Luftkvalitet i Trondheim 2011

Transkript

1 Miljøenheten Luftkvalitet i Trondheim 2011 Rapport TM 2012/4

2 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT. Tittel, Title: Luftkvalitet i Trondheim 2011 / Air quality in the city of Trondheim 2011 Forfatter(e), Author(s): Bjørn Ove Berthelsen Tore Berg Dato, Date: Rapport nr. TM 2011/04 ISBN Sammendrag, Abstract: Lokal luftkvalitet overvåkes på 4 stasjoner i Trondheim med målinger av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogenoksider, PAH, benzen, toluen og xylener. Forskriftskrav for svevestøv PM 10 (kravet for døgngjennomsnittsverdi) og nitrogendioksid, NO 2 (kravet for årsgjennomsnitt) overskrides langs og nært sterkt trafikkert gate i Trondheim. PM 10 - nivåene på forurensede dager må reduseres med % og NO 2 -nivåene med % for å oppfylle gjeldende forskriftskrav. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk ble avviklet høsten 2010; i dag er renhold/støvdemping vårt viktigste tiltak for å redusere svevestøvnivåene. Høy piggfriandel, mer omfattende gaterenhold/støvdemping og asfaltdekke som gir lav støvproduksjon er aktuelle og viktige tiltak for å oppfylle forskriftskravet med hensyn på PM 10. Nivåene av PM 2,5 i Trondheim ligger godt innenfor forskriftskravet; nivåene av PM 2,5 har vært synkende de senere årene. En tiltaksplan for reduksjon i NO 2 -nivåene i uteluft i Trondheim vil bli fremlagt innen utgangen av Nivåene av andre luftforurensninger i Trondheim er lave, og langt under helsebaserte og/eller andre nasjonale krav og kriterier. Norge vil søke EU om utsettelse på overholdelse av forskriftskravet med hensyn på NO 2 fra 2010 til Local air pollutants in Trondheim are monitored at 4 locations comprising measurements of particulate matter (PM 10 and PM 2,5 ), nitrogen oxides, PAH, benzene, toluene and xylenes. National limit values with respect to PM 10 (daily average) and NO 2 (annual average) are exceeded in Trondheim near roads with heavy traffic. Air pollutant levels need to be reduced with 25-30% (PM 10 ) and 15-20% (NO 2 ) in periods with high pollutant levels to obtain air quality levels within national limits. Taxation on the use of studded tyres was removed in 2010; at present road cleaning/dust suppression is our most important action measure to reduce particle matter levels. A high percentage of vehicles with non-studded tyres, more extensive road cleaning/dust suppression and asphalt with low particle production are necessary to fulfill national air quality limits with respect to PM 10. PM 2,5 levels in Trondheim are well within national air quality limits, and PM 2,5 levels have been steadily going down for the last couple of years. Air quality measure packages for the reduction of NO 2 in ambient air in Trondheim will be presented within end of Levels of other air pollutants In Trondheim are low, and well below health based and other national air quality limits and/or criteria. Stikkord, emneord: Lokal luftkvalitet, svevestøv, PM 10, PM 2,5, nitrogenoksider, NOx, NO 2, tiltak Key words: Local air quality, particulate matter, nitrogen oxides, air quality measure packages 2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 4 SVEVESTØV... 5 RESULTATER... 5 VURDERING - SVEVESTØV... 8 TILTAK - SVEVESTØV... 9 NITROGENOKSIDER RESULTATER VURDERING NO TILTAK - NO LUFTKVALITET OG HELSE BENZEN RESULTATER VURDERING - BENZEN TILTAK - BENZEN POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER (PAH) NASJONALT KRAV RESULTATER VURDERING - PAH VEDLEGG VEDLEGG 1: GRENSEVERDIER ETC. FOR LOKAL LUFTKVALITET VEDLEGG 2: HOVEDKILDER TIL LUFTFORURENSNINGER I TRONDHEIM VEDLEGG 3: MÅLENETT FOR LOKAL LUFTKVALITET I TRONDHEIM VEDLEGG 4: DATADEKNING FOR LUFTKVALITETSMÅLINGENE I VEDLEGG 5: OVERSKR. AV FOLKEHELSEKRITERIER FOR STØV, VEDLEGG 6: OVERSKRIDELSER AV FOLKEHELSEKRITERIER FOR NO 2, VEDLEGG 7: ÅRSGJENNOMSNITT SVEVESTØV VEDLEGG 8: ÅRSGJENNOMSNITT NO 2,NO OG BENZEN VEDLEGG 9: ÅRSGJENNOMSNITT FOR NO 2 I TRONDHEIM KART VEDLEGG 10: ÅRSGJENNOMSNITT BENZEN, TOLUEN OG XYLEN, VEDLEGG 11: PAH-RESULTATER VEDLEGG 12: ORIENTERENDE MÅLINGER MED MOBIL STØVMÅLER (GRIMM) VEDLEGG 13: PIGGFRIANDEL I TRONDHEIM VEDLEGG 14: METEOROLOGIDATA I TRONDHEIM

4 SAMMENDRAG Generell utvikling Den positive utviklingen vi har sett for nivåene av svevestøv PM 10 de siste 10 årene har nå stoppet opp, og vi ser generelt en økning i antall grenseverdioverskridelser og økte årsmiddelverdier med hensyn på PM 10 ved og nært gate. Nivåene av finpartikler, svevestøv PM 2,5, synker stadig i Trondheim, og er nå % lavere enn tidlig på 2000-tallet. Nivåene av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ), som begge i hovedsak stammer fra eksosutslipp fra biler, går stadig nedover på alle målestasjoner i Trondheim. NO 2 -nivåene på Elgeseter, Heimdalsmyra, Bakke kirke og i Midtbyen (Torvet) var i 2011 de laveste siden målingene startet, og er redusert med inntil 30 % i perioden. Vi har ennå store utfordringer når det gjelder brudd på forskriftskravet for svevestøv PM 10 langs og nært sterkt trafikkerte gater i sentrumsområdene, og for NO 2 langs og nært sterkt trafikkert gate i sentrumsområdene og langs innfartsårene sør og øst for sentrum. Svevestøv Det ble registrert 17 dager med brudd på forskriftskravet for PM 10 på Elgeseter i 2011, kravet som etter innføring i 2005 kun er overholdt i Det ble ikke registrert brudd på forskriftskravet for PM 10 ved de andre målestasjonene. Hovedårsaken til problemene når det gjelder PM 10 i 2011 er vegstøvproduksjon fra bruk av piggdekk på bar asfalt, en lang piggdekksesong, mye bruk av piggdekk utenfor piggdekksesongen, og økende piggdekkandel. Bygge- og anleggsvirksomhet i Øya- /Elgeseterområdet førte ikke til særlige økninger i svevestøvnivåene i de mest forurensede periodene, og bidro til kun 5 av 52 døgn med nivåer over grenseverdi med hensyn på PM 10 på Elgeseter i Viktige forutsetninger for å oppfylle forskriftskravet for PM 10 framover er økende piggfriandel, mer effektivt gaterenhold og støvdemping, redusere piggdekkbruk utenfor sesongen og legging av asfaltdekke som gir lav støvproduksjon. PM 10 -nivåene må reduseres med % på kort sikt for å være sikre på at vi overholder lovbestemte krav til luftkvalitet. sgjennomsnitt for finpartikler PM 2,5 er selv i de mest forurensede områdene i Trondheim under halvparten av forskriftskravet på 25 mikrogram støv pr. m³ luft gjeldende fra Trondheim vil ikke få problemer med å overholde dette kravet så lenge ikke partikkelutslippene øker vesentlig. Nitrogendioksid Det var kun på Elgeseter at forskriftskravet for nitrogendioksid NO 2 gjeldende fra (kravet for årsgjennomsnitt) ble overskredet i NO 2 -nivåene langs sterkt trafikkert gate må reduseres med minimum 15 % for å være relativt sikker på å oppfylle forskriftskravet for NO 2 med hensyn på årsgjennomsnittsverdi. En tiltaksutredning for å redusere NO 2 og oppfylle grenseverdikrav blir klar i løpet av Det er nødvendig å iverksette tiltak allerede i Norge har fått klare signaler fra ESA om at vi ikke får lenger henstand enn til 2015 med å oppfylle grenseverdikravet med hensyn på NO 2. Norge skal nå sende søknad til ESA om utsettelse til 2015 med å oppfylle forskriftskravet med hensyn på NO 2. Benzen og PAH Nivåene av benzen langs sterkt trafikkert gate i Trondheim holder seg relativt stabilt på like over halvparten av det nasjonale forskriftskravet. sgjennomsnittet for benzo[a]pyren B[a]P (det PAH-stoffet som er regulert i forurensningsforskriften) var i Trondheim i % lavere enn målsettingsverdien pr på 1 nanogram pr. m³ luft. Det vil ikke bli nødvendig med tiltak for å redusere B[a]P-nivåene i uteluft slik situasjonen er i dag. 4

5 SVEVESTØV Resultater Tabell 1. Antall døgn med overskridelser av grenseverdi for svevestøv PM 10 (50 µg PM 10 pr. m³ luft) i perioden Celler i rødt angir overskridelse av forskriftskravet på maks. 35 døgn over grenseverdien. Nederst i tabellen er det angitt antall døgn over forskriftskravet (FK) og kravet til nasjonalt mål (NM); nasjonalt mål tillater maks. 7 dager med PM 10 -verdier høyere enn 50 µg PM 10 pr. m³ luft. Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet > FK 0 > FK 0 > FK 0 > FK 45 > NM 25 > NM 20 > NM 1 > NM Elgeseter 52 døgn >grenseverdi 32 døgn >grenseverdi 46 Vegstøv Fyring Eksos Annet 27 døgn >grenseverdi 8 døgn >grenseverdi Figur 1. Hovedårsak til overskridelse av grenseverdi for PM 10 i 2011, prosentvis fordelt. 5

6 Oppvirvling av vegstøv fra piggdekkbruk på bar asfalt er i særstilling den viktigste årsaken til overskridelser av grenseverdien for PM 10 i Trondheim. Veistøv er hovedårsak til overskridelser i Midtbyen, men fyring er også årsak til noen overskridelser i Midtbyen (hovedsakelig oljefyrte anlegg) i Bygge- og anleggsvirksomhet på Øya (under kategorien annet i Figur 1) var hovedårsak til 5 døgn med overskridelser av grenseverdi PM 10 på Elgeseter. Det varierer fra sted til sted i byen hvor vidt eksospartikler fra kjøretøy eller forbrenningspartikler fra fyring (ved/fyringsolje) utgjør den nest viktigste årsaken til svevestøv i luft i Trondheim, avhengig av nærhet til trafikkert vei og trafikkmengder. Eksospartikler er i de fleste tilfelle nest viktigst på Elgeseter og Heimdalsmyra; fyringspartikler nest viktigste årsak på Bakke kirke og Torvet. Bygge- og anleggsvirksomhet kan i mange tilfelle utgjøre en betydelig kilde til svevestøv og lokalt ha langt større betydning enn eksos- og fyringspartikler. Det er først og fremst riving/knusing og frakt av grave-/rivemasser som produserer mye svevestøv. Se for øvrig Vedlegg 2 for nærmere analyser av kilder til luftforurensninger i Trondheim. Figur 2. Antall dager overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for PM 10 (35 mikrogram pr. m³ luft som døgnmiddelverdi) i Figuren viser også antall dager med PM 10 -verdier lavere enn luftkvalitetskriteriet og antall dager det ikke er målt. Figur 3. Antall dager med overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for PM 2,5 (20 mikrogram pr. m³ luft som døgnmiddelverdi) i Figuren viser også antall dager med PM 2,5 -verdier lavere enn luftkvalitetskriteriet og antall dager det ikke er målt. 6

7 Tabell 2. sgjennomsnitt for svevestøv PM 10 i perioden (µg PM 10 pr. m³ luft). Celler i rødt angir brudd på forskriftskravet for årsgjennomsnitt på 40 µg PM 10 pr. m³ luft. Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet , , , , , ,9 27, ,4 28, ,6 24, ,5 24,1 21,9 20, ,6 24,3 20,5 15, ,5 25,9 21,0 16, ,9 24,2 24,0 13,9 Tabell 3. sgjennomsnitt for svevestøv PM 2,5 og PM 1 i perioden (µg PM pr. m³ luft). Det er kun på bybakgrunnsstasjonen på Torvet at PM 1 måles (målingene m.h.p. PM 2,5 og PM 1 på Torvet startet i 2009). Grenseverdi for PM 2,5 gjeldende fra 2015 er 25 µg pr. m³ luft. Elgeseter PM2, , , , ,1 Bakke kirke PM2, ,8 13, ,6 11, ,7 12, ,2 11,1 Heimdalsmyra PM2, ,6 9,7 9,4 Torvet PM2,5 Torvet PM ,9 9,7 8,2 9,5 7, ,1 9,9 9,1 11,5 9, ,0 8,2 8,7 8,0 6,1 7

8 Vurdering - svevestøv Etter å ha overholdt forskriftskravet m.h.p. PM 10 i 2008, ble det igjen registrert brudd på kravet på målestasjonen på Elgeseter i 2009, 2010 og Økende antall grenseverdioverskridelser i 2011 skyldes økende piggdekkandel, og mye piggdekkbruk utenfor piggdekksesong (bl.a. omfattende piggdekkbruk fra tidlig i oktober p.g.a. tidlig vinter). smiddelkonsentrasjonen av PM 10 på Elgeseter og Heimdalsmyra var noe høyere i 2011 enn i 2010, noe som avspeiler økende antall grenseverdioverskridelser. Dette har svært sannsynlig sammenheng med økende piggdekkandel etter at piggdekkgebyret ble fjernet i Det ble også registrert betydelig flere grenseverdioverskridelser for PM 10 på Bakke kirke i 2011 enn i 2010, trolig pga. økt piggdekkandel. smiddelkonsentrasjonen for PM 10 på Bakke kirke var likevel lavere i 2011 enn i Dette kan skyldes en mildere vinter i 2011 og lavere fyringsutslipp av partikler. Bakgrunnsnivåene av svevestøv i Midtbyen (bybakgrunn) er inne i en svært positiv trend, noe som også understrekes av reduserte NOx-nivåer. Mindre fyring og renere fyring og reduserte partikkelutslipp fra bussparken kan være en viktig årsak. Svevestøvnivåene langs og nært sterkt trafikkert gate må reduseres med minst 25 helst 30 % i forhold til 2011-nivå for å skaffe oss en tilstrekkelig buffer i forhold til forskriftskravet for PM 10 Asfaltslitasje fra piggdekkbruk på bar asfalt og oppvirvling av dette vegstøvet er hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM 10. Tiltak for å redusere vegstøvmengdene er derfor det viktigste vi kan gjøre for å redusere støvnivåene ytterligere. Dette innebærer forsterking av eksisterende tiltak og innføring av flere tiltak. Trange gateløp og tette fasader langs sterkt trafikkerte vegstrekninger gir høyere støvnivåer enn vegstrekninger i åpne områder med gode muligheter for utlufting og spredning av svevestøvet. Fortetting i områder med stor svevestøvproduksjon kan derfor forverre støvproblemene, og kan medføre behov for ytterligere svevestøvreduserende tiltak. Områder inntil 200 meter på hver side av sterkt trafikkerte gater langs hovedinnfart og i sentrum kan ha PM 10 -nivåer høyere enn det nasjonale målet for I områder med god utlufting vil denne sonen være langt smalere. Dette innebærer at svevestøvforholdene lokalt må vurderes nøye innenfor ganske store områder i sentrum/midtbyen forut for etablering av følsom virksomhet som barnehager, skoler, institusjoner og boliger. Nivåene av finpartikler i 2011 var, bortsett fra på Heimdalsmyra, de laveste som noen gang er målt, og illustrerer en svært positiv trend for nivåene av finpartikler over mange år. Vintermånedene i 2011 var mildere enn 2010 og det var jevnt over mer vind vinterstid, noe som normalt vil gi lavere fyrings- og eksosutslipp av partikler og dermed lavere nivåer av PM 2,5 og PM 1. Renere fyring, mindre fyring med ved/olje, og reduserte partikkelutslipp fra eksos, på tross av økende antall dieselbiler, har bidratt til reduserte PM 2,5 -nivåer over tid trer grenseverdi med hensyn på PM 2,5 ; 25 µg/m³ som årsgjennomsnitt i kraft. I tillegg er det satt en målsettingsverdi for årsgjennomsnitt på 20 µg/m³ innen smiddelverdien med hensyn på PM 2,5 i Trondheim ligger på under halvparten av grenseverdi pr Denne grenseverdien vil det derfor bli uproblematisk å overholde slik situasjonen er i dag. Målsettingsverdien for 2020 vil vi også, slik situasjonen er i dag klare å overholde. 8

9 Tiltak - svevestøv Tiltak til nå: Informasjon om luftkvalitet via nettportalen med sanntidsinfo. om luftkvaliteten i byen, fakta om luftforurensinger, helseeffekter av luftforurensninger, rapporter med videre Holdningsskapende arbeid (svevestøv og helse, piggfrikampanjer og gode fyringsvaner) Daglig varsling av luftkvaliteten i vinterhalvåret via Dekkrefusjon på kr for piggdekk ved kjøp av nye piggfrie vinterdekk (årlige kampanjer) Piggdekkforbud på alle kommunale kjøretøy (bruk krever dispensasjonssøknad) Renhold/Støvdemping på E6 gjennom sentrum strekningen Sluppen Rosendal, og en rekke bygater Renhold/Støvdemping på E6 fra Sandmoen til Tonstad og E6 Omkjøringsvegen fra Kroppan til Rotvoll Bedring av vinterdriftstandard på kommunalt vegnett for å tilrettelegge for økt piggfriandel Bedre renhold på kommunalt vegnett, E6 gjennom sentrum samt en rekke sentrumsgater med stadig bedre maskineri for å fjerne støvdeponier Kvalitetssikring og vasking av strøsand ved behov for å fjerne finstoff. Dette gjennomføres nå både for strøsand til fortau, gang-/sykkelbaner og strøsand brukt på kommunale eiendommer også skolegårder. Krav om støvdempende tiltak for bygge- og anleggsvirksomhet i reguleringsbestemmelsene Innføring av lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, som regulerer uønsket avfallsbrenning med brensel som forårsaker problemer helt lokalt Innføring av lokal forskrift om tilsyn med fyrkjelanlegg med krav om årlig feiing av og service på fyrkjeler Lokalisering av vel 1000 ansatte i Trondheim kommune til kontorlokaler i sentrum uten parkeringsplasser (ca færre bilreiser pr. år). Tilsvarende er også gjennomført av Statens vegvesen, Fylkesmannen, SMN og flere private virksomheter Økt fjernvarmeutbygging Bygging av Marienborgtunnelen/Ferdigstilling av Nordre avlastningsveg Bedre og billigere kollektivtilbud Gjeninnføring av bomring Strengere parkeringspolitikk i Midtbyen og ved nyetableringer Eksempler på andre tiltak som kan redusere svevestøvnivåer: Forsterking av renhold/støvdemping; intensivering av tiltak og nytt og bedre materiell Tettere oppfølging av bygge- og anleggsprosjekt Asfalt som produserer mindre støv Ytterligere utfasing av fyrkjelanlegg og overgang til fjernvarme og el. Håndheve forbud mot piggdekkbruk utenfor piggdekksesongen (Statens vegvesen og Politiet) 9

10 NITROGENOKSIDER Resultater Tabell 4. Antall timer med overskridelser av grenseverdi for nitrogendioksid NO 2 (timesgrenseverdi, 200 µg NO 2 pr. m³ luft) i perioden Celler i rødt angir overskridelse av forskriftskravet på maks. 18 timer over grenseverdien. Nederst i tabellen er det angitt antall timer over forskriftskravet (FK) og kravet til nasjonalt mål (NM); nasjonalt mål tillater maks. 8 timer med NO 2 -verdier høyere enn 150 µg NO 2 pr. m³ luft. Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Gate Bybakgrunn > FK 0 > FK 0 > FK 0 > FK 0 > FK 39 > NM 0 > NM 7 > NM 0 > NM 0 > NM Tabell 5. sgjennomsnitt for nitrogendioksid, NO 2 i perioden (µg NO 2 pr. m³ luft). Celler i rødt angir overskridelse av forskriftskravet for årsgjennomsnitt på 40 µg NO 2 pr. m³ luft. Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet Gate Bybakgrunn ,4 35, ,0 32, ,4 34, ,3 35, ,5 35, ,8 41,0 38,8 31, ,6 50,0 43,2 33, ,0 37,5 63,3 46,9 30, ,0 32,7 46,0 46,7 31, ,0 33,4 44,8 41,0 28, ,6 29,5 35,6 29,3 22,9 10

11 Figur 4. Antall timer med overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for NO 2 (timesgrense, 100 µg pr. m³ luft) i Figuren viser også antall timer med NO 2 -verdier lavere enn luftkvalitetskriteriet og antall timer det ikke er målt. Tabell 6. sgjennomsnitt for nitrogenmonoksid, NO i perioden (µg NO pr. m³ luft). Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet ( gate) ,0 31, ,6 30, ,9 35, ,1 31, ,2 27,3 48, ,2 27,1 48, ,5 25,9 46,0 44, ,1 20,4 31,4 33,7 11

12 Vurdering NO 2 Forskriftskravet med hensyn på årsgjenomsnitt for NO 2 ble kun overskredet på Elgeseter av målestasjonene i Hovedårsaken til brudd på kravet er eksosutslipp fra kjøretøy. Problemområdene for NO 2 i Trondheim omfatter begrensede områder langs og nært sterkt trafikkerte vegstrekninger på innfart fra sør og i Midtbyen. Det ble ikke registrert brudd på forskriftskravet med hensyn på timemiddel for NO 2 i 2011 NO 2 -nivåene i Trondheim reduseres med i gjennomsnitt 2,5-4 % pr. år, og er redusert med % siden Hovedårsaken til dette er fornying av bilparken; nye biler slipper ut langt mindre nitrogenoksider (NOx) enn eldre biler. Reduksjoner i NO 2 -nivåene i Trondheim observeres på tross av betydelig økt antall (og andel) dieselbiler i Trondheim, spesielt de siste 3 årene. Dieselbiler slipper ut betydelig mer NOx enn bensinbiler. Det var en langt mildere vinter i 2011 enn i 2010, noe som har bidratt til en større reduksjon i NO 2 -nivåene fra 2010 til 2011 enn tidligere år. Reduksjonen i NO 2 -nivåene fortsetter i Dette tyder på ytterligere reduserte NOxutslipp fra trafikk. Majoriteten av busstrafikken i Trondheim foregår nå med gassbusser, som har vesentlig lavere NOx- og partikkelutslipp enn dieselbusser. Passasjerveksten i busstrafikken gir også reduksjoner i personbiltrafikken for flere sterkt trafikkerte veger i Trondheim. Det er svært sannsynlig at dette nå i betydelig grad bidrar til reduserte NO 2 - nivåer i Trondheim. Det er imidlertid nødvendig med 1-2 vintersesonger til før det er mulig å vurdere hvor stor effekten av gassbusser og økt bussbruk er på NO 2 -nivåene Det må iverksettes tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft og oppfylle forskriftskravet for NO 2. Nivåene må reduseres med % innen Arbeidet med å utrede NO 2 -reduserende tiltak vil ferdigstilles i løpet av 2012; tiltak må iverksettes allerede fra og med Norge vil ikke få lengre henstand fra ESA ift. oppfylling av forskriftskrav for NO 2 enn til Det vil bli søkt om dette i Tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft til under forskriftskravet er mer krevende å gjennomføre enn hva tilfellet er for tiltak mot svevestøv: De er i mange tilfelle mer kostnadskrevende, mer kontroversielle, og flere av de aktuelle tiltakene kan ikke vedtas lokalt og/eller er avhengig av nasjonale lovhjemler og virkemidler. Selv med økonomiske insentiver som avgiftslette for og tilskudd til lav- og nullutslippsbiler og økte avgifter på kjøretøy som forårsaker høyere NO 2 -nivåer, vil ikke utskiftingstakten i kjøretøyparken øke så fort og mye at det vil gi tilstrekkelig reduserte NO 2 -nivåer på kort sikt. Det er derfor ikke realistisk å regne med at Trondheim oppfyller forskriftskravet de nærmeste årene. 12

13 Tiltak - NO 2 Høye NO 2 -nivåer i Trondheim utløser krav om utredning av tiltak for å oppfylle grenseverdikravet gjeldende fra Arbeidet med utredning av tiltak vil munne ut i en tiltaksplan som blir ferdigstilt i Det er grenseverdien for årsgjennomsnitt med hensyn på NO 2 som blir vanskelig å overholde. Jevnt høye utslipp over året er det store problemet i Trondheim, ikke i første rekke svært høye nivåer i rushperiodene. Hovedproblemet er høye eksosutslipp av NO og NO 2 fra biltrafikk. Problemområdene omfatter først og fremst innfartsårene til Trondheim fra sør og øst og større deler av sentrum innenfor elveslyngen, men også Singsakerringen, og helt veinært i Heimdal sentrum og Ila. Overholdelse av grenseverdikravet for NO 2 krever omfattende tiltak, som både kan være krevende å gjennomføre og som kan være kontroversielle. Høye NO 2 -nivåer kan forårsake helseplager, spesielt for barn og unge, eldre og personer med luftveis- og hjertelidelser. Derfor er tiltak viktig å gjennomføre så raskt som mulig. Statlige myndigheter sitter på de sterkeste virkemidlene, og statlig lovgivings-, avgifts- og reguleringspolitikk er en nøkkel til framtidige reduksjoner i NO 2 -nivåene. Endringer i vegtrafikklovens 7 er et godt eksempel, der lokale myndigheter nå kan innføre akuttiltak som for eksempel datokjøring, stenging av veistrekninger etc. for å redusere nivåene. Bygging av Nordre avlastningsvei, Marienborgtunnelen og E6 øst inklusive tunnel fra Lademoen til Strindheim vil redusere NO 2 -nivåene i uteluft i sentrale deler av Trondheim, uten at vi i dag vet eksakt hvor stor effekten vil bli. Trafikksanering, bygging av avlastningsveier og andre tiltak for å redusere trafikkmengdene på de mest trafikkerte vegstrekningene er effektive virkemidler for å redusere NO 2 -nivåene i luft der folk oppholder seg. Krav om årlig feiing og service av fyrkjelanlegg med utgangspunkt i lokal forskrift (2009) er innført fra og med Dette vil bidra til reduserte NOx-utslipp og dermed reduserte NO 2 - nivåer i luft. Utover dette er tiltak som mer omfattende park&ride-løsninger, tilrettelegging for økt sykkelbruk, riktig fortetting, et bedre kollektivtilbud basert på miljøvennlige løsninger, arbeid for å redusere antall diesel personbiler i trafikken, flere el-biler, og P-restriksjoner utenfor sentrum for å redusere kjøring tur/retur arbeidsplass i kombinasjon med bedret kollektivtilbud mulige og trolig effektive tiltak for å redusere NO 2 -nivåene. I forbindelse med tiltaksplan NO 2 gjennomføres det effektberegninger for tiltakene i Miljøpakken som forventes ferdigstilt til Det forventes at disse tiltakene vil medføre reduserte NO 2 -nivåer. Fortettingsstrategien i Trondheim kan bli en utfordring i forhold til å redusere NO 2 -nivåene tilstrekkelig i enkelte områder. 13

14 LUFTKVALITET OG HELSE Helse- og forurensningsmyndighetene og Klima- og forurensningsdirektoratet har utarbeidet et varslingssystem for lokal luftkvalitet i Norge basert på timemiddelverdier. Luftkvalitetssituasjonen deles inn i 4 klasser (svært bra, bra, dårlig og svært dårlig). Disse klassene er forbundet med visse nivåer av ulike luftforurensninger. Klassene og nivåer for hver klasse er vist i tabellen under. Tabell 7. Varslingsklasser for lokal luftkvalitet i Norge med tilhørende helsevirkninger; basert på timegjennomsnittsverdier (µg stoff pr. m³ luft). Luftkvalitet (time) Helsevirkninger knyttet til luftforurensning PM10 PM2,5 NO2 Svært dårlig Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Sensitive personer bør ikke befinne seg i utsatt område. >150 >100 >200 Dårlig Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Sensitive personer bør begrense oppholdstiden utendørs i utsatt område Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Sensitive personer bør begrense fysisk aktivitet i utsatt område Svært bra Liten eller ingen helserisiko. <50 <25 <100 14

15 Elgeseter 8271 Svært bra/bra Dårlig Svært dårlig Figur 5. Andel av året, 2011 (målt i antall timer; 1 år = 8760 timer) der luftkvaliteten ved Trondheims målestasjoner er svært bra/bra, dårlig eller svært dårlig (jfr. varslingsklassene i Tabell 7). Svært bra luft krever at nivåene av alle 3 stoffene i Tabell 7 ligger innenfor svært bra den aktuelle timen; plassering i de andre klassene er basert på stoffet med det høyest målte nivået den timen. Nasjonale grenseverdier for lokal luftkvalitet er satt på grunnlag av fare for helseskader og forverring av helsetilstand ved overskridelser av grenseverdiene. Overskridelser av forskriftskravene for PM 10 og NO 2 i Trondheim i mange år, også i 2011, innebærer at vi har en luftkvalitet som påvirker folks helse, og at tiltak for å redusere nivåene er nødvendig. Folkehelseinstituttets varslingsklasser for lokal luftkvalitet angir risiko for såkalt akutteksponering; akutteksponering defineres som alt fra én til 72 timer. Omfattende internasjonal forskning og undersøkelser har påvist at forurensningsepisoder ned mot én time kan være nok til å utløse alt fra akuttmedisinering til sykehusinnleggelse og død for personer som lider av alvorlige luftveis- og hjertesykdom. Figur 5 viser hvor mange timer luftkvaliteten var dårlig/svært dårlig på målestasjonene i Trondheim i 2011, som mål på fare for såkalt akutteksponering. I forhold til varslingsklassene var forholdene best på Torvet med 74 timer med dårlig/svært dårlig luft, og verst på Elgeseter med 488 timer med dårlig/svært dårlig luft. En betydelig andel av disse timene kommer sammenhengende, i episoder på 3-12 timer, noe som øker risikoen for negative helseeffekter. Det er imidlertid viktig å påpeke at luftkvaliteten i Trondheim i forhold til fare for akutteksponering er svært bra/bra i 94 % (Elgeseter), 97 % (Bakke kirke), 97 % (E6 Heimdalsmyra) og Torvet 99 % av tiden. Det må understrekes at Trondheim opplever brudd på forskriftskrav i forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet, både for svevestøv og nitrogendioksid. Tallene over henviser kun til nasjonale varslingsklasser, der varsel går ut til befolkningen om luftkvaliteten for nærmeste døgn. Dette er viktig for å varsle svake grupper, som personer med luftveis- og hjertelidelser, barn og eldre om når og hvor luftkvaliteten er dårlig/svært dårlig. Det er et mål om å redusere antall timer med dårlig/svært dårlig luftkvalitet i Trondheim. Det vil være svært vanskelig å oppnå kun svært bra/bra luft i Trondheim, men det må bestrebes å redusere antall timer med dårlig luftkvalitet og arbeide for null timer med svært dårlig luftkvalitet. Dette krever flere tiltak og forsterking av dagens tiltak. Figur 6 på neste side viser utvikling i antall timer med dårlig og svært dårlig luft de siste årene samt sum timer med dårlig og svært dårlig luft. Det er i all hovedsak PM 10 som gir oss svært dårlig luft i Trondheim. 96 % av tiden med svært dårlig luft tilskrives høye PM 10 -verdier. Svært dårlig luft pga. PM 2,5 (2 %) og NO 2 (2 %) forekommer kun for 4 % av timene totalt. 15

16 % av ant. timer pr. år % av ant. timer pr. år % av ant. timer pr. år % av ant. timer pr. år Elgeseter 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dårlig Svært dårlig E6 Heimdalsmyra 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dårlig Svært dårlig Bakke kirke 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dårlig Svært dårlig Torvet 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dårlig Svært dårlig Figur 6. Antall timer pr. år i perioden med svært dårlig og dårlig luft ved målestasjonene i Trondheim, og sum timer med dårlig og svært dårlig luft. Figur 6 viser at antall timer med dårlig/svært dårlig luft nært trafikkert gate (Elgeseter, Bakke kirke og Heimdalsmyra) har holdt seg rimelig stabilt de siste tre årene. I Midtbyen (bybakgrunnsstasjonen på Torvet) observeres det laveste antall timer med dårlig/svært dårlig luft noensinne. Høyere gjennomsnittstemperaturer i vintermånedene og mer urolig vær med mer vind i 2011 sammenliknet med 2010 ga reduserte utslipp av PM 2,5 og NOx fra fyring og eksos. Dette har slått positivt ut på luftforurensningsnivåene i områder med mindre trafikkbelastning og i bysentrum, og slår ut for Bakke kirke og Torvet. Det er nivåene av PM 10, hovedsakelig vegstøv, som bidrar til høyere antall timer med dårlig/svært dårlig luft på Elgeseter og Heimdalsmyra, som representerer områder med stor trafikkbelastning.. 16

17 BENZEN Resultater Tabell 8. sgjennomsnitt for benzen på Elgeseter (gatestasjon) i perioden (µg benzen pr. m³ luft). Forskriftskravet for årsgjennomsnitt er 5 µg/m³ luft. Nasjonalt mål for bybakgrunnsverdier m.h.p. benzen er 2 µg/m³ luft Elgeseter 2,0 3,7 2,8 2,9 3,3 3,1 3,6 3,6 2,8 Vurdering - benzen Benzennivåene langs sterkt trafikkert gate (Elgesetergate) i Trondheim ligger godt under forskriftskravet for årsgjennomsnitt på 5 µg/m³, gjeldende fra Nivåene har ligget stabilt rundt dette siden Vi har ingen forklaring på de lave benzennivåene på Elgeseter i Det foreligger ingen holdbare verdier for benzen i Midtbyen fordi datakvaliteten er for dårlig Det nasjonale målet på 2 µg/m³ som bybakgrunn gjeldende fra overskrides mest sannsynlig i deler av Trondheim Tiltak - benzen Det er ikke behov for tiltak for å redusere benzennivåene i Trondheim for å overholde forskriftskravet Tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft vil også bidra til å redusere benzennivåene 17

18 POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER (PAH) Nasjonalt krav I 2008 ble det vedtatt nasjonale målsettingsverdier for tiltak for bl.a. PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner): Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for at forurensningskonsentrasjoner i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdiene etter 31. desember 2012, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger. Kravet er nedfelt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet ( 7-7). PAH er en stoffgruppe bestående av mange kjemiske forbindelser. PAH-kravet i Norge omfatter målsettingsverdi for benzo[a]pyren (BaP), som regnes som kreftfremkallende. Det skal beregnes BaP-konsentrasjon ut fra totalt innhold av stoffet i PM 10 -fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår. Målsettingsverdien for PAH målt som BaP er 1 nanogram pr. kubikkmeter luft (ng/m³). Trondheim er ett av flere steder i Norge som er pålagt å måle på PAH; målingene foregår på Trondheim kommunes bybakgrunnsstasjon på Torvet, Trondheim sentrum. Resultater Tabell 9. sgjennomsnitt for benzo[a]pyren på Torvet (bybakgrunnsstasjon) i perioden (ng benzo[a]pyren pr. m³ luft). Målsettingsverdien for PAH målt som BaP er 1 nanogram pr. kubikkmeter luft (ng/m³ luft) Torvet 0,49 0,67 0,25 Vurdering - PAH smiddel for BaP var i % lavere enn målsettingsverdien En langt mildere vinter i 2011 enn i 2010 er en viktig årsak til lavere PAH-nivåer i 2011 enn i 2010; fyring med ved/olje er en viktig kilde til PAH Eksosutslipp fra dieselbusser er en annen betydelig kilde til PAH i byluft. Overgang fra diesel- til gassbusser kan ha medført reduserte PAH-nivåer på Torvet. Det trengs imidlertid 1-2 vintersesonger til før en eventuell effekt av overgang til gassbusser på PAH-nivåene i sentrum kan stadfestes. Målingene omfatter også andre PAH-stoff, vist i Vedlegg

19 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier for luftforurensninger Hovedkilder til luftforurensninger i Trondheim Målenett for lokal luftkvalitet i Trondheim Vedlegg 4 Datadekning for luftkvalitetsmålingene i 2011 Vedlegg 5 Overskridelser av SFT-kriterier for svevestøv, Vedlegg 6 Overskridelser av SFT-kriteriet og nasjonalt mål for NO 2, Vedlegg 7 sgjennomsnittsverdier svevestøv for perioden Vedlegg 8 sgjennomsnittsverdier NO 2, NO og benzen for perioden Vedlegg 9 sgjennomsnitt for NO 2 i Trondheim 2010 kart basert på målinger Vedlegg 10 Toluen-, xylen-data og sum benzen, toluen og xylen på Elgeseter, Vedlegg 11 PAH-resultater Vedlegg 12 Målinger med mobil støvmåler (GRIMM) Vedlegg 13 Utvikling i piggfriandel i Trondheim i perioden Vedlegg 14 Meteorologidata for Trondheim 19

20 Vedlegg 1: Grenseverdier etc. for lokal luftkvalitet Tabellen er et utdrag. Alle verdier unntatt CO og benzo[a]pyren (BaP) i mikrogram stoff pr. m³ luft (µg/m³); CO måles i mg/m³ luft, og BaP i nanogram (ng) pr. m³ luft. Grenseverdi PM 10 Døgngjennomsnitt 50 1) (maks. 35 døgn/år) PM 10 sgjennomsnitt 40 1) Nasjonalt mål ) (maks. 7 døgn/år) Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier 35 PM 2,5 Døgngjennomsnitt 20 PM 2,5 sgjennomsnitt 25 3) NO 2 Timegjennomsnitt 200 2) (maks. 18 timer/år) NO 2 sgjennomsnitt 40 2) 150 2) (maks. 8 timer/år) Benzen sgjennomsnitt 5 2) 2 4) 100 Målsettingsverdi 2012 CO Maks. daglig 8- timersgjennomsnitt 10 1) Benzo- [a]pyre n smiddel 1,0 1) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder fra ) Gjelder bybakgrunnsmålinger Grenseverdi: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Nasjonalt mål: Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av 2010; målene ble vedtatt i Luftkvalitetskriterier: Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensningsdirektoratets verdier basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre fare for helseskade eller negative helseeffekter. Målsettingsverdi: Det skal gjennomføres tiltak for at konsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdien etter

21 Vedlegg 2: Hovedkilder til luftforurensninger i Trondheim Det er tre hovedkilder til luftforurensinger i Trondheim: Oppvirvling av vegstøv pga. piggdekkbruk på bar asfalt, eksosutslipp, og fyring med ved/olje. Det er gjennomført faktoranalyser (prinsipalkomponentanalyse) på døgngjennomsnittsverdier for 2010 for å studere nærmere hvilke kilder som bidrar mest til de ulike luftforurensningene og støvfraksjonene. Tabell V2-1. Hovedkilder til luftforurensing i Trondheim, og hvilke luftforurensninger som forbindes med kildene. Det skilles på grovfraksjon PM 10 og PM 2,5 for gatestasjonene Elgeseter, Bakke kirke, Heimdalsmyra og Torvet (bybakgrunn); grovfraksjon PM 10 er partikler med størrelse 2,5-10 mikrometer i diameter. Det måles PM 1 på Torvet; her skilles det også i analysene på grovfraksjon PM 2,5, som er partikler mellom 1 og 2,5 mikrometer i diameter, og PM 1 som da er alle partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer. Kilde Viktigste stoff Merknader Oppvirvling av vegstøv 1. Grovfraksjon PM 10 (Elgeseter/Bakke kirke/torvet) 2. Grovfraksjon PM 2,5 Torvet Grovfraksjon PM 10 Heimdalsmyra 3. PM 2,5 Elgeseter - PM 2,5 -andel i vegstøv har sunket betydelig i senere år. Dette skyldes et mer effektivt renhold/ støvdemping som reduserer oppvirvlingen av PM 2,5, og trolig også lavere finstøvproduksjon fra nyere vegdekker - Oppvirvling av vegstøv har størst effekt på nivåene i sentrumsnære strøk med dårlig utlufting Eksosutslipp, kjøretøy 1. NO 2 2. PM 2,5 (Elgeseter/Bakke kirke/heimdalsmyra) PM 1 - Høye nivåer er nært forbundet med lave temperaturer og lite/ ingen vind - Resultater indikerer at partikkelutslipp fra eksos i all hovedsak er PM 1 - Antall dieselbiler påvirker Fyring 1. PM 2,5 (Elgeseter/Bakke kirke) PM 1 2. PM 2,5 (Heimdalsmyra) - Lite/Ingen vind medfører de høyeste luftforurensningsnivåene fra fyring Forbrenningsanlegg Heimdal 3. NO 2 (Elgeseter/Bakke kirke/torvet) Grovfraksjon PM 2,5 Torvet 4. NO 2 (Heimdalsmyra) 1. Grovfraksjon PM PM 2,5 3. NO 2 - Effekten vises kun vinterstid, og spesielt på kalde, tørre dager - Utslipp fra forbrenningsanlegget gir små forurensningsbidrag rundt anlegget. Utslippsbidragene lokalt er så små at de kun vises ved spesifikke, statistiske analyser - Lokalt nedfall av forurensninger fra forbrenningsanlegget domineres av partikler, og naturlig nok de groveste partiklene, som faller raskest ned pga. tyngden 21

22 Score Score Score Figurene under viser scoreverdier fra prinsipalkomponentanalyser av luftforurensningsdata fra Trondheim i Jo høyere score, jo mer er parameteren forbundet med den enkelte faktoren, her kilden. Maks. verdi er +/- 1,0. Scoreverdier under ca. 0,2 (0,25) har liten forbindelse med den enkelte faktoren, eller kilden i dette tilfellet. 1,000,900,800,700,600,500,400,300,200,100,000 -,100 -,200 -,300 Oppvirvling av vegstøv 1,000,900,800,700,600,500,400,300,200,100,000 -,100 -,200 -,300 -,400 -,500 -,600 -,700 Eksosutslipp,900,800,700,600,500,400,300,200,100,000 -,100 -,200 -,300 -,400 -,500 Fyring med ved/olje Figur V2-1. Basert på døgnverdier for luftforurensninger hele året under ett: Scoreverdier fra prinsipalkomponentanalyse av luftforurensingsdata fra Trondheim

23 Score Score Score Score 1,000,900,800,700,600,500,400,300,200,100,000 -,100 -,200 -,300 -,400 -,500 -,600 Oppvirvling av vegstøv 1,000 -,600 -,500 -,400 -,300 -,200 -,100,000,100,200,300,400,500,600,700,800,900 Eksosutslipp 1,000,900,800,700,600,500,400,300,200,100,000 -,100 -,200 -,300 -,400 -,500 -,600 Fyring med ved/olje 1,000,900,800,700,600,500,400,300,200,100,000 -,100 -,200 -,300 -,400 -,500 -,600 Forbrenningsanlegg Heimdal Figur V2-2. Basert på døgnverdier for vinter; perioden oktober tom. april: Scoreverdier fra prinsipalkomponentanalyse av luftforurensingsdata fra Trondheim

24 Vedlegg 3: Målenett for lokal luftkvalitet i Trondheim Torvet Bakke kirke PM 10 / PM 2,5 / NO / NO 2 Elgeseter PM 10 / PM 2,5 / NO / NO 2 / benzen / toluen / xylen E6 PM 10 / PM 2,5 / NO / NO 2 E6 Heimdalsmyra Torvet NO / NO 2 / SO 2 Torvet meter Torvet meter O 3 / NO 2 / SO 2 / Benzen/ Toluen/ p-xylen PM 10 /PM 2,5 /PM 1 /PAH/Temperatur/ Luftfuktighet/Vindhast./Vindretning/ Global innstråling 24

25 Tabell V3. Måleperiode for de ulike stasjonene Målestasjon Tidsperiode Elgeseter Nov (svevestøv PM 10 ) Nov (svevestøv PM 2,5 ) Sep (NOx) Torvet Sep (gassmålinger og meteorologi) Jan (svevestøv PM 2,5 og PM 1 ) April 2009 (PAH) Bakke kirke Apr (alle parametre) E6 Heimdalsmyra Nov (alle parametre) Tidligere målestasjoner: Rosendal Nov mar Prinsens gt. 61 Des febr Teknostallen Nov okt

26 Vedlegg 4: Datadekning for luftkvalitetsmålingene i 2011 Tabell V4. Datadekning for de ulike parametrene i luftovervåkingsprogrammet i Trondheim, 2011 (%). Parameter Målestasjon Måletid 1) Datadekning (%) PM 10 Elgeseter ,6 PM 10 Bakke kirke ,0 PM 10 Heimdalsmyra ,5 PM 10 Torvet ,0 PM 2,5 Elgeseter ,0 PM 2,5 Bakke kirke ,1 PM 2,5 Heimdalsmyra ,4 PM 2,5 Torvet ,0 PM 1 Torvet ,0 NO Elgeseter ,1 NO Bakke kirke ,3 NO Heimdalsmyra ,3 NO Torvet ,7 NO 2 Elgeseter ,4 NO2 Bakke kirke ,3 NO2 Heimdalsmyra ,4 NO 2 Torvet ,1 NO2 Torvet ,2 NOx Elgeseter ,0 NOx Bakke kirke ,3 NOx Heimdalsmyra ,4 1) Antall døgn for svevestøv, antall timer for NO og NO 2 = 8760 Kravet er 84 % datadekning for NO, NO 2 og NOx og 86 % datadekning for svevestøv. Dette inkluderer tid utstyret er demontert for årlig ettersyn og kalibrering og bortfall av måleverdier pga. ukentlig kalibrering og feil på måleinstrumentene. Målinger mhp. NO, NO 2 og NOx på Heimdalsmyra oppfyller ikke kravene til minimum måledekning i Dette skyldes en lengre periode med feil på måleutstyret. smiddelverdiene for NO, NO 2 og NOx på Heimdalsmyra er likevel benyttet som gjeldende årsmiddelverdier. 26

27 Vedlegg 5: Overskr. av folkehelsekriterier for støv, Tabell V5-1. Antall døgn med overskridelser av Nasjonalt Folkehelsinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for svevestøv PM 10 i Trondheim, Kriterium, PM 10 : 35 µg PM 10 pr. m³ luft som døgngjennomsnittsverdi. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. Rosendal/ Elgeseter Bakke kirke Døgn (%) Døgn (%) (27) 46 (28) (41) 39 (18) (30) 51 (16) (37) 51 (20) (29) 41 (15) (28) 66 (24) (54) 71 (27) (23) 59 (17) E6 Heimdalsmyra Døgn (%) Torvet Døgn (%) (20) 57 (17) 46 (13) 9 (13) (25) 64 (18) 50 (14) 31 (9) (23) 69 (20) 40 (11) 29 (8) (25) 64 (18) 60 (17) 21 (6) Tabell V5-2. Antall døgn med overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for svevestøv PM 2,5 i Trondheim, Kriterium, PM 2,5 : 20 µg PM 2,5 pr. m³ luft som døgngjennomsnittsverdi. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. Elgeseter Rosendal/ Bakke kirke Døgn (%) Døgn (%) (12) 23 (12) (21) 41 (18) (21) 32 (10) (26) 48 (18) (16) 29 (17) (16) 19 (7) (24) 28 (10) (11) 29 (9) E6 Heimdalsmyra Døgn (%) Torvet Døgn (%) (5) 10 (3) 5 (1) (9) 16 (4) 1 (<1) 29 (8) (7) 21 (6) 10 (3) 46 (13) (5) 6 (2) 9 (3) 14 (4) 27

28 Vedlegg 6: Overskridelser av folkehelsekriterier for NO 2, Tabell V6-1. Antall timer med overskridelser av Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitt luftkvalitetskriterium for NO 2, Kriterium: 100 µg NO 2 pr. m³ luft som timegjennomsnittsverdi. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet-1 Timer (%) (14) 41 (<1) Timer (%) Timer (%) Prinsenkrysset Timer (%) Timer (%) (8) 53 (<1) (9) 115 (2) (15) 445 (6) 208 (5) 142 (3) (10) 87 (1) 497 (6) 595 (8) 160 (2) (7) 42 (<1) 273 (4) 558 (8) 255 (3) (10) 109 (1) 575 (7) 463 (5) 159 (2) (6) 29 (<1) 267 (4) 137 (2) 50 (<1) Tabell V6-2. Antall timer med overskridelser av nasjonalt mål for NO 2, Nasjonalt mål: 150µg NO 2 pr. m³ luft som timegjennomsnittsverdi, maks. 8 timer pr. år. Antall overskridelser i prosent av måletid er gjengitt i parentes. Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet-1 Torvet-2 Timer (%) (3) (<1) (<1) 0 Timer (%) Timer (%) Prinsenkrysset Timer (%) (2) 49 (<1) 6 (<1) (1) 0 9 (<1) 47 (1) (<1) (1) 7 (<1) (1) 0 20 (<1) 13 (<1) (<1) 0 7 (<1) 0 0 Torvet-2 Brannst.- Torget Brannst.- Torget Timer (%) 28

29 PM1 (µg/m³) PM2,5 (µg/m³) PM2,5 (µg/m³) PM2,5 (µg/m³) PM2,5 (µg/m³) PM10 (µg/m³) PM10 (µg/m³) PM10 (µg/m³) PM10 (µg/m³) Vedlegg 7: sgjennomsnitt svevestøv ,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Bakke kirke PM10 y = -0,8605x + 38,952 Elgeseter PM10 y = -0,5821x + 30,882 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 E6 Heimdalsmyra PM10 y = 0,68x + 14, ,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Torvet (bybakgrunn) PM10 y = -2,087x + 39, ,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 y = -0,6286x + 16,043 Elgeseter PM2,5 Bakke kirke PM2,5 y = -0,4598x + 16, ,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, ,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 E6 Heimdalsmyra PM2,5 y = -0,12x + 10, Torvet (bybakgrunn) PM2,5 y = -0,75x + 17, Torvet (bybakgrunn) PM1 y = -0,7x + 15,

30 Tabell V7. Endringer i nivåer av svevestøv (årsgjennomsnitt), perioden (%); basert på tall gjengitt i figurene på forrige side. Gjennomsnittlige årlige endringer er basert på lineære trendlinjer (figur forrige side). Tall for endringer i hele perioden er basert på årsmiddel sist år i forhold til første år med verdier for den enkelte parameter. Parameter Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet bybakgrunn Gjennomsnittlig årlig endring PM 10-2,2-1,9 +4,6-5,3 Gjennomsnittlig årlig endring PM 2,5-2,8-3,9-1,2-4,2 Gjennomsnittlig årlig endring PM ,5 Endring PM 10 hele perioden -9,4-12,6 +9,6-64,2 Endring PM 2,5 hele perioden -16,0-38,8-7,4-15,8 Endring PM 1 hele perioden ,7 30

31 Benzen (µg/m³) Nitrogendioksid (µg/m³) Nitrogendioksid (µg/m³) Nitrogendioksid (µg/m³) Nitrogenoksid (µg/m³) Nitrogendioksid (µg/m³) Nitrogenoksid (µg/m³) Nitrogendioksid (µg/m³) Nitrogenoksid (µg/m³) Vedlegg 8: sgjennomsnitt NO 2,NO og benzen ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Elgeseter - NO2 y = -1,4929x + 61, Elgeseter - NO y = -6,9024x + 105, ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Bakke kirke - NO2 y = -1,0417x + 41, Bakke kirke - NO y = -1,5369x + 35, ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 E6 Heimdalsmyra - NO2 y = -5,2x + 78, E6 Heimdalsmyra - NO y = -5,23x + 77, ,0 60,0 50,0 40,0 Torvet (bybakgrunn) - NO2 y = -1,6257x + 38,525 70,0 60,0 50,0 40,0 Torvet (gate) - NO2 y = -1,5514x + 49,516 30,0 30,0 20,0 20,0 10,0 10,0 0, , ,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Elgeseter - benzen

32 Tabell V8. Endringer i NOx-nivåer (årsgjennomsnitt), perioden (%); basert på tall gjengitt i figurene på forrige side. Gjennomsnittlige årlige endringer er basert på lineære trendlinjer (figur forrige side). Parameter Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet gate Torvet bybakgrunn Gjennomsnittlig årlig endring NO 2-2,4-2,5-8,7-3,1-4,2 Gjennomsnittlig årlig endring NO -6,5-4,3-6,8-6,3 - Endring NO 2 hele perioden -21,8-16,4-43,7-24,2-28,0 Endring NO hele perioden -53,2-35,6-34,7-50,8-32

33 Vedlegg 9: sgjennomsnitt for NO 2 i Trondheim kart 33

34 Vedlegg 10: sgjennomsnitt benzen, toluen og xylen, Tabell V10. Elgeseter: smiddelverdier, benzen, toluen og xylen (BTX). Alle verdier i µg/m³. Parameter Benzen 2,0 3,7 2,8 2,9 3,3 3,1 3,6 3,6 2,8 Toluen 8,2 12,0 10,8 9,3 8,8 8,3 5,9 5,3 4,6 Etylbenzen 1,1 2,3 2,1 1,6 1,6 1,6 0,9 1,0 1,0 Para- og 3,4 7,6 7,3 5,5 5,1 4,3 2,6 2,6 2,0 meta-xylen Orto-xylen 1,1 2,7 2,4 1,8 1,8 1,5 0,9 0,9 0,8 BTX 15,8 28,1 25,4 21,1 20,5 18,8 14,0 13,4 11,2 34

35 Vedlegg 11: PAH-resultater Tabell V11. smiddelverdier, PAH, Torvet Trondheim sentrum (bybakgrunn), beregnet som totalinnhold i PM 10 - fraksjonen Alle verdier i ng/m³. Benzo[a] pyren Benz[a] anthracen Benzo[b/j/k] fluoranthen Indeno [1,2,3-cd] pyren Dibenz{ac/ah] anthracen] 16 PAH ,49 0,39 0,94 0,47 0,07 2, ,67 0,64 1,27 0,65 0,09 3, ,25 0,17 0,55 0,23 0,03 1,23 Det analyseres på såkalt sum-16 PAH i Trondheim. Men det er bare PAH-stoffene i tabellen over som viser målbare verdier. 35

36 Vedlegg 12: Orienterende målinger med mobil støvmåler (GRIMM) Lokalitet Periode Ole Øisangs vei 9, Heimdal Nedre Møllenberggate Nedre Møllenberggate Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Alf Godagers vei 8C, Sjetnemarka Austflata barnehage, Austflata 6C Singsaker barnehage Sandbakken barnehage Okstad (vurdering for ny barnehage) Dronningens gate 42 (Jernia) Munkegata 48 (Bunnpris) Olav Tryggvasons gt. 39 (Nordea) Stiftsgårdsparken Kalvskinnet skole Kongens gate 9, tak Tinghusplassen 3, 6. etg. (terrasse) Kalvskinnet skole Jarveien 29B Vesletun barnehage Ranheim barnehage Måleresultater kan fås ved henvendelse til Trondheim kommune Miljøenheten. 36