Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane frå 2012

Transkript

1 Tilleggsrapport Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane frå 2012 Utgreiing frå arbeidsgruppe oppnemnd av KS Sogn og Fjordane August

2 1 Tilråding frå arbeidsgruppe Bakgrunn for utgreiing Ny lov om kommunale krisesentertilbod Tidlegare utgreiing Nytt mandat for arbeidsgruppe Organisering av kommunesamarbeidet Føringar frå KS til val av samarbeidsmodell Vertskommunemodell. Folkevald eller administrativ? Nærare om Administrativt vertskommunesamarbeid Vedtak i samarbeidskommunane om delegert fullmakt Samarbeidsavtale mellom vertskommune og samarbeidande kommunar Økonomi og kostnadsfordeling mellom kommunane Budsjett Kostnadsfordeling mellom kommunane Vertskommunen sitt kjøp av krisesentertenester Kva for reglar gjeld? Konsekvensar for samarbeidskommunane Krav i samband med kjøp av tenester Framdriftsplan hausten Vedlegg Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Avtale om interkommunalt krisesentertilbod Kommunelova sine reglar for interkommunalt samarbeid Lov om offentlege anskaffelser

3 1 Revidert tilråding frå arbeidsgruppe Krisesentertilbod frå 2012: Krisesentertilbodet til kommunane i Sogn og Fjordane skal ha utgangspunkt i eitt krisesenter med døgntilbod og ambulerande dagtilbod i regionar med lang reisetid til døgnbase. Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane skal ha døgnbase i Florø og ambulerande dagtilbod/samtaletilbod i indre Nordfjord og Sogn. Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane vert organiserast som eit interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen i kommunelova 28 Administrativt vertskommunesamarbeid. Deltakande kommunar inngår samarbeidsavtale med vertskommunen. Som del av samarbeidsavtalen vert det etablert eit samarbeidsutval med 5 representantar, 1 frå Nordfjord, 1 frå Sogn, 1 frå Sunnfjord, 1 frå HAFS og 1 frå vertskommunen. Leiar for krisesenter har møte og uttalerett i utvalet.. Vertskommunen er sekretariat for utvalet. Deltakande kommunar ber Flora kommune om å ta på seg ansvaret som vertskommune for drift av eit interkommunalt krisesentertilbod. Flora kommune avgjer om dei vil drifte tiltaket i eigen regi eller kjøpe tenestene. Dersom kommunen vel å kjøpe tenester vil ein rå til at dette skjer ved anbodskonkurranse mellom ideelle organisasjonar. Fordeling av kostnader mellom kommunane skal skje med grunnlag i totalbudsjett fordelt på kvar deltakande kommune i høve del av samla indeks for rammetilskot. Gjeldande avtale mellom kommunane og Stiftelsen Krisesenteret i Sogn og fjordane vert vidareført inntil ny avtale med grunnlag i vertskommunemodell trer i kraft. 3

4 2 Bakgrunn for utgreiing 2.1 Ny lov om kommunale krisesentertilbod Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova, Ot.prp. nr. 96), med verknad frå 1. januar 2010, lovfestar for første gong at kommunane skal ha eit krisesentertilbod. Føremålet med lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og born som er utsette for vald, eller truslar om vald, i nære relasjonar (jmfr. 1 i krisesenterlova). 2.2 Tidlegare utgreiing Hovudrapport Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane frå 2011 vart levert frå arbeidsgruppa 01 oktober Den rapporten innheld bakgrunnstoff, faktainformasjon og utgreiing om framtidig krisesentertilbod. Denne tilleggsrapporten tek derfor berre føre seg det som er naudsynt av tilleggsinformasjon i høve det justerte mandat for arbeidsgruppa som går fram av punkt Nytt mandat for arbeidsgruppe Mandat I KS Sogn og Fjordane sitt Fylkesmøte 3. februar 2011 i sak 03/ 2011: Framlegg til avtale om kjøp av krisesentertenester i 2011 og vidare prosess fram mot 2012 vart følgjande samrøystes vedteke: "Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane viser til framlagt forslag frå ei arbeidsgruppe til samarbeidsavtale for 2011 mellom stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane og den enkelte kommune med kravspesifikasjon og økonomiske implikasjonar, og tilrår at denne vert sendt Krisesenteret og kommunane med tilråding om godkjenning. Fylkesmøte sluttar seg til rådmannsutvalet og fylkesstyret si oppfatning om at ei kostnadsfordeling kommunane imellom mest rettferdig bør skje ved å nytte same indeks som vert nytta ved fastsetting av rammetilskot i Grønt hefte, og som i stor grad samsvarar med det opphavlege forslaget frå arbeidsgruppa om ei fordeling med grunnlag i 25% fast del og 75% etter folketal pr. 1/7 året før budsjettåret. Det visast til vedlagte tabellariske oversikt ei slik fordeling gir i Det vert vidare vist til notat av frå Stryn kommune, og ein legg til grunn slik det er gjort greie for i nemnde notat ei totalramme på kr. 7,2 millionar i Arbeidsgruppa under leiing av Gunnar Frøland får i oppdrag å vidareføre prosessen med å avklare endeleg løysing av framtidig krisesentertilbod i løpet av 1. halvår Fylkesmøte ser det også som svært tenleg at det vert etablert ein vertskommunemodell i tilknyting til eit framtidig krisesentertilbod i fylket, slik det har vore gjort framlegg om tidlegare." 4

5 Medlemmar i arbeidsgruppa: Kjell Idar Dvergsdal, Gaular kommune representant for region Sunnfjord Helga Bakken, Sogndal kommune representant for region Sogn Berit Wetlesen, Stryn kommune representant for region Nordfjord Gunnar Frøland, Flora kommune representant for vertskommunen Arbeidsgruppa sitt arbeid. Arbeidsgruppa har hatt 2 arbeidsmøte våren 2011, eitt møte på Skei og eitt møte i Florø. På møtet i Florø hadde arbeidsgruppa samtale med styreleiar og dagleg leiar for Stiftelsen Krisesenteret i Sogn og Fjordane, og omvisning i dei nye lokala for krisesenteret som opna 1 juni. I dette møtet drøfta arbeidsgruppa og korleis den skulle forholde seg til eit vedtak som Flora bystyre gjorde i april 2011 vedkommande Krisesenteravtale 2011: " Flora bystyre vil signalisere til KS Fylkesmøte at kommunen er innstilt på å ta på seg ansvaret som vertskommune for eit interkommunalt samarbeid, dersom kommunen vert beden om dette. Vertskommuneansvaret vert forvalta ved at tenestene vert kjøpt." Arbeidsgruppa vurderte det slik at dette vedtaket inneber at dersom ein held på at døgntilbodet skal ligge i Florø, og at ein tilrår vertskommunemodell, så er det kanskje ikkje noko poeng å bruke tid på utgreiing av andre løysingar enn ein vertskommunemodell der vertskommunen kjøper tenestene. Dette slutta Fylkesstyret i KS seg til i møte : Vedtak i Fylkesstyret: KS Sogn og Fjordane er samd i dei presiseringane av innhaldet i det vidare arbeidet i arbeidsgruppa som kjem fram i e-post av frå leiar Gunnar Frøland, og som inneber følgjande avgrensing av det vidare utgreiingsarbeidet: Vurdering av best mogeleg løysing for kommunane innanfor ramma av vertskommunemodell og kjøp av tenester innanfor denne modellen Framlegg til krav i samband med kjøp av tenester. Framlegg til samarbeidsavtale mellom kommunane i fylket og vertskommunen. Avtalen må innehalde kvantitetskrav, kvalitetskrav og økonomiske rammer. Fylkesstyret legg til grunn at innstillinga frå arbeidsgruppa kan ligge føre innan utgangen av. august, slik at det blir tilstrekkeleg tid til etterfølgjande handsaming i KS og kommunane. 5

6 3 Organisering av kommunesamarbeidet 3.1 Føringar frå KS til val av samarbeidsmodell Som det går fram av mandatet frå KS er det ei vurdering av best mogeleg løysing for kommunane innanfor ramma av vertskommunemodell og kjøp av tenester innanfor denne modellen som skal vere utgangspunktet for denne utgreiinga. 3.2 Vertskommunemodell. Folkevald eller administrativ? I hovudrapporten frå arbeidsgruppa står det følgjande om vertskommunemodell: Kommunane kan inngå eit samarbeid med ein vertskommune for drift av eit krisesenter etter kommunelova 28 a). Ein kommune ( samarbeidskommune) kan då avtale med ein annan kommune ( vertskommune) at denne skal utføre oppgåver og treffe avgjerder etter delegert myndighet frå samarbeidskommunen. Til grunn for eit slikt samarbeid skal det ligge føre ein samarbeidsavtale i samsvar med vilkåra i kommunelova 28 e Den einskilde kommune vil fortsatt ha ansvaret for at innbyggjarane får dei ytelsar dei etter lova har krav på. Vertskommunemodellen kan løysast på ulike måtar Ein kan ha eit administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28 b) eller ein kan ha eit vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd etter kommunelova 28 c). I eit administrativt vertskommunesamarbeid gjev kommunestyret i den einskilde kommune instruks til eigen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. I eit vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd delegerer deltakarkommunane myndighet til den felles folkevalde nemnda. Det som skil vertskommunemodellen frå andre samarbeidsmodellar er at kommunane kan delegere myndighetskompetanse til ein vertskommune. Det er ikkje tillat i andre samarbeidsformer. Vertskommunemodellen kan brukast både når ein vil samarbeide om tenester der det vert krevd delegasjon av myndighet for å gjere einskildtvedtak, men og i eit samarbeid om kommunale oppgåver som ikkje krever delegering av mynde til å gjere einskildvedtak. Når det gjeld type vertskommune-samarbeid så vurderer ein modellen med administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28 b) som den mest tenlege. Dette fordi eit krisesentertilbod er eit lågterskeltilbod der det ikkje skal gjerast einskildvedtak etter andre lover eller prinsippvedtak som krev folkevald deltaking. 6

7 Arbeidsgruppa tilrår framleis at det er vertskommunemodellen etter Kommunelova 28 b Administrativt vertskommunesamarbeid som vert valt som organisasjonsmodell for Krisesentertilbodet frå Nærare om Administrativt vertskommunesamarbeid Vedtak i samarbeidskommunane om delegert fullmakt I ein modell med Administrativt vertskommunesamarbeid må kommunetyret i dei samarbeidande kommunane delegere fullmakt til eigen administrasjonssjef og gje instruks til denne om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen jmf. 28 b i kommunelova: 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. Når det gjeld samarbeid om Krisesentertenester etter lov om kommunale krisesentertilbod, så vil det ikkje vere behov for å delegere fullmakt til å gjere einskildvedtak. Tilbodet er eit lågterskeltilbod der einskildpersonar kan vende seg direkte utan tilvising eller timeavtale. Eit vedtak i ein samarbeidskommune kan formulerast slik: Kommunestyret i NN kommune delegerer med dette myndighet til administrasjonsjefen til å ivareta kommunen sine oppgåver etter Lov om kommunale krisesentertilbod. Kommunestyret ber om at administrasjonssjefen delegerer denne myndighet vidare til administrasjonssjefen i NN kommune som er vertskommune for tilbodet. Delegasjon av myndighet skal gjerast innanfor ramma av vedteken samarbeidsavtale. 7

8 3.3.2 Samarbeidsavtale mellom vertskommune og samarbeidande kommunar Kommunelova 28 e seier følgjande om samarbeidsavtale innanfor ramma av ein vertskommunemodell: 28e. Samarbeidsavtalen 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen e) Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen f) Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) Annet som etter lov krever avtale. 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. Kommentar til elementa som etter lova må vere med i avtalen: a) Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen Her vert alle kommunane i fylket ført opp i utgangspunktet. Dersom nokon av kommunane ikkje vil delta i samarbeidet må dette punktet justerast. b) Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen Oppgåvene må vere dei som er lagt til kommunane etter lov om Krisesenter. Her bør det og med korleis ein vil løyse dette i fylket i høve til lokalisering av døgnteneste/dagtilbod og omfang. c) Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Kommunane i fylket har ein mellombels avtale ut 2011 om kjøp av krisesentertenester. Ny avtale med overføring av oppgåver og mynde må gjelde frå Då det ikkje vil verte gjort enkeltvedtak i høve brukarar er det ikkje behov for å overføre myndighet innanfor andre 8

9 lover i høve brukarar. Overføring av avgjørelsesmyndighet vil derfor vere knytta opp mot beslutningar knytta til drift av sjølve tilbodet. d) Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Det vil ikkje bli gjort enkeltvedtak knytta til brukarane etter denne avtalen. Vedtak som vert gjort av vertskommunen vil vere vedtak som gjeld drift og utvikling av tilbodet. Slike vedtak skal meddelast dei deltakande kommunane og det skal ligge føre uttale frå Samarbeidsutval før endeleg vedtak i vertskommunen. Ale deltakande kommunar skal bli orientert om budsjett, økonomiplan og årsmelding for krisesenterdrifta frå vertskommunen. For å auke innflytelsen til dei deltakande kommunane vil arbeidsgruppa foreslå at det vert etablert eit samarbeidsutval med 1 representant frå kvar av regionane i fylket, dvs. 1 frå Nordfjord, 1 frå Sogn, 1 frå HAFS, 1 frå Sunnfjord og 1 frå vertskommunen, der vertskommunen har sekretariatsansvaret. Oppgåvene for eit slikt samarbeidsutval kan vere: Utvikling av krisesentertenestene Utvikling av samarbeidet mellom krisesenter og tenester i samarbeidskommunane Uttale seg til budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding Evaluere samarbeidsavtalen og kome med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale Representane til samarbeidsutvalet bør oppnemnast administrativt i dei regionale samarbeidsorgana og vertskommunen. e) Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen Dette punktet er nærare drøfta i kapittel 4. f) Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, Oppseiingstid for ein slik avtale bør vere minst eitt år. Dette fordi uttreden frå ein eller fleire kommunar vil endre budsjetteringsgrunnlaget, og at det vil ta tid å tilpasse drifta til endra inntektsgrunnlag. Oppseiinga bør følgje budsjettåret slik at det ved utreden er rimeleg tid til å tilpasse drift og budsjett til endra inntektsføresetnader. I utgangspunktet kan det vere tenleg å inngå ein avtale for ein 4 årsperiode, og at ein ved slutten av perioden har ei grundig evaluering av samarbeidsavtalen og tenestetilbodet. g) Annet som etter lov krever avtale. Det kan vere tenleg å ha med i avtalen litt om korleis ein skal løyse eventuelle tvistar mellom kommunane og søksmål frå brukarane. Framlegg til samarbeidsavtale er vedlagt denne utgreiinga som vedlegg 2. 9

10 4 Økonomi og kostnadsfordeling mellom kommunane 4.1 Budsjett For 2011 vart samla budsjett sett til kr For kommunane vil det frå 2012 vere viktig å ha ein forutsigeleg avtale i høve budsjett. Derfor bør avtalen bygge på eit totalbudsjett som vert sett opp for ein 4 årsperiode., med justering for løns- og prisvekst. Eit slikt totalbudsjett er vanskeleg å sette opp på førehand dersom vertskommunen vel å kjøpe tilbodet etter konkurranse. Kostnaden kan då bli lågare og den kan bli høgare. Ein haldepunkt for budsjettering for 2012 og økonomiplanperioden bør likevel for kommunane vere kostnad i løns og prisvekst slik den vert berekna frå KRD. Det må og vurderast om vertskommunen bør ha ein kompensasjon for det administrative arbeidet med å ivareta vertskommunerolla. Arbeidsgruppa vil foreslå at kr i totalbudsjettramme vert tilført vertskommunen for dette arbeidet på vegne av dei deltakande kommunane. 4.2 Kostnadsfordeling mellom kommunane I møte i KS Fylkesmøte sak 03/2011 vart det lagt følgjande føringar for kostnadsfordeling mellom kommunane. Fylkesmøte sluttar seg til rådmannsutvalet og fylkesstyret si oppfatning om at ei kostnadsfordeling kommunane imellom mest rettferdig bør skje ved å nytte same indeks som vert nytta ved fastsetting av rammetilskot i Grønt hefte, og som i stor grad samsvarar med det opphavlege forslaget frå arbeidsgruppa om ei fordeling med grunnlag i 25% fast del og 75% etter folketal pr. 1/7 året før budsjettåret. Det visast til vedlagte tabellariske oversikt ei slik fordeling gir i Denne kostnadsfordelinga ga følgjande resultat for 2011: KRISESENTERET I SOGN OG FJORDANE Framlegg til tilskott 2011 Folketal Indeks rammetilskot Tilskot 1401 FLORA , GULEN , SOLUND 867 0,

11 1413 HYLLESTAD , HØYANGER , VIK , BALESTRAND , LEIKANGER , SOGNDAL , AURLAND , LÆRDAL , ÅRDAL , LUSTER , ASKVOLL , FJALER , GAULAR , JØLSTER , FØRDE , NAUSTDAL , BREMANGER , VÅGSØY , SELJE , EID , HORNINDAL , GLOPPEN , STRYN , , Denne kostnadsfordelinga er vel og akseptert av kommunane i 2011, og ein ser derfor ikkje grunnlag for å endre noko på denne modellen for perioden framover. Kostnadsfordelinga vert då føreteke ved at ein fordeler totalbudsjett for tiltaket på den einskilde kommune sin indeks for rammetilskot. Denne fordelinga må då gjerast av vertskommunen i samband med årsbudsjett for kvart einskild år, og meldast til dei andre kommunane i samsvar med samarbeidsavtale. 11

12 5 Vertskommunen sitt kjøp av krisesentertenester Dersom Flora kommune får oppdraget med å ivareta vertskommunerolla, har kommunen vedteke at Vertskommuneansvaret vert forvalta ved at tenestene vert kjøpt. Flora kommune har ikkje presisert nærare korleis dette kjøpet skal gjennomførast. Det kan skje ved å legge det ut på anbod der private kan gje tilbod på tenestene, evt. kan ein begrense konkurransen til å gjelde ideelle organisasjonar. Uansett må ein følgje Lov og forskrift om offentlige anskaffelser 5.1 Kva for reglar gjeld? I Lov om offentlege anskaffelser opererar ein med terskelverdiar i høve kva for reglar som gjeld. For vare- og tenestekontraktar der den anslåtte verdi overstig 1,65 mill. kr. eks. moms gjeld forskriftene sine del III. Anskaffelser over EØS-terskelverdiene. For kontraktar som overstig 0,5 mill kr gjeld forskriftene sine del I og II.. Kjøp av helse- og sosialtenester er i følgje lova ei uprioritert teneste.. Kjøp av uprioriterte tenester følgjer reglane i del I og II sjølv om verdien av kjøpet overstig terskelverdiane. Lovlege anskaffelsesprosedyrar er då: Anskaffelsen skal foretas ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller ved konkurranse med forhandling. Dersom ein begrensar anbodet til å gjelde kun ideelle organisasjonar er oppdragsgjevar ikkje forplikta til å følgje reglane i forskrifta sin del II (eller III). Dersom kontrakten overskrid terskelverdiane gjeld likevel 17.3 (Krav til ytelsen og tekniske spesifikasjonar) og 18.4 (Kunngjering av konkurranseresultet). Del I vil gjelde i sin heilhet. Dette inneber at dersom vertskommunen kjøper krisesentertenester der samla verdi av kjøpet vil ligge på om lag 7 mill. kroner vil følgjande gjelde: Einkvar anskaffelse skal så langt det er mogleg vere basert på konkurranse uansett hvilken anskaffelsesprosedyre som benyttes. ( Del I) I utgangspunktet skal anskaffelsen av tenestene skje ved åpen eller begrensa anbudskonkurranse eller ved konkurranse med forhandling. Dersom ein begrenser anbodet til å gjelde kun ideelle organisasjonar må ein lyse ut konkurranse mellom ideelle organisasjonar med grunnlag i krav til ytelsen og tekniske spesifikasjonar og kunngjere resultatet av konkurransen. 12

13 5.2 Konsekvensar for samarbeidskommunane Om vertskommunen driftar krisesentertenestene sjølv eller kjøper tenestene frå ein annan leverandør, vil i utgangspunktet ha liten innverknad på samarbeidskommunane som kjøper tenester frå vertskommunen. Dei samarbeidande kommunane vil ha ein avtale om tenesteyting med vertskommunen som denne må sørge for å oppfylle. For vertskommunen vil kjøp av tenester medføre at ein må gjennomføre eit anbod etter lov om offentlege anskaffelser, og at ein ikkje kjenner kostnaden før anbodet er gjennomført. Ved kjøp av tenester vil det vere naturleg å lyse ut ein avtale som går over fleire år. I høve til rein kommunal drift av tiltaket vil denne løysinga gje mindre rom for justeringar undervegs. 5.3 Krav i samband med kjøp av tenester Dersom vertskommunen kjøper tenester frå andre for å oppfylle sin del av ein samarbeidsavtale må krava frå vertskommunen minst tilfredstille det som går fram av samarbeidsavtalen. Det vil i utgangspunktet innebere krava som går fram av lov om krisesentertenester og dei tilpasningar som ein gjennom samarbeidsavtalen ynskjer for dei samarbeidande kommunane. 5.4 Vurdering av anbodstype ved kjøp av tenester Dersom vertskommunen vel å kjøpe tenester er det arbeidsgruppa sitt syn at dette bør gjerast ved ein anbodskonkurranse mellom ideelle organisasjonar. Dette fordi tidlegare drift av krisesentertenester nasjonalt i hovudsak har vore drifta av kommunane sjølv eller av ideelle organisasjonar. Ved kjøp av tenester vil derfor kompetanse og erfaring ligge hjå ideelle organisasjonar. 13

14 6 Framdriftsplan hausten 2011 Arbeidsgruppa vil tilrå følgjande framdriftsplan hausten 2011: Rapport levert frå arbeidsgruppe 1 september Handsaming i KS Rådmannsutval 14 september Handsaming i KS Fylkesstyret 21 september Handsamingsfrist kommunane 15 november 14

15 Vedlegg 1 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 1. Formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2. Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 3. Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. 15

16 4. Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2 a. 5. Teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg skade på helsa til nokon. 6. Opplysningar til barneverntenesta Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven Barnevernloven 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. 7. Politiattest Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og

17 Brot på straffeloven 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6 første ledd nr Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader. Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. 8. Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. 9. Statleg tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. 10. Bruk av lova på Svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på staden. 11. Ikraftsetjing og overgangsreglar Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer.1 Departementet kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar. 1 Frå 1 jan 2010, etter res. 4 sep 2009 nr Endring i anna lovgjeving Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein denne endringa i anna lovgjeving: Avtale om interkommunalt krisesentertilbod 1. Deltakarar og kven som er vertskommune Følgjande kommunar deltek i samarbeidet: Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland 17

18 Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Flora kommune er vertskommune. 2. Oppgåver og avgjerdsmynde lagt til vertskommunen Samarbeidet skal bidra til å oppfylle kommunane sitt ansvar til innbyggjarane i høve krisesentertenester.. Oppgåvene som vert lagt til vertskommunen er nedfelt i Lov om Krisesenter 1 og 2: 1. Formålet med lova: Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2. Krav til krisesentertilbodet: Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gje brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen jmf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 18

19 Oppgåvene som er lagt til dei samarbeidande kommunane skal løysast på følgjande måte av vertskommunen: Krisesentertilbodet til kommunane i Sogn og Fjordane skal ha utgangspunkt i eitt krisesenter med døgntilbod og ambulerande dagtilbod i regionar med lang reisetid til døgnbase. Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane skal ha døgnbase i Florø og ambulerande dagtilbod/samtaletilbod i indre Nordfjord og Sogn. Gjennom denne samarbeidsavtalen vert desse oppgåvene utført av vertskommunen. Det er ikkje aktuelt å gjere einskildvedtak i høve brukarar, og det er derfor ikkje behov for delegering av mynde til vertskommunen i høve dette. 3 Tidspunkt for overføring av oppgåver og avgjerdsmynde Overføring av oppgåver i samsvar med punkt 2 i denne avtale gjeld frå og med og inntil avtalen vert sagt opp eller samarbeidet avvikla, jmf. Punkt 7 4 Underretning til deltakarane om vedtak som treffast i vertskommunen Det vil ikkje bli gjort enkeltvedtak knytta til brukarane etter denne avtalen.vedtak som vert gjort av vertskommunen vil vere vedtak som gjeld drift og utvikling av tilbodet. Slike vedtak skal medelast dei deltakande kommunane og det skal ligge føre uttale frå Samarbeidsutval før endeleg vedtak i vertskommunen.alle deltakande kommunar skal bli orientert om budsjett, øknomiplan og årsmelding for tiltaket frå vertskommunen. 5 Det økonomiske oppgjeret mellom samarbeidskommunane og vertskommunen Vertskommunen utarbeider budsjettframlegg for første år i avtaleperioden og dei 3 neste åra. Dersom årsbudsjett for første år i perioden er innanfor totalramma for år 2011 på kr. 7,2 mill. oppjustert med med løns- og prisvekst, og dei påfølgjande 3 år tilsvarande justert for løns- og prisvekst, avgjer vertskommunen budsjettet etter uttale frå samarbeidsutvalet. Dersom budsjettframlegget går utover denne ramma vert beslutningsmyndigheten om auka ramme lagt til samarbeidsutvalet når beløpet er opp til kr Beløp over dette må handsamast i kvar einskild kommune. Budsjettframlegg med økonomiplan for komande år vert vert utarbeidd av vertskommunen og sendt samarbeidande kommunar innan 31 juli. Budsjettframlegget vert handsama i Samarbeidsutvalet innan 31 august. Kostnadsfordelinga mellom kommunane skal skje ved at ein fordeler totalbudsjett for tiltaket på den einskilde kommune sin indeks for rammetilskot frå staten. Vertskommunen føretek denne fordelinga kvart år i samband med årsbudsjett. Frist for innbetaling av forholdsmessig andel av tilskot til vertskommunen er 30 september. 19

20 Dersom vertskommunen ikkje lukkast i å halde budsjettet kan samarbeidsutvalet beslutte ekstraordinær innbetaling frå kommunane for å dekke inn underskotet innanfor ei ramme på kr Ekstraordinær innbetaling vert fordelt forholdsmessig på kommunane og vert krevd inn med 3 vekers betalingsfrist. 6 Samarbeidsutval Det vert oppretta eit samarbeidsutval med 1 representant frå kvar av regionane, dvs. 1 frå Nordfjord, 1 frå Sogn, 1 frå HAFS, 1 frå Sunnfjord og 1 frå vertskommunen. Vertskommunen har sekretariatsansvar for samarbeidsutvalet. Oppgåvene for samarbeidsutvalet er: Utvikling av krisesentertenestene Utvikling av samarbeidet mellom krisesenter og tenester i samarbeidskommunane Uttale seg til budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding Evaluere samarbeidsavtalen og kome med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale Representane til samarbeidsutvalet vert oppnemnt administrativt i dei regionale samarbeidsorgana og vertskommunen. 7 Nærare reglar for uttreden og avvikling av samarbeidet Oppseiingstida for denne avtalen er 1 eitt- år og føl budsjettåret. Eventuell oppseiing skal skje skriftleg til samarbeidsutvalet sin sekretær innan nytt årsskifte, og oppseiingstida vil vere neste heile år. Avtalen kan tidlegast seiast opp med verknad frå 1 januar Avtalen gjeld for perioden , og skal evaluerast av samarbeidsutvalet før ny avtaleperiode. 8. Andre forhold Tvister mellom samarbeidskommunane søkes løyst gjennom forhandlingar. Sunnfjord Tingrett er vedteke verneting for eventuelle tvister for domstolane. Søksmål/erstatningskrav frå brukarar av krisesentertenesten i perioden eller i ettertid kan bli retta mot vertskommune eller brukaren sin bustadkommune. Dersom vertskommunen blir erstatningsansvarleg overfor brukar frå ein av dei andre kommunane, vert det avtala at vertskommunen har regressrett mot bustadkommunen. I erstatningsmessig samanheng har såleis kvar kommune ansvar for sine brukarar. 20

21 3 Kommunelova sine reglar for interkommunalt samarbeid Kommunelova kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 29 jan 1999 nr. 5 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 12 des 2003 nr Overdragelse av tariffavtalemyndighet. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på kommunens eller fylkeskommunens vegne. 28a. Overføring av myndighet til vertskommune 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 21

22 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 4. Hver av deltakerne skal være representert med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen. 5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg så langt de passer. 6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 fører til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven tillater, skal antallet medlemmer reduseres på følgende måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28d. Parlamentarisk styreform Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform, trer rådet i administrasjonssjefens sted i forhold til 28 b og 28 c. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28e. Samarbeidsavtalen 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 22

23 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28f. Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid 1. Når en vertskommune fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er den kommunen som har delegert myndigheten, klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 2-4, gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. 3. Administrasjonen i vertskommunen er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 eller 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klageinstans. 4. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 5. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). Endres ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). 28g. Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 1. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 2-4, gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. Klageinstansen er likevel én særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. 3. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 eller 2. Klagenemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om faste utvalg så langt de passer. 4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til at klagenemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer, skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte: Det antall medlemmer av klagenemnda som overstiger fem, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i 23

24 klagenemnda ved behandling av saker delegert fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. 5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 og 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at statlig organ er klageinstans. 6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). Endres ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer). 28h. Lovlighetskontroll 1. Avgjørelser truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune kan av tre eller flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre bringes inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan ikke kreve slik kontroll av avgjørelser truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune. 3. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28i. Oppløsning og uttreden 1. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 2. Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen oppsigelsesfrist kan avtales. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28j. Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter 77 nr. 1 uten hensyn til at kommunestyret i vertskommunen har begrenset myndighet etter 28 b nr. 4 og 28 c nr. 6. Tilføyd ved lov 15 des 2006 nr. 91 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1428). 28k. Statlig tilsyn med vertskommune 1. Der en samarbeidskommune har overlatt utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner til vertskommunen. Vertskommunen er ansvarlig for at pålegg eller andre sanksjoner etterkommes. 2. Der en oppgave er delegert til vertskommunen, har statlige tilsynsetater rett til innsyn i vertskommunens saksdokumenter, og kan kreve at vertskommunens organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Tilsynet kan også kreve adgang til alle vertskommunens institusjoner, lokaler og anlegg som er nødvendige for at tilsynet kan utføre tilsyn. 3. Bestemmelsen i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 24

25 4 Lov om offentlege anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser. Jf. EØS-avtalen art 65 og vedlegg XVI, nr. 2 (dir 2004/18), nr. 4 (dir 2004/17), nr. 4a (Kvedtak 93/327/EØF), nr. 5 (dir 89/665), nr. 5a (dir 92/13), nr. 5b (dir 92/50) og nr. 6 (frd. 1182/71). Jf. også WTO-avtalen 15 apr 1994 om offentlige innkjøp. 1. Formål Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). 2. Oppdragsgivere som er omfattet Loven gjelder for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Loven gjelder for rettssubjekter som driver virksomhet innenfor forsyningssektorene, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser og forskrifter gitt i medhold av loven. Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker om bygge- og anleggskontrakter, dersom det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke oppdragsgivere som er omfattet av loven. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på Svalbard og fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. Endret ved lover 4 juli 2003 nr. 83 (ikr. 25 juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879), 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). 3. Anskaffelser som er omfattet Loven gjelder anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere som nevnt i 2. Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel Rettighetshavere Rettighetshavere etter loven er bare virksomheter som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat og som har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat. Det samme gjelder virksomheter som er gitt slike rettigheter etter WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet til å følge. 5. Grunnleggende krav Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Oppdragsgiver skal ikke a. diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, b. bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse, 25