BO- OG NÆRINGSUTVIKLING SOSSVIKA

Transkript

1 BO- OG NÆRINGSUTVIKLING SOSSVIKA

2 Folk spør hvorfor vi dro til Fosen, kjørte og kjørte i timesvis, tok ferga, kjørte igjen, videre ut over bru etter bru, enda lenger ut ut, helt ut på Stokkøya for å ha høstferie, og hvorfor vi snakker om det hele tida når vi kommer hjem og maser om at vi må tilbake og anbefaler det til alle vi kjenner. Hva er det utpå der, er det knauser og huler og hav og horisont, er det sau og elg og skog og kratt, sånt finner man mange steder, det ligger hyttegrender og spisesteder strødd langs hele kysten, hva kan det være som er så innmari spesielt utpå der? Konseptstudie utarbeidet av Pir II og Roar Svenning vinteren 2011

3 BESKRIVELSE Sossvika kan bli et fantastisk sted å bo. Men i dag er området ødelagt pga. masseuttak til den nye brua til Linesøya. Stokkøya har gitt bort et stort stykke natur for Linesøya s fastlandsforbindelse. Dette må Stokkøya få lov til å bruke til noe positivt. Her ser vi muligheter til å reparere, og til å skape noe fantastisk i tillegg. Noe som kan være til nytte for stedet og gi inspirasjon og muligheter til andre lignende områder i hele landet. Mektig trøndersk kystnatur like utenfor døra, både på land og på sjøen. Rekreasjon, jakt, fiske, klatring, kiting.kort sagt, det gode liv på landet, men med byens bokvaliteter i tillegg. Her har du havet svært tett på, men allikevel godt beskyttet for vind og større bølger. Vi lager stedet først så arbeidsplassene. Hvis man tenker på hvor mange det er som har sin egen arbeidsplass, og som kan tilknytte seg eksisterende arbeidsplasser, som har en entreprenørånd, eller som kan tilby kompetanse som er ettertraktet i området, - så tror vi det er vel så interessant som bygdeutviklingsmiddel å starte med stedets beskaffenhet først, i stedet for å lage arbeidsplasser som kan fylles med pendlere eller korttidsansatte.

4 FRA BY TIL LAND Stillhet blir mer og mer ettertraktet. På begynnelsen av 1800-tallet bodde 3% av verdens befolkning i byer. I dag lever halvparten av oss i urbane bystrøk, og innen 2050 antas det at 70 prosent av jordens innbyggere vil bo i en by. Og selv om ramling fra kjerrer og klapring fra hestesko ble oppfattet som et stort støyproblem i hesterike byer for to hundre år siden er nok dagens 875 millioner biler en langt mer plagsom støykilde. Og i vår multi tasking-hverdag, der TV, computere og mobiltelefoner nytes simultant og på full styrke i alle fall av yngre generasjoner og stress og utbrenthet er blitt folkefiende nummer én, vil vårt behov for stillhet øke. Verdens Helseorganisasjon (WHO) frykter at mental ubalanse, som for eksempel depresjoner, vil være den vesentligste årsaken til våre helseproblemer innen De peker på stillhet og ro, fremfor alt i møtet med naturen, som et botemiddel, og støtter seg blant annet på en rekke studier foretatt blant ungdom mellom 16 og 21 år, som viser at stillhet er en svært viktig stressbekjemper. Perspektiv Widerøes kundemagasin oktober 2010

5 ARKITEKTURPOLITIKK Regjeringen vil løfte arkitekturen. Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. -utdrag fra innledningen til Kirke- og kulturdepartementets rapport om norsk arkitekturpoliltikk, juni ARKITEKTURENS ÅR 2011 I 2011 er Norske arkitekters landsforbund (NAL) 100 år. NAL bruker anledningen til å invitere til et landsomfattende prosjekt kalt Arkitekturens år. Arkitekturens år vil bli Norges største arkitekturarrangement noensinne. Over 100 små og store arrangement over hele landet vil gjennom 2011 utfordre, utvide og berike folks forhold til arkitektur. Med alt fra TV-program, utstillinger, debatter, publikasjoner, konferanser og byggeprosjekt på programmet, er Arkitekturens år en mangfoldig mulighet til å oppleve og lære mer om arkitektur.

6 TRONDHEIM - STOKKØYA rørvik buss Trondheim-Stokkøya 3t 2 avganger daglig bil Trondheim-Stokkøya 2 t fremtidig hurtigbåtrute hurtigruta i framtida kan ørlandet være en flyplass på kortbanenettet for fly i norge i framtida kan stokkøya være stoppested for hurtigruta froan. europas største marine fredningsområde froan. europas største marine fredningsområde stokkøya namsos ørlandet steinkjer frøya levanger hitra smøla kristiansund orkanger trondheim molde

7 ÅFJORD - STOKKØYA sossvika - harsvik. 10 min i bil sossvika - åfjord. 30 min i bil sossvika - momyra (skisted). 45 min i bil eid hosnavika hytteområder LINESØYA fiske jakt dykke rekreasjon idrettstilbud byggshop sossvika harsvik industriområde butikk serveringsted drivstoff bil + båt lines serveringsted hotell hytteområder strand STOKKØYA fiske jakt dykke surfe seile kite rekreasjon kattavika harbak klatre buldre hulevandring herfjord stokksund butikk skole klasse barnehage eldresenter serveringsted kvenndal fiskevann hytteområder FOSEN fiske jakt dolmset ratvika strand butikk lege tannlege skole. vgs barnehage eldresenter serveringsted kommunesentrum. åfjord laksefiske idrettstilbud

8 SUKSESS I UTKANTEN furillen gotland fabrikken som ble transformert til hotell. populært sted for turister som vil oppleve øya og som arbeidssted for fotografer og filmfolk. the transplant design competence centre dale en idefabrikk for arkitektur og design. hit kommer tilreisende til konferanser og for lengre arbeidsperioder. studio hugo opdal flø den gamle skolestue har blitt galleri. har sammen gutta i moods of norway fått internasjonal oppmerksomhet til den lille øya utenfor ålesund.

9 stokkøya sjøsenter stedet har gjennom gode matopplevelser, god arkitektur og et vakkert landskap gitt stokkøya et unikt og populært mål for korte og lange reiser. Stokkøya har i dag en reell boligmangel. Gjennom drift av Stokkøya Sjøsenter opplever vi at våre ansatte ikke har noe sted å bo. De tilgjengelige boligene oppfyller verken krav til beliggenhet eller funksjonalitet. Det er ikke hus som skaper bolyst og lyst til å bli boende her. Vi har tro på at god arkitektur og planlegging kan være en avgjørende faktor for et reelt ønske om å bosette seg på landet. Gjennom SUBhusene, Strandbaren og Kysthus har vi selv registrert hvor god klangbunn det er for god og gjennomtenkt samtidsarkitektur. Stokkøya Sjøsenter har en visjon om å jobbe mer med matrelatert forskning i et Skandinavisk samarbeid, med både den blå og grønne næringen. Vi ser for oss at beboerne i Sossvika kan ha både en blå og en grønn kjøkkenhage der fellesskapet gjør det mulig å dyrke fram egne matvarer.. Roar Svenning

10 Tomta er orientert mot sør og vest, og har optimale solforhold. Utsikten mot storhavet, Linesøya, skipsleia og fastlandet tar pusten fra de fleste. Båten kan ligge i småbåthavna like ved og alle muligheter for et aktivt liv på sjøen ligger godt tilrette. Tomta ligger svært sentralt i forhold til bil, båt, buss og annen eksisterende infrastruktur. Utbyggingsområdet ligger innenfor 100-metersbeltet, mellom fjellskjæringen og vannkanten. Utbygging av tomta vil verken ta sol eller utsikt fra andre. Silhuettvirkning vil heller ikke være noe stort problem pga den massive skjæringen i tomteområdets bakkant, som allerede er blitt til et kunstig landemerke i området. LINESØYA

11 hosnavika STOKKØYA sossvika TOMTA

12 TOMTA - sossvika hurtigruta på vei sørover Veien fra Åfjord går gjennom tomta på vei mot Linesøya. I nord ligger småbåtmarinaen og mindre båter seiler forbi i sundet utenfor og passer under brua med 16 m seilingshøyde. Sossvika ligger godt beskyttet fra den dominerende og kalde nordvestvinden. Henvendelsen mot sørvest gir gode solforhold fra tidlig formiddag til sent på kveld. Tomtas kanskje aller beste kvalitet er nærheten til sjøen og den fantastiske utsikten utover havet. utsikt mot fosen, linesøya, skipsleia, hurtigruta og vestover mot det åpne havet N hurtigruta på vei nordover

13 beskyttelse vær og vind småbåtmarina bilvei fra Åfjord sørvendt tomt - mye sol N N

14 utsikt fra vannkanten utsikt fra toppen av fjellveggen N

15 fjellvegg stein og grus sprengstein svaberg N sjø

16 Energi blir en stadig viktigere råvare. Vi vil skape et område med bevisst forhold til omgivelsene og utnyttelsen av dem. Alt fra byggematerialer til den daglige oppvarming av husene skal vurderes i et energiøkonomisk og bærekraftig perspektiv. Utover å skape bolyst og -muligheter, vil vi legge tilrette for å skape et miljø for næringsaktivitet. som pga sin fremtidsorienterte beskaffenhet også kan tiltrekke seg miljø innenfor forskning, kunst, design og lignende. forskjellige måter å utnytte eneboligtomtene på

17 HVA SKAL TIL FOR Å BYGGE OG BO I SOSSVIKA?

18 HVEM? En boform som er kompromissløst original og innovativ, i som ligger i forkant både når det gjelder arkitektur, energibruk og miljøstandarder. Hvem // Anne og Hasse + 2 barn Bosted // Oslo Yrke // programleder og produsent

19 Folk spør hvorfor vi dro til Fosen, kjørte og kjørte i timesvis, tok ferga, kjørte igjen, videre ut over bru etter bru, enda lenger ut ut, helt ut på Stokkøya for å ha høstferie, og hvorfor vi snakker om det hele tida når vi kommer hjem og maser om at vi må tilbake og anbefaler det til alle vi kjenner. Hva er det utpå der, er det knauser og huler og hav og horisont, er det sau og elg og skog og kratt, sånt finner man mange steder, det ligger hyttegrender og spisesteder strødd langs hele kysten, hva kan det være som er så innmari spesielt utpå der? jo. Altså. Det er tre ting. Og samspillet mellom dem: 1: den vanvittig vakre naturen, 2: det trygge, tradisjonelle bygdesamfunnet 3. Svenning/Langklopps virksomhet på Hosnasand. Det som har skjedd på Stokkøya demonstrerer hvordan kraft og kreativitet fra en relativt liten bedrift kan spre seg som ringer i vann og prege et lokalsamfunn. Anlegget med sublugarene, strandbaren og kysthusene er en usedvanlig oppevelse, - det tilbyr noe du ikke ante at du ønsket deg, helt til du får det og skjønner at det er dette du har lett etter. Det som foregår er innovasjon på flere nivåer. Det gir nye tanker om hva hytter kan være, om hva restaurant kan være og om hva hotell kan være og gir til sammen helt nye tanker om hva livet i distrikstnorge kan være. Hele prosjektet er basert på den uslåelige kombinasjonen av teft og trass. Man kommer til Stokkøya og får følelsen av å ta del i noe originalt, eksklusivt og fremtidsorientert. Stokkøya utfordrer. Stokkøya bryter med forventninger. Stokkøya inspirerer. Stedet er skapt og drevet med en voldsom kreativ og kjærlig kraft. Man blir gående og gruble over hva man selv kunne gjort for å forløse den samme oppfinnsomhet, den samme påståelighet og gjennomføringsevne i sine egne prosjekter Vi reiste fra Stokkøya med tungt hjerte, vi vil snart tilbake, vi har lyst på mer. Men kan man bo der? Kunne vi reist fra Oslo og flytta til Stokkøya? Hva ville i så fall kanskje muligens gjort at vi ville vurdert å emigrere? Lokalsamfunnet måtte kunne by på så mange unike fordeler at det veier opp ulemper ved å ha lang reisevei til by, til slekt og venner. Her er lista over utløsende faktorer: En boform som gir maksimal tilgang på natur, hav og utsikt. En boform som gir maks dose lys, luft, ro og fred - faktorer som andre steder er umulig å få til eller altfor dyrt. En boform som er kompromissløst original og innovativ, i som ligger i forkant både når det gjelder arkitektur, energibruk og miljøstandarder. Tilgang på et sosialt nettverk, aktiviteter, vennskap og bekjentskap i lokalmiljøet. Solid skoletilbud, sosiale arenaer for barn og unge, kultur og idrett. Elgjakt, søttendemai-feiring, sommerfest, fotballturnering, festival, konserter; arenaer og hendelser som bygger bygdeidentitet. Smidighet fra lokale myndigheter, vilje til å legge forholdene til rette for ny næringsvirksomhet. Eventuelt, muligheter for å jobbe i en allerede eksisterende kultur- eller næringsvirksomhet, eller en kombinasjon av disse to. Muligheter for å arrangere en årlig festival, en konsertserie eller en konferanse? Ny hurtigbåtrute som kunne korte ned reisetid til Trondheim.

20 båthavn ARThotell et flytende svømmebasseng varmet opp med varmepumpe boliger? næring? bevart skog bevart naturområde fra arkitektur.nå : Kommunene har som plan- og bygningsmyndighet store muligheter til å påvirke arkitekturen lokalt. Samfunns-og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å styre utviklingen, og kommunene har stor frihet til å definere lokal byggeskikk og den fysiske utformingen av våre omgivelser. Regjeringen skal fortsatt ha fokus på attraktive steder og velfungerende, trygge og identitetsskapende lokasamfunn i hele landet.

21 situasjonsplan 1:2000 sykkeveiprosjekt basecamp drivhus utsiktstårn parkering barnehage? parkering næring næring tomter til eneboliger 180 m m 2 leiligheter fellesareal fellesareal

22 HVEM? En attraksjon vil jeg si! Hvem // Jan Bosted // Hosnasand. Stokkøya Yrke // restaurantsjef Strandbaren Stokkøya

23 Fordeler med å bygge og bo i Sossvika / god beliggenhet i forhold til Strandbaren og Sjøsenteret / behagelige og attraktive boliger til både sesong- og faste ansatte / mer attraktivt å komme til Stokkøya å jobbe / gode løsninger på et område som i utgangspunktet ikke blir gjort noe mer med enn å bygge veg og bru / nærme jobb og natur / folk trekker folk / en følelse av å være med på noe som er kult og innovativt på landet

24 fra arkitektur.nå : Velvære og helse påvirkes av det bygde miljøet ved at arkitekturen skaper rammer, muligheter og begrensinger for personlig og sosialt liv. Arkitekturens former, farger og symboler utløser tanker og følelser som har betydning for velvære og for psykisk og fysisk helse. Funksjonelt kan arkitekturen legge til rette for sosial omgang, skape møtesteder og treffpunkter. Steder med god arkitektonisk kvalitet stimulerer til kontakt og fellesskap, og kan bidra til å styrke folks følelse av tilhørighet og trygghet, kontroll og stedsidentitet. Boligområder kan legge til rette for rekreasjon, lek og avkobling og spesielt skape gode oppvekstbetingelser for barn og unge. Dette har direkte og indirekte positiv innvirkning på psykisk og fysisk helse. Det samme gjelder for barnehager og skoler der forskjellige arkitektoniske løsninger kan stimulere til ulik grad av samhandling og sosial kontakt.

25 snitt enebolig og basecamp

26 dykkekurs i havnebassenget

27 situasjonsplan 1:5000 seile. kite. båtliv. dykke. bade friluftsliv. utsikt beplante flaten inn mot fjellveggen drivhus langs fjellveggen varme kulper i havnebassenget overnatting i fjellskrenten

28 fra arkitektur.nå : REGJERINGENS VISJON God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive,funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser.

29 snitt leiligheter og næringsbyggene

30 HVEM? Felles trøkk, retning, ideer, og ikke minst gjennomslagskraft! Hvem // Britt Therese og Håvard + 2 barn Bosted // Harstad Yrke //musiker og gullsmed med eget verksted

31 Hvor sexy er vi for Stokkøya?! Vi må være ønsket! Med det mener jeg at dere som ønsker oss til Stokkøya, vet hva det vil si å være musiker og komponist Håvard Lund. At dere kjenner min rekkevidde. Og at dere vet at jeg ikke tåler motstand i feks. en gymsal som står låst, eller gjennom et lokale som koster altfor mye for å få til et seminar. Jeg kan ikke svare deg på hva som er sexy med å flytte på landet, men jeg kan si noe om hva som er sexy med å flytte dit d e r e bor. Felles trøkk, retning, ideer, og ikke minst gjennomslagskraft. Kort vei fra idé til gjennomføring. Rett og slett fordi kunnskapsmengden er stor, og viljen til å bruke den til noe godt for oss er likeså. Vi vet nå mye om å nå internasjonalt gjennom lokal og regional suksess, uten å trenge å være i nærheten av det nasjonale. Vi vil komme med en innsats som kommer til å prege samfunnet lokalt, det være seg konserter, undervisning, eller unikaproduserende gullsmed som trekker opp besøkstallet på øya. I tillegg kommer synergiene, hva vi sammen med dere blir, hva vi sammen med våre gjester blir. Så igjen, hvor sexy er vi for Åfjord? To kunstnere uten arbeid, to kunstnere som må lage sine arbeidsplasser. Britt Therese trenger verksted med galleri. Jeg kan jobbe hjemmefra, men trives godt med idéen om dette som et fantastisk preprod.- sted. Dvs. et sted som har overnatting og et jobbelokale. Hvilket skulle være i boks. Barna må ha barnehage, deretter skole, ja..og aller helst en kulturskole. Dessuten, det må bo flere barn på øya. - Flytter vi, så flytter vi for å få større ro, større nærhet til oss selv og naturen - ikke for å jobbe mer, men jobbe bedre.

32 HVEM? Det er spennende å tenke seg en fremtid på Stokkøya. Vi opplever et dynamisk og sammensatt bomiljø, med bevegelse og aktualitet. Hvem // Gøril og Geir + 2 barn Bosted // Leier en leilighet på Stokkøya Yrke // lærer og rektor Stoksund skole

33 Yrkesmuligheter var utgangspunket for at vi så mulighetenfor å flytte til Stokkøya. Da vi tok valget om å forlate byen til fordel for kystmiljøet her ute, var det veldig viktig for oss at vi hadde visuell kontakt med havet fra vår nye stue/kjøkken/veranda. Gjerne med lyden av bølgeskvulp og havsus inn gjennom soveromsvinduet. Det var kontrasten til det vi flyttet fra vi ble tiltrukket av, dermed tilnærmet vi oss boligjakten relativt kompromissløst. Det viste seg dessverre at vi ikke hadde mange alternativer å velge mellom, verken med eller uten havutsikt, kun leiligheter til leie i gamle Stokkøy skole. Her har vi hatt det bra et års tid, nå er tiden inne for å tenke på fremtiden. Det er spennende å tenke seg en fremtid på Stokkøya. Vi opplever et dynamisk og sammensatt bomiljø, med bevegelse og aktualitet. For oss er det viktig å kjenne på en urban puls fra tid til annen, den finner vi i stor grad på Stokkøya. Derfor har vi lekt oss med tanken om å bygge en egen bolig på øya. Ennå har det kun vært en lek med tanken, da det viser seg at tomter tilpasset fastboliger ikke er så lett å få tak i for oss uten familiære bånd til området. I tillegg har vi et ønske om å kunne påvirke byggestilen på vår mulige enebolig, uten for sterke rammer i forhold til eksisterende boliger. Vi er tiltrukket av et moderne formspråk, noe som kan legge noen føringer på hvor vi eventuelt har mulighet til å bygge. I tillegg til at utsikt/beliggenhet/arkitektur er av betydning for vårt valg om å etablere en fastbolig på Stokkøya eller ikke, ønsker vi oss barnefamilier i gangavstand unna. Med foreløpig 2 barn på 3 og 9 år, ser vi betydningen av at barna har mulighet til å oppsøke venner på egenhånd. Videre er det viktig for oss at vårt fremtidige bomlijø i minst mulig grad bærer preg av å være ufullstendig med tanke på omgivelser.

34 små og kompakte hus på ekstremtomtene eller som første byggetrinn

35 MODERNE FORMSPRÅK være ute på kanten se gjennom huset smal og høyt gir sikt forbi huset

36 fra arkitektur.nå : Norsk arkitektur skal være synlig internsjonalt Norsk arkitektur: et positivt bilde Norsk arkitektur og norske arkitekter skal bidra til å skape et tydelig og positivt bilde av Norge som en moderne og innovativ nasjon. Slike bilder kan skapes gjennom å vise frem nyskapende arbeider med høy arkitektonisk kvalitet. Markedsføring av norsk arkitektur. Profilering av norsk arkitektur internasjonalt skal gis økt prioritet. Arkitektur er et globalisert fagfelt som bygger på lange tradisjoner, med tilgang til felles forbilder, ideologier og etter hvert stor tilgang på globalisert teknologi. Norges bidrag til dette feltet må forankres i verdier og områder der Norge er et foregangsland, knyttet til blant annet sosial velferd, demokratiske prosesser, ansvarlig forvaltning av naturressurser, bærekraft og teknologi. Det høye kvalitetsnivået norsk arkitektur representerer må synliggjøres. Internasjonal profilering av norsk arkitektur skjer gjennom utstillinger, foredrag, messer, festivaler, besøksprogram, pressearbeid og nettbasert informasjon. Profileringen skal reflektere nye utviklingstrekk i det norske samfunnet, der arkitekturen bidrar med å skape ringvirkninger som fremmer norsk næringsliv, forskning, innovasjon, teknologi og kultur, og stimulerer til eksport av norsk ekspertise. Det er et stort internasjonalt marked for arkitekttjenester, et marked som hittil bare i liten grad er utnyttet av norske aktører.

37 SOSSVIKA INTERNASJONALT Prosjektet skal ha ambisjoner om å bli like synlig internasjonalt som Sjøsenteret. Ved å google stokkøya OR stokkoya OR stokkoy OR stokkøy kommer det opp treff (0,26 sekunder), noe som viser at det er mulig å få det til hvis vi satser på god arkitektur og planlegging.

38 HVEM? Hvem // Ingrid og Niels + 1 barn Bosted // København Yrke // Økonom og lege

39 Hva betyr noe for oss der vi skal bo? Hvilke kvaliteter kan gjøre gjøre at man vil flytte til landet? / interessante likesinnede mennesker sosialt nettverk og møtesteder / bolig hjem trivsel; arkitektonisk spennende boliger og god utsikt gir bo-og blilyst! / gode oppvekstvilkår for barn / tilgang på gode og assorterte råvarer god mat / kulturelt tilbud / faglige utfordringer / friluftsliv / god tilgang til internett / det skal ikke være alt for komplisert å komme seg ut i verden Positivt med landet: / god plass frihet, både fysisk og mentalt / vakker natur / enkel tilgang til natur og tilhørende aktiviteter (seiling, jakt, turer etc) / mer oversiktlige samfunnsmekanismer / friskt og rent / trygghet / større mulighet til å påvirke egne bo-og levevilkår / generelt større mulighet til å delta/påvirke rammevilkår man verdsetter og prioriterer

40 arkitekturen skal skape gode uterom. å kunne oppleve sossvikas unike natur hjemme i egen bolig er en viktig premiss for arkitekturens form. beskyttede uterom atrium og vinterhager gir lys og luft, men beskyttelse fra vær og vind

41 den høye fjellskjæringen som er sprengt ut i sossvika gir mulighet til å bygge i høyden uten å ødelegge sikt eller utsikt for noen, verken fra land eller sjøen. høye leilighetsbygg vil her ikke ta sol eller utsikt fra andre i sossvika vil ikke høye leilighetsbygg opptre som silhuetter mot himmelen

42 HVEM? Hvem // Kirsti Bosted // Oslo Yrke // informasjonsrådgiver på Nobels Fredsenter - har en cand.mag. i engelsk og russisk språk, og informasjons- og mediestudier fra Volda. Hun har jobbet med internasjonal politikk og kultur i forskningssektoren, frivillige organisasjoner og de siste årene i kultur- og turistsektoren.

43 Hva skal til for at jeg skal flytte hjem til Stokkøya? Jeg kunne ikke dra fort nok hjemmefra da jeg var ferdig med ungdomsskolen. Ingen brydde seg om det jeg var opptatt av; litteratur, kultur, internasjonal politikk. Bokbussen var høydepunktet mitt, jeg bestilte masse bøker for å den store verden inn i min lille avsidesliggende øyverden. Mine jevnaldrende spilte fotball og festa og virka fornøyde med det. Jeg måtte til byen, måtte til et sted med dynamikk, et sted der det var flere som var akademisk og idealistisk orientert. Det tok et par ukers tid, så hadde jeg nye venner, diskuterte politikk til hverdags, gikk på konserter, kino og utstillinger og var aktiv i et sosialt landskap jeg følte meg hjemme i. Etter fem år i Trondheim ble også den for liten. Jeg måtte lenger ut. Måtte ha noe større. Nå er jeg ihuga Osloenser på sekstende året. Men er på Stokkøya minst tre ganger hvert år. Trenger storbylivet, men har evig hang til sjøen og lukten av storhavet. Må bare ha det rett og slett. av kunst og kultur av en viss kvalitet er sentralt for meg. Kollektivtransport er viktig, både hyppige bussruter og aller helst en daglig hurtigbåtrute fra Trondheim. Kort sagt må det føles stort selv om det er lite. Arbeidsplass kan jeg enten skape selv eller ta med, internett og andre hjelpemidler gjør at avstand ikke er et hinder lenger. Så er det sånn at jeg vil at det å flytte hjem skal være et fellesprosjekt og for tida er jeg singel, derfor er det uaktuelt per i dag. Men om noen år når foreldrene mine drar på åra og trenger noen i nærheten, liker jeg å tenke på at dette Stokkøya som jeg ser begynner å ta form finnes. Da tror jeg den store verden møter storhavet. Og da er det der jeg vil bo. Og jeg kunne jo bare flytte hjem. Men for at det skal bli et varig valg må noen faktorer være på plass. Jeg vil omgi meg med samme slags folk som jeg omgir meg med i byen. Kulturinteresserte, samfunnsengasjerte og nysgjerrige mennesker med kreativitet og stå-på-mentalitet. De vil jeg kunne bruke meg selv sammen med til ulike nærmiljøprosjekter. Jeg vil bo helt nær sjøen og kjenne elementene også inne fra den varme stua. Moderne arkitektur, miljøvennlige løsninger og en nærhet til naturen døgnet rundt. Tilfang

44 Freitagbutikk, Zurich Firmaet Freitag produserer vesker ved gjenbruk av materialer fra trailere. Brukte containere har blitt butikklokaler og samtidig et utkikkstårn og attraskjon i byen.

45 Etablering av ARThotel.com? Ideen ArtHotelNorway Etablere temporære kunsthoteller med varighet på 5-20 år. Kunstnere i samarbeid med arkitekter og entreprenører utformer det visuelle uttrykket, som så skal taes i bruk av tilreisende og stedets befolkning. Utover hotellenes funksjon som attraktivt bosted for gjester vil vi at de skal utgjøre en lokal kulturell ressurs. Fellesarealene skal huse tilbud innen kunst og kultur, og utgjøre kulturelle møteplasser som lokale kulturscener.

46 farger og strukturer under havoverflaten materialer tilpasset vær og vind formspråk styrt av lokalt klima nær kontakt mellom inne og ute

47 LOKALE MATERIALER OG UTTRYKK kystarkitekturen har et stort mangfold av farger og materialer som kan inspirere til å skape spennende og god arkitektur i sossvika en tradisjon for fargerike hus kreativitet og samhold hus som gir le for vinden

48 fra arkitektur.nå : INNGREP I LANDSKAPET Minimalisere negative inngrep i landskap. Det er et mål å minimalisere negative inngrep i landskapet og beslag av dyrket mark. Istandsetting og rehabilitering av forringede områder prioriteres.

49 fra arkitektur.nå : MIJLØVENNLIGE BYGNINGER Det er en målsetting at bygninger skal være til minst mulig belastning på omgivelsene. I dag er det både teknisk og økonomisk mulig å konstruere bygg med et vesentlig lavere energiforbruk. Det er ferdigstilt noen prosjekter med passivhusstandard i Norge, hvor energibehovet bare er en fjerdedel av det gjennomsnittlige behovet, og flere er under oppføring. Ved å supplere med ny fornybar energi som solfangere, solceller, varmepumper eller biobrensel kan vi utvikle bygg som er selvforsynte med energi (nullenergihus), eller som til og med produserer mer energi enn de bruker (aktivhus). Sammen med et bevisst valg av komponenter og materialer, i kombinasjon med god lokalisering i forhold til arbeidsplasser og transportsystemer, er det mulig å utvikle en tilnærmet klimanøytral arkitektur. Boliger Buøy i Stavanger. Ved å se nye muligheter i de utdaterte boligblokkene ble 120 pendlerleiligheter omformet til 80 billige og fleksible leiligheter. Gjenbruk og transformasjon av materialer sparte miljøet for store mengder avfall og energi.

50 Man kommer til Stokkøya og får følelsen av å ta del i noe originalt, eksklusivt og fremtidsorientert. Stokkøya utfordrer. Stokkøya bryter med forventninger. Stokkøya inspirerer. // Anne Lindmo BO- OG NÆRINGSUTVIKLING SOSSVIKA