Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet

Transkript

1 Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon Utredning Knutepunkt Sørlandet 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE1

2 Innhold 1 Vertskommune Hjemmel Formål Karakteristiske trekk ved lovhjemmelen Opprettelse av samarbeidet Samarbeidsavtale Selvstendig rettssubjekt Sammensetning av felles folkevalgt nemnd Økonomi og finansieringsmodeller Saksbehandlingsregler De ansattes rettigheter Kommunens påvirkningsmuligheter i administrativt vertskommunesamarbeid Kommunens påvirkningsmuligheter i vertskommunesamarbeid med felles nemnd Kontroll Uttreden/oppløsning , the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE2

3 1 Vertskommune 1.1 Hjemmel Kommuneloven 28 a flg. regulerer vertskommunesamarbeid om lovpålagte oppgaver. Vertskommunemodellene er ikke utformet primært med sikte på frivillige oppgaver som for eksempel ulike administrative støttefunksjoner. Men dersom kommunen finner det hensiktsmessig, så kan de også bruke vertskommunemodellene for et samarbeid om slike oppgaver. For vertskommunesamarbeid har kommuneloven bestemmelser om: - Overføring av myndighet - Opprettelse av administrativ vertskommunesamarbeid - Opprettelse av vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd - Samarbeidsavtale - Klage ved administrativ vertskommunesamarbeid - Klage ved ertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd - Lovlighetskontroll - Oppløsning og uttreden - Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune - Statlig tilsyn med vertskommune Formål Formålet med vertskommuner er at en eller flere kommuner overlater utførelsen av lovpålagte oppgaver til en annen kommune (vertskommunen). Både faktiske oppgaver og avgjørelser som gjelder den lovpålagte oppgaven kan overlates/delegeres til en vertskommune. For eksempel samarbeid om oppgaver innenfor barnevern. I tilknytning til dette vil samarbeidet kunne omfatte drift av administrative systemet og it- systemer, som brukes, for eksempel for saksbehandling og arkivering i barnevernssaker. Også vedtak som innebærer utøvelse av offentlig myndighet slik det er definert i forvaltningslova 2 (vedtak) kan delegeres til en vertskommune. For eksempel myndighet til å fatte enkeltvedtak i barnevernssaker. Vertskommunene kan m.a.o. brukes både på tjenester som de er pålagt å utføre, typisk tjenester rettet mot innbyggerne, og på tjenester som kommunen trenger for sin egen organisasjon, typisk IKT, innkjøp, administrative støttefunksjoner. Det ansvaret som i lov er lagt på kommunar ligger fremdeles hos kommunen selv om oppgaver og avgjørelsesmyndighet er delegert til en vertskommune. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE3

4 For kommunal virksomhet der kommunen ikke er pålagt et ansvar i lov, trengs ikke egen lovhjemmel for overføring av oppgaver og myndighet. Dette kan skje på rent privatrettslig grunnlag (ved avtale). Bakgrunnen for bruk av vertskommuner kan være ønske om en rasjonaliseringsgevinst, å dekke et behov ved å få særlig tilgang til kompetanse som det er vanskelig å rekruttere, bedre kvaliteten på tjenestetilbud m.m. Det er to former for vertskommunesamarbeid. Felles for disse er at samarbeidet bygger på avtale og at det ikke er noen egen organisatorisk overbygging. Forskjellen er at ved vertskommuner med felles politisk folkevalgt nemnd skal verstkommunesamarbeidet også skal kunne ta prinsipielle avgjørelser. I administrative vertskommunesamarbeid er ikke dette en mulighet. Hva som saker av prinsipiell betydning må fastsettes konkret. I vurderingen kan bl.a. ses på vedtakets karakter og konsekvenser, vertskommunesamarbeidets formål og omfang, og i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom samarbeidsavtalen, tidligere praksis, politiske vedtak. Vertskommunene kan ha ulike oppfatninger om kva som er en prinsipiell sak. Vertskommunen har et selvstendig ansvar for å vurdere og fange opp saker som er prinsipielle etter kommuneloven Karakteristiske trekk ved lovhjemmelen Omfang Vertskommunesamarbeid innebærer ikke utbyggingen av en ny organisasjon, men i vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd må det etableres et nytt folkevalgt organ. Kommunelovens bestemmelser er rammebestemmelser, og kommunene kan i relativt stor grad selv regulerer omfang og innhold i samarbeidet. Lovens regler bærer og preg av å være tilpasset et samarbeid om lovpålagte oppgaver, herunder om saker hvor det fattes enkeltvedtak. Loven har en klar regulering av kommunenes adgang til å instruere og omgjøre avgjørelser i vertskommunen. Lovens regler gir naturlig nok lite veiledning på hvordan samarbeid om administrative støttefunksjoner skal utformes. Reglene tar ikke primært sikte på å oppstille en modell for interkommunalt samarbeid om slike oppgaver. Dermed gis heller ikke veiledning i loven om hvilken påvirkningsmulighet kommunene har på avgjørelser som er delegert til vertskommunen. Forarbeidene uttaler at dette må avgjøres på annet grunnlag; ulovfestet rett eller alminnelig forvaltningsrett og gjennom samarbeidsavtalen. Fleksibilitet 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE4

5 I vertskommunesamarbeid er det ingen grenser for hvor mange kommunar som kan inngå i et samarbeid, eller for hvor mange vertskommunesamarbeid hver kommune kan delta i. Oppgavefordelingen mellom kommunen trenger ikke være lik i et administrativt vertskommunesamarbeid. Det kan avtales en gradvis overgang av oppgaver eller myndighet, for eksempel innenfor en oppsatt tidsplan. Kommuner som er med i et samarbeid med en vertskommune trenger ikke alle å overføre de samme oppgavene til vertskommunen. I et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd må derimot alle deltakerkommunene som er med overføre de samme oppgavene og den samme myndigheten fra samme tidspunktet til vertskommunen. Stabilitet Reglene trådte i kraft i Det er ikke varslet evaluering eller gjennomgang av reglene fra myndighetens side. Reglene er så pass nye at det er ventelig at de får være i bruk noen år, slik at erfaring vinnes før eventuelle justeringer eller tilføyelser gjøres. 1.2 Opprettelse av samarbeidet Et vertskommunesamarbeid krever enighet og avtale mellom kommunene. Administrativt vertskommunesamarbeid Konkret opprettes vertskommunesamarbeidet ved at kommunestyret instruerer sin egen administrasjonssjef om å delegere myndighet til administrasjonssjefen i vertskommunen. Dette er viktig, fordi det forankrer saksområdet hos administrasjonssjefene i samarbeidskommunene og gir kommunene som delegerende instans den instruksjonsmyndigheten og omgjøringsmyndigheten, som følger av de særlige reglene for administrativt vertskommunesamarbeid i kommuneloven. Man skal derfor ikke gå fram på noen annen måte når slikt samarbeid skal etableres. Delegasjon via administrasjonssjefen bereder grunnlaget for en enhetlig ledelse på området, klare kommandolinjer og mulighet til å følge enkeltsaker. Prinsipielle saker kan ikke delegeres til vertskommunen. Forbudet mot å delegere saker av prinsipiell betydning er ikke til hinder for at vertskommunen kan forberede saker for samarbeidskommunene, og at vedtak blir gjorde av kompetent organ i den samarbeidskommunen det gjelder. Dette kan skje ved at vertskommunen utreder en prinsipiell sak for behandling i folkevalgt organ i en samarbeidskommune. I slike tilfelle vil likevel administrasjonssjefen i vedkommende samarbeidskommune være formelt ansvarlig for utredning og tilråding til egne folkevalgte, jf. kommuneloven 23 nr , the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE5

6 Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Konkret opprettes vertskommunesamarbeidet ved at kommunestyret delegerer myndighet til én felles nemnd til å treffe vedtak i saker av prinsipiell betydning. I delegasjonsvedtaket til hver samarbeidskommune kan det faststettes retningslinjer for hva som blir vurdert å være saker av prinsipiell betydning. Nemnden kan delegere myndighet til vertskommunens administrasjon til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det skal kun være én folkevalgt nemnd, ikke flere. Nemnden skal ligge i vertskommunen. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE6

7 1.2.1 Samarbeidsavtale Det må lages en skriftlig samarbeidsavtale, som vedtas av kommunestyret. Vedtakelsesmyndigheten kan ikke delegeres. Det er minstekrav til avtalens innehold. Det er ikke noe i veien for at samarbeidsavtalen regulerer andre forhold enn de som er obligatoriske etter loven. Avtalen må inneholde: - Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen. Det må i avtalen komme fram hvem som er avtalepartene, og hvem som skal være vertskommunen. Vertskommune er den kommunen som skal stå for utførelsen av de overførte oppgavene og som en eventuell felles nemnd hører inn under. - Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen. I avtalen skal det stå hvilke oppgaver og hvilken beslutningsmakt som vertskommunen skal ha på vegne av hver enkelt samarbeidskommune i samarbeidet. Det må gå klart fram hvilke oppgaver og hvilken myndighet som er lagt til vertskommunen. Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet. Det er ikkje nødvendig at alle oppgaver og all beslutningsmyndighet blir overlatt til vertskommunen på et felles tidspunkt. Det kan avtales en gradvis overgang av oppgaver eller myndighet, for eksempel innenfor en oppsatt tidsplan. Men, i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd må alle deltakerkommunene overføre de samme oppgavene og den samme myndigheten fra samme tidspunktet. - Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen. Avtalen skal ha bestemmelser om hvordan vertskommunen skal underrette deltakerkommunene om vedtak som blir gjorde i vertskommunen, og som er viktige for deltakerne. Dette er viktig for å sikre samarbeidskommunene reell innflytelse på avgjørelser som vertskommunen tar. - Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. Normalt vil samarbeidskommunen avtale et økonomisk vederlag med vertskommunen som motytelse for at denne tar på seg oppgaver for samarbeidskommunen. Størrelsen på vederlaget kan ses i sammenheng med omfanget av samarbeidet, kostnader for vertskommunene og ev besparelser for samarbeidskommunene. - Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. Kommunene må regulere ulike forhold som er aktuelle i tilfelle en av samarbeidskommunene trekker seg ut eller hele samarbeidet avvikles. For eksempel prosedyrer for avvikling av enkeltsaker som er under behandling, forholdet til innbyggerne og deres behovet for informasjon, økonomisk oppgjør m.m. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE7

8 - Annet som etter lov krever avtale. F. eks. at lederverv i felles nemnd skal gå på omgang mellom deltakerne. I tillegg bestemmelser om en rekke andre forhold; informasjon til innbyggerne i deltakerkommunen om hva det har å si for de at det er etablert et vertskommunesamarbeid, hvor den enkelte skal henvende seg osv. For vertskommune med felles folkevalgt nemnd må avtalen også inneholde: - bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker Det kan være et ulikt antall representanter for hver kommune i nemnden, og stemmene kan være fordelt ulikt mellom kommunene. Endringer i avtalen på disse punktene må vedtas av kommunestyret. Andre vedtak eller retningslinjer for samarbeidet kan kommunestyrene på ordinær måte delegere til andre å forme, for eksempel felles nemnd eller vertskommuneadministrasjonen. Det er ikke lovfestede krav til vedtekter. Vedtekter kan avtales Selvstendig rettssubjekt Et administrativt vertskommunesamarbeid er ikke et selvstendig rettssubjekt. Et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd er heller ikke et selvstendig rettssubjekt. Nemnden hører til organisasjonen i vertskommunen. I dette ligger at et vertskommunesamarbeid ikke innebærer at det blir etablert en ny juridisk person. Nemnden vil være en del av vertskommunen som rettssubjekt. Men nemnden vil ikke være del av samarbeidskommunen. 1.3 Sammensetning av felles folkevalgt nemnd. Hver av kommunedeltakerne skal være representert med to eller flere representanter i nemnden. Kommunene kan altså ha ulik representasjon i nemnda, og dermed ulik innflytelse i nemnden og på samarbeidet. Hver kommune kan fritt velge nye representantar til nemnda, når kommunen selv måtte mene at dette er hensiktsmessig. Kommunestyret kan instruere sine representanter i nemnden. Nemnden velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder, ved flertallsvalg jf. kommuneloven 35 nr. 4 og 38 nr. 1. Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE8

9 For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg ( 10) i kommuneloven så langt de passer. Medlemmene får godtgjørelse fra sine kommuner, jf. 41 og at ordfører fra deltakerkommunene har møte- og talerett i nemnden, jf. 9 nr Økonomi og finansieringsmodeller Reglene i kommuneloven om økonomiforvaltningen vil gjelde for kommunene på vanlig måte. Det er opp til samarbeidskommunene selv å regulere finansiering, kostnadskontroll og økonomistyring som er knyttet til vertskommunesamarbeidet innanfor gjeldende regelverk. Det økonomiske mellomværet og vederlagsbetaling fra samarbeidskommunen til vertskommunen må reguleres gjennom vertskommuneavtalen. Mulige finansieringsmodeller Finansieringen kan skje ved at kommunene i fellesskap utarbeider egne budsjett for de områdene de skal samarbeide om. Budsjettframlegget med den kommunevise fordelinga av utgiftene inngår da i den årlige budsjettbehandlinga i hver enkelt kommune. Kommunene kan innta i avtalen kva budsjettet spesifikt skal omfatte, og hvordan finansieringen skal skje, for eksempel dekning av administrasjonskostnader, utgifter til tiltak på samarbeidsområdene osv. Dette kan gjøres ved at det settes opp spesifiserte kriterier for hvilke typer utgifter som skal dekkes, og ved at utgiftene blir fordelte kommunevis ut fra prosentdelen innbyggere på de tjenesteområdene det skal samarbeides om. Det kan også avtales at oppgjør etter en eventuell refusjonsordning skal skje en eller flere ganger i året. Finansiering og regulering av budsjettfordelingen mellom kommunene reguleres i vertskommuneavtalen som kommunestyrene vedtar. Dette er opp til kommunene å avtale, ut fra hva de finner er den mest hensiktsmessige lokale løsningen. Eventuelle problem som måtte dukke opp må løses innenfor for allmenn avtalerett Saksbehandlingsregler Det skal ikke fastsettes egne saksbehandlingsregler for vertskommunesamarbeid. Dette har bl.a. sammenheng med at vertskommunesamarbeid ikke forutsetter en egen organisasjon. De saker som er gjenstand for samarbeidet skal gå etter de reglene som ellers gjelder. Dette vil bl.a. være kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer og for administrasjonen saksforberedelse og forvaltningslovens saksbehandlingsregler. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE9

10 1.5 De ansattes rettigheter Påvirkes ikke av administrativt vertskommunesamarbeid eller vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. 1.6 Kommunens påvirkningsmuligheter i administrativt vertskommunesamarbeid Samarbeidskommunen: Samarbeidskommunen kan instruere administrasjonssjefen i vertskommunen i utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Instruksene kan være generelle, i form av retningslinjer for utføring av oppgavene. Instruksene kan gjelde konkret saker og går ut på hvilke avgjørelse som skal treffes. Samarbeidskommunen kan selv treffe vedtak i saker som er delegert til vertskommunen. Samarbeidskommunen kan ikke instruere vertskommunen i saker som gjelder vertskommunens innbyggere. Merk imidlertid at samarbeidskommunen kan omgjøre saker vertskommunen har truffet, men at man her kun har samme omgjøringsmyndighet som følger av forvaltningsloven 35 (1) og at omgjøringsadgangen da også kun gjelder enkeltvedtak. Dette er en innskrenkning i kommunens adgang til å omgjøre saker, sammenlignet med hva som ville ha vært tilfelle dersom kommunen behandlet sakene selv. Når det gjelder samarbeidskommunen sin adgang til å gjøre om avgjørelser som ikke er enkeltvedtak (for eksempel valg av leverandør ved innkjøp, administrative beslutninger osv.) løses på ulovfestet grunnlag. Dette bør søkes avklart i avtalen mellom kommunene for å sikre forutsigbarhet. Oppsummert betyr dette at samarbeidskommunen(e) har samme instruksjonsmyndighet i sakene som er overlatt til vertskommunen som de ville hatt dersom sakene ikke var overført til vertskommunen. Vertskommunemodellen svekker imidlertid muligheten til å øve innflytelse på sakene ved bruk av omgjøring. Denne adgangen er begrenset for enkeltvedtak, og for frivillige oppgaver er den ikke lovregulert. Det er praktiske utfordringer knyttet til det å følge med på vertskommunens arbeid i og med den økt avstanden mellom samarbeidskommunen og sakene/saksbehandlerne i vertskommunen. Dette vil gi utfordringer mht. å holde seg orientert om vertskommunens arbeid og avgjørelser, og svekke muligheten til å øve innflytelse på saksgang og avgjørelser. Det er nærliggende å anta, at en samarbeidskommune som ikke gjennom avtalen er sikret god innsikt i hvilke saker vertskommunen har til avgjørelse i regelen vil være henvist til å påvirke avgjørelser som man er uenig i først i etterkant av at avgjørelse er tatt. Da er det omgjøringsmyndigheten som må brukes. Denne myndigheten er imidlertid begrenset for enkeltvedtak, og den er vil være uklar for kommunene viss den ikke reguleres i avtalen. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE10

11 Generelt er det unntaket og ikke hovedregelen innenfor kommunalforvaltningen at det instrueres eller omgjøres. Det er neppe heller en god løsning å bygge/baseres styringen på instrukser i enkeltsaker og omgjøringsretten. Vertskommunen Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i sakene som kommunens egen administrasjon behandler. (Når delegasjon er skjedd etter 28 b nr. 3. ) Dette betyr at vertskommunen ikke får noen innflytelse på sakene som samarbeidet omfatter. Det har heller ikke behov for det, da vertskommunen ikke er ansvarlig for tjenestene til samarbeidskommunens innbyggere. Påvirking gjennom klagebehandlingen etter forvaltningsloven 28 (1) Administrasjonen i vertskommunen er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager. Det betyr at ved klage skal vertskommunen i først omgang se på saken på nytt. Det er samarbeidskommunen som behandler klage på vedtak fattet av vertskommunen. Samarbeidskommunene kan dermed påvirke avgjørelsen i en klage. 1.7 Kommunens påvirkningsmuligheter i vertskommunesamarbeid med felles nemnd Kommunene kan avtale ulik representasjon i nemnda, og dermed ulik innflytelse i nemnda. Men alle kommuner må være representert i nemnden. Vertskommunen Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker av prinsipielle betydning som deltakerkommunene har delegert til nemnda. Heller ikke i saker som nemnda har delegert til vertskommunens administrasjon å avgjøre. Samarbeidskommunen En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Dette må også gjelde saker som behandles av nemnden, altså prinsipielle saker som gjelder samarbeidskommunen og i saker som nemnden har delegert videre til vertskommunens administrasjon. Samarbeidskommunen har samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd i saker hvor det treffes enkeltvedtak. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE11

12 Oppsummert er samarbeidskommunens innflytelse på sakene ved bruka av instruks like vid som i administrativt vertskommunesamarbeid. Omgjøringsadgangen er begrenset til forvaltningsloven 35(1), og snevrere enn utenfor et vertskommunesamarbeid. Nemnden Gjennom nemnden kan innflytelse øves på vertskommunens administrasjon innenfor samarbeidsområdet. Nemnden kan delegere saker til administrasjonen i vertskommunen som ikke er av prinsipiell karakter, og kan etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper instruere denne innenfor samarbeidsområdet. En instruksjon må ha støtte i nemnden ( enstemmig eller flertall?). Nemnden kan kun gjøre om administrasjonens vedtak etter forvaltningsloven 35 (1), dvs. i samme utstrekning som administrasjonen selv kan omgjøre egne vedtak. Nemnden har mao ikke større omgjøringsmyndighet enn vertskommunens administrasjon innenfor samarbeidsområdet. Klagebehandling Felles nemnd er underinstans ved klage og skal behandle klagen først. Det skal være en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnden. Klagenemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om faste utvalg i kommuneloven 10 så langt de passer. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd Kontroll Innsyn med vertskommunens arbeid kan utøves gjennom å avtale rutiner for informasjonsdeling i sakene som er delegert vertskommunen. Kontrollutvalg kommunens eget tilsyn Kontrollutvalgene kan avdekke kritikkvertige og ulovlige forhold, samt rapportere dette til kommunestyret og foreslå tiltak. Kontrollutvalget i vertskommunen fører løpende tilsyn med hele virksomheten til vertskommunen, også de deler av virksomheten som gjelder saker der myndighet er delegert fra andre kommunar. Lovlighetskontroll statlig kontroll med avgjørelsene Tre eller flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre kan bringe avgjørelser som er truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter kommuneloven 59. Departementet kan oppheve avgjørelsen dersom den er ugyldig. Lovlighetskontroll kan ikke brukes for å endre avgjørelser som er rettslig gyldige, men som kommunestyrerepresentanter i kommunen ikke er enig i. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE12

13 Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan ikke kreve slik kontroll av avgjørelser. 1.8 Uttreden/oppløsning Uttreden Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen oppsigelsesfrist kan avtales. Oppløsning Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. Det er viktig å avtalefeste hvordan oppløsning skal skje. 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE13