdier unntatt CO og benzo[a]pyren (BaP) er i mikrogram stoff pr. m³ luft (µg/m³); CO måles i mg/m³ luft, og BaP i nanogram (ng) pr. m³ luft. VEDLEGGSTABELL 1: TABELLEN ER ET UTDRAG AV FORURENSNINGSFORSKRFTENS KAPITTEL 7 OG FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSFORSKRIFTER. Grenseverdi Nasjonalt mål Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier Målsetning PM 1 Døgnmiddel 5 1) 5 2) 35 (maks. 35 døgn/år) (maks. 7 døgn/år) PM 1 Årsmiddel 4 1) PM 2,5 Døgnmiddel 2 PM 2,5 Årsmiddel 25 3) NO 2 Timemiddel 2 2) NO 2 Årsmiddel 4 2) (maks. 18 timer/år) 15 2) (maks. 8 timer/år) 1 Benzen Årsmiddel 5 2) 2 4) CO Maks. daglig 8- timersmiddel 1 1) BaP Årsmiddel 1, 1) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder bybakgrunnsmålinger Grenseverdi: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Nasjonalt mål: Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av ; målene ble vedtatt i Luftkvalitetskriterier: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensningsdirektoratets verdier basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre fare for helseskade eller negative helseeffekter. Målsetning: Det skal gjennomføres tiltak for at konsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsetningsverdien etter i

22 II. Målestasjon Torvet VEDLEGGSFIGUR 1 VISER DETALJERT INFORMASJON OM MÅLESTASJON TORVET På Torvet målestasjon finnes fire måleinstrumenter, en Grimm 18 støvmåler, ett Digitel DH-77 støvmåleapparat for eksponering av PAH-filtre og en Opsis gassanalysator og (AR 5) som måler en rekke komponenter ved hjelp av absorpsjon med to laserstrekk. (Torvet 1 og 2, se Vedleggsfigur 1 ). For en oversikt over de andre målestasjonene, se innledningen. For å se hvor lenge stasjonene har vært i bruk, se Vedleggstabell 2. VEDLEGGSTABELL 2 VISER HVOR LENGE STASJONENE HAR VÆRT I BRUK. Målestasjon Elgeseter Torvet Bakke kirke E6 Heimdalsmyra Periode Nov (svevestøv PM1). Nov (svevestøv PM2,5). Sep. 23 (NOx). Sep (gassmålinger og meteorologi). Jan. (svevestøv PM2,5 og PM1). April (PAH). Apr. 24 (alle parametre). Nov. 27 (alle parametre). ii

23 III. Datadekning for luftkvalitetsmålingene i Kravet er 84 % datadekning for NO, NO 2 og NO X og 86 % datadekning for svevestøv. Dette inkluderer tid utstyret er demontert for årlig ettersyn og kalibrering og bortfall av måleverdier pga. ukentlig kalibrering og feil på måleinstrumentene. I ble målestasjonen på Elgeseter flyttet noen hundre meter grunnet anleggsarbeid. På grunn av diverse flytteproblemer mangler data fra siste del av mai til og med juni. Datadekningen var innenfor kravene for alle stasjoner og parametere. For oversikt over manglende måleresultater for PM 1 Elgeseter, se Vedleggsfigur 2. VEDLEGGSTABELL 3: DATADEKNING FOR DE ULIKE PARAMETRENE I LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET I TRONDHEIM, (%). Parameter Målestasjon Måletid 1) Datadekning (%) PM1 Elgeseter ,9 PM1 Bakke kirke PM1 Heimdalsmyra 36 98,4 PM1 Torvet 331 9,4 PM2,5 Elgeseter ,4 PM2,5 Bakke kirke ,3 PM2,5 Heimdalsmyra PM2,5 Torvet 331 9,4 PM1 Torvet 331 9,4 NO Elgeseter ,8 NO Bakke kirke ,2 NO Heimdalsmyra ,4 NO Torvet ,4 NO2 Elgeseter ,8 NO2 Bakke kirke ,2 NO2 Heimdalsmyra ,4 NO2 Torvet (gate) ,7 NO2 Torvet (bybakgr.) ,4 NOx Elgeseter , NOx Bakke kirke ,2 NOx Heimdalsmyra ,4 1) Antall døgn (366) for svevestøv, antall timer for NO og NO 2 = 8784 iii

24 februar mai juni juli Manglende målinger VEDLEGGSFIGUR 2: FORDELING AV MANGLENDE MÅLINGER AV PM 1 PÅ ELGESETER I. DE MANGLENDE MÅLINGENE I MAI ER SIST I MÅNEDEN. iv

25 Overskridelse i % av måletid Antall dager over folkehelsekriteriumet (35µg/m³) IV. Overskridelse av folkehelsekriterier for svevestøv 2- Svevestøv PM Elgeseter Rosendal/Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet FHI-krav VEDLEGGSFIGUR 4 ANTALL DAGER OVER FOLKEHELSEKRITERIET FOR PM Grafene til venstre viser hvordan Trondheim ligger an i forhold til Nasjonalt folkehelseinstitutts kriterier for luftkvalitet for PM 1 (maks. 7 dager). Vedleggsfigur 4 viser antall døgn det er målt verdier som gir et døgnmiddel over 35 µg/m³ Vedleggsfigur 3 viser hvor stor prosentandel av de målte døgnmiddelverdiene som er over folkehelsekriteriet Målestasjonen kalt Rosendal/Bakke kirke har to navn på grunn av at den ble flyttet i 24 Elgeseter Heimdalsmyra Rosendal/Bakke kirke Torvet VEDLEGGSFIGUR 3 OVERSKRIDELSER AV FOLKEHELSEKRITERIET FOR PM1 I % AV MÅLETID v

26 Overskridelse i % av måletid Antall dager over folkehelsekriteriumet (2 µg/m³) Svevestøv PM 2, Elgeseter Rosendal/Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet VEDLEGGSFIGUR 5 ANTALL DAGER OVER FOLKEHELSEKRITERIET Grafene til venstre viser hvordan Trondheim ligger an i forhold til Nasjonalt folkehelseinstitutts kriterier for luftkvalitet for PM 2,5. Vedleggsfigur 5 viser antall døgn det er målt verdier som gir et døgnmiddel over 2 µg/m³ Vedleggsfigur 6 viser hvor stor prosentandel av de målte døgnmiddelverdiene som er over folkehelsekriteriet Målestasjonen kalt Rosendal/Bakke kirke har to navn på grunn av at den ble flyttet i Elgeseter Heimdalsmyra Rosendal/Bakke kirke Torvet VEDLEGGSFIGUR 6 OVERSKRIDELSER I % AV MÅLETID vi

27 Konsentrasjon av PM2,5 [µg/m³ Konsentrasjon av PM1 [µg/m³ V. Årsgjennomsnitt svevestøv Svevestøv PM Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Årsmiddel PM1 Forskriftskrav VEDLEGGSFIGUR 7 ÅRSMIDDEL SVEVESTØV PM1 Svevestøv PM 2, Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Årsmidde PM2,5 Grenseverdi gjeldende fra 1. jan 215 VEDLEGGSFIGUR 8 ÅSRMIDDEL SVEVESTØV PM2,5 vii

28 Andel (%) av målte timer over 1µg/m NO-konsentrasjon VI. NOX-målinger Bakke kirke Elgeseter Heimdalsmyra Torvet (gate) År og målestajon VEDLEGGSFIGUR 9 VISER ÅRSMIDDELKONSENTRASJONENE FOR NO PÅ MÅLESTASJONENE I BYEN I PERIODEN 24-. INGEN DATA FOR TORVET (GATE) Elgeseter Heimdalsm. Torvet (gate) År og målestasjon VEDLEGGSFIGUR 1 VISER ANDELEN (%) AV DE MÅLTE TIMENE SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO 2 PÅ 1µG/M 3.FOR STASJONENE ELGESETER, HEIMDALSMYRA OG TORVET (GATE). viii

29 Andel (%) av målte timer over 1µg/m ,5,5 2 1,5 1,5,5,5,5 Bakke kirke År og målestasjon Torvet (bybakgr.) VEDLEGGSFIGUR 11 VISER SOM FORRIGE FIGUR ANDELEN (%) AV DE MÅLTE TIMENE SOM OVERSTIGER FOLKEHELSEINSTITUTTETS LUFTKVALITETSKRITERIUM FOR NO 2PÅ 1µG/M 3. STASJONENE BAKKE KIRKE OG TORVET (BYBAKGRUNN) ER VIST.,5 ANGIR VERDIER UNDER 1 %. ix

30 Antall dager over 1mm nedbør Temperatur ( C) VII. Nedbør og temperatur 2, 15, 1, 21-5,, -5, -1, Måned VEDLEGGSFIGUR 12 VISER MÅNEDSMIDDELTEMPERATUREN FOR VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON I PERIODEN 21-. TALLENE I PARENTES FOR HVER MÅNED ER TEMPERATUR I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMAL. 3, 25, 26-2, 15, 1, 5,, Måned VEDLEGGSFIGUR 13 VISER ANTALL DAGER OVER 1 MM NEDBØR I PERIODEN 26- PÅ VOLL METEROLOGISKE MÅLESTASJON. MARS 26 ER IKKE MÅLT. TALLENE I PROSENT FOR HVER MÅNED ER NEDBØREN I I FORHOLD TIL MÅNEDSNORMALEN. x

31 Antall dager over 1mm nedbør År VEDLEGGSFIGUR 14 VISER ANTALL DAGER OVER 1 MM NEDBØR MELLOM JANUAR OG MAI, SAMT OKTOBER OG DESEMBER FOR ÅRENE 27-. xi

32 VIII. Orienterende målinger med mobil støvmåler Grimm 17 VEDLEGGSTABELL 4 OVERSIKT OVER MÅLINGER UTFØRT MED MOBIL STØVMÅLER FRA 23-. Lokalitet Periode År Ole Øisangs vei 9, Heimdal Nedre Møllenberggate Nedre Møllenberggate Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Austflata barnehage, Austflata 6C Singsaker barnehage Sandbakken barnehage Okstad (vurdering for ny barnehage) Dronningens gate 42 (Jernia) Munkegata 48 (Bunnpris) Olav Tryggvasons gt. 39 (Nordea) Stiftsgårdsparken Kalvskinnet skole Kongens gate 9, tak Tinghusplassen 3, 6. etg. (terrasse) Kalvskinnet skole Jarveien 29B Vesletun barnehage Ranheim barnehage Grilstadvegen Nidarvoll skole Grillstadvegen Anton Jensens veg Måleresultater kan fås ved henvendelse til Trondheim kommune Miljøenheten. xii